Saturday 31 January 2009

Ut på byen. (In Norwegian).




PS.

Jeg klarte å ta en sånn kursprøve, i noe som heter ECDL Extras, på Learn Direct igår, så jeg tenkte jeg kunne gå ut på byen og ta meg en øl der, siden jeg for det meste sitter hjemme.

Jeg tenkte jeg kanskje skulle ta meg en tur på Nation, som er en kjent nattklubb, hvis det ikke er for dyrt å komme inn der.

Vi får se om jeg finner det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg gikk litt rundt og prøvde å finne det utestedet, Nation.

Jeg var ikke så flink til å finne det stedet.

Det er rimelig mange utesteder mellom 'Bombed Out Church' og Chrurch St.

Og tjukt med folk.

Jeg prøvde å spørre noen, og de fortalte meg hvilken retning jeg burde gå, men jeg fant ikke akkurat den klubben da.

Men jeg tok noen bilder på veien, som ikke alle av ble så bra, for det var mørkt osv.

Men den nye mobilen, den har ganske bra bilder, men den er ikke så bra egentlig.

For den er ganske treig, med å ta bildene, så de blir ikke tatt med en gang.

Og den har ikke noe minnebrikke, så man må hele tiden slette de gamle bildene, siden minnet på telefonen blir fylt opp da.

Så jeg stod på et hjørne, og slette noen bilder.

Og da satt det tre jenter, en brunette og to blondiner like ved.

Og hun ene blondina grein omtrent.

Jeg tenkte kanskje at det var fordi hun frøys, så jeg tenkte ikke noe mer på det.

De var litt unge de her jentene.

Men jeg så at hun brunetta gikk hjem, og de to blondinene gikk en annen vei da.

Jeg la merke til der, for hun grein og klagde så mye, hun ene jenta.

Så var jeg ferdig å slette de bildene da.

Så spurte jeg noen andre jenter om veien til Nation da.

Og da var det ned mot Hanover St., eller noe, de fortalte retningen da.

Og da passerte jeg de to blondinene igjen.

De var veldig unge, de var kanskje 18 år, eller kanskje knapt det.

Men det var jo natt til søndag, og klokka var vel 2 om natta, eller noe.

Og hun ene jenta, hun grein og klagde enda, og spurte hun andre jenta, om hun kunne få mobilen sin.

Og det syntes jeg var litt rart da.

At hun måtte spørre hun jenta om å få mobilen sin.

Det minnet meg om en episode som jeg så fra vinduet i stua her, hvor en ung jente, blond selvfølgelig, det virker som at alle disse illuminati-horene, eller hva de er, er blonde.

Etter at hun ble klint til, av en ung gutt, utenfor vinduet mitt her.

Jeg skal finne en link til det.

Hun fikk heller ikke mobilen sin, og måtte mase for å prøve å få den da:

http://johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Newz%20bar.%20Water%20St.

Så jeg synes den her episoden kunne minne om den utafor vinduet mitt.

For det var snakk om veldig unge, pene, blonde jenter som ble dårlig behandlet og ikke fikk mobilen sin, og sånn.

Og hun jenta grein og 'tuta', må man vel kalle det.

Så jeg spurte om det var noe galt, jeg syntes nesten ikke jeg kunne late som ingenting, for det var tydelig, at noe var galt da.

Så hun svarte ikke, men hun kasta veska i fortauet, og begynte å grine, med henda foran ansiktet.

Hun venninna gikk da videre.

Jeg plukka opp tinga hennes som var strødd på fortauet, og som ikke var helt hele.

Det var noe lebestift som var litt knust og et par tiger-mønstrede truser blant annet.

Men jeg tok det ikke så nøye, jeg bare putta de tingene oppi veska hennes, og ga henne veska da.

For jeg tenkte jeg måtte gjøre noe, for hun venninna gikk bare videre, og det var tydelig at hun her jenta var ikke var helt bra.

Så spurte hun om hun kunne låne mobilen min da.

Så jeg lot henne låne den nye mobilen, som er litt kronglete, for den har ikke minnebrikke og sånn, så man må slette bilder hele tiden.

Men men.

Så kom det tre brunetter, som lurte på hva som var galt.

Så sa jeg at hun hadde en diskusjon med venninnen sin, som stod litt lenger bort da.

Så begynte de tre brunettene, og skikkelig hakke på hun blondina, og spørre om hun hadde det bra osv., mange ganger, som for å mobbe.

Så det var tydelig at de ikke likte henne.

Men jeg sa at hun hadde det sikkert bra, så da gikk dem videre, for jeg synes de mobba henne for mye.

Så kom venninna hennes tilbake, og da ga hun meg telefonen min tilbake, og der hadde hun bare tastet inn et 'tulle-nummer', på 5-6 tall.

Enda i England, så har jo telefonnummerne mange fler tall.

Så det var vel noe galt tror jeg, siden hun ikke engang tasta noe ordentlig telefonnummer på mobilen.

Men da kom venninna tilbake, og hun ville fortsatt ikke gi hun jenta mobilen sin, da hun spurte.

Og det lå noe slags pulver, eller noe, som så litt ut som te, som har vært i en teball, på bakken, som hadde ligget i den sølvfarga veska til hun jenta da.

Som jeg ikke skjønte hva var, så jeg la ikke det tilbake i veska hennes.

Men men.

Så sa hun venninna, at hun var bare bra da, hun jenta.

Så da gadd jeg ikke å blande meg mer, for jeg tenkte at jeg burde vel ikke blande meg for mye egentlig.

Jeg tenkte at jeg måtte bare høre om noe var galt, for det virka sånn for meg da, jeg synes nesten ikke jeg bare kunne gå forbi, når det var klart at noe var galt med hun jenta, siden hun 'tuta' og hu venninna ikke ville la henne får mobilen sin.

Men men.

Men hun sa ikke til meg, at noe var galt, og venninna sa at hun var bra.

Så da fant jeg ut at jeg ikke burde blande meg i det opplegget dems, så da bare gikk jeg videre.

Men jeg mistenkte at noe var galt, selv om hun jenta ikke sa fra om det, så jeg prøvde å ta noe bilder av dem da.

Men det var så mørkt, så det gikk dårlig:




Hun jenta som ikke fikk mobilen sin, hun sa også navnet på hun andre jenta, hele tida, kanskje fordi noe var galt?

Jeg tror det kan ha vært Charlene, eller noe.

Noe sånt.

Men men.

Så gikk jeg der de andre jentene hadde forklart da.

Men jeg fant fortsatt ikke den Nation-klubben.

Men da var jeg lei av å gå rundt, så da gikk jeg på en club som het 'Fudge':







Men der var det litt kjedelig, de spilte noe sånn veldig høy house-musikk.

Jeg har også vært der en gang før, mener jeg å huske.

Som jeg kom på, da jeg gikk inn der.

Det var en gang, da jeg var ute, med Margrethe Augestad og Sophie Linvall Johnsson, fra Arvato, høsten 2005.

Da også han britiske typen til hun svenske Sophie var med.

Og hvor også noen venninner av hun Margrethe Augestad vel.

Det var Charlotte Liljegren, eller Liljeblad, og det var venninna hennes Malin.

Vi var først på Queens Pub, ved Willamsons Sq.

Så ringte de etter hun Malin og hun Charlotte da.

Og de fortalte, at de hadde vært i Leeds og York også, og at de trivdes bedre der.

Så man kan lure på hva de jobba med.

De var nok noe horer, vil jeg tippe, de svenske jentene.

Og hun Margrethe, hun kan ha vært noe sjef for horene kanskje(?)

Hva vet jeg.

Noe sånt.

Men men.

Videre da.

Jo, da var vi innom det stedet der, før vi dro videre.

Det var vel en fredag, mener jeg å huske, så da kostet det vel ikke penger å komme inn der.

Noe sånt.

Men men.

Det var ikke så mye gjøre på det stedet, men jeg kjøpte et par øl, for når jeg hadde betalt inngang, så var det dumt å bare gå ut igjen.

Men det var nok ikke akkurat Nation nei.

Men men.

Men de damene i baren var hyggelige da, selv om de også vel var litt unge.

Men jeg får prøve å finne Nation neste gang.

Jeg får undersøke bedre på nettet, hvor det ligger hen.

Det stengte klokka tre der, på den klubben.

Så da gikk jeg litt rundt, og så om det var noen steder som var åpent lengre.

Det var vel noen steder som var det, men det var så lange køer og sånn, så jeg droppa det.

Dette området, hvor de fleste utestedene er, det ligger i området mellom 'Bombed Out Church' og Chinatown.

Men det er også et annet området, i byen, hvor det er mange utesteder.

Og det er rundt Matthew St. og Dale St., like ved der jeg bor.

I Matthew St., så er det utesteder som Flanagans Apple og the Cavern Club osv.

Utesteder som vel er fine, men kanskje litt kjedelige, jeg vet ikke.

Jeg var der, altså på Flanagans Apple, med hun Karianne, som jobba på Arvato, høsten 2005, og en del norske folk hun kjente, som var i Liverpool FC fancluben.

Det er jo ikke så mange nordmenn som holder med Everton, de fleste holder jo med Liverpool, så jeg er så vant til norske Liverpool-supportere, så jeg ble med likevel, siden hun var høflig og inviterte meg og sånn da.

Så sånn var det.

Mer da.

Men da forbinder jeg det utestedet, Flanagans Apple, med hun Karianne og de norske folka, så da er det ikke så artig å gå dit, eller hvordan man skal forklare det.

Så da går jeg heller på de stedene som er borte ved Bombed Out Church der.

Men, jeg har ikke så mye penger, så jeg går bare ut en gang i måneden kanskje, og noen ganger ikke så ofte engang.

Men hvis jeg hadde hatt en bedre betalt jobb, for eksempel, en de jeg har hatt, så hadde det nok vært artig, og vært på flere sånne pub-til-pub runder nesten, og funnet ut mer om hvordan de utestedene her i byen er da.

For jeg føler meg litt dum, for jeg vet ikke hvilke utesteder det er best å gå på.

Når det gjelder musikk og type folk og alderen på folka osv.

Jeg burde vel finne noen steder hvor det er litt eldre folk, enn sånne college-steder osv.

Men de stedene er det kanskje dyrere å komme inn på, så jeg får se om jeg får meg en bedre betalt jobb.

Da får jeg råd til å ha mer enn en skjorte og, untatt jobb-skjorter da, som er kortarma, det har jeg jo.

Så kanskje jeg kunne lært mer om utelivet i byen.

Men jeg er jo egentlig ikke i en vanlig situasjon.

Jeg er i egentlig i en nødsituasjon, som har foregått, siden 2003, da jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.

Og som jeg ikke får noe svar på, fra politiet, hva er.

Og familie og myndigheter og alt mulig, tuller med meg.

Og noen har satt opp en anonym hat-blogg.

Så jeg er ikke i en vanlig situasjon.

Men, jeg synes jeg må gå ut en gang iblant likevel.

For, dette fortsetter jo i år etter år.

Så hvis jeg bare sitter hjemme, så kommer jeg nok til å bli såpass nedtrykt, sånn at jeg får problemer med å orke å fortsette, antagelig, så da er det best å ta en sjelden tur ut fra stua, en gang i blant, å se litt på damene osv., så våkner man opp litt, forhåpentligvis.

Så sånn er det.

Det området rundt her, med utesteder, det kan man dele i to.

Det er Matthew St., med de kjente utestedene.

Og så er det området rundt Dale St., hvor jeg bor, hvor det kryr av pene jenter, nattestid:








Jeg tok kanskje litt mange bilder av de jentene, men de så så sexy ut, og jeg var litt full.

Men men.

Jeg lot dem være i fred i hvertfall.

Jeg tok også et bilde, her i høst, av noen andre jenter, så kan man skjønne hvordan jenter det er som det kryr av utenfor huset jeg bor i, hver torsdag, fredag, lørdag og søndag, som går på utestedene i Eberle St:



Så det er snakk om unge og veldig pene jenter, som går på utesteder i Eberle St., som heter Passion, G-Bar og Artist Club og Garland.

Her er mer fra taxi-køen i Dale St., hvor de jentene og de homoene, som er på de stedene, tar taxi fra.

Selv om det er mest jentene som tar taxi.

Jeg går mest ut ved Bombed Out Church der, for de jentene utafor bygningen jeg bor i.

De er såpass unge, og de er litt for unge for meg, kan man si, så jeg går aldri ut på de stedene, som er rundt her jeg bor.

Men de stedene, er så lenge oppe.

Så når jeg kommer hjem fra byen, så kryr det av sånne sexy, unge damer, som jeg må gå forbi, for å komme hjem da.

Men nesten ingen gutter.

Bare pene jenter og homoer.

Så jeg tror noe er galt.

At noe rart foregår på de homo- og homovennlige stedene, i Eberle St., som er parallell-gata, eller parallell-smuget, til Leather Lane, hvor jeg bor.

Her er mer fra køen, så skal jeg forklare mer om hun dama med det mørke håret der, midt på bildet:



Hvis man ser på det smuget til venster, på det bildet med Porschen, på et av bildene overfor, så bor jeg i smuget til venstre der, Leather Lane, og de nevnte utestedene, Passion, G-Bar, Artist Clug og Garland, de ligger i smuget til høyre der, i Eberle St.

Jeg gikk opp i Eberle St. der, og så litt og.

Og da var det blant annet ei dame, som jeg synes ligna litt på hun på bildet der, hun med mørkt hår, midt på bildet.

Som spurte meg, i Eberle St., om jeg skulle ha noe 'pills or coke', så det er tydelig at det er mye rart som foregår der.

Så stilte jeg meg der da, for å kikke litt på folkemengden.

For jeg prøver å skjønne hvorfor alle de pene damene skal på homo-clubene.

Det må være noe som foregår her, tror jeg.

Jeg tror ikke alle de damene liker homoer, muligens, kanskje det er noe annet som foregår.

Hvordan sted Passion er, det vet jeg ikke.

(Men der er det mange unge jenter).

Men G-Bar, betyr vel Gay-bar.

Og Garland, det stod på internett, at det var et gay-friendly sted.

Så sånn er det.

Så det er mange homoer, i Eberle St., spesielt i køen til G-bar.

Men det er også mange pene jenter.

Så jeg tror det er noe som foregår i forbindelse med de her utestedene da.

De sang så falsk karaoke, på G-Bar, så jeg prøvde å gå inn der en gang, i høst.

Men da ble jeg nekta inngang, siden det var homo-sted.

Og det synes jeg var litt rart.

For man har lov å gå på homo-sted, selv om man er hetero, vil jeg tro.

Så jeg skrev om det som skjedde da på bloggen, jeg skal se om jeg finner mer om det:

http://johncons-mirror.blogspot.com/search/label/G-bar%20i%20Eberle%20St.

Så stod jeg der da, i Eberle St., og prøvde å finne ut om jeg skulle prøve å komme inn på Garland, eller noe.

Selv om det vel kanskje stengte på den tida.

Men flere av de andre utestedene, i Eberle St., de holder åpent til 7 om morgenen, på søndager.

Det hører jeg inn i leiligheten min, så jeg sitter ofte oppe og skriver, på bloggen, på lørdagskveldene, for det blir så høy musikk i leiligheten min, at det er nesten som å være på diskoteket.

Så sånn er det.

Og jeg så at de har til og med en egen buss, som kalles 'Elite', eller noe, hvor masse partyfolk, går på, sånn i 5-tida, og da sikkert blir kjørt til et annet utested, eller noe.

Så det er skikkelig party-greier.

Så sånn er det.

Men men.

Mer da.

Jo, ei blond dame, tøff, i 20-årene.

Hun spurte meg, da jeg stod der, uten noe sammenheng, om jeg var 'gay'.

Hun var edru, det virka som at hun jobba der omtrent.

Selv om det var midt i gata, et offentlig sted.

Jeg svarte nei da, selvfølgelig.

Og da dukka det opp en homo, som kom fra den retningen som hun dama gikk.

Hun snakka først såvidt med to unge jenter, ei mørk og ei lys, som satt på huk, eller noe, litt lenger opp i smuget, at de ikke skulle ha noe med meg å gjøre, eller noe.

De var kanskje 16-17 år, eller noe, de jentene.

Så sånn var det.

Men men.

Så tror jeg hun må ha sendt, en homo, mot der hvor jeg stod.

Og han begynte å råflørte.

(Jeg tror de prøver å jage ikke-homo folk derfra.

At de driver med noe lysskye greier der, med damene osv.

Og derfor ikke vil ha vanlige folk der).

Og han homoen, han råflørta så mye.

Så jeg ble skikkelig irritert.

For selv om man er i en gate, med homo-vennlige utesteder.

Så behøver ikke homoer regne med at alle menn i de gatene er homo.

Jeg gikk i skjorte, som man kan se på bilde over, og jeg gikk ikke med ørering i øret, eller hadde noen andre homo-kjennetegn.

Så jeg skjønner ikke hvorfor han skulle begynne med den nærgående flørtinga si.

Så jeg ble drit forbanna, for han lagde en sånn homo-scene, må jeg si, med hoi-ing og dansing og han gikk helt opp i trynet mitt nesten.

Så jeg tok albuen min, og løfta opp.

Og da stod han så nærme, at han fikk albuen min, under haka.

Han stod helt inntil meg, enda jeg bare stod der, og hadde ikke pratet eller sett på han, eller noe.

Så gikk/danset han, sånn at han stod helt inntil meg, mens han hoiet og skulle sjekke meg opp da.

Nesten som Michael Jackson.

Men men.

Så jeg bare dytta litt borti han med albuen, for jeg ble så irritert.

Men ikke hardt da, bare en liten dytt, for å advare, at jeg syntes han ble litt for nærgående, og jeg ble litt provosert av at han skulle sjekke meg opp, med et sånn Michael Jackson-show.

Som jeg tror må ha vært på oppdrag fra hun blonde, edrue, tøffe dama, i 20-åra, som utenfor sammenhengen, gikk bort til meg, og spurte om jeg var homo.

Så sånn var det.

Og jeg har også blitt nekta adgang på G-Bar tidligere, som jeg forklarte.

Så jeg tror de har noe sånn slags prosjekt der, eller noe, å jage bort folk som ikke er homo-er.

Og at han nærgående homoen, med Michael Jackson showet, var del av det 'prosjektet' da, eller hva det var.

Jeg hadde drukket noen øl, og skjønte ikke hvorfor alle skulle tulle med meg der, i Eberle St., så jeg ble litt irritert på han homoen da, og dytta litt til han med albuen, siden han stod så nærme, og var liksom homo opp i trynet på meg, og skulle sjekke meg opp da.

Og jeg tok også opp kameraet mitt.

Jeg roet meg ned, og tenkte at nå skjønte han vel poenget.

Jeg mener jeg ble provosert da.

Jeg pleier aldri å slå folk, eller noe, men han homo karen i Eberle St. da, med Michael Jackson-showet, han ga meg litt for mye uønsket oppmerksomhet, og gikk litt for nærme.

Jeg tror han skjønte at jeg ikke var homo, men bare skulle kødde, for å gjøre meg flau, sånn at jeg gikk vekk derfra.

Sånn tror jeg det var.

På oppdrag fra hu tøffe, blode dama da.

Så jeg ble litt irritert da, og gikk litt lengre i advare, enn jeg vanligvis pleier å gjøre.

Så da kalte han meg bare 'Crazy man', siden jeg dytta såvidt borti han, med albuen da, siden han var for nærme, til at jeg kunne dytte til han med henda, omtrent.

Han var helt oppi trynet mitt.

Men men.

Så da kalte han meg, 'Crazy man',

Så så han at jeg tok fram mobilen.

Og han ville kanskje ikke være med på mobil-bilde, så da gikk han bort, og lot meg være i fred.

Jeg sa ikke noe i det hele tatt.

Ikke et ord, hverken før eller etter eller under 'Michael Jackson'-showet.

Og jeg så ikke på han i det hele tatt.

Han bare kom fra 'ingen steder', rundt der hun blonde, tøffe dama gikk, oppover i Eberle St., fra Garland, som ikke er et homo-sted, såvidt jeg har forstått.

Så dette var nok for å provosere, vil jeg tro.

Så sånn er det.

Men han forstod poenget ihvertfall, at jeg ikke syntes det var så artig å bli provosert, så da lot han meg være ifred, så det var bra.

For jeg hadde ikke lyst til å havne i en 'flørte-krangling' med han homo-karen, som provoserte meg.

Så jeg var ganske irritert, så det var bra at han forsvant da, etter at jeg dyttet litt til han under haka med albuen.

Så det var flaks kan man si.

Jeg gikk en tur rundt kvartalet, for å få annet på tankene, før jeg gikk hjem.

Og da lå det en gutt, som så død ut omtrent, ved telefonkiosken, ved Moorefields railway-stasjon.

Med spisse sko, så han hadde kanskje vært på G-Bar, eller noe.

Men ingen hjalp han.

Jeg er ikke så glad i å ringe politi og sånn, her i England, jeg har fått litt avsmak på å kontakte sånn som politi og sånn, etter at jeg ble køddet og mobbet av dem, i 2006 og 2007 og 2008, av Merseyside politiet.

Og jeg var litt full, så jeg tenkte ikke på å ringe.

Men litt seinere, så så jeg, at ambulansen kom.

Og da prøvde jeg å forklare, at det lå en gutt, som så død ut omtrent, nede ved telefonkiosken, ved Dale St. der.

Men da satt han karen i ambulansen og tok på seg latex hansker.

Så de hadde nok blitt ringt, av noen andre, allerede.

Men han skjønte nok, at det var noe jeg hadde tenkt å si til dem, siden jeg stod utafor ambulansen der da.

Men da han tok på hanskene, så skjønte jeg, at han viste om han gutten som virka død nesten.

Og han lå inni en større ambulanse, i over en time, vil jeg si.

For jeg var ikke trøtt, så jeg gikk litt rundt og så der.

Selv om de damene som står og venter på taxi der osv., ikke er så lette å få kontakt med.

Selv de som er litt eldre enn de yngste av de, ihvertfall.

Så det er derfor jeg bare går rett vekk fra nabolaget her, når jeg skal på byen, selv om det, sånn som i går, kryr av lettkledde, pene damer, rundt bygningen jeg bor i, og i Dale St., like ved.

Men det er omtrent ikke noe vits i å prate med dem, for dem vil nok bare inn i en forbipasserende Porche, tror jeg, sånn som de jentene på bildet over.

Noe sånt.

Så jeg går alltid til området rundt Bombed Out Church der.

Der kan man finne litt mer ordentlige og hyggelig jenter, hvis man har flaks.

Selv om vel mange av dem er katolikker og sånn kanskje, her i byen, så noen blir forbanna hvis du prøver å prate til dem.

De går gjerne fire jenter ifølge og sånn.

Det tror jeg er lokale jenter.

Og de liker ikke det så bra, hvis du prater til dem.

Dem som går fire ifølge, og sånn, de er det nok best å la være i fred.

Det er mulig.

Men men.

Men noen ganger kan man være heldig å treffe noen damer som går ann å prate normalt med, ihvertfall.

Men jeg merka jo det, når jeg var i London nå sist, for eksempel.

At der er det mye fler damer, på min alder, som også går ut på byen, og sånn da.

Mens her, er nok damene på min alder, mye gifte alt.

Så det hadde nok vært artigere, for meg, å bodd i en by som London f.eks.

For der er det ikke bare unge damer, omtrent, som går ut, sånn som her.

Men jeg får prøve å finne noen utesteder, hvor det er litt mer sånn damer som i London og sånn da.

Som er i 20 og 30-åra og sånn, og som fortsatt er single.

Hvis det finnes noen sånne damer her i byen.

Vi får se.

Men jeg tror det er noe rart som foregår på de utestedene like utenfor her jeg bor og.

Så kanskje jeg skal prøve å skjønne mer av hva som egentlig foregår, ved en seinere anledning, og oppdatere om det på bloggen.

Vi får se hva som skjer.

Hvis jeg får en ok jobb, og litt mer penger osv., så kan jeg jo gå mer ut på byen, og blogge om det osv.

Vi får se om jeg eventuelt klarer det.

Vi får se.

Afghanistan. (In Norwegian).

Jeg leste et eller annet sted, at Sverige ikke var nøytrale, siden de hadde soldater i Afganistan.

Det var i forbindelse med en bloggpost jeg skrev her om dagen:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/01/dumme-amerikanere-in-norwegian.html

Og da kom jeg på dette nå, at jeg skulle sjekke mer om dette.

Og det viser seg at det Sverige er med i, i Afghanistan, det er noe som var i FN-regi tidligere, men som nå er ledet av NATO, virker det som.

Og det er visst flere ikke-Nato land, enn Sverige, som er med på dette.

Som opprinnelig var en fredsbevarende operasjon, fra FN:

http://sv.wikipedia.org/wiki/International_Security_Assistance_Force

Så dette betyr vel kanskje ikke at Sverige har mistet nøytralitetstatusen sin(?)

Selv om den nok ble rimelig utvannet da Sverige ble med i EU, f.eks.

Men men.

(Så man må nok si at Jessica Alba hadde rett, og at de 'dumme' amerikanske journalistene tok feil, hvis man leser den øverste linken i denne posten).

Mer da.

Jo, det jeg tenkte på, var at jeg ble minnet på, at Sovjet trakk seg ut, av Afghanistan, i 1989:

http://no.wikipedia.org/wiki/Afganistan

Og så, så går USA og NATO og FN, inn i Afghanistan igjen, i kaoset som fulgte 11. september.

Altså i 2001 eller 2002 da.

Tilfeldig?

Var det den samme organisasjonen, som gikk ut av Afghanistan i 1989, som gikk inn igjen der, i desember 2001, altså rundt 12 år senere?

var det ikke rart at USA og Sovjet, som var fiender, skulle invandere det samme landet, Afghanistan?

Det var ikke slik at Sovjet-armen av New World Order/den jødiske verdenskonspirasjon, mislyktes med å få Afghanistan under seg, så da måtte USA, den andre armen av New World Order gjøre et forsøk.

Var det slik det hang sammen?

Jeg bare lurer, jeg håper det fortsatt er lov ettersom det skal finnes ytringsfrihet osv.

Så det får man håpe på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Det kan ikke være noe i det jeg har vært inne på tidligere, på bloggen, at det kan være noe krig mot blonde, eller noe:

In Afghanistan blondes are also found in the Pashtuns and Nuristani people (up to one third of the Nuristani).[21]?

http://en.wikipedia.org/wiki/Blond

StatCounter: Her er det noen tullebukker i Oslo, som tullesøker, på Google. (In Norwegian).



PS.

Her er det noen som sier, at det er lov å tulle, når jeg sjekker søk slik.

Jo, det må man vel si at det er.

Det er vel ikke noen lov som sier at det ikke er lov å tulle, når man søker på Google, det er det selvfølgelig ikke.

Og disse StatCounter-postene, de er mest ment som en slags 'gimmic', på bloggen.

Det er lett å få inspirasjon, til å skrive om hva som har skjedd i gamle dager osv., når man ser hva folk søker på, på Google da.

For da er folk tydeligvis opptatt av disse temaene da.

Og noen er kanskje seriøse enn andre, det er mulig.

Men jeg skal kanskje gjøre det litt enklere å kommentere på bloggen.

Sånn at man ikke må ha Blogger-konto, men også kan være anonym.

Det skal jeg se om jeg får ordna.

Så jeg synes det er bra hvis folk er seriøse, og prøver å forklare hva som foregår i Norge, for jeg får jo ikke rettighetene mine der, så det er tydelig at noe er galt da.

Og det er jo egentlig hovedtemaet, på denne bloggen, 'hva er galt i Norge'.

Så hvis noen ikke tuller, så er det kjempefint.

Men men, vi får se.

Noen sier at jeg giftet meg med Christell i 2004, men det er ikke sant dessverre.

Jeg har aldri vært gift med noen.

Og hun Christell gifta seg med en svenske, Mathias fra Stockholm, ifjor.

Han driver et hagefirma, i Stockholm, hvis jeg har forstått det riktig.

Og kjører grønn BMW, mener jeg å huske, fra jeg kjørte opp til bryllupet til broren til Christell, Jan Snoghøj, (eller Snoghoj som han kaller seg på Facebook), på Geilo, i år 2000, var det vel

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, noen sier at jeg har vært tigger i Oslo.

Men det er ikke riktig dessverre.

Jeg har alltid jobba, mens jeg har bodd i Oslo, bortsett fra det første året, men da fikk jeg studielån, for da studerte jeg på Norges Høyskole for Informasjonsteknologi.

Og jeg var mye på byen, på torsdagskvelder og i helgene, og også på hverdager, for jeg måtte bytte buss, ved Oslo City, for å komme meg til skolen, fra Abildsø.

Og der jeg bodde, så tålte ikke kona, i etasjen over, matlukt, så jeg spiste på Burger King og Maliks og sånn.

Så jeg ble ganske ofte utsatt for tiggere.

Så jeg lærte at jeg bare måtte overse de.

For det er så mange tiggere i Oslo.

(I Drammen, (hvor jeg gikk på skole året før jeg flytta til Oslo), der var det ingen tiggere, som jeg kan huske ihvertfall.

Så det var en stor overgang for meg, å flytte til Oslo, med tiggere, sprøytenarkomane, innvandrergjenger og alkoholikere omtrent overalt, må jeg si).

Så sånn var det.

Jeg, var jo fra et lite sted, Bergeråsen.

Og der var det sånn, at hvis man gjorde noe galt, så viste nok farmora mi det, før middagstid, dagen etter, omtrent.

For det var et nettverk av såkalte 'sladrekjærringer' da, som opererte, på det stedet.

Så jeg var vant til det, at jeg alltid måtte tenke meg om, før jeg gjorde noe.

En gang dro jeg og Christell og Gry Stenberg og Tom-Ivar i klassen, til Svelvik.

Og da måtte Tom-Ivar låne penger av Christell og Gry og søstra mi.

Og da fikk jeg høre det av farmora mi dagen etter, at det var helt fælt, så jeg fikk kjeft for det.

For da hadde det sitti ei 'sladrekjærring' på bussen da.

Så sånn var det.

Men, jeg var litt fæl til å rappe i butikker.

I Larvik og Oslo og sånn.

For jeg hadde ganske mye innestengte aggresjoner og sånn, siden jeg måtte bo aleine og sånn, på Bergeråsen.

Så jeg rappa ting i matbutikker og bokhandlere og sånn, og skøyt fugler med luftgevær, for å avreagere på at jeg ble mobbet og måtte bo alene og sånn da.

Men, da jeg flytta til Oslo, som 19-åring, så tenkte jeg, at nå er jeg såpass gammel, så nå må jeg slutte med sånn stjæling, og sånn.

Så da slutta jeg med det, og jeg slutta omtrent helt med å snike på trikken osv., da jeg var sånn 20 år.

Så etter det, så har jeg prøvd å oppføre meg voksent.

Så tigging, det var omtrent det siste jeg ville ha funnet på å gjøre, da jeg bodde i Oslo.

Jeg kunne nesten ikke gå ut på byen, uten å treffe tidligere matvareforretning-kolleger, fra OBS eller Rimi.

Så jeg måtte alltid tenkte på hvordan jeg oppførte, og ikke bli for full og sånn, spesielt etter at jeg begynte som butikksjef.

Så det var litt døvt, husker jeg, jeg husker jeg savnet sånn det var, det første året jeg bodde i Oslo, at jeg ikke kjente noen i byen.

Det var en fordel, syntes jeg, hvis jeg gikk på byen for å prøve å treffe damer f.eks.

Etterhvert, så turte jeg nesten ikke gå på byen for å sjekke damer, for det var så flaut hvis jeg ble ferska av kolleger i Rimi osv.

Så derfor prøvde jeg ofte å få med broren min på byen, for da syntes jeg ikke det var så flaut, hvis jeg var på byen sammen med han, for det var liksom greit å gå på byen sammen med broren sin, tenkte jeg da.

Men han saboterte meg litt, hvis jeg prøvde å sjekke damer, så det var heller ikke noen suksessfull løsning.

Så sånn var det.

Men det kan være at noen sier at Erik, broren til Axel, tigger i Oslo.

Det kan være.

For Axel har også en stebror, som heter Erik Ancona Holter, tror jeg.

Men det er altså ikke meg.

Han er et par år eldre enn meg, og han har jeg sett tigge i Karl Johan.

Det er den yngste sønnen til Mette, ste-moren til Axel.

Men han kjenner ikke jeg så bra.

Og jeg er altså ikke Erik Ancona Holter, jeg er Erik Ribsskog.

Og jeg kjente ikke halvbroren min Axel, så bra, før jeg flytta til Oslo.

Jeg bodde jo hos mora mi, i Larvik, da han ble født, i 1978.

Men jeg flytta til faren min, i Svelvik, i 1979.

Så jeg traff omtrent bare Axel, i ferier osv., før jeg leide et rom hos dem, Arne (faren til Axel), Mette og Axel, på Furuset, i skoleåret 1990/91, da jeg jobbet på OBS Triaden, i Lørenskog.

Men selv om sønnen til Mette, som er stemoren til Axel, men ikke i familie med meg.

Selv om han, Erik Anonca Holter, tigger i Karl Johan, så betyr ikke det at jeg har gjort det.

Det har jeg nemlig aldri gjort.

Jeg har aldri tigget der, eller noen andre steder.

Det ville vært under min verdighet, for å si det sånn.

Og jeg har heller aldri vært blakk.

Jeg passer på, at lønninga rekker, fra en lønningsdag, til neste, så det aldri vært aktuelt, for å si det sånn.

Men jeg har ikke bare sett Erik Ancona Holter tiggende i Karl Johan.

(Jeg ga han til og med en tier).

Neida, jeg har også sett søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, tiggende i Karl Johan.

Det var i bursdagen til Magne Winnem, da han bodde i en Rimi-leilighet, ovenfor Rimi Nylænde, på Lambertseter.

Det var året før jeg dro i militæret, mener jeg å huske.

Altså skoleåret før jeg dro i militæret.

Jeg tenkte i skoleår da, siden jeg studerte, og førstegangstjenesten min fulgte også skoleåret, fra juli 1992, til juni 1993.

Så sånn var det.

Så det her var nok i januar 1992.

Da var det bursdagfest hos Magne Winnem, i Nylænde, på Lambertseter.

Det var meg, og Tim Jonassen og Andre Willassen, fra skolen i Drammen.

Gjerde videregående, 3. året.

Vi var russ sammen da.

Også var det en fra Oslo Unge Høyre, en litt snobbete/sossete kar, som Magne kjente, for han var en del på Unge Høyre-møter osv.

Også var det en distriktsjef, eller noe, fra Rimi.

Pluss Magnes da ganske nye dame, Elin Winnem, heter hun nå, fra et sted like ved Kongsvinger der, som heter.

Hm., noe på S.

Samme det.

De hadde vel nettopp flyttet sammen, mener jeg å huske, og flyttet like etter til en større leilighet i General Ruges vei, eller noe, på Nordstrand, var det vel.

Men men.

Så tok vi t-banen ned til byen da.

Søstra mi hadde da bodd i Oslo, to år mindre enn meg.

For hun flytta også til Oslo etter videregående.

Men ikke for å studere.

Neida, hun skulle bo i kollektiv, sammen med noen jenter og gutter fra Røyken, i Gamlebyen.

Og farmora vår, Ågot, hadde sagt at hu var sliten av Pia.

Så jeg syntes det var greit.

For hu fikk visst ikke lov å bo hos Haldis og dem heller, etter den aborten hun hadde, eller hva det var.

Eller om det var søstra mi som ville flytte.

Så jeg skjønte det sånn, at søstra mi hadde ikke så mange andre steder å bo.

Så sånn var det.

Så søstra mi flytta altså til Oslo, sommeren 1991.

Og dette her var ca. et halvt år seinere da.

Jeg pleide å dra å besøke søstra mi, i kolletivet, i Gamlebyen.

Men en gang jeg dro dit, så var de så rare.

Jeg måtte stå på gangen der, i 10-15 minutter.

Jeg ringte på.

Så sa de, Pia det er broren din.

Også skjønte jeg at de gjorde noe, også måtte jeg vente i 10-15 minutter, til de var ferdig med noe greier da.

Og ingen forklarte noe om det.

Så det var litt rart.

Så om det var noe narkotia-orgie de hadde,

(for hun Monica, eller Monika, Lyngstad, som også bodde der, hun viste meg seinere en vekt hun hadde, som hun brukte når hun solgte hasj.

Og da de flytta fra Christies gate, i 1993, så viste de meg også en vannpipe, som de hadde lagd av en 2.5 liters saftflaske vel, som de hadde dryppet stearin på osv.).

Så det kunne ha vært noe hasj-greier.

Hvis det ikke var noe slags sex-orgie, eller noe, som de hadde da.

Hva vet jeg.

Men det ble litt rart da.

Etter den episoden der, så dro jeg ikke så ofte, å besøkte søstra mi der nede, i kollektivet til de Røyken-folka, i Gamlebyen, for jeg følte meg litt uønsket da.

Og jeg hadde også studier på datahøyskole og butikkjobb på OBS Triaden, å passe på.

Men på bursdagen til Magne, så møtte jeg og resten av bursdagsselskapet, som skulle ut på byen for å feire bursdagen til Magne da.

Vi møtte Pia, og Glenn tror jeg, en lyshåret gutt fra Røyken, som tagg i Karl Johan.

Og da ga jeg han gutten fra Røyken noen mynter da.

Pia var aggresiv, og 'slavedrev', han Glenn, eller hva han het.

Så hun hadde en streng og truende tone, som jeg husker det, overfor han gutten fra Røyken.

Som jeg overhørte at hun Monica Lyngstad sa, at også hadde måttet begynne å selge platesamlingen sin, for å få penger.

Så det virket nesten om at Pia kontrollerte han lyshårede gutten fra Røyken.

Så om Pia var Illuminati-sjefen hans(?)

Kan det ha vært sånn.

Hun hadde ikke så fin tone mot meg heller.

Og de andre folka i selskapet, de bare sa 'fy faen', eller noe sånt, og forsvant vekk.

Men jeg tenkte jo først at dette var bare noe fylle-tulling, fra Pia og han kollektiv-samboeren hennes, fra Røyken.

Men de andre i følget, de reagerte sånn at de bare forsvant, fort som fy.

Og ingen ville vente på meg, sa Elin Winnem seinere.

Bare Magne, og ikke Tim og ikke Andre og ikke unge-høyre lederen eller Rimi-distriktsjefen.

Ingen av de andre brydde seg om meg, men de ville gå til et annet sted, uten å vente på meg da.

Så kanskje de skjønte mer, av hva som foregikk, rundt den tigginga til søstra mi, og han gutten fra Røyken, enn jeg gjorde.

Det er mulig.

Så sånn er det.

Så stebroren til halv-broren min Axel, Erik Ancona Holter, eller Erik Holter, eller Erik Ancona, eller hva han heter.

Han har tigget i Oslo.

Og søstra mi har vært noe slags slavedriver for en gutt fra Røyken, i 18-19 års alderen, som har tigget i Oslo.

Men jeg har altså aldri tigget i Oslo, eller vært fristet til å gjøre noe sånt.

Sånt tullball, har jeg nok alltid holdt meg for god til.

Det er kanskje fordi, at jeg var så mye hos farmora mi, Ågot Mogan Olsen, på Sand, under oppveksten.

Mens søstra mi, hun var mest i huset til Haldis, og nesten aldri borte hos Ågot, før hun flyttet dit som 17-18 årig.

Så jeg har nok fått en mye mer gammeldags oppdragelse.

Eller jeg var jo ganske selvstendig, da jeg flytta til Berger, som niåring.

Jeg var vant til å handle for mora mi, i hele Larvik, etter at broren min, Axel, ble født, i 1978.

Så, jeg var ganske selvstendig og voksen for alderen, vil jeg si.

Men jeg fikk jo mye innflytelse fra farmora mi da.

At hun sa hva som var rett og galt og sånn da, og vi prata om alt mulig da, for jeg spiste jo middag der på Sand, etter skolen osv.

Så da prata vi om tilstanden i familien osv. da.

Og om ting som skjedde på skolen noen ganger osv.

Selv om jeg holdt mesteparten av de problemene for meg selv, for jeg syntes det var dumt å bry andre med de tulleproblemene der.

Så sånn var det.

Men da fikk nok jeg en mye mer gammeldags oppdragelse, eller oppvekst da, enn søstra min, som vel gjorde som hun ville kanskje, i huset til Haldis, uten at noen fortalte henne, at det var litt galt og det var litt mindre galt og sånn da.

Så derfor tenker jeg nok mer sånn, at det er galt å tigge i Karl Johan, enn det søstra mi gjør.

Eller om jeg bare tenker sånn automatisk, jeg tenker nå ihvertfall på sånne ting.

Men jeg skjønner det hvis noen vet hvem halvbroren min Axel er.

Og bare har hørt noen rykter, om at jeg ikke får rettighetene mine, av politiet i Oslo da.

Så har de hørt at en som heter Erik Ancona, og er stebroren til Axel, er en litt rabagast, som har vært omtrent i miljøet på plata der vel, ihvertfall ikke langt unna, tror jeg.

Også har de trodd at jeg, halv-broren til Axel, også med navn Erik, var han andre Erik, når de hørte at jeg ble tulla med av politiet, som bare brukte meg som 'target guy', rundt halve Europa.

Jeg skjønner jo at folk kan ta feil sånn.

Men jeg har altså jobbet, fra 1990 til 2004, da jeg bodde i Oslo, og så flyttet til Sunderland.

1990: Norsk Hagetidend, Oslo.
1990-1992: OBS Triaden, Lørenskog.
1992-2004: Rimi Munkelia, Nylænde, Bjørndal, Kalbakken og Langhus.

(Og jeg jobba også en del på andre Rimi-er, som Karlsrud osv).

Så jeg har altså ikke tigget i Oslo dessverre.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Her ser vi suksesspålegget 'Old Polish Ham' fra Tesco. (In Norwegian).




PS.

Old Polish Ham viste seg å være røkt skinke, smaker det som.

Og, her kan man se, at dette er ikke snakk om re-formet skinke, slik som selges i firkanta skiver og pakker, i Norge og England osv.

Neida, her kan man se, at det er snakk om rein skinke, som er skåret av en muskel et eller annet sted på grisen da.

Mener jeg er tydelig å se her.

Her er det ikke noe fett, innimellom kjøttpartiene osv., som var på den vanlige polske skinka, som jeg også kjøpte.

Så sånn var det.

Og prisen var bare 99 pence, for fire sånne ganske store skiver da, som hver er nok til to brødskiver.

Så man kan få pålegg til åtte brødskiver, hvis man kjøper sånn her Old Polish Ham på Tesco.

Så da kan man nesten like gjerne kjøpe det, som å kjøpe noe billig oppblandet, re-formet og prosessbehandlet pålegg av noe slag.

Så ros til Polen som er flinke til å lage 'Old Polish Ham', og som klarer å lage det, uten at det koster skjorta å kjøpe pålegget.

Så her har nok f.eks. Norge og England litt å lære, selv om jeg skjønner det, at det sikkert er enklere å fore opp griser i Polen, hvor det nok er varmere om vinteren osv.

Men men.

Men det pålegget var såpass bra, så man blir nesten fristet til å brette de skivene, sånn at det blir en skive til hver brødskive.

Men nå har ikke jeg så bra råd da, så da gjorde jeg ikke det.

Men amerikanere, f.eks., de hadde nok gjort det, samt å tatt på masse annet på brødskiva også.

Så sånn er det.

Men men.

Men jeg må innrømme at jeg spiste opp resten av pakka, mens jeg smørte fire brødskiver.

Så jeg må innrømme at jeg nok juksa litt, sånn som hu Ingerid Espelid Hovig sa på TV, i gamle dager.

Så nå er det altså ikke noe mer polsk skinke, av hverken vanlig eller røkt, 'Old Polish Ham',-slag, i kjøleskapet mitt.

Så sånn er det.

Men jeg har fortsatt igjen noe rart britisk pålegg, som jeg også kjøpte, som het 'Haslet', eller noe.

Og noe polsk skinkeost, som jeg ikke har smakt på enda.

Men temperaturen, i kjøleskapet jeg har her.

Det er et sånt kjøleskap, som passer med kjøkkenskapene og sånn.

Det er liksom kamuflert bak et kjøkkenskap, eller hva man skal kalle det.

Temperaturen inni det kjøleskapet er ikke helt bra.

Det er kanskje 7-8 grader der.

Og jeg lærte, da jeg jobba på Rimi, at det skal være mellom -1, eller 0 da, og 4 grader, i en kjøledisk.

Så da blir det vel omtrent det samme for kjøleskap, vil jeg tro.

Så da er jeg ikke sikker på hvor fint det Haslet-pålegget er nå.

Så hm.

Men men.

Men ost, sånn som smøreost, det husker jeg fra Rimi, at det tåler å oppbevares i romtemperatur, til og med.

Så et spørsmålstegn, på det Haslet-pålegget.

Mens det polske skinkeost-pålegget, det er det nok ikke noe problemer med, så det kan godt ligge der en del uker, for eksempel, uten at det skulle være noe problem, som jeg kan skjønne.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

Nå fikk jeg flashback til 80-tallet, da Christell fortalte meg at søstra mi hadde tatt abort, og nesten blødd ihjel, i huset til Haldis, i Havnehagen, da hun var sånn 16-17 år kanskje.

Jeg anmeldte jo søstra mi for barnedrap, for jeg lurer på hva det greiene der egentlig var.

For dette er ikke noe som hverken søstra mi, faren min eller Haldis har forklart om.

Så nå dreiv jeg og skulle lage meg noen brødskiver på kjøkkenet.

Med noe 'Old Polish Ham', som jeg har i kjøleskapet.

Men men.

Men så lurte jeg på om jeg kanskje skulle kontakte han Ludvig Nessa, eller hva han heter, han presten som er så mye i nyhetene om abort og sånn.

Og høre med han om det var abort eller om det må sies at det også var barnedrap da.

Så jeg får tenke litt mer på det her.

Det var bare noe kom på, så jeg tenkte jeg kunne skrive på bloggen før jeg glemte det.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Ny gruppe på Facebook: 'Vi som driter i snåsamannen'. (In Norwegian).



Jeg så at en som heter Fredrik, som pleide å jobbe på Rimi Langhus, i Ski, før, da jeg var butikksjef, eller om det var da jeg jobba som låseansvarlig der.

Han har meldt seg inn i en gruppe, på Facebook, som heter 'Vi som driter i snåsamannen'.

Og det syntes jeg var et bra tiltak.

Endelig en bra politisk gruppe, eller hva man skal kalle det, på Facebook.

Så det oppfordrer jeg alle til å støtte.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

http://www.facebook.com/group.php?gid=51948866422

StatCounter: Noen i Oslo søker på 'erik ribsskog legger på seg av for mye tesco cola', på Google. (In Norwegian).



http://www.google.no/search?sourceid=navclient&hl=no&ie=UTF-8&rlz=1T4HPEB_noNO258NO258&q=erik%20ribsskog%20legger%20på%20seg%20av%20for%20mye%20tesco%20cola

PS.

Ja, jeg har brukt litt mye penger til mat i det siste ja, så jeg har lagt på meg noen kilo, har jeg merka selv og.

Det går litt i perioder.

Jeg husker her før jul, så hadde jeg bare råd til å spise nudler, i noen uker, og da var jeg ganske tynn.

Men de siste ukene så har jeg nok lagt på meg en del kilo ja.

Så nå får jeg prøve å kutte litt ned på spisinga her.

Vi får se.

Jeg pleide å trene på et treningsstudio, like borti her, som heter Lifestyles.

Men der ble jeg så mye tulla med, av noe mob(?), eller noe, så jeg måtte bare slutte å trene der.

Så jeg får se om jeg klarer å finne et annet sted å trene etterhvert.

Men jeg er arbeidsledig nå, så jeg har ikke så god råd.

Men vi får se.

Jeg skal se om jeg finner en link om problemene på treningsstudioet i Victoria St.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om de problemene:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/09/complaint-to-lifestyles-gym-from-last.html

StatCounter: Noen søker på 'erik ribsskog voldelig mot geir arne' mm., på Google. (In Norwegian).



PS.

Nei, jeg kan ikke si at jeg har vært voldelig mot Geir Arne.

Vi var uvenner rett og slett.

Jeg får forklare det fra starten.

Jeg bodde jo i Larvik, på 70-tallet, men om sommerne, og i de andre feriene, så pleide jeg å være på Sand og på Bergeråsen da.

Besteforeldre min, Ågot Mogan Olsen og Øivind Olsen, bodde på Sand.

Og firmaet til farfaren min, Strømm Trevare A/S, det lå like ved huset dems da.

Og der jobba faren min, Arne Mogan Olsen, og onkelen min, Håkon Mogan Olsen.

Både faren min og onkelen min bodde på Bergeråsen, ca. en kilometer fra Sand.

Bergeråsen er et byggefelt, som ble bygget på begynnelsen av 70-tallet.

Både Sand og Bergeråsen ligger i Svelvik kommune, nord i Vestfold og ca. tre mil sør for Drammen, langs Drammensfjorden.

Så sånn er det.

Det som skjedde, var at jeg var jo en del hos farmora mi, på Sand, i sommerferiene på 70-tallet da, siden faren min jobba der.

Og faren min var ikke gift, så de første åra, så bodde han også i huset på Sand der.

Han var skilt fra moren vår, Karen Ribsskog, som nå er død, men hun har også bodd på Bergeråsen faktisk.

Frem til 1973, var det vel, da tok hun med meg og søstra mi, og flytta først til foreldrene sine på Klokkarstua i Hurum, på andre siden av fjorden, og etter det til Larvik.

Men vi var på Sand og Bergeråsen i feriene da, jeg og søstra mi, bortsett fra et år eller to, midt på 70-tallet, da mora vår nekta faren vår, å noe med oss å gjøre.

Helt til 1976, må det vel ha vært, da faren min og broren hans Runar, kidnappa meg og søstra mi, da vi bodde på Mellomhagen, på Østre Halsen.

Så det kan kanskje ha vært i 1977, som jeg var på Sand.

Og da leika jeg med Geir Arne da.

Og da ville han ikke komme i bursdagen min.

Så da blei vi litt uvenner.

Familien hans bodde i ei hytte, i veien ned til Snippen der, noen hundre meter fra der farmora mi og farfaren min bodde da.

Så flytta jeg til Berger, i 1979, og bodde hos faren min.

Og da advarte faren min meg mot Geir Arne.

Han sa at Jørgensen, de var det et eller annet med, til farmora mi, så de burde man ikke ha noe med å gjøre.

Så jeg gadd ikke å ha noe med Geir Arne å gjøre.

Så vi var uvenner da.

Han hadde oftest to-tre stykker med seg.

Jan, som bodde like ved butikken, med lys afrosveis, og Jan-Rune, sønnen til Havre, som eide Sandbu Tepper.

De var liksom gjengen på Sand.

Seinere, så flytta Ditlev Castelan, eller Castellan, også til Sand, fra Nesodden, tror jeg.

(Han har nå bytta navn til 'Don Ditlev Castelan').

Men men.

Så da ble det en enda større gjeng på Sand.

Men, jeg var aldri med i den gjengen.

For faren min advarte meg mot Geir Arne.

Men vi var uvenner.

Men jeg var ganske tynn, og dårlig til å slåss.

Så jeg har aldri slått Geir Arne, for eksempel.

For jeg hadde aldri lært å slå ordentlig.

Men, jeg fikk en på tryne av han en gang, som jeg jagde han.

Så jeg har nok prøvd å jage han, og skremme han, noen ganger, under oppveksten.

Men oftest så har han hatt en hel gjeng rundt seg.

Så vi bare unngikk hverandre, for det meste.

Men jeg ville at han skulle ha litt respekt, sånn at han ikke begynte å tulle med eiendommen til besteforeldra mine på Sand, for eksempel.

Eller tulla med verkstedet der.

For han Geir Arne hadde visst rappa noe sprengtråd, som lå like ved verkstedet da.

Og da mente Geir Arne, at han hadde lov til det, siden det var Lersbryggen som eide eiendommen, eller noe sånt.

Og en gang så var det noen som hadde driti, inne på et lager, som faren min hadde, borte ved et sted som het Saga.

Der hvor Jensen Møbler er nå.

Og da trodde faren min at det var Geir Arne, som hadde bryti seg inn og driti der da.

Og det var vel da jeg gikk i fjerde eller femte klasse.

Så da sa jeg det til Geir Arne da, på skolen, i gangen på Berger skole der, at faren min skulle arrestere han, siden han hadde driti på lageret.

(Men jeg mente 'anmelde').

Men jeg var ikke så god på sånne politi-utrykk.

Men men.

Så dette foregikk, i mange år.

Jeg bodde på Berger fra 1979, til jeg flytta til Oslo, i 1989.

Og vi var vel stort sett uvenner hele tida.

Untatt de siste par åra kanskje, da krangla vi ikke noe og sånn.

Da var dem, Ditlev og Geir Arne til og med på besøk hos meg, et par ganger.

Selv om jeg fulgte med skikkelig på dem.

Men men.

Mer da.

Jo, en gang, da jeg gikk i 7. klasse for eksempel.

Da syntes jeg og søstra mi og Christell, og kanskje Gry Stenberg.

Vi syntes det var artig å leike butikk.

Så vi solgte noen gamle leker og sånn, på et bord, utafor huset, der hvor jeg bodde aleine.

Så kom de andre ungene på Bergeråsen, og kjøpte tinga våre da.

Noe sånt.

Så det gjorde vi et par-tre ganger kanskje.

Vi kjeda vårs da.

Det var nesten som loppemarked, eller garasjesalg da.

Men da, så kom jeg på skolen, i 7. klasse, tror jeg det må ha vært.

Og da spredde Geir Arne rykter, foran de jentene i klasse fra Svelvik osv.

At jeg og søstra mi og Christell, at vi hadde solgt tinga våre, for at faren min skulle få råd til bensin.

Men, det var ikke sant i det hele tatt.

Vi hadde masse ting, selv om jeg ikke hadde så kule klær.

(Jeg var mer opptatt av ting).

Og, faren min hadde ikke noe med det her å gjøre.

Vi bare solgte noen av de gamle tinga våre, for moro skyld, for vi syntes det var morsomt.

Jeg hadde nok av penger og ting, det hadde jeg alltid, så det var ingen fare.

Men da skulle han Geir Arne og vel også Ditlev, ha det til, at det var for at vi skulle få penger til bensin til bilen til faren vår.

Det var så bak mål, så jeg gadd ikke å kommentere det engang.

Så det er vel litt sånn mafia-aktig juging, vil jeg si.

Så om Geir Arne og Ditlev var noe mafia-greier.

Og at det var derfor jeg ikke fikk lov til å ha noe med han Geir Arne å gjøre?

Hva vet jeg, det er mulig.

Geir Arne hadde vel tre yngre søsken, tror jeg.

Så de bodde vel seks stykker, i ei lita hytte, så det ut som for meg, på veien ned til Snippen.

Så hvis det var noen som hadde dårlig råd, så var det vel dem.

Bare for å mobbe litt tilbake.

Men men.

Og sånn var det ofte, at dem holdt på, Ditlev og Geir Arne.

Jeg har skrevet om mer av de tingene de gjorde, på bloggen tidligere, så det er bare å trykke på de 'label'-ene, med navnene dems, så burde det eventuelt være mulig å lese mer om det.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Og jeg har heller aldri vært nazist nei, siden det er noen som søker på det.

Og kommer heller aldri til å bli det.

Så sånn er det.

Friday 30 January 2009

Her er bilde av meg, tatt med det nye mobilkameraet. Jeg har til og med ringer under øya når jeg er arbeidsledig, for jeg driver med for mye greier.

Mer mat. (In Norwegian).




PS.

Her er min nye favorittrett om dagen.

Det er ikke så spennende kanskje, det er ikke så sterkt krydret mat, eller noe.

Men det er ganske godt likevel, synes jeg.

Det er karbonadedeig, fra skotsk Angus-storfe, som selges på Marks and Spencer.

Først brunet i panne og så seinere stekt i en boks hermetiske plomme-tomater, fra Tesco, til vannet fra den tomatboksen har blitt kokt vekk da.

For da går nok den tomatsmaken inn i kjøttdeigen, eller karbonadedeigen, vil jeg si.

Og så er det hermetiske poteter og gulerøtter fra Tesco.

Det koster bare ca. 2 kroner boksen.

Og det er litt kaldt inne på det kjøkkenet her, om vinteren, så da slipper jeg å stå i en halvtime å koke poteter osv.

Så sånn er det.

Det er vel ikke så spennende mat kanskje, men godt er det uansett, fant jeg ut, så da tar jeg med om det, siden jeg blogger om det meste jeg driver med.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Etter at jeg var på Learn Direct, så tenkte jeg at jeg kunne stikke en tur innom St. George's Hall, som sies å være prins Charles' favorittbygning.































































Blog Archive

About Me

My photo
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).