Gåten Lena mot ErikR: Er det Linda Moen som er Lena mot ErikR? (In Norwegian)

Nå har jeg prøvd å tenke på, hvem Lena mot Erik R., kan være.

Og hvis jeg tenker tilbake i livet mitt, så må vel den av damer/jenter, som jeg har vært mest uvenn med kanskje, det må vel være Linda Moen, vil jeg si.

Og det var også litt rart, for hun var også tre- eller fire-menningen min, husker jeg faren min sa, en gang som Linda Moen, var borte på snekkerverkstedet til familien min, på Sand, for å hente sagflis, til kaninen sin, i silo'n.

Så sånn var det.

Men jeg gikk ikke akkurat ut av huset til farmora mi, selv om Linda Moen var der.

Nei, hvis det var noen jeg ikke ville gå ut for å si hei til, så var nok det Linda Moen, vil jeg si.

For hun var så ufordragelig, på skolen, vil jeg si.

Linda Moen gikk nemlig i klassen min da, på barne- og ungdomsskolen på Berger og i Svelvik, og også et år eller to, på videregående, i Sande.

Og hun var så tøff, og hadde en forferdelig latter da.

Jeg tror ikke Linda Moen visste at hun var tre- eller fire-menningen min, ihvertfall prata vi aldri om det.

Vi prata vel egentlig aldri.

Så sånn var det.

Men Linda Moen, hun var så ufordragelig, syntes jeg, så hun var vel nesten mer som en gutt, eller mann, vil jeg si.

Hun hadde til og med dame, (Lene Andersen).

Og de var de eneste jentene som gikk på fotball, så de spilte på laget til oss gutta i klassen da, og årskullet over eller under oss, i et par år vel.

For faren til Linda Moen, Leiv Moen da.

Han var vel sikkert tremenningen til faren min da, eller noe.

Og det var han som kjørte Linda Moen bort til snekkerverkstedet vårt da, for å hente sagflis da.

Og Leiv Moen, var også trener på fotballlaget på Berger, som vi i klassen gikk på, før faren til Ole Christian Skjellsbekk tok over etterhvert.

Jeg hadde jo vokst opp i Larvik, så jeg dukka opp på Berger, et stykke inn i tredje klasse.

Og da var jo kanskje ikke det så lett for meg, for det var ikke så mange som flytta fra eller til stedet, kanskje en elev i året.

Så det var nok enklere for de som hadde bodd på Berger, siden skolen startet.

Så sånn var det.

Men i 2. klasse, så gikk jeg jo på Torstrand skole, i Larvik.

For jeg bodde hos mora mi.

Og da spurte jeg noen i klassen, og da blei jeg med å spilte en kamp, for Fram, 3. laget, mot Nanset 1. laget, som var litt eldre enn oss.

Noe sånt.

Så jeg fikk et skudd, ihvertfall, selv om det ikke var i nærheten av målet en gang.

Men de Nanset-folka var mye eldre enn vårs, så vi sleit litt.

Så sånn var det.

Så jeg hadde spilt på Fram og da, og mora mi, hu maste om at jeg måtte begynne å spille fotball, en gang hu var på besøk på Sand.

Enda jeg forsatt var litt sjokka, etter å bodd sammen med hu i Larvik.

For mora mi hakka alltid på meg, og prøvde å psyke meg ned å sånn, så hun var litt slem, kan man nok si.

Så det var sånn, at jeg hadde egentlig mest lyst til å slappe av, da jeg flytta til Berger.

Og så gikk det kanskje et halvt år da, så kom mora mi på besøk, og sa at jeg måtte begynne å spille fotball osv.

Og da hørte faren min på det.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, en gang så tok Linda Moen og Lene Andersen og Trine Lise Ødegård vel, og dytta meg ned bakken ned til fotballbanen, om vinteren.

Der ungene på Berger skole, pleide å skli ned da.

Men de var litt slemme egentlig, Linda Moen og de.

De samarbeida, om å dytte meg ned.

Men jeg var ikke noe nerd akkurat, fra Larvik.

Jeg var vant til å være ute om vinteren, fra barnehage og alt mulig.

Og jeg spilte mye fotball i Larvik, på fritida osv., med kamerater da.

Så jeg var ikke akkurat noe nerd.

Så jeg gikk opp igjen da, for å prøve å finne ut hva de mente med den her dyttinga.

Men da turte ikke de tre jentene, å begynne å tulle noe mer.

Men hvis det ikke var for at dem ikke sa noe da, så kunne jeg trodd at dem prøvde å banke meg, eller noe.

Men jeg var vant til å leikeslåss og sånt, fra da jeg bodde i Larvik, så jeg hadde nesten ikke varma opp engang, selv om det var litt slitsomt, å slåss omtrent mot tre jenter i klassen, samtidig.

Jeg var egentlig litt for voksen, til å skli i den bakken, så jeg skjønte ikke helt poenget med det.

Så jeg var vel ikke så engasjert da.

Så kom Linda Moen og dem da, i et slags bakholdsangrep, og dytta meg ned bakken, etter en del slåssing da.

Men dem turte ikke å si et ord, når jeg gikk opp igjen, så jeg vet ikke helt hvorfor dem gjorde det her.

En annen gang, i 6. klasse kanskje.

Da skulle vi gå natursti, eller noe, på skolen da, på Berger.

Og da gikk jeg og Tom-Ivar og Ulf kanskje, eller Carl.

Vi gikk ikke så langt unna de her tre jentene da, fra Berger, som alltid hang sammen omtrent, Linda, Lene og Trine-Lise.

Så begynte de jentene og plutselig skulle tulle med meg da.

Ved en gård, oppe på Berger.

Vi gikk med noe kart osv.

Og da så begynte de jentene å gjøre seg til, for tre gutter, som jeg gikk sammen med da.

Og flørta og skulle nesten kline da, med de tre andre i klassen min.

Så dette var nok noe psykisk krigføring, mot meg.

For da var jeg den eneste som ikke hadde en jente som flørta da.

Så det var nok noe Linda Moen-plott, vil jeg si.

Så det var ikke så artig egentlig, og jeg ble litt mobba av Tom-Ivar osv. etter det her.

For jeg var vant til å være på høyden i det meste, så jeg likte ikke sånn her boikott-tullling, eller hva man skal kalle det.

Det var ikke så artig, husker jeg.

Så sånn var det.

Men jeg burde kanskje egentlig ikke tatt det så tungt.

For jeg hadde nesten tre jenter selv, på Nedre, ihvertfall nesten og innimellom.

Og det var Christell og Nina Monsen og Gry Stenberg i klassen da.

Så jeg var egentlig litt bortskjemt med oppmerksomhet fra jenter.

For de her tre jentene de dukka opp i leiligheten, som jeg bodde aleine i, ganske ofte, ihvertfall innimellom, spesielt da jeg gikk på barneskolen men også de første årene på ungdomsskolen vel, mener jeg å huske, selv om dem kanskje ikke var der så ofte da.

Noe sånt.

Og siste året jeg gikk på ungdomsskolen, altså i niende da.

Da gikk Christell i syvende da, må det ha vært.

Og da dukka hun opp i leiligheten til faren min, som jeg bodde aleine i, og spurte om det var sant, at Linda Moen, hadde barbert fitte-håra sine, sa vel Christell, som et hjerte.

Dette var det året Linda Moen fylte 15 eller 16 da, og Christell fylte 13 eller 14.

Så de var tidlig på'n de jentene, som de vel sier.

Noe sånt.

Men da måtte jeg innrømme, at det ante jeg ikke, om det var sant at Linda Moen hadde barbert fittehåra sine som form av et hjerte.

Det var egentlig den siste jenta jeg lurte på sånne private ting om, og jeg ble egentlig litt sånn halvkvalm, bare av å tenke på fittehåra til Linda Moen.

Så sånn var det.

Så Christell så vel det på meg da, at jenter som Linda Moen, (vulgære og ufordragelige osv.), det var de siste jentene jeg brydde meg om hva gjorde med fittehåra sine.

Jeg hadde forresten aldri hørt om det, på den her tida, rundt 1985 eller 86 vel, at noen dreiv å barberte seg sånn.

Nei, barbering, det var i trynet for menn, og under arma for damene, på 80-tallet, vil jeg si.

Ihvertfall det jeg fikk med meg.

Untatt det her med Linda Moen da.

Så sånn var det.

Så det jeg lurer på nå da, er om Linda Moen, har blitt så irritert på meg, siden jeg har laget en egen label for kaninen hennes osv.

(Altså den som hun henta sagflis til, og ikke den 'kaninen' som hun kanskje, eller kanskje ikke, barberte til form til, som et hjerte, ifølge Christell).

Også har Linda Moen begynt å skrive Lena mot ErikR-blogg?

Det driver jeg å lurer på nå.

Så det kan man lure på.

Så sånn er det.

Men jeg lurer litt på også, hvordan kan Linda Moen ha blitt så ufordragelig, med den fæle latteren osv., allerede i 3. og 4. klasse?

Ble hun misbrukt, f.eks., av faren sin, Leiv Moen?

Linda Moen, hun må nok ha hatt noen følelser hun også, kanskje(?), jeg mener for kaninen sin ihvertfall, som hun ganske flittig var og henta sagflis til, ettersom jeg skjønte.

De brukte litt tid på den her sagflishentinga.

Og Leiv og Linda var vel nede på verkstedet da, sammen med faren og onkelen min osv.

Så om Linda Moen ble misbrukt, lurer jeg på nå, siden hun hadde såpass sterk og ufordragelig personlighet.

Ihvertfall etter det inntrykket jeg fikk.

Eller hvorfor hun oppførte seg så jævlig mot meg.

Noe var det nok.

Men man kan ikke skjønne alt.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Halvbroren til Christell, Jan, han maste på Christell, om at hun måtte begynne å barbere musa. (In Norwegian).

Nå tenkte jeg litt på det her, med hu Linda Moen, som jeg skreiv om her om dagen, som pleide å hente sagflis til kanin, i silo'n, utafor versted til fattern.

Christell, hadde jo dukka opp, i leiligheten min, på Bergeråsen, sånn rundt 1986 kanskje, mens jeg gikk i 8. eller 9. klassen, og hun gikk i 6. eller 7. klasse, og spurt om det var sant, at Linda Moen, i klassen min hadde barbert kjønnshårene, til form av et hjerte.

Nå tenkte jeg på det her da, med Linda Moen og kanin osv.

Om hun visste at jeg stod i huset til Ågot, og kikka, mens hun gravde i flisa, inni silo'n.

Så da kom jeg på det her da, med at Christell lurte på om hu barberte musa.

Og da fikk jeg flashback til en episode på 90-tallet.

Christell har jo en ti år eldre bror, Jan Snoghøj.

Dette her var kanskje julen jeg var i militæret, julen 92.

For da var jeg invitert til Haldis og Christell og Jan, på Bergeråsen.

Og da husker jeg at Jan sa, til Christell, sånn at jeg hørte det.

At han hadde kikka på henne, mens hun dusja, og sett at hun hadde så mye hår på musa.

Så nå syntes Jan, at nå burde halvsøstra hans, begynne å barbere musa.

Sa han, så han måtte ha skjønt at jeg hørte det.

Christell var kanksje 19 eller 20 da.

Jeg var vel 22.

Jan var vel 30.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor han dreiv å brydde seg om det, om søstra hans barberte musa.

Og hvorfor han dreiv å kikka på henne i dusjen.

Det syntes jeg var litt rart.

Det bare fikk jeg flashback til nå.

Christell sa at hun barberte seg på legga, og da vokste det ut så fort, så hun ville ikke det, for da måtte man barbere seg hele tida.

Noe sånt.

Men men, jeg havna liksom midt oppi den diskusjonen, som vel ikke var min business.

Og det var vel kanskje ikke Jans business heller.

Så det lurte jeg litt på nå, da jeg fikk sånn flashback, hvorfor Jan var så opptatt av om søstra hans barberte seg på sine intime steder, eller ikke.

Det synes jeg kanskje var litt merkelig.

Men Jan er en lur røver, må man vel kanskje si, så han blander seg kanskje opp i mer enn det som er hans business.

Det er mulig.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Linda Moen som henta sagflis i silo'n. (In Norwegian).

Jeg skrev jo om det igår, at en i klassen min, fra tredje klasse, og helt til andre klasse på videregående, på handel og kontor, Linda Moen.

Hun gikk jeg altså i klasse med, i ni år.

Det er mulig hun gikk i parallellklassen, første året på videregående.

I såfall var det åtte år, som jeg gikk i samme klasse som henne.

Men i løpet av de årene, så prata jeg aldri ordentlig med henne, hun bare gliste stygt, hver gang det var noe.

Hun var litt ufordragelig, vil jeg si.

Så hun ble jeg aldri på godfot med, eller hva man skal kalle det.

Så det var litt merkelig for meg, hver gang hun dukket opp, og ble kjørt av faren sin, for å hente sagflis til kaninen sin, i siloen, som stod mellom Strømm Trevare, firmaet til fattern, og huset til bestemora mi, hvor jeg spiste middag hver dag etter skolen.

Etter middag, så pleide jeg å slappe av, og lese avisene.

Aftenposten, Drammens Tidende, Svelvik-Nytt.

Og også Donald og Fantomet og sånn, avhengig av hvor gammel jeg var, jeg spiste middag der i flere år.

Og også masse annet lesestoff osv.

Hvis ikke jeg skulle sende noe brev eller noe, fra kontoret der da.

Eller ringe noen om noe.

Jeg fikk lov å gjøre som jeg ville der.

Se på TV, men det var bare NRK, så etter middagen, så var det bare prøvebilde, stort sett.

Så sånn var det.

Før ettermiddagsnytt begynte, klokken 17.55.

Så sånn var det.

Men faren til Linda, Leif Moen.

Han var trener på fotballlaget, på Berger IL, det første året.

Før Skjellsbekk og faren til Anders i klassen over, tok over.

Røkås het vel dem.

De bodde i huset, som jeg og fattern og muttern og søstra mi, bodde i.

I Toppen 4.

Før muttern, ifølge fattern, sa at det bodde bare arbeiderfolk på Bergeråsen, og dro med meg og søstra mi, til Larvik, i 1973.

Eller hvordan det kan ha vært.

I 1979, så var jeg i hvertfall tilbake på Bergeråsen, nå i Hellinga 7B, og vi hadde vel han Leif Moen som trener, rundt 1980, eller 1981, eller noe.

Og da var også Linda med, sammen med Lene Andersen, og spillte fotball, en sesong.

Men det ble vel mest bare tull, tror jeg.

Selv om jeg husker et lag fra Oslo.

I noe cup.

Manglerud Star.

Smågutt-laget, eller noe, på 80-tallet.

De spilte vi mot i en cup, på Berger.

Og da hadde de en jente på laget.

Så var det noen som hadde kikka inn i garderoben dems etter kampen.

Og da sa dem, at hun jenta dusja sammen med gutta.

Men det gjorde ikke Linda Moen og Lene Andersen.

Så frigjorte var vi ikke på Berger.

Så sånn var det.

De var vel bare med på noen treninger tror jeg, og ikke noen kamper, hvis jeg husker riktig.

Men men.

Men selv om jeg gikk veldig dårlig overens med hun Linda Moen, på skolen.

Så spurte jeg sikkert fattern, om det var nødvendig at hu kom der og henta sagflis.

Ja, dem hadde pleid å gjort det sånn da, at folk fikk hente sagflis gratis osv.

Og han Leif Moen, eller Leiv Moen, han var jo tremenningen til fattern.

Hvis ikke det var mora til Linda Moen som var det.

Linda Moen var i hvertfall firemenningen min, sa dem.

Men det tror jeg ikke hun Linda Moen visste.

Og farmora mi, hun var sånn, at hu var mye på kjøkkenet osv.

Og når det kom en bil, så fløy hu til vinduet.

Og da sa hu sånn som, at nå er hu dattra til Moen her, for å hente sagflis til kanin sin igjen.

Sånne ting.

Og jeg ville jo ikke lage noe spetakkel, av det her uvennskapet, eller hva man skal kalle det, med Linda Moen.

Så da satt jeg bare å leste avisa osv., når hu var der.

Det var jo folk på verkstedet der, og i huset, hele tida, så det var ikke så spesiellt at hu dukka opp.

Men jeg lot hu bare stå i siloen der i fred da, jeg så kanskje på hu, i vinduet en gang, mens hun holdt på å grave i flisa der.

Men jeg ville liksom ikke begynne å krangle med henne der.

For selv om vi var uvenner på skolen, så var jo faren kjent med faren min, så da kunne ikke jeg lage noe spetakkel da, tenkte jeg.

Så da lot jeg henne være i fred, selv om jeg ikke likte hu.

Men hvis fattern ikke hadde kjent foreldra hennes, da hadde jeg nok gått ut, og spurt hva hun dreiv med, siden hun dreiv å rappa flis i siloen til verkstedet til fattern.

Men faren hennes var med, så da kunne jeg ikke gjøre det.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog