06
April 2009
00:27
Showing posts with label Anne Katrine Skodvin. Show all posts
Showing posts with label Anne Katrine Skodvin. Show all posts
Sunday, 5 April 2009
Monday, 23 March 2009
Thursday, 19 March 2009
Saturday, 7 March 2009
Var det Jon Bekkevoll & Co. som fikk kverka hun butikksjef-dama på Rimi Ryen? (In Norwegian)
Nå skreiv jeg jo det, i den forrige bloggposten, at i 1999, så overhørte jeg at Jon Bekkevoll sa til Jan Graarud, på Rimi Nylænde, hvor jeg var butikksjef, at skal vi nå få en ny butikksjef, som har grodd fast i en butikk, og som er vanskelig.
For jeg vet at hun nede på Rimi Ryen, hun ble sett på som vanskelig av Rimi-sjefene Anne Katrine Skodvin og Jan Graarud osv., for det husker jeg de sa til meg, i et møte på Rimi Nylænde, på slutten av 1998.
Så sånn var det.
Og jeg husker at Rimi-Hagen holdt tale, om hun Kristin, eller Kirsten eller Kjersti, eller hva hu het, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, på slutten av 1999.
Kan han Bekkevoll ha fått hun Rimi-sjefen på Rimi Ryen kverka, siden hun var en vanskelig Rimi-medarbeider, i deres øyne?
Jeg satt jo ved samme bordet, eller ved nabobordet var det vel, som Bekkevoll, på Oslo Plaza, siden regionene satt samlet.
Så jeg så at Bekkevoll stod oppreist under hele talen til Rimi-Hagen.
Og så sa Bekkevoll, på slutten av talen til Rimi-Hagen, at 'hu er ikke det nå lenger', eller 'hun gjør ikke det nå lenger', altså ledet Rimi Ryen.
Så her er det tydelig at noe har foregått.
Var det en minne-tale, som Rimi-Hagen holdt om hun sjefen fra Rimi Ryen?
Og har han Jon Bekkevoll vært noe 'mafian', og fått henne kverka, siden han ikke likte å jobbe sammen med henne?
Og jeg husker jeg overhørte at Bekkevoll sa, til Jan Graarud, at jeg også var vanskelig å jobbe med.
Er det derfor jeg ikke får rettighetene mine nå, fordi at Bekkevoll er i en mektig 'mafian' i Norge, som også er stor innen politiet osv., så derfor blir jeg nektet rettighetene mine.
Er det sånn det henger sammen?
Noe var det ihvertfall i forbindelse med hun sjefen på Rimi Ryen, det skjønte jeg fra Bekkevolls reaksjon på Rimi-Hagens minnetale, eller hvordan type tale det egentlig var.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
For jeg vet at hun nede på Rimi Ryen, hun ble sett på som vanskelig av Rimi-sjefene Anne Katrine Skodvin og Jan Graarud osv., for det husker jeg de sa til meg, i et møte på Rimi Nylænde, på slutten av 1998.
Så sånn var det.
Og jeg husker at Rimi-Hagen holdt tale, om hun Kristin, eller Kirsten eller Kjersti, eller hva hu het, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, på slutten av 1999.
Kan han Bekkevoll ha fått hun Rimi-sjefen på Rimi Ryen kverka, siden hun var en vanskelig Rimi-medarbeider, i deres øyne?
Jeg satt jo ved samme bordet, eller ved nabobordet var det vel, som Bekkevoll, på Oslo Plaza, siden regionene satt samlet.
Så jeg så at Bekkevoll stod oppreist under hele talen til Rimi-Hagen.
Og så sa Bekkevoll, på slutten av talen til Rimi-Hagen, at 'hu er ikke det nå lenger', eller 'hun gjør ikke det nå lenger', altså ledet Rimi Ryen.
Så her er det tydelig at noe har foregått.
Var det en minne-tale, som Rimi-Hagen holdt om hun sjefen fra Rimi Ryen?
Og har han Jon Bekkevoll vært noe 'mafian', og fått henne kverka, siden han ikke likte å jobbe sammen med henne?
Og jeg husker jeg overhørte at Bekkevoll sa, til Jan Graarud, at jeg også var vanskelig å jobbe med.
Er det derfor jeg ikke får rettighetene mine nå, fordi at Bekkevoll er i en mektig 'mafian' i Norge, som også er stor innen politiet osv., så derfor blir jeg nektet rettighetene mine.
Er det sånn det henger sammen?
Noe var det ihvertfall i forbindelse med hun sjefen på Rimi Ryen, det skjønte jeg fra Bekkevolls reaksjon på Rimi-Hagens minnetale, eller hvordan type tale det egentlig var.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Konflikter innad i Rimi. (In Norwegian)
For det var sånn på Rimi Nylænde, som jeg fortalte i den forrige posten, at distriktsjefene og regionsjefene, de bare pøste på med prosjekter, da jeg ble butikksjef der.
Det var Anne Kathrine Skodvin det, som sa til meg, at jeg var flink til å organisere prosjekter.
Så selv om det var det første året mitt som butikkksjef, så pøste de på.
Det var flytting av frukta, det var at vi skulle begynne med tipping, det var at vi skulle bytte fryserne osv., osv.
Og, jeg ble også tilbudt butikksjef-jobben, på Rimi Manglerud, en Oslos største butikker, i 1999.
Da jeg hadde vært butikksjef i ca. et halvt år.
(Jeg vet at hun assistenten, Wenche Berntsen fra Manglerud, hun overhørte dette, at Graarud hadde tilbudt meg den jobben, for hun sa det videre til noen andre, mens jeg hørte det).
Så det var tydelig at Rimi-sjefene, viste hvor flink jeg var til å lede butikker og arbeide strukturert og beholde kontrollen da.
Men jeg kunne nok ikke så mye butikk-ledelse, så på den neste butikken, så fikk jeg problemer med personalet.
Men jeg var flink til å jobbe strukturert og beholde kontrollen da.
Og dette utnyttet nok Rimi-sjefene, ved at de pøste på med fler og fler prosjekter.
Så jeg jobba ganske mye for de 230.000 kronene jeg fikk i året, vil jeg si.
Men jeg hadde ikke tenkt å jobbe så lenge som butikksjef egentlig.
Jeg hadde jo 'slava' rundt i Rimi, i 4-5 år som assistent, hvor jeg ikke leda butikken, men hvor jeg bare jobba som en maskin, omtrent.
For jeg var i bra form etter et år i infanteriet.
Jeg løp 3000 meter, på 11 minutter vel.
Og etter infanteriet, så slutta jeg å røyke og.
Jeg løp Oslo-løpet, i 1993, med Rimi Munkelia, på ca. 15 minutter vel.
Det var 5 kilometer.
Og da slo jeg to fotballspillere, som også var med på laget vårt, husker jeg.
Så sånn var det.
Og etter militæret, så slutta jeg å røyke, så da ble nok kondisen enda bedre, ihvertfall utholdenheten når det gjaldt å fylle opp varer og rydde hyller, som var hoved-arbeidsoppgavene mine, disse årene etter militæret, før jeg ble butikksjef.
Mer da.
Jo, men jeg var litt knyttet til Rimi Nylænde.
Jeg hadde tenkt å begynne å jobbe i data, på slutten av 90-tallet, for det var det mange som begynte med.
Og jeg hadde data-utdannelse, på høyskole, fra begynnelsen av 90-tallet.
Så jeg søkte en datajobb, i 1998.
Men da sa jeg det til Skodvin og Kristian Kvehaugen i Rimi.
Og da tilbudte de meg også butikksjef-jobb.
Jeg syntes det hørtes artig ut, å ha det med på CV-en, at jeg hadde vært butikksjef i Rimi, når jeg først hadde jobbet der så mange år.
Så jeg slo til på butikksjef-jobben.
Men jeg hadde ikke planer om å jobbe i Rimi i resten av livet akkurat.
Men så tok dot com-bølgen slutt, så da ble det litt vanskeligere å få jobb i data, men da begynte jeg heller å studere data, da jeg hadde fått nok av Rimi.
Så sånn var det.
Men jeg ville prøve å få Rimi Nylænde bra, før jeg slutta.
Og i 1999, da jeg ble tilbudt Rimi Manglerud, av Jan Graarud, så var jeg ikke helt fornøyd med Rimi Nylænde.
Jeg ville gjerne prøve å få Rimi Nylænde bra, før jeg slutta, siden jeg hadde jobba på Rimi Nylænde, i tre års tid, etter militæret.
Det var på Rimi Nylænde, at jeg begynte å jobbe som leder i Rimi da, så jeg hadde et spesielt forhold til den butikken, pga. dette da.
Så da ville jeg heller vente til jeg hadde blitt litt mer varm i trøya, som butikksjef, før jeg flyttet til en større butikk.
I år 2000, på høsten da, så hadde jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, i to år.
Så da syntes jeg, at jeg kunne begynne i en større butikk.
Det var jo også press fra Rimi om dette, allerede i 1999.
Og jeg skjønte det, at Rimi ikke ønsket å ha folk som 'grodde fast' i en butikk.
Som hun som var butikksjef på Rimi Ryen, i mange år.
Og som jeg tror kanskje døde, fordi Rimi Hagen holdt minne-tale, eller noe, om henne, på et Rimi-møte på Oslo Plaza, i 1999, eller noe.
Like etter at moren min døde.
Søstra mi ringte meg, like etter at jeg ble Rimi butikksjef, og fortalte meg at mora mi hadde fått kreft.
Det var da jeg var på Rimi-seminar på Storefjell, første uka jeg var butikksjef.
Så sånn var det.
Så jeg ble nok sett på som å være dyktig til å organisere butikker og prosjekter osv., innad i Rimi.
Og dette ble nok utnyttet litt, av Rimi-sjefene og, at de pøste på med fler og fler prosjekter.
Mer da.
Jo, og de ville ha meg til en stor butikk.
Men jeg ville liksom gjøre ferdig jobben min, på Rimi Nylænde, og bli litt varm i trøya, før jeg begynte i en stor butikk.
Fordi jeg hadde ingen kursing i personal-ledelse osv., fra Rimi.
Og jeg hadde ikke lært å skrive lønninger engang, fra Kristian Kvehaugen, som var sjefen min på Rimi Bjørndal.
Og ingen hadde forklart meg hva 'LIS-brutto', betydde, da jeg ble butikksjef.
Jeg skjønner jo hva det betyr nå, men jeg kan ikke akkurat definisjonen på rams.
For den har jeg aldri fått.
Det betyr hvilken fortjeneste-prosent butikken er beregnet å ligge på etter svinn, ifølge budsjett.
Og det hadde ingen pratet med meg om, før jeg ble butikksjef.
Sånne ting var jeg helt grønn på.
Jeg ble brukt som en slags slave, som måtte fylle opp varer, (spesielt kjølevarer, som var en ganske tung jobb), på raskt tid, hver kveld, på Rimi Bjørndal.
Jeg lørte ikke noe om sånne butikksjef-greier der.
Så sånn var det.
Bare for å ta med litt mer om hvordan det var, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, på slutten av 90-tallet.
Så sånn var det.
Det var Anne Kathrine Skodvin det, som sa til meg, at jeg var flink til å organisere prosjekter.
Så selv om det var det første året mitt som butikkksjef, så pøste de på.
Det var flytting av frukta, det var at vi skulle begynne med tipping, det var at vi skulle bytte fryserne osv., osv.
Og, jeg ble også tilbudt butikksjef-jobben, på Rimi Manglerud, en Oslos største butikker, i 1999.
Da jeg hadde vært butikksjef i ca. et halvt år.
(Jeg vet at hun assistenten, Wenche Berntsen fra Manglerud, hun overhørte dette, at Graarud hadde tilbudt meg den jobben, for hun sa det videre til noen andre, mens jeg hørte det).
Så det var tydelig at Rimi-sjefene, viste hvor flink jeg var til å lede butikker og arbeide strukturert og beholde kontrollen da.
Men jeg kunne nok ikke så mye butikk-ledelse, så på den neste butikken, så fikk jeg problemer med personalet.
Men jeg var flink til å jobbe strukturert og beholde kontrollen da.
Og dette utnyttet nok Rimi-sjefene, ved at de pøste på med fler og fler prosjekter.
Så jeg jobba ganske mye for de 230.000 kronene jeg fikk i året, vil jeg si.
Men jeg hadde ikke tenkt å jobbe så lenge som butikksjef egentlig.
Jeg hadde jo 'slava' rundt i Rimi, i 4-5 år som assistent, hvor jeg ikke leda butikken, men hvor jeg bare jobba som en maskin, omtrent.
For jeg var i bra form etter et år i infanteriet.
Jeg løp 3000 meter, på 11 minutter vel.
Og etter infanteriet, så slutta jeg å røyke og.
Jeg løp Oslo-løpet, i 1993, med Rimi Munkelia, på ca. 15 minutter vel.
Det var 5 kilometer.
Og da slo jeg to fotballspillere, som også var med på laget vårt, husker jeg.
Så sånn var det.
Og etter militæret, så slutta jeg å røyke, så da ble nok kondisen enda bedre, ihvertfall utholdenheten når det gjaldt å fylle opp varer og rydde hyller, som var hoved-arbeidsoppgavene mine, disse årene etter militæret, før jeg ble butikksjef.
Mer da.
Jo, men jeg var litt knyttet til Rimi Nylænde.
Jeg hadde tenkt å begynne å jobbe i data, på slutten av 90-tallet, for det var det mange som begynte med.
Og jeg hadde data-utdannelse, på høyskole, fra begynnelsen av 90-tallet.
Så jeg søkte en datajobb, i 1998.
Men da sa jeg det til Skodvin og Kristian Kvehaugen i Rimi.
Og da tilbudte de meg også butikksjef-jobb.
Jeg syntes det hørtes artig ut, å ha det med på CV-en, at jeg hadde vært butikksjef i Rimi, når jeg først hadde jobbet der så mange år.
Så jeg slo til på butikksjef-jobben.
Men jeg hadde ikke planer om å jobbe i Rimi i resten av livet akkurat.
Men så tok dot com-bølgen slutt, så da ble det litt vanskeligere å få jobb i data, men da begynte jeg heller å studere data, da jeg hadde fått nok av Rimi.
Så sånn var det.
Men jeg ville prøve å få Rimi Nylænde bra, før jeg slutta.
Og i 1999, da jeg ble tilbudt Rimi Manglerud, av Jan Graarud, så var jeg ikke helt fornøyd med Rimi Nylænde.
Jeg ville gjerne prøve å få Rimi Nylænde bra, før jeg slutta, siden jeg hadde jobba på Rimi Nylænde, i tre års tid, etter militæret.
Det var på Rimi Nylænde, at jeg begynte å jobbe som leder i Rimi da, så jeg hadde et spesielt forhold til den butikken, pga. dette da.
Så da ville jeg heller vente til jeg hadde blitt litt mer varm i trøya, som butikksjef, før jeg flyttet til en større butikk.
I år 2000, på høsten da, så hadde jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, i to år.
Så da syntes jeg, at jeg kunne begynne i en større butikk.
Det var jo også press fra Rimi om dette, allerede i 1999.
Og jeg skjønte det, at Rimi ikke ønsket å ha folk som 'grodde fast' i en butikk.
Som hun som var butikksjef på Rimi Ryen, i mange år.
Og som jeg tror kanskje døde, fordi Rimi Hagen holdt minne-tale, eller noe, om henne, på et Rimi-møte på Oslo Plaza, i 1999, eller noe.
Like etter at moren min døde.
Søstra mi ringte meg, like etter at jeg ble Rimi butikksjef, og fortalte meg at mora mi hadde fått kreft.
Det var da jeg var på Rimi-seminar på Storefjell, første uka jeg var butikksjef.
Så sånn var det.
Så jeg ble nok sett på som å være dyktig til å organisere butikker og prosjekter osv., innad i Rimi.
Og dette ble nok utnyttet litt, av Rimi-sjefene og, at de pøste på med fler og fler prosjekter.
Mer da.
Jo, og de ville ha meg til en stor butikk.
Men jeg ville liksom gjøre ferdig jobben min, på Rimi Nylænde, og bli litt varm i trøya, før jeg begynte i en stor butikk.
Fordi jeg hadde ingen kursing i personal-ledelse osv., fra Rimi.
Og jeg hadde ikke lært å skrive lønninger engang, fra Kristian Kvehaugen, som var sjefen min på Rimi Bjørndal.
Og ingen hadde forklart meg hva 'LIS-brutto', betydde, da jeg ble butikksjef.
Jeg skjønner jo hva det betyr nå, men jeg kan ikke akkurat definisjonen på rams.
For den har jeg aldri fått.
Det betyr hvilken fortjeneste-prosent butikken er beregnet å ligge på etter svinn, ifølge budsjett.
Og det hadde ingen pratet med meg om, før jeg ble butikksjef.
Sånne ting var jeg helt grønn på.
Jeg ble brukt som en slags slave, som måtte fylle opp varer, (spesielt kjølevarer, som var en ganske tung jobb), på raskt tid, hver kveld, på Rimi Bjørndal.
Jeg lørte ikke noe om sånne butikksjef-greier der.
Så sånn var det.
Bare for å ta med litt mer om hvordan det var, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, på slutten av 90-tallet.
Så sånn var det.
Thursday, 19 February 2009
Mer fra Facebook-sida til Espen Sigmund Nornes fra Rimi Langhus. (In Norwegian)
Options
More
About EspenLess About Espen
Espen
Sigmund Nornes
hoppet salto med skru rett i senga.. Men bommet. Faen
det var vondt. 43
minutes ago - Comment
- LikeUnlike
You
like this.
Nils
Roar Øien
at 21:30 on 19 February
va
d så lurt?? hva? :)
Espen
Sigmund Nornes
at 21:31 on 19 February
Trodde
det :-P Gjør det ikke igjen Hehe
Sigmund
Sajed Moe
at 21:32 on 19 February
Å
faen...hørtes ikke bra ut. Håper det går bra med
deg .
Sigmund
Sajed Moe
at 21:33 on 19 February
....:)
Espen
Sigmund Nornes
at 21:37 on 19 February
Hehe..
Jeg overdriver en del å da -P Men passa litt inn siden jeg
prøvde å hoppe i senge men fløy bare rett over å
rett i gulvet :-P Skal ikke prøve det igjen nei :-P
Nils
Roar Øien
at 21:38 on 19 February
bra
du lære av sånt :)
Espen
Sigmund Nornes
at 21:39 on 19 February
Faen
nils..Du må ringe å vekke meg i morgen ass. Jeg trenger
hjelp til å stå opp.. Hvem sitter du på med i
morgen?? Er det plass til meg å ell???
Bottom
of Form
PS.
Jeg og Espen, vi leda Rimi Langhus, sommeren 2004, etter at butikksjef Stian Eriksen, hadde sluttet.
Jeg hadde ikke jobbet så mye sammen med Espen tidligere, men han var assistent, på Rimi Langhus da, (ansatt av Thomas Bruun), og jeg var låseansvarlig.
Det som skjedde, var at Espen fortalte meg, at han ikke klarte ledervaktene, (tidligvaktene), aleine.
Så han trengte hjelp av Dennis.
For meg, så virka det som at Espen var litt sånn fintfølende, eller hva det heter, for press og sånn.
Så jeg var litt bekymra for at Espen skulle sykmelde seg, og så ble jeg stående igjen, som eneste leder, hele eller halve sommeren.
Det hadde nok ikke gått så bra, hvis jeg måtte ha jobba 16 timer hver dag, i tre-fire uker.
For da hadde jeg allerede jobbet ganske mye tror jeg.
Ihvertfall, så tjente jeg 105.000 i 2004, sjekka jeg, i en e-post jeg fikk fra skatteetaten i Oslo.
http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/02/idag-sa-har-vi-med-en-oppdatering-om.html
Og da jobba jeg ikke så mye, fra januar til mai.
Da jobba jeg bare en dag i uka, ved siden av studier på HiO.
Og jeg dro til Sunderland, for å studere, i september, det året.
Men jeg jobba mye i ferien da.
Så å skulle jobbe enda mer, f.eks. 14-15 timer om dagen, hver dag, i 3-4 uker, det hadde kanskje blitt litt mye.
For det er mye ansvar, i butikkene, det er masse bestilinger og alt mulig, som man må huske.
Så sånn var det.
Så da syntes jeg det var smartest, å la Espen få hjelp av Dennis, på sine vakter, siden det ikke var noen butikksjef, den sommeren, etter at Stian slutta.
Og også siden at Anne-Katrine var på ferie, så jeg fikk ikke pratet med henne om det her.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Tuesday, 13 January 2009
Mer fra Rimi Langhus osv. (In Norwegian).
Hei,
Between
Ingvill
Storø
and You
Today
at 6:50am
jeg
prøver igjen jeg.
Du dukka opp på Facebook-sida
mi, siden jeg har Fredrik og Espen Sigmund som Facebook-venner.
Hva
skjer da, hvordan går det med jobb osv., og hvordan var det på
skole i England?
Og er du noe i Nevlunghavn fremdeles?
Med
vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg husker ikke
om jeg har skrevet det, men jeg overhørte da jeg jobba på
Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av noe
'mafian'.
Og da kontaktet jeg blant annet hun Eva Joly.
For
jeg husker at jeg tilfeldigvis møtte deg og typen din, var det
vel, på studenden, en gang i 2002, eller noe.
Og da sa
du at han typen din skulle studere anti-korrupsjon, eller noe, i
Bradford, noe lignende av hva hun Eva Joly dreiv med.
Det er
mulig jeg husker feil men.
Bare noe jeg kom på.
Det
var jo litt rart at jeg skulle møte dere tilfeldigvis på
Studenten, men dere studerte vel i Oslo da, så da var det
kanskje ikke så rart uansett.
Det er mulig.
Add
as Friend
Today
at 7:06am
Heisann!
Det
går bra med meg. Jobber som grafisk designer i Oslo og trives
godt. Begynner å bli lenge siden jeg studerte i England nå,
skal tilbake på besøk neste uke faktisk!
Jeg var
i Nevlunghavn en tur i sommer - det ligger rett ved der familien har
hytte. Koselig sted!
Martin (eksen) studerte Peace Studies i
England, så han er ikke akkurat detektiv. Du sendte meg en
laaaang mail der du skrev om hele mafia-teorien din ja.
Håper
du har det fint.
Today
at 7:22am
Jada,
jeg
er i England, hvor jeg har studert på universitet i Sunderland,
og jobbet på vegne av Microsoft og Packaging Europe i
Liverpool.
Jeg har også hørt at jeg har blitt
brukt som noe 'target guy' av politiet, hva nå det betyr.
Og
det var litt som slavedrift å jobbe på vegne av
Microsoft, med mye mobbing fra ledere osv., så de har jeg
startet en arbeidssak mot.
Og også politiet i England
driver å tuller, så det er nok å prøve å
ordne opp i.
Men men.
Jeg skal få over en
toårsgrad fra HiO nå da, i informasjonsbehandling, så
får vi se om det blir noe ordentlig jobb på meg og.
Vi
får se.
Husker du forresten da jeg begynte som
butikksjef på Rimi Langhus, så slutta det to jenter, like
før jeg begynte, ei lys ei og ei asiatisk ei.
Hvorfor
slutta de da, var hun lyse kjæresten til han butikksjefen
Thomas, jeg husker de oppførte seg som et par omtrent, på
festen hos Sølvi, til ære for Thomas som skulle slutte
som butikksjef, og fikk sammen derfra osv., enda han Thomas gifta seg
med ei dame han bodde sammen med på Langhus, omtrent på
samme tida.
Bare synes det var litt snodig.
Hvordan er
den nye ICA butikken på Langhus da, jobber det noen gamle
travere der?
Med vennlig hilsen
Erik
Add
as Friend
Today
at 7:28am
Jeg
vet ingenting om hvorfor de jentene slutta, men de var jo 17 år
eller noe, så de syntes kanskje det var på tide å
fokusere mer på skole eller noe. Og det opplegget med han
Thomas og Anita vet jeg lite om. Husker de flørta litt, men
tviler på at det skjedde noe mer egentlig.
Den nye
ICA-butikken på Langhus er helt fantastisk! Stor og lys med
masse bra varer (bla. fersk fisk, kjøtt etc.). Jeg har bare
vært der én gang da, men jeg var veldig imponert. Jeg er
usikker på hvem som jobber der, jeg så ingen kjente da
jeg var der ihvertfall.
Lykke til videre med
informasjonsbehandling da! :)
Today
at 3:12pm
Hei,
ok,
du skjønner Anne Katrine ba meg dra innom Langhus, for å
kikke på butikken, før jeg begynte som butikksjef
der.
Og da fikk jeg litt sjokk, for det var den jævligste
Rimi-butikken jeg noen gang hadde sett, etter å ha jobbet i
butikk i ca. 12 år vel.
Og da var det første man
så, det var en pall som lå på gulvet, uten
palletrekk, og med noen kampanjerester, som lå nede på
gulvet omtrent.
Og hyllene og avdelingene i butikken var så
bomba, så jeg gikk gjennom hele butikken uten å få
lyst til å kjøpe noe.
Men jeg kjøpte en
sjokolade i hylla ved kassa da, bare for å prøve å
komme meg ut av butikken uten å lage noe styr.
Og da
satt hun asiatiske jenta som slutta, i en den ene kassa, og hun lyse,
sikkert hun Anita da, i den andre kassa.
Så jeg tror de
ihvertfall må ha vært 18, siden begge satt i kassa.
Men
kanskje de hadde 17 år gamle jenter i kassa, det er mulig, men
det var ikke lov ihvertfall husker jeg, for de måtte være
18 for å selge øl, det husker jeg enda.
Men
men.
Og da jeg begynte i butikken en uke eller to seinere, så
hadde begge de to slutta.
Så jeg bare syntes det var
litt rart da, for det fikk jeg blant annet høre av han Stian
Eriksen, som da var butikksjef på Jernbaneveien i Ski, at hun
asiatiske hadde søkt jobb i den butikken, akkurat som om han
bebreidet meg for noe, enda hun jo slutta før jeg begynte på
Langhus, så det syntes jeg var litt rart da, at dem slutta
akkurat noen dager før jeg begynte, uten at jeg hadde snakka
med dem engang.
Og også på grunn av oppførselen
til han butikksjefen som slutta da, ikke Thomas Bruun, men han Thomas
som var ICA eller Hakon-trainee.
For hun Anita møtte
spørre han Thomas på festen til Sølvi, om hun
kunne synge en sang, sånn at jeg hørte det.
At
hun måtte spørre han om tillatelse til det.
Enda
hun var jo ikke på jobb da, og han Thomas hadde jo slutta som
butikksjef.
Så jeg synes det virka som at hun Anita var
nesten slaverinna eller kanskje man skulle si hora til han Thomas,
fra hva som skjedde på den festen til Sølvi.
Og
jeg husker også at de, Anita og Thomas skulle gå sammen
hjem, til Vevelstadåsen, eller hvor de bodde, for Sølvi
prata høyt med seg selv, om hvordan det skulle gå.
For
han Thomas var jo nygift osv., med en pen lys kone, mener jeg å
huske, som bodde på Vevelstad/Langhus der vel.
Så
jeg synes det var litt rart, at begge de damene slutta da dagene før
jeg begynte der, pluss at det virket som at hun Anita og han Thomas
hadde et hersker/slave-forhold, på den festen til Sølvi.
Pluss
at jeg også fikk høre det fra han Stian som seinere ble
butikksjef på Langhus, og som var assistenten min da jeg var
butikksjef på Nylænde på Lambertseter, i 1999 og
2000.
Så jeg lurte på om de damene rett og slett
var horene til han Thomas, og at det var derfor de måtte
slutte.
Nå er jeg ganske direkte her, men jeg ble jo
klandra av han Stian, for at hun ene slutta, og jeg så jo
hvordan han Thomas og hun Anita oppførte seg på den
festen hos Sølvi, så da tar jeg med det, mens jeg kom på
det her.
For at jeg skal bli klandra, for at ei jente slutter,
enda hu slutta før jeg begynte der, det syntes jeg var veldig
rart.
Jeg ble paff da han Stian begynte å fiske om det
her, og han spurte ikke noe ordentlig spørsmål egentlig,
han bare nesten klagde på meg.
Men jeg skjønner
at det her er ting jeg burde ta opp med han Stian Eriksen, og ikke
med deg, men jeg tenkte at siden du jobba på Langhus da, så
var det greit å høre med deg og.
Lykke til selv
med jobb osv. da, og takk for svar!
Med vennlig hilsen
Erik
Add
as Friend
Today
at 4:43pm
For
min del høres dette helt absurd ut, og jeg er ganske sikker på
at du har overanalysert og sett ting i situasjoner som ikke har vært
der i det hele tatt. Hvis du fortsetter å finne frem til disse
personene, eller han Stian, kan det ende med at flere uskyldige folk
blir rammet av et falskt rykte/mistanke og det er nok ikke noe
hyggelig for dem. Jeg tror ingen har gjort noe galt, og jeg VET at
ikke Thomas hadde et hersker/slaveforhold med noen av de
jentene.
Fra utsiden virker det for meg som at du føler
deg forfulgt, uthengt og mistenkt uten nødvendigvis å
være det, og det virker som at du overanalyserer folks
handlinger veldig. I og med at jeg blir blandet inn i situasjoner og
hendelser du husker, og andre folk jeg har kjent blir innblandet i
disse teoriene, synes jeg det er litt rart.
Jeg har aldri lagt
merke til noe rart eller spesielt med noen av mine kolleger å
Rimi, så hvis du vil ha folk til å bekrefte noe må
du nok henvende deg til noen andre enn meg.
Ingvill
Today
at 6:01pm
Nei
nei,
jeg sier bare hva jeg hørte ble sagt på den
festen jeg.
Og hva jeg hørte han Stian sa.
Jeg
bare lurte på om du visste hvorfor de slutta, siden du også
jobbet i butikken.
Jeg bare spør deg, siden du jobbet
på Rimi Langhus.
Dette er ting jeg har tenkt på
som snodige i ettertid.
Hvis det er ting som man synes virker
veldig rart i ettertid, på en arbeidsplass, så må
det være lov å ta opp det med tidligere kolleger.
Jeg
ringte f.eks. Anne Katrine, for noen uker siden, og hun sier at hun
ikke husker noe fra de 12 årene jeg jobbet i Rimi.
Så
da begynner jo jeg å lure på om noe er galt.
Hvor
sannsynlig er det, at en sjef du har hatt i ti år i Rimi ikke
kan gi noe svar på hvordan du jobbet i firmaet.
Det er
tydelig at det er noe rart som foregår, synes jeg.
Så
prøver jeg å finne ut hva som foregikk da.
Det
var også mye rart som foregikk på Rimi Kalbakken, hvor
jeg jobbet før jeg begynte på Rimi Langhus.
Men
jeg skjønner det, hvis du ikke vil bli innblandet, så
jeg skal ikke plage deg noe mer med det her.
Men takk for at
du svarte uansett, og fortsatt lykke til med jobb osv.
Med
vennlig hilsen
Erik
Add
as Friend
Today
at 8:54pm
Takk
for det, og lykke til videre du også :)
PS.
Den lørdagen i mai 2001, var det vel, som jeg var innom Rimi Langhus, for å kikke på butikken, etter at Anne Katrine Skodvin hadde foreslått at jeg skulle begynne der.
For jeg ville ikke jobbe i Anne Netelands distrikt lenger, etter at jeg måtte slutte på Rimi Kalbakken, ikke fordi jeg hadde gjort noe direkte galt, men det var en sånn stor klikk der mot meg da.
At alle i butikken var mot meg, så enten måtte jeg slutte, eller så måtte alle de andre på Rimi Kalbakken slutte, sa Anne Neteland.
Så sa hun også at Anne Katrine hadde tilbudt meg Rimi Langhus da.
Og Neteland tilbydde meg Rimi Ammerud.
Men det hadde vært såpass store samarbeidsproblemer, mellom meg og Neteland, mens jeg jobbet på Rimi Kalbakken, så jeg tenkte at jeg ville ha gått av å komme meg ut av hennes distrikt.
Selv om jeg syntes det i for seg hørtes artig ut med Rimi Ammerud, for det var en veldig bra drevet Rema ved siden av, sa Prestegarden, assistent på Rimi Kalbakken, og han butikksjefen på Rema på Ammerud hadde visst slitt ut tre assistenter, ifølge Prestegarden.
Men jeg vil kanskje ta det han sier med en klype salt, for han sa også veldig mye annet rart.
Men men.
Men jeg syntes også at Rimi Langhus virket som en utfordring, for den var den værste Rimi-butikken jeg noensinne hadde sett.
Men, det var nok ikke så mye som skulle til, for å få det til å virke bedre.
Den daværende butikksjefen, Ica-trainee Thomas, han var jo som nevnt trainee, så han hadde ikke jobbet seg opp i gradene innen butikkyrket, slik som jeg hadde.
Neida, han skulle bare lede en butikk i et år, som del av trainee-programmet i Rimi/ICA/Hakon.
Så han var nok ikke så sterk på det butikkfagelige.
Og hun assistenten Sølvi, hun hadde jobba på lompefabrikken, hva het den fabrikken igjen da.
Tja.
Ja, det navnet kommer jeg ikke på nå, men det var noen som hadde lomper, som ble lagd på Langhus, og som kosta dobbelt så mye som Bakers-lompene, og som ikke var prisa, og som Sølvi hadde dratt inn i butikken, og som likevel solgte like mye som Bakers-lompene.
Så man kan lure på hva det er i de Bakers-lompene.
Hm.
Jeg viste det her til Anne Katrine da.
At Sølvi hadde dratt inn en sjokk-selger med 'Langhus'-lomper, inn i butikken, og solgte varer som ikke Rimi var ment å selge.
Men Anne Katrine bare smilte, eller trakk på skulderne, og ville ikke stoppe dette uregelmenterte salget av 'Langhus'-lomper.
Og det var ikke likt Anne Katrine, synes jeg.
Det var jo landsdekkende avtaler som ble brutt her, av assistent Sølvi.
Og hun var sånn at hun sykmeldte seg hele tida, og vi hadde ikke noen back-up person for henne da.
Så jeg behandlet hun Sølvi litt med silkehansker egentlig.
Så jeg heiv ikke ut Sølvi og Langhus-lompene.
Neida, men jeg sladra til Anne Katrine.
Men Anne Katrine heiv heller ikke ut de lompene.
Så her var det noe muffens, vil jeg nesten si.
Men Sølvi, hun var sånn at hun var vant til å jobbe på lompe-fabrikken da.
Eller brød-fabrikken var det kanskje.
Eller bakeriet heter det vel, med riktige ord.
Så hun var flink til sånn som kommunikasjon og å 'coache' de ansatte.
Det vil jeg si at hun var veldig flink til.
Eller hun coachet ikke, hun ledet, vil jeg si.
Eller sjefet gjorde hun kanskje.
Det får man spørre medarbeiderne der, hvordan ledelsesstil Sølvi hadde.
Jeg fikk ikke noen klager på henne, ihvertfall.
Men Sølvi kjente alle, og sønnen hennes jobba der f.eks., og hun var en lokal dame, som var kjent i lokalmiljøet.
Så Sølvis stilling var ganske sterk, hun hadde en sterk uformell stilling der.
Så det var ikke bare bare for meg, å dukke opp fra Oslo, og begynne å sjefe over Sølvi.
Da hadde det nok blitt sykmelding på a fortere enn svint, vil jeg tippe.
Og det var heller ikke målet mitt.
Jeg var sliten av krigingen på Rimi Kalbakken, så jeg fulgte Anne Netelands råd, på Rimi Langhus.
Og det var å nullstille seg.
Så jeg nullstilte meg, og bare tok over han ICA-trainee Thomas sine arbeidsoppgaver.
Men jeg var jo en kar som hadde gått gradene fra kassa og gulvarbeid.
Med diverse fruktkurs og årevis med kjølevarebestillinger og tørrvarre og melk og brød-bestillinger, på Rimi Nylænde og Rimi Bjørndal.
Så jeg kunne butikkfaget omtrent helt fra grunnen og også omtrent til fingerspissene.
Så jeg bare gjorde det samme som han Thomas jeg.
Men jeg hadde jo mer erfaring fra butikk.
Så da fikk vi Rimi Gullårer 2001, som en av de tre beste Rimi-butikkene i Stor-Oslo.
Den herja Rimi-en, noen måneder før, fikk Rimi Gullårer.
Det synes jeg var artig.
Og vi fikk vel forandret standarden på butikken.
Så da jeg slutta som butikksjef der, et års tid seinere, så så Rimi Langhus nesten ut som en matbutikk.
Kan jeg nesten si.
Men det gjorde den ikke i mai 2001, synes jeg.
Da klarte jeg å gå gjennom hele butikken, uten å kjøpe en eneste vare.
Så at ikke folka ute på Langhus klaga mer på Rimi-butikken sin, enn de etter min viten gjorde, det er ganske bemerkelsesverdig.
Men, det var alt for lite hylleplass, i den butikken.
Så hyllene ble for tomme.
Og det var lite lagerplass og, så det ble et styr hver gang varene kom.
Og det var et styr å holde orden på lageret, innimellom at varene kom da.
Så som butikksjef på Rimi Langhus, så måtte man holde tunga rett i munnen, når man tok bestillinger osv.
Men der hadde vel jeg en fordel da, som var en gammel rev i butikkfaget omtrent, etter mange års arbeid som assistent og butikksjef på Rimi Nylænde, Rimi Bjørndal og Rimi Kalbakken.
Så det gikk egentlig ikke så værst, butikkfaglig ihvertfall.
Men for å ta den første dagen jeg var innom der.
Da kjøpte jeg bare en sånn Hakon-melkesjokolade.
Jeg hadde egentlig tenkt å gjøre lørdagshandel.
Men butikken så så jævlig ut.
Men jeg hadde egentlig tenkt å få kontroll på livet mitt da.
For da jeg jobbet på Rimi Kalbakken, som butikksjef, så lærte jeg at Rimi-systemet, var fullt av råtne folk, må jeg si.
Så jeg ville egentlig ut av Rimi.
Men så overhørte jeg en samtale mellom hun Anita, tror jeg det var, og Anders Karlsson vel, (hun Anita og han Anders Karlsson var kjente, de så jeg prata flere ganger).
Og da sa hun jenta, Anita tror jeg det var, at nå skulle det bli så bra der, da jeg begynte der.
Overhørte jeg at hun sa til Anders Karlsson, mener jeg det var.
Eller om han heter Karlson.
Noe sånt.
Så da tenkte jeg, at jeg får vel prøve å gjøre en innsats som butikksjef på Rimi Langhus og, før jeg slutter i Rimi.
Så da prøvde jeg å heve standarden på butikken da, og stå på, for å få frukta bra, spesiellt.
Jeg satt opp en ekstra fruktavdeling nesten, ved inngangen, der hvor den pallen, som også vel så ganske gammel og svart ut, og som ikke hadde rødt Rimi-palletrekk på, hadde ligget på gulvet, den første dagen jeg var der.
Og jeg prøvde også å heve standarden på frukta.
Og Sølvi og de, de lot meg bare holde på i frukta der, til jeg var ferdig, med å luke bort dårlig frukt fra dagen før osv., for det var ikke de andre der så flinke til.
Så det var en forrandring fra Rimi Kalbakken, hvor de andre medarbeiderne begynte å tiske om meg, hvis jeg holdt på for lenge i frukta, husker jeg.
Simone osv.
Men men.
Men på Langhus, så gjorde ikke Tove og Sølvi det, hvis jeg prøvde å få fruktavdelinga bra.
Så det var en forbedring, fra Kalbakken, husker jeg at jeg syntes.
Mer da.
Jo, det stod en metall, grå, nesten enorm smågodt-sjokkselger fra Candy King, midt i fruktavdelinga.
Og i enden av den første gangen man gikk i, da man kom inn i butikken.
Så den svære metall-sjokkselgeren, i 'kommunist-grått', den hindret veldig innsynet i butikken, når man kom noen meter inn i butikken, i tillegg til å ødelegge fruktavdelinga helt.
Og godteriet var jo i kassaområdet.
Så den 'kommunist-sjokkeren', den ødela hele butikken helt, syntes jeg.
Sølvi, hun var jo ikke så sterk på det butikkfagelige.
Selv om hun var god på kommunikasjon, og vel også ledelse tror jeg ihvertfall, fra lompe-fabrikken på Langhus da.
Men matbutikker, det kunne hun nok ikke så mye om.
Det var vel ikke sånn at hun hadde hatt butikksjefer over seg, som hadde lært henne det grunnleggende i faget, sånn som jeg hadde hatt, i Magne Winnem og Elisabeth Falkenberg osv.
Det er nok mulig at Sølvi ikke hadde.
Han ICA-trainee-en, han kunne nok ikke lære bort sånt, tror jeg, for han visste nok ikke så mye om sånt han heller.
Noe sånt.
Og heller ingen av de andre medarbeiderne på Rimi Langhus, var så sterke butikkfagelig.
Selv om de var flinke med kundene og sånn, så det var ikke noe galt med dem som folk, tror jeg.
Selv om Trond, sønnen til Sølvi, og kameraten/kollegaen hans, de satt mye på pauserommet.
Trond skulle egentlig rydde hyllene i butikken, to ganger i uka, var det vel.
Ihvertfall fredager skulle han rydde hyllene i butikken, før helga, i fire timer, var det vel.
Men det ble aldri gjort.
Jeg gikk gjennom det med han, og forklarte hvilke hyller som var viktigst.
Så kunne han kanskje rydde halvparten av hyllene.
Men det ble heller aldri gjort.
Det er mulig det var fordi at mora hans satt han til å gjøre andre ting.
Det er mulig.
Men avtalen var at Trond skulle jobbe fredager med å rydde hyller, i en ny lagervakt-stilling, var det vel.
Men det fungerte aldri.
Det var fordi at jeg visste, at man kunne føre noen timer i uka, på vaske-budsjettet til butikken.
Så da frigjorde vi noen penger på lønnsbudsjettet, samtidig som vi fikk butikken mer hygienisk da, med ukentlig renhold.
Hvis ikke det var oppe å kjøre fra før da.
Men det frigjorde ihvertfall sånn, at vi fikk frigjort noen timer, på fredager, for en lagerhjelp til å rydde hyller i butikken.
For det syntes jeg trengtes der.
Og det var Sølvi enig i.
Og hun fikk overtalt meg til å gi Trond den vakta.
Og da huska ikke jeg at Trond var sønnen hennes, for det var en av de første ukene.
Men seinere, så kom jeg på det, at han trainee-Thomas, han hadde advart meg litt mot det, å gi mer vakter til Trond.
Men det var første dagen, så det forsvant litt i alt det nye i butikken der.
Så da Sølvi foreslo det i møte, å gi Trond den vakta på fredager, så hadde jeg ikke det han Thomas sa første dagen, i hue.
Men for ærlighetens skyld, så må jeg innrømme at han advarte meg mot å gi Trond flere vakter.
Og det var fordi at Sølvi, mora hans, jobba i butikken.
Og så nære familiebånd, i en Rimi-butikk, det er ikke alltid gunstig.
Det blir dobbelt-roller, som det vel heter.
Det blir både mor-sønn roller og leder-medarbeider roller, på Sølvi og Trond da, så da kan det bli litt surr i rollene da, og da kan det gå ut over butikken, muligens.
Så det var ikke helt gunstig alltid, ihvertfall ikke som en hovedregel.
Så sånn var det.
Men, jeg sørget ihvertfall for at en som het David, fikk en vakt, og ikke Trond, da jeg sluttet som sjef på Rimi Langhus.
Etter møte med Anne-Katrine.
For da sa Anne Katrine, at hvis Trond skulle ha flere vakter, så kunne han jobbe i andre Rimi-butikker.
For hun var obs på den her mor-sønn problematikken, i forbindelse med at både Sølvi og Trond Berget, jobbet i samme Rimi-avdeling.
Hun hadde vel antagelig pratet med trainee-Thomas om det her, tidligere, vil jeg tro.
Men men.
Så jeg kjøpte altså Hakon sjokolade, for jeg ville begynne å spare litt penger osv., så jeg kjøpte ikke Freia sjokolade.
Og det var fordi at jeg ville prøve å ha noe matbudsjett osv., og prøve å få kontroll på livet mitt, og komme meg ut av Rimi, etter problemene på Rimi Kalbakken, og etter at jeg fant ut at det var masse råtne folk oppover i systemet i Rimi.
Så jeg ønsket ikke å jobbe i et firma som for meg virket gjennområttent.
For jeg tenkte sånn, at jeg hadde bedre ting å bruke tiden min på, enn å sløse den bort, i et firma som var gjennområttent, og hvor jeg ikke ville fått noe igjen for innsatsen likevel, slik som jeg skjønte det.
Men pga. at jeg overhørte den samtalen mellom hun Anita og han Anders Karlsson, så bestemte jeg meg for å ta i et tak, på Rimi Langhus og, før jeg ga meg i Rimi.
Sånn at jeg ikke skulle gi meg, på en ynkelig måte, i Rimi.
Jeg ville ikke at jeg skulle ha rykte på meg, på Langhus, for å være en butikksjef som bare jobbet der i et par måneder, og så begynte i en ny jobb.
Så jeg gjorde et ærlig forsøk på å få Rimi Langhus bedre og, som jeg hadde gjort tidligere på Rimi Nylænde spesiellt, men også Rimi Bjørndal og på Rimi Kalbakken, hadde jeg også prøvd da, men med mindre lykke i de store butikkene, fordi på Bjørndal var jeg ikke butikksjef, så da bare gjorde jeg det butikksjef Kvehaugen satt meg til.
Og på Kalbakken, så var det problemer da, med assistentene og personalet da, som nevnt tidligere.
Men på Rimi Nylænde, en butikk som kunne minne litt om Rimi Langhus, iom. at det begge steder hadde blitt drevet butikk, 'i alle år', og det var begge steder nedslitte lokaler, og utfordringer i forbindelse med for stort lager på Rimi Nylænde og for lite lager på Rimi Langhus.
Selv om butikkstandarden, da jeg tok over som butikksjef på Rimi Nylænde, etter butikksjef Monika, i 1998, var mye høyere, enn da jeg tok over Rimi Langhus, etter ICA-trainee Thomas, i 2001.
Så Nylænde, den butikken fikk jeg og assistent Stian Eriksen, (og også Jan-ern, som han ble kallt, Jan Henrik, som var assistent før Stian, sammen med Wenche Berntsen og en låseansvarlig som het Hilde, og senere låseansvarlige Jørn, Ida og Manzoor).
Vi fikk Rimi Nylænde ganske strøken, på et par år.
Sånn at distriktsjef Fjellhøy, han sa i år 2000, at driftsdirektøren i Rimi, selveste driftsdirektøren, (som jeg ikke husker navnet på), han hadde visst høylydt priset butikken vår, Rimi Nylænde, at der var det alltid brillefint, eller noe lignende, ifølge Fjellhøy.
Så jeg og de andre lederne på Rimi Nylænde, og medarbeiderne da, kunne nok være litt stolte over at vi fikk butikken der til å funke ganske bra.
Vi fikk svinnet bra i 2000 og, og omsetningen var bra, og lønna var ikke så værst heller.
Jeg tror alle tallene var bra.
Men jeg fikk ikke noe bonus, fra Rimi, for år 2000, enda alle tallene var bra.
Forstå det den som kan.
Men men.
Men vi fikk også til en standardheving på Rimi Langhus, vil jeg si.
Men jeg måtte ta de fleste bestillingene.
Og problemene fra Rimi Kalbakken, de gnagde fortsatt i bakhodet mitt.
Og Anne Katrine Skodvin, distriktsjefen, hun ville ikke prate om de problemene på Kalbakken. Og heller ikke driftsdirektøren, han vestlendingen fra Mortensrud vel, ville prate om de problemene, da jeg tok det opp med han og regionsjefen, på Rimi Kalbakken, like før jeg sluttet, i mai 2001, da de var innom Rimi Kalbakken, for å se at standarden var bra før 17. mai 2001, hvis jeg husker riktig.
Så jeg forklarte Anne Katrine, at jeg måtte ha ferie, for jeg var sliten etter Kalbakken og jeg stod også på ganske bra på Langhus.
Så jeg tok en uke ferie, før jul 2001.
I November, var det vel.
Før julerushet begynte for fullt.
Og så en uke ferie, igjen, etter nyttår 2002.
Og da, før den ferien, så hadde Sølvi og verneombudet, Morten Saksgård, tror jeg han heter.
De hadde hatt møte, dagen før jeg tok ferie, eller noe.
Noe møte som agendaen for, var hemmelig, for meg.
Men Sølvi kikka stygt på meg da.
Så da hadde jeg fått nok.
Så da orka jeg ikke å gå på jobb igjen, etter ferien, etter nyttår 2002.
Men jeg gikk til legen, og forklarte at jeg hadde møtt veggen.
For jeg var veldig overarbeida, og så ut som et lik omtrent, og med store ringer under øya.
Så noen som skulle ha bryllup, de ville ikke at jeg skulle hente brusen for dem, som dem skulle ha i bryllupet, sommeren 2002, var det vel, for jeg så så jævlig ut, skjønte jeg på dem.
Jeg var veldig bleik da, pga. overarbeid, og med svære ringer under øya.
Og da, ved nyttår 2002, så hadde også Rimi Langhus vunnet Rimi Gullårer, for år 2001.
Og da syntes jeg at jeg kunne gi meg på Langhus, med æren i behold.
Så da syntes jeg at jeg kunne slutte med god samvittighet da.
Så da sykmeldte jeg meg, og begynte å planlegge at jeg skulle studere, fra høsten 2002.
For å få meg en ny karriere innen data da, siden jeg syntes Rimi var litt gjennområttent som firma.
Så jeg var hjemme i mange uker, for å prøve å komme meg igjen, etter mange års overarbeid.
Men, jeg ble litt deprimert av å bare være hjemme.
Og, jeg ville ikke tilbake til Rimi, så fort som legen ville.
Så jeg forklarte at jeg var litt deprimert, og jeg tenkte jeg kunne bruke tiden, til å finne ut mer om sykdommen som moren min hadde.
For hun sa alle var sinnsyk.
Så jeg tenkte jeg kunne prøve å finne ut mer om det.
Så jeg tok noe tester hos han fastlegen, på Bentsebrugata legesenter.
Men da forstod jeg hvor latterlig det var, å tro at jeg var manisk-depressiv, fordi jeg var overarbeidet og deprimert.
Det var nok bare fordi jeg var blitt brukt som noe slags slave, på Rimi, at jeg var overarbeidet.
Og jeg var deprimert, fordi jeg egentlig ikke hadde noe liv eller noen venner eller familie, som kunne støtte meg hvis jeg fikk problemer da.
Den støtten gikk mest bare en vei.
Med unntak av en kamerat som het Magne Winnem, som kunne gi råd osv.
Men han også hadde jeg merket at det skrantet litt på, de siste årene da.
Så han var heller ikke noe sånn person jeg hadde full tillit til da.
Så sånn var det.
Så jeg var litt deprimert også.
Søsteren min hadde fortalt meg, at hun hadde venninner, som fikk ny utdannelse på attføring.
Så jeg prøvde å fiske litt med han legen da.
For jeg tenkte, at nå hadde jeg jobbet hardt i mange år, så kanskje jeg også kunne få sånn attføring da, og ikke bare venninnene til søsteren min.
Men det hintet tror jeg ikke han legen tok.
Så tilslutt, så bare ordnet jeg med studieplass på HiO selv.
På Informasjonsbehandling, bachelor.
Eller om det var informasjonsteknologi.
Og jeg sa jo til hun Anne Katrine, halvveis for spøk, da jeg var deprimert og sånn, at jeg ble litt lenger sykmeldt, for jeg skulle til legen igjen, for jeg var sinnsyk, sa jeg til henne.
For jeg var deprimert da.
Hun Anne Katrine skulle alltid være så tøff, så det var sikkert derfor jeg sa sinnsyk istedet for deprimert da.
Men jeg vet ikke om hun da virkelig trodde at jeg hadde blitt sinnsyk(?)
Hun sa det, da jeg kom tilbake til Rimi Langhus, for å jobbe to-tre måneder, som butikksjef, før jeg skulle begynne å studere, at 'alle kan vel bli litt sinnsyke en gang iblant'.
Så jeg regner med at hun skjønte at jeg egentlig ikke var sinnsyk, det var bare at jeg overdrev litt, det med at jeg var deprimert osv., sånn at hun skulle skjønne det, at det var ikke sånn at jeg kom tilbake på jobb med en gang liksom.
Men hva hun egentlig trodde, det skal jeg ikke svare på.
Hun hadde ikke noe ordentlig møte med meg, hvor hun tok opp dette, etter at jeg begynte å jobbe som butikksjef igjen, våren 2002.
Så jeg får ikke håpe det at hun har gått rundt og trodd jeg har vært sinnsyk da, men man vet aldri med henne.
Kanskje hun bare fleipa, det er mulig.
Men jeg får regne med at hun kjente meg såpass bra, etter å ha vært distriktsjefen min i Rimi, i nesten ti år da, sånn at hun skjønte at det ikke var noe mer enn noe depresjon i forbindelse med overarbeid, etter problemene på Rimi Kalbakken osv.
Jeg regner med at hun skjønte det.
De testene jeg fikk, av fastlegen, i Oslo, de viste ihvertfall at det var bare tull, så det gadd jeg ikke å bruke mer tid på.
Jeg bare ordna med skolen, på HiO, og søkte lån hos lånekassa, og kom meg videre.
Jeg måtte nesten gjøre det sånn, for jeg var så overarbeida, og jeg hadde ikke noen oppsparte midler, så jeg måtte nesten sykmelde meg noen måneder, for å få kontroll på livet mitt, og komme meg ut av Rimi da.
Men jeg syntes det var greit, for det var rett og slett sånn, at jeg hadde møtt veggen, og hadde fått nok av Rimi, så jeg må si at sykmeldingen var reell, etter at også Sølvi begynte å oppføre seg rart, og se stygt på meg osv.
Hva det var, som hun og verneombudet hadde møte om da, det fikk jeg ikke funnet ut av, da jeg kom tilbake til jobb, våren 2002.
Da skulle jeg bare jobbe et par-tre måneder, heltid til, i Rimi, før jeg skulle begynne å studere.
Og da oppførte alle folka seg mer menneskelig der, syntes jeg det virka som, da jeg kom tilbake fra sykmelding.
Da var de nesten litt høflige mot meg, noen ganger, eller hva jeg skal tolke oppførselen deres som.
Men dem syntes kanskje litt synd på meg som hadde vært sykmeldt, hva vet jeg.
Jeg så ihvertfall framover, og begynte å studere da, høsten 2002.
Men, jeg leide hybelleilighet av Rimi, i Oslo sentrum, og det passa bra i forhold til skolen, så jeg ville gjerne beholde den.
Så da ble det til at jeg jobbet som låseansvarlig, to dager i uka, ved siden av studiene, på Rimi Bjørndal.
Men der var det to 'Hitler'-butikksjefer, etter hverandre, Irene og Johan, så jobben tok en litt for stor del av oppmerksomheten min, iforhold til studiene, som egentlig skulle vært første-prioritet.
Men jeg studerte jo på NHI, data, på begynnelsen av 90-tallet.
Så derfra har jeg 33 vekttall, i mye av de samme fagene som fra HiO.
Og nå har de funnet den karakterutskriften, fra NHI, hos HiO.
Jeg ringte i forrige uke, og den lå sammen med Erasmus-søknadene mine, fra 2004, til Sunderland.
Så nå tror jeg det skal gå greit å få sendt over en Høgskolekandidat-grad, som det heter, i data, fra HiO.
For jeg gikk jo to år der, før jeg dro til Sunderland.
Og jeg fikk med de fleste av eksamenene, selv om det var problemer med Hitler-aktige sjefer på Rimi.
Så jeg har fortsatt en fin toårsgrad, i informasjonsteknologi da, selv om det skjærte seg, i Sunderland.
Jeg skal se om jeg finner en link til dette:
http://studiekatalog.hio.no/content/view/full/192
Så etter alle solemerker, så skal det snart dukke opp en fin formell toårsgrad, med navn Høgskolekandidat i informasjonsteknologi, i postkassen min her.
Så det er ikke så ille.
Så jeg må nesten si at jeg landa på beina uansett, selv etter mye problemer i Rimi, og med HiO og Lånekassa, og med Bertelsmann/Microsoft og politiet og myndighetene i Norge og England osv.
Så det er ikke så ille, må jeg si.
Så da blir jeg fornøyd, hvis jeg får den graden, som jeg egentlig ikke kan se noe grunn til at jeg ikke skal få.
Da kan jeg kanskje få meg en ok datajobb, f.eks., vi får se.
Så det er mye rart, så det blir spennende å se hva som skjer.
Men jeg tror det er mye rart som foregår, som ikke folk gjør åpent.
Og det var noe jeg og Sølvi, vi hadde orden på, da vi jobba som team på Rimi Langhus.
Vi hadde åpen kommunikasjon, for det var Sølvi vant med fra lompe-fabrikken, eller bakeriet da, på Langhus.
Ihvertfall så hadde vi det en stund der, så da skjønte jeg, fra Sølvi, hva det betydde å ha åpen kommunikasjon.
For det hadde jeg nok ikke vært så flink til, i mine tidligere stillinger i Rimi.
Så da lærte jeg noe av Sølvi og, for hun var flink med sånne ting som kommunikasjon osv.
Så det er ikke sånn at det bare er assistentene som kan lære av butikksjefene, det kan også være sånn at butikksjefene kan snappe opp en ting eller to fra assistentene.
Og det er jo gull verdt, å ta med seg ofte, vil jeg tro.
For det spiller jo ingen rolle hvor man snapper opp ting fra, hadde jeg nær sagt, det viktigste er vel at man lærer og forstår ting, vil jeg tro.
Så det får jeg håpe at jeg har lært, fra årene i Rimi.
Det tror jeg ihvertfall, så det har ikke bare vært negativt i Rimi, det er ikke sånn jeg mener det.
Men jeg har alltid hatt det i bakhodet, som leder i Rimi osv., at er det noe problemer, så prøv å gjør noe med dem.
Så derfor var det litt skuffende, at distriksjef Skodvin og også driftsdirektøren, han fra Mortensrud, som hadde den stillingen i mai 2001, at ingen av de ville ha møte om problemene som var i organisasjonen i Rimi, også oppover i systemet, etter de problemene som var i forbindelse med at jeg jobbet som butikksjef på Rimi Kalbakken i noen måneder i 2000 og 2001.
For da skjønte jeg at det systemet som var i organisasjonen til Rimi, var nok ganske gjennområttent.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Saturday, 13 December 2008
StatCounter: Noen søker på 'erik ribsskog var forelska i kjetil prestegarden', på Google. (In Norwegian).
http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20var%20forelska%20i%20kjetil%20prestegarden&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=&aq=f&oq=
PS.
Det er ikke sant.
Jeg har aldri vært sånn at jeg forelsker meg i gutter.
Jeg synes hun Cecilie som jobba på Rimi Kaldbakken var pen.
Men jeg var vel ikke forelska i henne.
Men men.
Kjetil, han satt inne på kontoret, og kikka på hun Cecilie, og ronka, tror jeg han må ha gjort, for han ble så paff, en gang jeg kom inn på kontoret.
Han satt alltid med lyset av på kontoret, så jeg tror dette må ha vært en rutine han har hatt.
Og noen av de andre damene på jobben, tok opp dette på personalmøte, at Kjetil satt med lyset av på kontoret og så på Cecilie som satt i kassa like utafor kontoret.
Men da sa hun Cecilie, at hun hadde ikke noe imot det, siden hun var blond.
Så jeg lurer på om hun var noe Illuminati-hore.
Men sånne ting hadde jeg aldri hørt om på den tida.
Og jeg skjønte ikke det da, at han antagelig satt å ronka på kontoret der.
Men nå, når jeg tenker tilbake på det nå, så er det sånn det virker for meg at det var.
Jeg var jo butikksjef der på Kalbakken.
Og fikk han Kjetil Prestegarden i strupen fra dag 1.
Samtidig var jeg sjefen hans, og hadde ansvaret for å prøve å få roet ned konflikter osv., i butikken.
Så jeg prøvde å ha en jovial tone selv da.
Men nå som jeg ikke er sjefen til han Kjetil Prestegarden lenger.
Så kan jeg kanskje si mer hva jeg mener.
Og det er han er en sånn verdensmester i butikkdrift.
Og er veldig sjælgod og egenrådig og besserwisser da.
Eller hvordan det skrives.
Så det var ganske dritt å jobbe sammen med han, må jeg si.
Og han hadde også flusst av møter, med min distriksjef, Anne Neteland, og også med regionsjefen, om han fremdeles var det da, Jon Bekkevold.
Eller om det skrives Bekkevoll.
Så der fikk jeg kjørt meg litt, på Rimi Kalbakken.
Men jeg var litt bundet, av min gamle distriksjef, Per Øivind Fjellhøy, som sa at jeg skulle drive Kalbakken som jeg drev Rimi Nylænde.
Men det hadde visst ikke hun nye distriksjefen, Neteland, fått med seg.
For hun klagde etter noen måneder på at jeg var dårlig til å nullstille meg.
Så dette her ligner litt på en felle fra Fjellhøy, og hvem andre han kan ha prata med.
Så den tida jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken, det var bare tull.
Og det var slitsomt og, for det stor butikk.
Og jeg ville jo ikke at butikken skulle gå dårlig, etter at jeg hadde blitt butikksjef på en stor butikk.
Så jeg fortsatte og fortsatte selv etter at jeg hadde blitt uoverens med lederne der, og distriksjefen og mange av de ansatte osv., osv.
Så det sleit meg litt ut, å jobbe der.
Men jeg fortsatte da, til Neteland tilbydde meg å begynne som butikksjef på Rimi Langhus, siden det var sånn at enten måtte jeg slutte på Kalbakken eller så måtte alle de andre slutte, sa hun.
Så det var liksom meg mot alle de andre som jobbet der.
(Men det var mye fordi jeg fulgte det han gamle distriktsjefen Fjellhøy sa, om å drive Kalbakken som Nylænde.
Og Neteland hadde ikke noe møter eller direktiver, så det ble til at jeg fulgte det Fjellhøy sa).
Så det var som en krig nesten, å jobbe på Kalbakken.
Så da var det vel mest fornuftig å begynne på Langhus.
Hun Neteland tilbydde meg også en annen butikk, det var, hva heter det da, like ved Kalbakken.
Ovenfor en Rema der.
Rimi Ammerud.
Men jeg var så misfornøyd med hun Neteland som distriktsjef, så jeg valgte heller Langhus da gitt, selv om det var Anne Katrine Skodvin som var distriksjef, som også går for å være sånn at hun prøver å psyke ut de hun er sjef for osv., ifølge David Hjort, som sa det her.
Og som jeg også har opplevd selv da, at hun Skodvin er ikke så flink med mennesker.
Men men.
Det går mest på å være tøff i Rimi mye.
Men men.
Jeg bestemte meg da, etter at det var som en slags felle, det med instruksene fra Fjellhøy om å drive Kalbakken som Nylænde.
Og problemene i etterkant av det.
Da bestemte jeg meg, for at det var for mye råtne ting (folk) i Rimi.
Så jeg bestemte meg for å få meg en annen karriere.
Så det var derfor jeg sluttet å jobbe heltid i Rimi, i 2002, og begynte å studere data igjen, på HiO ingeniørutdanningen.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Monday, 3 November 2008
Flashback til år 2003. (In Norwegian).
Nå skriver dem så mye om Iphone osv., på nettavisene.
Jeg har aldri hatt Iphone, men jeg hadde en sånn smartphone, som het Mio noe, for noen år siden.
Det var vel i 2006, som jeg kjøpte den.
Og det var fordi, at jeg hadde noen 'house-mates', i Walton, som dreiv og spionerte på meg.
Og jeg kjente ei svensk jente, på Arvato, i 2005, som het Sophie, og hun virka som å være under kontroll av noe kriminelle, eller 'mob', eller noe.
I hvertfall så henta han typen hennes henne, hver dag etter jobb, på Arvato, enda hun sa at hun ikke ble henta.
Og hun sa også en gang, da hun og ei fra Drammen som het Margrethe Augestad, hadde bedt meg med på byen, at han typen hennes, virka hyggelig og omgjengelig, på byen, men han var ikke det hjemme.
Men men.
Så jeg lurte på.
For hun fortalte også, at han jobba i Telewest Broadband.
Så da lurte jeg på, om det var sånn.
Fordi jeg ble spionert på, av noen house-mates, i Walton, som het Melissa og Janine osv.
Om de var noe 'mob', mistenkte jeg.
For jeg hadde jo overhørt at jeg var forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003, og jeg ante ikke om dem hadde noe lignende, eller noen som samarbeida, i Liverpool.
Og det skjønner jeg fortsatt ikke noe om.
Men men.
Men jeg skjønte at de andre folka i huset i Walton, de spionerte på meg, på oppdrag av noen.
Og jeg skjønte også at det nok var noe mob-greier, som foregikk, i firma, på Arvato.
Så jeg ble litt skeptisk da, for jeg mistenkte at han typen til hun Sophie, også kunne være noe mob-greier.
Hun Sophie, hun begynte å prate så breit Scouse-dialekt etterhvert osv.
Så jeg tenkte at summen av de greiene, at hun ble kontrollert, altså henta på jobben, og ikke behandla bra osv.
Om han fyren var noe mob-greier.
Og hvis de har folk i bredbåndselskapene.
Så ville jeg gjerne kontakte Kripos osv., i Norge, angående det her 'mafian'-greiene, uten å bli spionert på, av noe bredbåndselskap, eller hva søren.
Så da ville jeg ha smartphone, med skype.
For det hadde jeg lest at gikk ann å ha, i et mobilblad, jeg kjøpte på WH Smith, her i Liverpool.
Men det funka dårlig, jeg fikk det bare til å virke en gang, fordi dekningen på 3G-nettet var ikke så bra, her i byen, der hvor jeg prøvde å ringe fra osv.
Men men.
Så jeg solgte den telefonen.
Men jeg kom på, at jeg kjøpte jo en Ipod, i 2003, i Oslo.
Da var de like hypa, som Iphone er nå, omtrent.
Men de var utsolgt i Oslo.
Så jeg kjøpte en på Apples Webshop.
Fordi, jeg ble bedt om å ta ansvaret for Rimi Langhus, i sommerferien, når han butikksjefen der, Thomas Brun eller Bruun, var på ferie.
Og det var også mye turbulens, i den butikken, i månedene før han dro på ferie.
Så jeg ble sendt til den butikken, av distriktsjef Anne Katrine Skodvin, for å prøve å roe ned gemyttene, i butikken litt da.
Fordi, det var omtrent krigstilstander der, mellom han butikksjefen Bruun, og de ansatte osv.
Jeg studerte da heltid på HiO, bachelor informasjonsbehandling.
Jeg hadde sluttet som butikksjef i Rimi, men jeg hadde beholdt Rimi-boligen, i W. Thr. gt, i Oslo, som jeg leide.
Så derfor måtte jeg jobbe på Rimi, to dager i uka, for å tjene nok, for å dekke husleia, der jeg bodde.
Det var en avtale jeg og Skodvin hadde inngått, da jeg slutta som butikksjef.
For da var jeg så sliten, at jeg hadde ikke så lyst til å bo i bofelleskap, eller en enda mindre leilighet.
Så da beholdt jeg den Rimi-leiligheten, som nok var priset litt under markedspris da.
Det var vel 3000-4000 i måneden, som det kosta å bo der.
Noe sånt.
Uten at jeg husker det nøyaktig nå.
Men men.
Men jeg hadde problemer, på Rimi Bjørndal, med at sjefene der, først Irene Ottesen.
Og så ble det enda værre, med han nye sjefen, som het Frode, eller noe.
Noe sånt.
En ganske kraftig kar, med mørkt hår, og som var homo tror jeg.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Hva het han da.
Samme det.
Han var veldig autoritær, i hvertfall, og lessa på med arbeidsoppgaver, så man måtte løpe rundt som en slave der.
Johan, tror jeg han het.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Han hadde aldri noe ledermøter, eller noe møte som jeg var med på, så jeg ble aldri noe særlig kjent med han, enda jeg var låseansvarlig der, med han som sjef, i ca. et år.
Så det var en autoritær leder, kan man trygt si.
Og det var null kommunikasjon, annet enn enveiskommunikasjon, ordregiving.
Men men.
Så jeg syntes det virka litt utrygt, å bare ha han som sjef, i tilfelle det skjærte seg helt.
Det hadde skjært seg litt med Anne Katrine Skodvin og, hadde jeg inntrykk av.
Selv om jeg tro til ekstra, da hun spurte om jeg kunne jobbe på Langhus.
For der var det som sagt problemer mellom Bruun og personalet, våren 2003.
Så da begynte jeg også som låseansvarlig, på Rimi Langhus.
Så jeg var låseansvarlig på to butikker samtidig, Bjørndal og Langhus.
Først jobba jeg to dager i uke, på Bjørndal og en dag på Langhus.
Men det gikk litt ut over studiene, så da ble det en dag på Bjørndal og en dag på Langhus, i uka.
Lørdager på Bjørndal, og fredager på Langhus.
Og etter at jeg fikk ødelagt tryne i Oslo, (det er lang historie), i desember 2003.
Og også overhørte, at jeg var forfulgt, av 'mafian', på Rimi Bjørndal, samme måned, desember 2003.
Da kutta jeg ut Rimi Bjørndal, for jeg overhørte at hun Songül der, dreiv og skulle finne ut hvor jeg bodde og sånn, og at hun var sammen med en som var mafia.
Det var en pakistansk dame, som jobba der, som jeg overhørte prata om det, med ei i posten.
Så sånn var det.
Så da tenkte jeg at det var noen muslimsk eller albansk mafia, som jeg hadde fått etter meg, av en eller annen anledning.
Og jeg overhørte også, at jeg var forfulgt av mafian også.
Så om jeg var forfulgt av noe muslimsk/albansk mafia.
Og også en annen mafia.
En norsk eller internasjonal mafia.
Som det ikke skrives om at finnes i Norge, i aviser osv.
Kanskje noe i forbindelse med CIA, eller noe.
Hva vet jeg.
Jeg har i hvertfall ikke gjort noe galt, så at jeg skal få sånn dritt etter meg, det synes jeg høres rart ut.
Men men.
Det er vel en rar verden da.
Mer da.
Jo, jeg ble bedt om å jobbe så mye ekstra, sommeren 2003, først og fremst på Rimi Langhus, men vel også en del på Rimi Bjørndal.
Så høsten 2003, så fikk jeg en god del i lønn, fra Rimi da, siden jeg hadde tatt var på Rimi Langhus, i butikksjefens fravær, og også ellers, den sommeren.
Men men.
Jeg skrev blant annet et møtereferat, fra et personalmøte, som dem hadde der.
Og skrev det inn på jobbpc-en og printa ut referatet, og la en del utskrifter av referatet, på pauserommet.
Det var ikke noe jeg gjorde selv, da jeg var butikksjef.
For dette var noe jeg lærte, i kurs, det siste året jeg var butikksjef.
Men da, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, så kunne jeg nyttegjøre meg fullt ut, av det jeg hadde lært på kursene i praktisk butikkledelse, og arbeidsrett osv., i Rimi, i 2001 og 2002.
Så da skrev jeg mitt første møtereferat, som Rimi-leder.
Det var vel våren 2003, på Rimi Langhus.
Og det var fordi at det lærte vi, mer eller mindre direkte, på de Rimi butikksjefkursene, som Jon Bekkevold hadde, på ICAs hovedkontor, i Sinsenveien, i 2001, var det vel.
Og det var veldig bra kurs.
Det dumme var, at vi ikke fikk sånne kurs, i praktisk butikkledelse og arbeidsrett osv., da vi var nye som Rimi butikksjefer.
Men bedre sent enn aldri.
Noe av det jeg lærte på de kursene, var at hvis man skrev referater og notater osv., så fikk man kontroll.
Så derfor skrev jeg referat, fra det personalmøte, på Rimi Langhus, i 2003.
For dem hadde hatt problemer der.
Så tenkte jeg, at hvis jeg skreiv ned det dem ble enige om, på møtet, i et ordentlig referat.
Så kunne hverken butikksjefen, eller noen andre, gå bort fra det igjen.
Sånn tenkte jeg da.
Så ville kanskje det bidra til å roe ned temperaturen litt, i butikken da.
Det er mulig.
Jeg vet ikke helt om det funka.
Men jeg prøvde i hvertfall.
Samtidig, med at jeg hadde det Skodvin hadde sagt, i bakhodet.
At personalet var lei av å bli kommandert osv.
Så jeg lata som at jeg var en slags vikar der nesten.
Og at det var nesten fritime, for å roe dem ned litt.
Noe sånt.
Bare at jeg tok bare de viktigste tingene selv, i butikken, som frukt osv., og lot de andre klare seg mye selv da.
De visste jo godt hva jobben dems var uansett.
Og det var sånn jeg fikk inntrykk av, at Skodvin ville at jeg skulle lede butikken der.
På de vaktene jeg var leder osv.
Og det funka ganske greit egentlig.
Jeg hadde møter, med alle som jobba der, på begynnelsen av vaktene.
Det begynte jeg vel med, litt seinere, i 2003, eller noe.
Og da ble vi enige om hva som skulle gjøres osv.
Og skreiv det på en lapp da.
Så fikk lagerhjelpen gå hjem, da det som stod på lappen var ferdig osv.
Men ikke før.
Og det funka veldig bra.
Så sånn var det.
Da hadde jeg kontrollen, og jeg slapp å skrike og kommandere i butikken osv.
Så det skjønte jeg også av de kursene, og av medarbeidersamtaler, på Rimi Kalbakken osv., at det var kanskje en bedre måte, for medarbeiderne, og vel også lederne, å organisere arbeidet osv.
Men men.
Men da kjøpte jeg en Ipod da, høsten 2003.
Og sånn jeg tenkte da.
Det var, at jeg pleide å ha walkman, på 80 og 90-tallet.
Og da, så hadde jeg ikke råd til å ha bil, for det var dyrt i Oslo, med bomring og parkingsplass-leie, og forsikring, og piggdekkavgift og bensin og det hele.
Men men.
Så jeg tok toget til Vevelstad, ved Langhus, og bussen til Bjørndal.
Det var ganske digg syntes jeg, at jeg studerte, for da slapp jeg å slave rundt på Rimi, hver dag.
Så da var jeg ofte på HiO, på Ingeniørhøyskolen, i Vika osv.
Og kunne gå rundt i byen, og kjøpe mat, og klær noen ganger, og alt mulig.
På Aker Brygge, og overalt.
Men det var litt kjedelig å sitte en time på tog eller t-bane, de dagene jeg jobba.
Så da tenkte jeg, at jeg kunne trengt en walkman, eller mp3-spiller da.
For jeg hadde fullt av mp3-er på PC-en.
Og da tenkte jeg først på å kjøpe en billig Mp3-spiller.
Men så fant jeg ut, at jeg kunne like gjerne kjøpe en ordentlig en, med en gang.
Og de som hadde harddisk, og ikke ram-minne.
De kosta jo fra 2.500 og oppover, hvis jeg husker riktig.
Så da bare kjøpte jeg likegodt en Ipod, siden den ikke kosta så mye mer, enn de andre merkene.
Og folk skrøyt så mye av de Ipodene, så da tenkte jeg, at jeg kunne like gjerne kjøpe en bra spiller, som jeg kunne ha en stund da.
Så da bestilte jeg en sånn Ipod da.
Så måtte jeg også kjøpte firewire-kort, eller hva det heter, til PC-en, på komplett da.
For det mangla PC-en.
Men da funka det.
Så havna alle mp3-ene på Ipoden.
Og jeg kjøpte også en Toshiba laptop, på Elkjøp, på Carl Berner, høsten 2003, for pengene jeg tjente, på ekstrajobbinga, på Rimi, sommeren 2003.
Så da hadde jeg en stasjonær, og en laptop-pc.
For mange folk på skolen, de hadde laptop, og skrev notater, i forelesningene osv.
Så tenkte jeg at da kanskje hadde jeg skjønt mer av notatene jeg skrev ned da.
Men men.
Så jeg instalerte linux på den laptopen, i en dual-bot løsning.
Så da laptopen starta, så kunne man velge om man ville bruke linux eller Windows.
Så det var litt snobbete.
Så jeg lærte en del linux da, av å installere på den laptopen osv.
Men det var mye krøll med laptopen, så den måtte til reperasjon, på Elkjøp osv.
Og jeg jobba fortsatt mye på Rimi.
Og hun jenta, som var på gruppa vår, på skolen, året før, hun slutta.
Og jeg var litt overarbeida, etter sommeren, på Rimi.
Så jeg tok det litt slappt, det halvåret, på skolen.
Men jeg lærte mer linux og sånn da, av å drive med den laptopen.
Og jeg satt opp laptopen og den stasjonære pc-en i et trådløst nettverk.
Så jeg lærte en del sånne ting.
Men skolen gikk litt trådt, det halvåret.
Men jeg hadde så mange fag, fra NHI, fra før.
Og også et eller to fag, som var de samme, som de vi hadde på HiO, det halvåret.
Så jeg bare roet det ned, og forberedte meg, på fjerde semesteret.
Så tok jeg heller et ekstra fag, fjerde semesteret da.
Så fikk jeg fortsatt ha studielån, tredje året.
For jeg var ikke så mye forsinka.
Så dro jeg til Sunderland da, og startet på tredje året, av bachelor computing der.
Men da ble det mye krøll, med forsinkelser, av godkjenning av fag, fra HiO.
Så studielånet ble fire måneder forsinket.
Så jeg mistet kontrollen over mobilregning og noen smålån som jeg hadde i Norge.
Så økonomien min gikk ad undas.
Så det var takket være HiO, og lånekassa da.
Og jeg mistet også kontrollen på studiene i Sunderland.
Så det var jo artig.
Så da bestemte jeg meg for å heller finne meg en jobb.
Så da dro jeg til London, for å få meg leilighet og jobb da.
For studieveileder, ved HiO, Frode noe, med lyst, krøllete hår.
Han hadde en kamerat, fra Sunderland, som sa at det var så og si umulig for meg, å få en jobb i Sunderland.
Jeg tenkte at jeg trengte en ekstrajobb, som jeg hadde i Norge.
Men, i Sunderland, så var mat og bolig og t-bane og treningsstudio osv.
Det var under halv pris av i Oslo.
Så man klarte seg veldig bra, på vanlig studielån.
Og nesten som en konge, med erasmus-stipend i tillegg.
Hvis man fikk det.
(Som jeg ikke fikk).
I Sunderland.
Men problemet var at jeg ikke fikk studielånet, før i januar.
Enda studiet begynte i september.
Og HiO lovte, våren 2003, at de skulle sende søknad til lånekassa.
(Siden det var studium i utlandet, så anbefalte HiO meg, at de leverte søknaden for meg.
En dame ved internasjonalt kontor, på Bislett.).
Men det ble ikke gjort.
Og HiO ville heller ikke godkjenne fagene mine.
Enda de hadde en samarbeidsavtale med University of Sunderland.
Så det må ha vært bare på pur f.
At de ville lage krøll for meg i Sunderland.
Så det var veldig ødeleggende, for da ville ikke lånekassa sende studielånet.
Så det var helt uforståelig for meg, hva HiO drev med.
Så det lurer jeg fortsatt veldig på.
Det er sånn man kan ta opp i en rettsak, hvis man får kontrollen.
For her har det skjedd noe snusk av noe slag.
Våren 2004, så brukte jeg også mye tid, på en søknad, og to anker, om å få Erasmus-stipend.
Men HiO, de bare tulla, og fant på kreative grunner, for å ikke gi meg Erasmus-stipend, enda jeg hadde veldig bra karakterer.
Så hva de dreiv med der.
Det veit jeg ikke.
Men det var ikke riktig i hvertfall, at dem skal tulle sånn med folk.
Så det vil jeg gjerne at de skal forklare i en rettsal, eller noe, hva dem dreiv med der.
Men Fylkesmannen i Oslo og Akershus, er visst av en annen mening.
De nekter å gi meg fri rettshjelp-støtte, enda jeg har sendt dem masse dokumenter og forklaringer, om hva som har skjedd, siden 2003.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Jeg har aldri hatt Iphone, men jeg hadde en sånn smartphone, som het Mio noe, for noen år siden.
Det var vel i 2006, som jeg kjøpte den.
Og det var fordi, at jeg hadde noen 'house-mates', i Walton, som dreiv og spionerte på meg.
Og jeg kjente ei svensk jente, på Arvato, i 2005, som het Sophie, og hun virka som å være under kontroll av noe kriminelle, eller 'mob', eller noe.
I hvertfall så henta han typen hennes henne, hver dag etter jobb, på Arvato, enda hun sa at hun ikke ble henta.
Og hun sa også en gang, da hun og ei fra Drammen som het Margrethe Augestad, hadde bedt meg med på byen, at han typen hennes, virka hyggelig og omgjengelig, på byen, men han var ikke det hjemme.
Men men.
Så jeg lurte på.
For hun fortalte også, at han jobba i Telewest Broadband.
Så da lurte jeg på, om det var sånn.
Fordi jeg ble spionert på, av noen house-mates, i Walton, som het Melissa og Janine osv.
Om de var noe 'mob', mistenkte jeg.
For jeg hadde jo overhørt at jeg var forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003, og jeg ante ikke om dem hadde noe lignende, eller noen som samarbeida, i Liverpool.
Og det skjønner jeg fortsatt ikke noe om.
Men men.
Men jeg skjønte at de andre folka i huset i Walton, de spionerte på meg, på oppdrag av noen.
Og jeg skjønte også at det nok var noe mob-greier, som foregikk, i firma, på Arvato.
Så jeg ble litt skeptisk da, for jeg mistenkte at han typen til hun Sophie, også kunne være noe mob-greier.
Hun Sophie, hun begynte å prate så breit Scouse-dialekt etterhvert osv.
Så jeg tenkte at summen av de greiene, at hun ble kontrollert, altså henta på jobben, og ikke behandla bra osv.
Om han fyren var noe mob-greier.
Og hvis de har folk i bredbåndselskapene.
Så ville jeg gjerne kontakte Kripos osv., i Norge, angående det her 'mafian'-greiene, uten å bli spionert på, av noe bredbåndselskap, eller hva søren.
Så da ville jeg ha smartphone, med skype.
For det hadde jeg lest at gikk ann å ha, i et mobilblad, jeg kjøpte på WH Smith, her i Liverpool.
Men det funka dårlig, jeg fikk det bare til å virke en gang, fordi dekningen på 3G-nettet var ikke så bra, her i byen, der hvor jeg prøvde å ringe fra osv.
Men men.
Så jeg solgte den telefonen.
Men jeg kom på, at jeg kjøpte jo en Ipod, i 2003, i Oslo.
Da var de like hypa, som Iphone er nå, omtrent.
Men de var utsolgt i Oslo.
Så jeg kjøpte en på Apples Webshop.
Fordi, jeg ble bedt om å ta ansvaret for Rimi Langhus, i sommerferien, når han butikksjefen der, Thomas Brun eller Bruun, var på ferie.
Og det var også mye turbulens, i den butikken, i månedene før han dro på ferie.
Så jeg ble sendt til den butikken, av distriktsjef Anne Katrine Skodvin, for å prøve å roe ned gemyttene, i butikken litt da.
Fordi, det var omtrent krigstilstander der, mellom han butikksjefen Bruun, og de ansatte osv.
Jeg studerte da heltid på HiO, bachelor informasjonsbehandling.
Jeg hadde sluttet som butikksjef i Rimi, men jeg hadde beholdt Rimi-boligen, i W. Thr. gt, i Oslo, som jeg leide.
Så derfor måtte jeg jobbe på Rimi, to dager i uka, for å tjene nok, for å dekke husleia, der jeg bodde.
Det var en avtale jeg og Skodvin hadde inngått, da jeg slutta som butikksjef.
For da var jeg så sliten, at jeg hadde ikke så lyst til å bo i bofelleskap, eller en enda mindre leilighet.
Så da beholdt jeg den Rimi-leiligheten, som nok var priset litt under markedspris da.
Det var vel 3000-4000 i måneden, som det kosta å bo der.
Noe sånt.
Uten at jeg husker det nøyaktig nå.
Men men.
Men jeg hadde problemer, på Rimi Bjørndal, med at sjefene der, først Irene Ottesen.
Og så ble det enda værre, med han nye sjefen, som het Frode, eller noe.
Noe sånt.
En ganske kraftig kar, med mørkt hår, og som var homo tror jeg.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Hva het han da.
Samme det.
Han var veldig autoritær, i hvertfall, og lessa på med arbeidsoppgaver, så man måtte løpe rundt som en slave der.
Johan, tror jeg han het.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Han hadde aldri noe ledermøter, eller noe møte som jeg var med på, så jeg ble aldri noe særlig kjent med han, enda jeg var låseansvarlig der, med han som sjef, i ca. et år.
Så det var en autoritær leder, kan man trygt si.
Og det var null kommunikasjon, annet enn enveiskommunikasjon, ordregiving.
Men men.
Så jeg syntes det virka litt utrygt, å bare ha han som sjef, i tilfelle det skjærte seg helt.
Det hadde skjært seg litt med Anne Katrine Skodvin og, hadde jeg inntrykk av.
Selv om jeg tro til ekstra, da hun spurte om jeg kunne jobbe på Langhus.
For der var det som sagt problemer mellom Bruun og personalet, våren 2003.
Så da begynte jeg også som låseansvarlig, på Rimi Langhus.
Så jeg var låseansvarlig på to butikker samtidig, Bjørndal og Langhus.
Først jobba jeg to dager i uke, på Bjørndal og en dag på Langhus.
Men det gikk litt ut over studiene, så da ble det en dag på Bjørndal og en dag på Langhus, i uka.
Lørdager på Bjørndal, og fredager på Langhus.
Og etter at jeg fikk ødelagt tryne i Oslo, (det er lang historie), i desember 2003.
Og også overhørte, at jeg var forfulgt, av 'mafian', på Rimi Bjørndal, samme måned, desember 2003.
Da kutta jeg ut Rimi Bjørndal, for jeg overhørte at hun Songül der, dreiv og skulle finne ut hvor jeg bodde og sånn, og at hun var sammen med en som var mafia.
Det var en pakistansk dame, som jobba der, som jeg overhørte prata om det, med ei i posten.
Så sånn var det.
Så da tenkte jeg at det var noen muslimsk eller albansk mafia, som jeg hadde fått etter meg, av en eller annen anledning.
Og jeg overhørte også, at jeg var forfulgt av mafian også.
Så om jeg var forfulgt av noe muslimsk/albansk mafia.
Og også en annen mafia.
En norsk eller internasjonal mafia.
Som det ikke skrives om at finnes i Norge, i aviser osv.
Kanskje noe i forbindelse med CIA, eller noe.
Hva vet jeg.
Jeg har i hvertfall ikke gjort noe galt, så at jeg skal få sånn dritt etter meg, det synes jeg høres rart ut.
Men men.
Det er vel en rar verden da.
Mer da.
Jo, jeg ble bedt om å jobbe så mye ekstra, sommeren 2003, først og fremst på Rimi Langhus, men vel også en del på Rimi Bjørndal.
Så høsten 2003, så fikk jeg en god del i lønn, fra Rimi da, siden jeg hadde tatt var på Rimi Langhus, i butikksjefens fravær, og også ellers, den sommeren.
Men men.
Jeg skrev blant annet et møtereferat, fra et personalmøte, som dem hadde der.
Og skrev det inn på jobbpc-en og printa ut referatet, og la en del utskrifter av referatet, på pauserommet.
Det var ikke noe jeg gjorde selv, da jeg var butikksjef.
For dette var noe jeg lærte, i kurs, det siste året jeg var butikksjef.
Men da, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, så kunne jeg nyttegjøre meg fullt ut, av det jeg hadde lært på kursene i praktisk butikkledelse, og arbeidsrett osv., i Rimi, i 2001 og 2002.
Så da skrev jeg mitt første møtereferat, som Rimi-leder.
Det var vel våren 2003, på Rimi Langhus.
Og det var fordi at det lærte vi, mer eller mindre direkte, på de Rimi butikksjefkursene, som Jon Bekkevold hadde, på ICAs hovedkontor, i Sinsenveien, i 2001, var det vel.
Og det var veldig bra kurs.
Det dumme var, at vi ikke fikk sånne kurs, i praktisk butikkledelse og arbeidsrett osv., da vi var nye som Rimi butikksjefer.
Men bedre sent enn aldri.
Noe av det jeg lærte på de kursene, var at hvis man skrev referater og notater osv., så fikk man kontroll.
Så derfor skrev jeg referat, fra det personalmøte, på Rimi Langhus, i 2003.
For dem hadde hatt problemer der.
Så tenkte jeg, at hvis jeg skreiv ned det dem ble enige om, på møtet, i et ordentlig referat.
Så kunne hverken butikksjefen, eller noen andre, gå bort fra det igjen.
Sånn tenkte jeg da.
Så ville kanskje det bidra til å roe ned temperaturen litt, i butikken da.
Det er mulig.
Jeg vet ikke helt om det funka.
Men jeg prøvde i hvertfall.
Samtidig, med at jeg hadde det Skodvin hadde sagt, i bakhodet.
At personalet var lei av å bli kommandert osv.
Så jeg lata som at jeg var en slags vikar der nesten.
Og at det var nesten fritime, for å roe dem ned litt.
Noe sånt.
Bare at jeg tok bare de viktigste tingene selv, i butikken, som frukt osv., og lot de andre klare seg mye selv da.
De visste jo godt hva jobben dems var uansett.
Og det var sånn jeg fikk inntrykk av, at Skodvin ville at jeg skulle lede butikken der.
På de vaktene jeg var leder osv.
Og det funka ganske greit egentlig.
Jeg hadde møter, med alle som jobba der, på begynnelsen av vaktene.
Det begynte jeg vel med, litt seinere, i 2003, eller noe.
Og da ble vi enige om hva som skulle gjøres osv.
Og skreiv det på en lapp da.
Så fikk lagerhjelpen gå hjem, da det som stod på lappen var ferdig osv.
Men ikke før.
Og det funka veldig bra.
Så sånn var det.
Da hadde jeg kontrollen, og jeg slapp å skrike og kommandere i butikken osv.
Så det skjønte jeg også av de kursene, og av medarbeidersamtaler, på Rimi Kalbakken osv., at det var kanskje en bedre måte, for medarbeiderne, og vel også lederne, å organisere arbeidet osv.
Men men.
Men da kjøpte jeg en Ipod da, høsten 2003.
Og sånn jeg tenkte da.
Det var, at jeg pleide å ha walkman, på 80 og 90-tallet.
Og da, så hadde jeg ikke råd til å ha bil, for det var dyrt i Oslo, med bomring og parkingsplass-leie, og forsikring, og piggdekkavgift og bensin og det hele.
Men men.
Så jeg tok toget til Vevelstad, ved Langhus, og bussen til Bjørndal.
Det var ganske digg syntes jeg, at jeg studerte, for da slapp jeg å slave rundt på Rimi, hver dag.
Så da var jeg ofte på HiO, på Ingeniørhøyskolen, i Vika osv.
Og kunne gå rundt i byen, og kjøpe mat, og klær noen ganger, og alt mulig.
På Aker Brygge, og overalt.
Men det var litt kjedelig å sitte en time på tog eller t-bane, de dagene jeg jobba.
Så da tenkte jeg, at jeg kunne trengt en walkman, eller mp3-spiller da.
For jeg hadde fullt av mp3-er på PC-en.
Og da tenkte jeg først på å kjøpe en billig Mp3-spiller.
Men så fant jeg ut, at jeg kunne like gjerne kjøpe en ordentlig en, med en gang.
Og de som hadde harddisk, og ikke ram-minne.
De kosta jo fra 2.500 og oppover, hvis jeg husker riktig.
Så da bare kjøpte jeg likegodt en Ipod, siden den ikke kosta så mye mer, enn de andre merkene.
Og folk skrøyt så mye av de Ipodene, så da tenkte jeg, at jeg kunne like gjerne kjøpe en bra spiller, som jeg kunne ha en stund da.
Så da bestilte jeg en sånn Ipod da.
Så måtte jeg også kjøpte firewire-kort, eller hva det heter, til PC-en, på komplett da.
For det mangla PC-en.
Men da funka det.
Så havna alle mp3-ene på Ipoden.
Og jeg kjøpte også en Toshiba laptop, på Elkjøp, på Carl Berner, høsten 2003, for pengene jeg tjente, på ekstrajobbinga, på Rimi, sommeren 2003.
Så da hadde jeg en stasjonær, og en laptop-pc.
For mange folk på skolen, de hadde laptop, og skrev notater, i forelesningene osv.
Så tenkte jeg at da kanskje hadde jeg skjønt mer av notatene jeg skrev ned da.
Men men.
Så jeg instalerte linux på den laptopen, i en dual-bot løsning.
Så da laptopen starta, så kunne man velge om man ville bruke linux eller Windows.
Så det var litt snobbete.
Så jeg lærte en del linux da, av å installere på den laptopen osv.
Men det var mye krøll med laptopen, så den måtte til reperasjon, på Elkjøp osv.
Og jeg jobba fortsatt mye på Rimi.
Og hun jenta, som var på gruppa vår, på skolen, året før, hun slutta.
Og jeg var litt overarbeida, etter sommeren, på Rimi.
Så jeg tok det litt slappt, det halvåret, på skolen.
Men jeg lærte mer linux og sånn da, av å drive med den laptopen.
Og jeg satt opp laptopen og den stasjonære pc-en i et trådløst nettverk.
Så jeg lærte en del sånne ting.
Men skolen gikk litt trådt, det halvåret.
Men jeg hadde så mange fag, fra NHI, fra før.
Og også et eller to fag, som var de samme, som de vi hadde på HiO, det halvåret.
Så jeg bare roet det ned, og forberedte meg, på fjerde semesteret.
Så tok jeg heller et ekstra fag, fjerde semesteret da.
Så fikk jeg fortsatt ha studielån, tredje året.
For jeg var ikke så mye forsinka.
Så dro jeg til Sunderland da, og startet på tredje året, av bachelor computing der.
Men da ble det mye krøll, med forsinkelser, av godkjenning av fag, fra HiO.
Så studielånet ble fire måneder forsinket.
Så jeg mistet kontrollen over mobilregning og noen smålån som jeg hadde i Norge.
Så økonomien min gikk ad undas.
Så det var takket være HiO, og lånekassa da.
Og jeg mistet også kontrollen på studiene i Sunderland.
Så det var jo artig.
Så da bestemte jeg meg for å heller finne meg en jobb.
Så da dro jeg til London, for å få meg leilighet og jobb da.
For studieveileder, ved HiO, Frode noe, med lyst, krøllete hår.
Han hadde en kamerat, fra Sunderland, som sa at det var så og si umulig for meg, å få en jobb i Sunderland.
Jeg tenkte at jeg trengte en ekstrajobb, som jeg hadde i Norge.
Men, i Sunderland, så var mat og bolig og t-bane og treningsstudio osv.
Det var under halv pris av i Oslo.
Så man klarte seg veldig bra, på vanlig studielån.
Og nesten som en konge, med erasmus-stipend i tillegg.
Hvis man fikk det.
(Som jeg ikke fikk).
I Sunderland.
Men problemet var at jeg ikke fikk studielånet, før i januar.
Enda studiet begynte i september.
Og HiO lovte, våren 2003, at de skulle sende søknad til lånekassa.
(Siden det var studium i utlandet, så anbefalte HiO meg, at de leverte søknaden for meg.
En dame ved internasjonalt kontor, på Bislett.).
Men det ble ikke gjort.
Og HiO ville heller ikke godkjenne fagene mine.
Enda de hadde en samarbeidsavtale med University of Sunderland.
Så det må ha vært bare på pur f.
At de ville lage krøll for meg i Sunderland.
Så det var veldig ødeleggende, for da ville ikke lånekassa sende studielånet.
Så det var helt uforståelig for meg, hva HiO drev med.
Så det lurer jeg fortsatt veldig på.
Det er sånn man kan ta opp i en rettsak, hvis man får kontrollen.
For her har det skjedd noe snusk av noe slag.
Våren 2004, så brukte jeg også mye tid, på en søknad, og to anker, om å få Erasmus-stipend.
Men HiO, de bare tulla, og fant på kreative grunner, for å ikke gi meg Erasmus-stipend, enda jeg hadde veldig bra karakterer.
Så hva de dreiv med der.
Det veit jeg ikke.
Men det var ikke riktig i hvertfall, at dem skal tulle sånn med folk.
Så det vil jeg gjerne at de skal forklare i en rettsal, eller noe, hva dem dreiv med der.
Men Fylkesmannen i Oslo og Akershus, er visst av en annen mening.
De nekter å gi meg fri rettshjelp-støtte, enda jeg har sendt dem masse dokumenter og forklaringer, om hva som har skjedd, siden 2003.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Thursday, 30 October 2008
Ringte Anne Katrine Skodvin i Rimi. (In Norwegian).
Nå ringte jeg Anne Katrine Skodvin, i Rimi, angående at jeg så at hun stod som referanse, på CV-en min.
Jeg sendte en tekstmelding til henne, i 2005, da jeg bodde i Walton, at jeg mistenkte at familien min hadde noe problemer med å være under kontroll av noe mafia osv.
Og Anne Katrine sendte meg en tekstmelding tilbake, om at jeg skulle kontakte Rimi sikkerhetsavdeling.
Så spurte jeg henne nå, om hva hun gjorde i forbindelse med tekstmeldingen jeg sendte.
Men hun husket ikke at jeg hadde sendt noe tekstmelding.
Så sa jeg, at grunnen til at jeg ringte, var at hun stod som referanse, på CV-en min.
Men jeg sa, at hun huska vel ikke noe av jobbinga i Rimi, fordi det var jo enda lenger tilbake.
Ja, hun var enig i det, at det var noen år siden.
Men hun kunne bekrefte at jeg hadde jobbet på den og den avdelingen osv.
Så sånn var det.
Men jeg vet ikke helt hvor lurt det er, å ha henne som referanse, når hun husker så dårlig.
Vi får se.
Jeg spurte også om hun jobba med IKT, for jeg mente det var det dem sa, at hun jobba med, en gang jeg ringte Rimi tidligere.
Men det var intern-revisjon, som Anne Katrine jobba med nå.
Så sånn var det.
Så da sa jeg bare at hun fikk ha en god dag i Rimi.
For jeg er ikke helt sikker på hvordan det er å bruke henne som referanse, når hun ikke husker lengre enn noen måneder tilbake osv.
Men vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Jeg sendte en tekstmelding til henne, i 2005, da jeg bodde i Walton, at jeg mistenkte at familien min hadde noe problemer med å være under kontroll av noe mafia osv.
Og Anne Katrine sendte meg en tekstmelding tilbake, om at jeg skulle kontakte Rimi sikkerhetsavdeling.
Så spurte jeg henne nå, om hva hun gjorde i forbindelse med tekstmeldingen jeg sendte.
Men hun husket ikke at jeg hadde sendt noe tekstmelding.
Så sa jeg, at grunnen til at jeg ringte, var at hun stod som referanse, på CV-en min.
Men jeg sa, at hun huska vel ikke noe av jobbinga i Rimi, fordi det var jo enda lenger tilbake.
Ja, hun var enig i det, at det var noen år siden.
Men hun kunne bekrefte at jeg hadde jobbet på den og den avdelingen osv.
Så sånn var det.
Men jeg vet ikke helt hvor lurt det er, å ha henne som referanse, når hun husker så dårlig.
Vi får se.
Jeg spurte også om hun jobba med IKT, for jeg mente det var det dem sa, at hun jobba med, en gang jeg ringte Rimi tidligere.
Men det var intern-revisjon, som Anne Katrine jobba med nå.
Så sånn var det.
Så da sa jeg bare at hun fikk ha en god dag i Rimi.
For jeg er ikke helt sikker på hvordan det er å bruke henne som referanse, når hun ikke husker lengre enn noen måneder tilbake osv.
Men vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Tuesday, 19 August 2008
Samemafia på hiphop.no? (In Norwegian).
9 - har hatt samme problemet som deg, jeg spurte og gravde litt om denne mafia'n som viste seg og være samemafian som ikke var helt fornøyd med kostymene sine i Slipp Jimmy fri som ble solgt på Rimi Bjørndalen. Hip-Hop.no represent! (Comment this)
Written by: Anonymous at 2008/08/19 - 14:58:59
10 - Hvorfor sier du Rimi Bjørndalen?
Det var bare distriktsjefen, Anne Katrine Skodvin, som sa Bjørndalen.
Det heter Bjørndal, sa folka som bodde der.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Den bloggen jeg bruker for øyeblikket, og som er mest oppdatert, er forresten på www.johncons-mirror.blogspot.com (Comment this)
Written by: johncons at 2008/08/19 - 15:24:22
http://johncons.blog.com/2767935/?page=last
Thursday, 7 August 2008
Butikksjef i Rimi. (In Norwegian).
cons
07/08 16:16
E-post jeg sendte Stein Erik Hagen, angående problemene i Rimi: http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/06/e-postpurring-til-sidsel-rydland-i.html
Anmeld
innlegg
cons
07/08 16:13
Jeg jobba som butikksjef i Rimi, på Rimi Nylænde på Lamberseter, i Oslo. Så fikk jeg tilbud om å ta over en større butikk, Rimi Kalbakken. Så sa den gamle butikksjefen (PØF) at de var enige om at jeg skulle drive Kalbakken som Nylænde. Så gjorde jeg det, så klagde den nye distri.sjefen (Neteland), etter noen måneder, at jeg var dårlig på å nullstille meg. Hun var ikke informert om det den gamle distr.sjefen hadde sagt.
Anmeld
innlegg
cons
07/08 16:11
Det ble så mye problemer pga. dette at jeg måtte begynne i en annen butikk. Og jeg ble også lurt på lønna av Neteland, som ikke ville sette meg opp i lønn, enda Kalbakken var en dobbelt så stor butikk. Hvorfor tar jeg opp dette her? Fordi hverken Rimi driftsdirektør, eller distriksjef Skodvin, på Rimi Langhus, hvor jeg begynte som butikksjef etter Kalbakken, ønsket å høre hva som hadde skjedd. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog
http://e24.no/naeringsliv/article2580301.ece
Subscribe to:
Posts (Atom)
About Me
- Erik Ribsskog
- Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).
