StatCounter: Han med Mac-en på Fornebu søker på 'mye sex prat i humblen olsen familien?', på Google. (In Norwegian)

PS.

Hva dem prata om der, det vet jeg ikke.

Altså jeg skal forklare.

Jeg var egentlig ikke i den familien.

Det var en familie som bodde i huset til Haldis.

Og det var Haldis Humblen, Christell Humblen, Viggo Snoghøj, Jan Snoghøj, (begge de Snoghøj-gutta var sønner av Haldis, fra et tidligere ekteskap), så var det faren min, Arne Mogan Olsen og søstra mi, Pia Ribsskog.

Viggo flytta ut først, og søstra mi flytta inn der seinest.

Det var vel i 1982 kanskje, som søstra mi flytta dit.

Noe sånt.

Så dem var nok som en familie.

Men jeg bodde i min egen leilighet, opp en vei og en bakke, kanskje hundre eller hundre og femti meter unna.

Noe sånt.

Så man kan kanskje regne det som at jeg var i slekt med den her Humblen-Mogan Olsen-Snoghøj-Ribsskog familien, som bodde nesten nederst i Havnehagen.

Men jeg var ikke i familie med dem.

Så hva dem prata om der nede, hos Haldis, det veit ikke jeg, det må du nesten spørre en av dem som bodde der om.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

StatCounter: Han på Fornebu søker på 'arne mogan olsen slave for runar mogan olsen?', på Google. (In Norwegian)

PS.

Ja, du må huske på at faren min er nok veldig stolt av Runar.

Du kan se det på faren min, at han er glad i Runar og stolt av han.

Det er fordi at faren min er eldstebroren da, og så er det Håkon og så er Runar nesten som en attpåklatt da.

Så faren min og onkelen min, dem fikk vel ikke gå mer enn på folkeskolen da.

Mens Runar gikk på gymnas og sånn da.

Og dreiv med tegning og sånn, husker jeg.

Og Runar, han var nesten som en ungdom, husker jeg.

Det var på den tida han og faren min kidnappa meg og søstra mi, fra Mellomhagen i Larvik.

Runar løfta opp meg, på gårdsplassen der, og faren min løfta opp søstra mi.

Og så løp dem inn i bilen da.

Og da satt kusina vår Heidi der.

Jeg var kanskje seks-syv år, at det var sommeren før jeg begynte på skolen, og søstra mi fem-seks.

Noe sånt.

Og Heidi var da kanskje to år da.

Noe sånt, hvis det var sommeren 1977, som jeg tror.

Og hu hadde fått en soloflaske.

Og da spurte Heidi, som er på Facebook-sida mi, om hun kunne få safta.

Så hu trodde Solo var saft.

Og det viste jeg og søstra mi godt at det var det ikke.

Men vi holdt kjeft da, for hun Heidi satt imellom oss, og var helt glad og blid da, selv om vi nettopp hadde blitt kidnappa.

Så sånn var det.

Og jeg lurer på om det var den gangen, eller en annen gang like før, at onkelen min plystra på ei jente, som gikk langs veien, i olaskjorts og sånn, som jenter pleide å gjøre på 70-tallet.

Så kjørte vi innom en bensinstasjon, eller en kiosk.

Så kjørte vi ut igjen.

Og da kjørte vi forbi den samme jenta igjen, og da tok Runar hue ut av bilen, og plystra på hun samme jenta igjen da.

Så hun så rimelig brydd ut, vil jeg si.

Og faren min klagde litt da.

Men Runar, han var vel nesten som broren min, Axel, vil jeg si, at han ikke hørte.

Eller bare hørte på det ene øret.

En gang.

Jeg lurer på om det var da, som Runar sa, at han begynte å få litt sansen for Jehovas Vitner.

Da dro han med faren min, for å se på en haug med ræl av noen materialer, som hadde stått i avisa.

Om han kunne bruke de på det nye huset, eller noe.

Men det var bare noe skrot nærmest, så det gikk ikke.

Ikke til forskaling heller.

Det er nesten noe sånn, som han Magne Winnem fra Gjerdes videregående i Drammen, kunne funnet på.

Å kjøpe sånn billig i avisa, og dra med noen for å se på det da.

At dem er litt sånn utnyttende kanskje.

Onkelen min var nok ganske kul, da han bodde i Oslo.

Men han var altså som en ungdom, da jeg var sånn fem-seks år, som jeg fortalte om.

Og da var jo han gift og hadde unger sjæl, som faren min og han andre onkelen min.

Ove er vel født i 1972, tror jeg, eller 1973, så han er 2-3 år yngre enn meg.

Så Runar var ungdom og familiefar samtidig, vil jeg si, etter det jeg skjønte av den plystringa hans ut vindu, i Vestfold tror jeg kanskje det kan ha vært, eller på Hurumlandet, noe sånt.

Men men.

Mer da.

Jo, så jeg tror det dumt av faren min å bygge huset til Runar.

Ihvertfall for fabrikken sin del, snekkerverkstedet på Sand.

De mista jo kontraktene med Jensen Møbler, kan jeg tenke meg.

Den husbygginga, den pågikk jo i et par år omtrent.

Og Runar, han er gnien, vil jeg si.

Han tjener masse penger som tannlege, men han spiser det billigste kneipbrødet, med gulost og en skive tomat, hvis jeg husker riktig.

Og de drikker ikke vanlig juice, de drikker frossen konsentrert juice, som de blander med vann.

Og de har sånn svært kjølerom, i villaen i Son, som få hus jeg har sett har, men jeg har vel ikke vært hos så mange som har hus, de siste åra.

Men men.

Mer da.

Jo, de drikker ikke melk, de spiser kalk-tabletter.

Så det er mulig det er noe galt med melka.

Ove spiste noe sånne piller en gang, som ga han skinnende hår og negler, men det slutta han visst med.

Og han var norgesmester i amerikansk fotball, og prøvde også å bli norgesmester i aerobic(!)

Men men.

Mer da.

Ja, Runar er sånn, at han venta mange år, på å bygge ferdig svømmebassenget, i huset dems i Son.

Jeg var jo med der mye, sånn i 1983 og 84 og sånn kanskje, for jeg var med til Son, når faren min bygde på huset.

Så over ti år seinere.

Det var da jeg hadde HiAce-en.

Det var vel i 1997, tenker jeg.

Da var svømmebassenget ferdig.

Så det tok 10-15 år, før hele huset var ferdig, hvis jeg forstod det riktig.

Da ville jo jeg gjerne se hvordan svømmebassenget ble da, etter all den hypen, men det var visst ikke så populært.

Jeg fikk ikke lov å prøve svømmebassenget.

Eller jeg hadde ikke med svømmeklær heller.

Men men.

Mer da.

Runar pleide å drikke to kasser øl i uka.

En i uka og en i helga, da de bodde i Vestby, husker jeg han fortalte faren min, sånn på begynnelsen av 80-tallet en gang.

Når jeg var på ferie hos dem, så måtte jeg alltid bli med Ove rundt i huset, og enten vaske eller støvsuge.

Så han gjorde nok ikke så mye sjæl, Runar, men han hadde skikkelig dressur på Ove og Heidi osv. da.

Jeg tror ikke han har så streng dressur på kona si, Inger, fra Sande, men det skal jeg ikke si sikkert, hvordan det foregår.

Men men.

Kanskje det er hun som styrer Runar?

Hva vet jeg.

Men faren min er veldig glad i og stolt av Runar, tror jeg.

Omtrent som om Runar var sønnen hans antagelig.

Og mora dems, Ågot, farmora mi.

Hun begynte å bli litt senil, da jeg bodde på Berger på 80-tallet, så hun kalte meg noen ganger Runar da.

Så hun tok feil mellom meg og Runar da, så hun må nok ha syntes at vi ligna litt.

Begge var vel ganske selvsikre og ganske smarte for alderen og sånn da, kanskje.

Hva vet jeg.

Og leste avisa og sånn kanskje.

Ikke vet jeg.

Men jeg tror det var dumt av faren min og Håkon å holde på å bygge det huset.

Dem kræsja, en dag Håkon kjørte.

Så Håkon kunne ikke jobbe så mye etter det, for han måtte operere armen.

Og legene tulla med armen til Håkon, tror jeg, for den blei mye tynnere enn den andre armen, og han måtte ha noen plater og sånn, inni armen.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, dem mista vel kontraktene med Jensen Møbler og sånn, når dem bygde huset til Runar.

Men faren min orka kanskje ikke meg, som han syntes var slitsom da.

Og dem måtte kjøre mange mil hver dag, med bil eller båt.

Og jeg husker en gang, som faren min og Erik Thorhaldsson, nesten sovna, mellom Sande og Berger.

Da måtte jeg liksom sitte å si til faren min hele tida, at han ikke skulle sovne, og følge med da.

Selv om jeg syntes det var litt rart at begge skulle sovne samtidig nesten, mens dem satt foran i bilen.

Det var kanskje noe tullings.

Dem pleide å tulle med faren min, han Eirik eller Erik Thorhaldsson osv.

De hadde en Prima Vera-sang, som de spilte hele tida, for faren min, til og fra Son da, mens dem gliste og lo.

Den het 'Arne Belinda'.

Og faren min heter jo Arne, så dem syntes den sangen var så artig da.

Så dem hadde kanskje ikke så mye respekt for faren min.

Vi pleide å kjøre ned til havna i Son, og kjøpe god mat da, i lunch-pausene og sånn.

Det her var vel i 1982 og sånn kanskje, så jeg var vel kanskje 12 år.

Og den husbygginga pågikk i et par år, så jeg ble veldig godt kjent i Son, og husker alle gatene i hue enda.

Vi kjørte ned mot Son, til høyre forbi der biblioteket er/var.

Og så var det en matbutikk nede på havna der vel.

Det var flere butikker og da men.

Men der hadde de fersk grilla kylling, mener jeg å huske.

Og da kjøpte vi ferskt brød og, og spiste kylling på brødskiva, omtrent hver dag.

Det var digg.

Og Cola da, det drakk jeg alltid.

Men, nå skulle jeg finne den sangen ja.

Hvis den er på YouTube.

Vi får se.

Jeg fant ikke den sangen nå.

Men faren min tulla en gang med Runar.

Det var kanskje den gangen Runar ville at jeg og faren min skulle bli med å se på den plankehaugen.

Noe sånt.

Og da sa faren min, at den her sangen var om Runar, som hadde en orange boks-aktig 70-talls Mercedes, og Ove og Heidi og Susanne som var ungane til Runar, som var noen snørrunger og drittunger da.

Så da mente faren min at den her sangen passa for Runar.

Men da tror jeg Runar ble litt irritert, det er mulig.

Farmora mi sa at en gang så hadde Runar gått rundt i Oslo, som student, så hadde en kar spurt om han ville selge narkotika for'n.

Men Runar sa nei, så hu.

Og det var hele fortellinga.

Så sånn var det.

Men jeg lurer på om tanta mi, Ellen, var ferdig på forsøksgym i Oslo, mens Runar gikk rundt og ikke solgte narkotika.

Hm.

Kanskje dem traff hverandre i Slottsparken, mens Johannes, morfaren min, leita etter Ellen, det er mulig.

Det var den sangen ja.

Her var den:



Så Runar er kanskje litt som den jævla naboen.

Og faren min er kanskje litt som en Jan Teigen, som drikker, men ikke synger.

Noe sånt.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Mora mi kjente jo folk i Svelvik.

Som hu bodde hos i manga måneder, på 80-tallet, husker jeg.

Og det kan jeg tenke meg er, fordi at Holmsbu, hvor dem bodde, det er jo et lite sted.

Så kanskje de sykla, til andre sida av Svelvik der, og tok ferja over til Svelvik.

Foreldra dems bodde også noen år på Klokkarstua.

Og det er vel rett over fjorden for Svelvik.

Så det kanskje nesten som en del av Svelvik, for du tar vel omtrent bare ferja over da.

Så sånn var det.

Men men.

Jeg husker at mora mi var så glad i den gamle ferja, som var rød, og ikke fra kaia, som vel var vel kirka der, hvis jeg husker riktig.

Så sånn var det.

På 70-tallet.

Men men.

Så har sikkert Runar truffet Ellen og mora mi da kanskje, i Svelvik f.eks.

Eller i Holmsbu da, for dem var sikkert mye ute med båten, Runar også.

Og så, da Runar studerte i Oslo, på Tannlegehøyskolen, (som han på en måte juksa seg inn på, sa mora mi, rundt 1975 eller 76, for Runar han visste at rektorens sønn, han hadde dårligere karakterer, men kom inn likevel.

På Runars bekostning da.

Så Runar klagde, og da kom han inn, ifølge mora mi.

Det hadde sikkert hun hørt av tante Ellen, som Runar hadde fortalt henne i Slottsparken, under hippie-tida når Runar ikke solgte narkotika der.

Noe sånt.

Men men.

Så har Runar møtt bestefar Johannes da, i Slottsparken.

Og så fortalte han faren sin det, Øivind, det som Øivind pleide å si.

Han traff en mann med hatt og frakk sikkert da, i Slottsparken.

Så spurte mannen Johannes, hva han gjorde.

Så sa han, at han leita etter dattera si.

Så spurte Johannes, hva han gjorde.

Jeg leiter etter begge mine, sa han.

Hm.

Så har Johannes fortalt den her historien til Runar da.

Så har Runar fortalt det faren min, at nå er Johannes Ribsskog så opptatt med å leite etter dattera si i Slottsparken, så da kunne faren min prøve seg på mora mi da.

Noe sånt.

Så derfor er synes faren min at Runar er artig da, for han veit mye sånne ting.

Nei, nå får jeg finne på noe annet å gjøre, enn å skrive sånn her sprøyt.

Vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.

Fler StatCounter-spørsmål fra personen med Mac på Fornebu. (In Norwegian)

PS.

Det var Kjetil Prestegarden, som absolutt ville ha tilbud på så mye farse.

Og vanligvis så skal ikke Rimi ha tilbud.

Men regionsjefen, Bekkevoll, hadde gitt vår butikk noen unntak fra Rimis egentlige faste regler.

Vi var ment å ha mye svinn, sa han, ifølge Kjetil Prestegarden, selv om å ha svinn i seg selv vel neppe kan sies å være noe mål, mener nå jeg da.

Det andre unntaket, var at vi var ment å ha tilbud på grilla kylling, noen helger innimellom.

Kanskje en gang i måneden, eller en gang annenhver måned.

Noe sånt.

Ferskvareansvarlige, hun hadde ikke blitt opplært til å bestille kylling, så det måtte jeg ringe å gjøre, husker jeg.

Men men.

Og da tinte dem kyllingen på noe slags vis.

Gjerne 10-12 kasser vel.

Så det ble over 100 kyllinger, ihvertfall.

Og da hadde dem ekstra bemanning da, i ferskvaren, de helgene som det var tilbud på grilla kylling.

Så det var litt prosjekt å organisere egentlig.

For det her måtte planlegges da.

Man måtte ringe Prior f.eks., og få dem til å sende ekstra kylling, noe som kunne være kronglete, siden det var da min jobb, som butikksjef, og ikke ferskvare-ansvarlige, som man kanskje skulle tro, siden dette var en ferskvarebestilling.

Men det var ikke så nøye det.

Jeg mener Prior, tror jeg det var, var ofte greie, og sendte ekstraleveringer, hvis jeg ikke tar helt feil.

Eller om vi bestilte en taxi, som kunne hente kylling, fra lageret dems, hvis noen hadde glemt å bestille.

Noe sånt.

Så de prosjektene gitt oftest greit.

Men det måtte planlegging til da.

Vi måtte:

- Bestille ekstra mye kylling.

- Disse måte man huske å tine også, natt til fredag eller lørdag vel.

- Man trengte ekstra bemanning i ferskvaren.

- Man måtte skrive plakater og huske å henge opp disse.

- Det er mulig vi måtte ha ekstra bemanning i kassa og, det husker jeg ikke.

Men det ble mer omsetning, når vi hadde tilbud på grilla kylling, til 29.90 eller om det var 24.90, eller noe sånt.

Så sånn var det.

Men Kjetil Prestegarden, han hadde fortalt meg det her da, at regionsjefen han ønsket at vi skulle ha sånne tilbud der, for å banke butikken ved siden av, som var en meny.

Så sånn var det.

Så han ville ha tilbud på farse en gang, og ikke kylling.

Og både Prestegarden og spis-konsultenten, var visst kjempe-enige om at dette kom til å selge mye.

Jeg visste jo det, at han distriktsjefen, Bekkevoll, måtte ha godtatt å ha tilbud på kylling.

For alle sa det, og jeg kunne se at folka i butikken var drilla på de her kylling-tilbudene, så de tilbudene der, de gikk ofte på skinner, virka det som.

Alle sa det hadde gått bra og sånn, husker jeg.

Og jeg hadde jo ikke jobba i en Rimi, med ferskvaredisk, før.

Så hvis Bekkevoll hadde godkjent at vi hadde tilbud.

Og Prestegarden og Spis-konsultenten, mente at farse ville selge så bra, til de litt eldre folka, som handla i butikken, siden de fleste vel flytta til Kalbakken samtidig.

Hvem vet.

De handla vel der av gammel vane, siden det var ICA og hva det nå var igjen før det.

Det var ved siden av der det var kino før.

Symra kino, eller noe(?)

Noe sånt.

Jeg og broren min så en James Bond-film der, en romjul på 90-tallet, husker jeg forresten.

Men da jeg ble butikksjef i butikken ved siden av kinoen, så var kinoen stengt.

Så sånn var det.

Men men.

Jeg hadde min tvil på farse som tilbudsvare, så jeg ville ikke blandes opp i den farsa, billedlig talt.

Så jeg sa til Prestegarden, at det var greit, hvis han tok ansvaret og ordna alt som måtte ordnes med det prosjektet.

For det var egentlig bare Prestegarden som var hypp på det, som jeg skjønte det.

Og spis-konsultenten da, men han er ikke butikklederne ment å høre på, butikklederne er ment å bruke sitt eget hue da.

Så Prestegarden sa det var greit da, at han tok ansvaret for det prosjektet.

Jeg sa at det var en betingelse for at jeg godkjente det.

Så Prestegarden skulle da ordne:

- Plakater.

- Eventuell ekstra bemanning.

Var det noe mer da.

Jo han måtte prate med de som jobba i ferskvaren den helgen, og forklare hvor farsen stod, og hvordan de skulle presentere tilbudsvaren osv., hvilken plass den skulle ha osv.

Men ingen plakater ble hengt opp, så det ble vel bare solgt en eller to kasser, av de 8-10 som ble bestilt.

Og den farsa hadde kun to dager holdbarhet, eller noe.

Det var altså ikke kjøttdeig, som har lenger holdbarhet.

Neida, det var noe sånn kjøttfarse, som ikke engang er i Rimi's vanlige sortiment.

Vi hadde ikke kjøttfarse, på Rimi Nylænde, ihvertfall.

Det var ingen som spurte etter det.

Vi hadde bare kjøttdeig og karbonadedeig.

Så sånn var det.

Så det var et litt rart prosjekt.

Kjøttdeig på tilbud, det hadde jeg skjønt.

Men kjøttfarse, det var litt rart, syntes jeg.

Og det syntes jeg enda.

Kjøttfarse, det klinger ikke på samme måte som grilla kylling, eller pizza grandiosa, eller f.eks., kjøttdeig på tilbud da, når det gjaldt å 'banke' Meny.

Men han Kjetil var ganske spesiell, og fant på mye rare klager og innfall, så jeg lot han lære litt av sine feil og da.

Jeg kunne ikke si at kjøttfarse selger ikke så mye.

For da måtte jeg hatt salgsstatistikk, å slå i bordet med.

Det hadde jeg ikke.

Så jeg bare lot han drive med 'tullet' sitt.

Og det stod vel 8 store kasser da, med kjøttfarse, som var utgått på dato, igjen da, på mandagen.

Det var vel kjøttfarse for mange tusen kroner.

Kanskje 8-10.000, jeg husker ikke helt.

Det var ihvertfall en del tusen.

Og den måtte nok Prestegarden ta på sin kappe.

For distriktsjef Neteland, og Boye fra sikkerhet, de luska gjennom butikken, etter at Prestegarden hadde klaga på meg vel, og da begynte de å spørre om de her kassene da, som var plassert på fryselageret.

Det var vel for at Stabburet skulle ta de med tilbake tror jeg.

Det var så mye kjøttfarse, at det var for mye å kaste.

Jeg sa nei til å selge det som mat.

Så det var ikke for å brukes seinere, det var fordi at det var ikke noe mulighet å bli kvitt det der og da, skjønte jeg.

Så den skulle kastes, det var bare det at den ble satt på frysa, i vente av at vi fant ut hvordan den skulle kastes da.

Så det var ikke for å selge den.

For noen spurte om det, tror jeg, og det sa jeg plent nei til, for jeg ville ikke ha noe tull sånn, for det kan skade rykte til butikken.

Og jeg prøvde å drive butikken etter lover og regler da, så jeg gjorde aldri sånne ting som å selge gammel mat osv., det tok vi bort, og kasta.

Pga. ryktet til butikken og lover og regler da.

Men jeg lurer nå på, hva skulle de med 10-12 kasser kjøttfarse?

Det var jo bare tull.

Var det en død person i farsa, for han kvakk litt, når dem nevnte den farsa, mener jeg å huske, Prestegarden.

Og de så så spesielle ut, spis-konsulenten og Prestegarden, da de stod i butikken og skulle pushe den her kjøtt-farse ideen på meg da.

Så jeg lurer på om det var farmora mi, eller han døde grandonkelen min fra Holmsbu, som de hadde i farsa.

Hvem vet.

Jeg sier ikke det sikkert, men 10-12 kasser kjøttfarse.

Ikke kjøttdeig, ikke kylling, men kjøttfarse.

Som man vanligvis ikke hadde på Rimi.

Og så kvekking, seinere når farsen blir nevnt.

Og plakater ble ikke satt opp, enda han tok ansvaret, han Prestegarden.

Enten var han helt evneveik nesten, til å organisere prosjekter, ellers så var noe galt.

Så om Rimi har 'evneveike' butikksjefer, (for Prestegarden ble butikksjef der etter meg), eller om det var noe galt.

Noe var det ihvertfall.

Sånn var det.

Runar Mogan Olsen, han var mer vellykket enn faren min, når det gjaldt utdannelse osv.

Moren min, hun sa rundt 1976, at Runar, han kom inn på tannlegehøyskolen, ved å klage.

For han visste at han hadde bedre karakterer, enn sønnen til rektoren på tannlegehøyskolen.

Og sønnen til rektor kom inn.

Så da klagde Runar, så kom Runar inn og.

Runar hadde drosjelappen og jeg tror også småflylappen.

Så en gang, rundt 1980, så så vi et fly som kjørte ganske lavt over huset på Sand, og så kjørte tilbake i retning Oslo.

Og det var Runar.

Hvis jeg husker riktig, så var det sånn.

Runar er sosialist, husker jeg.

Han likte ikke Fremskrittspartiet og Høyre.

Han mente jeg og faren min var dumme hvis vi stemte det, for de partiene var mot sånne folk som oss da, som han sa.

Så han var litt nedlatende.

Jeg var hos han, på 90-tallet, på tannlegekontoret, og da stappa han amalgam i tenna mine, enda det stod i alle avisene at amalgam var skadelig, på den tida.

Men men.

Han sa han hadde dobbelt bokholderi, og hadde 20% mindre i de bøkene myndighetene fikk se.

Dem hadde også en pub i Ås, husker jeg, som fetteren min, Ove, tok meg med på, på 90-tallet en gang.

Og dem eide vel Åstunet, et senter, sammen med en annen kar, og leide ut der da.

Og onkelen min har stor villa i Son, og flere biler og båt og alt mulig, så han må nok sies å være mer vellykket enn faren min.

Han er også ganske smart, tror jeg, han Runar.

Han går for å være det, tror jeg.

Han får liksom sånn glimt i øya, så du må passe deg litt, i tilfelle det gnistrer til i øya, og du får noe angrep mot deg da.

Jeg synes han holder sønnen sin, Ove, for nærme.

En gang jeg var hos Ove, i en leilighet, som Runar har i Gamlebyen, så ringte Ove til Runar hele tida, og forklarte om hver detalj jeg hadde sagt osv.

Så om Runar kontrollerte Ove?

Ikke vet jeg, men noe rart var det.

Kona til Runar, Inger, er i jehovas Vitner, uten at jeg vet om det kan være relevant.

Men jeg hørte en gang at Runar sa til faren min, at han også begynte å få litt sansen for det Jehovas Vitner-greiene.

Så sånn er det.

Ellers, så har jeg ikke hatt så veldig mye med Runar og dem å gjøre, siden 80-tallet.

Jeg har vel besøkt dem en gang siden 80-tallet, tror jeg.

To ganger kanskje, en gang i 1990 vel, og så en del år seinere en gang.

Men Ove har jeg festa med en del ganger, i Oslo, siden jeg noen ganger traff han i byen osv.

Han skulle på fest med David Hjort og meg.

Eller på byen.

Så så han David Hjort og dama, så bare dro han igjen.

Og jeg har skrevet mer om fetteren min på bloggen før.

Broren min var også sånn, at han gikk ikke bra overens med David Hjort.

Dem var omtrent fiender.

David Hjort hadde sett broren min skyte med en pen-gun, på en nyttårsaften, før broren min ble 18 år, tror jeg, på Ryen eller noe.

At broren min hadde skutt mot en bilforretning, på Ryen, en nyttårsaften, på begynnelsen av 90-tallet vel.

Med en pen-gun.

Så David Hjort ville visst ha tak i broren min for det, omtrent, skjønner jeg nå.

Da skjønte jeg ikke så mye.

Men broren min gadd aldri å feste med meg, når David Hjort var i nærheten.

Så enten festa jeg med David Hjort og dem, ellers så festa jeg med broren min og kanskje sjefen eller kollegaene hans osv.

Så der var det nok snakk om to forskjellige grupperinger.

Broren min har sagt at han kjente noen i A-gjengen, en av lederne der.

Så David Hjort, han er nok i en annen gruppering enn A-Gjengen da, hvis jeg skal gjette.

Og fettern min Ove, han er kanskje i en tredje gruppering(?)

Hva vet jeg.

Noe er det nok ihvertfall.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Fler spørsmål på StatCounter. (In Norwegian)

PS.

Faren min har vel folkeskolen, eller det som seinere ble kalt ungdomsskolen.

Faren hans, min farfar, hadde jo snekkerverksted, Strømm Trevareindustri, på Sand, i Svelvik, og faren min begynte å jobbe der etter folkeskolen.

Han bygde båter på fritiden, og kjørte over til Holmsbu blant annet, hvor han traff moren min, har jeg skjønt.

Kjetil Prestegarden ble butikksjef på Rimi Kalbakken etter at jeg måtte slutte som butikksjef der, pga. problemer med bl.a. han og Anne Neteland.

Dette var våren 2001, og for alt hva jeg vet, så er Anne Neteland fortsatt distriktsjef der, og Kjetil Prestegarden fortsatt butikksjef.

Jeg har ikke noen felles kjente med disse, så jeg har ikke fulgt med på hva de driver med for øyeblikket osv.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog