Var søstra mi, Pia Ribsskog, involvert i noe drap på Nina Monsen og/eller mora mi? (In Norwegian)

Søstra mi, hun virker kanskje som en slags uskyldig person, som aldri gjør noe galt.

Men jeg husker hvordan søstra mi var, på 70-tallet, og da var det sånn, at plutselig hadde noen rappa knappene til TV-en.

Og plutselig hadde noen skåret med kniv, på vugga til Axel.

Det var Pia.

Hun ble ferska for det siste.

Og da begynte hun å gråte da, så fikk hun trøst.

Mens jeg fikk kjeft, uansett om hva jeg gjorde omtrent.

Men samme det.

Mer da.

Jo, fordi, søstra mi, på 90-tallet, hun nevnte sånn i forbifarten, utenfor sammenhengen, at 'Nina har flytta til Bergeråsen'.

Et par ganger sa hun det.

Men hvorfor sa hun det?

For å prøve å tyde, om jeg hadde noe interesse, av hun Nina Monsen, tror jeg.

For å sjekke, om det var trygt å myrde henne, iforhold til interesse fra meg.

Noe sånt?

Faren min solgte jo barndomshjemmet mitt, på Bergeråsen, på slutten av 80-tallet.

Og farmora mi, hun flytta jo til sykehjem i Svelvik, og det huset arva onkelen min, Runar.

Så jeg hadde jo ikke noe hjem på Berger, eller Sand.

Så det spilte ingen rolle, om jeg syntes hun Nina Monsen, var ok eller ikke.

For jeg kunne jo ikke bare dra til henne.

Altså, jeg og henne gikk vel greit sammen.

Så jeg kunne kanskje ha tenkt meg, å tatt en øl eller noe, og prata med henne, om gamle dager osv.

Når søstra mi nevnte det, at hu hadde flytta til Berger.

Men da måtte jeg jo først ha hatt et sted å bo, et slags barndomshjem, som jeg kunne ha dratt til, en helg.

På Berger.

Men det hadde jeg jo ikke.

Jeg var ikke velkommen hos Haldis og dem, det ble så svett, eller hva man skal kalle det.

Og det her visste vel søstra mi.

Og hun Nina Monsen hadde jo også barn og vel også type, ihvertfall sist jeg møtte henne, i Oslo, i 1993, var det vel.

Men hvis hun var singel, så kunne jeg vel ha tatt en øl og prata med henne, hjemme hos meg, hvis jeg hadde hatt et barndomshjem på Berger, som jeg kunne vært, en helg.

Men jeg hadde jo ikke det.

Så hvorfor spurte søstra mi meg.

Eller hun spurte ikke.

Hun bare sa det sånn, utenfor sammenhengen, 'du vet Nina, hun har flyttet til Bergeråsen'.

På en sånn idiotmåte, nærmest.

Hva med det, hvorfor sier du det?

Helt idiotisk og hjernedødt og utenfor sammenhengen.

Men kan dette ha vært, for å sjekke om jeg hadde noe interesse av hun Nina Monsen, og sjekke om det ville være trygt å myrde henne.

Det lurer jeg på nå.

Samme med mora mi.

Søstra mi sa sånn, at når mamma blir gammel, da måtte jeg hjelpe å ta vare på henne.

Ut av løse luften, da jeg besøkte søstra mi, i Tromsøgata, ved Sofienberg.

Jeg svarte ikke.

For det her kom helt bardus, på meg.

Mora mi var jo bare 50 år.

Det var jo helt på trynet.

Først måtte jeg jo fått meg en bedre betalt jobb, og et stort hus og kone osv.

Så kunne jeg tenkt på å ta vare på mora mi.

Altså, som singel mann, så kunne jeg vel ikke hatt mora mi boende, i Rimi-leilighetene.

Søstra mi er helt blokka i huet.

Så jeg svarte ikke noe, på det idiot-greiene hennes.

Hun trodde hun ville få all byrden med mora mi da.

Men det er jo helsevesen, som følger opp folk, i Norge, som trenger sykehjemsplass osv.

Men søstra mi er jo helt hysterisk og idiot.

Altså, skal man ikke få lov å være ung selv da, men skal behøve å bekymre seg for mora si, som har vært jævlig mot meg, hele livet, før hun blir 50.

Det er jo helt idiotisk.

Hadde hun vært 70, eller noe, så hadde jeg skjønt det.

Men ikke før hun blir 50.

Jeg mistenker at søstra mi, hun bare fikk mora mi drept, for søstra mi er i noe mafian/illuminati, og kan ordne sånt.

Og det samme med Nina Monsen, eventuelt.

Det her mistenker jeg ihvertfall.

Så hu søstra mi, hu vil jeg advare mot.

Jeg lurer også på hva som skjedde, da Christell sa at søstra mi hadde abort, i huset til Haldis, som 15-16 åring.

Var det noe slags barnedrap, eventuelt, mistenker jeg.

Så jeg vil ikke si det her 100% sikkert, for jeg har jo ikke noe bevis, eller noe sånt.

Det her er bare noe jeg kom på nå da, hvordan henger dette sammen.

Kan det være sånn, at søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, er et kynisk illuminati/mafia-medlem?

Jeg husker ihvertfall en gang, i 1991, var det vel.

Da var jeg bursdagen til Magne Winnem, i januar 1991 eller januar 1992.

Og da dro vi på byen, hele selskapet.

Og da møtte vi søstra mi, i Karl Johans gate, i gågate-delen.

Og da slava hun rundt på en kamerat av henne, fra Røyken vel, en med typisk norsk utseende, og han måtte tigge penger, i en lue, eller hva det var.

Som var ganske full av mynter da, mens søstra mi kommanderte da.

Så her er det kommandant Pia, kan man vel kalle henne da.

Så er kommandant Pia, i noe Illuminati eller eventuelt mafian, og får ordnet mord på familiemedlemmer og kjente, det lurer jeg på.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Her er utsikten ut av stuevinduet her. (In Norwegian)

PS.

Legg merke til at merket på vifta til diskoteket, er det vel, er Mitsubishi.

Så da tror sikkert Christell, hvis hun hadde sett det, at da har jeg tatt det merket av en bil og satt på vifta der.

For det trodde Christell, da jeg kjøpte en Mitschubishi-TV, en gang, da jeg bodde på Bergeråsen, og stipend, da jeg gikk på ungdomsskolen vel(?), og fikk hjelp av han Kjetil Holshagen, til å bære, før han flytta til Sande.

Som vel var før jeg begynte på videregående, så da må det ha vært mens jeg gikk på ungdomsskolen, at jeg kjøpte TV, på Spaceworld, i Drammen da.

Den TV-en var 20 tommer, og det var vel i 1985, eller noe, da.

Og den TV-en kosta nesten 4.000, men jeg fikk pruta den ned til 3.900.

Så kjøpte jeg og Kjetil burger for den siste hundrelappen.

Og så kjørte mora til Kjetil, som jobba på Aass bryggeri, oss tilbake til Bergeråsen.

Så sånn var det.

Så det var ganske tungt å bære, husker jeg.

Men den TV-en som jeg kjøpte her i Liverpool, i 2006, som jeg tok bilde av i den forrige bloggposten, den kosta bare 1000 kroner, ca. med dagens kurs vel.

Og den var også 20 tommer, flatscreen da.

Noe sånt.

Så prisene på TV-er har gått ganske mye nedover, må man si.

Ihvertfall på tradisjonelle TV-er da.

Sånne LCD eller Plasma TV-er, det har jeg ikke tenkt på å kjøpe engang.

For det var ikke så mye penger jeg arva, og det var mange andre ting som var viktigere da.

(Jeg var egentlig litt i sjokk, på den tida der, siden jeg ikke fikk noe hjelp, enda jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe 'mafian', osv.)

Og nå eier jeg ikke nåla i veggen.

Så sånn er det.

Bare noe jeg kom på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Spioner på dataavdelingen på Terningmoen? (In Norwegian)

Nå tenkte jeg tilbake til førstegangstjenesten min, på Terningmoen, i Elverum, i skoleåret 1992/93, siden jeg skrev litt om hva som skjedde der, i e-posten jeg sendte til Dagbladet idag, angående problemene der osv.

Og jeg hadde et jobbintervju, med dataoffiserene på Terningmoen.

For jeg søkte en programmeringsjobb der, var det vel, for hele året.

Men jeg fikk tilbud om den litt kjedeligere jobben, som assistent på et tre-måneders kurs, i noe data-program, for høyere offiserer.

Men den jobben mistet jeg etter en dag, for en offiser der sa at de heller ville bruke en som ikke var stridende.

Jeg kunne brukes som soldat da, mente de, i infanteriet.

Men en annen i troppen, en lav kar fra Hedmark vel, han fikk jobben istedet da, for han var vel ikke stridsdyktig, eller noe sånt.

Noe sånt.

Men, det som var, var at en i en annen tropp.

Hvor de ikke hadde Oslo-folk.

Oslo-folka var i tropp 1, og jeg hadde Oslo-adresse, siden jeg ville ha min egen adresse, da jeg studerte i Oslo, siden den adressen jeg da var registrert under, i folkeregisteret, hos Haldis, ikke var min adresse, jeg var ikke velkommen der.

Mer da.

Jo, en i tropp 2 eller 3.

Fra Hedmark sikkert.

Han forklarte meg, at det var bare surr i dataavdelinga der.

De hadde et sånt sportsprogram, tror jeg det var, som dem dreiv og programmerte på.

Som var veldig forsinka.

Og det var skikkelig dårlig ledet, fikk jeg høre av han i tropp 2 eller 3.

Det som var, var at de som hadde jobbet på programmet.

De hadde vært inne til førstegangstjeneste da sikkert.

Og så hadde de utviklet programmet helt forskjellig alle sammen da.

Så det programmet var helt uoversiktlig og bare kaos da, sa han fra tropp 2 eller 3.

Så her hadde ikke disse dataoffiserene, som jeg var i jobbintervju hos, styringa.

Så hva dreiv de med, lurer jeg.

De snakka pent om det idrettsprogrammet, i presentasjoner osv.

Men det var jo bare tull og kaos.

Hva dreiv dataoffiserene med på Terningmoen?

De jeg var i jobbintervju med der.

Var det spioner, lurer jeg.

Det kom jeg på nå, at jeg tror de må ha vært spioner.

Hvordan kan de ha tillatt det idretts-dataprogrammet å skeie ut så mye?

Jo, fordi de dreit kanskje i dataprogrammet, fordi de var flinkere på spionting, og datajobben var bare noe skalkeskjul.

Var det sånn det hang sammen, lurer jeg.

Uansett så var dataavdelingen der utrolig dårlig drevet, utifra det han i tropp 2 eller 3 sa.

Så her var det nok noe ugler i mosen, eller en utrolig grad av inkompetanse i forsvaret, vil jeg si.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Angrepet av fascister? (In Norwegian)

Nå driver jeg å lurer på om noen fascister har angrepet meg, fordi jeg slutta som butikksjef i Rimi.

Men men jobb er jo ikke å gjøre det bra i Rimi, min jobb er å gjøre det bra i livet.

Rimi var et rottereir.

Det var broren min, Axel, som spurte meg hvorfor jeg ikke fikk meg en bra betalt jobb, sånn 600-700.000 osv.

Som han trodde jeg burde klare.

Ja, det tenkte jeg og, at det kunne jeg vel prøve på.

Jeg hadde jo nådd målet mitt i Rimi, som var å bli butikksjef, så det var på tide å komme seg videre.

På samme tid, så hadde det vært veldig mye som hadde skjedd, de siste årene i Rimi, av konflikter og feller i dette 'rottereiret', som jeg vel vil si at Rimi er.

Så jeg trengte også noe tid på å komme meg igjen.

Så å studere noen år, og få en bachlor informasjonsteknologi, på HiO, som jeg ville ha vært ferdig med, i 2005, det hørtes smart ut for meg.

Så det begynte jeg på.

Da ville jeg nok fått en bra betalt jobb, siden jeg er god på data, som f.eks. programmering/systemutvikling mm. og også har jobbet med ledelse.

Men har jeg fått noen fascister på nakken?

Fra Bergeråsen?

Hva med Espen Melheim og Kjetil, som var naboen hans, fra Bergeråsen.

Driver f.eks. de å kødder med meg?

Hva vet jeg.

I samarbeid med Christell.

Noe er det som foregår ihvertfall.

Dem bør passe seg ihvertfall, hvis dem holder på sånn, for jeg kan komme til å ta igjen, hvis jeg finner ut at noen idioter driver å kødder for mye med meg.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Uforklarlige slåsskamper. (Var Christell under kontroll av Hans Martin?) (In Norwegian)

Nå fikk jeg flashback til noe greier fra oppveksten.

En dag, når jeg fortsatt var så ung, at jeg gikk ut av huset, bare for å leike, eller hva man skal kalle det.

Jeg gikk vel kanskje i sjette klasse eller noe da.

Noe sånt.

Og i Ulvikveien, så ropte Carl Fredrik Fallan på meg.

Jeg gikk vel ned S-Svingen i Havnehagen.

Noe sånt.

Og da skulle Hans Martin absolutt ha slåsskamp mot meg igjen.

Han skulle det en gang på en St. Hansaften, sommeren 1981 må det vel ha vært, også.

Så sånn var det.

Så bare stod jeg der, jeg skjønte ikke så mye.

Hvorfor skulle absolutt Hans Martin slåss mot meg hele tida.

Dem ville ikke si hvorfor.

Jeg var ikke så god til å slåss, jeg hadde bare søstre og ikke brødre, annet enn Axel, men han var mye yngre enn meg.

Så sånn var det.

Så jeg fikk vel sikkert et par på trynet av Hans Martin da, mens han Karl Fredrik liksom sekunderte da.

Så sånn var det.

Men nå lurer jeg på, kan dette her ha vært noe med Christell?

At Hans Martin var noe 'mafian' og ville ha Christell som noe hore?

Det lurer jeg på nå.

For etter det her, tror jeg det må ha vært, så var jeg også ute og gikk i Havnehagen da.

Og da dro Christell meg opp til den leikeplassen, i Havnehagen, ikke så langt unna Olleveien.

Altså helt i begynnelsen av Havnehagen da, til venstre etter telefonkiosken og så rett fram hvis du gikk ned mot nedre, fra skolen.

Så sånn var det.

Da var jeg kanskje tolv år, eller noe, og Christell ti år da.

Og da fikk Christell ei jente, som sikkert bodde rundt der, til å kle av seg buksa, husker jeg.

Chrsitell dro meg med dit, og hu var ikke så ivrig etter å være sammen med meg, på den her tida, så her tror jeg det var noe galt.

Men jeg syntes den her leken gikk alt for langt.

Hva hvis dette med at Christell fikk hun jenta til å ta av seg buksa, ble oppdaget av foreldrene hennes, f.eks.

Dette her var vel noe man nesten kunne forvente at hun fortalte til foreldrene sine.

Så sånn var det.

Så etter det her, så gikk jeg omtrent aldri opp mot Olleveien der, eller noe, igjen.

Ikke til Ulvikveien heller.

Nei, jeg satt vel mest hjemme og leste avisa og sånn, tenker jeg, og prøvde å være litt voksen.

For det ville vel blitt skandale der, for jeg hadde jo både faren min og onkelen min boende der, og jeg ville sikkert fått skylda, siden jeg var eldre enn Christell.

Men jeg tror dette kan ha vært fordi Hans Martin kontrollerte Christell, og at de ville ødelegge ryktet mitt.

Noe sånt.

For Christell ville vel ikke at dette skulle bli kjent kanskje, dette med Hans Martin.

Og jeg overhørte også at Hans Martin klaga, en av de sjeldne gangene jeg gikk ut, på at jeg alltid satt hjemme.

Og Karl Fredrik kan også ha vært med på det her, og lurt meg og Espen opp på telttur, ved Blindvann, f.eks. mens Hans Martin tulla med Christell.

Noe sånt.

Og kanskje det var derfor at Hans Martin så så sjokka ut.

På 90-tallet.

Da var jeg på Sand, med HiAce-en, som jeg kjøpte av Øystein Andersen, tremenningen min, og Glenn Hesler.

Og da kikka jeg på verkstedet da, som faren min hadde leid ut.

I huset til farmora mi, så bodde det ingen da.

Farmora mi bodde på sykehjem i Svelvik.

Så skulle jeg kjøre inn til Svelvik da, og da jeg skulle kjøre ut på Svelvikveien, eller hva den veien heter på Sand, så kjørte Hans Martin forbi, fra Svelvik vel, og han måpte med åpen munn da, husker jeg.

Så det var noe med Hans Martin.

Så sånn var det.

Jeg var også innom Kjetil Holshagen, i Sande, den samme dagen.

Det var sommeren 1996, og jeg hadde vært på bilferie i Danmark.

For jeg trengte å komme bort fra Rimi Bjørndal, for Irene og Kristian var så ille å jobbe sammen med der.

Så sånn var det.

Men mora til Kjetil Holshagen, og stefaren hans, sa at Kjetil ikke ville ha noe med meg å gjøre.

Så da dro jeg til Sand da, og så til Svelvik.

Så sånn var det.

Dette minna meg også om en lignende episode i Larvik.

Et par år før det her kanskje.

Da jeg var 10-11 år kanskje.

Da skulle Willy i Larvik, slåss på samme måte.

Og da var søstra mi ikke så værst.

Da sykla hun rundt i Jegersborggate og skrøyt til de andre ungene at 'Erik har vært i slåsskamp'.

For jeg bodde jo på Berger da, men jeg var i Larvik, i helgene, på besøk hos mora mi da, hver 3. eller 4. helg.

Så sånn var det.

Men dem forklarte ikke hvorfor dem ville slåss mot meg.

Det var Willy og et par eldre folk han kjente vel.

Og jeg ble litt satt ut av det her, så jeg bare stod der, og fikk meg et par på trynet, som vanlig da.

Så gikk dem etterhvert.

Så sånn var det.

Så da lurte jeg på om det var noe med søstra mi?

Jeg husker en gang, mange år seinere på 80-tallet, da jeg og søstra mi skulle besøke bestemor Ingeborg, i Stavern.

Mens vi bodde på Berger da.

Og da tok vi toget til Larvik.

Og mens vi venta på bussen, utafor Grand Hotell vel, så tror jeg også han Willy stod der, en stund.

For han hadde noe sånne lignende av kuøyner nesten, husker jeg at jeg sa til søstra mi, som lo litt siden han Willy hadde stått der.

Noe sånt.

Så det er mye rart.

Men ihvertfall har hverken Christell fortalt noe om noe hore-aktivitet med Hans Marin, og søstra mi Pia har ikke fortalt om noe hore-oppførsel i Larvik.

Så hva som har foregått her, det vet egentlig ikke jeg.

Men noe er det nok.

Frode Kølner var også med og så på den slåsskampen i Larvik, husker jeg.

Og sa at hvis det var han, så hadde han ihvertfall prøvd å slåss tilbake.

Men jeg skjønte ikke noe av den her slåsskampen.

Hvorfor ville noen jeg aldri hadde noe med å gjøre, slåss mot meg, på den her måten.

Det var det samme med han Hans Martin og han Willy, synes jeg.

Begge slåsskampene var rimelig uforklarlige, samtidig som det var andre folk rundt, som oppførte seg som om det her var veldig seriøst.

Og jeg skjønte ingenting av noe av det her.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og nå kom jeg på ting som Christell har drivi og fortalt fra Bergeråsen.

På 80-tallet da.

Og det var det med at rektor Borgen gikk inn i garderoben til jentene i klassen hennes, da hun gikk i 6. klasse.

At en som het Scott, som var et eller to år eldre enn meg, lekte veldig mye med småguttene i gata.

Og at søstra mi tok abort, da hun gikk siste året på ungdomsskolen, eller noe. I huset til Haldis. Og nesten blødde ihjel. Og det sa Christell i leiligheten min, mens Pia også var der. Og det nekta ikke Pia på, så det var nok sant.

Men hvorfor fortalte Christell meg sånne ting, og kødda med meg for Hans Martin og broren hans osv., samtidig?

Kanskje Christell var redd for at jeg skulle finne ut hva som egentlig foregikk, og derfor prøvde å fortelle om andre ting, som ikke var angående den gjengen hun var under kontroll av da.

Hva vet jeg.

Noe sånt.

Er Camilla Skriung, fra Svelvik, redaktør for studentavisa på universitetet i Oslo, illuminist? (In Norwegian)

Camilla Skriung, også kjent fra Natur og Ungdom, var i omgangskretsen til søstra mi, da hun flytta opp til meg, i leiligheten til faren min, som jeg bodde alene i, på Bergeråsen, i 1988.

Hun Camilla Skriung hadde en ung, blond venninne.

Og søstra mi sa til meg, prat med henne Erik, om hun venninna.

Men søstra mi forklarte ikke noe om hvorfor.

Jeg lurer på om Camilla Skriung er lesbisk eller bifil, også skulle de manipulere meg.

(For disse illuministene er som hekser omtrent, og kan masse svartekraft da, som folk kalte det i gamle dager.

De sier at de kan forhekse noen, så de forelsker seg, og sånn.

Dette er egentlig psykologi og sånt, som disse illuministene eller kabalistene eller hva man skal kalle disse, vet om, at de er noe slags 'hekseklubb', vil jeg si.

Så sånn er det).

Så skulle de manipulere meg til å få hun jenta tent da.

For å få henne til å bli med å ha sex med dem.

Noe sånt.

Så sånn driver disse illuministene å kødder.

Jeg tror de kødder med blonde folk.

Noe sånt.

Hvem vet.

Jeg kan sende hun Camilla Skriung en Facebook-melding og spørre om hun er illuminist.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg fant ikke Camilla Skriung på Facebook nå, så jeg sendte en e-post istedet:

 

20
March 2009

22:29

 

Også ung jente, som tulla, og lata som om hun skulle kjøpe noe, i selvbetjeningskassene på Tesco. (In Norwegian)

Da jeg kjøpte mat på Tesco idag.

Så dukka det opp ei ung jente, fra feil side av selvbetjeningskassene.

(Så jeg trodde at hu kanskje jobba på Tesco).

Hu stod der med noen sjokolade, eller noe, og lata som om hu skulle kjøpe det.

Så stod hu og kåla i mange mintter da.

Og når jeg gikk forbi, så gjorde hun seg til, sånn at puppene og rompa stod ut da.

Så jeg lurer på hva det her var.

Det var nok ikke noen som jobba på Tesco, for da ville hun nok hatt Tesco-uniform.

Jeg lurer på om det kan være moral-politiet.

At dem sier sånn, at hvis Erik kikker litt på pene 18 år gamle jenter, som hun på Tesco, eller noe, som står og gjør seg til, så får ikke Erik rettighetene sine.

Eller er det bare for å fucke meg opp?

Det er så 'phoney' dritt for tida, så jeg vet da faen hva man skal si jeg.

Men jeg husker det halve året, da søstra mi bodde hos meg, på Bergeråsen.

Da, når det var mote-program, på Super Channel, (som vi alltid så på omtrent, siden det var nytt på Bergeråsen).

Så gikk det sånn halvnakne damer kledd i moteklær da, på skjermen.

Og da sa søstra mi, se på henne, hele tida.

Jeg lurer på om det var noe plott, for å få meg til å bli vant til å se på jenter og damer da.

Også hvis jeg ser på en jente eller dame, på byen, som har pene pupper, eller noe sånn, som dem kanskje kan ha.

Så sier politiet at Erik er en gris, som ser på damer, så han får ikke rettighetene sine(?)

I Norge har vi noe som heter, at det er lov å se, men ikke røre.

Jeg vet ikke hva det heter i England jeg, det er lov å ha en hjerne, men ikke å bruke den.

Er det det det heter?

Hva vet jeg.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg tror kanskje at politiet må være tatt over av noe 'mafian', eller noe.

At de er inflitrert, eller jobber for noe 'mafian'.

For det her kan ha med på begynnelsen av 90-tallet, da jeg bodde i Oslo, så hadde kjøpte jeg en sånn Clockwork Orange t-skjorte, på Arkaden i Oslo, på Bodymap, eller hva den butikken heter.

Og jeg så vel den filmen i England, eller noe, sammen med han tremenningen min, Øystein Andersen.

Vi så alle slags zombie-filmer og alt mulig.

Så vi ble vel ganske imune.

Han prata om snuff-filmer og da, stemmer det.

Og Faces of Death.

Men det var vel det værste vi så vel.

Hvis jeg husker riktig.

Så da vi så Clockwork Orange, så var den filmen egentlig ganske umoderne, så vi så på den mest for å ha sett en klassiker.

Så det var derfor jeg kjøpte den t-skjorta.

Det var også sånn, at da jeg var hos tante Ellen, sammen med søstra mi, i Sveits, sommeren 1987.

Da hadde jeg dilla på film og sånn da, siden tremenningen min Øystein var så flink til å få tak i filmer før de kom på kino og sånn.

Så jeg kjøpte et tysk filmblad, siden alle bladene der var tyske.

Og tanta mi hadde ikke TV, så jeg måtte nesten ha noe å gjøre, så jeg kjøpte noe fotball og filmblader da, selv om jeg ikke skjønte så mye.

Det var et blad som det stod 'der name der rose' på, eller noe sånt, med Sean Connery, tror jeg.

Og jeg abonnerte på det bladet, husker jeg, da jeg var tilbake på Bergeråsen, for da fikk jeg en sånn ganske kul Sony Walkman, husker jeg, som jeg hadde i flere år, til jeg flytta til Oslo.

Så sånn var det.

Og den Walkmannen husker jeg at jeg henta i postkassa på Bergeråsen, så da kom altså posten min til Bergeråsen da, og ikke til Sand, på den her tida.

Så sånn var det.

Jo, da var det en plakat, eller en artikkel, i det bladet, om Clockwork Orange da.

Og da prata hun venninna til Ellen, fra Norge vel, om den her filmen.

Jeg tror det var ei som het De Lange(?) til etternavn.

Noe sånt.

Hvis jeg husker riktig.

Hun prata også om en film the Color of Money.

Så jeg ble nysgjerrig på den her Clockwork Orange filmen da, siden hu her venninna til tante Ellen, også på besøk i Sveits, prata om den.

For de var ganske kule, selv om de var i generasjonen over meg og søstra mi.

Tante Ellen pleide å så et spesielt slags fuglefrø i hagen, og sende det til Danmark, som urtete, og det ble da en slags mild marijuana, sa tanta mi.

Og hun jobba i den lokale tennisklubben, så jeg og søstra mi fikk lov å henge der, hvor det var svømmebasseng osv.

Hun jobba i resturanten der.

Så vi fikk iste husker jeg, første dagen i Sveits.

Og det hadde vi ikke smakt før vel, ihvertfall ikke jeg.

Og den var det Ellen som hadde lagd, sa hun.

Så sånn var det.

Så derfor kjøpte jeg den t-skjorta da, for jeg ville bare ha en kul t-skjorte da.

Så kanskje det er noe sånn 'Illuminati-tullings', at da skal de tulle på samme måte, som noe som har skjedd i livet ditt?

Hva vet jeg.

Det er trekant i den Clockwork Orange logoen.

(Som i Illuminati-symbolet, pyramiden).

Skal jeg se om jeg finner den logoen:



Her synes jeg at kan se noen Illuminati-referanser ja, (pyramiden, de allseende øye(?)).

Så det er nok mulig at det er et eller annet med den filmen.

Men nå har ikke jeg sett den så ofte egentlig.

Det var nok mest for at den minnet meg om sommerferien i Sveits, som var ganske fin, at jeg kjøpte den t-skjorta.

De hadde en elv der, og tanta mi hadde en hund som het Moses, som jeg pleide å gå tur med der nede, hvor det var ganske varmt og fint, i august.

Så sånn var det.

Flashback til 80-tallet. (In Norwegian)

Nå kom jeg på noe som skjedde i 1988, må det vel ha vært.

Det her var enten på 16. mai eller Svelvikdagene 1988.

Da prøvde jeg å finne noen folk å feste med på Svelvikdagene da.

Eller om det var 16 mai.

Jeg fant bare folk som stod i klikker da.

Men jeg fant Lisbeth Mikalsen og ei jente som var venninna hennes, som jeg tror var søstra til han som ble kalt 'Lille-Oddis', han het egentlig Odd-Arne, men det var også en store Odd-Arne.

Så sånn var det.

Og dem hang jeg med.

Og kanskje noen andre folk fra Leirfaret og Hellinga. (Sosialboligene som var rundt leiligheten der hvor jeg bodde).

Pluss to karer fra et eller annet steds fra, som sa at han ene fylte 18 år, tror jeg.

Så dro vi til Bergeråsen, på en eller annen måte.

Så hadde de jentene seg, ihvertfall hun søstra til Lille-Oddis, med de her kara da.

Mens jeg satt på kjøkkenet til Lille Odd-Arne og dem, eller i stua var det vel, sammen med Rikard tror jeg, broren til hu Lisbeth da, eller om det var noen andre unge ungdommer fra de sosialboligene da.

Så kom de jentene ut etterhvert.

Og jeg kjefta ikke på dem, og ingen av de andre sa noe.

De kara så ikke jeg noe mer til.

Og da endte det sånn, etter en halvtime eller time kanskje, at begge de jentene ble med meg, til min leilighet, i Leirfaret 4B da.

Og mens de satt i sofaen min, og vi prata og sånn.

Jeg tenkte at det ble kanskje noe på meg og, jeg pleide ikke å ha så mye med de her jentene å gjøre.

De var vel et år yngre enn meg tror jeg, og det var første gangen jeg hadde dem på besøk i leiligheten min.

(Dem var vel kanskje misunnelige på meg, på en måte, siden jeg hadde en stor treroms leilighet for meg selv, når dem bodde en hel familie i en toroms kanskje.

Det er nok mulig.

Men samtidig så hørte dem nok at jeg pleide å være lei meg og grine og sånn, når jeg var sånn 11-12 år, når jeg satt aleine på vinterkveldene og lurte på hvorfor jeg måtte bo aleine da, for det sa aldri noen til meg).

Og mens jeg og Lisbeth og hun søstra til Odd-Arne, mens vi satt i stua mi, og hadde sitti der kanskje i 10-15 minutter.

Jeg måtte vel prøve å roe ned de her jentene litt, dem var vel ikke vant til å være der.

Vi så vel på video kanskje.

Jeg hadde alltid masse filmer, og vant til å spørre Christell og Pia og andre hvilke filmer dem hadde lyst til å se da.

Vanlige filmer da, det var ikke så lett å få tak i pornofilmer på den tida, selv om jeg kanskje hadde en av de danske 12 stjernetegn-filmene, det er mulig.

Men men.

Men så kom plutselig Christell opp, midt på natta, i 3-4 tida, og begynte å banne og krangle og ødelegge da.

Enda hun omtrent aldri var på besøk hos meg, og aldri om natta.

Og da kjefta hun på Lisbeth og hun andre, som om dem gjorde noe galt da, som dem visste at dem ikke fikk lov til kanskje.

Og Christell kjefta på hu søstra til Odd-Arne fordi hu hadde flatt hår bak da, så hadde liggi på ryggen, så spurte Christell hu om hvorfor hu hadde gjort det da.

Så Christell skjønte at hu hadde hatt seg da.

Så jeg har lurt litt på hvordan kunne Christell vite at jeg hadde jenter i leiligheten?

Jo, jeg tror jeg kom på løsningen nå.

Det var nok naboene, det eldre paret, som bodde i en liten toroms vel, vegg i vegg med meg.

Veggene var så tynne, så en gang, når jeg spilte musikk hos meg, så banka de i døra.

Så gikk jeg over til dem, og spurte hvorfor dem banka, for jeg spilte jo bare (høy) musikk.

Jo, da var det sånn, at det hørtes ut som om stereoanlegget mitt stod i stua dems.

Så de veggene var nok omtrent som veggene mellom romma i huset mitt.

Men de her naboene, de lagde nesten aldri en lyd, så jeg ble ikke vant til å tenke på at dem var der.

En gang hørte jeg gubben trygle kjærringa om noe, midt på natta, det var skoleåret 1987/88, da jeg gikk på markedsføringslinja.

Det skjønte jeg ikke da, hva det var.

Men senga dems lå vegg i vegg med min, så jeg hørte omtrent hva dem sa, enda dem prata omtrent vanlig.

Dem trodde kanskje jeg sov da.

Men kona ville ikke ha noe sex, eller hva det var, hun sa bare nei, nei.

Så sånn var det.

Men jeg tror de må ha ringt ned til Haldis, og sagt til dem at det var jenter i huset.

At det kanskje var jobben dems.

For jeg husker en gang, noen år før det her.

Da var Ulf, og søstra mi, på besøk, en sommerkveld, tror jeg, til sånn i ni-ti tida.

Og da hørte jeg dem var i vinduet og spionerte.

For jeg hørte dem sa at dem trodde det var jenter der.

For Ulf hadde så langt hår.

Og det her var om kvelden, så det var begynt å bli ganske mørkt.

Så det var vel antagelig om høsten.

Og da fikk jeg kjeft av faren min, eller høre det, fordi jeg hadde hatt jenter der.

Jeg sa ikke noe, men jeg skjønte dem trodde Ulf var ei jente.

Men hva var galt med det?

Hvis jeg som en tenåringsgutt, hadde hatt jenter på besøk, det måtte jeg vel få lov å gjøre som jeg ville med.

Jeg skjønte ikke hvorfor han faren min klagde på det, så jeg svarte ikke noe.

Siden jeg ikke skjønte sammenhengen.

Men sånn var det en gang, da ei som het Sylvia, hu hadde ei smellvakker og deilig, må man vel si, niese, inne i Oslo, som jeg traff på EF-juleball, i etterkant av EF språkreise-turen til meg og tremenningen min Øystein, til Brighton, sommeren 1988.

Den sommeren var Christell og Pia med EF til Bournemouth.

Og jeg traff de pene venninnene deres, i trappa opp til andre etasje på Sjølyst der, hvor julefesten, eller gjennforeningsfesten var.

Så sier hun Sylvia til meg i butikken på Sand, at hun skulle hilse fra hun jenta.

Men jeg satt ofte lenge oppe å så på TV eller leste bøker eller hørte på radio, eller noe, så jeg hørte at hun Sylvia sa til butikkdama, at hun syntes ikke jeg var noe særlig.

Så sånn var det.

Men jeg hadde på meg en sånn tweedjakke vel, og svart genser da, på EF-festen, så da så jeg kanskje kulere ut da, hva vet jeg.

Men men.

Og da spurte jeg søstra mi, om hu pene niesa til Sylvia da, som søstra mi hadde vært på språkreise sammen med, i Bournemouth.

Men da tilbudte ikke Pia seg, å skaffe adressen eller telefonnummeret hennes, eller noe.

Neida, hun sa bare at hun var sånn at hun lå med alle.

Og da kunne jeg nesten ikke spørre mer syntes jeg.

Så sånn var det.

Men det var litt døvt egentlig, for hun var jo skikkelig fin og det som var hun jenta da.

Så hvis jeg hadde hatt sjangs på henne, så hadde jeg jo vært veldig fornøyd da.

Så da ble jeg vel istedet litt misfornøyd, siden søstra mi var sånn.

Det her var like etter at søstra mi flytta opp til meg.

Noen dager etter kanskje.

Og så bodde hun der et halvt år, til faren min solgte leiligheten.

Så det her kan ha vært sånn hindring.

At Pia og Christell skulle hindre at jeg hadde damer og sex da.

For da ville jeg fått kontroll da, og kunne kanskje funnet ut av hva som foregikk.

Noe sånt.

For eksempel, så husker jeg at Christell brukte Nina Monsen, for å manipulere meg til å begynne med lebepomade, tidlig i tenårene vel, da Nina var på besøk fra Oslo.

Da måtte jeg sitte ved siden av Nina, på frysern til Haldis, eller noe, mens Christell stirra på oss.

Jeg tror Christell da kunne se på øya mine, når jeg reagerte på å sitte helt inntil hun Nina da.

Noe sånt.

Og da sa Nina at, æsj, hun likte ikke å kysse med meg, for jeg hadde tørre lepper.

Så da begynte jeg jo med lebepomade etter det her tullinga da.

For det var skikkelig tulling.

Det var planlagt og tilrettelagt, må man vel si.

Det samme var det med hårgele, at hun sa at jeg burde begynne å bruke det og sånn da.

Og hun klagde på Ulf, som hadde lange negler og langt hår da.

Og satt i sofaen, hos meg, av en eller grunn, for hun var nesten aldri der.

Også sa hun, 'å Ulf', med trykk da, også grøste hu.

Hu lata som om hu grøste.

Også gjorde hu det flere ganger.

Sånn at jeg skulle skjønne at hun ikke likte gutter som Ulf da.

Så da begynte jo jeg å ta gele i håret og sånn da.

Så jeg så vel ikke så tøff ut etterhvert, etter den her køddinga fra Christell.

En episode til.

Jeg flytta til Oslo, høsten 1989, for å studere.

Men da hadde Nina Monsen flytta til Lillehammer, (på noe institusjon, tror jeg), sa Christell.

Og mer da.

Jo, da jeg var i militæret, så sov jeg over hos søstra mi i Christies gate, på Øvre Grunerløkka.

Og da, så var det ei venninne av søstra mi der, som var ganske fin.

Og hu vekte meg, da hu gikk rundt i morgenkåpe da.

Eller jeg våkna vel av meg selv, jeg lå på sofaen dems da.

Og da, så skulle hu lage te og sånn da.

Og begynte å tulle med noe melk i teen osv.

Men samme det.

Men hun var nok litt interessert i meg, tror jeg.

Men hun havna etterhvert i Australia, sa søstra mi.

Og også ei venninne til Christell som var ganske fin, det samme året vel, hun dro også vekk.

Så om det var noe sånn 'mafian'-triks, å sende alle damene som Erik hadde sjangs på til Australia?

Hva vet jeg.

Noe var det ihvertfall.

Så her har nok familien min, prøvd å få det til sånn, at jeg ikke skulle få kontroll osv.

Ved å hindre at jeg fikk tak i damer osv.

Så dem ligger litt tynt ann hvis jeg får kontrollen.

Så de får glede seg til det.

Vi får se hva som skjer.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

StatCounter: Noen i USA søker på 'erik ribsskog', på Google. (In Norwegian)

http://my3.statcounter.com/project/standard/magnify.php?project_id=3718503&ip_number=3342878972

PS.

Det synes jeg kanskje var litt rart.

Iom. at jeg ikke kjenner så mange i USA.

Ihvertfall ikke som leser norsk.

Jeg ser de leser om Per Furuheim fra Bergeråsen også.

Jeg har tidligere skrevet om at det var noe med mora hans, Ruth Furuheim.

Faren min dro ofte opp til hu, og prata i en halvtime eller time, mens jeg måtte sitte i bilen.

Er Ruth Furuheim i noe nettverk som faren min solgte meg til?

Var det derfor hun ga meg en tweed-dress før konfirmasjonen, at hun dukka opp i konfirmasjonen min (uten at jeg skjønte hvorfor, og faren min var ikke der) og at hun dukka opp på Lambertseter T-banestasjon, en gang rundt 1994 vel, da hun hadde solgt leilighetene til sønnen sin Dag, sa hun, og var litt pussa.

(Mens jeg var på vei hjem fra jobben på Rimi Nylænde, og tok t-banen i retning sentrum for å bytte til Furusetbanen, sammen med hun assisterende sjefen, på Rimi Nylænde da, Hilde noe, som begynte i Rema og som tok med Rimis hemmelige varebok, da hun begynte i Rema, husker jeg at hun og butikksjef Elisabeth Falkenberg prata om).

Hvem vet.

Noe rart er det ihvertfall.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Slave for søsteren min? (In Norwegian)

Hvis det er noen som lurer på hvorfor jeg ikke vil være med søsteren min og venninnene hennes og barna deres til Syden og sånn.

Som søstra mi ringte angående ifjor vår, var det vel.

Så er det fordi at det blir bare tull.

Skal jeg som ungkar gå rundt der, med søstra mi sine venninner.

Nei, det funker ikke.

I Hellas og sånn, nei det blir bare tull.

Jeg skulle ha dratt til Syden med ei dame, og ikke med søstra mi og hennes venninner og ungene dems.

Søstra mi, hu bare skal ha alt på sin måte.

Hun hjelper meg aldri hvis jeg spørr om hvordan ei dame er, så bare prater hun dritt om den dama.

Folk må jo skjønne det at jeg ikke har lyst til å være ungkar hele livet.

Jeg har prøvd å hjelpe søstra mi og broren mi, i årene som har vært, siden jeg flytta til Oslo.

Men det er fordi at foreldrene våre har vært så håpløse.

Så har jeg kanskje prioritert å få noe slag samhørighet med søsknene mine da.

Men de forsøkene har bare gått en vei.

Og nå begynner jeg å bli 40 år, og det begynner søstra mi snart å bli og.

Hun er bare et år og fem måneder yngre enn meg.

Så nå har jeg lyst til å leve mitt eget liv.

Og søstra mi, hun er litt ufordragelig, må jeg si, så jeg orker ikke å ha hu så nærme meg.

Men jeg har heller ingen forpliktelser, ovenfor noen andre enn meg selv.

Jeg skylder ingen noe, som jeg ser det.

Og det har jeg sagt i alle år.

Og det veit søstra mi, for det har jeg snakka med henne om.

At jeg skylder ingen i familien noe, for både faren og mora mi har kødda med meg, under oppveksten.

Og mormora mi og.

Det eneste måtte vært farmora mi, men hun døde jo i år 2000, var det vel.

Så jeg har ingen forpliktelser, ovenfor noen andre enn meg selv, sånn som jeg ser det.

Den eneste forpliktelsen min, er å stå opp for mine rettigheter.

For da står jeg også opp for andres rettigheter.

For jeg blir tullet med av 'alt og alle' nå, enda jeg ikke har gjort noe galt.

Dette mistenker jeg er noe Illuminati-opplegg.

At politiet mener at søstra mi eier meg, siden jeg er blond og hun ikke er det.

Noe sånt mistenker jeg.

Så sånn er det.

Ihvertfall at jeg er i 'the Slaughterhouse', for dem som kjenner det New World Order-uttrykket.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

StatCounter: Han med Mac-en på Fornebu søker på 'mye sex prat i humblen olsen familien?', på Google. (In Norwegian)

PS.

Hva dem prata om der, det vet jeg ikke.

Altså jeg skal forklare.

Jeg var egentlig ikke i den familien.

Det var en familie som bodde i huset til Haldis.

Og det var Haldis Humblen, Christell Humblen, Viggo Snoghøj, Jan Snoghøj, (begge de Snoghøj-gutta var sønner av Haldis, fra et tidligere ekteskap), så var det faren min, Arne Mogan Olsen og søstra mi, Pia Ribsskog.

Viggo flytta ut først, og søstra mi flytta inn der seinest.

Det var vel i 1982 kanskje, som søstra mi flytta dit.

Noe sånt.

Så dem var nok som en familie.

Men jeg bodde i min egen leilighet, opp en vei og en bakke, kanskje hundre eller hundre og femti meter unna.

Noe sånt.

Så man kan kanskje regne det som at jeg var i slekt med den her Humblen-Mogan Olsen-Snoghøj-Ribsskog familien, som bodde nesten nederst i Havnehagen.

Men jeg var ikke i familie med dem.

Så hva dem prata om der nede, hos Haldis, det veit ikke jeg, det må du nesten spørre en av dem som bodde der om.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Hvordan jobbing jeg gjorde for Strømm Trevare mm. (In Norwegian)

Hvis man leser den forrige bloggposten, så tror man kanskje at jeg aldri jobba, men bare så på når de andre i familien jobba.

Men det var nok ikke riktig, det tenkte jeg på nå.

Neida, jeg var ofte med inn til Oslo, fra jeg var sånn ni år da.

For faren min solgte køyesenger fra Strømm Trevare i Aftenposten.

Og da var det sånn, at han trengte hjelp til å bære.

Så da var jeg med å bar køyesenger og seinere vannsenger da.

Og noen ganger var jeg med å montere disse.

På Sand, så hadde jeg jobben å pakke skruer til sengene.

Det var skruer og muttere og umbraco-nøkler, som skulle pakkes i en pose som skulle stiftes ordentlig da.

Så det ble min jobb, da jeg flytta til Berger, i 1979.

Jeg hadde også jobben å kjøre ved fra tønner på verkstedet, med en trillebår, de ganske få meterne opp til huset til foreldrene til faren min.

Da skulle denne veden kastes gjennom et åpent kjellervindu, (som vel omtrent alltid stod på gløtt, ihvertfall om våren og sommeren), og ned i kjelleren til Ågot.

Så sånn var det.

Kjelleren var som et industrilokale, det var ikke innreda der.

Enda huset ble bygget på 50-tallet kanskje.

Noe sånt.

Og det her var 20-30 år seinere vel.

Noe sånt.

Men men.

Mer da.

Jo, faren min bygde noen hus, i Sandsveien, på slutten av 80-tallet, og da var jeg med og la sånn, hva heter det, panel.

Jeg la sånn panel på veggen, tror jeg det var.

Sikkert furu, og jeg mener jeg spikra med sånn spikerpistol også.

Jeg var også med onkelen min, Håkon, en sommer, og bygde på ei hytte, bort mot Sande vel, som han gjorde for en som hadde kontakta verkstedet, eller noe sånn.

Og et par sommre så plukka jeg jordbær, for gården Sand da, (for det var et par klassekamerater, Karl og Ulf vel, som dro meg med for å spørre om jobb da).

(Det var dattera på gården der, Turid Sand, som gikk i klassen til søstra mi og Christell, og som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

Men men.

Og jeg skreiv også en bok av morfaren min, Johannes Ribsskog, 'Mannen i skogen', inn på maskin.

Morfaren min hadde skrevet med kulepenn, så satt jeg og skreiv inn på en Casio skrivemaskin, som jeg hadde kjøpt før skoleåret 1986/87 da, for stipendet fra lånekassa, siden jeg gikk på handel og kontor da.

Det var mormora mi, Ingeborg Ribsskog, som da bodde i Stavern, som satt meg til å skrive inn boka til Johannes på maskin da.

Og så kopierte jeg den boka, i fire-fem eksemplarer, for Ingeborg da, på kontoret i huset til Ågot, på Sand.

Så tok jeg toget og bussen, til Stavern, en søndag, mens jeg gikk andre året på handel og kontor, husker jeg det var, på Sande Videregående, skoleåret 1987/88.

Og mormora mi begynte å klage, på at jeg var bleik, og ble andpusten, eller noe, av å gå opp til der hun bodde i Stavern.

Men det var kanskje fordi det var kaldt.

Det var det samme skoleåret jeg fikk fem i gym, så hu hadde egentlig ikke noe grunn til å klage.

Jeg hadde noe feber tror jeg, den søndagen, at jeg brygga på noe influensa eller forkjølelse, eller noe.

Så da begynte mormora mi å hakke da.

Istedet for å si takk for at jeg hadde skrevet inn den boka, kopiert opp boka, og tok toget og bussen til Stavern, på en fridag, ens ærend for å ordne det med boka til Johannes for henne da.

Så hun mormora mi, Ingeborg, hun er litt spesiell, må man nok si.

Men, det har jeg syntes allerede fra jeg var guttunge.

Jeg likte meg alltid bedre på Sand, enn på Sætre, hvor Ribsskog-familien bodde, husker jeg.

Jeg husker er gang, da mora mi og Arne Thormod, skulle til Mallorca.

Da klagde jeg fælt, for da skulle søstra mi være hos Ågot og dem, og jeg skulle være hos Ingeborg og dem, på Sætre, rundt 1974 kanskje, og jeg likte ikke hun Ingeborg så godt, men jeg trivdes bedre på Sand da, for hun Ågot var mer menneskelig.

Ingeborg, hun var aldri blid, men var alltid så streng og alvorlig da, husker jeg at jeg syntes.

Så jeg tok ikke den klaginga hennes, den søndagen, som var i det skoleåret 1987/88, så alvorlig.

Så sånn var det.

Jeg skreiv også en særoppgave for Christell, da hun gikk i niende klasse, inn på maskin.

En særoppgave om Australia.

Det var en av de sjeldne gangene som Haldis var oppe i Leirfaret, da hun fikk meg til å hjelpe Christell da.

Så sånn var det.

Mer da.

Ja, jeg gjorde noen ganger kontorarbeid for faren min.

Sånn som å kopiere vannsengbrosjyrer, og finne på navn på vannsengene osv.

Da kalte jeg dem bynavn.

Sånn som New-York og Paris og sånn.

Men Haldis likte ikke de brosjyrene, så jeg tror ikke dem ble brukt så mye i vannsengbutikken.

Det husker jeg ikke helt.

Men dette var på midten av 80-tallet vel, da vannseng-populariteten var på det høyeste.

Så da kunne det være så mange kunder inne i vannsengbutikken, på en lørdag, at vel faren min bare gikk å gjemte seg, eller noe, og kundene måtte vente i kanskje en time, før de fikk prate med Haldis.

Det kunne være kanskje helt opp i fire-fem par samtidig, i vannsengbutikken i Drammen.

Og enkelte par snudde nok også i døra da, når det var så fullt i butikken.

Så da tenkte faren min at de andre kunne lese brosjyrer da, som jeg lagde.

Men det likte ikke Haldis, så det ble ikke noe av.

Kanskje dem skulle hatt noe ekstrahjelp, det er mulig.

Og seinere, så fikk de en pen, ung, blond dame fra Drammen, i tjueåra, med pasjeklipp, husker jeg, for det herma Christell etter, og fikk samme frisyre.

Og hun jobba litt i butikken i Drammen.

Og faren min slo seg sammen med tre andre, og starta vannsengbutikk, eller møbelbutikk, ved IKEA på Billingstad, rundt 1986 kanskje.

Men den gikk konkurs, for den lå litt unna E18.

Så jeg foreslo at dem kunne hatt en sånn ballong, eller lite luftskip, med reklame, som man kunne se andre steder fra E18.

Men da var det visst bestemt alt at dem skulle stenge butikken da.

Så faren min hadde jo fått hun blonde dama fra Drammen til å jobbe der.

Så faren min bare tok med en del skinnsofaer, for sin andel av egenkapitalen da, som gikk tapt.

Som han satte i stua til Haldis.

Og da sa jo ikke hun Drammensdama noe.

For hun var jo vant til å jobbe for faren min og Haldis.

Så sånn var det.

Så det var ikke sånn at jeg ikke hadde jobba noe da, før jeg begynte på CC Storkjøp i Drammen, ved siden av tredjeåret på handel og kontor.

Neida, jeg hadde mange interesser, som fotball og data og elektronikk og jeg leste bøker og aviser og hørte på radio og plater og så på TV og alt mulig.

Men jeg kunne også jobbe, hvis jeg var forberedt på det.

Så var ikke det noe problem liksom.

Det skjedde vel aldri at jeg nekta på å jobbe.

Det skjedde at jeg utsatte å klippe plenen til Ågot noen ganger sikkert.

Men jeg gjorde det vel til slutt.

Jeg likte ikke å få nye plikter, som ikke var avtalt ordentlig.

Så jeg sa vel, at jeg skulle klippe plenen dagen etter, noen ganger.

Men jeg gjorde det til slutt da.

Så en god stund, så pleide jeg vel å klippe plenen både utafor huset til Ågot på Sand, og utafor leiligheten min i Leirfaret.

Selv om jeg pleide å drøye det her, lengst mulig da.

Men jobbing for faren min, det gjorde jeg med en gang da.

Sånn som å pakke skruer og lage brosjyrer og kjøre ved og sånn, det gjorde jeg med en gang, når jeg ble bedt om det da.

Og jeg pleide ikke å nekte på å bli med til Oslo å levere senger.

Neida, det syntes jeg var artig, for da fikk jeg is og brus og sånn da.

Og jeg fikk kanskje 300 kroner i uka, etterhvert, til mat.

Som jeg kunne bruke nesten som jeg ville da.

Jeg fikk hundre kroner av gangen da.

Også kunne jeg kjøpe hva jeg ville av snacks og aviser og tegneserier og godteri og sånn da.

Jeg spiste jo middag hos Ågot, så hun fikk også penger av faren min, for mat til meg.

Og det som ble til overs av de hundrelappene, det sparte jeg da.

Så jeg hadde alltid penger.

Og noen ganger, så sparte jeg hele hundrelappen.

Så jeg hadde vanligvis ca. tusen kroner, i hundrelapper, liggende i leiligheten i Leirfaret da.

Før jeg begynte å røyke og sånn, som søstra mi påvirka meg litt til.

Men men.

Så det var ikke sånn at jeg bare hadde lata meg, før jeg begynte å jobbe på CC, ved siden av skolen.

Det var sånn at jeg også hadde jobba med en del forskjellig før det.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

StatCounter: De samme folka søker på 'erik fortell om mob-arne (fattern)', på Google. (In Norwegian)

http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20fortell%20om%20mob-arne%20(fattern)&btnG=Google-søk&meta=&aq=f&oq=

PS.

Ja, hva skal man fortelle da.

Da vi var i Jugoslavia, i nåværende Kroatia, på ferie, sommeren 1980.

Jeg og faren min og Haldis Humblen og Christell Humblen.

Det var sommeren jeg fylte 10 år, og Christell er drøyt to år yngre, så hun fylte åtte år seinere samme året.

Det virker kanskje i ettertid, som at Christell der ble voldtatt av noen lokale mafisoer.

Noe sånt.

Og hun ble sengeliggende, i mange dager.

Ei kone, (i mafiso-familien), fant fram noen kålblader, som hun la på hue til Christell visstnok, og redda mer eller mindre livet hennes med, skjønte jeg fra Haldis og faren min.

En av de siste dagene der, så kjørte faren min med meg, inn til den kroatiske byen som vi bodde like ved da.

Og vi dro til konfektforretningen, som de hadde i det ennå kommunistiske Jugoslavia.

En butikk med bare konfektesker.

Kanskje 10-20 slag.

Noe sånt.

Så kjøpte vi en fin eske til hun kona da.

Og da satt faren min lenge i bilen, uten å si noe.

Så om han skulle ta noe forklarings da, om det her mafian-greiene.

Det er mulig.

Det ble til at han ikke sa noe.

Og det samme gjentok seg nesten i Italia.

På veien hjem.

Vi dro tidlig hjem, når Christell var frisk nok til å reise.

Så satt faren min bare i bilen, mens vi var på et italiensk kjøpesenter, eller butikkområde da.

Så sånn var det.

Men faren min bodde jo allerede da nede hos Haldis.

Så jeg kjente ikke faren min så bra.

For jeg bodde jo hos moren min, til jeg var ni år.

Og når jeg var ni og et halvt år, så flytta faren min ned til Haldis.

Men jeg veit at faren min jobba alltid lengre enn onkelen min, Håkon.

Håkon gikk hjem klokka 16 hver dag, fra snekkerverkstedet, Strømm Trevare.

Mens faren min så godt som alltid jobba minst en time lengre.

Jeg spurte Håkon om det her, og han sa at han hadde kone og barn han.

Så om han mente at faren min ikke hadde kone og barn, hva vet jeg.

Han hadde jo dame, Haldis, og en sønn, meg, så man må vel si at faren min også hadde en familie på samme måte som onkelen min.

Likevel så gikk alltid onkelen min tidligere hjem.

Men men.

Så faren min kan nok ikke sies å være lat, det vil jeg ikke si.

Han har også bygget store villaer, og ledet omtrent alt arbeidet i forbindelse med dette.

For eksempel villaen til onkelen min, Runar Olsen, (som er tannlege i Ås), i Son, den bygget faren min og folk som jobba for han, (blant annet Erik Thorhaldsson fra Berger, som jeg har skrevet om tidligere på bloggen, at han engang sa at han hadde fått nøkkelen til Hege Rønjom etter en russekro).

Det huset bygde faren min omtrent selv, med hjelp av Erik Thoraldsson og sånne nesten ungdommer fra Berger da.

Og elektrikker og sånn.

Mer da.

Jo, faren min begynte å bygge en havseiler en gang.

Han støpte bunnen på en båt, i betong, som var over 30 fot lang vel.

Men han fikk ikke tid å bygge båten ferdig, så han solgte den halvferdige havseileren da.

Og en gang så kjørte jeg og faren min på fjorden, fram og tilbake litt vel, i Drammensfjorden og Oslofjorden, med en båt faren min brukte, til å kjøre til Son og tilbake, da han bygde det huset der.

Og da møtte vi dem som hadde kjøpt båten.

Han hadde ikke satt seil på båten, men han tøffa bare rundt i det betongunderstellet da.

Så den båten så litt merkelig ut, mener jeg å huske.

Men det er mulig han hadde bygd noe inni båten, og noe slags styrehus da, det er mulig.

Men men.

Mer da, faren min drikker hver dag, ihvertall gjorde han det da jeg bodde på Berger, på 80-tallet.

Han drakk på jobb.

Øl da, sånne såkalte 'alkisbomber'.

Han drakk i bilen på vei hjem til Berger.

Og han drakk nede hos Haldis.

Så han er vel kanskje litt prega av den her drikkinga, det er nok ikke umulig.

Christell sa en gang, 'Hvorfor drikker Jeppe, Erik', om faren min.

Jeg skjønte ikke hva hu mente nøyaktig.

Men det er vel noe med Haldis da.

Er faren min en slags slave for Haldis?

Hvem vet.

Men men.

En gang, mens jeg holdt på å ta lappen i Drammen.

Da jobba jeg på CC i Drammen, 3-4 vakter i uka, og gikk på Gjerdes Videregående, like ved gågata på Bragernes i Drammen.

Og da skulle jeg få kjøre da, på veien tilbake til Berger, en dag.

En HiAce, som faren min hadde.

Og da klagde faren min, på at jeg kjørte for sakte.

Så han sa at jeg måtte gi gass i begynnelsen av svingen, og ikke etter svingen, eller så gikk det for treigt.

Og da kræsja jeg nesten da jeg kom til Svelvik, i svingen etter Samfunnshuset der, ved en butikk som lå der.

Så faren min tenker ikke så langt alltid.

Så det var sånn, at hvis jeg skulle be om råd om noe, så spurte jeg aldri faren min.

For han kunne man ikke ta alvorlig.

Søstra mi sa, i 1989, at faren min hadde misbrukt henne som barn.

Så jeg kutta ut faren min, gradvis, det neste året.

Og siden 1990, så har jeg ikke hatt så mye med faren min å gjøre.

Og nå tidligere i år, så begynte faren min å ringe meg omtrent døgnet rundt.

30-40 ganger vel, enda jeg hadde sagt fra at jeg ikke ville prate mer med han.

Så jeg måtte kjøpe ny mobil.

Så nå har jeg ikke mer med faren min å gjøre.

Så da slipper jeg sånn kødderinging ihvertfall, så det er jo en fordel, hvis man vil prøve å ha et vanlig liv.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Flashback til høsten 1979. (In Norwegian)

Det var kanskje høsten 1979 det, det som jeg skrev om i den forrige bloggposten, om at faren min lot meg være alene en helg, i leiligheten i Hellinga 7B, på Bergeråsen.

Det var ihvertfall insekter utafor, og det var ikke snø, naturlig nok.

Jeg hadde fått bensin, til frimerkene jeg samla på.

Så det kan ha vært våren 1980 og, det her.

Det er mulig.

Faren min var borte fredag og lørdag vel, og kom hjem på søndag.

Allerede fredag kveld, så syntes det var litt rart å være helt aleine hjemme.

Jeg var jo bare ni år da.

Det var vel mat i kjøleskapet og sånn da, det er mulig.

Men men.

Men det var noe sånn tordivel, som surra rundt utelampa, over trappa.

Bergeråsen er egentlig på landet, må man vel si.

Eller ved fjellet og skogen og fjorden.

Så det er ikke i byen da, for å si det sånn.

Det var på landet.

Jeg spurte faren min hvorfor det ikke var ringeklokke.

Og da sa faren min at jeg var på landet nå, og der banka dem på døra.

(Det her tror jeg var da faren min hadde en kamerat på besøk, eller noe, og faren min likte nok ikke det, at jeg klagde på, eller spurte om, at det ikke var ringeklokke).

Så sånn var det.

Men jeg var aleine hjemme, og ville jage bort den her tordivelen da, som fløy rundt utelyset.

Så jeg helte noe bensin, fra en ganske liten sånn bensinflaske da, som jeg hadde kjøpt på apoteket.

Som man brukte, for å se om det var vannmerke, eller ikke, på frimerker.

For da gikk det ann å se det, hvis man dryppa bensin på frimerkene, med en pinsett da.

Nei, ikke med pinsett.

Med en dråpeteller, heter det.

Men men.

Og da tente jeg på bensinen da, som var i en skål, eller noe, kanskje.

Og gikk ut mot gangen og trappa og utelyset da.

Men da ble den tallerkenen eller skåla, så varm, at jeg orka ikke å holde den lenger.

Like før jeg kom til gangen, som var bare en kvadratmeter eller to.

Så jeg mista skåla og bensina rant ut på vegg-til-vegg teppet, som var fliser.

Så jeg måtte vel tråkke på de flammene, tror jeg, sånn at dem slukka.

Og det gjorde dem til slutt.

Men, det var jo skikkelig brennmerker i teppet da.

Like på innsida av døra fra gangen til stua.

Så sånn var det.

Så var jeg aleine hjemme lørdagen og så på TV og sånn.

Og aleine hjemme søndagen og så på TV da.

Jeg kjente vel ingen på Bergeråsen da, tror jeg, så jeg var nok ikke ute av døra engang.

For jeg tror ikke jeg hadde noen penger til å gå i butikken med, eller noe.

Så sånn var det.

Så på søndagen, kanskje på formiddagen eller ettermiddagen.

Noe sånt.

Så lå jeg i sofaen og så på TV da.

Så dukka faren min opp, i full fart opp trappa.

Sammen med to andre karer, med bart muligens, i 20-30 åra da, som jeg ikke kunne huske å ha sett før.

De løp opp trappa, mener jeg å huske.

Dem bråka ihvertfall da.

Så jeg ble litt skremt, av den løpinga og bråkinga opp trappa da.

Så jeg begynte å grine, for jeg trodde jeg skulle få kjeft pga. teppet da.

Først så reiste jeg meg fra sofaen og gikk nesten bort til vinduet.

For jeg hadde hoppa ut av vinduet i det huset før, så det kunne jeg gjort da og, hvis jeg ble for skremt.

Jeg kunne prøvd ihvertfall.

Det var nesten som at dem angrep meg, faren min og de to jevnaldrene karene han hadde med.

Men, dem slutta da.

Kunne det virke som.

Noe sånt.

Kanskje fordi jeg grein, eller kanskje fordi at teppet var ødelagt.

Hvem vet.

Men, kanskje de tenkte sånn, at de trengte ikke å drepe meg.

Hvis de lot meg bo alene, så kom jeg antagelig til å brenne ned hele huset etterhvert.

(Som jeg husker at Petter og Christian Grønli vel gjorde en gang.

De hadde visst brent ned ei hytte, eller noe).

Men men.

Så flytta jeg til Leirfaret da, da jeg var 11 år.

Enda jeg bodde aleine i en to-roms leilighet, i Hellinga.

Men da fikk jeg egen tre-roms leilighet i Leirfaret da.

Ei kone på byggefeltet spurte faren min hvorfor vi flytta.

(For faren min skulle liksom ha det til at han bodde der jeg bodde da).

Og da sa faren min at det var fordi vi ikke hadde nok plass til klærna våre, i klesskapet, i det gamle huset.

Noe jeg kanskje ikke huska, men så var ikke jeg så opptatt av klær da, da jeg var sånn ni år og sånn.

Men men.

Så, hva skulle jeg si.

Jo, sommeren 1981, må det ha vært.

På seinsommeren.

Så skulle faren min ha innflyttingsfest, i Leirfaret.

Og da ville absolutt Karl Fredrik Fallan, i klassen, at jeg skulle brenne noe frimerke-bensin, i hagen der, den første uka, eller noe, som jeg bodde der.

Og jeg gikk med på det, etter en del masing.

Jeg hadde brent så mye greier, på den tida her, så jeg hadde gått litt lei av den her brenninga.

Men men.

Men da tok Karl, eller Carl, og tuppa til frimerke-bensin flaska, så all bensina rant ut på plenen, til den nye leiligheten, i Leirfaret.

Så måtte jeg tuppe den frimerke-bensin flaska, over hele plenen, og ned i en bekk, som var helt i ytterkant av vår eiendom da, ca. 8-10 meter kanskje, fra hagedøra vår, en bekk som seinere ble lagt i rør, et par år seinere.

Men men.

Og så inviterte jeg masse unger, i klassene under meg og Carl da, på Bergeråsen, til fotballkamp.

Også fant jeg noe grass, på Ulviksletta, tror jeg det var.

Som jeg klipte opp og strødde ut over plenen.

Og da kunne ikke noen se det, at det hadde brent, på plenen våres.

For det skulle være stor fest, med kanskje 20-30 gjester, eller noe.

Så sånn var det.

Og dem skulle grille i hagen da.

Som dem gjorde, og det var høy musikk og full fest da.

Selv om vel faren min nok ikke sov en eneste natt i det huset, som han eide fra 1981 til han solgte det i 1989.

Han bodde nede hos Haldis.

Så sånn var det.

Men om da dette var noe plott?

Og så skulle faren min si til alle på festen, at ja Erik, ja han var fæl til å brenne ting.

Så skulle dem brenne ned huset da.

Og så ville alle folka på festen, (som også var mye Bergeråsen-folk), dem ville da sagt, at, åja, han Erik ja, sønnen til Arne, han brente i hagan og sånn han, så han var fæl til å brenne.

Sånn ville dem nok sagt da.

Og han onkelen min, Håkon, som nok også var noe 'mafian'.

Kanskje enda mer 'mafian', enn faren min.

Han Håkon, han likte ikke naboen, som bodde vegg i vegg med meg, et eldre par.

Som bodde i Leirfaret 4A.

(Jeg likte ikke dem jeg heller da.

Men men).

Men Håkon sa at dem var sånn, at da gubben hadde fått nyrestein, så hadde han tatt med den på et glass, og vist fram til naboene og sånn, visstnok, før jeg flytta dit da.

Og en gang jeg dro til England på språkreise.

Enten om det var da jeg dro til Brighton, sommeren 1985, eller om det var da jeg var i Weymouth, sommeren 1986.

Da hadde jeg en klokkeradio, som jeg hadde kjøpt av Carl Fredrik Fallan, som han hadde rappa av bestemora si, tror jeg, som bare virka hvis du stilte alarmen på et minutt-tall som slutta med -9.

Jeg kjøpte den klokkeradioen for kanskje 30-40 kroner da.

For jeg pleide å forsove meg så mye, siden jeg bodde aleine da.

Men men.

Så, hva skulle jeg skrive.

Jo, jeg lot klokkeradioen stå på.

På vekking grytidlig.

Kanskje klokka 5 om morgenen, eller noe.

Så da jeg kom hjem fra språkreise, så fikk jeg høre at Håkon hadde måttet gått inn i leiligheten og skru av klokkeradioen.

(Og ikke faren min, av en eller annen grunn).

Kanskje han var på ferie.

Og det må jeg innrømme, at det var litt med vilje, for jeg likte ikke de her naboene så bra da.

For dem klagde hvis vi sparka fotball og fotballen havna i hagen dems da.

Så var det så fælt da, hvis vi måtte hente ballen.

Så sånn var det.

Men om det her kan ha vært noe sånt plott?

Det var så rart at Karl Fredrik, eller Carl Fredrik, Fallan, skulle tuppe til den her frimerke-bensin flaska.

Han sa det var for at han ikke ville at det skulle begynne å brenne inni flaska, for da ville flaska ha eksplodert, mente han.

Men jeg kunne ikke skjønne at det skulle være noe fare for det, for flaska stod jo et godt stykke unna der den bensina brente da.

Så her var det nok noe plottings, vil jeg tippe.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Christell Humblen og Jan Snoghøj. (In Norwegian)

Christell har jo en 8-9 år eldre halvbror vel, Jan Snoghøj, som alltid pleide å henge rundt meg og Christell, etter at faren min flyttet ned til Haldis.

Det første ett eller to årene, etter at faren min flyttet ned dit, i 1980, så pleide jeg å henge rundt der da.

Jeg ville egentlig ikke gå ned dit, for jeg var litt misfornøyd med at faren min slutta å være hjemme, men ble hos Haldis, som jeg ikke kjente, enda jeg bare var ni år da.

Så faren min ringte ikke engang, første kvelden han flytta ned dit.

(Vi hadde ikke telefon da. Men han sa ikke fra da).

Så jeg gikk jo nesten inn i traume, for jeg var bare ni år, og var ikke vant til å være aleine i en leilighet om natta.

Eller, jeg hadde vært aleine der en helg før, i Hellinga 7B, på Bergeråsen.

Men da sa faren min fra, så da var jeg forberedt.

Mens, når han ble hos Haldis, den første dagen og natta da.

Da hadde ingen sagt fra til meg om dette, så da ble jeg litt traumatisert, av dette, å måtte være alene hjemme om kvelden og natta, som niåring.

Jeg hadde bare bodd på Berger noen måneder, for jeg pleide å bo hos moren min i Larvik, 8-10 mil unna.

Så sånn var det.

Så jeg var litt såra og traumatisert av den her behandlingen da.

Siden det var uforberedt for meg, som niåring.

Men, faren min forsøkte å lokke meg ned til Haldis da.

Og da lokket han meg med at det var to jenter der, på min alder.

Det var Nina Monsen, som var et år yngre enn meg, og som man vel må si bodde hos Haldis og dem.

Også var det Christell Humblen, som var to år yngre enn meg.

Jeg var ni år, så Nina var vel åtte år da og Christell syv år.

Jan var vel 16 år tror jeg.

Og han hang alltid rundt meg og Christell da.

Så han skulle vel passe på Christell da.

Selv om han var ni år eldre.

Jeg husker Nina og Christell gikk opp til meg en gang, i Hellinga.

Og da spilte jeg blokkfløyte for dem.

Og da kyssa jeg med begge de.

Og jeg og Christell leika og tulla litt, hos Haldis og dem og.

Men ikke noe alvorlig.

Bare lek.

Vi bare kyssa, og ikke tungekyssa engang.

Det var bare for moro skyld, må man si.

Og da luska han Jan på oss, husker jeg.

Og spurte meg hva vi dreiv med, ganske aggresiv.

Han satt på rommet til Haldis, hvor jeg og Christell leika under senga.

Men ikke noe alvorlig som sagt.

Sommeren etter, var det vel, så hadde Jan trent opp Christell, til å ta armhevinger, fra, hva heter det, sånne rør, takrenner.

Jan, som 17-åring vel, hadde trent opp Christell som åtte-åring, til å ta armhevinger fra takrenna på huset til Haldis.

Og det var jo ganske spesielt.

Jeg tror ikke vi gutta hadde klart det.

Så da så vi på Christell da, når hun tok armhevinger.

Og da så jeg at det gnistra i øya til Jan da, siden jeg så på Christell, da hu gjorde det.

Så jeg lurer på to ting, eller tre ting.

Om Christell har vært, og er, under kontroll av Jan.

Og om Jan holdt Christell litt for nær.

Hva var det mer jeg lurte på da.

Ja, det var noe sånt.

Kanskje det er noe Illuminati-greier dette.

Jan ville at Christell skulle være noe gutte-jente(?)

Men Christell er egentlig ikke som en gutt, vil jeg si, fra sånn jeg kjenner henne, så er ikke hun egentlig noe gutte-jente.

Men Jan ville vel ha henne til å være gutte-jente da.

Hva vet jeg.

Nå kjenner ikke jeg Christell så bra da, så det er mulig at hun egentlig er mer gutte-jente, enn det jeg vet.

Det er mulig.

Så sånn er det.

Men litt spesielt forhold her, mellom Jan og Christell, vil jeg nok mene.

Bare for å ta med om det på bloggen og.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

StatCounter: Noen lurer på om jeg kan slette det som står om Nina Monsen på bloggen. (In Norwegian)

PS.

Ja, jeg kan slette det, når jeg vet hva som foregår.

Det er tydelig at det er noe rart rundt faren min, Arne Mogan Olsen og Haldis Humblen, og de bodde jo i Havnehagen, og der bodde jo hun Nina Monsen også, i flere år, nesten som om hun var søsteren, eller et leketøy, for Christell Humblen.

Noe sånt.

Og det er tydelig at det er noe galt i Norge, når man kan få noe 'mafian' etter seg, og hverken politiet eller noen andre vil si hva som foregår.

For det tredje, så synes jeg det var litt rart at hun Nina Monsen, ville ta selvmord, mens hun fortsatt var i 20-åra vel, og vel også hadde barn hun skulle ta seg av.

Så det her ligner ikke på hun Nina Monsen, sånn som jeg kjente henne.

Hun var vel litt tøff og hun var vel ikke sånn at hun ga opp lett, tror jeg.

Hun var vel ikke sånn, at hun så bare mørkt på livet liksom, ihvertfall ikke da jeg kjente henne som barn og ungdom.

Men men.

Men jeg skal ta det bort, når jeg vet mer om hva som foregår.

Og det er vel ikke sånn at jeg har tenkt å skrive så mye om henne på bloggen akkurat nå heller så.

Men jeg skal gjøre det sånn som jeg har sagt til de andre, at jeg skal ta bort alt sånt, når jeg vet hva som foregår, og det har kommet i avisene osv.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Det at jeg skriver seriøse e-poster til UD osv. (In Norwegian)

Det virker kanskje rart, at jeg som har jobba mange år på Rimi i Oslo osv., driver å skriver seriøse e-poster, til UD osv., sånn som i den forrige bloggposten.

Men da jeg gikk på skolen, så gikk jeg vel for å være ganske smart og fornuftig.

Og på ungdomsskolen, så gikk jeg med et sånt klistremerke på ranselen:

'Nei til overformynderne', eller noe sånt, 'Stopp overformynderne nå'.

Noe sånt.

Fra en organisasjon som het Libertas, eller noe, som jeg så annonserte i Aftenposten, eller noe.

Så sendte jeg inn en kupong da, så fikk jeg klistremerker i posten da.

Så jeg var engasjert i politikk, da jeg var ungdom, på ikke-sosialistisk side.

Jeg lå vel et sted mellom Høyre og Fremskrittspartiet, tror jeg.

Faren min stemte Fremskrittspartiet.

Men jeg syntes det kanskje var litt for langt til Høyre, så jeg holdt meg mest til Høyre da.

Som jeg oftest har stemt på ved valg.

Men på Berger, så gikk jeg vel for å være ganske smart og fornuftig da, blant folk som kjente meg fra klassen osv.

Så da Fremskrittspartiet startet eget lag i Svelvik, så dukket Ulf Havmo fra klassen min, på barneskolen og ungdomsskolen opp på døra mi, i Leirfaret, på Bergeråsen, og spurte om jeg skulle være med.

Enda jeg ikke visste at dem skulle starte Fremskrittsparti-lag, engang.

Jeg var egentlig uvenner med Ulf, på den her tida, for Ulf hadde 300 kroner av meg, som han ikke hadde betalt tilbake, et par år før.

Og da hadde han også drivi og begynt å slåss med meg, i gangen der.

I den gangen som han seinere banka på utgangsdøra til, og spurte om jeg skulle være med dem i Fremskrittspartiet i Svelvik.

Da begynte han å slåss mot meg der, da vi var sånn 15-16 kanskje.

Og skikkelig moste beina inn i magan min osv., mens han hadde ryggen mot veggen i gangen da.

Men, jeg var litt sånn at jeg var ikke tjukk.

Men jeg var så glad i potetgull og cola, og hadde ikke så mange venner.

Så jeg satt ofte å leste VG og Dagbladet, etter skolen, og spiste snacks og drakk cola.

Så jeg hadde litt mage da.

Så det mageflesket tror jeg beskytta de indre organene mine litt, når han Ulf begynte å skikkelig mose beina hardt oppi magan min, mens han hadde ryggen støtta mot veggen da.

Og jeg lå mot den andre veggen i gangen.

For den gangen var ikke så brei.

Så det var ganske flaks egentlig da, tror jeg, at jeg var litt tjukk da.

Så jeg ble ikke med i Fremskrittspartiet i Svelvik, rundt 1986/87, var det vel.

Av to grunner.

Det var Ulf som spurte og han hadde lånt 300 kroner av meg, uten og betale tilbake og samtidig nesten drept meg, i gangen i leiligheten jeg bodde på Bergeråsen der.

Uten at han noen gang forklarte hva det gikk ut på.

Og den andre grunnen var at jeg nok allerede da så på Fremskrittspartiet som litt rølpete og ikke helt stuereint da.

Så jeg var nok mer Høyre enn Fremskrittspartiet.

For jeg er vel ikke noe sånn ekstremist, eller noe, så jeg tror Høyre passer bedre for meg, enn Fremskrittspartiet, siden jeg ikke har pleid å ha så ekstreme meningen akkurat.

Men det varierer jo fra sak til sak det da.

Så det er vel ikke så lett å finne et parti, som man er enig med i alt.

Men jeg tror for øyeblikket, så ville jeg nok stemt Høyre igjen.

Selv om de kanskje ikke er det mest spennende partiet, for øyeblikket.

Men, jeg tror det er de jeg er mest enig i politikken til.

Og jeg vet at hun Siv Jensen, i Fremskrittspartiet, er på Bilderberger-møter osv.

Og det liker jeg ikke helt, når jeg tenker på hva jeg har lært, eller lest, om det 'New World Order'-aktige greiene som foregår i verden for tiden.

Erna Solberg, hun tror jeg ikke er med der.

Og hun har jeg lest et par fornuftige ting om, som hun sa på Høyres landsmøte, ifjor, var det vel.

Om at myndighetene burde ha respekt for folks universale rettigheter osv.

Og da ble jeg litt imponert, for det tror er noe som er av det mest alvorlige i det norske samfunnet for tiden.

Som jeg har opplevd selv også, at myndighetene bare blåser i folks rettigheter.

Men men.

Men jeg er ikke noe sånn superfan av Høyre eller Erna Solberg.

Det er ikke sånn at jeg har meldt meg på Facebook-sida, til Erna Solberg eller Høyre, eller noe.

Men for øyeblikket, så synes jeg at de er det partiet som har den mest fornuftige politikken da.

Hvis jeg skal flagge om det.

Men ikke dermed sagt at jeg er enig med de i absolutt alt de sier.

Min mening varierer nok fra sak til sak, avhengig av hvilket tema det er, så varierer det nok, hvilket parti jeg er mest enig i.

Så sånn er det.

Så spørsmålet er om det parlamentariske systemet er så veldig bra.

Da må det ihvertfall være åpenhet i samfunnet, og partiene må si klart fra om hva man stemmer på.

Men vi får se hva som skjer, om det er mulig å bli noe klokere på det her fremover.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Det her er favorittartisten til Christell, Annie Lennox. Jeg ga Christell en Eurythmics-kassett til jul engang, som hu visst ikke likte, sa søstra mi

PS.

Det her er sikkert favorittsangen til Christell da:

Da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg en kamerat som het Kjetil Holshagen. Og han så alltid på svensk TV, også kom han opp til meg, og hypa seriene

Mer fra 18-års dagen min. (In Norwegian)

Jeg skrev jo på bloggen igår, fra 18-års dagen min, på Berger, i 1988, var det da.

Jeg kjente jo folk ganske mange steder, så jeg hadde bedt en del folk da.

For jeg syntes jeg måtte ha fest, når jeg fylte 18 år.

Så jeg ba som sagt Frode Kølner, fra Larvik, siden jeg har bodd mange år i Larvik.

Og han hadde med en kamerat.

Så ba jeg han tremenningen min, fra Lørenskog, som ofte var på Berger, for de hadde sommerhus der.

Han Øystein Andersen, som er adoptert fra Korea vel.

Jeg pleide å ta kjøretimer i Drammen.

Og jeg var en del i Drammen, siden faren min og Haldis hadde vannsengbutikk der.

Og søstra mi, Pia, hun dro meg med på diskotek i Drammen, en gang eller to.

Og hun var mye i Drammen, så jeg kjente noen Drammensfolk og, selv om det her var før jeg begynte på skole i Drammen og før jeg begynte å jobbe i Drammen.

Det var sånn tivoli i Drammen, som var ganske artig, for man kunne spille OutRun-bilspill og man kunne skyte med luftgevær.

Så da ble jeg kjent med en som het Roger, fra Fjell, som også var på det tivoliet og skøyt med luftgevær da.

Så vant vi premier, som vi ga til noen damer.

Eller jenter heter det vel, dem var vel tenåringer dem og da, selv om dem vel var et år eller to yngre enn oss.

Men men.

Men jeg var litt sjenert ovenfor jenter, da jeg var i den 17-18 års alderen vel, så jeg prata ikke med hu jenta, selv om ikke stakk av akkurat, da hun fikk den premien.

Noe blomst, eller noe, muligens.

Som man vant på skytebanen.

Noe sånt.

Så jeg hadde vel fortalt han Roger-karen og, at jeg hadde fest, eller hvordan han hadde fått vite det.

Men Frode og søstra mi, de kødda med meg, og dro meg med bort på Sandvika, og der, så la de press på meg, for at jeg skulle la Frode låne vannsenga mi.

Det gadd ikke jeg.

Men jeg ble jo helt svimmel, må jeg si.

Når søstra mi og Frode begynte å kødde med meg.

Jeg var ikke vant til at folk hersja med meg sånn.

Så jeg ble helt svimmel, må jeg si, jeg hadde ikke venta at søstra mi skulle kuppe det besøket fra kameraten min i Larvik, Frode.

Hm.

Så jeg ble helt svimmel, av å plutselig være på Sandvika, enda jeg ikke ville være der.

Så jeg glemte å kjøpe øl og alt mulig.

Jeg var jo ikke vant til å ha fest da.

Annet enn at jeg og søstra mi og Espen Melheim pleide å drikke hos meg på nyttåraftenene, et par år.

Så sånn var det.

Frode og dem hadde med Jägermeister, som dem la i frysern til Haldis, som hu hadde fått satt på det gamle rommet mitt.

Og Øystein Andersen fra Lørenskog hang rundt der.

Men jeg var vel ikke helt fornøyd, etter å ha blitt tulla med, av søstra mi og Frode.

Og jeg ga ikke han Frode lov til å ligge i vannsenga mi.

Så dem dro hjem til Larvik, han Frode og han kameraten hans.

Øystein sa at Jägermeister var hostesaft osv., da Frode spurte Øystein om han like Jäger.

Men men.

Mer da.

Jo, søstra mi hadde jo spredd det, at jeg skulle ha fest.

Så Geir Arne og Ditlev og Odd-Arne, tror jeg det var, dukka jo opp.

Hvis ikke det var Jan.

Men det var ikke noe kul stemning.

Jeg hadde jo ikke noe drikkevarer og sånn heller.

Jeg var ikke helt med, jeg var ikke meg selv, fordi søstra mi og Frode tulla så mye med meg.

Så dro Geir Arne og Ditlev og dem, for dem kjeda seg.

Så dukka søstra mi opp, og dro meg med til Rødtangen, tror jeg, med noen folk i en båt.

Der dukka hun Turid Sand opp.

Litt full.

Og snakka om, til søstra mi, om at hun hadde latt en gutt fingre seg osv.

Og sa til søstra mi, at hun også burde prøve å ha litt sex.

Søstra mi, var skikkelig kald, og hadde kontrollen, og var 'laid back' da, selv om hun Turid Sand fortalte om sexeventyrene sine da.

Så sa søstra mi til meg, på en sånn nesten ned-talende måte, at nå måtte ikke jeg drive å si det her rundt.

Det med hun Turid Sand.

Jeg pleide ikke å spre sånt, så det var ikke noen grunn for søstra mi, til å prate til meg, på den nedlatende måten.

Så hun var skikkelig hurpe på Rødtangen og, må jeg si.

(Som hun var tidligere på dagen, på Sandvika).

Så dro vi til Berger igjen.

Og da traff vi Annika og en kar hun var sammen med, som jeg egentlig ikke kjente.

Og var Annika litt sur, for dem hadde tenkt seg på fest til meg, sa hu.

For sånne rykter sprer seg fort på steder som Bergeråsen, at jeg skulle ha fest.

Men da var vi på vei til Rødtangen da vel.

Så dro jeg hjem igjen.

Og prata med Øystein igjen vel.

Han dukka vel opp kanskje.

Og det var ikke ferdig med ting som skjedde enda.

Nei da.

Da hadde jeg jo sagt til Annika at det ikke skulle være fest likevel.

Frode og dem hadde dratt tilbake til Larvik.

Og søstra mi dro meg med til Rødtangen.

Så dukke det opp en bil med folk fra Drammen.

Han Roger, fra Fjell, og en gjeng han kjente.

Jeg bare sa at det ikke var fest, så måtte dem dra tilbake til Drammen igjen.

Det ble så tullete hele opplegget.

Jeg mener, når jeg tenker tilbake på det nå, at søstra mi saboterte hele festen, og ødela 18-års dagen min, ved å dra med meg til Sandvika og Rødtangen, og overalt, så jeg ble helt svimmel og fikk ikke ordna med å kjøpe øl engang.

Fy fillern.

Så hele bilen fra Drammen, måtte dra tilbake til Drammen.

Det var bare meg og Øystein der, og vi bare chilla, vi drakk ikke, så det ville bare vært dumt å hatt fest.

Men det var det en kar i Drammen, som mobba meg for, et år eller to seinere vel.

Om jeg var han som fikk en hel bil med folk på døra, til fest, og heiv dem ut, før dem fikk komme inn på festen.

Ja, det var meg.

Så det her var kjent i Drammen.

Så sånn er det, med kamerater og søstre, som skal begynne å dra en til Sandvika og Rødtangen, og stjele senga ens, og hive Jägermeister i frysern.

Og ingen blir med å kjøpe øl, og sitte og prate og høre på musikk og ha det hyggelig.

Neida, alle skulle bare drive med tull og kødding.

Mer da.

Jo ut på natta, så dukka en som het Arve opp, som var et år yngre enn meg, og for det meste ble kalt 'Bergen', for han var fra Bergen, og prata Bergensdialekt.

Så sånn var det.

Og han hadde med en hel bøling, som begynte å lage all maten, i frysern.

Frysern på kjøkkenet denne gangen.

Noe mat som sikkert Haldis hadde kjøpt, eller noe.

De bare gikk rett inn i huset de.

Og jeg husker ikke hva de andre folk heter nå.

Jeg viste vel knapt navna dems da.

Det var sånne som bare ødela fester og sånn.

De bare gikk rett inn i huset.

Inn på kjøkkenet.

Og begynte å lage all maten i frysern.

Ledet av han Bergen da, hvis jeg husker riktig.

Søstra mi var ikke der da, men det var nok hu som hadde spredd det.

Så sånn var det.

Så møkka dem til alle tallerkenene, og bestikk osv.

Og så gikk dem igjen, når dem hadde spist opp all maten.

Så sånn var det.

Det var litt surrealistisk, omtrent.

Men dem nekta å gå ut, når jeg sa at dem ikke fikk lov å komme inn der.

Så sånn var det.

Og dem var 5-6 stykker vel, så det var ikke så mye jeg kunne gjøre.

Men jeg likte ikke å vaske opp.

Og jeg spiste for det meste pizza selv.

Så all oppvasken, som var ganske grisete, siden de hadde steika noe gamle, frosne karbonader og sånn.

All oppvasken, den ble bare liggende der.

I noen uker.

Så dukka faren min opp, på en sjelden inspeksjon i leiligheten, eller hva man skal kalle det.

Siden det var han som eide leiligheten.

Så sa han, om at jeg ikke kunne vaske opp litt på kjøkkenet osv., for det så helt jævlig ut der.

Det her var kanskje 2-3 uker etter festen.

Noe sånt.

Hvis det ikke var 3-4 uker etter.

Så sa jeg at det var ikke min oppvask.

Men det var Bergen og en annen sin oppvask da.

Som jeg ikke husker hva heter da.

Men faren min, han er jo fra Berger, så han kjenner masse folk osv. der.

Så da tror jeg det var sånn, at dem måtte dukke opp i leiligheten, en gang jeg var på jobb eller skole i Drammen, og vaske opp den oppvasken, en måned seinere, eller noe.

Jeg skal ikke si at det var dem, men jeg lurer på om faren min fikk dem til å vaske opp igjen da, eller hvordan han ordna det.

Noe var det.

Så sånn var det her.

Så igjen et spørsmålstegn ved den her lure-aktig oppførselen til søstra mi, med å dra meg med til Sandvika, mot min vilje omtrent.

Og med å lokke meg med til Rødtangen.

Var det her med hun Turid Sand, noe tull, for å dekke over det med at Frode skulle låne vannsenga, og dro tilbake til Larvik, når han ikke fikk lov til det?

Ikke vet jeg hva det her var.

Men mye rart var det, må jeg si.

Og søstra mi var uhøflig i tonen, til meg.

Hun sa det på en uhøflig og nedlatende måte, til meg, at jeg ikke måtte si det Turid Sand sa, om at hun hadde tulla litt med å la en gutt fingre seg, på Rødtangen, og at hun anbefalte søstra mi å prøve det.

Men han gutten hadde gått for å hente kondom, sa hun Turid Sand, som da var 16 år vel.

Søstra mi gikk i samme klassen.

Men søstra mi var et år eldre enn de andre nesten, så hun var nok 17.

Eller 16 og et halvt, var hun nok.

Men men.

For søstra mi var født i 1971, men hun gikk i 1972-klassen, siden hun var født helt på slutten av 1971, og hun begynte i første klasse, i 1978/79.

Men da ble hun sendt hjem første uka, og begynte da i første klasse igjen, i 1979/80, på nytt altså, på Torstrand skole i Larvik.

Forstå det den som kan.

Men søstra mi var kanskje litt dum for alderen da, det er mulig.

Hva vet jeg.

Noe var det nok.

Men men.

Så her var det nok noe lurings, fra søstra mi.

Så hun ødela festen min på 18-års dagen, vil jeg si, og det var ikke noe hyggelig fest, som jeg hadde tenkt at det skulle være.

Så det var litt kjedelig.

Men sånn var det, så får jeg håpe at jeg ikke blanda fester og sånn her.

Det høres kanskje litt rart ut at jeg var på Rødtangen på samme dagen som alt det andre skjedde, men jeg mener det var sånn.

Søstra mi visste om noen som kunne kjøre oss over fjorden osv. vel, som jeg ikke kjente.

Men men, sånn er det.

Man kan ikke skjønne alt.

Så sånn er det.