Showing posts with label Rimi Kalbakken. Show all posts
Showing posts with label Rimi Kalbakken. Show all posts

Wednesday, 22 April 2009

Jeg sendte en ny e-post til Arbeidstilsynet. (In Norwegian)







Google Mail - Oppdatering/Fwd: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne





















Google Mail





Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>








Oppdatering/Fwd: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne




















Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>







Wed, Apr 22, 2009 at 2:02 PM









To:

anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no













Hei,

jeg driver å skriver litt på blogg nå, om tiden da jeg bodde i Oslo, og kom på noe mer, som jeg kunne ta med,
mens jeg korresponderer med dere.

Det er, at jeg ble tullet mye med, av distriktsjefer og helt opp til driftsdirektør, da jeg jobbet som butikksjef,


på Rimi Kalbakken, i Oslo, i 2000 og 2001.

Da var jeg ikke like på hugget, når det gjelder å skrive referater osv., som da jeg jobbet for Bertelsmann i
Liverpool.

Men, som man kan se av Bertelsmann-saken, f.eks., så har jeg jo hatt det veldig hektisk de siste årene,


og jeg har ikke hatt tid og mulighet, til å ta opp, problemene i Rimi.

Og jeg tenker også nå, at Stein Erik Hagen, han har jeg lest er frimurer.

Jeg lurer på, om tullingen med meg, hos Bertelsmann, kan være linket, gjennom et slags frimurernettverk,


(sionister?/New World Order), som strekker seg og inkluderer blant annet Rimi/Rimi-Hagen og f.eks. Bertelsmann
og Microsoft da.

At dette kan være linket, at jeg blir tullet med i England, pga. noe som skjedde, da jeg jobbet for Rimi i Oslo,


da jeg også ble tullet med.

Så da kanskje jeg skulle tatt med mer om det og, for ihvertfall da jeg jobbet for Rimi i Oslo, da gjaldt nok norsk
arbeidsmiljølov.

Og jeg ble satt i en felle der, av distriktsjef Fjellhøy, som førte til at det ble så mye problemer at jeg nesten


jobbet meg ihjel.

Og distriktsjef Neteland, hun lurte meg på lønna, og hadde ikke møte, før jeg begynte i butikken hun var
distriktsjef for mm.

Og regionsjef og distriktsdirektør, (jeg husker ikke navnene, men det var de som hadde disse stillingene,


for Rimi Kalbakken, 17.mai-helgen 2001, da de var innom Rimi Kalbakken, og jeg pratet med de.

Men disse ville ikke høre om den fellen til Fjellhøy.

Driftsdirektøren sa jeg fikk være fornøyd, siden jeg hadde fått ny jobb, som butikksjef på Rimi Langhus.



Jeg tok også opp problemene med distriktsjefen der, Skodvin, men hun ville ikke bli involvert.

Så jeg fikk aldri tatt opp dette på en hensiktsmessig måte.

Og jeg blir fortsatt mobbet, når jeg kontakter Rimis hovedkontor, og hører om de kan sende brev jeg fikk


fra Rimi-Hagen, som jeg fikk til meg personlig, da Rimi Langhus, vant en intern Rimi driftskonkuranse,
Rimi Gullårer, i 2001.

Men de kaller brevet fra Rimi-Hagen, for 'diplom', enda det var et vanlig brev, underskrevet og ikke trykket.



Og de tuller med meg, og er uhøflige, vil jeg si.

Selv om jeg forstår at i forbindelse med de nye problemene, så gjelder vel ikke arbeidsmiljøloven så spesielt
mye.



Bare noe jeg kom på nå i farta, at nå, i frimureriets tidsalder, så er det nok ikke umulig, at f.eks. Rimi-Hagen
har en finger med i spillet, når det gjelder at jeg ble tullet med hos Arvato, da jeg jobbet der på vegne


av Microsoft.

Jeg så jo i nyhetene, at Rimi-Hagen besøkte George W. Bush, i det hvite hus, var det vel. Så Hagen har jo
kontaktene i orden, for å si det sånn.

Så jeg tenkte at jeg bare kunne ta med om dette og, mens jeg var i kontakt med dere.



Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


Date: 2009/4/21
Subject: Re: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne
To: "Ellefsen, Anders" <anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>




Hei,

takk for svar!

Beklager at jeg er i et litt kverulerende humør idag, (jeg begynner å få grått hår nå, pga. at jeg blir
tulla så mye med av myndighetene, her i England spesielt, men også i Norge, i forbindelse med


spesielt den her saken).

Men jeg lurte på, det står at man kan kontakte dere for å få råd.

Men, gjelder det for norske statsborgere i utlandet også?

Kan jeg sende dere de papirene, også kan dere gi råd, om hva dere synes om bruk av


psykologiske metoder, (forsterkning), for å kontrollere ansatte, f.eks., som jeg skrev til dere om,
i den første e-posten.

Har dere mulighet til å bare gi generelle råd, uavhengig av arbeidsvern-lover, sånn at dere bare


uttaler dere på et generelt grunnlag, om hva dere synes om en sak eller en metode etc.

Beklager hvis jeg er litt treig her, men det er jo dumt av meg å sende masse brev og papirer,
hvis det bare gjør at jeg ser dum ut.



Så det er sånn jeg tenker nå da, at da er det kanskje ikke noe vits i å sende noe brev, hvis
det ikke blir gjort noe med det uansett.

Med vennlig hilsen





Erik Ribsskog


2009/4/21 Ellefsen, Anders <anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>










Hei

og takk for din henvendelse til Svartjenesten!





Jeg kan forstå din

frustrasjon, hvis du opplever at hverken myndighetene i Norge eller England vil

gi deg en vurdering av saken på et objektivt grunnlag. Imidertid endrer det

ikke det faktum at Arbeidstilsynet i Norge ikke har myndighet til å vurdere et

arbeidsforhold i et annet land med andre lover og regler.





Hvis du på den andre

siden, mener at vi tar feil og at det er vår oppgave å vurdere dette saken, kan

du henvende deg skriftlig til Arbeidstilsynet regionalt i Norge. Legger ved link

til adresse her:
http://www.arbeidstilsynet.no/c26968/artikkel/vis.html?tid=28999







Med vennlig hilsen





Anders Ellefsen



Rådgiver









Svartjenesten: 815 48

222



Internett: www.arbeidstilsynet.no



E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no



------------------------------------------------------------------------------------



Svartjenesten er en egen

informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold

til bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven.





Vær oppmerksom på at

vårt svar i denne e-post kun er en veiledende kortinformasjon. Forespørsler som

krever saksbehandling kan på grunn av bestemmelsene i forvaltningsloven ikke

besvares per e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt

distrikt.


















Fra: Erik Ribsskog

[mailto:eribsskog@gmail.com]


Sendt: 21. april 2009 15:08




Til: Ellefsen,

Anders


Emne: Re: Bruk av psykologiske

metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne







Hei,





du er sikker på at det ikke er noe tull som foregår hos dere, jeg skrev jo

dette, i den nest forrige e-posten, til deg:





Og jeg vil tro

det, at selv om den skandinaviske



Microsoft-aktiveringa, er flytte til Tyskland nå,

så er det nok



mye av de samme problemene, for de nordiske og

andre folka, som jobber



for Bertelsmann Arvato Tyskland,


som jobba for Bertelsmann Arvato Liverpool, vil

jeg tro.











Du er sikker på at det

ikke er noe tull hos dere, jeg ville jo bare ha dere til å vurdere saken på et

objektivt grunnlag.










Jeg nevnte jo ikke noe om arbeidsmiljøloven i Norge.













Det har vært mye tulling fra myndighetene, i Norge og England, om denne

saken, så jeg tror dere også driver







å tuller litt med meg nå.













Slutt med det tullet!













Med hilsen










Erik Ribsskog













2009/4/21 Ellefsen, Anders <anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>:


> Hei og takk for din henvendelse til Svartjenesten!


>


> Jeg beklager hvis det har oppstått en misforståelse fra min side i denne


> saken.


>


> Arbeidsmiljøloven gjelder bare innefor Norges grenser, eller for eksempel


> ved utsendt arbeidstaker.


>


> Hvis du var ansatt i et britisk selskap i Storbritanina, vil det være


> bristisk lov som gjelder for ditt arbeidsforhold, ikke norsk lov, selv om

du


> er norsk statsborger. Hvis du har opplevd problemer med din arbeidsgiver


> anbefaler jeg at du tar kontakt med det britiske arbeidstilsynet.


>


> Håper dette var oppklarende.


>


> Med vennlig hilsen


>


>


>


> Anders Ellefsen


>


> Rådgiver


>


>


>


>


>


>


>


> Svartjenesten: 815 48 222


>


> Internett: www.arbeidstilsynet.no


>


> E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no


>


>

------------------------------------------------------------------------------------


>


> Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om


> rettigheter og plikter i henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og

ferieloven.


>


> Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en veiledende


> kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling kan på grunn av


> bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og bes rettet


> skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.


>


> -----Opprinnelig melding-----


> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]


> Sendt: 21. april 2009 10:41


> Til: Ellefsen, Anders


> Emne: Re: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for

å


> kontrollere medarbeiderne


>


> Hei,


>


> jeg ringte svartjenesten deres nå, og da sa en dame, at det ikke var


>


> noe vits å sende det, hvis det gjaldt et


>


> arbeidsforhold i utlandet.


>


> Er det riktig det eller, eller er det mulig å få dere til å gi råd om


>


> saken uansett, så lenge man er norsk


>


> statsborger og så lenge det var mange norske og nordiske folk som


>


> jobba i firmaet?


>


> Med vennlig hilsen


>


> Erik Ribsskog


>


> 2009/4/20 Ellefsen, Anders <anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>:


>


>> Hei og takk for din henvendelse til Svartjenesten!


>


>>


>


>> Hvis du ønsker at Arbeidstilsynet skal se på saken, må du henvende deg


>


>> skriftlig til nærmeste regionskontor.


>


>>


>


>> Adresse finner du her:


>


>> http://www.arbeidstilsynet.no/c26968/artikkel/vis.html?tid=28999


>


>>


>


>> Håper dette var til noe hjelp.


>


>>


>


>> Med vennlig hilsen


>


>>


>


>>


>


>>


>


>> Anders Ellefsen


>


>>


>


>> Rådgiver


>


>>


>


>>


>


>>


>


>>


>


>>


>


>>


>


>>


>


>> Svartjenesten: 815 48 222


>


>>


>


>> Internett: www.arbeidstilsynet.no


>


>>


>


>> E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no


>


>>


>


>>


>>

------------------------------------------------------------------------------------


>


>>


>


>> Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om


>


>> rettigheter og plikter i henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og


>> ferieloven.


>


>>


>


>> Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en veiledende


>


>> kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling kan på grunn

av


>


>> bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og bes

rettet


>


>> skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.


>


>>


>


>> -----Opprinnelig melding-----


>


>> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]


>


>> Sendt: 17. april 2009 13:23


>


>> Til: Ellefsen, Anders


>


>> Emne: Re: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter,

for


>> å


>


>> kontrollere medarbeiderne


>


>>


>


>> Hei,


>


>>


>


>> nå er jeg arbeidsledig nå, så jeg fikk skrevet den redegjørelsen med

en


>


>> gang.


>


>>


>


>> Jeg håper dere har muligheten til å se på dette, for det var sånn, at


>


>>


>


>> den rovdriften, jeg ble utsatt for på Arvato,


>


>>


>


>> den plagde meg i den neste jobben jeg hadde, som selvstendig


>


>>


>


>> næringsdrivende, en jobb jeg gikk gjennom


>


>>


>


>> den britiske arbeidsformidlingen, med å ta telefoner til Norden, for


>


>>


>


>> et britisk firma.


>


>>


>


>> Og da orka jeg ikke å ta så mange telefoner, før jeg ble sliten, pga.


>


>>


>


>> rovdriften hos Arvato, så jeg mistet også


>


>>


>


>> den jobben for Packaging Europe, for noen måneder siden.


>


>>


>


>> Og jeg vil tro det, at selv om den skandinaviske


>


>>


>


>> Microsoft-aktiveringa, er flytte til Tyskland nå, så er det nok


>


>>


>


>> mye av de samme problemene, for de nordiske og andre folka, som jobber


>


>>


>


>> for Bertelsmann Arvato Tyskland,


>


>>


>


>> som jobba for Bertelsmann Arvato Liverpool, vil jeg tro.


>


>>


>


>> Og jeg har prøvd å få mange advokatfirma og ARCA osv., til å se på


>


>>


>


>> dette i England, men jeg klarer ikke å


>


>>


>


>> komme noen vei her, det er vel ikke så lett for utlendinger i England,


>


>>


>


>> virker det som.


>


>>


>


>> Så jeg håper dere har muligheten til å se på dette!


>


>>


>


>> Med vennlig hilsen


>


>>


>


>> Erik Ribsskog


>


>>


>


>> 2009/4/17 Ellefsen, Anders

<anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>:


>


>>


>


>>> Hei og takk for din henvendelse til Svartjenesten!


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Gjeldende regler med kommentarer


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> I henhold til arbeidsmiljøloven § 4-1 har arbeidsgiveren et

generelt


>


>>> ansvar


>


>>


>


>>> for at arbeidet er organisert slik at arbeidstakere ikke utsettes

for


>


>>


>


>>> uheldige psykiske belastninger.


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Arbeidsmiljøloven § 4-3 omhandler det psykososiale arbeidsmiljøet.

Denne


>


>>


>


>>> bestemmelsen sier at integritet og verdighet skal ivaretas, det

skal gis


>


>>


>


>>> mulighet for kontakt og kommunikasjon, ingen skal utsettes for


>


>>> trakassering,


>


>>


>


>>> utilbørlig opptreden, vold eller trusler. Disse kravene som § 4-3

stiller


>


>>


>


>>> opp gjelder uansett om det er arbeidsgiver, kolleger eller


>>> kunder/klienter


>


>>


>


>>> som utfører handlingen.


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Arbeidstilsynets rolle


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Arbeidstilsynet er en tilsynsmyndighet som informerer og veileder

om


>


>>


>


>>> arbeidsmiljølovens bestemmelser. Vi fører også kontroll med at

kravene i


>


>>


>


>>> arbeidsmiljøloven ivaretas. Vi undersøker om arbeidsgiver har

etterkommet


>


>>> de


>


>>


>


>>> kravene som arbeidsmiljøloven stiller til arbeidsmiljøet, herunder

om


>


>>


>


>>> virksomheten jobber systematisk for å ivareta lovens krav til det


>


>>


>


>>> psykososiale arbeidsmiljøet.


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Vi går ikke inn i eksempelvis personalkonflikter, mobbesaker og/eller


>


>>


>


>>> trakasseringssaker som meglere eller med personlig veiledning

direkte


>


>>


>


>>> overfor de personer/parter som er involvert. I noen saker

undersøker vi


>


>>


>


>>> likevel om det er ansatte som synes å lide under ulovlig

belastende


>


>>


>


>>> oppførsel eller krenkende handlinger, og om arbeidsgiver gjør det

som er


>


>>


>


>>> nødvendig for å oppfylle arbeidsmiljølovens krav til et godt

psykososialt


>


>>


>


>>> arbeidsmiljø,


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Arbeidstilsynet kan gi pålegg dersom vi mener at det foreligger

brudd på


>


>>


>


>>> arbeidsmiljølovens bestemmelser. Typiske eksempler er pålegg om at


>


>>


>


>>> arbeidsgiver skal iverksette tiltak slik at det psykososiale


>


>>> arbeidsmiljøet


>


>>


>


>>> blir bedre, pålegg om at arbeidsgiver skal sørge for å innhente

sakkyndig


>


>>


>


>>> bistand (arbeidspsykolog, bedriftshelsetjeneste, konfliktråd eller


>


>>> liknende


>


>>


>


>>> konfliktløsere) for å få løst konflikten eller pålegg om at

arbeidsgiver


>


>>


>


>>> skal forbedre sine generelle rutiner for avdekking og håndtering

av


>>> dårlig


>


>>


>


>>> psykososialt arbeidsmiljø. Som eksemplene viser vil vår

reaksjonsform som


>


>>


>


>>> hovedregel alltid være fremtidsrettet. I dette ligger at vi ikke

behøver


>>> å


>


>>


>


>>> ta stilling til noen moralsk skyldfordeling i et hendelsesforløp i

en


>


>>


>


>>> personkonflikt som går bakover i tid.


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Arbeidstilsynet tar heller ikke stilling til eventuelle

erstatningskrav


>>> på


>


>>


>


>>> grunn av dårlig psykososialt arbeidsmiljø. Hvis den som opplever

dårlig


>


>>


>


>>> psykososialt arbeidsmiljø på arbeidsplassen ikke kommer til

enighet med


>


>>


>


>>> arbeidsgiveren om erstatning, kan saken bringes inn for domstolene

til


>


>>


>


>>> avgjørelse.


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Dersom saken handler om ulovlig diskriminering i forhold til

kjønn,


>


>>> nasjonal


>


>>


>


>>> bakgrunn, hudfarge eller homofili, er det mulig å søke bistand hos


>


>>


>


>>> Diskrimineringsombudet.


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Forutsetninger for at Arbeidstilsynet skal behandle din sak


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Dersom Arbeidstilsynet skal behandle din henvendelse som

tilsynssak, må


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> · du må fortsatt være ansatt i

den virksomheten hvor du har opplevd


>


>>


>


>>> eller opplever det dårlige psykososiale arbeidsmiljøet. Videre må

du være


>


>>


>


>>> interessert i å fortsette som ansatt i samme bedrift.

Arbeidstilsynet vil


>


>>


>


>>> ikke gå inn i saken dersom ansettelsesforholdet vil opphøre i

nærmeste


>


>>


>


>>> framtid. I slike tilfeller vil likevel en henvendelse kunne føre

til at


>


>>


>


>>> temaet psykososialt arbeidsmiljø tas opp med arbeidsgiver som

generelt


>


>>


>


>>> problem i forbindelse med et tilsynsbesøk. I så fall er det

aktuelt å


>


>>


>


>>> kontrollere om arbeidsgiver har rutiner for å håndtere denne type

saker.


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> · du må først ha forsøkt de

mulighetene for problemløsning som er


>


>>


>


>>> tilgjengelige for ansatte i bedriften. Det innebærer at du så

langt det


>>> er


>


>>


>


>>> mulig må ha forsøkt å ta opp problemene med en leder, alternativt

med


>


>>


>


>>> tillitsvalgte, verneombudet eller bedriftshelsetjenesten.


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> du må være villig til å stå frem og gi oss fullmakt til å ta opp

saken


>>> med


>


>>


>


>>> personer i virksomheten som eksempelvis personalmedarbeidere, din


>>> nærmeste


>


>>


>


>>> leder, verneombud eller andre ansatte som er direkte

involvert. Ifølge


>


>>


>


>>> arbeidsmiljøloven § 18-2 har Arbeidstilsynet taushetsplikt i

forhold til


>


>>


>


>>> henvendelser vi mottar om ulovlige forhold i virksomheter.

Samtidig er


>>> det


>


>>


>


>>> ofte svært vanskelig for oss å ta opp en sak om påstått dårlig


>


>>> psykososialt


>


>>


>


>>> arbeidsmiljø


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> · med arbeidsgiver, uten

samtidig å tilkjennegi hvem som har


>


>>> henvendt


>


>>


>


>>> seg til oss om forholdet.


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> I denne sammenheng gjør vi oppmerksom på at partene i saken som


>>> hovedregel


>


>>


>


>>> har rett til innsyn i sakens dokumenter. Dette følger av


>


>>> forvaltningslovens


>


>>


>


>>> bestemmelser. Du kan selv markere overfor oss, skriftlig eller

muntlig,


>


>>


>


>>> dersom du mener du har opplysninger som er vesentlig for at


>


>>> Arbeidstilsynet


>


>>


>


>>> skal kunne forstå saken, men som du mener ikke bør formidles

videre til


>


>>


>


>>> arbeidsgiveren eller andre berørte. Vi må uansett ha ditt

skriftlige


>


>>


>


>>> samtykke til at opplysninger fra deg om det psykososiale

arbeidsmiljøet


>


>>


>


>>> videreformidles til ansvarlig leder i virksomheten, dersom vi skal

kunne


>


>>


>


>>> utføre tilsyn tilknyttet ditt arbeidsmiljøproblem.


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> · du må følge veiledningen

nedenfor om hvilke opplysninger


>


>>


>


>>> Arbeidstilsynet trenger fra deg. Du kan sende oss beskrivelsen av

din


>


>>


>


>>> situasjon på arbeidsplassen ifølge veiledningen, sammen med et

eget ark


>


>>> med


>


>>


>


>>> strengt personlige opplysninger om din helsesituasjon eller annet

som du


>


>>


>


>>> mener bare Arbeidstilsynet bør vite om. Vi viser til

forvaltningslovens §


>


>>> 19


>


>>


>


>>> om helseopplysninger og andre opplysninger som av særlige grunner

kan


>


>>> kreves


>


>>


>


>>> unntatt fra andre parters innsyn i saken.


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> du må sende oss en beskrivelse av:


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Arbeidsgivers / foretakets navn og adresse.


>


>>


>


>>> Daglig leders navn.


>


>>


>


>>> Nærmeste leders navn.


>


>>


>


>>> Navn på verneombudet og bedriftshelsetjeneste, hvis slikt finnes.


>


>>


>


>>> Navnet på den eller de som du mener er årsak til det dårlige

psykososiale


>


>>


>


>>> problemet.


>


>>


>


>>> Er du eller har du vært sykemeldt på grunn av det psykososiale


>


>>


>


>>> arbeidsmiljøet på denne arbeidsplassen?


>


>>


>


>>> Er du fortsatt i jobb. Har du eller din arbeidsgiver sagt opp ditt


>


>>


>


>>> arbeidsforhold? Hvordan dette er fulgt opp av deg og/eller

arbeidsgiver.


>


>>


>


>>> Har du søkt bistand fra andre, eksempelvis lege, psykolog, advokat

eller


>


>>


>


>>> andre? Hvem har du eventuelt søkt bistand fra?


>


>>


>


>>> Hva er det som gjør at det psykososiale arbeidsmiljøet oppleves

dårlig.


>


>>> Vær


>


>>


>


>>> konkret i din beskrivelse.


>


>>


>


>>> Hvor lenge har de forholdene som du tar opp pågått? Pågår de

fortsatt?


>


>>


>


>>> Hva har din leder eller arbeidsgiver konkret forsøkt gjort overfor

deg


>


>>> eller


>


>>


>


>>> andre for å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet? Legg gjerne ved

kopi


>>> av


>


>>


>


>>> skriftlig meldinger som du eller andre ha sendt til ledelsen eller


>


>>> referater


>


>>


>


>>> fra møter som har vært avholdt.


>


>>


>


>>> Hvem har vært aktivt med i forsøkene på å forbedre din situasjon


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Har du et forslag til hva som bør gjøres innenfor arbeidsplassen

for å


>


>>> løse


>


>>


>


>>> det konkrete problemet, angi kort hva slags tiltak dette kan være.


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Veien videre


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Dersom du ønsker at Arbeidstilsynet skal undersøke din sak

nærmere, ber


>>> vi


>


>>


>


>>> om at du sender inn ovennevnte skriftlige redegjørelse og samtidig


>


>>> signerer


>


>>


>


>>> og returnerer en samtykkeerklæring (se eget vedlegg).


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Med hilsen


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> for Arbeidstilsynet


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>>

Vedlegg:

Erklæring om ditt samtykke til å ta opp


>


>>> saken


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> KLIPP


>


>>


>


>>>


>


>>>


>>> HER----------------------------------------------------------------------------------------------------------------


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Jeg gir med dette Arbeidstilsynet fullmakt til å ta opp min

henvendelse


>>> om


>


>>


>


>>> det psykososiale arbeidsmiljøet på min arbeidsplass med

arbeidsgiver,


>


>>


>


>>> nærmeste, ledelser, vernetjenesten og tillitsvalgte og eventuelt

andre


>


>>


>


>>> kolleger som er involvert i saken


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Jeg er oppmerksom på at partene i saken som hovedregel har rett

til


>>> innsyn


>


>>> i


>


>>


>


>>> sakens dokumenter.


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Underskrift:


>


>>


>


>>> Dato:


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>>

...................................................................


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Håper dette var til noe hjelp.


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Med vennlig hilsen


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Anders Ellefsen


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Rådgiver


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Svartjenesten: 815 48 222


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Internett: www.arbeidstilsynet.no


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>>


>


>>>


>>>

------------------------------------------------------------------------------------


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som besvarer

spørsmål om


>


>>


>


>>> rettigheter og plikter i henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og


>


>>> ferieloven.


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en veiledende


>


>>


>


>>> kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling kan på

grunn av


>


>>


>


>>> bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og bes

rettet


>


>>


>


>>> skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> -----Opprinnelig melding-----


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Sendt: 16. april 2009 09:00


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Til: Svartjenesten


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Emne: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter,

for å


>


>>


>


>>> kontrollere medarbeiderne


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Hei,


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> jeg er involvert i en arbeidssak i utlandet, og jeg prøver å lære

mer


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> og få generelle råd, jeg lurte på


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> hva dere synes om at en bedrift, (Bertelsmann), bruker

psykologiske


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> metoder, forsterkning, for


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> å kontrollere medarbeiderne?


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> (Link:


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>>


>


>>>


>>> http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation).


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Håper dere har muligheten til å svare meg, for jeg har litt

problemer


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> med å finne ut hvordan dette egentlig


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> er ment å henge sammen!


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Med vennlig hilsen


>


>>


>


>>>


>


>>


>


>>> Erik Ribsskog


























Monday, 20 April 2009

StatCounter: Noen i India søker på 'RIMI KALBAKKEN norway', på Google. (In Norwegian)



http://www.google.com/search?hl=en&client=opera&rls=en&q=RIMI%20KALBAKKEN%20%20%20norway&btnG=Search

PS.

Kanskje det kan være noen i slekta til hun Gurvinder, som jobba der, det er mulig.

Det var forresten også flere i slekta hennes vel, som jobba der.

Sikher, eller noe, vel.

Jobba de med sånn turban tro, eller tok de av den på jobben?

Jeg husker ikke helt nå, men da var det kanskje litt dårlig gjort av meg, å ikke ansette folk som brukte hijab da, isåfall, det er mulig.

Nei, det skulle nok ha vært regler for sånt her, med religiøse hodeplagg osv., det burde vel vært regler fra Rimi, om det her, mener jeg da.

Sånn at butikksjefer slapp å gå ut i en sånn hengemyr, eller minefelt, eller hva man skal kalle det.

Så sånn er det, vil jeg si.

Får man regne med.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Friday, 13 March 2009

Fler StatCounter-spørsmål fra personen med Mac på Fornebu. (In Norwegian)




PS.

Det var Kjetil Prestegarden, som absolutt ville ha tilbud på så mye farse.

Og vanligvis så skal ikke Rimi ha tilbud.

Men regionsjefen, Bekkevoll, hadde gitt vår butikk noen unntak fra Rimis egentlige faste regler.

Vi var ment å ha mye svinn, sa han, ifølge Kjetil Prestegarden, selv om å ha svinn i seg selv vel neppe kan sies å være noe mål, mener nå jeg da.

Det andre unntaket, var at vi var ment å ha tilbud på grilla kylling, noen helger innimellom.

Kanskje en gang i måneden, eller en gang annenhver måned.

Noe sånt.

Ferskvareansvarlige, hun hadde ikke blitt opplært til å bestille kylling, så det måtte jeg ringe å gjøre, husker jeg.

Men men.

Og da tinte dem kyllingen på noe slags vis.

Gjerne 10-12 kasser vel.

Så det ble over 100 kyllinger, ihvertfall.

Og da hadde dem ekstra bemanning da, i ferskvaren, de helgene som det var tilbud på grilla kylling.

Så det var litt prosjekt å organisere egentlig.

For det her måtte planlegges da.

Man måtte ringe Prior f.eks., og få dem til å sende ekstra kylling, noe som kunne være kronglete, siden det var da min jobb, som butikksjef, og ikke ferskvare-ansvarlige, som man kanskje skulle tro, siden dette var en ferskvarebestilling.

Men det var ikke så nøye det.

Jeg mener Prior, tror jeg det var, var ofte greie, og sendte ekstraleveringer, hvis jeg ikke tar helt feil.

Eller om vi bestilte en taxi, som kunne hente kylling, fra lageret dems, hvis noen hadde glemt å bestille.

Noe sånt.

Så de prosjektene gitt oftest greit.

Men det måtte planlegging til da.

Vi måtte:

- Bestille ekstra mye kylling.

- Disse måte man huske å tine også, natt til fredag eller lørdag vel.

- Man trengte ekstra bemanning i ferskvaren.

- Man måtte skrive plakater og huske å henge opp disse.

- Det er mulig vi måtte ha ekstra bemanning i kassa og, det husker jeg ikke.

Men det ble mer omsetning, når vi hadde tilbud på grilla kylling, til 29.90 eller om det var 24.90, eller noe sånt.

Så sånn var det.

Men Kjetil Prestegarden, han hadde fortalt meg det her da, at regionsjefen han ønsket at vi skulle ha sånne tilbud der, for å banke butikken ved siden av, som var en meny.

Så sånn var det.

Så han ville ha tilbud på farse en gang, og ikke kylling.

Og både Prestegarden og spis-konsultenten, var visst kjempe-enige om at dette kom til å selge mye.

Jeg visste jo det, at han distriktsjefen, Bekkevoll, måtte ha godtatt å ha tilbud på kylling.

For alle sa det, og jeg kunne se at folka i butikken var drilla på de her kylling-tilbudene, så de tilbudene der, de gikk ofte på skinner, virka det som.

Alle sa det hadde gått bra og sånn, husker jeg.

Og jeg hadde jo ikke jobba i en Rimi, med ferskvaredisk, før.

Så hvis Bekkevoll hadde godkjent at vi hadde tilbud.

Og Prestegarden og Spis-konsultenten, mente at farse ville selge så bra, til de litt eldre folka, som handla i butikken, siden de fleste vel flytta til Kalbakken samtidig.

Hvem vet.

De handla vel der av gammel vane, siden det var ICA og hva det nå var igjen før det.

Det var ved siden av der det var kino før.

Symra kino, eller noe(?)

Noe sånt.

Jeg og broren min så en James Bond-film der, en romjul på 90-tallet, husker jeg forresten.

Men da jeg ble butikksjef i butikken ved siden av kinoen, så var kinoen stengt.

Så sånn var det.

Men men.

Jeg hadde min tvil på farse som tilbudsvare, så jeg ville ikke blandes opp i den farsa, billedlig talt.

Så jeg sa til Prestegarden, at det var greit, hvis han tok ansvaret og ordna alt som måtte ordnes med det prosjektet.

For det var egentlig bare Prestegarden som var hypp på det, som jeg skjønte det.

Og spis-konsultenten da, men han er ikke butikklederne ment å høre på, butikklederne er ment å bruke sitt eget hue da.

Så Prestegarden sa det var greit da, at han tok ansvaret for det prosjektet.

Jeg sa at det var en betingelse for at jeg godkjente det.

Så Prestegarden skulle da ordne:

- Plakater.

- Eventuell ekstra bemanning.

Var det noe mer da.

Jo han måtte prate med de som jobba i ferskvaren den helgen, og forklare hvor farsen stod, og hvordan de skulle presentere tilbudsvaren osv., hvilken plass den skulle ha osv.

Men ingen plakater ble hengt opp, så det ble vel bare solgt en eller to kasser, av de 8-10 som ble bestilt.

Og den farsa hadde kun to dager holdbarhet, eller noe.

Det var altså ikke kjøttdeig, som har lenger holdbarhet.

Neida, det var noe sånn kjøttfarse, som ikke engang er i Rimi's vanlige sortiment.

Vi hadde ikke kjøttfarse, på Rimi Nylænde, ihvertfall.

Det var ingen som spurte etter det.

Vi hadde bare kjøttdeig og karbonadedeig.

Så sånn var det.

Så det var et litt rart prosjekt.

Kjøttdeig på tilbud, det hadde jeg skjønt.

Men kjøttfarse, det var litt rart, syntes jeg.

Og det syntes jeg enda.

Kjøttfarse, det klinger ikke på samme måte som grilla kylling, eller pizza grandiosa, eller f.eks., kjøttdeig på tilbud da, når det gjaldt å 'banke' Meny.

Men han Kjetil var ganske spesiell, og fant på mye rare klager og innfall, så jeg lot han lære litt av sine feil og da.

Jeg kunne ikke si at kjøttfarse selger ikke så mye.

For da måtte jeg hatt salgsstatistikk, å slå i bordet med.

Det hadde jeg ikke.

Så jeg bare lot han drive med 'tullet' sitt.

Og det stod vel 8 store kasser da, med kjøttfarse, som var utgått på dato, igjen da, på mandagen.

Det var vel kjøttfarse for mange tusen kroner.

Kanskje 8-10.000, jeg husker ikke helt.

Det var ihvertfall en del tusen.

Og den måtte nok Prestegarden ta på sin kappe.

For distriktsjef Neteland, og Boye fra sikkerhet, de luska gjennom butikken, etter at Prestegarden hadde klaga på meg vel, og da begynte de å spørre om de her kassene da, som var plassert på fryselageret.

Det var vel for at Stabburet skulle ta de med tilbake tror jeg.

Det var så mye kjøttfarse, at det var for mye å kaste.

Jeg sa nei til å selge det som mat.

Så det var ikke for å brukes seinere, det var fordi at det var ikke noe mulighet å bli kvitt det der og da, skjønte jeg.

Så den skulle kastes, det var bare det at den ble satt på frysa, i vente av at vi fant ut hvordan den skulle kastes da.

Så det var ikke for å selge den.

For noen spurte om det, tror jeg, og det sa jeg plent nei til, for jeg ville ikke ha noe tull sånn, for det kan skade rykte til butikken.

Og jeg prøvde å drive butikken etter lover og regler da, så jeg gjorde aldri sånne ting som å selge gammel mat osv., det tok vi bort, og kasta.

Pga. ryktet til butikken og lover og regler da.

Men jeg lurer nå på, hva skulle de med 10-12 kasser kjøttfarse?

Det var jo bare tull.

Var det en død person i farsa, for han kvakk litt, når dem nevnte den farsa, mener jeg å huske, Prestegarden.

Og de så så spesielle ut, spis-konsulenten og Prestegarden, da de stod i butikken og skulle pushe den her kjøtt-farse ideen på meg da.

Så jeg lurer på om det var farmora mi, eller han døde grandonkelen min fra Holmsbu, som de hadde i farsa.

Hvem vet.

Jeg sier ikke det sikkert, men 10-12 kasser kjøttfarse.

Ikke kjøttdeig, ikke kylling, men kjøttfarse.

Som man vanligvis ikke hadde på Rimi.

Og så kvekking, seinere når farsen blir nevnt.

Og plakater ble ikke satt opp, enda han tok ansvaret, han Prestegarden.

Enten var han helt evneveik nesten, til å organisere prosjekter, ellers så var noe galt.

Så om Rimi har 'evneveike' butikksjefer, (for Prestegarden ble butikksjef der etter meg), eller om det var noe galt.

Noe var det ihvertfall.

Sånn var det.

Runar Mogan Olsen, han var mer vellykket enn faren min, når det gjaldt utdannelse osv.

Moren min, hun sa rundt 1976, at Runar, han kom inn på tannlegehøyskolen, ved å klage.

For han visste at han hadde bedre karakterer, enn sønnen til rektoren på tannlegehøyskolen.

Og sønnen til rektor kom inn.

Så da klagde Runar, så kom Runar inn og.

Runar hadde drosjelappen og jeg tror også småflylappen.

Så en gang, rundt 1980, så så vi et fly som kjørte ganske lavt over huset på Sand, og så kjørte tilbake i retning Oslo.

Og det var Runar.

Hvis jeg husker riktig, så var det sånn.

Runar er sosialist, husker jeg.

Han likte ikke Fremskrittspartiet og Høyre.

Han mente jeg og faren min var dumme hvis vi stemte det, for de partiene var mot sånne folk som oss da, som han sa.

Så han var litt nedlatende.

Jeg var hos han, på 90-tallet, på tannlegekontoret, og da stappa han amalgam i tenna mine, enda det stod i alle avisene at amalgam var skadelig, på den tida.

Men men.

Han sa han hadde dobbelt bokholderi, og hadde 20% mindre i de bøkene myndighetene fikk se.

Dem hadde også en pub i Ås, husker jeg, som fetteren min, Ove, tok meg med på, på 90-tallet en gang.

Og dem eide vel Åstunet, et senter, sammen med en annen kar, og leide ut der da.

Og onkelen min har stor villa i Son, og flere biler og båt og alt mulig, så han må nok sies å være mer vellykket enn faren min.

Han er også ganske smart, tror jeg, han Runar.

Han går for å være det, tror jeg.

Han får liksom sånn glimt i øya, så du må passe deg litt, i tilfelle det gnistrer til i øya, og du får noe angrep mot deg da.

Jeg synes han holder sønnen sin, Ove, for nærme.

En gang jeg var hos Ove, i en leilighet, som Runar har i Gamlebyen, så ringte Ove til Runar hele tida, og forklarte om hver detalj jeg hadde sagt osv.

Så om Runar kontrollerte Ove?

Ikke vet jeg, men noe rart var det.

Kona til Runar, Inger, er i jehovas Vitner, uten at jeg vet om det kan være relevant.

Men jeg hørte en gang at Runar sa til faren min, at han også begynte å få litt sansen for det Jehovas Vitner-greiene.

Så sånn er det.

Ellers, så har jeg ikke hatt så veldig mye med Runar og dem å gjøre, siden 80-tallet.

Jeg har vel besøkt dem en gang siden 80-tallet, tror jeg.

To ganger kanskje, en gang i 1990 vel, og så en del år seinere en gang.

Men Ove har jeg festa med en del ganger, i Oslo, siden jeg noen ganger traff han i byen osv.

Han skulle på fest med David Hjort og meg.

Eller på byen.

Så så han David Hjort og dama, så bare dro han igjen.

Og jeg har skrevet mer om fetteren min på bloggen før.

Broren min var også sånn, at han gikk ikke bra overens med David Hjort.

Dem var omtrent fiender.

David Hjort hadde sett broren min skyte med en pen-gun, på en nyttårsaften, før broren min ble 18 år, tror jeg, på Ryen eller noe.

At broren min hadde skutt mot en bilforretning, på Ryen, en nyttårsaften, på begynnelsen av 90-tallet vel.

Med en pen-gun.

Så David Hjort ville visst ha tak i broren min for det, omtrent, skjønner jeg nå.

Da skjønte jeg ikke så mye.

Men broren min gadd aldri å feste med meg, når David Hjort var i nærheten.

Så enten festa jeg med David Hjort og dem, ellers så festa jeg med broren min og kanskje sjefen eller kollegaene hans osv.

Så der var det nok snakk om to forskjellige grupperinger.

Broren min har sagt at han kjente noen i A-gjengen, en av lederne der.

Så David Hjort, han er nok i en annen gruppering enn A-Gjengen da, hvis jeg skal gjette.

Og fettern min Ove, han er kanskje i en tredje gruppering(?)

Hva vet jeg.

Noe er det nok ihvertfall.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Thursday, 12 March 2009

Fler spørsmål på StatCounter. (In Norwegian)




PS.

Faren min har vel folkeskolen, eller det som seinere ble kalt ungdomsskolen.

Faren hans, min farfar, hadde jo snekkerverksted, Strømm Trevareindustri, på Sand, i Svelvik, og faren min begynte å jobbe der etter folkeskolen.

Han bygde båter på fritiden, og kjørte over til Holmsbu blant annet, hvor han traff moren min, har jeg skjønt.

Kjetil Prestegarden ble butikksjef på Rimi Kalbakken etter at jeg måtte slutte som butikksjef der, pga. problemer med bl.a. han og Anne Neteland.

Dette var våren 2001, og for alt hva jeg vet, så er Anne Neteland fortsatt distriktsjef der, og Kjetil Prestegarden fortsatt butikksjef.

Jeg har ikke noen felles kjente med disse, så jeg har ikke fulgt med på hva de driver med for øyeblikket osv.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Monday, 9 March 2009

Hvorfor jeg ikke er så spinkel, selv om f.eks. mora mi var det. (In Norwegian)

I den etterlysningen, som noen, av en rar grunn, sendte meg på e-post igår.

Fra da mora mi forsvant, fra Larvik, da jeg bodde hos faren min i Svelvik, i 1983.

Der stod det at mora mi var spinkel, og det var hu.

Og jeg var også veldig spinkel som barn og ungdom.

Jeg spilte fotball, men treneren, Skjellsbekk, klagde på at jeg trengte mer kjøtt på beina.

Men jeg fikk ikke så mye kjøttmat og sånn, fra farmora mi.

Selv om hu lagde kjøttkaker og sånn, noen ganger da.

Men jeg spiste vel for mye potetgull og cola om kveldene.

Det er mulig.

Og Pizza Grandiosa.

Men da jeg kom i infanteriet, som 22-åring, da la jeg på meg litt muskler.

Selv om jeg ikke var så kraftig etter infanteriet heller, men da fikk jeg grunnlaget da.

Så jobba jeg hardt i alle år på Rimi.

Jeg var ofte den som la opp kjølevarer, som vel er de tyngste varene.

Så nå, hvis jeg ser meg i speilet nå, så minner jeg mer om en bjørn, enn spinkel person, vil jeg si.

Det er fordi at jeg jobbet hardt og pliktoppfyllende i alle år på Rimi.

Jeg har trent litt, men grunnlaget er fra Rimi.

Jeg er så vant til å jobbe hardt og pliktoppfyllende på Rimi, så da bare trener jeg på samme måte, og da får jeg resultater med en gang.

F.eks. da jeg var i Sunderland, så kunne jeg svømme non-stop, i timevis, hvis jeg ville, uten å bli sliten.

Det er nok pga. alt det harde og jevne arbeidet jeg gjorde i infanteriet og i Rimi.

Likevel, så fikk jeg høre bak ryggen min, da jeg ble butikksjef, at jeg jobba dårlig.

Det var vel kanskje fordi, at hvis jeg tok tid, og hjalp en kunde, (som man skulle gjøre), så trodde kanskje kassapersonalet, at jeg ikke jobba ordentlig da.

Jeg kan ikke skjønne noen andre grunner.

Jeg dusja hver dag før jeg dro på jobben, og hadde alltid nyvaska skjorte.

Kanskje det var derfor de trodde at jeg ikke jobba.

Jeg var også nøye med frukta, og sorterte bort all den dårlige frukta i disken hver morgen.

Og det er det vel ikke alle som er like flinke til.

Så det er mulig at jeg fikk litt ekstra tyn, siden jeg var grundigere med ting som å ta bort den dårlige frukta osv.

Men på Rimi Langhus, så sa dem at det var bra at jeg brukte lang tid i frukta.

Men det syntes ikke kollegene mine på Rimi Kalbakken, husker jeg.

Men jeg var jo egentlig butikksjef, så jeg skulle jo egentlig bli dømt fra mine resultater, mener jeg da.

Og ikke på bakgrunn av noe sladder.

Jeg burde kanskje tatt med de som klagde, og latt de fotfølge meg i butikken en dag, så hadde de jo fått sett hva jeg gjorde.

Ei som het Ida, da jeg var butikksjef på Nylænde.

Hun spurte meg på det første personalmøte jeg hadde som butikksjef omtrent.

'Hva gjør du da', på en sånn lur måte.

Akkurat som om jeg ikke gjorde noe.

Det syntes jeg var ekkelt.

Så jeg ble paff, og visste ikke hva jeg skulle svare.

Jeg var ikke vant med så uhøflige folk fra Rimi Bjørndal.

Men det har jeg tenkt i ettertid, at jeg kunne lat henne gått sammen med meg en dag i butikken da, så kunne hun fått sett hva jeg gjorde.

Jeg vet ikke hva hun tenkte på, hun satt i kassa og trodde at jeg ikke gjorde noe da kanskje.

Det er mulig.

Det er mye rart.

Når man jobba som butikksjef i Rimi, så skulle man prøve å få kundene fornøyd, sjefene fornøyd og de ansatte fornøyde.

Jeg fokuserte mest på kundene jeg da, at de skulle bli fornøyde med butikken.

Men jeg hadde ikke noe praktisk lederutdannelse, så jeg kunne kanskje vært flinkere med personalet.

For det kan nok tenkes at jeg feilaktig fikk rykte på meg for å ikke jobbe bra nok.

Det mener jeg at jeg hørte at hun Hilde, låseansvarlig på Rimi Nylænde, også prata om, bak ryggen min.

Helt til en dag hvor vi jobba sammen, med å fylle opp platået på Rimi Nylænde, med noe såpe.

Og da så hun at jeg jobba bra, og da fortalte hun vel det videre.

Men det er vanskelig å måle dette, hvor mange kalorier hver enkelt bruker, på å jobbe, hver dag.

Jeg var jo forsiktig med ryggen, og jeg var ikke sånn at jeg stønna hver gang jeg tok et løft.

Så det kan ha vært at vi burde ha hatt noen slags kalorimålere da på jobben, for å registrere hvor mange som brukte hvor mange kalorier.

Jeg bare tuller.

Men jeg vet ærlig talt ikke hvordan man skal dømme en butikksjefs arbeid, annet enn ut fra resultatene.

Man kan vel ikke ha en som går i hæla ens, og registrere og skrive opp alt man gjør i løpet av en dag?

For jeg tror ikke jeg hadde kommet så dårlig ut da, for jeg er ganske disiplinert og hardtarbeidende egentlig.

Ellers så hadde jeg vel ikke gått fra å være veldig pinglete i 1992, til å bli ganske kraftig 10-12 år seinere.

Det skulle ikke jeg tro selv ihvertfall.

Jeg veide kanskje litt i underkant av 60 kg., det første året jeg bodde i Oslo og studerte.

Og nå veier jeg vel over 90 kg, tror jeg.

Og det er ikke så mye fett.

Så mye av de kiloene er nok pga. hard jobbing blant annet i Rimi og infanteriet da.

Så det er ikke umulig at jeg fått litt urettferdig tyn, i Rimi, for å ikke være hardt-arbeidene da.

Fra folk som kanskje ikke så hele bildet, og bare dømte det fra det de så selv.

Det er mulig.

Men men, man kan ikke være like heldig med alt.

Det er mulig.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Wednesday, 25 February 2009

Ny e-post til Trond Halvorsen. (In Norwegian)







Google Mail - SV: SOL-sjefen klikka





















Google Mail





Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>








SV: SOL-sjefen klikka




















Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>







Wed, Feb 25, 2009 at 10:30 PM









To:

Trond Halvorsen <trond-h@getmail.no>













Hei,





ja, takk for svar!





Ja, Jens Stoltenberg er jo også Bilderberger.





Og, jeg overhørte, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var


forfulgt av noe 'mafian',


hørte jeg flere som sa.





Så det er tydelig at media ikke gjør jobben sin, for slikt er det jo


ment å være åpenhet om,


dersom det finnes mafia i Norge.





Jeg mistenker, fra det jeg har lest i media, at Stoltenberg er homo,


med Kjetil Try, som lager


Grandiosa-reklamene.





Så at Stoltenberg er fanget i et nett eller noe.





(Kanskje de har filmer på han?).





Mer da.





Jo, jeg mistenker at Valla-saken var New World Order, (eller jødenes


som man også sikkert kan si),


at det var et kupp fra de, mot Valla, for å få LO under New World Order.





Noe sånt.





Det var nok Stoltenberg og Try og Bilderberger-gjengen, som ordna det.





Mer da.





Jo, det virker også, synes jeg, som at det er noe tull, med Pizza


Grandiosa med paprika.





Den blir laget av Orkla.





Men kun solgt i Norge og Finland, hvor den er best-selger.





I Sverige, så selges ikke denne, enda de selger Big One, som selger mye mindre.





Jeg mistenker at svenskene kan ha funnet noe spor av noe som ikke


burde ha vært i Grandiosaen.





Jeg har også jobbet som butikksjef i Rimi.





Blant annet på Rimi Kalbakken, i 2000 og 2001.





Da hadde jeg en assistent, Kjetil Prestegarden, eller Prestegården,


fra Furuset eller Lindeberg,


som dro på ferie-tur til Israel, med en kamerat, et par måneder etter


at jeg begynte der.





Han motarbeidet meg hele tiden, og gikk bak ryggen min, til min sjef,


og jeg fikk mye problemer der.





Han satt inne på kontoret på Rimi Kalbakken, og runka, må jeg si, mens


han så på hun Cecilie i kassa,


lys jente, som på personalmøte, da noen andre damer på jobben tok opp


dette at Kjetil og den forrige


butikksjefen Kenneth, pleide å sitte på kontoret med lyset slått av,


og bare se på hun Cecilie.





Da sa hun Cecilie på personal-møte, at hun likte det, for hun var blond.





Så at Illuminati, (eller jødene, som du vel ville sagt), at de


opererer med slaver og sånn,


på personlig plan, og tuller med norske/norrøne folk, i land som Norge


og England osv.





At de har noe 'mafia'-nettverk, som er oppe og går, i Norge.





Han Kjetil skulle plutselig ha 10 kasser med farse, på tilbud.





(Rimi har jo aldri tilbud).





Men vi fikk lov å ha kylling på tilbud, på Rimi Kalbakken, av


regionsjef Bekkevoll,


siden vi hadde en stor Meny, som nærmeste nabo.





Jeg tror det kan ha vært et menneske som var i den farsen.





For den farsen, som han Kjetil bestillte 10 store kasser av.





(Jeg sa det var greit hvis han ordnet med alt).





Da glemte han å sette opp plakater, og alt mulig.





Så på mandagen, så sto det 9-10 kasser med farse på kjøla enda.





Og han trodde farse skulle være så bra å ha kampanje på.





Men det er bare tull.





Det er Grandiosa og Coca-Cola og grilla kylling og sånn, som er bra å ha


kampanje på, for å stjele kunder fra Meny da, eventuelt, ikke farse, det


var bare tull.





Så jeg lurer på hva som er i pizzakjøttet på Grandiosaene.





Det er et lukket system, på Grandiosa-fabrikken på Stranda.





De har to fabrikker.





En for Big One og en for Grandiosa.





Men svenskene selger bare mat fra Big One-fabrikken.





Men det finnes nok et hemmelig mafia-nettverk, i Norge, som er styrt av


sionistene, (eller kanskje jøder da, hvis det er lov å si det).





Kabalistiske jøder, antagelig, altså khazarer da, blir de vel kalt.





Mer da.





Jo, dette er nok Illuminati, tror jeg.





Som nok også er et jødisk/sionistisk plott, og som kontrollerer mye, sammen


med frimurerne, mistenker jeg, i Norge.





Og det at jeg ble tullet med, når jeg skrev kommentarer, på Nyhetsspeilet.





Det kan være noe 'mafian' eller Illuminati.





Men det kan kanskje også være politiet for alt hva jeg vet, som kontakter


Nyhetsspeilet, og sier at de må skrive sånne og sånne meldinger.





Det vet jeg ikke, men det mangler åpenhet i samfunnet og respekt for folks


rettigheter.





I 2005, da jeg kom til Liverpool, så ringte jeg Kripos og fortalte


dem, at jeg var


blitt forsøkt drept, (som jeg ble), på gården til min onkels nå


eksdame, i Larvik.





(Jeg måtte ro på farris-vannet, i omtrent to timer, for å komme unna


et helt lag,


med våpen osv. Noe 'mafian', må det ha vært, og familien min sender meg ikke


vitnemål og attester og klær, som lå på gården, enda dette er snart


fire år siden).





Men men.





Så ringer jeg Kripos, sommeren 2005.





Og så fikk de telefonnummeret mitt, og skulle ringe meg tilbake, angående


de her problemene mine, med at jeg ble forsøkt drept, og hadde overhørt at


jeg var forfulgt av noe 'mafian'.





Og da, så ringer ikke Kripos tilbake.





De bare driter i å ringe.





Og jeg har ikke fått noe informasjon fra politiet i Norge, hverken


Kripos eller det vanlige


politiet om hva den her 'mafian' er, og hva som skjedde da jeg ble


forsøkt drept på den


gården til min onkels nå eksdame, i Kvelde, i Larvik, sommeren 2005.





Så det er tydelig at omtrent hele landet er korrupt.





Og det må være sionistene eller jødene eller New World Order da, som


har tatt kontrollen,


ved at de har kontroll på noe 'mafian', og/eller politiet og har


kontroll på politikere og


antagelig media og da.





Bare for å prøve å få tatt med noe av det som jeg har skrevet om på


bloggen, og som jeg


lurer på, for det er tydelig at det er ikke vanlige folk, eller norske


folk, som har så særlig


mye av kontrollen i Norge, nå for tida, synes jeg.





Nå er det nok sionistene/New World Order, eller jødene da, som styrer.





Det synes ihvertfall jeg at det ser ut som.





Så selv om vi er et stykke unna Israel osv., så styrer nok de, (eller


Bilderbergerne i USA da),


mye av etterretning, mafia og muligens også politi.





Uten at jeg kjenner alt dette i detalj akkurat, men det er


hemmeligholdelse da, i samfunnet, i Norge,


idag, som ikke er forenelig med demokratiske prinsipper osv.





Så jeg prøver å ta med om det i denne e-posten da, mens jeg først


skriver e-post, mener jeg.





Så sånn er det.





Med vennlig hilsen





Erik Ribsskog








[Quoted text hidden]











Tuesday, 17 February 2009

Hijab-situasjonen på Rimi Kalbakken i år 2000. (In Norwegian)

Nå ser jeg at det krangles og diskuteres, om hijab skal tillates, i politiet i Norge.

Karita Bekkemellem, viser at hun har egne meninger og står opp for sine meninger, selv om de kanskje ikke er nøyaktige de samme som Stoltenberg sine.

http://www.dagbladet.no/2009/02/17/nyheter/inneriks/politikk/karita_bekkemellem/hijab/4904285/

Så hun Karita Bekkemellem, hun tror jeg ikke er noe potensielt Bilderberger- eller frimurer-medlem.

Damer har kanskje ikke lov å være med i frimuerne, det er mulig.

Da jeg jobba i Rimi, som butikksjef på Rimi Kalbakken, en ganske stor Rimi, på Kalbakken da, naturlig nok, i Groruddalen.

Ikke langt unna Ammerud f.eks, eller Bjerke.

Men men.

Og heller ikke langt unna Alnabru.

Men men.

Så var det en som slutta da, hvis jeg husker riktig, en som jobba heltid antagelig.

Så trengte vi folk da.

Så dukka det opp ei muslimsk jente da, med hijab da, hvis jeg husker riktig.

Så gikk jobbintervjuet jeg hadde med henne bra.

Jeg hadde jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, før jeg begynte på Kalbakken, og som assisterende butikksjef på Rimi Bjørndal før det.

Og i begge butikkene, kanskje spesielt på Bjørndal, så hadde det funket bra, med samarbeidet med de muslimske medarbeiderne.

De jobbet ofte minst like bra som de norske.

Og jeg ble vel lært opp til å være en gammeldags type butikksjef, i Rimi, så jeg og mine lederkollerger, på Nylænde og på Bjørndal, vi foretrakk ansatte som gjorde som vi sa.

Selv om jeg prøvde å få arbeidet til å gå på rutiner jeg da, på mine vakter, så jeg slapp å gå rundt å sjefe hele tida.

Men men.

Men ingen av de medarbeiderne som var muslimer, på Bjørndal eller Nylænde, hadde noen gang på seg hijab, på jobben.

Jeg hadde ingen til å ha i kassa, på Rimi Nylænde, en periode, da jeg var butikksjef der.

Så jeg ansatte hun dama til David Hjort, som jeg ble kjent med da vi begge jobba på Rimi Bjørndal, Linn Korneliussen, (som er på Facebook-sida mi), til å sitte i kassa.

Og hun hadde en gang på seg skaut.

Men hun var da fra Florø, på Vestlandet, og var ikke muslim.

En gang satt hu med kåpe på seg.

Men dette var enkelttilfeller, (som vel betydde at nok noe var galt), men det skjedde bare en gang, begge delene, så jeg tok ikke opp dette.

(Hun hadde noe konsentrasjonsproblemer, eller noe, så hun hadde problemer med å telle kassa osv.

Og det var hektisk i butikken på den her tiden.

Og jeg var ny butikksjef, så jeg var ikke så flink med alt sånt med medarbeiderne og ha møter og sånn.

Som en moderne butikksjef, som de kalte det.

Det begynte jeg først med seinere, på Kalbakken og Langhus, da jeg var butikksjef i de butikkene).

Men men.

Men bortsett fra Linn, som hadde på seg skaut, en dag i kassa på Rimi Nylænde, så var det ingen av medarbeiderne, som brukte hijab.

Det var ei jente, som hadde piercing i nesa, som ville ha jobb, på Rimi Nylænde.

Men jeg syntes ikke det tok seg ut så særlig.

Dette var jo en gammel drabantby, bygget like etter krigen.

Og de folka som bodde der, hadde mye bodd der nesten siden krigen.

Så det var mye eldre folk da.

Og så skulle det liksom sitte ei 19-20 år gammel jente der, med piercing i nesa.

Nei, jeg syntes ikke det tok seg ut.

(Men jeg sa vel ikke dette til hun jenta, for jeg visste ikke hvordan jeg skulle presentere det, for å ikke si noe galt).

Men hun begynte visst på Rimi Karlsrud, tror jeg, for Anne Neteland, som da var butikksjef der, hun ringte meg, og hørte om hva jeg mente om henne som hadde søkt jobb da.

Det var etter at jeg hadde vært butikksjef i noen uker bare vel.

Men men.

Men da jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken da.

Så dukka det opp ei muslimsk jente, som hadde hijab på seg, på jobbintervjuet da.

Og på slutten av interjuet, som jo gikk helt bra, men så kom jeg på det her da.

For hun virka litt sånn, som den typen, som kanskje ville ha gått med hijab på jobben.

Jeg bare syntes det virka sånn.

Så jeg spurte henne da, og da svarte hun det da, at jo hun kom til å bruke hijab på jobben.

Og det hadde jeg lest om i avisa, at det hadde det vært problemer med, i noen møbelkjeder, eller noe sånt, i Oslo.

Så jeg orka ikke den debatten der.

Vi hadde vel ikke noen klare retningslinjer, innen Rimi, å forholde oss til, når det gjelder hijab og sånn, tror jeg.

Eller det stod kanskje noe i personalhåndboka.

Men jeg synes Rimi burde hatt en klargjort policy på det, før jeg satt i det møte, og fikk høre at medarbeideren ville bruke hijab på jobben, hvis hun fikk jobben.

Men det hadde ikke Rimi, det hadde ihvertfall ikke jeg hørt noe om.

Andre ting, som viste at Rimi kanskje ikke tenkte på dette.

Det var ved juletider 1997, kan det kanskje ha vært, eventuellt i 1996, da jeg jobbet som assisterende butikksjef på Rimi Bjørndal.

Da var Rimis julegave, til medarbeiderne, en flaske Rimi-vin, som Rimi hadde kjøpt inn, for de trodde det skulle bli lov å selge vin i butikkene, etter EØS-avtalen, eller noe sånt noe.

Men det ble ikke lov, så Rimi hadde et stort lager av Rimi-vin flasker, som ble brukt som julegaver til de ansatte da.

Og da var det en muslimsk kar, på Rimi Bjørndal, som jeg ikke husker hva heter nå men.

Og han ble skikkelig fornærma, for det er jo ikke lov for muslimer å drikke vin da, ifølge religionen osv.

Så da burde vel Rimi hatt det sånn, at da kunne medarbeiderne f.eks. fått en eske konfekt eller noe sånt istedet da, hvis de ikke drakk vin, eller ikke hadde lov å drikke vin, av religiøse grunner.

Det skulle man kanskje ha trodd.

Noe sånt.

Men men.

Mer da.

Jo, når det er Ramadan, så husker jeg at jeg jobbet jo som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, i 2002 og 2003.

(Det var da jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe 'mafian').

Men men, det var ikke temaet for denne bloggposten da.

Men temaet fra da jeg jobbet der som låseansvarlig, det var at under Ramadan, så ville de som var muslimer, de ville ha pause samtidig, når sola hadde gått ned.

For da hadde dem ikke spist hele dagen da.

Og det gikk ann å organisere det, å få arbeidet til å flyte alikevel.

Det var kanskje best å gjøre det sånn, også sett fra butikkens side.

For da ble medarbeiderne mer fornøyde, og da jobba dem kanskje bedre, når dem hadde fått spist da.

Hva vet jeg.

Men dette burde kanskje Rimi ha hatt regler om.

Ihvertfall om hijab synes jeg.

For det er vel firmaet som burde tatt den diskusjonen.

Sånn som det er nå, så blir det mellomledere ute i butikkene, som må ta slike avgjørelser, om prinsippielle ting, som har med religion og sånn.

Og sånne ting som med piercinger osv.

Det var ihvertfall sånn, at hun Anne Neteland, hun syntes ikke det var så galt med piercing.

Så det burde kanskje vært skrevet et skriv, om sånne ting, etter at piercing og tatoveringer og sånn, ble mer vanlig.

Og etter at det ble fler innvandrere i Norge, og at andre religioner ble mer vanlige.

Men det virker som at firmaene ikke tørr å lage policier på disse områdene.

Eller kanskje de ikke har tenkt på dette.

Hva vet jeg.

På Rimi Kalbakken, så endte det ihvertfall med, at jeg ansatte ei annen jente, fra distriktet, eller noe, tror jeg, som hadde jobbet i butikk før.

Og da ringte jeg hun som skulle ha hijab på jobben, da, og fortalte henne, at det var ei annen som hadde jobba lenger i butikk, som fikk jobben.

Men hvis hun ikke hadde brukt hijab på jobben, så kunne hun for eksempel blitt ekstrahjelp, hvis noen var syke, for eksempel, som skjedde ofte.

Men, på Kalbakken, så var det jo også sånn, at det var mange eldre kunder.

Siden Kalbakken sikkert ble drabantby, noen år etter Lambertseter da.

Noe sånt.

Så hijab og piercing og sånn i butikkene, det kunne kanskje skremt bort kundene da, tenkte jeg.

Og min jobb som butikksjef, var jo å få bra resultater.

På Kalbakken der, så hadde vi også en veldig bra, tror jeg, Meny-butikk, nesten vegg i vegg.

Så vi måtte slite for å klare konkurransen, mot Meny.

Men vi tok litt innpå dem, og jeg satt ut reklamebukker.

Og hvis Rimi hadde tilbud på 1.5 liter Coca-cola, for eksempel.

Så satt jeg det på en av reklamebukkene da.

Og da var Rimi såpass mye billigere, enn Meny, så da fikk vi mange ekstra kunder da.

Det samme hvis vi hadde tilbud på grilla kylling, som vi hadde noen ganger, etter regionsjefens nærmest ordre, Bekkevoll.

(Enda Rimi egentlig ikke skulle ha tilbud).

Men vi fikk beskjed om, at Rimi Kalbakken, vi skulle ha mye svinn i ferskvareavdelingen.

Og vi skulle ha tilbud på grilla kylling, en gang i måneden, eller en gang annenhver månded, for eksempel.

Så det var ikke som en vanlig Rimi-butikk, Rimi Kalbakken, her skulle Meny knuses i senk.

Men, Meny de hadde vel dyrere priser men mye mer forseggjort butikk vel.

Og på Rimi, så var det 'krig', mellom meg og assistenten Kjetil Prestegarden, som fikk med seg mange mot meg da.

Så jeg var ikke så flink til å lede den butikken.

Og jeg kom litt dårlig ut, for jeg ble lurt, av min forrige sjef, distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, til å lede butikken på samme måte som Nylænde.

Det hadde 'vi' bestemt, sa han.

Og da trodde jeg han mente han og regionsjefen og Neteland.

Men dette var ikke godkjent av min da nye sjef, distriktsjef Neteland.

Og hun prøvde å lure meg på lønna, må jeg vel si.

Så det startet så dårlig, på Rimi Kalbakken, for meg, som butikksjef.

Så det var nesten umulig å rette opp igjen, etter de to første ukene omtrent.

Så etter det, så var det bare om å gjøre å gjøre skadene minst mulige.

Og jeg syntes den 'luringa' fra Fjellhøy og Neteland, var så useriøs, så da bestemte jeg meg for å prøve å finne et mer seriøst sted å jobbe.

Jeg syntes ikke det var noe vits å tilbringe resten av livet i Rimi, hvor man ikke ble tatt seriøst.

Så sånn var det.

Så en policy fra kjedene, innen matvarebransjen og andre bransjer, på sånne ting, det tror jeg hadde gjort hverdagen enklere, for butikksjefen og andre ledere, i butikkene, ihvertfall i Oslo-området da.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

About Me

My photo
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).