Men, Martin visste ikke hva som var i låven, i Kvelde.
Enda han pleide å sitte der hele tiden.
De hadde en sofa der og atelier, og bord og pleide å drikke kaffe og røyke der.
Det snødde og regnet i Nevlunghavn, men bestemor hadde vært og badet.
Pia skulle være forlover sammen med Christells bror, i bryllupet til Christell, til helgen.
(Det må være Christells halvbror, Jan Snoghøj, og ikke den andre halvbroren, Viggo Snoghøj, som er i USA).
Det var Pia jeg måtte snakke med, om tingene mine, sa bestemor.
Martin har ikke fasttelefon, bare mobil.
Ellen, har vært i Norge i et og et halvt år, men får ikke oppholdstilatelse, av myndighetene.
(Det er fordi Ellen har bodd i mange år i Sveits, som ikke er i EØS.
Selv om Ellen bodde i Norge, fra 1950 ca. til 1970 kanskje.
Med norsk far, Johannes Ribsskog og mor Ingeborg Ribsskog, som flyttet til Norge, fra Danmark, like etter krigen).
Diderik, som er den nye mannen til Ellen, i Stavernveien, han forstår seg ikke på sånt.
Men de har en advokat på saken, som ikke gjør så mye.
Men som koster penger.
Bestemor har ikke fem øre, men betaler seks tusen i leie og strøm, til Larvik kommune, for leiligheten sin.
Ellen har ingen venner i Holmsbu, eller fra Klokkarstua, eller i Oslo, som kan hjelpe henne med oppholdstilatelse.
Jeg synes det hørtes rart ut.
Men men.
Ellen jobber som hjemmehjelp hos Ingeborg.
Bestemor visste ikke noe om klærne mine.
Bestemor sa, at Pia kunne man stole på.
Jeg forklarte det at Pia sa så mye tull og tøys.
Hun sa at broren til Christell, i USA, var gigolo.
Men det sa Christell, at ikke var riktig.
Bestemor trodde at Pia ikke visste hva gigolo betydde.
Viggo var jo bokser.
(Bodybuilder egentlig).
Bestemor trodde ikke at noen ville danse med Viggo.
Problemet var at Pia ikke visste hva gigolo betydde.
Så spurte jeg hvor gammel Pia var.
Hun var et og et halv år yngre enn meg.
Vi ble enige om at jeg var 38 år.
Og at Pia var snart 37.
Da burde hun egentlig vite hva gigolo betydde, mente bestemor.
Så her er det noe lurifaks, mener jeg.
Men jeg fikk heller gå med klærne jeg har kjøpt i England, og heller ringe skolene i Norge, om papirer, når jeg skal søke arbeid.
For den kofferten er visst sporløst forsvunnet.
Jeg spurte om hun husket den hytta jeg bodde i på gården.
(Skjul er kanskje et riktigere navn).
Og det gjorde hun.
Jeg sa at kofferten lå i den hytta (skjulet).
Og at den ikke bare kunne forsvinne sporløst.
Bestemor trodde at kanskje Grethe hadde rota med kofferten.
Men men.
Vi får se.
Det er ikke så lett, med sånne ting.
Da må man prate med Pia, i vår familie tydeligvis.
Enda Pia ikke bor på gården i Kvelde, men ti mil lenger nord, i Oslo.
Jeg forklate jo det, at Pia lyver så mye, så henne prater ikke jeg med.
Jeg fortalte bare det om Viggo, jeg fortalte ikke om beskyldningene mot fattern og det jeg hørte hun sa om meg, til Martin, i 2005 osv.
Men men.
Bestemor er jo så gammel, så jeg kan vel ikke krangle for mye med henne.
Jeg sa hun var tøff som bada på denne tiden av året, når det snør osv.
Det er nok ikke mange i Nevlunghavn, som bader på denne tiden av året.
Men hun hørtes ikke noe særlig glad ut for å prate med meg.
Men men, man kan ikke forlange alt.¨
Og de klarer ikke sånne ting, de i Larvik og Nevlunghavn.
Det vil si bestemor, og tante Ellen og onkel Martin.
De klarer ikke å sende klær, og sånne ting.
Da må de ha hjelp av Pia.
Så det er Pia som styrer familien, virker det som.
Enda hun er yngre enn alle de tre.
Men de er visst hjelpeløse, de tre.
Så det var litt rart.
Men sånn var visst det, ifølge bestemor Ingeborg.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er et av bildene som Martins eksdame, Grethe Ingebrigtsen, pleide å stå og male, på låven.
(Jeg hadde de på g-mail kontoen, fordi våren 2005, så ville Grethe, at jeg skulle maile disse bildene til Pia.
Fordi sjefen til Pia, ville kanskje kjøpe et bilde.
Jeg skal se om jeg finner mailen også).
Men nå sier Martin, at han ikke vet noe om hva de har på låven, men han pleide å ha full kontroll, det husker jeg, for jeg hjalp Martin å rydde inne på låven der, så jeg husker det, at han visste hva de hadde der.
Så sånn var det.
Skal jeg se om jeg finner noen fler bilder da.
Hun var så glad i å male hester, hun Grethe.
Skal vi se om vi finner de:
PS 2.
Her er den e-posten, som bildene var i:
 | Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Flere bilder
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | Mon, Apr 18, 2005 at 12:03 PM | |||||||||||||||||||||||||||||||
Reply-To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> To: firmapost@nfunorge.org | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
No comments:
Post a Comment