'Rotte-kar' skifter bærehånd. (In Norwegian)

Da jeg kom hjem fra butikken igår kveld, ca. kl. 23.

(Butikken, Tesco, er åpen til kl. 24, og jeg sitter ofte halve eller hele dagen, og skriver blogg).

Da gikk jeg i Leather Lane da.

Så dukka det opp en kar, i slutten av 20-åra kanskje.

Velkledd vel og bærende på en slags dokumentkoffert vel.

Og så sier han, at jeg burde passe meg, lenger opp i gata, for det var kanskje 30 rotter der, sa han.

Jeg bare begynte å le, for jeg veit jo at det er rotter der, for jeg har jo bodd her i snart tre år.

Og i Norge, så ville vel aldri noen begynte å bable, til fremmede, om noe sånt, om natta.

Hvis man er edru.

Han kalte meg til og med 'mate', selv om jeg aldri har sett vedkommende før, såvidt meg bekjent.

Men det er sånn briter er, at dem skal være høflige da.

Så jeg bare lo, og sa 'cheers', som betyr takk da.

Jeg syntes det var rart, at man skulle bli sagt fra ting som det.

For jeg tror ikke det kan ha vært så mye som 30 rotter der, det var nok vedkommende som var litt nervøs for rotter, og litt pysete kanskje.

Noe sånt.

Så det var litt merkelig, den situasjonen, synes jeg, for han prata høyt og tydelig.

Så han virka som en som ikke var så innmari pysete ellers.

Eller, han var veldig lite sjenert.

Så veldig lite sjenert og veldig pysete.

Det var rart, må man vel si.

Så han var litt rar.

Det som var enda rarere, det var at han bytta bærehånd, på dokumentmappa.

Jeg gikk ikke bort til døra, hvor jeg skulle inn.

Nei, jeg gikk bort til siden av smuget, så han passerte meg på min venstre side da.

Og ikke på min høyre side, som han ville ha passert meg på, hvis jeg hadde gått bort til inngangsdøra, her i nummer 5.

Så sånn var det.

Så det var litt rart, synes jeg, at han skulle bytte bærehånd, for dokumentmappa, fra venstre til høyre hand, var det vel.

Mens han snakka og mens han gikk.

Så her var det en del rart.

En veldig lite sjenert og veldig pysete kar, (må man vel si, siden han overdriver så mye), skifter bærehånd, mens han prater og går, klokka 23 om kvelden.

Nei, det var litt rart, syntes jeg.

Så når jeg våkna nå, så husker jeg, at jeg tenkte om det var noe Home Office/MI5, eller 'mob', eller noe lignende greier med han.

Det er mulig.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Flashback til 2005. (In Norwegian)

Nå fikk jeg Flashback til 2005.

Jeg skulle egentlig pusse tenna, men så fikk jeg en tanke i hue.

For jeg flytta jo fra Sunderland til London, i februar 2005, for å finne meg jobb.

(For det hadde jeg hørt var vanskelig i Sunderland).

Og da hørte jeg på jernbanestasjonen i Newcastle, som jeg tok drosje til.

At om jeg prøvde å 'run away'.

Kanskje de folka i Newcastle trodde at jeg var en fra Sunderland?

Og at det var derfor jeg ble tulla med i London og Amsterdam?

For på det hotellet jeg bodde i Amsterdam, så var det mye folk fra Newcastle, for det går ferje mellom de byene, og jeg så noe buss, tror jeg, utafor hotellet, hvor det stod firmanavnet til den ferga.

For da har de nok en 'mob' i Newcastle som tuller med folka fra Sunderland, tenkte jeg nå(?)

Siden folka i Sunderland er så fattige.

Jeg kan finne noen bilder.

For det heter jo, om folka i Sunderland, at 'we mackem and they takem'.

Om skip og sånn.

At det produseres i Sunderland, og Newcastle-folka selger dem, eller noe.

Og det er jo kjent at det er rivaleri mellom de byene.

Og at Sunderland er fattige.

Og det holder jo å kikke i Newcastle, så kan man se at den byen er rikere.

Kan det ha vært at de ikke skjønte at jeg var en student fra Norge, men folka fra Newcastle trodde jeg var fra Sundeland, når de sa 'ran away', og tulla med meg, som de ville gjort med en 'slave', fra Sunderland, som sikkert den Newcastle-moben har gjort mange ganger før.

Kan det ha vært sånn det hang sammen.

Er det derfor husene ser sånn her ut i Sunderland, (Bare en tanke jeg fikk):

Flashback til 2005. (In Norwegian).

Som jeg skrev om, tidligere i dag, i et PS, fra et post fra i går, på bloggen.

Så var jeg jo på fest hos noen svenske Abba-damer, som hadde Abba-show på puber osv, i oktober/november 2005.

Margrethe Augestad, fra Arvato, spurte om jeg skulle være med.

Og han australieren, som bodde i huset i Walton, hva het han da.

Steven, tror jeg.

Han spurte om jeg skulle på festen, og jeg tror også muligens Melissa, gjorde det.

Margrethe og Sophie, fra Arvato.

De ba med meg ut på byen, noen uker før det her.

Sammen med typen til Sophie og hun Charlotte Liljegren, og en dame som het Malin, også fra Sverige.

Margrethe Augestad, ringte de jentene, Charlotte og Malin, da vi satt på Queens pub, på Williamsons Sq., i september/oktober, eller noe, i 2005.

Charlotte og Malin, klagde på at det var mye bedre i Leeds, enn i Liverpool.

Så hvorfor de flytta hit da, det vet ikke jeg.

Og Sophie, klagde på at han britiske typen hennes, ikke var noe snill/hyggelig hjemme.

Charlotte Liljegren, hun prata seinere, på Arvato, med en danske jente, som het Deicha, og som Emelie Walin sa, tidligere i år, eller i desember i fjor, at jobba på Lufthansa, outsourcet kundeservice, i the Cotton House, tror jeg det er.

Så sånn var det.

Anna Riski jobba vel der og.

Men men.

Men Charlotte og Deicha da.

De pratet sammen om å bytte jobber, omtrent som å bytte undertøy.

Ikke langt unna.

Så hvorfor begge de hadde hatt så mange jobber.

Det vet ikke jeg, men det kan man lure på.

(Om jobben dems egentlig var noe annet).

Ikke vet jeg.

Siden de bytta så ofte jobber, mener jeg.

De samtalte om referanser og sånn.

Hva pleier du å gjøre da og da.

Da brukar jag bare gjøre sånn og sånn da, sa hun Charlotte Liljegren, til hun danske Deicha da.

Så de her to jentene, var eksperter i å bytte og få nye jobber, virka det som for meg.

Jeg ble imponert, og følte meg dum, når jeg hørte dem prata om det her.

For dem var mye flinkere enn meg, til sånne ting.

Så sånn var det.

Men, etter den her dagen, da hun 'house-mate'-en Janine England, vekket meg, og dro meg med, for å spise frokost, på en kro, i County RD. da.

Da tenkte jeg, at jeg måtte vel bli med.

For å bevare husfreden.

Ellers så ville dem kanskje sagt, at Erik var usosial og klagd og sånn da.

Det orka jeg ikke.

Hu maste så fælt, og jeg tenkte at det var kanskje noe house-mate ting, som hun ville ha med meg på da.

Jeg hadde jo ikke bodd der så lenge, så jeg visste ikke hvordan dem pleide å ha det der.

Men da spurte så direkte spørsmål, om hvilke jenter jeg hadde prata med osv., på den kroa.

Så da skjønte jeg, at hun spionerte for noen.

Og jeg bekymra for hun svenske Abba-dama da, hun Ellinor Liljegren da, at hun skulle få problemer, med noe 'mob', eller noe.

Jeg skjønte at det var noe problemer, med noe 'mafian', i Norge.

Men etter den episoden, da hun Janine England, dro meg med, på resturant for å spise frokost, en søndag formiddag.

Da skjønte jeg, at det var noen lignende greier, i England og.

Men jeg har ikke fått noe hjelp av politiet i hverken Norge eller England.

Så en liten advarsel om at politiet har mista litt kontrollen, og ikke tørr å gjøre jobben sin.

Noe sånt.

Videre da.

Jo, så da ble jeg bekymra for, at de nordiske damene, på jobben.

At de skulle bli blanda inn, inn noe 'mafian', eller 'mob'-opplegg.

Så da, så slutta jeg å gå på byen med damene fra jobben.

Og slutta å prate med de, mer enn nødvendig på jobben.

For jeg tenkte at da kunne de bli utsatt for noe risiko da, fra noe mob/mafia, hvis jeg prata for mye med dem.

Så etter den her episoden, med hun Janine England, i oktober/november 2005, så prata jeg ikke om annet enn jobb, stort sett, på Arvato.

Men i de to første månedene der, da prata jeg med alle damene som jobba der omtrent, om løst og fast, og var sosial.

Men jeg slutta med det, for jeg visste ikke hva det her 'mafian'-greiene, eller 'mob'-greiene, som foregikk var.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg gikk på Tesco, for å handle i stad, og da gikk jeg forbi den Queens-puben, hvor Sophie fra Arvato, og Margrethe Augestad også fra Arvato, men også fra Rimi faktisk.

Da jeg dro til Sunderland, for å studere, i 2004, så var jeg ikke sikker på om det var greit å legge nøkla til leiligheten min, postkassa til vaktmesteren.

Så jeg dro med nøkla til Sunderland.

Og da ringte jeg Hakon-gruppen, eller ICA-gruppen, på 23055000, er det vel.

Og da ble jeg satt over til, gjett hvem, joda, Margrethe Augestad.

Hun jobbet da i Hakon eiendom, eller ICA eiendom, eller hva det het da.

Og hun kjente distriktsjef Anne Neteland, sa hun, og ville jeg skulle oppgi henne som referanse, til Randstad, vikarbyret hvor jeg var ansatt, de første 9-10 månedene jeg jobbet på Arvato.

Så jeg pratet med Augestad, på telefon, fra Sunderland, i september 2004.

Og da jeg fikk jobb på Microsoft sin produktaktivering, i Liverpool, i august 2005, så var pluteselig Augestad der.

Det var vel litt rart.

Og ikke nok med det.

Da jeg flytta til et hus i Walton, hvor Taru Olaja, fra Finland bodde.

Jeg fikk ta over rommet hennes, for hun skulle begynne å jobbe i Irland.

Da var Margrethe Augestad der og, og drakk en flaske vin sammen med Taru.

Og ikke nok med det.

Margrethe Augestad, er fra Drammen, og jeg tror også Gullskogen.

Hvor familien min har vannsengbutikk, i Drammen, eller sengebutikk er det nå.

Vannsengene var på 80-tallet det.

Men jeg har ikke vært så mye i Drammen siden 80-tallet.

Og de har også et lager, og en leilighet, i det gamle bedehuset, i Rødgata, på Gullskogen.

Så det var litt rart at det skulle være så mye linker til hun Augestad.

- Jobb i Liverpool.

- Jobb i Oslo, i Rimi/ICA-gruppen.

- Hun kjente Taru, som bodde i huset jeg flytta inn i, og også Janine England og Melissa og Steven, kjente hun.

Hun likte han Steven.

Men advarte mot Janine.

Men men.

- Og hun var fra Gullskogen, hvor jeg var og festa en del, i 88/89, det skoleåret jeg gikk på Gjerde VGS., i Drammen, og da jeg også jobba på CC Storkjøp, i Drammen.

Da hendte det at jeg var hos sønnen til Haldis, Jan Snoghøj, og lå over der, i det gamle bedehuset der, i Rødgata, hvis jeg skulle tidlig på jobb, på CC, på lørdagene.

Og stesøstra mi Christell, pleide også å være mye der.

Og også Eirik Thorhaldsson, og en gjeng fra Berger.

Som søstra mi Pia, sa at hadde en slags venninne i Sande som de ikke var så snille mot.

Og jeg hørte også de prata om at de likte å pule henne i rompa.

Jeg husker ikke hvem av dem som sa det, men dem prata om det.

Det var i 1989.

Så en prata om at det var tabu å pule damer i rompa.

Mens en annen av vennene til Jan, sa at det var noe av det beste han visste å pule damer i rompa jo, osv.

Jeg var ikke så barsk av meg, på den her tida.

Jeg hadde vel bare tulla litt med Nina Monsen, som nå har tatt selvmord, og det var ikke i rompa.

Men men.

Christell påstod da, at hun var jomfru.

Hun sa at jeg også var det, så kanskje hun ikke visste om den seansen med Nina Monsen, det er mulig.

Men men.

De var bestevenninner nemlig.

Men men.

Men de kameratene til Jan, de var sånn, at Jan skulle på ferie, i to måneder, eller noe, på starten av 1989.

For han tjente mye penger som fotsone-healer.

Så sa de gutta, til Jan, at da kunne det nok tenkes at en av dem tok møydommen på Christell, mens han var på ferie.

Siden hun da nettopp hadde fyllt 16 år.

Og fleipa og tulla med Jan da.

Men hva som skjedde det veit jeg ikke.

Men Jan ga de gutta, 20-30.000.

Så skulle badet være bygd om, da han kom tilbake.

Så da fikk han flott badekar og sånn da.

Men det var i 89, så jeg tror ikke det var boblebad.

Det er mulig, det husker jeg ikke.

Men men.

Men hvorfor skrev jeg om det her.

Hm.

Jo Gullskogen ja.

Så da hang jeg mye på Gullskogen-senteret, noen lørdager, da vi gikk for å kjøpe øl osv.

Disse kameratene til Jan, de var fra Berger, samme stedet jeg var fra.

Men, jeg kjente dem nesten ikke, for Jan var sånn 7-8 år eldre enn meg, og de kameratene hans, var også eldre enn meg.

Men jeg bare var der liksom, og festa litt da.

Uten at jeg helt skjønte hvordan jeg ble akseptert der.

Det blei bare sånn.

For jeg skulle på russekro, oppi dalom et sted.

Med Magne Winnem i klassen, og noen andre.

Og den bussen i Rødgata, den går annenhver vei, hver time.

Noe sånt.

Så tilslutt så blei jeg så forrvirra av den bussen.

Jeg hadde drukket litt da.

Så da bare gikk jeg tilbake, og festa med Jan og dem istedet.

Og dem hadde ikke mobiler på den tida, så jeg fikk ikke sagt fra til Magne Winnem.

Men sånn er det.

Så da hang jeg der i noen helger da.

Jeg lå kanskje over der 5-10 ganger eller noe da, i det skoleåret.

Det var kanskje egentlig fattern og Haldis, som eide det huset.

Det var i hvertfall godtatt at jeg fikk være der noen ganger.

Og søstra mi, Pia, og mange av vennene hennes, fra Drammen.

Og Christell, var også der, selv om jeg ikke så noen av venninnene hennes der.

Men ettersom jeg skjønte, i bryllupet til Jan og Hege, fra Rødgata.

Så hadde Jan begynt å kysse med hun Hege, der, da hun var venninna til Christell.

Og Christell og Hege var 15 år.

Da må vel Jan ha vært 25 år, eller noe.

Så Jan er nok ti år eldre, enn hun Hege.

Men om det var mer enn kyssing dem dreiv med, det er mulig.

Det virka nesten sånn på fliringa, i bryllupet dems, i Geilo, i år 2000.

Men men.

Så det var nok litt barnerov, som vi sa på Berger osv., det Jan dreiv med, med hun venninna til Christell, Hege.

Og sånn dreiv visst ofte Jan, med venninnene til Christell.

En jul, som jeg var invitert, til Bergeråsen.

Da skulle egentlig en venninne, av Christell, som var frøken Norge, eller noe.

Hun skulle egentlig komme, og feire jul der.

Og det syntes jo jeg hørtes spennende ut da, med noe sånn miss, eller noe.

Men, da hadde Jan tulla med henne, en uke før, eller noe.

Og tulla så mye, at hun frøken Norge dama, ikke ville komme på julefeiring på Bergeråsen, likevel.

Siden Jan skulle være der.

Og jeg hadde på meg dress.

Og Christell gikk i joggebukse, på julaften.

Ikke veit jeg hvorfor.

Men det var kanskje 2-3 julaftener, som jeg feira jul, med fattern og Haldis og dem.

Fordi jeg hadde ikke noe fast sted å være, på julaften.

Så det var noen ganger hos bestemor Ågot, men hun var litt gammel da.

Og noen ganger hos familien til halvbroren min Axel, i Oslo.

Og noen ganger på Bergeråsen, eller i sengebutikken i Drammen, med fattern og Haldis.

Og på slutten av 90-tallet, og begynnelsen av 2000-tallet, så var jeg hos søstra mi, i Tromsøgata, i Oslo.

Og i 2004, så kom søstra mi, og venninna hennes Siv, over til Sunderland, for å feire jul der.

Så det var ikke noe fast julefeiring.

De siste tre årene i Liverpool, så har jeg bare sitti aleine på julaften.

For jeg har hørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe 'mafian' osv.

Så jeg kan nesten ikke ha vanlig kontakt med noen, og jeg vet ikke hva som foregår, og hvem jeg kan stole på.

Så ikke regn med at politiet skal forklare en noe, hvis en overhører, at en er forfulgt av noe 'mafian'.

Nei, det politiet kan man få billig av meg!

Så sånn er det.

Men men.

Så Christell, gikk vel på skole i Holmestrand, det året, for hun kom ikke inn i Sande vel, første året Almenn, var det vel.

Men hun tok ikke med noen venninner dit, fra Holmestrand, tror jeg.

Hun var nok redd for at Jan skulle slå kloa i de, og tulle med de, sånn som han gjorde med hun frøken Norge-dama, tre-fire år seinere, på 90-tallet, ettersom jeg skjønte.

Så sånn var nok det.

Så det var litt mye linker til hun Margrethe Augestad-dama ja.

Men men.

Det var i den Queens-puben, at hun Malin og hun Charlotte Liljegren, sa at det var mye bedre i Leeds, enn i Liverpool.

Og at hun Sophie Linvall Johnsson vel, sa at han britiske typen hennes, som var litt kontrollerende vel, at han var ikke så snill og hyggelig hjemme osv.

Men men.

Bare noe jeg kom på, da jeg gikk til Tesco i stad.

For da gikk jeg forbi den puben jeg skreiv om tidligere i dag da.

Så sånn var det.