Dagens StatCounter II: Noen i Basel søker på 'BNP', på bloggen min. (In Norwegian).

http://johncons-mirror.blogspot.com/search?q=BNP

PS.

'BNP', på engelsk, er vel British Nationalist Party, såvidt jeg vet.

Og jeg har aldri vært noe nasjonalist jeg, hverken norsk eller engelsk.

Jeg er jo norsk, så det er vanskelig for meg å være britisk nasjonalist, for å si det sånn.

Men, jeg har nok vært norsk patriot.

Sånn at jeg pleide å følge med på skøyter og langrenn og fotballlandskamper, på TV osv., husker jeg, fra jeg var sånn seks år, og bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik.

Da hadde vi en TV i huset, det var på soverommet til moren min og stefaren min, Arne Thormod.

Og vi hadde tre nabogutter, tre brødre, hvor to av de, var eldre enn meg, som jeg var omtrent i krig med.

Så jeg likte å slappe av, med å følge med på sporten, på TV, på lørdagene.

Det var mye etter at jeg begynte i første klasse det her, mener jeg å huske, altså i 1977.

Og det var også da jeg begynte å holde med Everton.

For det var ikke bare vinteridrett, på TV, det var også tippekampen, med engelsk fotball.

Og moren min, kjente søsteren, til han som eide Grans Bryggeri, i Sandefjord.

De het Gran de og, og bodde i Stavern, mener jeg å huske.

Jeg og søsteren min Pia, pleide å bo hos dem, når moren min var på ferie i London, et par ganger, aleine vel, som jeg kan huske.

Hvem vet hva hun gjorde der.

Jeg var bare fem-seks år da, men vi pleide å få noe godteri og sånn, eller noe leker, da hun kom tilbake fra London, men en gang fikk jeg bare en tyggis-pakke.

Sorbits.

Men men.

Det var vel bare to ganger vi var der, mens muttern var i London.

Men, en gang jeg var der, rundt den her tida, da sa sønnen til hun Gran, at han holdt med Nottingham eller Manchester, eller noe.

Og han kameraten holdt med Liverpool, tror jeg.

Så spurte de hvem jeg holdt med.

Jeg bare sa noe.

Jeg lurer på om jeg sa Nottingham, men jeg husker ikke sikkert.

Men, jeg tenkte, at jeg kunne ikke herme etter dem.

Og da hadde jeg allerede sett noen fotballkamper, fra England, men jeg syntes vel egentlig vinteridrett, når Norge var med, var artigst.

Men men.

Men da tenkte jo jeg, at jeg måtte finne et lag å holde med jeg og.

Og da var jeg på rommet til muttern og stefaren min da, noen uker etter det her.

Og da slo Everton Coventry 6-0.

Og muttern sa at Everton var et bra lag, da jeg nevnte det her.

Og jeg så egentlig etter et lag å holde med, for da visste jeg hva jeg kunne svare, hvis han her sønnen til Gran, eller noen andre, spurte hvilket lag jeg holdt med i England igjen.

For det var ikke sånn at stefaren min, eller faren min heller, for den saks skyld, var så interesserte i fotball, at de så tippekampen, for å si det sånn.

Selv om jeg mener at jeg spurte fattern, noen år etter, hvem han holdt med.

Og han tror jeg holdt med Wolverhampton.

Men stefaren min, Arne Thormod, han spurte jeg ikke om det, for han gikk for å være ganske streng osv., så han prata jeg ikke så mye med, om sånne ting, eller så mange andre ting.

Men han gikk alltid på travbanen, på Klosterskogen, Jarlsberg, Drammen og Bjerke osv.

(Og før så hadde det også vært travbane på Hovland, i Larvik, men det var det ikke lenger da).

Og jeg var med, for dem sa jeg kunne pante tomflasker osv.

På søndagene da, da jeg bodde på Østre Halsen og i Jegersborggate i Larvik.

Men men.

Så han tror jeg ikke var så interessert, i engelsk fotball.

Men muttern kjørte opp ved Bøkeskogen der, må det vel ha vært, så kunne vi se ned på Fram Stadion, hvor det var skøyte-EM, på 70-tallet.

Og hun lot meg også gå på fotballkamp en gang, Fram - Odd.

Jeg tror Odd vant 3-1.

Men men.

Og vi pleide å dra på Munken Kino, og se Flåklypa osv.

Selv om muttern hadde vært au-pair i England, og hadde dansk mor, så hun var ganske sofistikert, men hun oppdro meg og søsteren min som vanlige norske, vil jeg si.

Selv om hun var litt forstyrra, noen ganger, eller hva man skal si.

Hun var jo oppvokst i Nordland, i Lofoten, hvor morfaren min, Johannes Ribsskog, var rådmann, i Hadsel, tror jeg det var.

Og faren min var oppvokst på Berger i Vestfold, og har ikke bodd lenger derfra, enn i Drammen.

Så jeg var vel vanlig norsk patriot.

Og har pleid å stemme Høyre osv., og jeg var også på et eller to møter, hos Unge Høyre, i Høyres Hus, i Oslo, på slutten av 80-tallet.

Så jeg er nok ikke noe nasjonalist nei, hverken norsk eller britisk.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg har forresten lest et eller annet sted, at Basel, er et Illuminati-'stronghold', altså et at hovedkvarterene til Illuminati, uten at jeg skal si at det er i forbindelse med det her søket.

Tanta mi, Ellen, har også bodd i 20-30 år vel, i Basel, eller Aesch da, en forstad til Basel.

Og hun heter forsatt Savoldelli til etternavn, selv om det er over 20 år siden hun skilte seg fra ex-mannen sin, Reto Savoldelli, fra Basel-distriktet han og vel.

PS 3.

I Basel var det ikke lov å mate duene, husker jeg tanta mi, Ellen, sa da jeg og søstra mi var der nede en sommer, i 87, var det vel.

I Drammen, hvor jeg jo hadde vært en del, siden jeg bodde på Berger, og Drammen var den nærmeste store byen, så var det også duer.

Og der var det ingen som brydde seg hvis man mata duene, det huska jeg.

Det var sånn man gjorde for å være snill mot duene det, hadde jeg inntrykk av.

Jeg var med farmora mi, til Drammen noen ganger, da jeg var sånn 9-10, eller noe, kanskje, med bussen.

Og også en gang da jeg var på ferie på Berger tror jeg, mens jeg egentlig bodde i Larvik.

Og hu likte duene hun, og sa noe sånn som se på duene, eller noe.

Men, i Basel, der fikk jeg kjeft av tante Ellen, når jeg kasta noe godteri eller potetgull, som jeg hadde kjøpt i en butikk der, en av de første dagene vi var der, som Ellen dro med meg og søstra mi, og kusina vår, til Basel da.

For folk der, likte ikke duene, fikk jeg høre.

Så det var overraskende for meg, for jeg trodde at folk likte duene, for de var vel ikke så upopulære i Drammen.

At det var en bra ting, å mate duene.

Men jeg skjønner jo det, etter å ha bodd i Oslo og Liverpool, at det kan bli litt mange duer og.

Så sånn er det.

Men men.

Jeg dro noen ganger inn til Basel, med toget der, aleine, fra Aesch, og også en eller to ganger sammen med Pia.

Det var vel sommeren jeg fyllte 17 år, tror jeg.

Men jeg var jo vant til å bo omtrent midt i Larvik, da jeg var 7-8 år osv., så jeg var ikke helt uvant med byer da, selv om jeg syntes det var artig å gå å kikke i butikkene osv., i en by i utlandet.

Jeg hadde jo vært med faren min mye til utlandet og.

Karlstad, Kiel, Gøteborg, Fredrikshavn, Skagen, Aalborg, Jugoslavia, og sikkert flere steder.

Og jeg hadde også vært i Brighton og Weymouth, på språkreise.

Og da jeg var med fattern, f.eks. til Karlstad, så fikk jeg lov å gå rundt aleine å kikke i byen, selv om jeg bare var sånn 10-11 år, eller noe.

Noe sånt.

Så det var som en slags kur mot kjedsomhet det, å gå rundt å kikke i butikkene og spilleautomathallene, i Basel der.

Så sånn var det.

Og Aesch var også et fint sted.

For tanta mi hadde en hund, som het Moses.

Så da gikk jeg tur med bikkja, hver dag.

Og noen ganger sykla jeg med bikkja der nede og, med en sykkel jeg lånte da.

Også jobba tante Ellen, på et tennis-senter, med svømmebasseng.

Selv om jeg ikke tror jeg bada så mye.

Vi bodde ved Drammensfjorden, så vi syntes vel kanskje ikke at svømmebasseng var så gjevt.

Det er mulig.

Det var strender på Berger og Sand osv., omtrent fem minutter å gå, fra der jeg bodde, i Leirfaret, og enda kortere fra der søstra mi bodde, i Havnehagen, hos Haldis og dem.

Så sånn var det.

Men tante Ellen, hadde en afrikansk venn, som jeg ikke husker navnet på.

Og han pleide jeg å spille badminton med.

Han var ganske flink, men jeg var ikke helt lost jeg heller, for muttern pleide å kjøpe badminton, da vi var snørriser, hadde jeg nær sagt, i Jegersborggate, i Larvik.

Og jeg pleide også å spille mot fetteren min Ove, på Sand, i hagen til huset til farmora mi.

Selv om det gikk mest i fotball.

Så hageplantene til Ågot, fikk noen ganger litt juling, så det var ikke alltid vi fikk lov å spille der, i hvertfall ikke når vi ble eldre.

Så sånn var det.

Men men.

Men han afrikanske vennen, til tante Ellen.

Han sa at han hadde vært hippie, eller noe, i Jamaica, eller Brasil, eller noe, tror jeg.

Og bodd på stranda da, og da hadde han også lært seg noe som gikk ut på å spille like bra badminton, med venstre armen, som med høyre armen.

Så han mobba meg litt da, på engelsk, fordi jeg ikke klarte å spille bra badminton, hvis jeg spillte med venstre armen osv.

Så sånn var det.

Vi pleide å grille der og.

Så det var artig ferie.

Jeg måtte prøve å lære litt tysk og, for alle prata det der, og jeg hadde ikke hatt på skolen.

Så jeg sleit litt.

Og søstra mi hadde begynt å røyke, og jeg var et og et halvt år eldre, så jeg måtte nesten røyke jeg og, syntes jeg.

Jeg ville ikke at søstra mi, skulle være tøffere enn meg selv.

Så sånn var det.

Så jeg gikk på togstasjonen der, i Aesch, og kjøpte Marlboro-røyk, på sigarettautomaten der.

Og de togene der var faktisk vel bra drevet.

De gikk alltid på tid, og det var alltid rent og ordentlig, på togstasjonen, og på togenene.

Så sveitserne, satt litt stolthet i togsystemet sitt, virka det som.

Og det var markeder, i to av nabolandsbyene, da vi var der.

Med tivoli og skyttebane, og boder som solgte mat, og alt mulig.

Og vi dro en dag, med kusina vår, til eks-mannen, til Ellen, med buss, til en landsby, som lå oppe på en ås, kanskje 30-40 minutter, vekk fra Basel, tror jeg.

Så det skjedde noe hele tida der nede, så jeg ihvertfall, syntes det var en fin ferie, som pleide å bli ganske mye mobba osv., på Berger.

Ihvertfall noen år før det her.

Og det var ikke så mye å gjøre, på Berger, som i Aesch og Basel, kan man si.

Så det var en artig ferie.

Så begynte jeg på Markedsføringslinja, på Handel og Kontor, på Sande VGS, rett etter denne ferien.

Og det var et rolig år, som jeg ikke jobba ved siden av skolen.

Men, året etter, da begynte jeg på skole i Drammen, på datalinja, på Gjerde VGS., og var russ.

Og da fikk jeg også jobb på CC Storkjøp, på Brakerøya, i Drammen, ikke langt fra AASS bryggeri.

Så da var det et ganske hektisk år.

Så flytta jeg til Oslo for å studere, året etter det igjen.

Og da var det jo også en del som foregikk, i Oslo, med studentkvelder på diskotekene og alt mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på her i farta.

Så får vi se om jeg klarer å finne på noe annet å skrive om etterhvert her eventuellt.

Vi får se.

PS 4.

Og etter at jeg flytta til Oslo, og hadde studert et år, skoleåret 89/90.

Da var jeg ganske skolelei, så jeg fant ut at jeg skulle ta et friår.

Og da leide jeg et rom, hos familien til halvbroren min, på Furuset.

For da slapp jeg unna med 1000 kroner i husleie, i måneden.

Men jeg kjøpte mat selv og sånn da, og betalte min del av strømregningene.

Som var ca. 1000-1200 kroner kanskje, for et kvartal, for en vanlig leilighet, på den tida.

Hvis jeg husker riktig.

Men men.

Men da fikk jeg etterhvert jobb på OBS Triaden, i Lørenskog.

Jeg satt i kassa da, som jeg var vant med, fra CC Storkjøp, i Drammen.

Men det var bare noen måneder, for jeg skulle gå andre året, på NHI (Norges høyskole for informasjonsteknologi), året etter.

En privat datahøyskole, som nå heter NITH, hvor vi også hadde en del økonomifag.

Jeg gikk et toårig kurs, men jobbet vel kanskje litt mye på OBS, så jeg fikk bare tatt 33 av 40 vekttall.

Det var såpass kjedelig å studere der, så jeg var ikke så engasjert.

Jeg var vant til å være på språkreise og ferier i Brighton, hos en engelsk familie der, som var ganske sosiale, og hvor vi drakk øl hver dag og så på fotball-VM osv.

Så han faren i vertsfamilien der, var nesten mer som en kamerat, enn en i foreldregenerasjonen da, for meg og vel også for tremenningen min Øystein, som også var med dit, to år.

Så jeg kjeda meg litt på NHI, må jeg innrømme.

Så det var derfor jeg tok et friår da.

Og jeg var også litt deprimert, andre året, som jeg gikk der.

For jeg hadde ikke noe særlig venner og familie i Oslo, så det var en rimelig deprimerende vinter, husker jeg, vinteren 91.

Men jeg også veldig overarbeidet, fra å sitte alle de travle vaktene, i kassa på OBS Triaden, som er en veldig stor matbutikk.

Hvor vi ofte hadde over 100.000 i kassa.

Selv om ikke det var vanlige dager, vi hadde kanskje 70-80.000 i kassa, på en veldig travel lørdagsvakt.

Noe sånt.

Og det her var på begynnelsen av 90-tallet, så det var en del varer som måtte gjennom scanneren osv.

Og jeg jobbet bare seint fredag og hele lørdag og seint tirsdag.

Så jeg jobba bare travle vakter, som en av sjefene der sa.

En dame fra Vietnam, eller noe.

Men men.

Men en dag, da jeg bodde på Furuset, og jobba på OBS.

Da jeg hadde det friåret.

Da så jeg vel i Groruddalen-avisa, kanskje.

Noe sånt.

At det var en badminton-klubb, som man kunne bli medlem i.

Skøyenåsen badmintonklubb.

Så da tok jeg t-banen, til Oppsal, en dag, og lånte vel badminton-racket, av Magne Winnem, fra skolen i Drammen, tror jeg.

Og da var jeg helt utkjørt, for da hadde jeg ikke trent, siden jeg gikk på Gjerde VGS, i Drammen, i gymtimene, i Drammenshallen.

Så sånn var det.

Det var vel da nesten to år siden da.

Noe sånt.

Så det orka jeg ikke mer da.

Men jeg jobba ganske hardt, og jeg trente litt fotball, men ikke mye, med tremenningen min, Øystein Andersen, i hagen dems, i Markus Thranes vei, på Hanaborg, på Lørenskog.

Så sånn var det.

Så da jeg dro i militæret, sommeren 1992.

Da hadde jeg ikke trent, siden gymen, på Gjerde VGS, våren 1989.

Tre år før.

Så jeg sleit skikkelig, i infanteriet.

Jeg røyka også, og hadde festa mye, på diskoteker osv., med Magne Winnem fra skolen i Drammen, de tre årene i Oslo.

Og jeg var også veldig tynn og pinglete, og veide kanskje 63 kg, da jeg gikk inn i militæret.

Noe sånt.

Jeg veide vel ca. 70 kanskje, da jeg var ferdig i militæret.

Og jeg var i veldig mye bedre form.

Og da spilte vi en del fotball i militæret, i en hall, på fritieden, på Terningmoen der.

Så det fortsatte jeg med, med en kamerat av tremenningen min Øystein Andersen, en kamerat av han, som heter Glenn Hesler.

Han ville ikke bo hjemme hos familien sin lenger, i noen blokker, på Skjetten.

Så han flytta inn, i naborommet, på Ungbo, på Skansen Terrasse, som jeg bodde da.

Og da fikk han flytte inn, tror jeg det var, fordi at da spillte vi badminton, på Skøyenåsen igjen.

Som jeg starta med igjen, etter militæret.

I Haugerudhallen, og på Oppsal.

For da hadde Glenn, en såkallt 'Oslo-tilknyttning', siden han kjente meg, og spilte badminton, i Oslo, så da fikk han lov å bo på Ungbo.

Og vi spilte også mye tennis, på banene til kommunen på Lamberseter, hvor jeg jobba da.

Og fotball, like ved tennisbanene der, og på Skårer, og på Ellingsrud, og på Vollsløkka, og på Lørenskog, og på Åråsen.

Vi spilte fotball veldig mange steder, og spilte på IT-akademiet, og også på Rimi, bedriftsfotball.

Og på et annet lag, som jeg har glemt hva heter, i en hall, ved Hanaborg der, mot Lillestrøm, som jeg har glemt hva heter.

Men men.

Og jeg var med i Osloløpet og Manpowerstafetten, med Rimi Munkelia, hvor Magne Winnem, fra skolen i Drammen, var sjef.

Og jeg spillte også fotball i Frognerparken, en sommer, selv om jeg egentlig ikke kjente folka, men jeg fikk bli med.

Og da skada jeg kneet.

Korsbåndet røyk.

så jeg måtte på Aker Sykehus, i 96, var det.

Men kneet ble aldri ordentlig bra igjen.

Så etterhvert, så kunne jeg bare trene på treningsstudio.

For kneet tålte ikke å bli vridd.

Så da trente jeg på Sats Ila, og på Sentrum treningsstudio, i Oslo.

Og på the Sports Center, som hørte til University of Sunderland.

Og på Lifestyles her i Liverpool, og et annet treningsstudio, som ligger ved Haymarket.

Men det siste drøye året, har jeg ikke hatt så mye tid og penger.

Så jeg har ikke hatt råd eller tid, til å trene.

Men i 2006 og 2007, så trente jeg så hardt, her i Liverpool.

For jeg hadde jo hørt at jeg var forfulgt av noe 'mafian', og jeg ble spionert på her i byen, og antagelig tulla med, av noe lokal 'mob' da.

Så da trente jeg mange dager i uka.

For jeg var så anspent av det her mafia og mob greiene.

Og da trente jeg så mye jeg orka, må man vel si.

I et forsøk, på å slappe av.

For jeg var helt fucka opp nesten.

Også etter å ha jobba på gården til onkelen min, i Larvik, hvor jeg ble behandla som en slave, og måtte bo i et slags skjul der da.

Selv om jeg betalte for maten, selv om jeg jobba, og gjorde idiotjobber, som å flytte en svær grushaug, ti meter.

Mens onkelen min daffa.

Og dama hans malte noe kunst og sånn da.

Så jeg ble nok brukt som en slave der, vil jeg si.

Så sånn var det.

Onkelen min sa han hadde skada ryggen, så han kunne bare jobbe en time hver dag.

Jeg hadde ikke noe mot å jobbe jeg da, egentlig.

Men at jeg måtte betale for maten, når jeg gjorde mye arbeid, det var kanskje litt rart.

Ikke det, at jeg ikke ønsket å jobbe der.

Men jeg kunne kanskje fått lov å drive mer med kontorarbeid og sånn, og låne telefonen mer osv.

Siden jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.

Og det fortalte jeg om.

Men det virket ikke som om dem reflerkterte over det her.

Dem ville bare bruke meg som arbeidsshjelp der.

Og ble misfornøyde, hvis jeg ikke jobba så og så hardt, uten pauser da.

Når det egentlig var mye mer viktigere ting, som burde blitt gjort.

Som å kontakte politiet om det her, og alt mulig sånt.

Latt meg fått ordne opp med gjeld og sånn.

Altså si fra til kredioterer osv., og ordne med sånne ting.

Men neida, det var bare gårdsarbeid osv.

Jeg turte nesten ikke bruke pc-en eller telefonen, lenger enn en halvtime kanskje, på pc-en da.

For det var dyrt osv.

Men men.

Så det var som å være i et slags helvete.

Men jeg prøvde å oppføre meg ansvarlig, og gjemme meg litt der, så noe sånn 'mafian', ikke skulle få vite at jeg var der.

Men det var dumt hele greia.

Det skulle vært sånn, at myndighetene sa fra til folk, på pressekonferanser, hva den her mafian, egentlig var.

Så kunne folk vite hva de skulle gjøre, hvis de hørte, at de var forfulgt av noe sånn her 'mafian' da.

Så da kunne man jo vite hva man kunne gjøre, og hvem man kunne stole på.

Men det var klart for meg, at myndighetene, de kunne man ikke stole på, når det gjaldt sånne her ting, for de holdt sannheten skjult, for befolkningen.

Så derfor ble det veldig dumt, hele greiene.

Så jeg oppførte meg jo ikke som meg selv da, på den gården, med at jeg bare var på gården hele tiden osv., i skjul, det var jo en veldig rar situasjon.

Så derfor tolererte jeg, å bli tulla med, av onkelen min, og dama hans, siden jeg ikke hadde noen andre alternativer.

Jeg visste jo ikke hvem jeg kunne stole på.

Og det utnyttet nok onkelen min og dama hans litt, dessverre.

De behandlet meg ganske nedlatende osv., og satt og drakk kaffe, mens jeg jobba og bar planker opp en bratt skråning da, med dårlig kne.

Som var den første arbeidsoppgaven min der, husker jeg.

Snøen hadde ikke gått helt enda, det var i april 2005 vel, så det var også ganske glatt i den skråningen.

Men jeg så meg for, før jeg satte ned beinet osv. da, så det gikk greit.

Jeg var jo vant med å gå i skog og alt mulig sånt, fra militæret og fra å ha bodd på Berger, som er like ved fjorden og skogen og fjellet osv.

Så sånn var det.

Flashback til 1979. (In Norwegian).

Nå flytta jo jeg, fra moren min, i Larvik, til fattern, på Bergeråsen, i 1979.

Det var fordi, at jeg likte ikke muttern og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, så bra.

Og jeg syntes også stefaren min, Arne Thormod, var streng, han ga meg juling en gang osv.

Jeg ville egentlig ikke flytte fra Bergeråsen, som tre-åring, da muttern dro med meg og søstra mi, til Larvik, mens fattern ble boende på Berger.

Jeg syntes farmora mi var grei, bestemor Ågot.

Så i 1979, så fikk jeg endelig vilja mi, og fikk flytte til Berger.

Da gikk jeg bort til farmora mi, og farfaren min, i huset dems på Sand, etter skolen.

Fattern holdt også til der, for i nabobygningen, så hadde familien min snekkerverksted, Strømm Trevare, hvor dem lagde køyesenger, og elementer for Jensen Møbler i Svelvik, som senere flytta til Sand, og har bygget ut og bygget ut.

Men men.

Farfaren min, Øivind, han ville lage elementer for Jensen Møbler.

Men fattern ville lage vannsenger, for han syntes ikke det var nok penger, i elementene.

Men jeg tror kanskje Strømm Trevare, kunne ha vokst sammen med Jensen Møbler, hvis dem hadde fortsatt å lage elementene, til den ganske kjente Jensen madrassen.

Det er mulig.

Og i begravelsen til farfaren min, på begynnelsen av 80-tallet, så var den største kransen fra Jensen Møbler.

Men det er mulig dem hadde blitt tyna på prisen på elementene og, det skal jeg ikke si for sikkert.

Men det hadde kanskje vært smart å hatt flere bein å stå på da.

Dem kunne jo ha lagd både vannsenger, køyesenger og elementer, mener nå jeg da.

Men så begynte dem å bygge huset til onkelen min, Runar, i Son.

Så da gikk ved hele fabrikken add undas, mer eller mindre, og ble etterhvert leid ut.

Mens fattern begynte vannsengbutikk, og senere sengebutikk, sammen med Haldis, i Drammen.

Først ved Grans-butikken, på Strømsø, og senere i Tordenskioldsgate, nesten ovenfor brannstasjonen på Strømsø.

Så sånn var det.

Men da jeg kom hjem fra skolen da.

Så lagde bestemor Ågot middag da.

Ofte varma hu opp noe av dems middag, eller så lagde hu noe grøt eller noe torsk, eller alt mulig.

Så kom fattern og onkel Håkon og bestefar Øivind opp, og hadde pauser da, fra jobbinga på verkstedet.

Så kunne jeg spørre dem om alt mulig rart.

Og bestefar Øivind, han gjorde mest rutine-arbeid ofte, og fattern tok over mer og mer.

Bestefar Øivind, og onkel Håkon, de slutta å jobbe klokka fire.

Mens fattern ofte jobba til klokka fem og halv seks kanskje.

Men da pleide jeg, de første åra, og sitte på med fattern, tilbake til Bergeråsen da.

Så da hente det, at jeg prata med bestefar Øivind f.eks., når han satt og løste kryssord, f.eks., etter at han var ferdig å jobbe.

Og da prata vi om nyheter, eller skole-greier, og noen ganger, så prata vi også om Ribsskog-familien, muttern og de andre på morssida mi, i familien.

Og da fortalte bestefar Øivind, om morfaren min, Johannes, som pleide å gå i Slottsparken, inni Oslo, under hippie-tida, å leite etter tante Ellen, lillesøstra til muttern.

Med lyst hår, fra Hurumlandet.

Holmsbu og Klokkarstua.

Men men.

Bestefar Øivind og bestemor Ågot, og de på farssida mi da.

De mente vel det om fetteren min Joakim.

Han var jo monogoloid, og ble født i 1969.

Så han ble nok påtenkt i 1968, altså da hippie-epoken var på det sterkeste.

Så bestefar Øivind og de, de trodde, mener jeg å huske, at hvordan det her med Joakim og sånn hang sammen da.

Det var at mens morfaren min, Johannes, gikk rundt å leita etter dattra si, tante Ellen, i Slottsparken, under hippie-tida, så brukte hun så mye narkotika, at fettern min, Joakim, var mongoloid, da han ble født i 1969.

Men ikke nok med det.

Neida.

Tante Ellen, og hennes nye ektemann, i Sveits, som jeg nok ikke tror var faren til Joakim.

Uten at jeg skal si det sikkert.

De bestemte seg for å få et nytt barn.

Ifølge bestefaren min Øivind Olsen.

Det husker jeg han prata om i 1979 eller om det var 1980.

At de bestemte seg for å få et nytt barn.

Kusina mi Rahel.

Som er ganske kjent skuespillerinne i Berlin osv., ettersom jeg har forstått.

Som heter Savoldelli, etter faren sin, Reto Savoldelli.

Og det var da, kun for at Joakim da skulle herme etter Rahel, og bli normal da.

Og det her, rista bestefar Øivind på hue av, og tenkte over, og sa at han ikke var enig i da, til fattern da.

Mens jeg satt og leste Donald eller Drammens Tidende, eller noe, etter middagen, etter skolen da.

At det her syntes ikke bestefar Øivind var riktig.

At det var uetisk, for å bruke et fint ord.

Så det var nok mye rart som foregikk under den her hippietida, og også som fulgte etter, på 70-tallet osv.

Så hverken foreldregenerasjonen, med morfaren min Johannes, eller farfaren min Øivind, skjønte så mye av hva de her 68-erne, eller hippie-generasjonen, dreiv med.

Fattern var vel ikke den værste hippien, så han var vel på talefot med bestefaren min, Øivind, om det her.

Øivind prøvde i hvertfall å være på bølgelengde, med fattern, om sånne her ting.

Bestemor Ågot, var vel en ganske enkel sjel.

Så hun prata ikke så mye om nyhetene osv.

Men hun hadde en vanlig, gammeldags norsk oppdragelse, fra Numedal osv., på en gård, under ganske fattige kår, tror jeg.

Så hun visste alltid om noe var galt å gjøre osv.

Men hva fattern syntes om sånne her ting.

Det sa han ikke rett ut, på samme måte som Øivind, for eksempel.

Fattern tenkte på de her tinga, og klagde litt kanskje, men han sa ikke så klart hva han mente da.

Så han holdt vel tilbake litt, hva han mente sjæl.

Det er mulig.

Mens jeg hørte på, og spurte om ting jeg lurte på osv., i nyhetene og alt mulig da.

Mora mi, Karen, hun forsvant også til København, og fikk bilde i Aftenposten, på begynnelsen av 80-tallet, etter at søstra mi flytta til Berger, må det vel ha vært, i 82, eller noe, kanskje.

Noe sånt.

Men hun visste ikke, at morfaren min, Johannes, hadde satt inn etterlysning av henne, i Aftenposten.

Men da hun dukka opp, på Sand der, et halv år etter, eller noe, så fant jeg fram den utgaven av Aftenposten, og visste henne da.

For det hadde ingen sagt til henne.

Hun fikk vel litt sjokk, men jeg tenkte det var greit å forklare henne, at det her med å dra til København, og bli borte der, det var ikke helt bra.

Så det var mye rart som foregikk, spesiellt på morsida mi, i familien.

Bestefar Johannes, må vel ha klikka nesten, pga. de her døtrene sine, osv.

Spesiellt Ellen da, som gikk på forsøksgym, i Oslo, fra hun var 16 da, og brukte så mye narkotika, i Slottsparken da, mens hun var hippie.

Og hun har vel vært hippie i alle år, etter det her.

Jeg husker da jeg og søstra mi, var og besøkte Ellen og Rahel, og også Joakim, i Aesch, i 87.

Selv om Joakim måtte tilbake til noe hjem, for mongoloide, allerede første dagen jeg og Pia var der.

Men men.

Det var på flyet til Sveits, som søstra mi, Pia, ville sitte på 'smoking', og sa at det var så spennende med røyk.

Så da syntes jeg, at siden det var ferie og sånn, så måtte jeg prøve å røyke jeg og.

Sigaretter da.

Siden søstra mi, jo er et og et halvt år yngre enn meg.

Og jeg liksom skulle være storebror, så syntes jeg ikke søstra mi kunne røyke, mens jeg ikke gjorde det.

Og jeg kunne nesten ikke be henne om å ikke røyke heller, for vi bodde ikke i samme hus.

Hun bodde hos Haldis, og jeg bodde aleine i Leirfaret.

Så fikk søstra mi, kusina vår Rahel, til å begynne å røyke og.

For tanta mi, er jo hippie.

Så jeg og søstra mi, og kusina vår, Rahel, som er født i 78, eller noe.

Altså som da i 87, bare var 9-10 år.

Mens søstra mi var 15 og et halvt og jeg nettopp fyllt 17.

Vi ble plassert, til å bo på et loft, i huset dems i Aesch.

Så vi fikk ikke vært vårt rom, men måtte bo på det samme loftet, på noen madrasser på gulvet da.

Men jeg var jo vant til søstra mi, og stesøstra mi Christell osv., så jeg lot dem være i fred og sånn.

Men jeg fikk på togstasjonen, og kjøpte marlboro-sigaretter osv., for jeg hadde en del penger osv.

For da begynte jeg å røyke da, søstra mi hadde dårlig inflytelse på meg.

Og tante Ellen var så hippie, at de hadde ikke TV.

Mens jeg var TV-slave.

Så jeg rappa en lomme-tv, en dag jeg i Basel for å kjøpe videofilmer, Hollywood-filmer, for tremenningen min Øystein, på Lørenskog.

Big Trouble in Little China.

Men filmen kosta ca. tusen norske, så han droppa det.

Men men.

Og jeg rappa noen Madonna-kassetter, på et marked, i nabo-landsbyen.

Hvor det var tivoli osv.

For søstra mi digga Madonna da.

Så jeg ble liksom med på tinga hennes, søstra mi sine interesser.

Men søstra mi ville ikke bli med på å spille bordtennis, på tennissenteret, hvor tante Ellen jobba i resturanten, i Aesch.

Neida.

Pia skulle bare ligge ved bassenget.

Så alt skulle være på hennes premisser liksom.

Men hun var kanskje i en vanskelig periode, under tenårene.

For hun var sånn da vi var på ferie i Aalborg, og Nevlunghavn også.

Og da hun bodde på Ungbo, på Skansen Terrasse, på 90-tallet.

Det var mest på hennes premisser, at vi gjorde ting osv.

Men men.

Men samme det.

Tante Ellen, hun dyrka noen frø fra noe fuglefrø-blanding, i hagen.

Og da ble de frøene noe mild mariujana.

Og de sendte hun til venner i Danmark, fortalte hun, og skrev på pakka at det var urtete.

Men men.

Og hun var hippie, så vi rappa ikke så mye røyk fra henne, hvis vi stod opp tidlig.

For hun røyka håndrullede, indiske sigaretter.

Jeg gikk jo handel og kontor, på Sande VGS.

Så da kjøpte jeg heller Marlboro, i automaten på togstasjonen.

For da fikk jeg kjøpt.

Jeg husker ikke hvordan aldersgrense det var der.

Men det var søstra mi, vil jeg si, som fikk kusina vår Rahel, til å røyke.

Jeg kjente ikke de så bra, at jeg kunne begynne, å bestemme over de.

For jeg bodde jo for meg selv i Leirfaret, og var nesten ikke i familien til fattern, men mer i familie med farmora mi, hvor jeg gikk og spiste middag ofte etter skolen fremdeles.

Men men.

Så jeg var nok mer kjedelig, enn søstra mi, som fløy, på fester og diskotek, og røyka og sånn da.

Mens jeg gikk kanskje på fest to ganger i året, 16. mai, og nyttårsaften.

Og kjøpe noe hjemmebrent, eller rappa i barskapet til Haldis.

Og elles skøyt med luftgevær, spillte fotball, og kjørte båt på fjorden.

Men fattern hata røyking og kaffe.

Så jeg holdt meg unna det.

Helt til jeg og søstra mi dro til Sveits, i 87.

Jeg drakk Cola hver dag.

Så i Sveits, så gikk jeg i butikken og kjøpte Pepsi og Coca-cola osv.

Men tanta mi likte ikke det, av en eller annen grunn.

Så da sa Ellen, at hun skulle betale for colaen jeg kjøpte, mens jeg bodde der.

Da ble det litt flaut.

Så etter det, så drakk jeg flaskevann.

Og gikk tur med bikkja dems, som het Moses.

Som jeg gikk tur med hver dag, langs en elv de hadde der.

En dag, så dro vi med bussen, jeg og Pia og Rahel, for å besøke faren til Rahel, Reto Savoldelli.

Han bodde ca. en halvtime med buss, en landsby, oppå noen åser.

På en gård, eller noe, med mange mennesker.

Om det Steiner-skole greier, eller noe kollektiv.

Hva vet jeg.

Det var barn på Rahels alder, som var engelske og tysktalende sveitsiske.

Så hvordan kollektiv det var, det vet jeg ikke.

Men Reto kjørte meg og søstra mi, tilbake til Ellen.

Mens Rahel spiste der.

Og dro tilbake dagen etter, eller noe.

Det satt også en transvestitt, på med Reto, en mann med blond parykk, i 30-årene vel, som Reto kjørte til Basel.

Så hva det kollektivet var, det er vanskelig å si.

Men jeg prøvde å le litt av han transvestitten, til søstra mi, da vi satt bak i bilen.

For sånne fantes det ikke på videregående i Sande, eller på Berger.

Men søstra mi skjønte ikke poenget.

Så kanskje hun trodde det var en dame, eller at hun hadde truffet der på gården der.

Hva vet jeg.

Søstra mi, snakket litt tysk, fra ungdomsskolen osv.

Mens jeg hadde sjakk og bordtennis, i stedet for tysk.

Men, tanta mi, Ellen.

Hun spurte meg, første dagen der vel.

Om jeg skjønte hva hun sa, når hun prata på tysk til Rahel.

Men jeg skjønte ikke noe da.

Men da mobba Ellen meg nesten litt.

Jeg følte meg litt dum.

Så da tok jeg det som en utfordring, og prøvde å skjønne noen tyske ord og sånn da, etterhvert.

Jeg og fattern og Haldis og Christell, vi var jo i Jugoslavia, i 1980, og da kjørte vi jo gjennom Tyskland og Østerrike.

Så da lærte vi å si danke schön osv., og bitte schön, når vi skulle handle i en butikk i Østerrike, etter å ha kjørt gjennom Tyskland.

Så det huska jeg jo.

Men noe særlig mer tysk, kunne jeg ikke.

Men når jeg gikk tur med Moses, så begynte slaktern å prate til meg, og en dame som gikk tur med hunden å prate til meg.

Og en kar som skøyt med luftgevær, på markedet i nabo-landsbyen.

Men da skjønte jeg aldri hva de sa.

Men de kjefta ikke.

Så Sveits er ikke så ille, vil jeg si.

Så sånn er det.

Politiet i Basel, la jeg merke til, de gikk bevæpnet.

Kom jeg på.

Og Ellen sa at de hadde problemer, med italienske gjestearbeidere der.

Så sånn var det.

Så det var artig ferie det.

Jeg og Pia bytta fly, på Kastrup, og i Zurich.

Så da vi ringte fattern, fra Sveits.

Så sa jeg, heisann fattern, jeg ringer fra Kastrup.

Men, neida.

Det var bare en vits.

Selv om jeg var bare 17, og søstra mi, 15 og et halvt.

Så hadde vi vært mye i Danmark og England, og sånn før.

Og dratt fram og tilbake til Larvik, aleine, med buss og tog og alt mulig, fra vi var 9-10 år.

Så vi klarte fint å fine fram til Sveits.

Det var ikke så vanskelig.

Men men.

Da vi hadde vært der i en drøy uke, så var det bare en uke til skolen begynte ca.

Så da dro jeg inn til Basel.

Til et reisebyrå, og fikk bestillt fly til Norge.

For vi hadde biletter, med åpen dato for tilbakereise.

Søstra mi ville bli der lengre.

Men jeg tenkte, at vi måtte ha noen dager, på å venne oss, til å være i Norge igjen.

For da, når jeg gikk i butikker i Drammen, Narvesen osv., så var det uvant å snakke norsk.

Men men.

Anette Bøe, satt og venta på det samme flyet, fra Basel til Zurich.

Hun satt med tettsittende treningstøy.

Kanskje det var langrennsbukse.

Det så sånn ut.

Hva vet jeg.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Basel er visst et Illuminati 'stronghold'. Tanta mi har bodd der. (In Norwegian).

Magnify User (blogger)

15th August 2008 17:52:01

VISITOR ANALYSIS
Referring Link	http://www.google.ch/search?hl=de&q=Frimureri sivertzen&meta=
Host Name	178.19.3.213.fix.bluewin.ch
IP Address	213.3.19.178 [Label IP Address]
Country	Switzerland
Region	Basel-stadt
City	Basel
ISP	Swisscom Fixnet Is An Internet Service Provider In Ch
Returning Visits	0
Visit Length	0 seconds
VISITOR SYSTEM SPECS
Browser	MSIE 6.0
Operating System	Windows XP
Resolution	1280x1024
Javascript	Enabled

Navigation Path

Date	Time	WebPage
15th August 2008	16:04:53	www.google.ch/search?hl=de&q=Frimureri sivertzen&meta= johncons-mirror.blogspot.com/2007/11/tittel-p-tema-stoltenberg-familien-i.html

Top of Form

Display Page URL not Title

Bottom of Form

PS.



Eks-mannen til tanta mi, Reto Savoldelli, bodde på en slags gård, eller herregård, eller noe slikt, oppå en ås, i en landsby, ca. en halvtime med bussen fra Aesch.



Jeg og søstra mi, var der, sommeren 1987, en dag, da vi egentlig var på besøk hos tanta vår Ellen, og kusina vår Rahel Savoldelli, som er skuespillerinne, i Berlin.



Rahel, var bare ni år, eller noe, da, og gikk av bussen på feil holdeplass.



Så måte Reto kjøre og hente oss.



Men vi fikk ikke noe mat, og vi fikk ikke komme inn i huset.



Men jeg og Pia, ble kjørt tilbake til Aesch, før middag, en mannlig transvestitt, med blond parykk, satt foran i bilen.



Så hva som foregikk på den gården, oppe i fjellet, i lansbyen ved Basel, det vet jeg ikke.



Men Reto, har visst hatt andre norske koner, enn tanta mi, for Rahel har en kusine som heter Solveig Savoldelli, sier hun, og det er vel ikke andre land enn Norge, hvor det navnet blir brukt.



Skulle man tro.



Og jeg har ikke klart å finne ut, hva som foregikk, på den gården, eller herregården, eller hva det var, like ved Aesch.



Da vi var ca. fire-fem år, jeg og søstra mi, så kom Reto på besøk, til bestefar og bestemor Ribsskog, i Nevlunghavn.



Han hadde helskjegg, mener jeg å huske.



Og han trylla fram noen kronestygger, bak øret, eller noe.



Og det syntes jeg og Pia var artig, men ellers så var han alvorlig.



Han hadde med en dame eller to vel.



Mulig stemora til Rahel, eller noe da.



Hva vet jeg.



Men om det er noe Illuminati-greier, med han Reto, og Ellen og Rahel osv., det vet jeg ikke, men jeg ville vel ikke sett bort fra at noe var rart.



Ellen så aldri på TV, de hadde ikke TV i huset, og hun røyka ikke vanlig sigaretter, men noen indiske håndrullede.



Så det er mulig at tanta mi, veit om noe greier, om at folk blir hjernevaska av TV.



Og det sies jo, har jeg hørt folk si, at det er mange tusen giftstoffer i vanlige sigaretter, har jeg hørt folk si, fra tid til annen.



Så at det kan være noe greier som foregår.



Rahel gikk også på steinerskole, og det gjorde også broren min, Axel, i Ullevålsveien der, i et år eller to.



Men han hadde konstentrasjonsvansker, antagelig pga. oppveksten med muttern osv., hvor det ofte var mer som en krigssone i huset, pga. skriking og hysteri osv.



Men sånn er det.



Axel pleide å gå å kikke i en dyrebutikk, på andre siden av Akersgata/Ullevålsveien, enn Steinerskolen, og Maria-kirken, het det vel, en katolsk kirke vel, i friminuttene osv.



Husker jeg Axel sa på 90-tallet.



Så jeg tror Axel han er smartere, enn han gir seg ut for, noen ganger, med at han ikke skjønner matte osv.



Han er ikke sånn, at han bare var i skolegården hele tiden.



Han har sin egen vilje osv., og jeg tror ikke han er så lett å hjernevaske.



Jeg tror det er bra, når man er på en skole, og gå å kikke litt i dyrebutikker og sånn, i friminuttene, for da får man litt avstand, til undervisningen, eller hjernevaskingen, eller hva de driver med.



Så er det lettere å holde en sund distanse, til hva enkelte lærere, måtte finne på å eventuellt si, av eventellt nonsense osv.



Så det tror jeg var ganske smart.



Jeg husker jeg selv pleide å kikke i alle butikkene, i Storgata på Østre Halsen, mens jeg venta på at Arne Thormod og muttern, skulle hente meg etter skolen, i 1. klasse, etter at vi hadde flytta til Larvik.



Og det kunne ofte ta litt tid, så da kikka jeg i halvpartene av butikkene der.



Så sånn var det.



Så vi får se om det er mulig å finne ut noe mer om det jeg skrev om her, ved senere anledning.



Vi får se.



Med vennlig hilsen



Erik Ribsskog



PS 2.



Og i 1979, like før jeg skulle flytte fra muttern til fattern, så fikk jeg noen gaver fra tante Ellen i posten, da vi bodde i Jegersborggate.



Da dytta muttern meg ned trappa, for å få se hva de gavene var, som kom i posten.



Det var flere små gaver, som postmannen klarte å dytte gjennom postluka, i døra.



Jeg ble forbanna på muttern, og ba henne la gavene mine være i fred.



Og da svarte muttern meg noe sånt, som at da kan du bare ha det så godt.



Det var noe hjemmelaget nougatt, eller noe slikt, med de gavene.



Noe hun kan ha kjøpt på noe marked eller noe.



Muttern gikk jo for å være sinnsyk, men det kan kanskje ha vært at hun bare gjorde seg til, og at det kunne ha vært noe galt med den her nougatten da.



For at de synes jeg var feig eller homo da, siden jeg ville flytte fra muttern til fattern.



Og at de sendte noe nougatt, fyllt med noe dritt, til Norge da, siden de ikke likte det.



Jeg la igjen ca. halvparten til søstra mi da.



Av de her nougattene, pakka i plast da, men uten merkenavn.



Men men.



Mer da.



Jo jeg fikk også noen ubrukelige langrenn-ski, da jeg flytta til fattern, fra Arne Thormod, som var gule, og som jeg måtte gå på, på jordet ved siden av huset til bestemor Ågot, på Sand, ved Berger, der fattern bodde.



Kanskje mønsteret gikk feil vei på de skia, for jeg ble dårligere til å gå på ski, etter at jeg hadde hatt de skia.



At det var noe mafia-tull?



Hva vet jeg.



Mer da.



Jo, da jeg var ca. åtte år, så tok muttern med meg, ned en gate, som gikk nedover, fra Jegersborggate, der vi bodde i Larvik.



Så gikk vi et par kvartaler, og da var vi ved den gamle politistasjonen der.



Og da ba muttern meg sette meg på trappa der.



Og det gjorde jeg.



Jeg satt der i en halv time, minst vel.



Etter at jeg hadde sitti der, kanskje et kvarter.



Så kom det en politimann, eller noe, og glante på meg, mens jeg satt på trappa da.



Så venta jeg et kvarter eller halvtime til, så kom muttern ut.



Men muttern forklarte aldri hva dette besøket på politistasjonen i Larvik, i 1978, eller noe, var i anledning av.



Så det lurer jeg på enda.



Men man kan vel ikke skjønne alt.

Weihnachtsmarkt in Basel.

Noemie Savoldelli's Photos - pic o fme

Photo 2 of 4

• Previous

• Next

Noemie Savoldelli

Drag the corners of the transparent box below to crop this photo into your profile picture.

Click on people's faces in the photo to tag them. Noemie will be asked to approve all tags before others can see them.

From the album:
"pic o fme" by Noemie Savoldelli

weihnachtsmarkt in basel, corinne auf besuch. pic by mark oliff

In this photo: Noemie Savoldelli

Added August 4

Share

Type any name or tag:or choose a person:

Loading friends...

Enter 's email address and we'll send a link to this photo.

Email:

Tag This PhotoReport This Photo

I have a cousin, from Switzerland, Rahel Savodelli, who is working as an actress, in Berlin.

She's on my Facebook-page, so when she writes on pictures, then I can see it, sometimes.

I think the one on the right, in this picture, is her cousin, on her fathers side, I think.

My cousins mother, is my late mothers sister.

So I'm not really related to the woman on the picture.

But I remember, from when I studied, in Sunderland, in 2004 and 2005.

Then, there was a market like this, a Weihnachtsmarkt, in Sunderland, outside of the Bridges shopping-center.

There were some American students, in Sunderland, and they worked at this market.

It means Christmas-market.

I was at a party, that the American students had, at campus, or the Forge, it's called, one of the places, where the university-students lived, and then they told me this, that they worked there.

I asked what the market was called in German again.

And then they had to ask their boss, or manager, who also was at the party.

After my sister and her friend, Siv, arrived at the Forge, since they wanted to celebrate Christmas and New Year there, then we talked about the market, with one of the German students in the neighbour flat, Julian.

I didn't really think the market was that interesting, I reckoned, that it was probably not that useful things that they had on the market.

So I asked if they had gnomes there as well, like garden-gnomes, but they didn't Julian said.

I had looked at the market, in Sunderland, a couple of weeks before, and they had many stands in the market, but I guess that gnomes, don't sell that much in the winter, since they are meant to be outside in the garden.

Something like this.

But I guess the market maybe wasn't that bad, really.

It was maybe just me, who didn't take the time, to look at all the stuff.

I remember I was in Frankfurt, for a couple of days, in 2005.

And there, at the railway-station there, one could buy ready made dinner, like meat, from swine, etc.

Like the same meat, that pork-chops, are made from, I guess.

And you only had to pay one euro, I think, and you got a snack, that was wery tasty meat.

At less than half the price of a Big Mac, for instance.

So to me it seemed, like it is good quality on the food, in Germany.

(Even if I know that Basel is in Switzerland).

I can't remember that I bought food in Germany, that was of poor quality.

While, I've managed to buy food of poor quality many times in Britain.

But then I've been in Britain much longer, than I've stayed in Germany, so I guess this is possibly the reason for this.

But I think this Christmas-market, Weichnachmarkt, in Basel, don't seem so bad.

I don't think the jam, or what it is that they sell, is of as poor quality, as some of the value products, in Tesco etc.

But it could just be, that it's me that is to sceptical about the value-products.

Who knows.

I think mabye Britain is so crowded, that it's not that easy to make inexpensive, high quality food, like in Europe, but that's just a theory I've got.

I'll try to figure out more about how this really is.

We'll see.

Mer fra da jeg og Pia og Axel, besøkte muttern, på Tagtvedt i Larvik, i 1985. (In Norwegian).

Jeg husker da Kronprins Haakon, og Mette-Marit, giftet seg.

I Oslo, på 90-tallet vel.

Skal jeg finne datoen.

25. august 2001, var det.

Og da skulle broren min ha meg med på byen, noe som ble sjeldnere og sjeldnere, utover slutten av 90-tallet.

Rundt 1997-98, da pleide vi å gå ut ganske ofte.

Det var fordi, at da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, som assistent, i 1996, tror jeg det må ha vært.

Så var vel broren min 18 år da.

Og da ville han møte meg på byen, sånn at jeg kunne hilse på dama hans.

En dame fra Son vel, som studerte jus, i Oslo, og som senere flyttet til Aker Brygge.

(Her er Aker Brygge. Når jeg og Pia og Daniel og Axel, kjørte ned til bursdagen til bestemor, i Nevlunghavn, sommeren 2001, må det vel ha vært, da var det noe problem med bilen min, så da måtte jeg leie en bil, på Statoil vel.

Og da hadde jeg en kamerat, som het Glenn.

Og en gang, i 1999, tror jeg, så var jo jeg og Glenn, nesten 30 år, og hadde vel blitt litt konforme, og kjedelige.

Så foreslo jeg da, skal vi prøve å røyke hasj Glenn, jeg er litt smådeppa, og kjeder meg litt for tida, og trenger å få noe 'kick', for å få meg til å fortsette, skal vi teste hvordan det er å røyke hasj osv?

Eller, jeg sa det vel ikke sånn.

Det var på irc det her, for jeg pleide å være rimelig sliten etter jobben som butikksjef osv., jeg var litt overarbeida.

Så forklarte jeg vel det da, at jeg hadde tenkt å kanskje kjøpe et gram eller to hasj da, for å teste det da, for å få et kick liksom.

Så foreslo Glenn at vi kunne spleise da.

Sånn var det vel.

Så fikk vi en som het Cilla, på irc., fra Bergen, og som kjente noen i Oslo, som het degos, eller noe, som hun kallte han, på irc, og som hadde en kamerat, på Majorstua, som skaffa da.

Jannicke, het hun jenta, fra Bergen.

Og hu hadde ei kusine i Oslo, husker jeg hu sa.

Som hu sa var hore.

Og jeg og Glenn sa, hvorfor gjør ikke foreldra noe.

Så sa hun Janniche bare, 'at de kommer å henter henne, vet du'.

Så det var visst ikke noe som kunne gjøres, hvis noen gjorde dattra ens til hore, skjønte jeg.

Men jeg foreslo, at jeg hadde dratt til USA med familien da, hvis jeg hadde vært faren hennes.

Jeg hadde ikke funnet meg i det, at dem hadde brukt dattra ens som hore osv.

Det skjønte jeg meg ikke på, at det ikke var noe å gjøre med det.

Men det mente hun Janniche, at det ikke var da.

Så jeg vet da søren hva som foregår jeg, men det vet vel hun.

Her er hun Janniche.

Hun ser litt ung ut.

Men hun hang på #quiz-show, på ef-net, på irc.

Og der hang jeg også.

Og jeg likte egentlig ikke Magne og Pia og Axel og heller ikke Glenn så mye, når det gjaldt å prate åpent om ting osv.

De var mer sånne jeg omgangsvenner, enn ordentlige venner.

Så jeg prøvde å finne noen på internett, som jeg kunne prate ordentlig med da, nærmest, noen vanlige folk, som jeg tenkte det, siden jeg synes det var så anstrengt med de folka jeg kjente i Oslo, av venner og familie osv., så da jeg skjønte at man kunne chatte på internett, med folk over hele verden, i 1996, var det vel, så synes jeg det var en lettelse, for jeg savna egentlig det, å ha noen jeg kunne prate med, om alt mulig, på like vilkår liksom, for jeg synes egentlig ikke at jeg hadde det.

Så sånn var det.

Så da bare synes jeg det var artig å prate med alle forskjellige på internett da, for det var noe jeg savna fra Oslo, å ha ordentlige venner liksom.

Som man ikke måtte vokte hvert ord man sa for liksom, for at de ikke skulle drite deg ut, og sånne ting da.

Men men.

Her var hun Janniche ja:



Tanta mi, Ellen, hun har jo røyka hasj, siden 60-tallet.

Og da jeg og søstra mi, var å besøkte Ellen og Rahel og han afrikanske typen til Ellen, i Sveits, sommeren 1987, så fortalte jo tante Ellen, at hun dyrka noen frø, fra en fuglefrø-blanding, som de solgte i Sveits.

Så dyrket hun dette i hagen, så ble det en slags mild marijuana da.

Så sendte hun dette i posten til venner i Danmark også, og skrev på pakken at det var urtete, og det gikk så greit.

Og kusina mi, Rahel, som er kjent skuespillerinne i Berlin, og søstra mi, og broren min Axel, de er sånn, at de er veldig liberale til hasj osv., og har vel røyka det, siden de var 16, 17, 18 år da, i hvertfall søstra og broren min, Rahel vet jeg ikke, men jeg prata med henne, om han naboen til onkel Martin, som dyrker mariuana, og da sa hun, at nesten alle røyka det her i Berlin, så det var ikke noe big deal.

Så jeg følte meg litt utafor, i Oslo og i familien osv., siden jeg ikke hadde prøvd å røyke hasj osv.

Så vi kjøpte 5 gram, på deling, her i 1999, var det vel.

Jeg synes ikke det var så særlig kul rus, jeg foretrakk alkohol, for jeg likte ikke å bli så sløv.

Så jeg bare prøvde det en eller to ganger.

Men Glenn skulle kjøpe det en god del ganger da.

Og søstra mi, Pia, hadde noen kontakter da.

Så hun, fikk tak i for Glenn, de neste gangene vi kjøpte da.

Så måtte jeg spørre henne, om hun gadd å skaffe det da.

Til slutt, så ble jeg lei av det, så ba jeg Glenn ta det med Pia selv.

De hadde jo bodd sammen i Skansen Terrasse, da vi bodde der alle tre, og jeg var jo butikksjef osv., så jeg tenkte etterhvert, at jeg klarte meg bra, med lovlige stimuli, som alkohol og sigaretter, så jeg ville ikke ha noe mer med den her hasj-kjøpinga å gjøre.

Den siste gangen jeg kjøpte hasj for Glenn, må vel ha vært, da vi dro til Nevlunghavn, til bursdagen til bestemor, sommeren 2001, tror jeg det må ha vært.

Hvis ikke det var sommeren 2000.

Jeg hadde med noe vin jeg hadde fått av fetteren min Ove, som dem hadde brygga, som jeg ga til bruttern.

Pluss mye øl da.

Og Pia ga meg 5 g. hasj, som jeg kjøpte for Glenn da.

Som jeg la i hanskerommet.

Så plukka vi opp bruttern, som da bodde på Slemdal.

Det var vel en annen gang, som vi plukka opp bruttern på Aker Brygge da, det var kanskje året før.

Jeg hadde leid en bil, en VW golf, tror jeg, på Statoil, på Majorstua.

For det var noe feil med sierraen, som vanlig.

Så da vi var i Nevlunghavn, så var Ellen og Rahel og mange andre der.

Jeg tror bestemuttern måtte ha hatt noe rundt tall på bursdagen, 85 år kanskje.

Nå er hun 92.

Så da er det syv år siden.

Da var det nok sommeren 2001, det her.

Så hadde Rahel og Ellen, og noen venner av de, dra Tyskland.

De hadde teateroppvisning, på en holme, eller fjell, like ved sjøen, i Nevlunghavn.

Jeg lurer på om det var sommeren 2000, som det var sånn.

At Ellen hadde 50-års dag også.

Men de hadde teater-forestilling da, med Henrik Ibsens Peer gynt, og bukkerittet.

Og Rahel, og noen venninner av henne, fra Tyskland, eller noe, sang 'My boy lollipop', sang osv., veldig bra fremført.

Rahel er jo skuespillerinne i Tyskland, skal jeg se om jeg finner noe av henne.

Her er Aker Brygge forresten:



Her er kusina mi, som er ganske kjent skuespillerinne i Berlin, som griser med maten osv:



Skal jeg se om jeg finner noe fra Nevlunghavn:

Poenget var, at i Nevlunghavn, så lånte søstra mi nøkkelen til bilen, det må ha vært sommeren 2001, da vi hentet Axel på Slemdal.

Da var vi nede i Gurvika, og festet, i et lokale der, og det var en engelsk lord der osv., husker jeg.

Og noen ved bordet, pratet stygt om meg, noen venner av Ingeborg, som om de var redd meg, vel.

Hm.

Sommeren 2000, da var vi ved et fjell, ved en strand, på Nevlunghavn, forbi en hytte som ser ut som en ufo.

Og Axel drakk vinen som jeg hadde fått av fetteren min Ove.

Jeg drakk øl.

Noen tyske skuespillervenner av Rahel, snylta øl av meg.

Men da jeg hadde drukket opp all ølen, så fikk jeg en flaske Martini, av Rahel, som hun hadde kjøpt på flyet vel.

Men men

Det var også en dansk venninne av Rahel der.

Og også bestemors danske nevøer, i hvertfall en av de.

Med familie.

Og tante Unse, eller noe sånt, fra Danmark, vel.

Men det som skjedde, sommeren 2001.

Det var, at Pia lånte nøkkelen til bilen.

Og dagen etter, da jeg kom hjem, etter å ha levert bilen.

Så tenkte jeg, faen jeg glemte hasjen til Glenn.

Så dro jeg tilbake til Statoil, Majorstua.

Så var hasjen borte fra bilen.

Jeg tror kanskje Pia må ha rappa den hasjen.

Og at hun og Ellen osv, røyka den da.

Det er det jeg tror da.

Jeg kan jo ikke vite det her.

Men etter det her, så sa jeg bare til Glenn.

Jeg forklarte vel hva som skjedde, så forklarte jeg, at jeg ville ikke ha noe mer med det her å gjøre.

Så sa jeg han fikk ta det med Pia eventuellt.

Det var vel sånn det var.)

Hva het hun da.

Jeg husker ikke, men det var en pen dame med lyst hår.

Selv om jeg synes hun virka litt kald og overfladisk kanskje.

Men jeg traff jo bare hun et par ganger.

Men hun var et skikkelig high-class dame, må man vel si.

Så broren min var veldig flink til å få tak i damer, som klarte å få tak i en dame som var så pen osv.

Hun gikk i sånne DKNY klær osv., rundt 1997 vel.

Og broren min var også veldig kul.

Han gikk med Gant-klær osv., da han var sånn 16 år osv., så visste han om alle de kule mærkene, og var veldig kjent i Oslo, og tulla med turistene som var på interrail osv.

Så han var veldig kul, husker jeg.

Han er vel det enda, det er vel ikke det.

Selv om han kanskje jobber litt mye, og fester litt mye.

Han tjener visst 400.000 i året, eller noe, men han fester visst opp alt.

Untatt at han investerer i noe leilighet i Brasil da, var det visst, da jeg pratet med han sist, her tidligere i år vel.

Men jeg tror han er i litt ujavne miljøer osv., som vel tremenningen min Øystein ville ha sagt, i hvertfall på 80-tallet, så jeg vet ikke hvor smart det er, å ha for mye å gjøre med han.

Det skal jeg ikke si så mye om.

Men broren min, begynte å spørre meg da, hva jeg synes om dette bryllupet osv.

Jeg hadde ikke tenkt så mye på det.

Jeg var vel mer sånn, at jeg bare observerte hva som skjedde, og reflekterte ikke så mye kritisk over det.

Jeg bare tenkte sånn, ok han gifter seg en dame som har en fortid osv., ja da er vel det sånn som verden er nå da.

Sånn tenkte jeg da.

Nå ville jeg vel tenkt sånn.

Å faen, noen har en hardporno-film med Mette Marit, hva hvis de legger den på Piratebay f.eks.

Hva hvis KGB får tak i den, og bruker den til å presse de norske forhandlerne, om delelinjen i Barentshavet osv.

Sånn tenker jeg nå da.

Vi festa jo nesten ikke sammen på den tida, det ble sjeldnere og sjeldnere, at vi gikk på byen osv., etter år 2000 vel.

Men broren min ringte da, i 1996 vel, og spurte om jeg skulle møte han og hun dama, etter jobben da, en torsdag.

Og da skulle han møte meg på Snorre.

Et utested i Rosenkrantsgata.

Det var liksom ikke sånn, at vi skulle møtes Burger King, eller en kino, eller noe sånn.

Neida, inne på Snorre.

Så da trodde jeg han var så kul, og fin på det da.

At han bare ville møtes på byen og sånn da.

Så da pleide jeg å spørre om han skulle bli med å møtes på byen da.

Untatt noen ganger jeg hadde fest da.

Med folk fra jobben, som David Hjort og dama hans Linn, og Erik Dahl osv.

Men da dukka broren min opp, men han ville ikke feste med oss.

Fettern min, Ove, ville heller ikke feste med de her folka.

Som jeg ble kjent med da jeg jobba på Rimi Bjørndal osv.

Fettern min Ove, skulle være med på byen, så møttes vi på Grønland, så så han David og Linn, så bare stakk han.

Samme med bruttern, han bare stakk fra leiligheten min, han og.

David Hjort, sa en gang, til en kamerat, at han hadde møtt broren min oppe ved Ryen tror jeg en gang.

En nyttårsaften, eller noe.

På første halvdel av 90-tallet da, antagelig.

Og da hadde bruttern hatt sånn 'pen-gun', sa David til Roger, eller noe, mens jeg overhørte hva dem sa da.

Og da hadde han skutt på bilforretning eller noe.

Noe sånt.

Det er mulig jeg blander litt, men i store trekk, så var det sånn.

Sånn dreiv aldri bruttern med, når jeg var i nærheten.

Men han har jo vokst opp på Furuset da, med alle de tøffe utlendningene, og andre, der.

Selv om han har vokst opp på Røa, i Drammen, i Parkveien, på Risløkka også.

Det var vel de fleste stedene.

Untatt Larvik da.

Han bodde jo hos muttern, på Tagtvedt, i Larvik, til han var sånn 3-4 år vel.

Til rundt 1982, da søstra mi flytta til fattern, og Axel flytta til faren sin, i Oslo.

Jeg husker en gang, da jeg og søstra mi, og Axel, var å besøkte muttern, på Tagtvedt.

Jeg tror det må ha vært i 1984 kanskje.

Jeg tror vi var der, alle sammen, da Bobbysocks vant grand prix.

Jeg lurer på om det kan ha vært den gangen.

Tagtvedt, er like ved Nanset senter.

Hvor Nordbyen senter, ligger nå.

Det lå også et hestesenter der, hvor søstra mi pleide å gå, da hun bodde der, og også seinere, når vi besøkte muttern.

Skal vi se når Bobbysocks vant grand prix.



4 mai 1985 ja, i Gøteborg.

Og jeg lurer på om det var da.

Da var vel Axel seks år.

Hvis det ikke var året før da.

Jeg tror antagelig det var den lørdagen da, 4. mai 1985.

Og da skulle vi ut og gå tur.

Og da ville Axel sitte i barnevogna.

Og både muttern og Pia synes det her var greit da.

Og Axel synes det var kjempegøy.

Så trilla muttern på en 6-7 år gammel Axel på vei til butikken, eller byen, eller noe da.

Vi gikk rimelig lang tur.

Så dette var nesten, hva heter det, dette kan nesten symbolisere de helgene, som jeg dro, å besøkte muttern og dem, i Larvik, og Stenseth Terrasse, utenfor Drammen, etter at jeg flytta til fattern.

Det var som et galehus.

En blanding av galehus og barnehage, må man vel si, med Axel som var snørris, i mer eller mindre, traume, mener jeg å huske, fra da han var 2-3 år.

Masse skriking og stress.

Så katta var stressa, muttern var stressa, søstra mi var vel mest sur.

Men man ble nok ganske tøff, av å bo i den husholdningen.

Jeg var rimelig glad, ofte, at jeg ikke skulle være der mer enn noen dager av gangen.

Det var liksom ikke snobbete nok for meg, som var vant til å ha min egen leilighet, og å være mye borte hos besteforeldrene mine på Sand, hvor det alltid var stille og rolig, og bestemora mi, hadde alltid huset i perfekt nyvaska stand, og med de nyeste avisene og ukeblader og alt mulig sånt da.

Så da ble det å være hos muttern, det ble sånn, at da gikk man gjerne ut av huset, rimelig raskt om lørdag morgen, og kom tilbake om ettermiddagen, eller kvelden da.

Også var det stress og mas og krangling, på fredag og søndag.

Så tida gikk da, på et sett.

Men vi pleide å få lommepenger av fattern da, når vi besøkte muttern, så mye at tida, gikk til å gå rundt i Larvik sentrum, og kjøpe leker og godteri og sånn da, og også møte kamerater, fra da jeg bodde i Jegersborggate osv.

Så sånn var det.

Var det noen tråder jeg glemte å knyte nå da.

Jeg får lese igjennom det her og se.

Vi får se.

PS.

Jeg husker, da jeg og søstra mi, var i Sveits, og besøkte tante Ellen, og kusina vår, Rahel, der, sommeren 1987, var det vel.

Jeg var jo ganske hobby-kleptoman, da, noe som jeg slutta å være, da jeg flytta til Oslo, i 1989, da tenkte jeg, at jeg måtte prøve å oppføre meg litt voksent og ordentlig.

Men, når jeg og kamerater osv., besøkte muttern, i Larvik, på 80-tallet, og da jeg og en kamerat fra Bergeråsen, Kjetil Holshagen, dro på datamesser og sånn, seinere på 80-tallet, da var jeg rimelig kleptoman.

Jeg likte vel spenningen da, adrenalin-kicket.

Så jeg rappa noe joy-sticker og sånn fra Tanum, eller om det var Spaceworld i Oslo, i 1988, før jeg flytta til Oslo.

Og en datamus, vel året før, da de var ganske sjeldne, og ikke egentlig passa til Commodore 128, eller hva det var jeg hadde, i 1987 da, av datamaskin.

Men jeg slutta med den her stjelinga, da jeg var sånn 18-19 år da, da synes jeg at jeg fikk prøve å vokse opp.

Men, da vi var i Sveits, sommeren 1987, så hadde ikke Ellen og Rahel og dem TV, av en eller annen anledning.

Og muttern likte heller ikke å se på TV, da hu bodde i Holterveien, i Drøbak, på slutten av 90-tallet.

Så jeg lurer på om det er noe hjernvask, med den her tv-en, jeg ville ikke sett bort fra det.

Jeg merker i hvertfall det, i England, med reklamene osv., at de ikke virker så sterkt på en her, som de gjorde på TV, i Norge, synes jeg, f.eks.

Men det kan jo være fordi at jeg har mye større leilighet i England, det er mulig.

Hvem vet.

Hva skulle jeg skrive.

Jo, så vi var i Basel, et par-tre ganger.

Noen ganger dro jeg dit alene, og noen ganger ble søstra mi med.

Så gikk jeg i en sånn elektisk forretning der da.

Så klarte jeg å rappe med meg en sånn mini-tv.

Som vel kosta 100 sveitserfranc, eller noe, sikkert minst.

Og den hadde jeg på loftet, hos tante Ellen, hvor jeg og Pia og Rahel, bodde sammen, av en eller annen anledning.

Men vi gikk vel greit sammen.

Alle synes det var morsomt å drive med søstra mi sin nye hobby, som var å røyke sigaretter, som vel ikke jeg og Rahel hadde testa før.

Enda jeg var vel 17 år, og rimelig streit vel.

Og søstra mi var vel 15 og et halvt.

Så jeg følte meg litt utfordret av henne, husker jeg.

Jeg hadde ikke så mye med henne å gjøre, for hun bodde i et annet hus.

Hos Haldis og dem.

Men vi skulle ta fly sammen, fra Fornebu vel, til Kastrup, og så til Zurich, og så til Basel.

Så det var en del fly.

Så da vi kom fram til Ellen, så ringte jeg fattern, så skulle jeg kødde da, for jeg var litt sånn at jeg ikke tok alt så alvorlig.

Så da bare, 'hallå fattern, vi er på Kastrup'.

Det synes i hvertfall jeg var morsomt.

Men dem andre synes ikke det var så gøy da.

Men samme det.

Vi hadde jo vært på Kastrup, noen år før, da Viggo og Grethe, gifta seg, i Køge eller Danmark, rundt 1984, vil jeg tippe, så vi fant jo greit fram, både på flyplassen i København, og i Zurich.

Domestic, betydde innenlandsfly, skjønte jeg.

Så da fant vi koffertene våre, i Zurich.

I København trengte vi ikke det.

Så gikk vi på domestic.

Så fant vi flyet til Basel.

Det var en slags festdag i Sveits, for vi kunne se fyrverkeri fra flyet mellom Zurich og Basel, et lite Swissair fly vel, hvis jeg husker riktig.

Sommeren 1987.

På veien hjem, så satt Anette Bøe, og venta på å boarde det samme flyet som oss, til Zurich.

Med trang treningsbukse osv.

Så søstra mi prata litt om det da.

Men vi sa ikke hei.

Vi var liksom så kule, så vi synes nesten Anette Bøe var litt døv, selv om hun nettopp hadde vunnet noe VM i ski osv.

Noe sånt.

Vi synes Amerikanerne var skikkelige døve.

For på flyplassen der, i Strasbourg/Basel, tror jeg den het, så så vi noen feite amerikanere, som hadde problemer med billetten, og sa ting som, 'you can't do this to us, we're american'.

Når de hadde problemer med billetten.

Og vi synes nordmenn var skikkelig døve, når hørte folk som klagde, på flyet tilbake fra Kastrup til Fornebu.

Vi hadde vært i Sveits i nesten to uker.

Og da var det sånn husker jeg.

At da jeg var tilbake i Norge, så var det veldig rart at man skulle norsk i butikker igjen, husker jeg, på Narvesen i Drammen osv.

Det var veldig rart.

For det var ikke så lett i Sveits og Basel osv.

For dem prata jo tysk.

Og jeg gikk tur med bikkja til Ellen, Moses, i Aesch osv., og da var det stadig noen som prata til meg på tysk.

Og jeg skjønte ikke et kvekk.

Men folka var hyggelige.

Så dem ble ikke sure pga. det.

Dem virka hyggelige og helt greie, egentlig,untatt dama i butikken da, som snøyt meg litt på noen småpenger.

Men da fikk Ellen meg til å slutte å gå i butikken.

Så om de hadde spredd noen rykter eller noe, det er mulig.

Men i Basel da, så rappa jeg en sånn mini-TV da.

Siden jeg savna å se på TV.

Men lyden passa ikke med bildet, så det var nok en demostrasjonsmodell.

Jeg fikk inn tv-serien Magnum osv., husker jeg, men ikke lyd, så det var ikke så artig.

Men tilbake i Norge, så nevnte Geir Arne Jørgensen, at jeg hadde rappa en TV i Sveits, så om det var søstra mi, som spredde det.

Eller eventuelt kameraten min, Kjetil Holshagen.

Et sted var det en lekasje i hvertfall, men sånn er det.

Men søstra mi ja.

Hun var så voksen pluteslig da.

Jeg hadde ikke så mye med hu og Christell og dem å gjøre på den tida.

Men da skulle plutselig søstra mi, sitte på 'smoking', på flyet til Kastrup, fra Fornebu.

Så da ville jo ikke jeg være kjedelig, så da sa jeg ok da, da vi sjekket inn.

Så fikk søstra mi, frista meg, til å teste å røyke jeg og.

Og det synes jeg nesten jeg måtte da, for jeg synes ikke, at søstra mi, kunne drive sånn, og være mer 'voksen', og røyke osv., enn meg, og være mer kul og sånn, og liksom få et overtak, eller hva man skal kalle det.

Så jeg testa det her jeg og da.

Jeg ville ikke at søstra mi, skulle si at jeg var kjedelig å sånn da.

Det var vel noe sånt.

Og søstra mi og Rahel, var jo jenter, så de var jo mer 'close' og sånn da.

Så da fikk søstra mi Rahel til å røyke og, enda hun er vel født i 1978.

Og vi var der i 1987.

Så da var vel hun ni år da.

Men hun hadde visst rappa røyk av Ellen før.

Noe sånt.



PS 2.

sveitsisk nasjonaldag

Sveits feirer nasjonaldagen sin 1. august. Da er det fortsatt sommerfeire på skolen. Men alle de voksne har også fri fra arbeidet denne dagen. På kvelden samler folk seg i parkene, tenner bål og ser på fyrverkeri.


av Solvår, Sveits 04/06/05, kl 13:02

http://www.globalskolen.no/view.cgi?&link_id=0.6816.618279&session_id=0

Det var seint på natta, natt til 2. august 1987, da vi endelig kom fram til flyplassen i Basel, som egentlig ligger like over grensa til Frankrike, i Strasbourg vel.

Så kom tante Ellen, og møtte vårs, på flyplassen da, med bil da, og han afrikanske typen hennes, tror jeg.

Da vi tok flyet, fra Zurich, til Basel, så var kanskje klokka 22 eller 23, eller noe da kanskje.

Jeg husker at flyvertinna der, var nervøs.

Og søstra mi, trodde det var, fordi de brukte de flyvertinnene, som var minst dyktige, på de små flya da.

For vi satt i et sånt fly, med kanskje 40-50 seter, eller noe, uten at jeg skal si det nøyaktig.

Untatt at flyet var mye mindre, enn flyet vi tok fra Fornebu til Kastrup, og flyet vi tok fra Kastrup til Zurich.

Nå ser jeg jo, at det var sveits' nasjonaldag.

Og det var seint på kvelden.

Kan flyvertinna ha vært nervøs, pga. at besetningen hadde feira nasjonaldagen, og tatt seg noen drammer?

Kan dette med flytidene, ha vært noe set-up, og at fattern er noe mafia, og ville bli kvitt oss, og ordna det sånn, at vi kom med flyet hvor kapteinen var alkis og sveitsisk patriot?

Sånn virker det litt for meg, at disse mafia-plotene er.

At de er veldig proffe og gjennomtenkte og utspekulerte.

Smarte folk, sitter sikkert oppe hele natta, og tenker ut lureri.

Noe sånt.

Jeg skal ikke si nøyaktig hvordan det er.

Men kan det være sånn, at det er en norsk, eller internasjonal mafia, som det ikke står om i avisa, og som eventuellt fattern er med i.

Jeg ville i hvertfall ikke utelukke det.

Så da får jeg skrive det da.

Det er nok flere og da.

Mafiaer, that is.

Uten at jeg kjenner dette i detalj.

Men siden fattern advarte om Jørgensen-familien, på Sand, på Berger.

Så lurer jeg på om det er to forskjellige mafiaer, eller noe, som var på Berger.

Kanskje en norsk mafia, og en kommunistisk mafia(?)

Dette blir mye spekulasjoner, så dette får bare tas som akkurat det, at det er noe jeg skriver, om hvordan jeg tror det kan være.

Men det virker mer og mer sannsynlig, at det er sånn her, synes jeg, eller noe lignende, selv om jeg aldri har lest om noe sånt her, i avisene.

Men noe er det nok.

Så da blir det spennende å se om det dukker opp noe, om sånne her ting, i avisene etterhvert da.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er mer av Rahel og noe greier hun er med i, som heter Gutes tun osv., selv om nok ingen skjønner noe særlig av hva dem sier.

Men sånn er det.



PS 4.

Etter at jeg og Pia, hadde vært hos tante Ellen og Rahel da, i en uke ca., Aesch, ved Basel, i august 1987, så skjedde det noe rart.

Da skulle Rahel ta oss med, og besøkte faren hennes da, Reto Savoldelli, som bodde, i en slags stor gård, eller noe slikt, ca. en halvtime med buss, fra Aesch da, i en landsby, oppe i en ås, eller noe.

Det som skjedde, var at Rahel, trykte på knappen på bussen, eller dro i snora, da vi var i en landsby, som var midt mellom Aesch, og der faren til Rahel bodde.

Hun var jo bare ni år, eller noe, da.

Så vi gikk av bussen da, ved en butikk og noe da, men dette var en helt feil landsby.

Så Rahel, måtte ringe faren sin, så kom han og kjørte oss til dette, kollektivet, eller hva det var.

Der var det en del voksne som bodde, men som vi ikke pratet så mye med, og vi ble ikke bedt inn i huset, eller gården, og vi fikk ikke mat.

Det var noen barn der, en engelske gutt, og en tysk jente osv., begge på Rahels alder.

Og jeg hørte at han gutten baksnakket Rahel, til hun jenta da.

På engelsk da.

Men jeg hadde jo vært på språkreise, i Brighton, i 1985, og i Weymouth i 1986, så jeg skjønte jo hva han sa.

Og da prøvde jeg å forklare det her da til Rahel.

Som snakket mest tysk, men litt norsk fra moren sin Ellen, og litt dansk fra noen venner av Ellen som bodde i Danmark.

Så tror jeg hun skjønte det da.

At han engelske gutten, sa, at hun tyske jenta, hadde sagt, at hun ikke likte Rahel, men sa han engelske gutten, når Rahel dukket opp der, så lata jenta, som at hun var bestevenninna til Rahel.

Sa han gutten på engelsk da.

Det er omtrent det eneste jeg kommer på derfra.

Jeg vet ikke hvorfor vi ikke fikk lov å se på huset osv., og sånn, men det var jo i august, og i Sveits, så er det varmt i august, så vi var bare ute på gårdstunet da, eller hva det var.

Senere, så har jo Rahel fortalt meg, at hun har noen søsken, som har noe norsklignende navn.

Så han faren hennes, må ha vært sammen med noen fler norske damer, tror jeg.

Så det var litt rart.

Men hva han egentlig dreiv med, på den gården, det er vanskelig å si.

Det som skjedde, var at, før middag, mener jeg å huske, så ble jeg og Pia, skysset tilbake, til Aesch, og da satt den en manlig transvestitt med blond parykk foran, ved siden av Reto.

Så satt jeg og Pia bak.

Rahel kom tilbake til Ellen dagen etter, eller noe, tror jeg.

Noe sånt.

Men jeg prøvde å smile litt til Pia, i bilen, og 'hehe', se på den rare mannen, men hun var ikke helt på det.

Jeg gikk jo på handel og kontor, på Sande vgs. så sånne rare transvestitt-menner, med blond parykk osv., det skal jeg ikke akkurat si, at jeg var så vant med.

Så da reagerte jeg litt gitt.

Men søstra mi, reagerte ikke så mye, så kanskje hun hadde litt merkeligere klassekamerater, det er mulig.

Jeg var nettopp med første klasse handel og kontor, på Sande VGS.

Så da var vel Pia, nettopp ferdig, med åttende klasse da.

Pia skulle egentlig ha gått, et år under meg, men hun ble sendt hjem fra skolen, tror jeg, så begynte hun et år seinere i stedet, så hun gikk to år under meg.

Hun er født 25. desember, så da er hun født helt sist i året, så da synes vel lærerne, på Torstrand skole i Larvik, at det var greit at hun i klasse med de som var født i 72 da, siden hun var født helt sist i 71, det er mulig.

Noe var det vel.

Bare noe jeg kom på nå, at jeg lurte litt på hva det var med han faren til Rahel.

Siden han hadde så rare venner, og flere barn med norske damer virka det som, og siden, at det var litt uklart hva han egentlig jobba med der.

Men jeg får se om jeg kanskje kommer på noe mer.

Vi får se.

PS 5.

Her kan man se, at Rahel har noen norske halvsøstre av noe slag.

Det her skal være Aesch.

Men jeg kjenner ikke igjen noe der.

Jeg kan ikke huske at det var trikk der.

Men noe er det vel.

Det er jo over 20 år siden jeg var der, så dem har vel forrandra litt der da.

Noe er det vel.