Sand, sommeren 1991. (In Norwegian)

PS.

Det her kan være noe med, tenker jeg nå.

Øystein, han er jo fra Korea, men adoptert, av foreldra til Øystein.

Men Øystein er vel egentlig ganske norsk vel, selv om han er adoptert fra Korea.

Men så er det dette tyske med Øystein da.

Han hadde en kamerat som hadde en tysk far, fortalte Øystein, som pleide å si 'Schnell, schnell Sveinung', til kameraten til Øystein.

Det betyr kjapp deg, kjapp deg, Sveinung.

Så han var nok en slags slavedriver, han faren til Sveinung, som var kamerat med Øystein da antagelig.

Mer da.

Jo, Glenn er jo fra Tyskland.

Eller, slekta til Glenn er fra Tyskland.

Selv om Glenn var mest knytta til bestefaren sin.

Faren hans var død, tror jeg.

Bestefaren til Glenn var kommunist, mener jeg det var.

På den tida, som jeg og Glenn og søstra mi, bodde på Ungbo på Skansen Terrase, i 1994 og 95.

Da falt bestefaren til Glenn ned fra taket.

Bestefaren og onkelen til Glenn var blikkenslagere.

Bestefaren til Glenn døde, og Glenn begynte som blikkenslager like før det her, og overtok etterhvert etter bestefaren sin, i blikkenslager-firmaet til onkelen sin.

Så sånn var det.

Mer.

Jo, på den tida jeg jobba på OBS Triaden i Lørenskog, som var fra 1990 til 1992.

Dette var vel året jeg bodde hos Axel, broren min, og dem.

Som var 1990 til 1991.

Da gikk jeg og besøkte Øystein, etter jobben, var det vel kanskje.

Noe som var kanskje 30-40 minutter å gå.

Noe sånt.

Og da hadde faren og mora til Øystein, en viktig tysk forretningsforbindelse på besøk.

Det var vel litt rart(?)

Faren til Øystein jobba i Tetra-pak på Lysaker vel.

Og der jobba vel mora og, tror jeg.

Men så hadde de en forretningsforbindelse, fra Tyskland, på besøk.

Og jeg tror de prata om meg, mener jeg at jeg overhørte såvidt, at mora nevnte meg osv., til forretningsforbindelsen vel, like etter at jeg gikk inn døra.

(Jeg så ikke den her forretningsforbindelsen, for jeg gikk inn på rommet til Øystein.

Jeg bare hørte mora til Øystein prata såvidt, like etter at hu slapp inn meg).

Noe sånt.

Og de bodde på Hanaborg, som var øst for Oslo.

Og ikke vest for, (eller helt vest i), Oslo, som Lysaker er.

Så hvorfor hadde de en viktig tysker der, i Markus Thranes vei, i Lørenskog.

Det er vel den eneste gangen, som Øystein ikke turte å bråke.

Så han var nok viktig, han tyskeren.

Så han tyske forretningsforbindelsen til Tetra-pak og faren til Øystein, han var det nok noe med.

Siden Øystein ikke turte å spille høy musikk osv.

Så Øystein er nok under det tyske Illuminati-åket, virker det som for meg.

Mer eller mindre frivillig, det veit jeg ikke.

Øystein har også en kamerat med tysk navn, på Lambertseter, husker jeg.

Tom Fuckenberg.

Nei, han ble kalt Fuckenberg, av Øystein, men han het vel Fachenberg.

Noe sånt.

Så Øystein har mange tyskere i omgangskretsen.

Og det bayeriske illuminati, er jo fra Tyskland.

Så Øystein er nok ikke som en koreaner, selv om han er adoptert fra Korea.

Nei.

Og han er ikke muslim, selv om noen kanskje tror at Øystein er muslim, eller vanlig 'utlending', siden han ser utenlandsk ut.

Nei, det er han ikke.

Men, er Øystein norsk da?

Tja.

Jeg mistenker at Øystein er først og fremst tysk, siden han har så mange tyske forbindelser.

At han muligens er Illuminati-tysk.

Og så norsk eller koreansk, eller noe.

Så sånn er nok det.

Og adoptivfaren hans er kanskje noe tysk han og, han kjenner ihvertfall viktige tyskere.

Og mora pleide å dra på ferie til Sveits og overalt nesten, mener jeg å huske, og ikke sammen med faren alltid vel.

Hun brukte også tysk hårskum, husker jeg.

Jeg hadde jo pigg-sveis, så noen ganger rappa jeg hårskum av Øystein.

Og det var noe han fikk av mora si.

Og det var noe tyske greier, som lukta parfyme, så det var egentlig ikke min stil å bruke som hårgele.

Men men, sånn er det når man er ungdom, da synes man piggsveis og sånn er artig.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Var søstra mi, Pia Ribsskog, involvert i noe drap på Nina Monsen og/eller mora mi? (In Norwegian)

Søstra mi, hun virker kanskje som en slags uskyldig person, som aldri gjør noe galt.

Men jeg husker hvordan søstra mi var, på 70-tallet, og da var det sånn, at plutselig hadde noen rappa knappene til TV-en.

Og plutselig hadde noen skåret med kniv, på vugga til Axel.

Det var Pia.

Hun ble ferska for det siste.

Og da begynte hun å gråte da, så fikk hun trøst.

Mens jeg fikk kjeft, uansett om hva jeg gjorde omtrent.

Men samme det.

Mer da.

Jo, fordi, søstra mi, på 90-tallet, hun nevnte sånn i forbifarten, utenfor sammenhengen, at 'Nina har flytta til Bergeråsen'.

Et par ganger sa hun det.

Men hvorfor sa hun det?

For å prøve å tyde, om jeg hadde noe interesse, av hun Nina Monsen, tror jeg.

For å sjekke, om det var trygt å myrde henne, iforhold til interesse fra meg.

Noe sånt?

Faren min solgte jo barndomshjemmet mitt, på Bergeråsen, på slutten av 80-tallet.

Og farmora mi, hun flytta jo til sykehjem i Svelvik, og det huset arva onkelen min, Runar.

Så jeg hadde jo ikke noe hjem på Berger, eller Sand.

Så det spilte ingen rolle, om jeg syntes hun Nina Monsen, var ok eller ikke.

For jeg kunne jo ikke bare dra til henne.

Altså, jeg og henne gikk vel greit sammen.

Så jeg kunne kanskje ha tenkt meg, å tatt en øl eller noe, og prata med henne, om gamle dager osv.

Når søstra mi nevnte det, at hu hadde flytta til Berger.

Men da måtte jeg jo først ha hatt et sted å bo, et slags barndomshjem, som jeg kunne ha dratt til, en helg.

På Berger.

Men det hadde jeg jo ikke.

Jeg var ikke velkommen hos Haldis og dem, det ble så svett, eller hva man skal kalle det.

Og det her visste vel søstra mi.

Og hun Nina Monsen hadde jo også barn og vel også type, ihvertfall sist jeg møtte henne, i Oslo, i 1993, var det vel.

Men hvis hun var singel, så kunne jeg vel ha tatt en øl og prata med henne, hjemme hos meg, hvis jeg hadde hatt et barndomshjem på Berger, som jeg kunne vært, en helg.

Men jeg hadde jo ikke det.

Så hvorfor spurte søstra mi meg.

Eller hun spurte ikke.

Hun bare sa det sånn, utenfor sammenhengen, 'du vet Nina, hun har flyttet til Bergeråsen'.

På en sånn idiotmåte, nærmest.

Hva med det, hvorfor sier du det?

Helt idiotisk og hjernedødt og utenfor sammenhengen.

Men kan dette ha vært, for å sjekke om jeg hadde noe interesse av hun Nina Monsen, og sjekke om det ville være trygt å myrde henne.

Det lurer jeg på nå.

Samme med mora mi.

Søstra mi sa sånn, at når mamma blir gammel, da måtte jeg hjelpe å ta vare på henne.

Ut av løse luften, da jeg besøkte søstra mi, i Tromsøgata, ved Sofienberg.

Jeg svarte ikke.

For det her kom helt bardus, på meg.

Mora mi var jo bare 50 år.

Det var jo helt på trynet.

Først måtte jeg jo fått meg en bedre betalt jobb, og et stort hus og kone osv.

Så kunne jeg tenkt på å ta vare på mora mi.

Altså, som singel mann, så kunne jeg vel ikke hatt mora mi boende, i Rimi-leilighetene.

Søstra mi er helt blokka i huet.

Så jeg svarte ikke noe, på det idiot-greiene hennes.

Hun trodde hun ville få all byrden med mora mi da.

Men det er jo helsevesen, som følger opp folk, i Norge, som trenger sykehjemsplass osv.

Men søstra mi er jo helt hysterisk og idiot.

Altså, skal man ikke få lov å være ung selv da, men skal behøve å bekymre seg for mora si, som har vært jævlig mot meg, hele livet, før hun blir 50.

Det er jo helt idiotisk.

Hadde hun vært 70, eller noe, så hadde jeg skjønt det.

Men ikke før hun blir 50.

Jeg mistenker at søstra mi, hun bare fikk mora mi drept, for søstra mi er i noe mafian/illuminati, og kan ordne sånt.

Og det samme med Nina Monsen, eventuelt.

Det her mistenker jeg ihvertfall.

Så hu søstra mi, hu vil jeg advare mot.

Jeg lurer også på hva som skjedde, da Christell sa at søstra mi hadde abort, i huset til Haldis, som 15-16 åring.

Var det noe slags barnedrap, eventuelt, mistenker jeg.

Så jeg vil ikke si det her 100% sikkert, for jeg har jo ikke noe bevis, eller noe sånt.

Det her er bare noe jeg kom på nå da, hvordan henger dette sammen.

Kan det være sånn, at søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, er et kynisk illuminati/mafia-medlem?

Jeg husker ihvertfall en gang, i 1991, var det vel.

Da var jeg bursdagen til Magne Winnem, i januar 1991 eller januar 1992.

Og da dro vi på byen, hele selskapet.

Og da møtte vi søstra mi, i Karl Johans gate, i gågate-delen.

Og da slava hun rundt på en kamerat av henne, fra Røyken vel, en med typisk norsk utseende, og han måtte tigge penger, i en lue, eller hva det var.

Som var ganske full av mynter da, mens søstra mi kommanderte da.

Så her er det kommandant Pia, kan man vel kalle henne da.

Så er kommandant Pia, i noe Illuminati eller eventuelt mafian, og får ordnet mord på familiemedlemmer og kjente, det lurer jeg på.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Gåten Lena mot ErikR: Er det Linda Moen som er Lena mot ErikR? (In Norwegian)

Nå har jeg prøvd å tenke på, hvem Lena mot Erik R., kan være.

Og hvis jeg tenker tilbake i livet mitt, så må vel den av damer/jenter, som jeg har vært mest uvenn med kanskje, det må vel være Linda Moen, vil jeg si.

Og det var også litt rart, for hun var også tre- eller fire-menningen min, husker jeg faren min sa, en gang som Linda Moen, var borte på snekkerverkstedet til familien min, på Sand, for å hente sagflis, til kaninen sin, i silo'n.

Så sånn var det.

Men jeg gikk ikke akkurat ut av huset til farmora mi, selv om Linda Moen var der.

Nei, hvis det var noen jeg ikke ville gå ut for å si hei til, så var nok det Linda Moen, vil jeg si.

For hun var så ufordragelig, på skolen, vil jeg si.

Linda Moen gikk nemlig i klassen min da, på barne- og ungdomsskolen på Berger og i Svelvik, og også et år eller to, på videregående, i Sande.

Og hun var så tøff, og hadde en forferdelig latter da.

Jeg tror ikke Linda Moen visste at hun var tre- eller fire-menningen min, ihvertfall prata vi aldri om det.

Vi prata vel egentlig aldri.

Så sånn var det.

Men Linda Moen, hun var så ufordragelig, syntes jeg, så hun var vel nesten mer som en gutt, eller mann, vil jeg si.

Hun hadde til og med dame, (Lene Andersen).

Og de var de eneste jentene som gikk på fotball, så de spilte på laget til oss gutta i klassen da, og årskullet over eller under oss, i et par år vel.

For faren til Linda Moen, Leiv Moen da.

Han var vel sikkert tremenningen til faren min da, eller noe.

Og det var han som kjørte Linda Moen bort til snekkerverkstedet vårt da, for å hente sagflis da.

Og Leiv Moen, var også trener på fotballlaget på Berger, som vi i klassen gikk på, før faren til Ole Christian Skjellsbekk tok over etterhvert.

Jeg hadde jo vokst opp i Larvik, så jeg dukka opp på Berger, et stykke inn i tredje klasse.

Og da var jo kanskje ikke det så lett for meg, for det var ikke så mange som flytta fra eller til stedet, kanskje en elev i året.

Så det var nok enklere for de som hadde bodd på Berger, siden skolen startet.

Så sånn var det.

Men i 2. klasse, så gikk jeg jo på Torstrand skole, i Larvik.

For jeg bodde hos mora mi.

Og da spurte jeg noen i klassen, og da blei jeg med å spilte en kamp, for Fram, 3. laget, mot Nanset 1. laget, som var litt eldre enn oss.

Noe sånt.

Så jeg fikk et skudd, ihvertfall, selv om det ikke var i nærheten av målet en gang.

Men de Nanset-folka var mye eldre enn vårs, så vi sleit litt.

Så sånn var det.

Så jeg hadde spilt på Fram og da, og mora mi, hu maste om at jeg måtte begynne å spille fotball, en gang hu var på besøk på Sand.

Enda jeg forsatt var litt sjokka, etter å bodd sammen med hu i Larvik.

For mora mi hakka alltid på meg, og prøvde å psyke meg ned å sånn, så hun var litt slem, kan man nok si.

Så det var sånn, at jeg hadde egentlig mest lyst til å slappe av, da jeg flytta til Berger.

Og så gikk det kanskje et halvt år da, så kom mora mi på besøk, og sa at jeg måtte begynne å spille fotball osv.

Og da hørte faren min på det.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, en gang så tok Linda Moen og Lene Andersen og Trine Lise Ødegård vel, og dytta meg ned bakken ned til fotballbanen, om vinteren.

Der ungene på Berger skole, pleide å skli ned da.

Men de var litt slemme egentlig, Linda Moen og de.

De samarbeida, om å dytte meg ned.

Men jeg var ikke noe nerd akkurat, fra Larvik.

Jeg var vant til å være ute om vinteren, fra barnehage og alt mulig.

Og jeg spilte mye fotball i Larvik, på fritida osv., med kamerater da.

Så jeg var ikke akkurat noe nerd.

Så jeg gikk opp igjen da, for å prøve å finne ut hva de mente med den her dyttinga.

Men da turte ikke de tre jentene, å begynne å tulle noe mer.

Men hvis det ikke var for at dem ikke sa noe da, så kunne jeg trodd at dem prøvde å banke meg, eller noe.

Men jeg var vant til å leikeslåss og sånt, fra da jeg bodde i Larvik, så jeg hadde nesten ikke varma opp engang, selv om det var litt slitsomt, å slåss omtrent mot tre jenter i klassen, samtidig.

Jeg var egentlig litt for voksen, til å skli i den bakken, så jeg skjønte ikke helt poenget med det.

Så jeg var vel ikke så engasjert da.

Så kom Linda Moen og dem da, i et slags bakholdsangrep, og dytta meg ned bakken, etter en del slåssing da.

Men dem turte ikke å si et ord, når jeg gikk opp igjen, så jeg vet ikke helt hvorfor dem gjorde det her.

En annen gang, i 6. klasse kanskje.

Da skulle vi gå natursti, eller noe, på skolen da, på Berger.

Og da gikk jeg og Tom-Ivar og Ulf kanskje, eller Carl.

Vi gikk ikke så langt unna de her tre jentene da, fra Berger, som alltid hang sammen omtrent, Linda, Lene og Trine-Lise.

Så begynte de jentene og plutselig skulle tulle med meg da.

Ved en gård, oppe på Berger.

Vi gikk med noe kart osv.

Og da så begynte de jentene å gjøre seg til, for tre gutter, som jeg gikk sammen med da.

Og flørta og skulle nesten kline da, med de tre andre i klassen min.

Så dette var nok noe psykisk krigføring, mot meg.

For da var jeg den eneste som ikke hadde en jente som flørta da.

Så det var nok noe Linda Moen-plott, vil jeg si.

Så det var ikke så artig egentlig, og jeg ble litt mobba av Tom-Ivar osv. etter det her.

For jeg var vant til å være på høyden i det meste, så jeg likte ikke sånn her boikott-tullling, eller hva man skal kalle det.

Det var ikke så artig, husker jeg.

Så sånn var det.

Men jeg burde kanskje egentlig ikke tatt det så tungt.

For jeg hadde nesten tre jenter selv, på Nedre, ihvertfall nesten og innimellom.

Og det var Christell og Nina Monsen og Gry Stenberg i klassen da.

Så jeg var egentlig litt bortskjemt med oppmerksomhet fra jenter.

For de her tre jentene de dukka opp i leiligheten, som jeg bodde aleine i, ganske ofte, ihvertfall innimellom, spesielt da jeg gikk på barneskolen men også de første årene på ungdomsskolen vel, mener jeg å huske, selv om dem kanskje ikke var der så ofte da.

Noe sånt.

Og siste året jeg gikk på ungdomsskolen, altså i niende da.

Da gikk Christell i syvende da, må det ha vært.

Og da dukka hun opp i leiligheten til faren min, som jeg bodde aleine i, og spurte om det var sant, at Linda Moen, hadde barbert fitte-håra sine, sa vel Christell, som et hjerte.

Dette var det året Linda Moen fylte 15 eller 16 da, og Christell fylte 13 eller 14.

Så de var tidlig på'n de jentene, som de vel sier.

Noe sånt.

Men da måtte jeg innrømme, at det ante jeg ikke, om det var sant at Linda Moen hadde barbert fittehåra sine som form av et hjerte.

Det var egentlig den siste jenta jeg lurte på sånne private ting om, og jeg ble egentlig litt sånn halvkvalm, bare av å tenke på fittehåra til Linda Moen.

Så sånn var det.

Så Christell så vel det på meg da, at jenter som Linda Moen, (vulgære og ufordragelige osv.), det var de siste jentene jeg brydde meg om hva gjorde med fittehåra sine.

Jeg hadde forresten aldri hørt om det, på den her tida, rundt 1985 eller 86 vel, at noen dreiv å barberte seg sånn.

Nei, barbering, det var i trynet for menn, og under arma for damene, på 80-tallet, vil jeg si.

Ihvertfall det jeg fikk med meg.

Untatt det her med Linda Moen da.

Så sånn var det.

Så det jeg lurer på nå da, er om Linda Moen, har blitt så irritert på meg, siden jeg har laget en egen label for kaninen hennes osv.

(Altså den som hun henta sagflis til, og ikke den 'kaninen' som hun kanskje, eller kanskje ikke, barberte til form til, som et hjerte, ifølge Christell).

Også har Linda Moen begynt å skrive Lena mot ErikR-blogg?

Det driver jeg å lurer på nå.

Så det kan man lure på.

Så sånn er det.

Men jeg lurer litt på også, hvordan kan Linda Moen ha blitt så ufordragelig, med den fæle latteren osv., allerede i 3. og 4. klasse?

Ble hun misbrukt, f.eks., av faren sin, Leiv Moen?

Linda Moen, hun må nok ha hatt noen følelser hun også, kanskje(?), jeg mener for kaninen sin ihvertfall, som hun ganske flittig var og henta sagflis til, ettersom jeg skjønte.

De brukte litt tid på den her sagflishentinga.

Og Leiv og Linda var vel nede på verkstedet da, sammen med faren og onkelen min osv.

Så om Linda Moen ble misbrukt, lurer jeg på nå, siden hun hadde såpass sterk og ufordragelig personlighet.

Ihvertfall etter det inntrykket jeg fikk.

Eller hvorfor hun oppførte seg så jævlig mot meg.

Noe var det nok.

Men man kan ikke skjønne alt.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

StatCounter: Politiet søker på Ole Christian Skjeldsbekk, fra klassen min på Berger, på bloggen min. (In Norwegian)

http://www.blogglisten.no/tag/120760

PS.

Ole han var klassens sjef han, vil jeg si, da jeg begynte på Berger skole, i tredje klasse, i 1979.

Han var kamerat med Erland, (som er på Facebook-sida mi), sønnen til rektor Borgen.

Og Ole var også sjefen på fotball-laget, kan man nesten si.

Spesielt siden faren hans ble trener der etterhvert, etter at Leiv Moen vel var trener, de første par åra, sammen med faren til Anders Røkås.

Så sånn var det.

Så Ole var nesten sjefen på Berger, på en måte.

Han var liksom den mest populære, og den man måtte holde seg inne med da, vil jeg si, på barneskolen og fotballlaget osv.

Jeg var ikke noe sånn slave-type selv, så jeg syntes ble litt slitsomt, å være for mye sammmen med han Ole.

Jeg var oppe hos dem en gang, den første uka vel, og da hadde han noen jenter, som jeg ikke tror var i familien hans, i kjellerstua dems.

Uten at jeg vet hvem det var.

For Ole bodde på Øvre, og jeg bodde på Nedre, på Bergeråsen.

Og disse jentene gikk ikke i klassen vår, hvem de nå var.

Så sånn var det.

Men jeg orka ikke å ha han Ole for nærme.

Det ble to for sterke personligheter.

For Ole var rimelig dominerende, frykta jeg.

Så jeg holdt meg litt unna Ole, og foretrakk å prøve å ha litt fred og ro.

Så sånn var det.

Ellers så var det en gang, i 4. eller 5. klasse vel, som jeg hadde litt feber, var det vel.

Så da klarte jeg å legge en tegnestift, på stolen til Ole, da vi satt i klasserommet, som var i bomberommet, på Berger skole.

For det var vel litt plassproblemer der da, så vi var i bomberommet, som også var bibliotek og klasserom vel.

Så sånn var det.

Og så angra jeg meg litt da, og sa fra til Ole, om tegnestiften.

Men jeg sa ikke at det var jeg som hadde lagt den der.

Jeg hadde litt feber osv., så jeg var ikke helt meg selv.

Men da ble det fullt sirkus der.

Allum, læreren vår, og Ole, de prøvde å finne ut hvem synderen var da.

Og Ole mistenkte meg, men jeg sa at det ikke var meg da.

Så sånn var det.

En gang, på slutten av 80-tallet vel, så var jeg og søstra mi, på ferie, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.

Og da tror jeg det kan ha vært noe plott der, muligens.

Det var vel søstra mi, eller Ingeborg(?), som absolutt ville at vi skulle gå på diskotek.

Da fant søstra mi seg en Casanova-type, fra Oslo, og gikk seg en tur i parken, eller noe, med han.

(Seinere har søstra mi sagt, at de herpes-sårene, som hun noen ganger får rundt munnen, stammer fra han Casanova'n da).

(Jeg hadde ikke så mye jeg skulle ha sagt, jeg hadde ikke akkurat noe makt over søstra mi, som bodde hos farmora mi vel da, og som bare er drøyt et år yngre enn meg.

Og jeg var veldig deprimert, og nedfor, etter å ha bodd mange år aleine, på den her tida).

(Og jeg og søstra mi, og Kjetil Holshagen, vi var også på tur med Petter Wessel, da vi var ungommer, mens vi fortsatt gikk på ungdomsskolen, tror jeg.

Jeg tror mora vår, fra Larvik, måtte være med, sa faren vår.

Det er mulig jeg gikk på videregående, for jeg kjøpte med noe whiskey, til faren min.

Og da traff søstra mi en mørkhåra Casanova.

Han i Stavern, var lyshåra, tror jeg.

Og jeg leste dagboka til søstra mi, i 1988 vel.

Jeg var litt uvenner med Haldis og dem, der søstra mi bodde, så jeg gikk der på noen raid, noen ganger.

Så sånn var det.

Men da skreiv søstra mi, at hun hadde rota med noen før han Casanovaen på danskebåten.

Men hun syntes at sexen var bedre med han med det krøllete håret, på danskebåten da, skreiv hu.

Og hu hadde også sex med en eller annen, på en hytte i Hemsedal, husker jeg hu sa.

En som visst ikke hadde vært snill eller grei, eller noe sånt vel.

Uten at jeg skjønte hva som skjedde.

Men folka som gikk en klasse over meg, de lo fælt av søstra mi da, på en fest på Berger, hvor jeg og tremenningen min, Øystein Andersen var, som Øystein dro meg med på.

Så noe må nok ha foregått i Hemsedal, uten at jeg kjenner detaljene.

For søstra mi klager, og de på Berger ler, av hva som skjedde der.

Så det kan man lure på.

Så det var ikke bare en Casanova, som søstra mi rota med.

Hun hadde rota seg bort på minst fire Casanovaer, (hatt sex med da), i 1988, det året hu fylte 17 år, som jeg visste om.

Og hu hadde også en abort et eller to år før det her, i huset til Haldis, har Christell fortalt meg.

Så man kan vel ikke si, at søstra mi alltid har vært en dydig jente, akkurat.

Og jeg hadde ikke heller noen kontroll, akkurat, på henne.

Hun var et år yngre enn meg, og veldig bestemt og sånn da.

Og mer sosial enn meg.

Eller jeg var helt matt nesten, eller sjokkskada, etter å ha bodd aleine i mange år, så jeg var ikke helt med, på det her med festing på Berger og sånn.

For jeg var så upopulær, og ble mye mobba, da jeg bodde der.

Selv om jeg hadde jo festa mye i England da, i Brighton på språkreise og sånn.

Men på Berger, så var jeg litt anspent, for jeg var så tynn og pinglete, i ungdomsskole-tida, så da ble jeg mye mobba.

Så jeg var ikke helt på høyden, på midten av 80-tallet, med festing osv.

Men det hjalp nok å dra til England osv.

Jeg husker jeg var litt populær, til og med litt blant jentene, da jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, dro på språkreise til Brighton, sommeren 1988.

Så jeg var ikke noe nerd, men søstra mi og Christell, de hadde festa mye på samfunnshuset i Svelvik osv., i mange år før 1988, så jeg var ikke så inne i sosiallivet på Berger da.

Men jeg hadde festa en del i England osv., så jeg var ikke helt nerd heller, selv om jeg ikke kjente Berger-folka flest, (untatt de i klassen osv), like bra som søstra mi og Christell osv.

Så det var ofte at Pia og Christell, skulle dra meg med på fester osv., på samfunnshuset i Svelvik og også i Selvik, uten at jeg skjønte alt for mye av hvorfor dem absolutt skulla ha meg med.

Dem dro meg med til Holmestrand også, noen ganger.

Enda jeg ikke kjente dem Berger-folka, som vi festa med, så bra.

Ihvertfall ikke like bra som søstra mi og Christell.

Så sånn var det).

Så dukka Ole opp, i Stavern(!)

Og sa at han hadde vært på båttur, langs kysten, nedover mot Sørlandet osv.

Han skrøt av at damene i Kragerø var så fine.

Så ble Ole borte.

Og så kom søstra mi tilbake.

Mer husker jeg vel ikke av Ole, som hadde mørkt hår, etter mora si, tror jeg.

Han hadde også en eldre søster, husker jeg, også med mørkt hår, mener jeg å huske.

En gang, så skulle jeg og Pia og Christell og ex-dama til Jan Snoghøj, (Christells storebror).

Vi skulle til Drammen, eller noe.

(Noe jeg egentlig ikke ville).

For å se den Tootsie-filmen?

Men jeg droppa å være med, og gikk på burger-sjappa, og spilte spill osv., da vi kom til Drammen.

Men, da vi kjørte forbi bussholdeplassen, oppe ved Berger skole.

Da stod Ole der, i eller ved buss-skuret, og da ble han veldig beundret av hun ex-dama til Jan, fra Åmot, eller noe, i Buskerud vel.

Og Christell var også enig i, at Ole var veldig fin og bra da.

Og søstra mi og, tror jeg.

Så de jentene beundret Ole fælt, mens jeg satt der og ikke sa noe, husker jeg.

Så sånn var det.

På begynnelsen eller midten av 80-tallet en gang vel.

Ellers husker jeg, i et friminutt, i 6. klasse en gang, var det vel.

Da krangla/slåss Ole, mot Linda Moen i klassen og Lene Andersen, tror jeg.

Men spesielt med Linda Moen vel.

Han kalte Linda Moen og Lene Andersen vel, for horer.

Og da ble læreren, Allum, sur på Ole.

Men Ole sa, at de hadde kalt han horebukk, så da mente Ole at det var greit.

Men jeg husker at jeg ble litt forundra, over den her språkbruken.

Ingen i klassen vår, pleide å kalle hverandre hore og horebukk osv.

Jeg tror også at Ole og Linda Moen dreiv å kløyp hverandre litt i skrittet osv. også, innimellom den her 'hore' og 'horebukk'-kallinga.

Og det pleide heller ingen av de andre folka i klassen, hverken gutter eller jenter, å drive med, sånt, på skolen.

Heller ikke på ungdomsskolen eller videregående, holdt folka på Berger og Svelvik osv., på, på den måten.

Så den episoden med Ole og Linda Moen.

(Og nok også venninnene til Linda Moen, dvs. Lene Andersen og Trine Lise, kalt 'Bromma').

Den episoden, som var utafor inngangen til klasserommet til 6. klasse og gymsalen og bomberommet/biblioteket, den episoden husker jeg enda.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Flashback til 70-tallet. (In Norwegian)

Noen tror kanskje, at jeg er en nerd, som alltid bare satt hjemme, siden jeg fikk VIC-20, og andre datamaskiner, på 80-tallet, da jeg bodde hos faren min, på Bergeråsen.

Men, da jeg bodde i Larvik, på 70-tallet, da var jeg en gutt som alltid farta rundt, må man vel si.

Jeg hadde en stefar, Arne Thormod Thomassen, som alltid dro på travbanen.

Klosterskogen, Jarlsberg, Drammen og noen ganger Bjerke.

Så allerede fra jeg gikk siste året på barnehagen, var det vel, så var jeg med på travbanen, på søndagene.

Og stefaren min, han kjente masse andre folk fra Larvik, som hang sammen på travbanene da, og gikk i dress og sånn der da.

Som forretningsmenn omtrent.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, en av kameratene til stefaren min, som også var fra Larvik, han hadde en sønn som het Morten.

Og han lærte meg å pante flasker da, på travbanene, da jeg var sånn syv år da, eller noe.

Og seinere, mens jeg fortsatt var på den alderen, så flytta vi til Larvik sentrum, til Jegersborggate.

Så jeg pleide å sykle rundt i Larvik sentrum og pante tomflasker på fritida.

Jeg og en som het Frode Kølner, og også søstra mi, Pia, var vel med noen ganger.

Så sånn var det.

For mora og stefaren vår, dem var ganske strenge og noen ganger litt slemme vel, så det var ikke så artig å være hjemme.

Neida, så vi var nesten aldri hjemme om dagene.

Enten var jeg hos Frode og dem, eller spilte fotball og leika med ungene i sentrum der da, ellers så sykla jeg rundt å panta flasker og sånn da, rundt omkring i hele Larvik sentrum.

Og sånn var det også på 80-tallet litt, da jeg var på besøk, fra Berger da.

Men på Berger, så var det bare en butikk, så der var det litt kjedelig.

Så på Berger, så satt jeg mye hjemme og programmerte spill på data og så på TV osv.

For på Berger, der bodde jeg aleine, så det var ikke noen sånne strenge foreldre der, som jagde meg ut.

Men jeg var ofte hos mora mi i helgene, og da var jeg ikke mye hjemme.

Da var jeg mest ute i byen osv., og dreiv med alt mulig forskjellig da.

Så vi dreiv å leika i gata og sånn, i Larvik sentrum, så det er vel ikke sånn, at jeg alltid har bodd på bygda.

Nei, så vi var nesten som noen byunger vi da, vil jeg si, jeg og søstra mi, og kameratene mine osv.

Vi leika overalt i hele Larvik sentrum.

Og gikk og samla klistremerker i butikkene og sånn, det var en ganske vanlig hobby der.

Og når vi hadde panta masse flasker, så var det ganske mange banker, som man kunne tulle med, i Larvik.

Så da veksla vi til 5-øre ruller osv.

Og så gikk vi å handla for de, godteri da.

Så det er nok ikke sånn, at jeg bare har bodd på landsbygda, selv om jeg har bodd mest på Berger da, som er nesten som landsbygda.

Men, jeg var ikke så gamle karen, da jeg bodde i Larvik.

Så det var ingen der som lærte meg om noe 'mafian', eller lignende der.

Så det var vel det som var poenget, mitt, da jeg skreiv om det her på bloggen, for noen dager siden da, at jeg var fra landsbygda da.

Jeg har også bodd i byen, i Larvik sentrum, og jeg har ikke alltid sittet hjemme hele dagen, men har også vært sånn, at jeg har vært ute og leika og drivi med alt mulig forskjellig hele dagene.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og etter at broren min, Axel, ble født, høsten 1978.

Da brukte mora mi meg, som en slags slave.

Jeg måtte gå handlerunder, i alle butikkene i Larvik, hver dag.

Og kjøpe mat og ting til Axel da.

Så sånn var det.

Men, jeg likte å spille kronespill.

Og jeg syntes at jeg kunne ta meg lov til å spille en krone på kronespill, når jeg var flink og gikk sånn handlerunde.

(Blant annet så skyldte mora mi og stefaren min, (som da hadde flytta til Oslo), dem skyldte meg noen penger, så jeg tok ikke sånt så høytidelig).

Men da mistenkte nok mora mi det.

Så en gang, så sendte hu med søstra mi, for å følge med på hvordan jeg gjorde handlerunden da.

Og da spilte jeg på kronespillet på Thorfinns der da, i Larvik, (som nå er Rimi vel).

Og da tror jeg søstra mi sladra til mora mi, kom jeg på nå.

Enda jeg vant tre kroner, eller noe, og la de pengene sammen med pengene som mora mi fikk tilbake.

Så her var nok søstra mi med, for å passe på at jeg var en lydig slave da.

Så søstra mi, hun var det noe (illuminati-) greier med, allerede i 1978, det året hun fylte syv år, vil jeg si.

Da hun begynte i første klasse, i 1979, så tok hun en gang med en gutt hjem, som bare måtte stå i hagen vår, som hun kontrollerte da, virka det som, en gutt med lyst hår vel.

Så det virka veldig rart.

Så her var det noe illuminati-greier vil jeg si, med krig mot lyshåra folk, mistenker jeg.

Og søstra mi var nok med på det, allerede som lita jente, i Larvik, virker det som.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg kom på.

Noen fra Berger som kødder med meg? (In Norwegian)

Nå har jeg jo bodd tre steder, vil jeg si, i Norge.

Jeg har bodd i Larvik, på 70-tallet.

På Berger, på 80-tallet.

Og i Oslo etter det.

Før jeg flytta til Sunderland i 2004.

Men jeg kikka på den 'Erik Ribsskog Fac Club'-bloggen, tidligere idag.

Så virka det som at dem hadde tegna broren min, som en tjukk kar.

Men broren er jo en kraftig kar.

Han har trent karate, kung fu og vekter.

Så han ser veldig kraftig ut, og ikke veldig tjukk ut.

Så sånn er det.

Så det her er tydeligvis noen folk, som ikke kjenner meg så bra.

Jeg leste også på den hat-bloggen, galeribsskog, at jeg hadde liten pikk.

Så jeg tror det her må være noen folk som kjente meg på ungdomsskolen osv., midt på 80-tallet, før jeg kom i puberteten.

For jeg tror de damene jeg har rota meg bort på, dem ville nok sagt at jeg har vanlig pikk, vil jeg tro.

Så dette må være snakk om noen som kjente meg for snart et kvart århundre siden, midt på 80-tallet.

Og da hadde jeg bodd alene, siden jeg var ni år, og ble utsatt for omsorgssvikt, av familien min.

Og når jeg ble 19 år så solgte faren min leiligheten som jeg bodde i.

Og jeg stod på bar bakke.

Så da dro jeg inn til Oslo for å studere, som onkelen min Runar hadde gjort, på 70-tallet.

Men jeg ble mobba mye på ungdomsskolen, da jeg bodde på Berger.

Og jeg ble utsatt for omsorgssvikt av familien min, som lot meg bo alene.

Så det var ikke akkurat med så tungt hjerte, at jeg flytta inn til Oslo.

Men jeg hadde vært russ, og mye på ferie i England og sånn.

Og hadde en kul tremenning, inne i Lørenskog, Øystein Andersen.

Så jeg var litt skolelei.

Sikkert fordi jeg var så flink, da jeg gikk på barne og ungdomsskolen og videregående, at jeg trengte ikke å gjøre noe særlig lekser for å få bra karakterer.

Jeg bodde aleine, så det var ingen som passa på at jeg gjorde lekser.

Men at det er noen idioter fra Berger, som ikke synes at jeg ble plaga nok de åra jeg bodde der, men som fortsetter å plager med enda.

Er det dette som foregår?

Hva skulle jeg si.

Jo, han Frode Hansen, som bodde på Øvre, på Bergeråsen.

Jeg bodde på Nedre.

Og han gikk et årstrinn under meg på skolen.

Han har jeg aldri prata med omtrent, unntatt en gang vel, som jeg var på besøk hos farmora mi på Sand, etter at jeg hadde flytta til Oslo, for 20 år siden, kan jeg tenke meg.

Han driver nå å kontakter meg på Facebook.

En jeg ikke kjenner.

Jeg lurer på om det er noe dritt med han, jeg kjenner jo ikke han engang, hvorfor skulle han kontakte meg på Facebook?

Og hva er det myndighetene i Norge driver med?

Hører de på noe bygdesladder, fra snart et kvart århundre siden, og nekter å gi meg rettighetene mine?

Er hele landet noen sladrekjærringer eller, har dem ikke noe respekt for folks rettigheter?

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg lurer på om det kan være noe russisk mafia som har kontroll ute på Berger?

Jeg husker ihvertfall at farfaren min, Øivind Olsen, han sa rundt 1980, eller noe, noen år før han døde.

Da sa han, at han hadde sett noen russere, som stod nede på Høyen, (som man kunne se fra viduet vel, fra huset dems på Sand).

Han sa til meg og faren min, at han hadde sett noen russere, som stod og lata som dem fiska der, men at dem prata i walkie-talkier, istedet.

Og både faren min og onkelen min, hadde walkie-talkier.

Og faren min kalte seg 'Snekker'n på Bergeråsen'.

Og onkelen min, Håkon, kalte seg 'Anka på Bergeråsen'.

Etter Kalle Anka.

Så han var vel svensk da, eller kommunist?

Noe sånt.

Så han farfaren min, han var nok ikke med på det her russiske mafia-greiene.

Men onkelen min var nok med på det, Håkon.

Og faren min og.

Men Håkon stod nok over faren min, i det her mafia-greiene.

For jeg husker en gang, at faren min trygla onkelen min, Håkon, om å lære meg noe elektronikk osv.

(Istedet for noe ille da, antagelig, siden faren min trygla).

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 2.

Og da ei hytte brant på Krok, på midten av 80-tallet vel.

Da måtte faren min ut å gjøre noe mafia-greier, kunne det virke som.

Da var det et eller annet som stod på.

Så det lurer jeg litt på hva det egentlig var.

Så sånn er det.

Bare noe jeg kom på.

Hvordan damer jeg liker. (In Norwegian)

Nå driver jeg å tenker på damer her, siden jeg noen ganger har kjeda meg litt på jobb, i Oslo osv., og kanskje flørta litt med noen av kollegene på jobben, hvis jeg har kjeda meg.

Men sånne damer jeg liker, det er sånne damer, som jeg husker fra Berger og Svelvik osv.

Sånn som Annika, Christell, Anne Uglum, Lene Andersen, Line Nilsen.

Hva het hun som gikk på Gjerde da.

Monica Nebell.

(Nå skriver jeg bare de peneste damene her, så jeg skjønner at jeg er innbilsk).

For dette her var damer som så veldig fine ut, og som var lette å prate med osv. og.

Sånn at dem var hyggelig og prøvde å oppføre seg bra og sånn.

Men i Oslo så fant jeg nesten ingen sånne damer.

Alle var så utrivelige mot meg, syntes jeg.

Uten at jeg skjønner hvorfor.

Men da jeg jobba på Rimi Bjørndal, den første perioden, fra 1996 til 1998, som assisterende butikksjef.

Da traff jeg mange damer jeg likte, på jobben.

Spesielt de utenlandske var veldig høflige og hyggelige og naturlige osv.

Men de andre damene i Oslo, de var ofte ganske kunstige og litt kalde, kan man kanskje si, syntes jeg, ofte.

Men aller helst så ville jeg hatt en sånn dame som de jeg nevnte fra Berger, eller fra de som jobba på Arvato, her i Liverpool, mange av de var også veldig fine, og minte meg nesten om jentene på Berger da.

Mens i Oslo, så var det sjelden at noen av de damene minte meg om sånne damer jeg likte på Berger.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på, siden jeg tar med om alt mulig på bloggen uansett.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg synes også at det er veldig nedverdigende, at jeg må forklare om tankene mine osv., i et forsøk, på å få rettighetene mine.

Er ikke Norge og Storbritannia sekulære land?

Er det fordi jeg er i EU og EU er en 'katolsk klubb', som jeg har sett det blir kalt, i the Times, tror jeg det var.

Og norske myndigheter gir faen, eller tørr ikke gjøre noe?

Hva er det som forgår, lurer jeg.

Juletre til Berlin? (In Norwegian)

Nå tok jeg en dusj her, så kom jeg på en ide.

Det er jo fordi at jeg har klaget på at jeg ikke får rettighetene mine i Norge og England, som er styrt fra Oslo og London.

Og derfor har jeg protestert litt, i forbindelse med julegrana, på Trafalgar Square, for det er jo en gave fra Oslo til London.

Som vel også er de to byene som tuller med rettighetene mine.

Siden Norge og England styres fra disse byene.

(Og jeg er litt bekymret for, at nordiske damer ble brukt som noe 'EU-horer', på Microsoft-aktiveringa til Arvato, i Liverpool, så derfor syntes jeg det var en bra ide, å slutte å sende det treet.

I tilfelle engelskmenna da tror, at siden de får fin natur sendt fra Norge, så kan de også ta de nordiske damene, siden de kanskje også ser på de som pen, nordisk natur.

Noe sånt).

Men nå tenkte jeg, at det er kanskje litt klagete, å klage på det, at julegrana blir sent fra Oslo til London, hvert år.

Jeg tenkte for tull, at jeg kan jo istedet prøve å bli kommunestyre-politiker på Berger, (jeg vet det er del av Svelvik kommune da).

Og så kunne jeg kjempe for at det ble sendt ei julegran fra Berger til Berlin hvert år, like godt.

Siden jo både Berlin og London er like mye i EU.

Og Tyskland og England er jo i union.

Så da kunne vi jo like gjerne sendt juletre til Berlin, som til London, mener jeg, siden de to landene jo uansett er i union nå.

Så kan ikke engelskmenna klage på at Oslo slutter å sende juletre.

For det er vel litt rart, at Norge skal sende juletre, til EU, hvor Tyskland er, som var landet som invaderte Norge, under 2. verdenskrig?

Tyskland er jo 'hovedlandet' i EU, kan man si, det er ihvertfall de som har flest innbyggere og vel også flest stemmer i EU-parlamentet osv., eller hva det heter.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Da jeg og Christell og Pia dro inn til Oslo, en gang på 80-tallet. (In Norwegian)

En gang, så skulle jeg og søstra mi, besøke broren vår, Axel, i Oslo.

Det her var mens vi gikk på ungdomsskolen, må det ha vært.

Jeg husker jeg var en stor fan av Oslo-nærradioene.

Og jeg syntes at Spaceworld var en kul butikk, men jeg visste vel ikke helt hvor i Oslo det var.

Dette tror jeg må ha vært før jeg kom hjem fra Språkreisen til Weymouth, etter niende klasse, da jeg tok toget hjem fra Vestbanen vel.

Det må det nok ha vært.

Kanskje dette var mens jeg gikk i åttende klasse?

Enten det, eller niende klasse.

Da gikk i såfall Christell og Pia enten i sjette eller syvende klasse.

Vi satt på et lokaltog fra Drammen til Oslo.

Jeg og søstra mi hadde vært og besøkt Axel og dem, en dag bare vel, da de bodde i Parkveien i Oslo.

Og vi var ute og gikk en tur med Kirsten da, tror jeg, Axels stesøster, og fant en lekebutikk, eller noe, tror jeg.

Så da var vi nok ikke så gamle.

Kanskje 11-12 år.

Det var kanskje i 1982, eller noe.

Hvem vet.

Eller 1983, kanskje.

Men da kjørte faren våres oss.

Mens da vi skulle ta toget, et par år seinere, da var vi aleine, jeg og Pia og Christell da.

Men jeg var jo vant med å ta toget selv, til Larvik, fra jeg var ni år vel.

Så å ta lokaltoget, til Oslo fra Drammen, som 14-15 åring, det var liksom ikke så spennende.

Jeg tror det her må ha vært før jeg dro til Brighton, sommeren 1985.

Så kanskje våren 1985?

Hvem vet.

Eller våren 1984.

Tja.

Noe sånt.

Men Christell skulle ikke være med til Axel og dem.

Neida, Christell skulle på besøk til Solveig, hun som var telegrafist, på Holger Danske og Scandinavian Star.

Så vi gikk av toget på Oslo S, må det ha vært.

Pia hadde babla noe om, at vi skulle til Grorud.

Men jeg trodde vi måtte ta t-banen til Grorud.

Noe som seinere ikke viste seg å være riktig, for vi skulle egentlig ha tatt det samme toget til Grorud.

Men det ble litt for kjedelig, syntes jeg.

For jeg var så glad i å dra på klasseturer til Oslo osv.

Så jeg ville se på Spaceworld og sånn jeg.

Så vi gikk av toget på Oslo S. vi og, sammen med Christell.

Så fant Solveig Christell da, og dem begynte å gå et eller annet sted.

Jeg vet ikke om dem skulle rett hjem til Solveig på Holmen, eller hva dem skulle.

(Jeg trodde Solveig var som en slags bestemor for Christell.

Men Christell sa seinere at hun ikke likte å dra til Solveig, for tannpastaen på badet hennes var flere år gammel, så hu var ikke så flink til å pusse tenna.

Så da gjorde Christell litt opprør mot Haldis, fikk jeg inntrykk av).

Men jeg fikk ikke med alle detaljene.

Var Christell vanskelig, eller var Solveig ille?

Jeg vet ikke jeg, jeg likte ikke hun Solveig, jeg sa at hun hadde ikke noe hake, for hun hadde noe sånn heng under haka da, så det så ut som at hun ikke hadde noe hake, syntes jeg da.

Så sånn var det.

Jeg sa ikke det når hun hørte det da, men alikevel.

(En gang da faren min og Haldis hadde stand på Drammensmessa.

Da vannsenger var på sitt mest populære.

Så dukka Eli Rygg opp, og prata med Haldis og faren min.

Så sa jeg til Christell og Pia, 'det er hun feite dama fra portveien 2'.

Og da tror jeg hun Eli Rygg hørte det, det er mulig.

Så jeg var litt slem som ungdom.

Ikke bra.

Det likte ikke Christell, men jeg tror hun smilte mer da jeg sa at Solveig ikke hadde noe hake.

Så sånn var det.

Men men.

Men Solveig sa at for å komme til Grorud, så måtte man ta t-banen, trodde hun.

Så da gjorde vi det, etterhvert.

Etter at vi hadde gått litt rundt i Oslo og funnet Spaceworld osv.

Og da klarte jeg å finne Oslo S., fra Spaceworld, i Storgata, som egentlig ikke var så langt unna.

Så sånn var det.

Det her var før Oslo City ble bygget.

Tenk det(!)

Men men.

Mer da.

Jo, så tok vi t-banen til Grorud.

Og stod der og venta på Arne Thormod.

Men nei.

Ingen Arne Thormod å se.

Men men.

Så ringte søstra mi, for hun hadde telefonnummeret vel.

Og da kjørte han dit da, i en liten fiat, eller noe?

Og var sur, fordi vi ikke hadde dratt til Grorud togstasjon.

Men jeg bodde jo for meg selv, i Leirfaret.

Så jeg hadde ikke hatt noe med planleggingen av denne togturen å gjøre.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, så kom vi til Vestre Haugen, der de bodde da.

(Så vi burde vel egentlig ha gått av på Haugenstua togstasjon?)

Men men, vi kom da fram da.

Axel forklarte at noen naboer, hadde skryti av at de hadde finere bil, enn dem.

Så var det firmabil(!)

Det her var kanskje i 1985.

Så Axel var sånn 6-7 år kanskje.

Noe sånt.

Men han hadde nok hørt på stemora si og sånn, om det her med firmabil osv.

I en bod hos dem, som Axel viste oss, så var boden ulåst og det lå et pornoblad.

Jeg prøvde å skjønne sammenhengen, men jeg klarte det ikke.

Hvorfor ville noen ha et pornoblad der.

En mann som ikke fikk noe sex av kona?

Hva vet jeg.

Noe 'mafian' som hadde kontroll på ei jente, lurer jeg på nå.

Men samme det.

Mer da.

Jo, sønnen til Mette, Erik.

Som Axel sa var 'gæern'.

Han lurte på om jeg skulle være med å gå tur.

For jeg kjeda meg.

Han hadde en sånn schafer, mener jeg å huske.

Så gikk vi tur opp til Ellingsrudåsen der, til der bussen går til Skårer osv., husker jeg.

(Der hvor jeg pleide å ta bussen fra, da jeg bodde på Ellingsrudåsen og jobba på OBS Triaden, i 1991 og 92 da, altså en 6-7 år seinere da).

Erik Ancona Holter, heter han vel kanskje, han er vel fra en mafia-familie i USA, mener jeg Axel har sagt, hvor mora hans, Mette Holter var under hotpants-tia, mener jeg hun sa.

Det var vel på 60 og 70-tallet da.

Noe sånt.

Han sa at Hitler hadde ei bikkje som han hadde sett på bilder, og han så øya på bikkja, så han trodde bikkja til Hitler var gæern.

Så sånn var det.

Og på lørdagen, så gikk vi tur til Furusetsenteret, og spiste burger i burgerresturanten der, og handla på Mega vel.

Noe sånt.

Så det var kanskje ikke så morsomt.

Men men.

Så vi hadde vært i Oslo før vi flytta inn til Oslo, jeg og søstra mi.

Haldis hadde også en leilighet i Uelandsgate, som hun kjøpte billig.

Vi var på Stovner-senteret en gang.

På gymet der, på begynnelsen av 80-tallet.

Og da holdt den eldste sønnen til Haldis, Viggo Snoghøj, (eller Viggo Snowhill), som han noen ganger kaller seg nå.

Han holdt foredrag, om kosthold osv., på Stovner Senter da.

På treningsstudioet der.

Så da var jeg og Christell med, mener jeg å huske, ihvertfall meg da.

Og da prata Haldis til faren min, at noen skulle selge en leilighet.

Og det var den i Uelandsgate da.

Der bodde jeg i to uker i august 1989, for jeg leide en hybel på Abildsø, fra september måned.

Og leiligheten til Haldis stod tom da.

Og da dukka det opp en sinna nabo.

Han brøyt opp døra, så sikkerhetslåsen gikk i stykker.

Og sa at han lurte på hvem som bodde der.

(Antagelig så hadde det foregått noe rart der).

Jeg sa jeg het Erik 'Humblen' Ribsskog.

For det var bare lov for folk i familie med eier av leiligheten å bo der.

(Men de hadde visst hatt ei dame boende der, tror jeg).

Jan, den nest eldste sønnen til Haldis, bodde der, i et par år vel, på midten av 80-tallet.

Jeg var der et par ganger, og var fascinert av at de hadde Sky-channel, var det vel, som ennå var veldig uvanlig å ha, på Bergeråsen, hvor jeg bodde da, og fortsatte å være det, i flere år.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, Jan hadde en mann fra USA boende hos seg, i leiligheten i Uelandsgate.

Cecilie Hyde, fra Svelvik, kom å besøkte meg, en helg der.

Men da dukka også Magne Winnem opp fra ingensteder.

Så det ble ikke noe på meg.

Så sånn var det.

Men men.

Mer da.

Jo, Jan og han amerikaneren, Kerry, tror jeg.

(Kerry hadde helskjegg tror jeg, og var muligens fra Arizona?).

Jeg mener å minnes noe bipollen-piller, eller bivoks-piller fra Arizona.

Det er mulig at det var Snakehill trading.

Det er mulig.

De hadde et firma, (eller om det var kun Jans), 'Snakehill Trading'.

Jeg husker at Jan hadde en artig plakat, på doen, da han bodde i Uelandsgate.

Hvem som er sjefen i kroppen.

Er det hodet?

Nei.

Er det hjertet?

Nei.

Det er rasshølet.

For hvis det streiker, så virker ikke hue, og de andre kroppsdelene da, dess lenger tid det er streik.

Så det kunne man lese om på doen der.

Jeg vet ikke hvorfor begge de bodde i samme to-roms leilighet i Uelandsgate.

(Det er det store bygget rett ovenfor Statoil Kiellands Plass, med to ulve-statuer vel, på hver sin side av trappa opp til leilighetene).

Jeg vet det er en Oslo-roman som heter Ulvehiet, (hadde vi om i norsken på ungdomsskolen), men jeg vet ikke om den er med handlingen derfra, men jeg har tenkt på det.

Hva skulle jeg skrive nå.

Jo, vi var også hos Solveig noen ganger, på Holmen, hun som var venn av Haldis, og telegrafist på Holder Danske og Scandinavian Star.

Også var vi hos Axel og dem i Parkveien og på Vestre Haugen da.

Og onkelen min Runar, var vi hos, noen ganger, på begynnelsen av 80-tallet vel.

Og jeg husker også at vi var og besøkte dem, mens jeg egentlig bodde i Larvik, men var på besøk hos faren min.

Og da bodde de et annet sted i Oslo, tror jeg.

(Kringsjå)?

Hvem vet.

Jeg husker også at jeg var med faren min og leverte køyesenger i Oslo.

Og da pleide vi å spise på kinaresturanter, i Oslo, noen ganger.

En gang spiste vi på Peppes, på Solli Plass, på 70-tallet vel, for faren min skulle møte Runar.

Faren min pleide å dra på en nattklubb, i Stortingsgata, husker jeg.

Hva het den da.

Han hadde Baracuda, aftershave, husker jeg.

Leoparden nattklubb, jeg husker ikke helt.

Noe sånt.

Mer da.

Jo, så vi var ganske ofte i Oslo, selv om vi bodde på Berger.

Berger sogner egentlig til både Oslo og Drammen, vil jeg si.

Selv om det er mer prosjekt å dra til Oslo.

Men hvis du bor på Berger, så kan du kanskje dra til Holmestrand.

Det er ganske vanlig.

Og også å dra til Drammen.

Og Oslo er omtrent, eller nesten, like vanlig å dra til, som Holmestrand, vil jeg si, hvis du bor på Berger.

Noe sånt.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Nå kom jeg på noe.

Og det var, at da jeg gikk på ungdomsskolen osv., så var jeg en rabagast til å gå inn i huset til Haldis, som alltid stod åpent, og spionere på rommene til søstra mi og Christell da.

(Jeg var litt irritert, fordi jeg måtte bo aleine, i Leirfaret da, så jeg var ofte veldig sinna, i begynnelsen av tenårene, før det ble for mye med all mobbingen på skolen mm).

Og en gang, så husker jeg at jeg fant et brev til Christell, fra ei jente fra Stovner, som likte Duran-Duran.

Og som lurte på om Christell likte Duran-Duran da.

Dette tror jeg må ha vært før vi dro og besøkte Axel på Vestre Haugen, i 1985, eller noe.

Kan hun jenta som skrev brev til Christell ha vært niesa til Sylvia, fra Bergeråsen, som var på språkreise med Christell og Pia, i 1988, og som ba tanta si, Sylvia, hilse til meg, en gang jeg var i butikken på Sand, en av de siste månedene i 1988.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på nå.

Flashback til 80-tallet. (In Norwegian)

Nå kom jeg på noe som skjedde i 1988, må det vel ha vært.

Det her var enten på 16. mai eller Svelvikdagene 1988.

Da prøvde jeg å finne noen folk å feste med på Svelvikdagene da.

Eller om det var 16 mai.

Jeg fant bare folk som stod i klikker da.

Men jeg fant Lisbeth Mikalsen og ei jente som var venninna hennes, som jeg tror var søstra til han som ble kalt 'Lille-Oddis', han het egentlig Odd-Arne, men det var også en store Odd-Arne.

Så sånn var det.

Og dem hang jeg med.

Og kanskje noen andre folk fra Leirfaret og Hellinga. (Sosialboligene som var rundt leiligheten der hvor jeg bodde).

Pluss to karer fra et eller annet steds fra, som sa at han ene fylte 18 år, tror jeg.

Så dro vi til Bergeråsen, på en eller annen måte.

Så hadde de jentene seg, ihvertfall hun søstra til Lille-Oddis, med de her kara da.

Mens jeg satt på kjøkkenet til Lille Odd-Arne og dem, eller i stua var det vel, sammen med Rikard tror jeg, broren til hu Lisbeth da, eller om det var noen andre unge ungdommer fra de sosialboligene da.

Så kom de jentene ut etterhvert.

Og jeg kjefta ikke på dem, og ingen av de andre sa noe.

De kara så ikke jeg noe mer til.

Og da endte det sånn, etter en halvtime eller time kanskje, at begge de jentene ble med meg, til min leilighet, i Leirfaret 4B da.

Og mens de satt i sofaen min, og vi prata og sånn.

Jeg tenkte at det ble kanskje noe på meg og, jeg pleide ikke å ha så mye med de her jentene å gjøre.

De var vel et år yngre enn meg tror jeg, og det var første gangen jeg hadde dem på besøk i leiligheten min.

(Dem var vel kanskje misunnelige på meg, på en måte, siden jeg hadde en stor treroms leilighet for meg selv, når dem bodde en hel familie i en toroms kanskje.

Det er nok mulig.

Men samtidig så hørte dem nok at jeg pleide å være lei meg og grine og sånn, når jeg var sånn 11-12 år, når jeg satt aleine på vinterkveldene og lurte på hvorfor jeg måtte bo aleine da, for det sa aldri noen til meg).

Og mens jeg og Lisbeth og hun søstra til Odd-Arne, mens vi satt i stua mi, og hadde sitti der kanskje i 10-15 minutter.

Jeg måtte vel prøve å roe ned de her jentene litt, dem var vel ikke vant til å være der.

Vi så vel på video kanskje.

Jeg hadde alltid masse filmer, og vant til å spørre Christell og Pia og andre hvilke filmer dem hadde lyst til å se da.

Vanlige filmer da, det var ikke så lett å få tak i pornofilmer på den tida, selv om jeg kanskje hadde en av de danske 12 stjernetegn-filmene, det er mulig.

Men men.

Men så kom plutselig Christell opp, midt på natta, i 3-4 tida, og begynte å banne og krangle og ødelegge da.

Enda hun omtrent aldri var på besøk hos meg, og aldri om natta.

Og da kjefta hun på Lisbeth og hun andre, som om dem gjorde noe galt da, som dem visste at dem ikke fikk lov til kanskje.

Og Christell kjefta på hu søstra til Odd-Arne fordi hu hadde flatt hår bak da, så hadde liggi på ryggen, så spurte Christell hu om hvorfor hu hadde gjort det da.

Så Christell skjønte at hu hadde hatt seg da.

Så jeg har lurt litt på hvordan kunne Christell vite at jeg hadde jenter i leiligheten?

Jo, jeg tror jeg kom på løsningen nå.

Det var nok naboene, det eldre paret, som bodde i en liten toroms vel, vegg i vegg med meg.

Veggene var så tynne, så en gang, når jeg spilte musikk hos meg, så banka de i døra.

Så gikk jeg over til dem, og spurte hvorfor dem banka, for jeg spilte jo bare (høy) musikk.

Jo, da var det sånn, at det hørtes ut som om stereoanlegget mitt stod i stua dems.

Så de veggene var nok omtrent som veggene mellom romma i huset mitt.

Men de her naboene, de lagde nesten aldri en lyd, så jeg ble ikke vant til å tenke på at dem var der.

En gang hørte jeg gubben trygle kjærringa om noe, midt på natta, det var skoleåret 1987/88, da jeg gikk på markedsføringslinja.

Det skjønte jeg ikke da, hva det var.

Men senga dems lå vegg i vegg med min, så jeg hørte omtrent hva dem sa, enda dem prata omtrent vanlig.

Dem trodde kanskje jeg sov da.

Men kona ville ikke ha noe sex, eller hva det var, hun sa bare nei, nei.

Så sånn var det.

Men jeg tror de må ha ringt ned til Haldis, og sagt til dem at det var jenter i huset.

At det kanskje var jobben dems.

For jeg husker en gang, noen år før det her.

Da var Ulf, og søstra mi, på besøk, en sommerkveld, tror jeg, til sånn i ni-ti tida.

Og da hørte jeg dem var i vinduet og spionerte.

For jeg hørte dem sa at dem trodde det var jenter der.

For Ulf hadde så langt hår.

Og det her var om kvelden, så det var begynt å bli ganske mørkt.

Så det var vel antagelig om høsten.

Og da fikk jeg kjeft av faren min, eller høre det, fordi jeg hadde hatt jenter der.

Jeg sa ikke noe, men jeg skjønte dem trodde Ulf var ei jente.

Men hva var galt med det?

Hvis jeg som en tenåringsgutt, hadde hatt jenter på besøk, det måtte jeg vel få lov å gjøre som jeg ville med.

Jeg skjønte ikke hvorfor han faren min klagde på det, så jeg svarte ikke noe.

Siden jeg ikke skjønte sammenhengen.

Men sånn var det en gang, da ei som het Sylvia, hu hadde ei smellvakker og deilig, må man vel si, niese, inne i Oslo, som jeg traff på EF-juleball, i etterkant av EF språkreise-turen til meg og tremenningen min Øystein, til Brighton, sommeren 1988.

Den sommeren var Christell og Pia med EF til Bournemouth.

Og jeg traff de pene venninnene deres, i trappa opp til andre etasje på Sjølyst der, hvor julefesten, eller gjennforeningsfesten var.

Så sier hun Sylvia til meg i butikken på Sand, at hun skulle hilse fra hun jenta.

Men jeg satt ofte lenge oppe å så på TV eller leste bøker eller hørte på radio, eller noe, så jeg hørte at hun Sylvia sa til butikkdama, at hun syntes ikke jeg var noe særlig.

Så sånn var det.

Men jeg hadde på meg en sånn tweedjakke vel, og svart genser da, på EF-festen, så da så jeg kanskje kulere ut da, hva vet jeg.

Men men.

Og da spurte jeg søstra mi, om hu pene niesa til Sylvia da, som søstra mi hadde vært på språkreise sammen med, i Bournemouth.

Men da tilbudte ikke Pia seg, å skaffe adressen eller telefonnummeret hennes, eller noe.

Neida, hun sa bare at hun var sånn at hun lå med alle.

Og da kunne jeg nesten ikke spørre mer syntes jeg.

Så sånn var det.

Men det var litt døvt egentlig, for hun var jo skikkelig fin og det som var hun jenta da.

Så hvis jeg hadde hatt sjangs på henne, så hadde jeg jo vært veldig fornøyd da.

Så da ble jeg vel istedet litt misfornøyd, siden søstra mi var sånn.

Det her var like etter at søstra mi flytta opp til meg.

Noen dager etter kanskje.

Og så bodde hun der et halvt år, til faren min solgte leiligheten.

Så det her kan ha vært sånn hindring.

At Pia og Christell skulle hindre at jeg hadde damer og sex da.

For da ville jeg fått kontroll da, og kunne kanskje funnet ut av hva som foregikk.

Noe sånt.

For eksempel, så husker jeg at Christell brukte Nina Monsen, for å manipulere meg til å begynne med lebepomade, tidlig i tenårene vel, da Nina var på besøk fra Oslo.

Da måtte jeg sitte ved siden av Nina, på frysern til Haldis, eller noe, mens Christell stirra på oss.

Jeg tror Christell da kunne se på øya mine, når jeg reagerte på å sitte helt inntil hun Nina da.

Noe sånt.

Og da sa Nina at, æsj, hun likte ikke å kysse med meg, for jeg hadde tørre lepper.

Så da begynte jeg jo med lebepomade etter det her tullinga da.

For det var skikkelig tulling.

Det var planlagt og tilrettelagt, må man vel si.

Det samme var det med hårgele, at hun sa at jeg burde begynne å bruke det og sånn da.

Og hun klagde på Ulf, som hadde lange negler og langt hår da.

Og satt i sofaen, hos meg, av en eller grunn, for hun var nesten aldri der.

Også sa hun, 'å Ulf', med trykk da, også grøste hu.

Hu lata som om hu grøste.

Også gjorde hu det flere ganger.

Sånn at jeg skulle skjønne at hun ikke likte gutter som Ulf da.

Så da begynte jo jeg å ta gele i håret og sånn da.

Så jeg så vel ikke så tøff ut etterhvert, etter den her køddinga fra Christell.

En episode til.

Jeg flytta til Oslo, høsten 1989, for å studere.

Men da hadde Nina Monsen flytta til Lillehammer, (på noe institusjon, tror jeg), sa Christell.

Og mer da.

Jo, da jeg var i militæret, så sov jeg over hos søstra mi i Christies gate, på Øvre Grunerløkka.

Og da, så var det ei venninne av søstra mi der, som var ganske fin.

Og hu vekte meg, da hu gikk rundt i morgenkåpe da.

Eller jeg våkna vel av meg selv, jeg lå på sofaen dems da.

Og da, så skulle hu lage te og sånn da.

Og begynte å tulle med noe melk i teen osv.

Men samme det.

Men hun var nok litt interessert i meg, tror jeg.

Men hun havna etterhvert i Australia, sa søstra mi.

Og også ei venninne til Christell som var ganske fin, det samme året vel, hun dro også vekk.

Så om det var noe sånn 'mafian'-triks, å sende alle damene som Erik hadde sjangs på til Australia?

Hva vet jeg.

Noe var det ihvertfall.

Så her har nok familien min, prøvd å få det til sånn, at jeg ikke skulle få kontroll osv.

Ved å hindre at jeg fikk tak i damer osv.

Så dem ligger litt tynt ann hvis jeg får kontrollen.

Så de får glede seg til det.

Vi får se hva som skjer.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Flashback til høsten 1979. (In Norwegian)

Det var kanskje høsten 1979 det, det som jeg skrev om i den forrige bloggposten, om at faren min lot meg være alene en helg, i leiligheten i Hellinga 7B, på Bergeråsen.

Det var ihvertfall insekter utafor, og det var ikke snø, naturlig nok.

Jeg hadde fått bensin, til frimerkene jeg samla på.

Så det kan ha vært våren 1980 og, det her.

Det er mulig.

Faren min var borte fredag og lørdag vel, og kom hjem på søndag.

Allerede fredag kveld, så syntes det var litt rart å være helt aleine hjemme.

Jeg var jo bare ni år da.

Det var vel mat i kjøleskapet og sånn da, det er mulig.

Men men.

Men det var noe sånn tordivel, som surra rundt utelampa, over trappa.

Bergeråsen er egentlig på landet, må man vel si.

Eller ved fjellet og skogen og fjorden.

Så det er ikke i byen da, for å si det sånn.

Det var på landet.

Jeg spurte faren min hvorfor det ikke var ringeklokke.

Og da sa faren min at jeg var på landet nå, og der banka dem på døra.

(Det her tror jeg var da faren min hadde en kamerat på besøk, eller noe, og faren min likte nok ikke det, at jeg klagde på, eller spurte om, at det ikke var ringeklokke).

Så sånn var det.

Men jeg var aleine hjemme, og ville jage bort den her tordivelen da, som fløy rundt utelyset.

Så jeg helte noe bensin, fra en ganske liten sånn bensinflaske da, som jeg hadde kjøpt på apoteket.

Som man brukte, for å se om det var vannmerke, eller ikke, på frimerker.

For da gikk det ann å se det, hvis man dryppa bensin på frimerkene, med en pinsett da.

Nei, ikke med pinsett.

Med en dråpeteller, heter det.

Men men.

Og da tente jeg på bensinen da, som var i en skål, eller noe, kanskje.

Og gikk ut mot gangen og trappa og utelyset da.

Men da ble den tallerkenen eller skåla, så varm, at jeg orka ikke å holde den lenger.

Like før jeg kom til gangen, som var bare en kvadratmeter eller to.

Så jeg mista skåla og bensina rant ut på vegg-til-vegg teppet, som var fliser.

Så jeg måtte vel tråkke på de flammene, tror jeg, sånn at dem slukka.

Og det gjorde dem til slutt.

Men, det var jo skikkelig brennmerker i teppet da.

Like på innsida av døra fra gangen til stua.

Så sånn var det.

Så var jeg aleine hjemme lørdagen og så på TV og sånn.

Og aleine hjemme søndagen og så på TV da.

Jeg kjente vel ingen på Bergeråsen da, tror jeg, så jeg var nok ikke ute av døra engang.

For jeg tror ikke jeg hadde noen penger til å gå i butikken med, eller noe.

Så sånn var det.

Så på søndagen, kanskje på formiddagen eller ettermiddagen.

Noe sånt.

Så lå jeg i sofaen og så på TV da.

Så dukka faren min opp, i full fart opp trappa.

Sammen med to andre karer, med bart muligens, i 20-30 åra da, som jeg ikke kunne huske å ha sett før.

De løp opp trappa, mener jeg å huske.

Dem bråka ihvertfall da.

Så jeg ble litt skremt, av den løpinga og bråkinga opp trappa da.

Så jeg begynte å grine, for jeg trodde jeg skulle få kjeft pga. teppet da.

Først så reiste jeg meg fra sofaen og gikk nesten bort til vinduet.

For jeg hadde hoppa ut av vinduet i det huset før, så det kunne jeg gjort da og, hvis jeg ble for skremt.

Jeg kunne prøvd ihvertfall.

Det var nesten som at dem angrep meg, faren min og de to jevnaldrene karene han hadde med.

Men, dem slutta da.

Kunne det virke som.

Noe sånt.

Kanskje fordi jeg grein, eller kanskje fordi at teppet var ødelagt.

Hvem vet.

Men, kanskje de tenkte sånn, at de trengte ikke å drepe meg.

Hvis de lot meg bo alene, så kom jeg antagelig til å brenne ned hele huset etterhvert.

(Som jeg husker at Petter og Christian Grønli vel gjorde en gang.

De hadde visst brent ned ei hytte, eller noe).

Men men.

Så flytta jeg til Leirfaret da, da jeg var 11 år.

Enda jeg bodde aleine i en to-roms leilighet, i Hellinga.

Men da fikk jeg egen tre-roms leilighet i Leirfaret da.

Ei kone på byggefeltet spurte faren min hvorfor vi flytta.

(For faren min skulle liksom ha det til at han bodde der jeg bodde da).

Og da sa faren min at det var fordi vi ikke hadde nok plass til klærna våre, i klesskapet, i det gamle huset.

Noe jeg kanskje ikke huska, men så var ikke jeg så opptatt av klær da, da jeg var sånn ni år og sånn.

Men men.

Så, hva skulle jeg si.

Jo, sommeren 1981, må det ha vært.

På seinsommeren.

Så skulle faren min ha innflyttingsfest, i Leirfaret.

Og da ville absolutt Karl Fredrik Fallan, i klassen, at jeg skulle brenne noe frimerke-bensin, i hagen der, den første uka, eller noe, som jeg bodde der.

Og jeg gikk med på det, etter en del masing.

Jeg hadde brent så mye greier, på den tida her, så jeg hadde gått litt lei av den her brenninga.

Men men.

Men da tok Karl, eller Carl, og tuppa til frimerke-bensin flaska, så all bensina rant ut på plenen, til den nye leiligheten, i Leirfaret.

Så måtte jeg tuppe den frimerke-bensin flaska, over hele plenen, og ned i en bekk, som var helt i ytterkant av vår eiendom da, ca. 8-10 meter kanskje, fra hagedøra vår, en bekk som seinere ble lagt i rør, et par år seinere.

Men men.

Og så inviterte jeg masse unger, i klassene under meg og Carl da, på Bergeråsen, til fotballkamp.

Også fant jeg noe grass, på Ulviksletta, tror jeg det var.

Som jeg klipte opp og strødde ut over plenen.

Og da kunne ikke noen se det, at det hadde brent, på plenen våres.

For det skulle være stor fest, med kanskje 20-30 gjester, eller noe.

Så sånn var det.

Og dem skulle grille i hagen da.

Som dem gjorde, og det var høy musikk og full fest da.

Selv om vel faren min nok ikke sov en eneste natt i det huset, som han eide fra 1981 til han solgte det i 1989.

Han bodde nede hos Haldis.

Så sånn var det.

Men om da dette var noe plott?

Og så skulle faren min si til alle på festen, at ja Erik, ja han var fæl til å brenne ting.

Så skulle dem brenne ned huset da.

Og så ville alle folka på festen, (som også var mye Bergeråsen-folk), dem ville da sagt, at, åja, han Erik ja, sønnen til Arne, han brente i hagan og sånn han, så han var fæl til å brenne.

Sånn ville dem nok sagt da.

Og han onkelen min, Håkon, som nok også var noe 'mafian'.

Kanskje enda mer 'mafian', enn faren min.

Han Håkon, han likte ikke naboen, som bodde vegg i vegg med meg, et eldre par.

Som bodde i Leirfaret 4A.

(Jeg likte ikke dem jeg heller da.

Men men).

Men Håkon sa at dem var sånn, at da gubben hadde fått nyrestein, så hadde han tatt med den på et glass, og vist fram til naboene og sånn, visstnok, før jeg flytta dit da.

Og en gang jeg dro til England på språkreise.

Enten om det var da jeg dro til Brighton, sommeren 1985, eller om det var da jeg var i Weymouth, sommeren 1986.

Da hadde jeg en klokkeradio, som jeg hadde kjøpt av Carl Fredrik Fallan, som han hadde rappa av bestemora si, tror jeg, som bare virka hvis du stilte alarmen på et minutt-tall som slutta med -9.

Jeg kjøpte den klokkeradioen for kanskje 30-40 kroner da.

For jeg pleide å forsove meg så mye, siden jeg bodde aleine da.

Men men.

Så, hva skulle jeg skrive.

Jo, jeg lot klokkeradioen stå på.

På vekking grytidlig.

Kanskje klokka 5 om morgenen, eller noe.

Så da jeg kom hjem fra språkreise, så fikk jeg høre at Håkon hadde måttet gått inn i leiligheten og skru av klokkeradioen.

(Og ikke faren min, av en eller annen grunn).

Kanskje han var på ferie.

Og det må jeg innrømme, at det var litt med vilje, for jeg likte ikke de her naboene så bra da.

For dem klagde hvis vi sparka fotball og fotballen havna i hagen dems da.

Så var det så fælt da, hvis vi måtte hente ballen.

Så sånn var det.

Men om det her kan ha vært noe sånt plott?

Det var så rart at Karl Fredrik, eller Carl Fredrik, Fallan, skulle tuppe til den her frimerke-bensin flaska.

Han sa det var for at han ikke ville at det skulle begynne å brenne inni flaska, for da ville flaska ha eksplodert, mente han.

Men jeg kunne ikke skjønne at det skulle være noe fare for det, for flaska stod jo et godt stykke unna der den bensina brente da.

Så her var det nok noe plottings, vil jeg tippe.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Da jeg bodde på Bergeråsen aleine. (In Norwegian)

Jeg var jo litt sånn nedfor fordi jeg ikke hadde noe ordentlig far og mor da, når jeg bodde på Bergeråsen aleine, fra jeg var ni år.

Men jeg hadde ihvertfall to besteforeldre, på Sand, ca. en kilometer unna.

Dit gikk jeg hver dag etter skolen da, mens jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen.

Nå døde jo han bestefaren min da, Øivind Olsen, mens jeg gikk på ungdomsskolen da, var det vel.

Men da hendte det at det dukka opp et eldre vennepar, av farmora mi, som også bodde på Sand.

Dette var da Labbetuss med Geir Børresen var så populært på TV.

Og de her eldre paret, de hadde ei bikkje, som så ut som Labbetuss da.

Som jeg leika litt med, noen ganger.

Men de prata mest med farmora mi, de eldre folka da, men jeg sa hei og sånn da.

Og noen ganger så overhørte jeg hva de prata om og sånn da.

Og han karen sa sånn, at 'det var bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen', osv.

Og en annen gang, så prata hu kona om, at hu hadde sitti og tissa i vasken, så kom det noen gjester, så hadde det vært den stripa fra vasken og bort til hu eldre dama da.

Og han gubben, han sa til meg da, at det var enklere for oss kara, som kunne ta kvælertak på'n osv.

Jeg sa ikke så mye da.

Jeg var bare sånn 12-13 år, eller noe, tror jeg, så jeg var ikke vant til å prate sånn, med besteforeldre-generasjonen da.

Så det ble litt rar stemning, noen ganger, når dem gikk litt langt.

Men jeg ble ikke sur på dem, jeg bare visste ikke hva jeg skulle si.

Jeg syntes dem gikk litt vel langt.

Dem kunne prate om sånt, når jeg ikke hørte det.

Men men.

Så jeg var vant med unge folk, på min alder.

Og jeg var vant med folk på faren min sin alder.

Og jeg var også vant med folk på farmora og farfaren min sin alder da.

Så jeg skjønte at de her generasjonene var rimelig forskjellige.

Så sånn var det.

Jeg fikk ofte posten bort på Sand.

Selv om jeg hadde postkasse på Bergeråsen.

En sjelden gang, så havna posten min også nede hos Haldis.

Det var skjemaet, (som skulle bekreftes), om at jeg hadde kommet inn på videregående.

De pleide å havne nede hos Haldis.

Så jeg måtte følge med på posten tre steder, om sommeren, om jeg kom inn neste år på videregående, eller ikke.

For det var ikke noe ordentlig system på det her.

Og faren min hadde ikke oversikten.

Så hver høst, når jeg lurte på om skolen begynte på mandag 13. august eller mandag 20. august, så måtte jeg ringe mora til Espen Melheim i klassen.

For dem var vi på klassefest hos en gang.

Og dem, dem hadde huset så ordentlig og sånn.

Og dem var ikke sure, såvidt jeg kunne huske.

Så da bare ringte jeg dem, og hørte når skolen begynte, sånn 2-3 ganger, ihvertfall.

For det holdt ikke faren min eller farmora mi oversikten over.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Hvorfor jeg ikke ville bo hos mora mi i Larvik. (In Norwegian)

Det var fordi, at jeg gikk jo første klasse på Østre Halsen skole.

Og da hadde vi gym, så da fikk jeg Halsen I.F. gymbag.

Noe sånt.

Også flytta vi til Larvik, på slutten av første klasse.

Og da jeg begynte i andre klasse, på Torstrand skole, så spurte jeg om jeg kunne få Fram bag da.

For i Larvik så var det enten Fram eller Larvik Turn.

Jeg hadde vært på kamper med både Larvik Turn og Fram faktisk.

Men skolen lå på Torstrand, og det var mye nærmere Fram-banen, enn Turn-banen.

Så da ble det til at jeg holdt med Fram da, og spilte en kamp for tredjelaget til Fram, knøttelaget, eller noe.

Men så glemte jeg når treninga var og sånn.

Jeg kjente ikke de i klassen som jeg var med på treninga så bra, så jeg glemte det.

Men men.

Men jeg fikk ikke Fram-bag da.

Jeg måtte gå med Halsen-bag i Larvik.

Så det sier litt om hvordan mora mi og stefaren min, Arne Thormod, behandla meg.

Det var som at dem ville at jeg skulle havne i problemer.

Det må vel nesten være som å gå med Vålerenga-skjorte i Lillestrøm, f.eks.

Noe sånt.

Så sånn tulla de meg meg, hele tida.

Så jeg hadde ikke lyst til å bo sammen med dem.

Mens farmora mi, på Sand, på Berger da, hu var bare grei, og tulla ikke med barnebarna sine sånn.

Og faren min var også mer tilbakelent, enn mora mi og stefaren min.

Så jeg ble sliten av å bo sammen med mora mi og søstra mi og stefaren min, så jeg ville heller bo på Berger da.

Så sånn var det.

Flashback: Var det vellykket, av meg, å flytte til Berger, når man ser på hvordan det gikk med søstra mi, som ble boende i Larvik? (In Norwegian)

Nei, jeg trokke det.

Jeg kan nesten ikke si det.

Jeg husker en gang jeg tok toget til Larvik en helg, for å besøke søstra mi og mora mi og Axel da, broren vår.

Da tok søstra mi meg med meg, for å møte en Larvik-jente ved Bøkeskogen.

Søstra mi flytta jo til Berger i 1982, eller noe.

Så det her må vel ha vært i 1981 kanskje.

Så jeg var vel 11 år da, og de her jentene var kanskje 10 år da.

Noe sånt.

Det kan ha vært året før og.

Og da begynte hu venninna til søstra mi, og skulle være så dominerende.

Men jeg, jeg ville ikke bli dominert av henne, eller miste ansiktet ovenfor søstra mi.

Så jeg og hun venninna til søstra mi, vi begynte å løpe om kapp, langsmed banen til Larvik Turn der.

Louisenlund, tror jeg den fotballbanen heter.

Larvik Turn spilte vel i tredje divisjon, på den tida, så de var litt kjente i hvertfall.

Så vi løpte på noen slags treningsbaner der, var det vel.

Og vi løpte så fort vi kunne.

Og hun jenta var ganske sprek.

Hun var ikke noe guttejente, men hun var veldig sprek da, til å være jente.

Og jeg var litt daff på den tida, jeg dreiv mye å løste kryssord og sånn, husker jeg, på Sand, hos besteforeldra mine.

Men jeg tok i det jeg orka da.

For jeg ville ikke tape.

Så vi lå ganske jenvt.

Og plutselig så var det en metallwire, som gikk på tvers av banene, så vi fikk den i magan, begge to, samtidig.

Jeg kom meg først opp, og hun venninna til søstra mi lå og vrei seg i smerte enda.

Det var rimelig vondt å få den wiren i magan, for vi løp ganske fort.

Så det var det.

Så det var ikke sånn at jeg prata så mye med hun her jenta som søstra mi ville at jeg skulle møte.

Ei mørkhåra jente, tror jeg det var.

Men men.

Men så gikk vi på den veien, bilveien, langs Bøkeskogen, ovenfor Byskogen, eller Byåsen, eller hva den delen av Larvik heter.

Og da begynte Pia og hu venninna, og oppføre seg rart.

Først så sa dem, at en gang, så hadde dem smurt inn damedoen på Grand Hotell, i Larvik, med såpe, og grisa ned hele damedoen.

Så kom det noen og så måtte de vaske det bort.

Det var kanskje en røverhistorie, det er mulig.

Men så begynte dem å hente mose i Bøkeskogen, og tok det foran på buksa si, som om dem hadde hår på musa da.

Og da begynte biler nesten å stoppe, når dem gikk sånn.

Da lot jeg dem være ifred, så gikk jeg ned til byen, for å kjøpe noe greier, for noe lommepenger jeg hadde.

For det var lørdag, og butikkene i Larvik var fortsatt åpne.

For hun jenta, hun var vel kanskje et år yngre enn meg, hun husker jeg at jeg syntes var pen og sånn.

Men søstra mi, hu skulle også drive å flørte.

Så søstra mi er litt som en nerd, vil jeg si.

Hun hadde ikke vett til å la meg og hun pene Larvik-jenta være i fred.

Neida, hun skulle egle seg innimellom.

Så da stakk jeg.

For det ble litt mye.

Det ble litt for nært, når søstra mi oppførte seg sånn.

Og sånn tror jeg hu har egentlig vært mye i oppveksten, og også seinere.

At hun er litt nerd, og har vanskeligheter for å takle det, hvis jeg flørter og prøver å bli kjent med damer og sånn.

Hun blir kanskje sjalu, eller noe, hva vet jeg.

Så hun er nok litt fucka opp, hun søstra mi.

Hun skjønner ikke det, at hun må gi meg litt rom, sånn at jeg kan flørte med jenter og sånn, selv om hun bor i samme byen, for å si det sånn.

Men nei, hun er nok litt sånn, hva heter det, forstyrra.

Nei, hva heter det da.

Ja, kanskje vi får si forstyrra.

Hun kan ikke hjelpe meg, med å bli sammen med en jente for eksempel.

Nei, det evner hu ikke.

Hun ødelegger istedet, ved å gå imellom, eller for nærme meg.

Og hun blir såra, virker det som for meg, hvis jeg kommer for nærme noen damer, og prøver å ødelegge da.

Så hun ødelegger litt for meg, hun søstra mi.

Så hun er det best å ha på minst en armlengdes avstand, vil jeg si.

For hun er litt sånn fucka opp.

Så sånn er det.

18 års dagen min. (In Norwegian).

Nå kom jeg på, på 18 års dagen min, var det vel.

Da var Frode Kølner fra Larvik på besøk.

En kamerat jeg ble kjent med, som gikk i parallell-klassen min, da jeg bodde i Jegersborggate, fra 1978 til 1979.

Så sånn var det.

Og da tror jeg søstra mi Pia, og han Frode, må ha lagt noe planer, på forhånd.

Søstra mi begynte å 'bitche', må man vel nesten si.

De skulle absolutt ha meg med bort på Sandvika, hvor jeg ikke likte meg.

Hvis jeg skulle ha vist han Frode Bergeråsen, så ville jeg vel vist han Ulvika og sånn tenker jeg.

Og kanskje Berger, ved bukta der da og fotballbanen.

Men vel ikke Sandvika, som jeg omtrent aldri var på.

Så sånn var det.

Men der, på Sandvika, så skulle søstra mi og Frode ha det til at Frode skulle få låne vannsenga mi.

Det syntes jeg var så rart.

Men de la press på.

Søstra mi la press på.

Så søstra mi begynte å sjefe, når jeg hadde kameraten min fra Larvik på besøk.

Så hun søstra mi er ei skikkelig hurpe, vil jeg si.

Så sånn er det.

Men jeg ville ikke gi fra meg senga mi, så jeg gjorde ikke det.

Og da dro Frode hjem, tilbake igjen til Larvik, med en kamerat, tror jeg, før festen begynte.

Så det var helt merkelig.

Jeg skal ikke si hva jeg sa, men jeg måtte bare finne på en unnskyldning for å ikke gi bort senga mi.

Jeg var ikke vant til å bli først dratt til Sandvika og så sjefa rundt med.

Så det her var mislykka bursdag vil jeg si.

Søstra mi ødela 18-års dagen min, vil jeg si.

Hun begynte å sjefe og sånt var ikke jeg vant til.

Så en advarsel mot hun hurpa der.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Det er fordi at Sandvika, det er liksom ikke Berger det.

Det tror jeg kanskje ligger i Sande kommune og, men det skal jeg ikke si sikkert.

Jeg har vel gått til Sandvika en gang vel, og det var når det var når klassen på Sande Videregående skulle på stranda.

Og da skulle dem på Sandvika da.

Hvis jeg ikke tok bussen da, det er mulig.

Men før det, så var det lengste fra Sand og Bergeråsen, som jeg har gått eller sykla, det var til Berger kafeen eller Posthuset på Berger.

Så der gikk liksom grensa for Berger sørover, for meg.

Så gikk grensa nordover, ved huset til besteforeldra mine på Sand.

Så Sandvika lå lenger sør, blir det vel, enn det Berger var for meg.

Så derfor var ikke det min ide om å ha folk fra Larvik på besøk.

Og så skal jeg vise dem Berger, og så havner vi på Sandvika, som ikke er på Berger omtrent, etter min mening.

Så det greiene der var bare dumt, mener jeg.

Så sånn er det.

Jeg prøver å ta igjen litt på de her 'mafian'-idiotene som har kødda med meg, så jeg skreiv om dem på Berger-kroa, Smia, sin Facebook-side. (N)

http://www.facebook.com/group.php?gid=134328490175

Norsk 'mafian'? (In Norwegian)

Nå tenker jeg på hun Anne Uglum, fra Bergeråsen.

Så tenkte jeg på en nyttårsaften på 80-tallet.

Det var meg, og Espen Melheim og Anne Uglum, som var oppe hos Espen og dem.

Det var før jeg begynte på skole i Drammen.

(For jeg pleide å sitte på med faren hennes, noen ganger, til Drammen, når jeg ikke rakk bussen, som gikk alt for tidlig, må jeg vel si.

Så jeg skylder en del folk på Bergeråsen det at jeg klarte artium, på Gjerdes i Drammen.

For den bussen min gikk alt for tidlig, sånn at jeg måtte vente nesten en time, hver morgen, på skolen.

Så da pleide jeg å haike.

Og jeg fikk nesten alltid haik, må jeg si.

Så det var bra gjort av folka på Bergeråsen, må jeg si).

Men men.

Men det var kanskje nyttårsaften 1987, eller noe(?)

Hvem vet.

Og da klenga Espen Melheim på Anne Uglum, i veien ned fra huset til Espen og dem, ned til Havnehagen.

Og hun Anne sa hele tida, til meg, at jeg måtte hjelpe henne.

Så da måtte jeg si til Espen, (som var full), at han måtte slutte.

Og dette skjedde 4-5 ganger, eller noe.

(Jeg ble egentlig litt misunnelig på Espen, og jeg skjønte ikke hvorfor hun Anne Uglum ikke ba han om å slutte selv, så det var såvidt jeg gadd et par ganger, å hjelpe henne, men jeg gjorde det nå til slutt da.

Jeg følte meg litt døv, kan man si.

Men men).

Mer da.

Jo, og den siste sommeren jeg bodde på Bergeråsen.

Det må ha vært sommeren 1989.

Så dro Christell og søstra mi, Pia, meg med på stranda, på Sand, av en eller annen rar grunn.

Så kom Annika og Anne, begge toppløse, (to pene, slanke, lyse 17 år gamle jenter), sammen med Espen Melheim, for å prøvde windsurfing.

Jeg kjente jo alle de tre.

Mens Christell pleide å være litt uvenner med de to andre jentene, Annika og Anne, ettersom jeg hadde skjønt.

Så jeg lot søstra mi og Christell ligge der og sole seg, og ble med å prøvde windsurfing.

Siden Espen var kameraten min, må jeg si.

Og jeg kjente Anne og Annika fra før, siden de gikk i klassen til Christell, og Annika hadde vært med Haldis og Christell på jobben til Haldis en gang jeg var med.

Og Anne kjente jeg jo fra nyttårsaften, hos Espen Melheim osv, et par år før.

Og jeg viste jo hvem dem var, siden dem bodde på samme stedet.

Men men.

Så jeg lot Christell og Pia bare ligge der.

(Jeg syntes det var litt rart at Annika og Anne hadde gått ned hele Bergeråsen toppløse da, og bare i en liten bikinitruse, på de flotte jentene).

Det var litt rart.

Selv på 80-tallet var det litt rart, syntes jeg, enda da var det vanlig at jenter solte seg toppløse.

Men men.

Så prøvde jeg og Anne og Annika windsurfing da.

Vi måtte bytte på å låne en sånn våtdrakt.

Til slutt så så jeg at hun Anne reagerte, og gikk bort fra meg og Annika da.

Espen så for det meste på, uten å reagere.

Jeg var jo vant til Christell, som også var 17 år ca., og pen og lys og slank, sånn som Anne og Annika omtrent, må man vel si.

Så jeg reagerte ikke så mye på Anne og Annika.

Og Annika reagerte ikke, hun bare smilte.

Men hun Anne reagerte da, etter en halvtime, eller noe, så gikk hun bort og sånn.

Jeg skjønte ikke helt hva det var med henne, men Annika sa at hun var ok.

Så dro de tre, Espen og Anne og Annika igjen da, med windsurfingbrettet.

Så gikk jeg bort til Christell og Pia.

Og da spurte Christell meg om jeg likte Anne og Annika.

Jeg kunne nesten ikke si at jeg ikke syntes at de var fine, så jeg måtte nesten si ja til det.

Men hun virka litt bleikere om nebbet da, Christell.

Men det var veldig rart at de skulle ha med meg på stranda.

På Sand der, hvor det er ganske langgrunt, og ikke så artig å ligge, for folk går forbi for det meste der.

Og vanligvis ville nok Christell dratt på Sandvika eller Ulvika eller Marienlyst-badet i Drammen.

Men men.

Så hva det her var, er vanskelig å si.

Men jeg aner konturene av en norsk 'mafian'.

At Espen Melheim er noe mafian kanskje.

Og at de satt opp et plott, for å få hun Anne Uglum til å reagere(?)

Christell og Pia lurte med meg på stranda.

I en avtale med Espen Melheim(?)

Som igjen ville prøve seg på Anne Uglum.

Og fikk hjelp av Annika Horten(?)

Og så, da Anne Uglum reagerte, så dro de hjem, for da skulle Espen prøve seg på henne igjen.

Er det sånn dette hang sammen?

Det er mer og.

Med lillesøstra til Espen, som gikk i klassen under Christell og Pia og Annika og Anne og dem vel.

Jeg får ta en pause her, det er fotball osv.

Jo, det her var da fetteren min, Ove Olsen fra Son, dro meg med til Sand.

Til farmora vår, som vel da var i 70-åra, som da bodde aleine i huset ved verkstedet på Sand der.

Det var da jeg bodde i Oslo, på St. Hanshaugen, eller om det var på Ellingsrudåsen vel, mest antagelig.

Da, så vant han sønnen til han fra the Kids, Ingebrigtsen(?), hopp-VM, i Tyskland(?), med ny bakkerekord.

Så dro Ove meg med bort på Smia der.

Og inn et sted hvor søstra til Espen satt.

Og da sa hu at Espen var i Belgia og studerte.

Så fikk fettern til meg og Ove, Tommy Olsen, noen til å kjøre meg og Ove til Svelvik, av en eller annen grunn.

Så noen må ha prata dritt om meg, siden jeg prata til søstra til Espen.

Men det var hu som prata til meg, og ikke omvendt, for jeg kjente ikke igjen henne.

Og det var Ove som ville sitte der hvor hu satt.

Så jeg gjorde ikke noe galt jeg.

Og det var også ei i klassen min, på videregående, som het Uglum.

Hun het Heidi Uglum vel.

Og hu hadde ei søster, visstnok, fant jeg ut, da vi havna i Svelvik.

og hu begynte å prate med meg.

Så gikk hun hjem, av en eller annen anledning.

Men da hu kom tilbake, så ville hu ikke prate med meg.

Her syntes jeg også det var mye rart, at vi skulle bli kjørt til Svelvik.

Og også at Ove dro meg med til Sand og Berger-kroa.

(Og også at Norge vant Hopp-VM kanskje.

Fikk han Ingebrigtsen mer fart?)

Hvem vet.

Her var det nok noe 'mafian' som skjedde, vil jeg tippe.

Så sånn er det.

Så fetteren min Ove, er nok også noe 'mafian', og han var nok med på noe plott, i avtale med Espen Melheim og søstra, for å ødelegge rykte mitt på Berger.

Eller noe sånt.

At Ove dro meg med til Sand, og til Smia/Berger-kroa, som jeg ikke hadde vært på før da.

Så sånn er nok det.

Jeg kjeder meg litt i England, så jeg prøver å få hjelp av Hege Rønjom til å løse rektor-koden på Berger skole på 80-tallet. (In Norwegian)

Hei
Hege,

Between
Hege
Rønjom
and You

 

Erik
Ribsskog

Today
at 20:24

nå
bor jeg i England aleine nå, for øyeblikket.

Så
jeg driver og tenker litt på gamle dager osv.

Og nå
tenkte jeg på deg, siden du sendte melding for et par uker
siden osv.

Og det var også på det, med at du
solgte lodd i Svelvik, (sammen med meg og Ole), den gangen du bodde
på Berger.

Så var det jo sånn, mener jeg å
huske.

Vi gikk vel i tredje eller fjerde klasse(?)

Men
da var det vel sånn, at rektor Borgen hadde en sekk med premier
inne på rektors kontor, hvis jeg husker riktig(?)

At vi
fikk en premie for hvert 20. lodd som vi solgte, eller noe.

(Nå
blir vel ikke Erland så blid på meg, siden jeg skriver om
faren hans igjen).

Men, Christell, (hvis du veit hvem det er,
dattra til Haldis, som er sammen med faren min), hun sa en gang, noen
år seinere på 80-tallet, at rektor Borgen hadde gått
i garderoben til jentene i klassen hennes og Annika og Anne Uglum og
Turid Sand og søstra mi og dem.

(Og det spurte jeg
Annika om på Facebook, for jeg prøvde å finne ut
om Christell har drivi og jugd opp gjennom åra).

Og det
virka på Annika som at det kunne ha vært noe mer som
foregikk.

(Nå blir kanskje ikke Erland spesielt glad
men).

Men jeg tenkte på det her loddsellinga di.

Du
og Annika kan jo ligne litt kanskje, dere er ihvertfall ikke helt
ulike, begge er pene og lyse osv., må man vel si.

Men,
hva skjedde egentlig da, inne på rektors kontor, når du
skulle hente premien for loddene du solgte i Svelvik?

Tror du
det var noe i det Annika og Christell sa, om at rektor Borgen gikk
inn i garderoben dems, og sånt tull, at det virket på
Annika at det kunne ha vært noe mer.

Jeg bare lurer på
om var det derfor dere flytta til Svelvik, var det jeg lurte på,
siden du ble tulla med av rektor Borgen, når du skulle hente
loddpremier osv?

Bare kom til å tenke på det her
tilfeldigvis, så tenkte jeg at det er jo greit å finne ut
hva som har foregått og.

Så får jeg si
unnskyld hvis jeg bommer helt her.

Jeg bare kom til å
tenke på deg, siden du sendte melding her for noen dager
siden.

Og jeg har jo bare pratet med deg en gang etter den
loddselginga vel, på den russekroa i Drammen, så da må
jeg enten spørre om loddselginga eller russekroa da, og
russekroa har vi vel diskutert.

Men men, du får ha takk
for svar på forhånd uansett.

Med vennlig
hilsen

Erik Ribsskog