Arvato XIX. (In Norwegian).

Nå driver jeg å lager mat her, så kom jeg på noe rart.

Og det var at.

Det første snaue året, som jeg jobba på Arvato.

Så jobba jeg jo der gjennom Randstad employment agency, altså vikar-byrå.

Og da, da hendte det, at de sendte e-poster.

Hun Joanne, m. fl.

Og de ville ha National Insurance Number, som er noe ala personnr. i Norge, bare at det er for syketrydg og pensjon osv. da.

Sånn gjennom myndighetene i Storbritannia da.

Også ville de ha flere referanser enn Skodvin, fra når jeg jobba i Rimi.

Når jeg begynte på Arvato, august 05, så jobba det en norsk dame der, som heter Margrethe Augestad.

Og hun, jobba i Rimi Norge/Hakon/Ica-gruppen tidligere.

Så, når jeg dro til Sunderland, for å studere, september 04.

Så hadde jeg med nøkla fra W. Thr. gt.

For jeg hadde vært oppe hele natta og vaska og rydda leiligheten osv.

Og jeg var litt trøtt, så jeg tok med nøkla i tilfelle jeg glemte noe.

Så ringte jeg, fra Gateshead, til Rimi Norge, i slutten av september 04, må det vel ha vært.

Og den jeg fikk prate med da, om nøklene til Rimi leiligheten, det var Margrethe Augestad.

Og det fant vi ut, en av de første dagene på Arvato da.

Siden begge hadde jobba i samme firma i Norge.

Hun var også venninne av hun finske Taru, som jeg tok over rommet til, i Mandeville St., når hun skulle flytte til Irland, for å jobbe for et finsk firma der.

Hun ville ikke gi det nye telefonnr. til dem.

De andre som bodde i Mandeville.

Hun bare forklarte at hun skulle få nytt telefonnr., når hun flytta til Irland.

Så det er nok mulig at noe har foregått i Mandeville St.

Augestad, bodde samme veien, som jeg gikk, for å ta bussen til Walton og Mandeville St.

Eller jeg pleide å handle på Tesco, og det var samme veien.

Maten ble borte i fryserne i Mandeville St., så man måtte nesten handle hver dag.

Jeg klagde på hun Melissa & Co. fra Mandeville St., til Augestad.

Men Augestad likte enda dårligere hun Janine.

Og, da vi gikk gjennom byen, etter jobben, kanskje i noe sånt som november 05.

Så prata vel jeg om, at det var rart, at Randstad sendte så mange e-poster om at de ville ha referanser fra Rimi i Norge.

Eller om hun spurte meg, hvilke distriktsjefer jeg hadde hatt i Norge.

Og så nevnte jeg de da.

Så sa jeg, at jeg visste ikke hvem av dem jeg skulle føre opp, for jeg stolte ikke på noen av dem.

Så nevnte jeg at jeg hadde hatt Neteland da, som distriktsjef, før Skodvin, altså på Kalbakken.

Men jeg sa det, at jeg trodde ikke at det var noe poeng å føre opp henne som referanse i Norge til Randstad.

Jo, før opp henne, sa Margrethe lurt da.

Så hva som har foregått her.

Det kan man kanskje lure på.

Det lurer jeg på i hvertfall.