Jeg gikk gjennom noen gamle papirer, og fant en lånesøknad jeg sendte Nordea, på Tveita vel, i 2006. (In Norwegian)

PS.

Grunnen til at jeg søkte om lån, var at jeg hadde planer om å dra til Oslo, for å prate med Kripos.

(Om at jeg var forfulgt av noe 'mafian' da, som jeg hadde overhørt, på Rimi Bjørndal i 2003).

For Kripos, de ville ikke hjelpe meg, når jeg ringte.

De sa de skulle ringe tilbake, men gjorde ikke det.

Og svarte ikke på e-poster, da jeg fikk kjøpt meg PC, (den laptopen jeg skriver på enda), nyttårsaften 2005.

(For jeg så på noen nettaviser, høsten 2004, at Odd-Einar Dørum, sa at Kripos, var de som hadde med organisert kriminalitet, så jeg regnet med at det var de jeg skulle snakke med, om råd om hva man skulle gjøre, hvis man var forfulgt av noe såkalt 'mafian').

Men men.

Men banken ga meg ikke lån, de sa at jeg måtte søke lån i England, siden jeg bodde der.

PS 2.

Det huset er i Holmsbu, på Hurum.

Kanskje en kilometer nord for Holmsbu, ved Drammensfjorden, tror jeg.

Noe sånt.

Det er veldig fin utsikt til Drammensfjorden.

Huset er på en høyde, og det er vel noe panoramavindu nesten, til Drammensfjorden da,
som er noen titalls meter unna huset.

Også er Berger på andre sida av fjorden.

Så det var artig utsikt.

Og faren min sa også at dem hadde masse verdifulle bilder osv., fra Kittelsen, eller noe.

Så det var visst verdt millioner, den eiendommen der.

Så selv om jeg bare arvet noen brøkdeler, så kan det være verdt noe uansett.

Men det er veldig fin eiendom, med utsikt til Drammensfjorden og Berger osv., så det er synd å selge det og.

Men det er kanskje litt rart at faren min ikke ville ha arven selv, men han har mye gjeld, tror jeg, etter at han gikk konkurs, på slutten av 80-tallet.

Men men.

Så sånn var det.

Tenkte bare at jeg skulle ta med om det her på bloggen og, når jeg først fant igjen de dokumentene.

Det var pga. disse pengene, at jeg fikk råd til depositumet til den leiligheten jeg bor i her i Liverpool.

Hvis det ikke hadde vært for den arven, så hadde jeg nok bodd i bofellesskap i Walton ennå, med de litt 'ujavne' folka der.

Men men.

Og det er onkelene tli faren min, som har hatt det huset og den eiendommen på Holmsbu da.

Men nå er det visst bare en igjen.

Sist gang jeg var der, så var det i begravelsen til han tredje siste, og det var på begynnelsen av 2000-tallet en gang.

Mens jeg fortsatt var butikksjef i Rimi.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på nå.

PS 3.

Drammensfjorden sett fra Holmsbu:

Her er fra Berger og Drammensfjorden. (In Norwegian).

Jeg og fattern og muttern og søstra mi, vi bodde på Bergeråsen, i 72 og 73 vel.

Så flytta muttern til Larvik, i 73, og tok med meg og søstra mi.

Så bytta hu etternavn på oss, fra Olsen til Ribsskog.

I 1979, så flytta jeg tilbake igjen til Berger, etter å ha bodd i seks år, forskjellige steder i Larvik.

Vestmarka, Storgata på Østre Halsen, Brunlandnes, Mellomhagen på Østre Halsen, noen blokker på Skreppestad, eller hva det heter, i noen måneder, og ca. halvannet år, i Jegersborggate.

Men jeg var også på besøk hos muttern og Pia, søstra mi, i Larvik i Jegersborggate, og på Tagtvedt, på 80-tallet, ca. hver tredje eller fjerde helg, på det meste.

Så jeg tok toget mellom Drammen eller Holmestrand og Larvik, alene, ca. hver tredje uke, fra jeg var ni år, så jeg ble ganske selvstendig.

Og da ble det jo som om man bodde to steder omtrent.

Så det var veldig artig husker jeg.

Jeg hadde vel mindre kjedelig liv, da jeg var 9-10 år, enn jeg har nå, siden jeg dro til Larvik hele tida, og også til farmora mi på Sand, eller ut på fjorden med Askeladden båten til Haldis, med fatterns Mercury-motor osv., selv om det var seinere på 80-tallet.

Noe sånt.

Fattern sa, at jeg skulle hete Olsen, da jeg flytta tilbake til Berger, i 1979.

Men han forrandra ikke etternavnet mitt, hos folkeregisteret.

Så hvert år, ved skolestart, så ropte lærerne opp meg, som Erik Ribsskog.

Men da måtte jeg krangle med lærerne, og si at jeg het Erik Olsen.

Så ga lærerne seg, etter en stund.

Så da gikk jeg under navnet Erik Olsen, på barneskolen, ungdomsskolen, og det første året på videregående, i Sande.

Men andre året på videregående.

Da var jeg 17 år osv.

Så da syntes jeg at det var litt barnslig, å begynne å rope og skrike til lærerne, at jeg het Olsen.

Da satt det så mange damer fra Svelvik, Sande og Berger, rundt meg, der jeg satt foran til høyre i klasserommet, ved vinduet.

Så da gadd jeg ikke å drite meg ut, og rope til lærerne, på en barnslig måte, at 'nei, jeg heter Olsen, ikke Ribsskog'.

Det orka jeg ikke da.

Så etter 2. klasse videregående, så har jeg het Ribsskog igjen.

Det ble bare sånn.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog