Jeg bodde et år på Abildsø, i Oslo, i skoleåret 1989/90, så jeg blander meg litt opp i hva dem driver med der. (In Norwegian).

http://www.facebook.com/group.php?gid=4482858260&ref=mf#/wall.php?id=4482858260

Flashback til 1990. (In Norwegian).

Nå kom jeg på noe, som skjedde, på Abildsø, det første året jeg bodde i Oslo.

Jeg festa nok en del for mye, og kjøpte for mye plater og burgere osv., det første året jeg bodde i Oslo.

Så studielånet tok slutt, et par måneder før skoleåret tok slutt.

Så det var nok ikke så smart.

Det jeg gjorde da, var at jeg kontakta sosialstøttekontoret, eller hva det nå het igjen, på Ryen.

Og da var det en som het Kjetil, med mørkt hår, som var et par år yngre enn meg, som jeg ble kjent med på Abildsø.

Jeg ble kjent med en god del av folka på rundt min alder der, eller av tenåringene der da, jeg var jo i slutten av tenårene, da jeg flytta dit, og var vant til å kjenne mange av ungdommene i Drammen, så derfor begynte jeg å henge litt ved kiosken på Abildsø osv., siden jeg fortsatt var i ungdomstida da, må man vel si.

Og han Kjetil, han anbefalte meg, å se litt sånn tufsete ut, med litt av håret opp i tidsriktig piggsveis, og så noe av håret litt til sida og sånn, litt tufsete da, som han sa, at han hadde lagt merke til, at jeg hadde sett ut, et par ganger før, hvis jeg hadde somla med å klippe meg osv.

Men men.

Så jeg lurer på om det kan ha vært noe rart som har foregått, i forbindelse med det her.

En utlending, en ungdom, han som sammen med Henning, het han vel, ringte ei ungjente, da vi var i ungdomshuset der, tjallern, fordi han henning, hadde nøkla.

Han var på sosialkontoret samme dag, i 1990, som jeg snakket med en saksbehandler der.

Jeg hadde ringt fra Oslo S. var det vel, og snakket med sjefen til saksbehandler, var det vel, og vel, mer eller mindre, hatt en krangel over telefonen, med hun sjefdama.

For jeg kjente noen jevnaldrende damer, fra Svelvik, Lill og Pia, adoptert fra Korea.

Og de, pleide blant annet å kjøpe 'Smørsyra', eller om det var Gateavisa.

Blitz-avisa.

For de var litt frikete da.

Og en gang jeg var på besøk hos dem, så kjeda jeg meg vel da, og begynte å lese i den Blitz-avisa, i mangel av noe annen lesestoff.

For jeg var ikke noen sånn blitz-type, selv om jeg kjente folk som var rimelig frikete, gjennom søstra mi, Pia, og Cecilie Hyde fra Svelvik da.

Så sånn var det.

Men i Blitz-avisa, så stod det at alle hadde rett på sosialhjelp.

Men dem hadde tenkt å nekte meg det der, husker jeg hun saksbehandleren sa, at hun jeg hadde krangla med på telefonen, hadde anbefalt.

Og det skjønte jeg vel og, at de nok ville prøve å tulle med meg.

Siden jeg var kranglete, eller hva man skal kalle det, på telefon, da jeg ringte dem, fra Oslo S.

Så da oppførte jeg meg som om jeg var litt mer tufsete og kanskje stakkarslig, enn jeg egentlig var da.

For å få de her sosialpengene da, som jeg visste at jeg vel hadde krav på, ifølge Blitz-avisa osv.

Så da fikk jeg støtte for 2-3 måneder.

Mot at jeg gikk med på, å ta et friår, og spare opp penger, sånn at jeg ikke behøvde å få noe støtte, for andre året på NHI.

Så jeg fikk meg jobb på OBS Triaden, og jeg trengte ikke noe støtte for 2. året, (og heller ikke senere), for da jobba jeg som sagt på OBS Triaden.

Men hvorfor skulle han Kjetil fra Abildsø, som pleide å gå på kristne møter med mora vel, i en sånn menighet i Oslo, (på Alnabru?), som hadde mange tusen medlemer.

En sånn ganske ny meninghet da vel.

Noe sånt.

Hvorfor skulle han drive å råde meg, om se tufsete ut på møte på sosialkontoret på Ryen osv.

Når jeg tenker på det nå, så høres det kanskje litt merkelig ut.

Det var noe mer greier med han og, men jeg får heller skrive det senere anledning, når jeg får tenkt litt mer her.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg bodde i Enebakkveien, jeg tror det var 239 B, eller noe, på den her tida.

(Skoleåret 89/90).

Jeg leide et rom, med delt kjøkken og bad, med en dame som også var student.

I første etasje, i huset til Gunnar og Berit, tror jeg de het.

Noe sånt.

De hadde også en eiendom til, i hagen, et lite hus, eller en slags hytte kanskje, og der leide en busssjåør, som et par ganger tuta hvis han kjørte buss i sentrum, og jeg gikk rundt for å kjøpe burgere eller plater på innova og sånt.

Men men.

Videre da.

Jo, en gang, så dukka hun Lill Beate Gustavsen, eller hva hun heter igjen, fra Svelvik, som bodde på Grønland.

Vi var nesten i samme gjeng i Svelvik.

For søstra mi, vanka med alle frikene.

Og søstra mi, hu bodde et halvt år, hos meg, i Leirfaret, på Bergeråsen.

Og da dro hu med frikere fra Drammen og Svelvik, hjem til min leilighet da.

Samt at jeg vanka sammen med søstra mi, og Cecilie Hyde, (de to hang sammen som erteris omtrent), og deres venner da, (omtrent alle frikene i Svelvik og Drammen).

Og hun Lill, hun var i det vennemiljøet, rundt Cecilie og søstra mi, i Svelvik da.

Så vi hadde mange felles kjente og hang nesten i samme miljø.

I hvertfall noen måneder, i 89, før jeg flytta til Oslo.

Og da flytta også hu til Oslo, sammen med hun Pia, som var adoptert, fra Korea.

De gikk ikke på skole i Drammen, som meg, året før.

Men noen hadde visst rappa fra russekassa, i Sande.

Om det var Lill og Pia.

Eller om det var hun, som gikk i klassen min, på Sande VGS, fra Svelvik, hun har sånn lamelse i trynet.

For hun flytta også til Oslo.

Jeg tror det var hun, som noen fra Sande VGS, vel, i 89, sa at hadde tulla med russekassa, på Sande.

Men det kan jo ha vært jug.

Men men.

Men hun og en hun var sammen med, de festa jeg også litt med i Oslo.

Siden hun var fra Svelvik, og kjente Lill og Pia (ikke søstra mi Pia, men hun fra Korea, tenkte jeg på da, for søstra mi bodde på Sand, på den her tida).

Men hva var poenget igjen nå.

Jo, det var noen konflikter, i det her venninne-miljøet fra Svelvik.

Hun Lill, krangla en gang, og ble uvenner, med resten omtrent, husker jeg, en gang jeg var med dem på byen.

(Dem kjente jo søstra mi, og også Cecilie, som jeg kjente ganske bra, siden hun bodde hos meg omtrent, i 89, i Leirfaret, etter at søstra mi flytta opp til meg).

Så dem stolte vel på meg da, at jeg oppførte meg ordentlig og sånn da.

Og jeg hadde vel rykte, fra Sande og Svelvik osv., at jeg var en person det ikke var noe tull med da.

Det var ikke mange som prata dritt om meg, de to årene jeg gikk på Sande VGS., i hvertfall ikke som jeg kan huske.

Han høye karen fra Svelvik, som gikk en annen linje, på Sande.

Han var sur på meg, fordi en gang, da jeg gikk på ungdomsskolen vel, så hadde jeg mye innestengt agresjon, på fattern osv., siden jeg måtte bo aleine og sånn.

Så da fanga jeg en fugl, (det gjorde jeg ganske ofte, for det var ikke internett og sånn, på 80-tallet, så man måtte finne på mye rart, for å ikke kjede seg).

(Man tok en eske e.l., og la noe mat under, og festa en tråd i esken.

Og satt inne, og så ut vindu, og fulgte med.

Så når fuglen var inni esken, så slapp man tråden, så var fuglen fanget da).

Det gjorde jeg kanskje 10-20 ganger, mest på Sand, hos farmora mi.

Som ikke likte det så bra.

Men når hun var borte da.

Jeg brukte ei sånn handlekurv hun hadde, som hørte til en tralle hun hadde, begge i jern, fra 50/60-tallet vel, og solid laget, som 'eske' da.

Oftest slapp jeg fuglene løs ganske snart.

Men en jeg fanget veldig rolig, en linerle.

Den hadde jeg flyvende på rommet mitt, på Bergeråsen, med king size vannseng, og amerikansk flagg på veggen, som fattern hadde kjøpt i Karlstad, i 81, eller noe.

Men men.

Den linerla fløy rundt på rommet mitt, et par dager.

Og den likte seg faktisk, den var ikke stressa.

Så den var nesten tam.

Men jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle gi den mat, uten at den begynte å drite i vannsenga og sånn.

Og jeg dreiv mye med data og se på de nyeste actionfilmene og sånn, som han tremenningen min i Lørenskog skaffa, og mange kom for å låne dem og sånn.

Så jeg glemte den fuglen litt, for jeg var så vant til å fange fugler, og at det ikke var noe big deal.

Så glemte jeg det her med å gi den mat da.

Så det var litt dumt.

Så den døde, for jeg var ganske opptatt da, med alt mulig, jeg hadde masse folk som kom på besøk og sånn.

Men men.

Og en gang, så var jeg skikkelig slem.

For jeg hadde skikkelig innestengt aggresjon mot familien min, som kødda med meg, og mot skolen, hvor jeg ble mobba.

Så jeg tok en fugl, inni en tom dorull.

Også hadde jeg raida rommet til Christell.

Og rappa noen spanske kinaputter hun hadde.

Så tok jeg en kinaputt inni dorullen, sammen med fuglen.

Så sprengte jeg den på dassen.

Og da oppløste fuglen seg.

Det var vel siste gangen jeg fanga fugler og sånn.

Da var jeg kanskje 14 eller 15 år, tror jeg.

Noe sånt.

Så det var veldig slemt, og det skjønte jeg sjæl og.

Men jeg var skikkelig sinna på den her tida, og var liksom så sinna at jeg ga faen i sånne ting.

Jeg var så sinna, på den her tida, at jeg planla å kidnappe Susi, katten til Christell.

Og kjøre ut med båten til Haldis.

Og putte Susi i en bag, sammen med en tung stein.

Og hive katta i fjorden.

Jeg var så sinna på de i huset til Haldis, siden de behandla meg som dritt, for jeg måtte bo aleine og sånn da, og fikk liksom ikke lov å være med i familien da.

Men jeg gjorde aldri det med Susi.

(Jeg var litt iritert på Susi, fordi Susi jagde Pusi, (min og søstra min sin katt, siden 1976, eller noe.

Susi jagde Pusi, og den kom aldri tilbake, rundt julen 1980, var det vel.

Men men).

Men jeg rørte aldri Susi.

Tommy, fetteren min, han hørte på klaginga mi.

Og han hadde visst slippi Susi ned fra verandaen til Haldis, som var oppå garasjen.

Og ned på bakken ved garasjen da.

Da han var sånn 10-12 år kanskje.

Så Tommy var på min side i den her konflikten mellom meg og Haldis og fattern og Pia og Christell og Jan og Viggo (og Susi) da.

Susi var nok den enkleste, av disse, å hive ned fra verandaen, eller i fjorden, f.eks.

Men dette ble aldri noe av.

Det var litt drøyt.

Men jeg tok igjen på den fuglen da.

Også for mobbinga på skolen osv.

Det er vel sånn gutter er på den alderen jeg var da, at dem tenner på maurtuer og sånn.

Selv om jeg kanskje var ekstra slem, men jeg hadde også ganske mye problemer da.

Men men.

Og da, et par-tre år seinere, så begynte en Svelvik-kar, å prate dritt om meg, på Sande VGS., på grunn av det her.

Og da prøvde jeg å forklare, at det her var en del år sida, og at jeg ikke dreiv med sånne ting lengre, men var mer voksen da.

For etter at den fuglen sprengte, da skjønte jeg det, at det var litt vel drøyt.

(Det begynte med, at jeg og en kamerat, Kjetil Holshagen.

Vi lagde bomber av de her kinaputtene.

Alstå Holshagen dreiv med elektronikk.

Så han visste om noe som het glødetråd.

Så hvis man festa glødetråden, (som jeg kobla til en transformator).

Man festa glødetråden, til kinaputten.

Og så la man kinaputten, utendørs, ved noe kokkosnøtt, eller noe, til fuglene.

Så når fulgen var ved maten, så skrudde man på hjulet på transformatoren.

Så sprengte kinaputten, fordi glødetråden antente lunta da.

Så det var artig da.

Men, svakheten ved denne bomben, det var at fugler, de har også hørsel, virka det som.

For den lunta, den begynte å lage en sprake-lyd, den, når glødetråden antente lunta.

Så da fløy jo fuglene, med en gang.

Og så sa det pang da.

Men da var fuglen fløyet, som de sier.

Så det var ikke så morsomt dette med glødetråd og sånn, egentlig.

Så da tenkte jeg vel litt dumt da.

Så da fanga jeg en fugl, med en felle.

For å sjekke om hvor godt, disse fuglene, tålte disse kinaputtene.

For jeg prøvde å finne ut, hvorfor disse bombene ikke virka så bra.

Men fuglene tålte ikke disse kinaputtene i det hele tatt, fant jeg ut.

Den ble helt disintegrert, altså den forsvant.

Og kun noe sot var igjen.

Men men.

Så det var veldig merkelig.

Men da slutta jeg med sånn tull, for jeg skjønte at jeg hadde gått en del for langt da gitt, og begynte å oppføre meg mer voksent da.

Så det forklarte jeg til han høye karen fra Svelvik, på samme klassetrinn, på elektro, eller noe, på Sande VGS.

Og da slutta vel han å kødde med meg, pga. det da.

Det her var en jeg ikke kjente, annet enn at jeg visste hvem det var.

Det var nok Kjetil Holshagen, som også gikk på elektro vel, eller mekanikk(?), som nok hadde fortalt om dette, til han Svelvik-karen, hvis jeg skulle gjette.

Men men.

Jo, hun Lill, hun dukka opp i Enebakkveien.

Og da sa Gunnar eller om det var Berit, at jeg måtte ikke slippe inn folk fra gata.

Men det gjorde jeg ikke.

Hun og hun Pia, fra Korea, hadde jo fått adressen min, et halvt år før, eller noe.

De hadde et sporveiskart, på veggen, i leiliheten på Grønland, og skreiv opp hvor folk de kjente bodde.

Og han Magne Winnem, fra skolen i Drammen, var også på besøk da.

Hun Lill, hadde en rettsak.

Jeg lurer på om det var hun som var på førstesidene, av alle avisene, på den tida.

Pga. gruppevoldtekt, fra noen marokanere, som jobba på Costa vel, eller noe, i Roald Amundsens gate vel, som det het på den tida vel.

(Gaten skiftet navn da Kong Olav døde, mener jeg å huske).

Lill, hørte at de hadde gjort noe, mot en veldig ung jente, fra en Oslo-dame, som var på besøk, hos Lill, da jeg også var der, i 89/90 vel.

Og da skjønte jeg det var noe, men ikke nøyaktig hva.

Men da, sa Lill, at det syntes ikke hun var riktig.

Så hun anmeldte nok da de marokanerne, tror jeg, for gruppevoldtekt.

Så om de også da hadde gruppevoldtatt en ung jente.

Kanksje 15 år, eller noe.

Noe sånt, tipper jeg at det kan ha vært nå.

Og gjort henne så kåt, at hun mista kontrollen.

Som jeg mistenker at var sånn hun Lill var.

For Pia, fra Korea, sa det, at vet du hvordan Lill er.

Og Lill sa det, da jeg hørte det, til Pia fra Korea, at 'du vet hvordan jeg er', om en gutt som dem hadde møtt på byen, som ville ha sex med dem, eller noe.

At Lill tok ikke fem øre for det.

Omtrent.

Så hun hadde nok ikke helt kontrollen.

Noe sånt.

Og at det kan ha vært fordi hun ble gruppevoldtatt?

Noe sånt.

Og at det er det som skjer, med jenter, som blir gruppevoldtatt.

At de mister kontrollen, for dette gjør dem veldig kåte?

Og at det var derfor Lill ble forbanna.

Og tok de her marokanerne til retten da.

Selv om det må ha vært tøft for henne.

Hvis det var sånn det var da.

Jeg tar litt forbehold for det.

Men det er sånn det kan virke for meg nå.

Men jeg kan ta feil og, for hun Lill hun nevnte aldri det her, om hva den rettsaken var.

Men Pia fra Korea, hun spurte meg, om jeg visste om rettsaken.

Men det gjorde jeg ikke, så da skjønte jeg på hun Pia fra Korea, at da visste jeg ikke så mye om hun Lill.

Og det gjorde jeg ikke.

Men hun var ganske voksen og sånn da.

Så hun gikk det ann å prate med å sånn, og omgås da, på en sivilsert måte liksom.

Hun var ikke barnslig, og ikke hysterisk.

Men ganske rolig og behersket og oppegående kanskje og.

Så hun var grei å bare henge med, selv om jeg ikke var sammen med henne, eller noe.

Men vi var fra samme sted, og hu var jo også venninne av søstra mi og Cecilie.

Så vi bare hang sammen, pga. at vi var fra samme sted, og at hu var venninne av søstra mi og Cecilie, som jeg nesten var i samme gjeng, eller miljø som.

Så vi var nesten i samme miljø, eller gjeng, i Svelvik og Drammen.

Så derfor hang vi sammen i Oslo.

Selv om jeg ikke var noen frik.

Men jeg kjente nesten alle frikene i Svelvik og Drammen gjennom søstra mi da.

Så sånn var det.

Men da spurte Berit og Gunnar, om jeg tok inn folk fra gata.

Men hvorfor trodde de det?

Jeg hadde ikke gjort det, og ville ikke gjøre det.

Men de fiska kanskje, etter hvem hun Lill var da.

Men de sa jo bare, at jeg måtte ikke ta inn folk fra gata.

Og det hadde jeg jo ikke tenkt til.

(Og det viste jeg jo fra før, de nevnte jo bare selvfølgeligheter).

Jeg synes de var litt uhøflige.

(Og jeg ble litt forfjamste, for de var ganske affekterte, og ikke rolige, så det var ikke så lett å forklare, men jeg hadde jo gjester, så jeg gikk inn på rommet igjen og fikk ikke forklart da.

Magne og Lill kunne vel hørt det da, så det ville vært uhølig å prate sånn om folk, så derfor fikk jeg ikke forklart ordenlig.

Og jeg hadde et kanskje hektisk liv, så jeg fikk vel aldri forklart om det.

Og jeg var ikke helt på bølgelengde med de her eldre, og litt hysteriske folka.

Ihvertfall hu dama.

Jeg prata ikke med dem om damer og sånn.

Jeg var jo tenåring fremdeles da, 19 år vel, så jeg holdt vel sånn mye for meg selv).

Men hun Lill var litt nedfor da, det var kanskje derfor hun dro for å besøke meg.

Men han Magne var der og.

Så vi fant kanskje på noe greier da.

Noe sånt.

Men men.

Men hun Berit, tålte ikke matlukt, så jeg kunne ikke lage middag der.

Så det var noe av grunnen til at studielånet forsvant ganske fort.

At jeg kjøpte et par hamburger-menyer, til 30-40 kroner hver dag.

Og da også måtte ned til sentrum, for å spise middag.

Og da gikk det penger til røyk, og aviser og plater og brødmat, (som jeg kunne spise der da).

Så jeg fikk ikke helt dette med økonomien til å klaffe, det første året, som student i Oslo.

Men men.

Det var mer som skjedde der og, jeg får skrive mer seinere.

Dagens StatCounter II: Noen med internett fra Kvinnherad Breiband AS søker på 'karihaugens krigere' på ABC Søk. (In Norwegian).

http://abcsok.no/index.html?q=karihaugens%20krigere&lr=

PS.

Som jeg har skrevet før, så flytta jeg jo inn til Oslo, fra Bergeråsen, for å studere, i 1989.

Det første året, så leide jeg en hybelleilighet, privat, etter å satt inn annonse i Aftenposten, hos et middelaldrene par, hvor ungene hadde flytta ut, på Abildsø.

Jeg husker ikke hva dem het igjen, nå, men det var vel et ganske vanlig etternavn, tror jeg.

Og adressen var vel Enebakkveien 239 B, eller noe sånt vel.

Noe sånt.

Men men.

Det var litt dyrt å gå på privat høyskole (NHI, Norges Høyskole for Informasjonsteknologi), fant jeg ut, når jeg måtte betale husleie og alt mulig selv.

Og jeg fikk høye utgifter til mat der, for jeg fikk ikke lov å lage mat, på kjøkkenet der, for frua i huset, hu tålte ikke matlukt.

Så det ble mye penger til burgere osv., på Burger King, McDonalds, Maliks osv.

Så sånn var det.

Jeg lurer på om de het Hansen jeg.

Noe sånt.

Han het vel Gunnar, mener jeg å huske, han litt eldre karen i huset, av de jeg leide hos, i Enebakkveien.

Men jeg tok et friår, fra NHI, for å spare opp noen penger, før jeg begynte på 2. året.

Og da flytta jeg inn hos familien til halvbroren min, Axel Thomassen, på Furuset.

For der kunne jeg få leie et rom, for 1000 kroner måneden.

Og da kunne jeg spare opp en del penger, til studiene.

Jeg fikk etterhvert heltidsjobb, på OBS Triaden, og jobba der, heltid, i nesten et år, før jeg begynte på NHI igjen, på 2. året.

Men jeg fortsatte å jobbe på OBS, 2-3 vakter i uka.

Jeg leide altså et rom, hos Arne Thormod Thomassen, som var sammen med muttern i Larvik, på 70-tallet.

Så han var stefaren til meg og søstra mi, i Larvik, i noen år på 70-tallet.

Så jeg kjente han fra før.

Vi så alltid på han som streng.

Men da jeg flytta til Oslo, så var jeg jo nitten år, så da var det ikke sånn, at jeg var redd for at noen skulle begynne å hersje med meg osv.

Det var ikke sånn som det var i Larvik, på 70-tallet, at jeg måtte høre på Arne Thormod.

Han holdt seg litt i bakgrunnen, i Larvik, fordi muttern bestemte mest.

Og jeg familie på Berger og, som jeg var på mer talefot med, enn muttern og Arne-Thormod, så det var ikke sånn at de kunne hersje alt for mye med meg og søstra mi.

Da kunne jeg si fra, neste gang jeg var på Berger eller Sand hos farmora og farfaren min.

Så de turte ikke å tulle alt for mye med meg.

Men det var ganske anspent da.

Det var nesten som en slags krig, å bo sammen med muttern og dem i Larvik.

Men men.

Arne Thormod, han bodde der sammen med Mette Holter, stemora da, til halvbroren min Axel Thomassen.

Han var bare 12 år, eller noe, på den tida der.

Og jeg hadde litt av ansvaret for han, noen ganger.

Mens Mette og Arne var på bingo eller travbane.

Men Axel han har MBD og var rimelig hyperaktiv.

Så til slutt så måtte jeg gi opp.

For rammer på malerier til mange tusen kroner, og sofaen og sånn, ble ødelagt.

For Axel var veldig vanskelig å kontrollere.

Han var så villstyrlig.

Så etterhvert så måtte jeg gi opp å kontrollere han.

Fordi hele huset ble jo ødelagt.

Fordi appelsiner fløy gjennom lufta osv.

Han Axel er omtrent umulig å bremse når han begynner med sånn appelsinkasting osv.

Man må nesten hive han ut av leiligheten da.

Det er omtrent det eneste som hjelper.

Eller hjalp da.

Nå har han jo trent karate og kung-fu, i mange år, så jeg vet ikke helt hva man skal gjøre med han nå, hvis han begynner å hive appelsiner.

Men det er det kanskje noen andre som vet.

Det er mulig.

Men stemora hans da, Mette Holter, hun hadde tre barn.

Bjørn, eller noe, og Erik (som var et par år eldre enn meg vel, og Axel sa var sinnsyk), og Kirsten.

Kirsten, var sammen med Lars.

Axel, sa at Lars, hadde vært med i Karihaugens Krigere.

Jeg mener det var Lars, som Axel sa hadde vært med der.

Karihaugen er jo ikke så langt fra Furuset.

Vi bodde i Høybråtenveien på Furuset.

Mette pleide å si at det lå på Høybråten, men det var i hvertfall sånn at vi tok T-banen fra Furuset senter ned til byen.

Så jeg vil si det hørte til Furuset.

Det lå mellom Furuset og Haugenstua osv.

Så sånn var det.

En jul, jeg tror det må ha vært jula 1990.

Eller muligens 89.

For jeg og søstra mi, Pia, vi var hos Axel og dem, i jula, i 1989, mener jeg å huske.

Og det var året før jeg flytta dit selv.

Og da fikk jeg og Pia låne leiligheten dems, på Furuset, i romjula, mens Axel og Arne og Mette, var i Nord-Norge, eller noe.

Så sånn var det.

Og den jula, eller neste jul, da var Lars også der.

Og da sa Mette, at se på Erik og Pia, de har klart seg bra.

Fordi Lars var kriminell osv. da.

Det var antagelig derfor Mette prata om det her da.

Så svarte Lars, at jeg og søstra mi, vi hadde ikke klart vårs bra.

Så det var jo hyggelig å høre, på julemiddagen.

Så han Lars, som var i Karihaugens Krigere, han var en trivelig kar, må man vel si.

Jeg kjente ikke han så bra, men han var vel full da.

Men det var ihvertfall det han sa.

Så sånn var det.

PS 2.

Etterhvert, så ville Mette ha meg ut derfra, av en eller annen grunn.

Så dro til Ungbo, etter å ha sett en plakat på t-banen.

Så leide jeg rom, i bofelleskap, hos Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.

Der bodde jeg, fra høsten 91, til januar 96, mener jeg det var.

Da jeg flytta inn i Rimi-leilighetene, i W. Thr. gt, på St. Hanshaugen.

For da begynte Ungbo å mase, om at jeg var for gammel til å bo der.

Så da søkte jeg på leilighet hos Rimi osv., og var på venteliste der, et år eller noe sånt.

Så sånn var det.

Jeg kikka i en av de linkene, som dukka opp i det ABC-søket, ovenfor, og da var det noe greier fra Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde i nesten fem år da.

Men jeg var ikke sånn, at jeg hang mye på senteret der osv.

Neida, jeg var opptatt av jobbing på OBS, studier på NHI, førstegangstjeneste i infanteriet, i Elverum, og jobbing på Rimi, og også Norsk Idrettshjelp, som ekstrajobb, i 1995.

Så det var ikke sånn, at jeg pleide å henge mye på senteret der.

Jeg hadde noen kamerater i Lørenskog og på Skjetten.

Tremenningen min Øystein, og kameraten hans Glenn.

Og vi hang en del, i Ungbo-leiligheten der, og spilte poker og black jack og sånn, noen ganger.

Men mest hang vi på biljardhallen på Skårer, og hjemme hos Øystein osv.

I påsken 92, da fikk jeg låne pc-en til Glenn, og pleide å dra til han, og sitte og programmere, på kryssordprogrammet, som jeg lagde som semesteroppgave, på NHI.

For jeg hadde ikke PC, for det var ganske dyrt på den tida.

Og jeg var vant til å sitte på skolen, i Drammen, og programmere, så jeg prøvde å gjøre det i Oslo og, selv om jeg ikke følte meg like hjemme i datasalene på NHI, og seinere på HiO.

Det må jeg innrømme.

Men men.

Man kan ikke føle seg hjemme overalt.

Men nå skreiv jeg meg bort litt.

Jeg fant noe rappe-tekster, fra Ellingsrudåsen.

Men jeg ble altså ikke kjent med noen folk på Ellingsrudåsen.

Jeg var bare noen få ganger, på senteret der, og spilte Terminator 2 flipperet.

Jeg hadde også et flipper stående i Ungbo-leiligheten.

Twilight Zone-flipperet.

Fordi Glenn og Øystein drev automatfirma.

Og Glenn bodde også på Ungbo, fra 93 eller 94, eller noe.

Og også søstra mi.

Så jeg trodde det kom til å bli kult å bo der, etter militæret, når Glenn og søstra mi flytta inn.

Og Axel, var også mye oppe hos vårs, på Ellingsrudåsen, for det var kort vei å gå, fra Furuset og Vestre Haugen, hvor han bodde da.

Så ofte så var det kult å bo der, de første åra.

Men det som skjedde, var at Pia en gang ba hjem tre afrikanere samtidig.

Så lå det to afrikanere, og sov i stua der, en søndag, da jeg og Axel og Glenn, skulle ut og spille fotball.

Og dem hadde rappa juice i kjøleskapet, og røyk på rommet mitt.

Og Pia skulle egentlig ha sagt fra, at folk kom til å sove i stua.

Men hun brøt husreglene da, for det var ikke lov å ta mat fra andre og sånne ting.

Og hu hadde også lista seg inn på rommet mitt, og tatt to pakker med røyk.

Så etter det, så begynte jeg å låse døra, om natta.

Og søstra mi, begynte å si ting, som at de kan ikke ha tatt juicen, for 'vi har jo ikke noen saks'.

Også gliste hun, og gikk inn på rommet sitt.

Enda juicen kan du jo åpne med kniv.

(Jeg åpna juicen med fingra, for jeg har ganske sterke fingre).

Men men.

De burde kanskje perforere åpningene på de juice-kartongene.

Det var de billigste på Rimi.

Fra Nora eller Stabburet.

(Det er egentlig samme firma).

Men men.

Så etter det saks-greiene, så ble det ikke så hyggelig der.

Det som skjedde, var at jeg ble litt forbanna.

For søndager var liksom fotball-dagen, og trene dagen til meg og Glenn og Axel.

Og Ungbo plutselig var okkupert av afrikanere, som vi fant når vi våkna, så syntes ikke jeg, at det var så artig.

Så jeg bare sparka fotballen i veggen, siden de hadde rappa ting i kjøpeskapet, og det lukta ikke så godt der, og ingen hadde sagt til oss, at det skulle være folk som skulle ligge over i stua der.

Og etter det, så rappa Keyton, faren til ungen til søstra mi, han rappa joggeskoa mine, en søndag, som vi skulle spille fotball, nede på Ellingsrud der.

Så jeg måtte bruke noen sko jeg fikk gnagsår av.

Jeg spurte Pia hvorfor Keyton hadde bare lånt skoa mine.

Men det visste ikke Pia.

Keyton var en underlig skrue.

En gang, da jeg og Glenn og Øystein, og jeg tror noen fler folk vi kjente, fra biljardhallen osv.

Kanskje Bengt-Rune og en kamerat av han, som har jobba i fiskebutikken i Nansetgata i Larvik, mener jeg å huske at han prata om.

Men men.

Da dukka plutselig Keyton opp, fra rommet til Pia.

Og da skulle han også spille amerikaner.

Men han kunne ikke reglene, så det ble litt dumt.

Og han smatta også når han spiste med vårs.

Så Glenn ble litt irritert på han Keyton, siden han smatta så fælt.

Han snakka ikke så bra norsk heller, han Keyton, så jeg ble aldri så bra kjent med han.

Pia sa, at Keyton likte å sitte å se på en film jeg hadde på video.

For jeg lot TV-en og stereoen og videoen min, stå i stua der, de første årene, etter at Pia og Glenn flytta inn.

Så da hadde vi det ganske kult egentlig.

Før den her episoden med at vi ikke hadde noe saks osv.

Men men.

Keyton likte å se en film om noen idioter, som dro på bytur, eller noe.

Hva het den filmen da.

Det var en komedie.

Og alle idiotene gikk aleine rundt i byen, for lederen ble borte og sånn da.

Men jeg husker ikke hva den filmen heter.

Men men.

Jeg skal finne de rap-tekstene, fra Ellingsrud osv:

SOULTHEORY OH!

KEEM-ONE

Straight outta Fjellstad! La meg spole littegrann tilbake i tid/
det er bynelsen av nittitallet som vi skal tilbake til/
Var lenge før det bynte å komme dop inn i miljø'a å/
vi trodde hvertfall ikke det var noe vi kunne dø'a/
Alle tagga på den tida og skulle vær' best i bøffing (hey!)/
Vidar og Ejaz var begge venn med Espen Dufey/
Kunne sitte i Dufey kåken, no'n ganger opp til 12 timer/
bare spille Super Nintendo og se på voldsfilmer (oooooh)/
Fast forward littegrann, et par år fram/
men fortsatt før broren til Truls valgte å stå fram/
Beste tida i livet mitt, og min mest fucka tid/
så jeg har finni et bedre sted å vokse opp for dattera mi/


ROMA:
Ellingsrud Part 2, vi tar det hær'e videre /
Representerer stedet her som Karihaugens Krigere /
Og Young guns, gjorde tilbake på 80 tallet /
Kom hit og bli slått i skallen, som han karen som bråka med Yngve /
Å komme til Ellingrud for å bråke, bør'u vente med /
maddafakkas blir rana som post-kontoret på senteret /
Sloss mot noen, og de henter fler karer og du blir dengt av dem /
For gutta holder sammen, du kan trygt si at jeg lengter hjem /
Så vi repper E-RUD på denne hær'e låten /
Stedet fullt av våpen som kåken til robert bråthen /
Det er kanskje ikke New York City, men det er Hardt her /
Med andre ord så kan du si at vi har vært i Hardt vær /


DOTTEN REFRENG:
ERUD ER STEDET VÅRT, SÅ VI GLEDER FOLK/
MED EN NY HEDERSLÅT/
SE Å FÅ NEVEN OPP, FÅ SE DEN E'EN NÅ/
FOR DET ER ERUD SÅ LENGE VI LEVER (OOOOOOH)/
OM DU MENER AT STEDET FORTJENER PROPS/
SETT PÅ CD'EN, LAG LEVEN, OG SE PÅ FOLKS.../
(REAKSJON) ER'U EN AV DE FRA ERUD SÅÅÅÅ/
SLENGER DU OPP HØYRE HÅND MED E'EN PÅÅÅÅ/

HOSEA:
I´m from! Where everybody got a graffiti name/
I´m from! Where 90% take trees to the brain/
We share simular pain/ We need it to keep us sane/
Some parents didin´t have money they would drink it away/
So we steal the beers we drink/ We don´t care what people think/
Blaze it up and put the weed in air (let it stink)/
These E-guys/ Might seem nice/ But speak lies/
Get beaten senile/ With black around each eye/
Grow´n up, cops harrassed us (Bastards!)/
And now you want us to respect the law? man that´s nuts!/
You can put me in handcuffs (what!)/
But we´ll always be looking for that fast buck/ Stackin´ that cash up/

ANDRÉ:
Wussap? You better have respect for this kids/
Everybody is welcome, exept for the pigs!/
Cause they harraz us ain't lett'n us live/
So maybe that's the reason why we treath'n them still/
We reppin for real, it's that e-style, you fuckin with mean guys/
who rockin'em three stripes and buss ya lipp!/
And i ain't playin (NO!) it's not a game/
That E-blood, i know it forever stay in my veins/
The fellas stay the same, when i think of it now/
we gettin weeded while we drinkin outside!/
Some people think that it's wild, but it's just how our style is/
So if you're with me get live, and put your spliff in the sky/
and put three fingers up sideways/

DOTTEN REFRENG:
ERUD ER STEDET VÅRT, SÅ VI GLEDER FOLK/
MED EN NY HEDERSLÅT/
SE Å FÅ NEVEN OPP, FÅ SE DEN E'EN NÅ/
FOR DET ER ERUD SÅ LENGE VI LEVER (OOOOOOH)/
OM DU MENER AT STEDET FORTJENER PROPS/
SETT PÅ CD'EN, LAG LEVEN, OG SE PÅ FOLKS.../
(REAKSJON) ER'U EN AV DE FRA ERUD SÅÅÅÅ/
SLENGER DU OPP HØYRE HÅND MED E'EN PÅÅÅÅ/

RAYMOND:
Sentret, banen, Frivilighetssentralen/
Sjekk vi gir faen i, sivil eller vanlig/
Jekke en kald en, sitte å chille sammen/
JEPP! det skal vi, mens vi spiller sangen/
Drekke, feste (HEEEEY!) Tømme poser/
for leske, yes det! (HEEEEY!) er Erud god på/
Vi mestrer å bælme, (HOOOOO!) og med en godlåt/
er esset i ermet, sjekk de blir gærne!/

NAHOM:
På Erud der har vi tre fingre, så sjekk det er:/
1 FUCK DEG, 2 ER LINJA 3 FOR ERUD'S HÆR/
Du finner oss på toppen av haugen her i øst/
Svimeslått på potten, hver helg er en fest (HEEEEY!)/
Masse damer og karer, med uvanlige vaner/
Som å skade t-baner, før dem drar ned på barer/
Så vi lager en slager, som forklarer om det duuuu/
Lurer på... Vi har svara om E-rud/

DOTTEN REFRENG:
ERUD ER STEDET VÅRT, SÅ VI GLEDER FOLK/
MED EN NY HEDERSLÅT/
SE Å FÅ NEVEN OPP, FÅ SE DEN E'EN NÅ/
FOR DET ER ERUD SÅ LENGE VI LEVER (OOOOOOH)/
OM DU MENER AT STEDET FORTJENER PROPS/
SETT PÅ CD'EN, LAG LEVEN, OG SE PÅ FOLKS.../
(REAKSJON) ER'U EN AV DE FRA ERUD SÅÅÅÅ/
SLENGER DU OPP HØYRE HÅND MED E'EN PÅÅÅÅ/

WILLYO:
Velkommen til Erud, tre fingre ser'u/
Det blir party hele helga, du finner ingen edru/
Når vi heller ned på øl og sprit, gin og tonic/
og mekker brunt med chronic, til det går rundt som sonic/
Men det ække sunt med sånn holdning, vi lever med på E/
Baker'n har ØL, der good shit leveres a G/
Vi lager Erud nummer 2 og vi skal hedres for det/
Så hvis du føler dette, gi meg tre fingre for E (WHAT!)

BELLY:
Ellingsrud er stedet vi er født og oppvokst/
Vokser du opp her, så er du dømt til å fucke opp/
Planen den var lagt opp, det sier seg selv/
Når gutta starta dagen med å lime en L/
Tok ikke lange tida, før vi bøffa en bil/
Bumpa N.W.A. og skreik FUCK THE POLICE/
Vi robba hele prix, de må ha sliti, kun'ke fatte're/
Men skjønte're til slutt, og trua med å rive sjappa ned/
Ellingsrud kara æ'kke dem du burde fucke med/
For lukter vi beef, du vi'kke vite hva vi slakter med/
En lighter opp for Olsen som forlot oss i en pol'tijakt/
klar til å knuse en soper i en pol'tidrakt/

INTRO TIL DYK:
ERUD ER STEDET VÅRT...

DYK:
... en liten verden i miniatyr/
her haru alt i fra en dop dealer fyr/... til den skole fliti fyr/
og du har fjortisser som drikker, ti de ligger og spyr/
du har fjærne folk/ gærne folk/ fremtidi ræp stjærne folk/
og de som ikke lenger er no folk/ du har tæggere med spray og pensler/
du har harde mennsker/ som vi skaffe penger/ litt for kjapt å ender/ bak bars i fengsler/
du har fallne engler/ som stadi lengter/ men aldri kommer seg ut a knarkets lenker/
du har mange skjebner/ men alle har de sikkert vært barndoms venner/

JONS1:
Til alle dere på E, som holder stedet med shit/
til alle dere som er med, og holdt det nede på Prix/
Til hele Ellingsrud, stedet der vi kommer fra/
stedet der vi holder'e nede til det blir Dommedag/
Kommer opp hit, men kan'ke takle're, hva tror'u mann?/
Dette er Ellingsrud Bitch! Det er madderfakkerne fra Groruddarn/
Sist men ikke minst til alle de som har vært, men ikke er her lenger/
det er ingen her som glemmer (REST IN PEACE)

DOTTEN:
om folk spør meg hva jeg mener om, det stedet, erud lever/
med i sjelen og den gleden deler jeg med flere sjeler som/
er med på det, få se nå dere, se å hev en hånd (hånd)/
en e er stedets, enestående emblem, et bånd (bånd)/
vi alle har til felles, kall det erud's egen ånd (ånd)/
vi samla alltid gjengen, lagde leven, ser'e sånn (sånn) /
at selvom, mediene sendte det, de mente om (om)/
stedet, vil vi hedre det med heva e, på hånd (ONE!)/

DOTTEN REFRENG:
ERUD ER STEDET VÅRT, SÅ VI GLEDER FOLK/
MED EN NY HEDERSLÅT/
SE Å FÅ NEVEN OPP, FÅ SE DEN E'EN NÅ/
FOR DET ER ERUD SÅ LENGE VI LEVER (OOOOOOH)/
OM DU MENER AT STEDET FORTJENER PROPS/
SETT PÅ CD'EN, LAG LEVEN, OG SE PÅ FOLKS.../
(REAKSJON) ER'U EN AV DE FRA ERUD SÅÅÅÅ/
SLENGER DU OPP HØYRE HÅND MED E'EN PÅÅÅÅ/

http://www11.nrk.no/urort/user/trackreviews.aspx?mmmid=162293&id=76083

PS 3.

Jeg kom på noe annet, om han Lars, som var sammen med Kirsten, dattra til Mette Holter, som var sammen med faren til halvbroren min, Axel Thomassen da.

Det var, at Mette sa, at faren til Lars, han var i en slags ledende stilling, ved slottet, i mange år.

Som hoffsjef, eller noe sånn.

Noe sånt, noe ganske fint og ganske jålete noe da.

Noe sånt.

Bare noe jeg kom på.

PS 4.

Og Mette Holter, stemora til halvbroren min.

Hun kjente også Gro H. Brundtland.

Jeg var mest på høyresida, i tenårene, og gikk på et par møter, hos Oslo Unge Høyre osv., sammen med en kamerat fra VGS. i Drammen, Magne Winnem, det første året jeg bodde i Oslo.

Så jeg kom med noen sleivete meldinger om Brundtland da.

Og da fikk jeg høre det fra Mette.

At Gro, hun skulle man ikke si noe negativt om.

For Mette hadde gått på skole sammen med henne, eller kjent henne, da Mette og de bodde nede i Parkveien osv.

Da hadde de også en gammel kar som bodde hos dem.

Uten at jeg husker hvem han var, eller kan huske å ha sett han.

Men noen har sagt det i ettertid i hvertfall.

Bare noe jeg kom på nå, da jeg tenkte på den julemiddagen osv.

Så sånn var det.

PS 5.

Og Mette, hun har også vært hos en mafia-familie i USA, som heter Ancona.

Så når Axel fikk noen av anfallene sine, i Høybråtenveien, da han var sånn 12 år osv.

Da fikk han sånn anfall, og sa sånn, Erik Ancona.

Da var han sur på Erik, yngste sønnen til Mette da.

Så sånn var det.

Mens jeg husker tilbake til de julemiddagene osv.

Så sånn var det.

PS 6.

Og da Mette var hos Ancona-familien, i USA, så var hun der sammen med Victoria, eller Vicky, fra Trondheim.

(Mette sa ta de hadde gått i hot-pants osv., da de var hos den familien, en del år før det her da).

Først så refererte Mette til henne som Vicky, og senere som Victoria.

Så hun ble nok sur på meg, hun Victoria.

Siden hun skifta til det formelle navnet.

Så sånn var det.

Hun var en litt lubben dame, som var glad i 'cheesecake', og hadde med dattra si en gang.

Men dattra hadde type.

Og alikevel, så spurte Victoria, om jeg kunne ta med dattra hennes med ut på byen en dag.

Men jeg trodde det bare var sånn sleivete prating, av noe slag.

Nesten som fylleprat.

For hu dattra hadde jo forlovede, eller hva det var.

Men jeg fikk høre det av Axel, etter at de dro tilbake til Trondheim.

At jeg ikke hadde tatt med hu dattra til Victoria med ut på byen da.

Men hun var egentlig pen hun dattra.

Men hun var like gammel som meg, tror jeg, dvs. 20 år, eller noe.

Så jeg regna med at mora ikke prata for henne.

For det er i hvertfall sånn jeg er vant til, fra Bergeråsen osv., at hvis du har tenkt å gå ut med ei jente, så spørr du jenta i Norge, og ikke mora.

Men det er mulig det er jeg som har misforstått.

Det er mulig.

Vi får se.

PS 7.

Og jeg skrev ovenfor, at jeg var nærmere familien på Berger og Sand, altså fatterns familie, enn muttern og Arne Thormod var.

Det var vel rett, når det gjaldt besteforeldrene mine på Sand, i hvertfall.

Men når det gjaldt fattern og muttern, så var det sånn, at muttern, en gang, da Arne Thormod jobba i Oslo, eller noe, og fattern leverte meg og Pia, i Larvik da.

Da ba muttern, fattern, å være over i Larvik, til dagen etter da.

Så da ble fattern faktisk med i butikkene i Larvik osv.

Lekeforretningene og sånn.

Men jeg tror ikke han likte seg så bra i Larvik.

Men men.

Så det var ikke sånn, at fattern og muttern, ikke var på talefot, i det hele tatt.

Selv om det var noe kidnapping, fra fatterns side, av meg og søstra mi.

Og at muttern, dytta farmora mi ned fra trappa, i Brunlandnes, når farmora mi kom og spurte om jeg og søstra mi, kunne få komme til Sand, siden vi ikke hadde sett fattern og dem, på et år eller to da.

Noe sånt.

Men da dytta muttern, bestemor Ågot, ned trappa, fra hytta, sånn at bestemor Ågot brakk armen da.

Så kanskje forholdet mellom besteforeldrene mine og muttern, var kjøligere, enn mellom fattern og muttern.

Det er nok mulig.

Hvis ikke, så varierte det litt da.

Det var ikke sånn at de var fiender heller.

For fattern, sendte med penger, og spanderte tur med Petter Wessel til Danmark, og billett også på muttern, mener jeg å huske.

Og fattern kom også i begravelsen til muttern.

Så sånn var det.

The Alarm-konsert i Oslo, 1990. (In Norwegian).

Jeg var med de her Siri og Caroline, og stod litt utafor, den her Alarm-konserten, før bandet kom, i Oslo, rundt påske 1990, tror jeg det var.

Jeg hadde sett Sugarcubes, på Rockefeller, noen måneder før.

De sang bare på islandsk, så jeg ble litt skuffa.

For de sangene som jeg og søstra mi, og Cecilie, hadde digga, på Super Channel, var det vel, året før, på Bergeråsen.

Det var 'Birthday' osv.

Da sang de på engelsk.

Men på konserten på Rockefeller, så sang de på islandsk.

De sang ikke birthday engang.

Folk spurte om de kunne synge på engelsk, men da sa Bjørk, at vi måtte bli flinkere å lære gammalnorsk.

Men men.

Det var en ganske kul kar fra NHI der og husker jeg, og veldig pen lyshåret dame, som han var sammen med.

Seinere møtte jeg han på Last Train, et par år seinere, da jeg var der med søstra mi, og ei pen venninne hu hadde, som het Siri hu og, tror jeg.

Men jeg måtte på jobb, på OBS Triaden, så jeg tok toget hjem, eller noe.

Kanskje jeg bodde på Furuset da.

Noe sånt.

Det var kanskje før jeg dro i militæret i 92 ja.

Men men.

Jeg var ikke så the Alarm-fan, og hadde brukt opp studielånet mitt omtrent da, ved påsketider.

Så jeg gikk og kjøpte batterier til kassettspilleren til de vennene deres fra Oslo osv.

Hun Caroline hadde en venn, fra Oslo.

Og hun var nok singel.

Så hun hadde nok lyst på litt artigheter i høyet osv.

Men han vennen hennes, han sa kameratene om, at hadde dame, så hun fikk ikke napp hos han, men måtte være tredje hjul på vogna omtrent, hjemme hos meg.

Så sånn var det.

Så begge de jentene dukka opp i taxi hjemme hos meg, om kvelden.

Men da hadde jeg tatt kvelden tidlig, for jeg synes det virka litt dumt å sitte oppe å vente på dem.

Men da, dro altså ikke jeg på konserten, for det hadde jeg ikke råd til.

Men jeg var der, da bandet kom.

Og da prata hun Caroline, med han vokalisten i the Alarm.

Og ga han noe greier hun hadde sydd selv.

Noe herming etter noe album-cover, eller noe.

Og hun sa til vokalisten, at den siste videoen deres så ut som en 7-up reklame.

Så den videoen var hun ikke så fornøyd med.

Også tok jeg bilde av de Oslo-folka, kule med mørkt hår, frikete.

Sammen med en gitarist, som de likte.

Noe sånt.

Så dro jeg og traff Magne Winnem, for vi skulle ta en øl, eller noe.

Og da dro vi opp til toppen av Oslo Plaza, for det hotellet var nytt da, og Oslos høyeste bygning.

Så vi synes det var morsomt å ta heisen, og se på baren øverst, fordi vi hadde ikke tatt heisen, i en bygning som var så høy før.

Det var mange etasjer da.

Det var artig, for det var ikke internett og sånn på den her tida, så man måtte liksom finne på ting alltid.

Jeg hadde jo tatt heisen i Eifeltårnet da, fem år tidligere, så det var mest bare for å se ut hvordan det så ut på Plaza osv., som var nytt i 1990.

Så dro vi til noen jenter jeg kjente fra Svelvik.

Det var Pia og Lill og noen andre.

Ei jeg fikk låne ex-phil bok av, et år seinere ca., som bodde på Ebbestad, eller noe sånn, i Svelvik.

Som jeg ikke husker hva heter.

Men samme det.

Og der var det rekeparty, av alt mulig rart.

Så fikk vi mat av de.

Så det var litt sleipt kanskje, å spise opp all maten dems.

Men det var snillt gjort av dem da.

Jeg sa til Pia og Lill en gang.

Altså ikke søstra mi da, men en annen Pia, som var adoptert fra Korean, og var Svelvik eller Sande, eller noe.

At hvis jeg ble rik, da skulle de få igjen for det, da skulle jeg sponse mye på de.

Det har jeg dessverre ikke blitt enda, men jeg må vel holde ord, hvis det skulle hende at jeg ble rik en gang.

Vi får se.

Så på den tida, så var det ikke sånn at jeg alltid satt hjemme.

Jeg var ute på byen med Magne, og sjekka damer osv.

Men han dro i militæret i 1990, men før det, så var vi på byen omtrent hver helg.

Så da var jeg ganske utadvendt.

Det var bare det, at jeg kjente ikke så mange folk i Oslo.

Som jeg gikk bra sammen med liksom.

Jeg var litt ute på byen med bruttern, men jeg fant liksom ikke noen jeg gikk så veldig bra sammen med.

Og da jeg jobba på Rimi, så ble jeg ikke kjent med damer fra skole osv., heller.

Det var mest noen rølpete damer fra Rimi, i hvertfall de fleste.

Så jeg burde kanskje ha funnet på noe annet, tidligere, enn å jobbe på Rimi.

Det er nok ikke umulig at hadde vært smart.

Men men, sånn er det.

Man kan vel ikke være like smart alltid heller.

Det er mulig.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog





Cecilie og Pia digga birthday.

Pia sa også senere, at motorcrash var kul.

De var Pia og Cecilie som hypa det her, jeg tror de hadde tatt det opp på videoen min og.

Noe sånt.

Her er noen Alarm-sanger jeg synes var kule på 80-tallet:





The Alarm var et kristent band, sa hun Caroline, men de fokuserte ikke på det i imaget sitt osv.

Og hun Caroline, eller hva hun het, mente at den her sangen var den mest undervurderte the Cure sangen, var det vel hu sa:



Året før, så hadde jeg og Pia og Cecilie, og mange venner av dem fra Drammen, vært på the Cure-konsert, i Drammenshallen.

Jeg bare hang i Drammen, etter skole eller jobb, eller noe, jeg hadde ikke planlagt å gå dit, for jeg var ikke så inne i the Cure.

Men jeg var med dem, og hang utafor.

Da kom det frike-damer fra andre byer, og spurte om jeg hadde noe dop osv.

Noe jeg som vanlig handel og kontor student selvfølgelig ikke hadde.

Jeg bare kjente ikke så mange i Drammen, så jeg hang sammen med søstra mi og Cecilie da, som pleide å bo oppe hos meg da.

Men jeg lurte meg inn på konserten.

Jeg så at mange, som dukka opp litt seint, bare ga vaktene noen sedler, som var bretta sammen.

Men jeg synes det var litt dumt å gå dit, uten å se konserten.

Så jeg klarte å snike meg inn.

Jeg var ganske full, og var ikke helt hjemme der, sammen med alle frikene.

Så søstra mi spurte om hu skulle ta sånn øye-sminke på meg, sånn at jeg skulle se ut som de andre frikene.

Da sa jeg det var greit, for jeg synes det var ganske artig der, med alle frikene, så jeg tenkte at da kanskje jeg ble litt kulere jeg og.

Så sneik jeg meg inn på konserten, Disintegration-tour.

Og det var skikkelig fine sanger, og kult scene-show, med masse røyk og masse lys osv.

Så det var artig.

Jeg sa jeg skulle låne telefonkiosken og ringe.

Men så gikk jeg inn i salen, og ikke ut.

Så det var litt sleipt.

Så gikk jeg på en bensinstasjone, og vaska bort det her øyensminken som søstra mi hadde tatt på meg.

Så dro jeg opp til Jan og dem vel, for jeg skulle vel jobbe på CC dagen etter, eller noe.

Og dagen etter, så så Christell det, at jeg hadde brukt sånn eye-liner.

Jeg skyldte på søstra mi.

Og at det var the Cure-konsert.

Og jeg hadde solbriller da, sånne svarte plastsolbriller, som var moderne da.

Det ble kanskje ikke det kule imaget, som jeg tenkte at det ville bli.

Det er mulig.

Søstra mi, og ei som het Heidi, eller noe, dro meg med i en innvandrerbutikk, i Drammen, for å kjøpe røyk.

De gikk litt bort fra kassa, så da rappa jeg noe røyk i fylla.

Eller det kanskje var øl vi kjøpte.

Det er mulig.

Så rappa jeg et par ti-pakninger med røyk.

Jeg var litt sånn kleptoman-aktig, da jeg var ungdom.

Men etter jeg flytta til Oslo, i 1989, så bestemte jeg meg for, at nå fikk jeg være ordentlig, så da gadd jeg ikke drive med sånne kleptoman-ting lengre.

Så sånn var det.

Skal jeg se om jeg finner noe disintegration-tour greier.

Anmeldelse av voldtekt, fra Siri Rognli Olsen, på Abildsø, i 1990. (In Norwegian).

Abildsø 1989/90. (In Norwegian).

Nå kom jeg på, da jeg bodde på Abildsø, i 1989/90.

Jeg flyttet til Oslo, for å studere, høsten 1989.

Året før, så hadde jeg studert og jobbet i Drammen.

På Gjerdes VGS., og på CC Storkjøp.

Og fattern og Haldis, drev jo vannsengbutikk, eller sengebutikk senere, i Tordenskioldsgate, på Strømsø, i Drammen.

Og søstra mi, og ei venninne av henne, som het Cecilie, de flytta opp i leiligheten min, i 1988.

Og de var i Drammen hele tida.

Pluss at jeg kjente folk fra skole og jobb, og folk fra Berger, f.eks. Annika, venninna til Christell, som jobba i Drammen, på Hennes & Mauritz.

Og det gikk noen folk fra Svelvik, som Monika Nebell, på Gjerde VGS.

Og broren til Christell, halvbroren, Jan, han var i 20-åra da, og bodde i Rødgata i Drammen, i det gamle bedehuset der, og fattern og Haldis hadde lager i bedehuset, i første etasje.

Så jeg var ofte der, og der var det masse folk fra Berger, som festa i helgene.

Og jeg pleide å ligge over der noen ganger, hvis jeg skulle tidlig på jobb på CC, på lørdager, f.eks.

Og søstra mi, og Cecilie, de kjente alle frikene i Drammen.

Og jeg kjente en del av sossene i Drammen, fra Gjerde.

Pluss folk fra Berger og Sand og Svelvik osv., som jobba i Drammen.

Og folk fra Sande, som var i Drammen, for å gjøre ærend.

Osv, osv.

Så jeg kjente ganske mange folk i Drammen.

Det var ikke mulig for meg, å gå gjennom Drammen, uten å møte noen jeg kjente.

Så jeg sa til de på Abildsø, at jeg var fra Drammen, for jeg var ikke sikker på at de visste hvor Svelvik og Berger var osv.

Men men.

Da jeg flytta til Abildsø, så var jeg jo 19 år, så jeg ble kjent med ungdommene på Abildsø da.

Det var ikke så forskjellig fra Drammen der.

Det gikk liksom ann å bli kjent med folka.

Det var ikke lov å røyke, der jeg bodde, og heller ikke lage mat.

Fordi, hu kona i huset, hu tålte ikke matlukt, eller røyklukt.

Så i begynnelsen, så gikk jeg ut for å røyke.

Så satt jeg på bussholdeplassen der, og røyka, og da møtte jeg en dame, som jeg ikke husker navnet på, men som mobba, og kallte 'brunkrem-tryne' da.

Men jeg synes hun var helt fin.

Jeg prøvde meg litt på henne, da jeg så henne noen måneder senere, men hun sa at hun hadde så mye å gjøre, så hun hadde ikke tid å ha noen type osv.

Jeg vet ikke om hun kødda, eller ikke.

Men jeg synes det var litt kjedelig å sitte hjemme hele tida da, jeg var jo fortsatt i tenårene, og jeg hadde jo nettopp flytta til Oslo.

Så jeg var nede i sentrum mye, siden jeg hadde månedskort.

Og så i plateforretningene og kjøpte mat, siden jeg ikke fikk lov å lage mat hjemme.

Så jeg havnet med bussen ned til sentrum, hver dag.

Men jeg gikk også til kiosken på Abildsø, osv.

Og da ble jeg kjent med hele gjengen nesten, på Abildsø.

Henning og Henrik og Kjetil og Lene og Anne Lise og mange jeg ikke husker navnet på.

Jeg ble vel sånn halvveis akseptert, av noen av dem.

Jeg var liksom han karen fra Drammen.

Noe sånt.

Ei jente, som het Anne Lise, eller noe.

De her folka var fra 15 til 19.

Men jeg har alltid sett yngre ut enn det jeg var, så jeg så vel ut som om jeg var på samme alder, selv om jeg var en av de eldste.

Hun Anne-Lise, hun hadde fått lov av foreldrene, til å disponere hele kjelleren, i huset deres, som en slags ungdomsklubb.

Hun hadde egen inngang.

Og pleide å ha kjelleren der, full av ungdommer, som drakk seg drita.

Hun bodde ikke så langt fra Folkets Hus der.

Jeg bodde kanskje 200 meter fra Folkets Hus.

Noe sånt.

I Enebakkveien.

Jeg husker hun Lene, hun var venninna til Anne-Lise.

Hun var en hyggelig jente, og jeg sa jo alltid hei til dem, når jeg møtte dem osv.

Og også til hun Lene.

Men det sa hun Anne Lise, at hun var litt rar, hun Lene, og hun var ikke så vant til oppmerksomhet fra gutter osv.

Så hun var litt merkelig, fikk jeg inntrykk av, at hun Anne Lise, ville at jeg skulle mene, om hun Lene da.

Men jeg synes hun var helt grei.

Men hun var bare 15 år da.

Jeg hadde en kamerat, som het Magne Winnem, fra skolen i Drammen, og en gang, da vi skulle på byen, da møtte vi Lene og Anne-Lise, og da tok vi med dem, på Peppes, på Solli Plass, og spilte biljard.

Men de var litt unge, så etter det, så gikk vi på byen, men vi kunne ikke ta med de, så de bare dro hjem, eller hva de gjorde.

Jeg kjente de ikke så bra, men de skulle jo til byen de og, så da tok vi med dem da.

Og seinere, så hørte jeg noen sa, at Anne Lise, og Lene, hadde startet en konkurranse, om hvem som kunne ha sex med flest gutter.

Og en gang, da jeg var nede hos dem, og festa.

Det var folk mellom 15 og 20 der.

Så det var ikke sånn at jeg var eldre enn alle de andre, jeg var liksom en av ungdommene, for jeg var i slutten av tenårene selv osv.

Så det var ikke sånn at jeg prøvde å bestemme, eller noe.

For jeg var jo fra et annet sted, så jeg prøvde bare å finne noen å bli kjent med egentlig.

Og da var jeg jo vant med, å ha en del venner i Drammen osv., og ha Cecilie og søstra mi, boende i leiligheten min, på Bergeråsen.

Så da skulle jeg være kul og sosial da.

Og da prata jeg og noen folk der, om musikk da.

Så hadde jeg kjøpt en Beatles-cover, som jeg hadde sett på MTV, som jeg synes var kul.

Så fortalte jeg det da.

Det var Strawberry Fields Forever.

Men jeg hadde kjøpt en maxi-singel, på Innova, i Karl Johan, som ikke var like kul, som den som gikk på MTV da.

Men jeg sa jeg skulle stikke, de par hundre meterne hjem, for å hente et par maxier da.

Så spurte jeg om noen gadd å bli med.

Bare for å være sosial.

Og hun Lene, ville bli med.

Og hun tror jeg trodde, at jeg mente noe koffert.

For hun satt seg i vannsenga mi, og så ut som hun følte seg skikkelig hjemme da.

Og hun var en hyggelig jente da.

Hun sa at jeg burde ikke ta med noen plater ned i kjelleren til Anne Lise, for de kom bare til å bli ødelagt.

Men jeg prøvde meg ikke på henne, for hun var bare 15 år.

Så jeg ville ikke ha noe problemer med noe barnerov osv., som det ble kallt på den tida.

Så jeg prøvde ikke å sjekke henne opp.

Men hvis hun hadde vært 16 år, så hadde jeg nok prøvd å sette meg ved siden av henne, på vannsenga, og prøvd med litt på henne, kan jeg tenke meg.

For hun var helt fin.

Hyggelig og helt grei jente.

Men jeg var veldig ordentlig person, så jeg ville ikke gjøre noe tull.

Hvis jeg skulle ha dame, så måtte hun være over 16 år, eller så var det jo barnerov, som dem kallte det, og det ville jeg ikke ha noe av.

Aller helst, så ville jeg ha en dame som var over 18 år, for da kunne man ta dem med på byen osv., uten å tenke på, om de var gamle nok til å komme inn osv.

Så jeg er egentlig en veldig streight person, vil jeg si.

Så hvorfor jeg ikke får hjelp av politiet i Norge, det skjønner ikke jeg noe av.

En ganske kjedelig person, vil jeg si.

Så sånn er det.

Så jeg tok med platene og hun Lene, ned til kjelleren til Anne-Lise igjen da, uten å røre henne.

Men da lurte Anne-Lise på, hva som hadde skjedd da.

For hun, og venninnene, måtte holde tellinga, på konkurransen sin, om hvem av dem som kunne ha sex med flest gutter osv., som det i hvertfall ble sagt, at de hadde.

Men det ville ikke jeg blandes i.

Jeg likte ikke hun Anne-Lise så bra, for hun var litt sjefete, så hun ville jeg ikke rota med uansett.

Men hun Lene, hvis hun hadde vært et år eller to eldre, så hadde jeg nok prøvd meg mer på henne.

Men jeg fulgte spillereglene da, for å si det sånn.

Jeg var jo på byen, sammen med Magne, og også på studentfester aleine osv.

Og da møtte jeg jo ei jente som het Laila, fra Skøyen.

Jeg fikk besøk av Siri og Caroline vel, fra Trondheim, en helg på Abildsø der, som jeg hadde møtt på båten til England, sommeren før.

Jeg kjente noen damer fra Svelvik, Lill og Pia, fra Korea, som bodde på Grønland, som jeg festa en del med.

Så jeg ville ikke nedlate meg, til å begynne å tulle med noen 15 år gamle jenter.

Det var litt under min verdighet, vil jeg si.

Så det er ikke min stil å gjøre sånn, bare for å ta med det, i tilfelle noen driver å sier stygge ting om meg, fordi noen damer jeg har sjekket opp, har vært litt unge, men ingen har vært yngre enn 17-18 i hvertfall.

Men jeg har en grense, for damer jeg prøver å sjekke opp i fylla, og det har jeg hatt helt siden jeg flytta til Oslo, og det er at hvis de kommer inn på utestedene, så er de gamle nok til å sjekke opp, har jeg tenkt da.

For da er de minst 18 år, har jeg tenkt da.

Og da er det greit å prøve seg på dem, hvis man er på byen, har jeg tenkt da.

Men hvis dem er sånn 15-16 år, da har jeg tenkt, at jeg er jo vant til å ha søstra mi, og Cecilie, boende hos meg på Bergeråsen osv.

Så jeg er vant til jenter, sånn sett.

Så da tenkte jeg, da jeg var 19 år, at da kunne jeg jo bli kjent med dem.

Men jeg kunne ikke begynne å rote med dem i vannsenga liksom.

I tilfelle noen tror at jeg har rota med noen som var for unge til å rote med, siden jeg ikke får noe hjelp av politiet osv. i Norge.

Men det har jeg ikke gjort, og det har jeg aldri tenkt å gjøre heller.

Dem må være over 18 år, mener jeg, for at jeg skal vurdere å prøve meg på dem, selv i fylla.

For jeg vil ikke ha noe problemer, med noe tull, pga. sånne ting.

Selv om jeg skjønner, at jenter som er 15-16, sånn som hun Lene.

Hun var ikke så umoden, hun hadde jo sex med mange gutter osv.

Så egentlig så hadde det vel ikke vært verdens undergang, hvis jeg som 19-åring, hadde vært sammen med henne som 15-åring.

Men da blir det bare rykter og baksnakking.

Og jeg kunne ikke ha tatt henne med på byen f.eks.

Så jeg gadd ikke å prøve meg på henne.

Men hun var helt grei og fin, så hvis hun hadde vært et par år eldre, så hadde jeg nok prøvd meg.

Men da var det sikkert noen andre som hadde snappet henne opp.

Som ikke brydde seg så mye om sånt.

Det er mulig.

Så det skal ikke være enkelt alltid.

Nå er jeg jo mye eldre, men jeg tenker vel sånn, når jeg går på byen, f.eks. en natt til søndag, at alle damene, som går ut på byen, en natt til søndag, dem må være over 18 år, siden dem går ut, på utesteder osv., så dem må være gamle nok, til å sjekke opp.

I hvertfall hvis jeg er på fylla f.eks.

Men det er mulig, at jeg er så gammel nå, at jeg burde gå på noen nattklubber, eller noe da, hvor de har noen og tjueårs-grense, siden jeg er 38 år selv nå.

Det er nok mulig.

Jeg glemmer litt hvor gammel jeg har blitt selv, tror jeg.

Siden jeg var i begynnelsen av 20-årene, så har jeg jobbet i matbutikk.

Og jeg har alltid hatt veldig god arbeidsmoral.

Spesiellt etter at jeg var i militæret, i infanteriet, hvor vi lærte, hvor grensene var, for hvor langt man kunne tøye kroppen osv.

Så jeg gjorde nok det, da jeg jobbet i Rimi på 90-tallet osv.

At jeg jobbet for hardt, for jeg var tøff fra militæret.

Sånn at jeg ble sliten, etter mange år, med hard jobbing, på Rimi Nylænde, og Rimi Bjørndal, som assistent, på 90-tallet.

Så da jeg ble butikksjef, på Rimi Bjørndal, i 1998, så var jeg egentlig helt utslitt.

Men da roet jeg ned tempoet litt da, for å ikke miste kontrollen.

Jeg tenkte sånn, at hvis jeg mistet kontrollen selv, og suset rundt i butikken, som en idiot, så ville alle kunne stjele der, f.eks., kunder og ansatte og leverandører osv.

De kunne ha utnyttet dette.

Så etter at jeg ble butikksjef, i 1998, så har jeg prioritert, å beholde kontrollen, over meg selv og butikken, fremfor å jobbe seg halvt i koma, i en slags åndse-tilstand, sånn at alle kunne f.eks. stjele fra butikken, eller lure på fakturanene osv.

Først og fremst, fordi jeg synes, at det ville vært uansvarlig av meg, som butikksjef, å jobbe så hardt, som jeg gjorde da jeg var assistent, og befinne meg i en slags åndse-tilstand, når jeg hadde ansvaret for alt som skjedde i butikken.

Da hadde jeg et ansvar, for å være våken, og følge med, og ha kontrollen, mente jeg.

Og var også så sliten, fra den harde jobbingen, i mange år, i nesten infanteriet rekrutt-skole tempo, som assistent, på Nylænde og Bjørndal.

Så jeg orket ikke å fortsette i et like raskt tempo.

Jeg måtte prøve å roe det ned litt.

Men på Rimi Kalbakken, da jeg var butikksjef der, da fikk jeg en assistent, Kjetil, som krevde at jeg skulle åndse rundt, og jobbe i et tempo, slik at jeg gikk i koma da.

Og når jeg ikke ville det.

Så begynte han å klage til distriktsjefen osv.

Jeg var jo sjefen til Kjetil, så jeg syntes, at sånn skulle jeg ta med distriksjefen, og ikke han.

Distriktsjefen, Anne, var sjefen min, mente jeg.

Men jeg fikk problemer med henne og, for assistentene, de klagde så mye på meg, til henne.

Og hun prøvde å lure meg på lønna, som jeg har skrevet om før.

Så det skjærte seg helt der.

Så det endte med, at jeg bestemte meg for å slutte i Rimi, for jeg orka ikke det tullet, at man skulle bli behandla, som dritt, resten av livet, bare fordi man tilfeldigvis jobba i butikk.

Så da ville jeg jobbe i en annen bransje.

Så jeg begynte å studere data igjen, i 2002.

Men da ble jeg litt deppa, for jeg visste ikke om familie og venner, trodde jeg var en taper, f.eks.

For jeg hadde ikke så god kontakt med venner og familie.

Hardkjøret i Rimi, i 10 år, hadde tatt på, så jeg var ikke så på bølgelengde, med venner og familie.

Og de hadde jeg dårlig forhold til, fra 80-tallet osv., da de lot meg bo alene på Bergeråsen.

Og jeg hadde også vært i syden, i Ayia Napa, i 1998, og vært for mye i sola.

Så jeg fikk noen skikkelige rynker i tryne osv.

Og da var jeg bare 28 år.

Og jeg pleide å jobbe for hardt i Rimi, siden jeg var 23 år.

Så jeg pleide å få kviser i trynet, siden jeg jobba så hardt.

Så da jeg var 28 år, så hadde jeg problemer med både kviser og rynker i trynet.

Og det synes jeg var litt ergelig, for jeg hadde liksom aldri fått meg noe dame osv.

Jeg hadde liksom bare slitt med studier, og infanteriet, og hard Rimi-jobbing.

Så jeg var litt deprimert, de siste årene jeg bodde i Oslo.

Men jeg tenkte at jeg kunne ikke bare sitte hjemme, pga. kviser og rynker i tryne.

Så jeg prøvde å finne noe som virka mot det her da.

Men det var litt flaut.

For det er litt homo, synes jeg, å gå på sånne Vita-butikker osv., for å prøve å finne ting som virker mot rynker i trynet osv.

Men jeg hørte folk prata om det bak ryggen min osv., at jeg så bra ut, men jeg hadde rynker under øya, og over nesa osv.

Så når man bor og jobber, i Oslo, hvor folk er så vellykket og sossete osv.

Så synes jeg det var litt flaut å ha rynker og kviser og sånn da.

Og det var litt flaut å prøve å finne ting som virka mot det her da.

Så det var et par år, hvor jeg ikke var så mye ute på byen, men sleit med dårlig selvtillit, pga. problemer på jobben, og pga. dårlig kontakt med venner og familie, og pga. rynker og kviser i tryne osv.

Nå er jeg ganske åpen om det her.

For jeg skjønner at noe er galt i Norge, siden jeg ikke får noe hjelp av norske myndigheter.

Men jeg har ikke gjort noe galt, som jeg kan skjønne.

Så jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke får noe hjelp.

Men jeg skriver om alt mulig da, så kanskje jeg skriver om de riktig tingene til slutt, som gjør at jeg kan få rettighetene mine.

I forbindelse med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafia' osv., i Norge.

Vi får se.

Hun Lene på Abildsø, forresten, hun sa også.

71-bussen, var jo bussen som gikk til Abildsø.

Og den fortsatte til Bjørndal.

Og hun Lene, hun forklarte det en gang, at folka ute i Bjørndal og Mortensrud osv., de var ikke bra, de burde man passe seg for da.

Jeg lurer på om hun kan ha ment at de var noe mafia, eller noe.

Noe sånt.

Hun sa også, da jeg fortalte at jeg skulle flytte til Furuset, til familien til halvbroren min Axel, sommeren 1990.

Da advarte hun meg litt mot folka der og, for på Furuset, så var det tøffe tilstander osv. da, sa hu.

Så Abildsø, var nok et ganske rolig sted, sammenlignet med f.eks. Bjørndal og Furuset.

Men jeg tror dem begynte å få problemer på Abildsø og, rundt 1989.

For jeg og Magne var på fest der, hos Anne-Lise, en gang vi skulle på byen egentlig.

Og da ble vi, eller jeg, kasta stein på, av noen lokale, unge vietnamesere.

Og en annen gang, så ble jeg med Henning og Anne-Lise, på ungdomsklubben, som Henning hadde nøkla til.

Så ringte henning, og en pakistaner, tror jeg han var, til en fjorten år gammel blond jente.

Så satt Anne-Lise og de musikken på fullt.

De diskuterte først, hvilken jente de skulle ringe.

Om hvor foreldra var osv.

Så de var nok noe slag 'mob'.

Så satte Anne-Lise og de musikken på fullt da.

Og de var vel på doen der, Henning og hun pene fjorten år gamle lyshårede jenta, og han pakistaneren da, eller hva han var igjen.

Og jeg hadde en nike-bag, en svart bag, med grønn skrift.

Som jeg brukte i gymen, på skolen på Gjerde.

Og på NHI, til å ha bøker i osv.

Og den hadde jeg også øl i.

Da jeg var på fest hos Anne-Lise, i kjellern i huset dems.

Jeg var kanskje og festa der, en 10-12 ganger eller noe, i løpet av det året jeg bodde der.

Noe sånt.

Og det her var like før jeg flytta til Furuset.

Og da hadde noen nyinnflyttede, tøffe gutter, virka det som, ettersom hvordan de her jentene prata om dem.

Dem hadde rappa bagen min, og tatt med til huset dem bodde sjæl.

Men jeg gadd ikke å gå dit, for å hente bagen.

Fordi det virka på Anne-Lise og dem, at disse var tøffe folk, som man egentlig burde ligge unna.

Så jeg lot dem bare beholde bagen min.

Jeg var jo fra Drammen osv., så jeg ville ikke begyne å bråke med de lokale Oslo-folka for mye osv.

Det var jo folk som skulle ha meg med, på kriminelle ting, gjør innbrudd i noen biler osv., da jeg var på fest hos Anne-Lise og dem der.

Men det gadd jeg ikke å bli med på.

Jeg hadde jo studielån og sånn, jeg synes det var mer ryddig.

Men sånn var jeg jo vant med, fra Bergeråsen osv., at folk var kriminelle.

Men sånn mob-aktige greier, som å tracke pene fjorten år gamle jenter, og få folk til å tro at det bare ble spillt biljard, og høy musikk.

Det var jeg ikke vant med.

Og jeg synes det virka som at hun Anne-Lise prøvde å ødelegge for hun Lene, som liksom skulle være venninna hennes da.

Å si til meg, at hun Lene var rar og merkelig og upopulær.

Så hun burde jeg ikke interessere meg for.

Nå ville jeg ikke prøvd meg for mye på henne uansett da, siden hun ikke var fyllt 16 år enda da.

Og siden jeg var veldig streight.

Men jeg synes nok alikevel, at det var litt rart, at hun Anne-Lise skulle prøve å ødelegge så mye, og spionere på venninne, eller 'venninna' si, bak ryggen på henne da.

For jeg tror ikke hun Lene visste, alt hva hun Anne-Lise sa om henne, bak ryggen hennes osv.

Enda det var egentlig hun Lene som var greiest, og mest omgjengelig osv., vil jeg si, når jeg tenker tilbake på det.

Så det her var litt rart da.

Det bodde også en mørkhåret jente der, som var katolikk, som de gjorde et poeng av, uten at jeg klarte å koble det.

Men jeg vet ikke om det var noe spesiellt med det.

Og det var også en annen pen, mørkhåret jente der, som het Anette.

Hun var veldig pen, men hun hadde arr, som etter å ha blitt skjært med kniv, i trynet.

Men hun var så pen, og slank og hyggelig osv., så jeg tror egentlig ikke noen brydde seg.

Men en gang så traff jeg henne på jernbanetorget, og da var det en fyr, som dreiv å fulgte etter henne, gjennom hele byen, siden han kjente typen hennes.

Så hva det var, det vet jeg ikke.

Men da skulle jeg opp til Furuset, for å besøke halvbroren min, Axel, og familien hans.

Så da måtte jeg stå å vente, på at han gutten skulle la hun Anette være i fred da.

Så jeg måtte stå der i 10 minutter, før han lot henne gå.

Så hva det var som foregikk der, det vet ikke jeg.

Men noe var det vel.

Nå skriver jeg veldig direkte osv.

Og folk synes sikkert det er rart, at jeg skriver alt jeg vet, om hva som foregikk.

Men nå er det noe tull, med politiet osv. i Norge da.

Og jeg synes det er for galt, at jeg ikke kan få rettighetene mine i Norge, fordi vi har korrupt politi, eller fordi noen eventuellt spres noen falske rykter, eller løgner, om meg.

Så det synes jeg ikke er riktig.

Så derfor skriver jeg om alt som har foregått.

Så skjønner jeg at folk kanskje synes det er rart, at jeg skriver om alle sånne her, private og flaue ting osv.

Men jeg tror noe må være veldig råttent i Norge.

Og jeg synes ikke det er noe artig, å ikke få rettighetene mine.

Og det meste av det her, skjedde jo for flere år siden.

Så da skriver jeg om alt mulig, uansett.

Så får vi se om myndighetene i Norge, klarer å slutte å torturere meg, som jeg vil si de gjør, sånn som de tuller med meg.

Så skal jeg slutte å skrive om sånne her rare og personlige ting, når myndighetene slutter å kødde med meg.

For jeg tror det må være en grunn til at de kødder.

Så jeg prøver å finne ut hva det kan være.

Så får vi se om det er mulig.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

For å forklare dette, med at fattern og Haldis og dem, egentlig ikke var familien min. (In Norwegian).

Jeg bodde jo i Leirfaret, på Bergeråsen, aleine, fra jeg var 11 til jeg var nesten 19.

Med untak av noen måneder, som søstra mi bodde der.

(Fra jeg var ni til elleve, så bodde jeg aleine i Hellinga, med untak av noen måneder, som fattern bodde der, før han flytta ned til Haldis).

Fattern ville at jeg skulle begynne å studere på BI.

Men jeg fikk så dårlig info. av rådgiver, på Gjerde, i Drammen.

Han inspektøren, eller hva han var, med mørkt krøllete hår, som hadde hytte på Sand.

Så jeg valgte NHI, en datahøyskole, som hadde stand, på en av messene, som vi var på, med Gjerde VGS., jeg gikk jo datalinja.

Og vi var på datamesser på Sjølyst, og vel inforama, og sånn.

Så jeg begynte på NHI da.

Men jeg var sånn, at det siste året, på skole i Drammen, så hadde jeg hatt venner, som festa veldig mye.

Magne Winnem, og søstra mi, og Cecilie Hyde, osv.

Så jeg fortsatte å feste og bruke for mye penger da.

Jeg var vant til å få penger av fattern, og å bo gratis, på Bergeråsen, så jeg var ikke vant til å styre økonomien selv.

Men fattern, hadde gått konkurs, pga. problemer da han bygde noen hus, i Sandsveien, på Sand.

Så jeg måtte betale husleia, i Oslo, selv.

Men NHI, var en privat høyskole, så studielånet, var brukt opp, rundt påsketider, i 1990.

Så jeg prata med en som het Kjetil, som jeg kjente, på Abildsø.

Jeg ble kjent med nesten hele gjengen der.

Men det var vel bare han Kjetil, som nesten kunne kalles kamerat.

Vi var hjemme hos han og boksa osv., en gang, husker jeg.

Selv om han var et par år yngre enn meg da.

Men han var morsom.

Han begynte å vanke på Blitz og sånn, seinere, så jeg traff han, da jeg var sammen med ei dame som het Ragnhild, som bodde på Stovner, i en leilighet hun hadde tatt over etter bestefaren sin.

Dette var vel på slutten av 1990, eller begynnelsen av 1991, vil jeg tro.

Da måtte jeg og hun Ragnhild, som jeg var sammen med en måned kanskje.

Vi møtte han Kjetil nede ved Oslo S.

Og vi hadde møtt Magne og Andre fra skolen i Drammen, på Burger King, like før.

Men de var ikke imponert, av hun her Ragnhild, virka det som på dem.

Men hun var ikke så bildepen og sånn, kanskje.

Men hun var god i bingen, må man vel si.

Selv om jeg det vel bare var et par netter vi holdt på vel, i leiligheten hennes på Stovner, hvis jeg husker riktig.

Jeg var litt deppa, rundt den tida, så hun mista litt interessen.

Jeg var overarbeida fra jobben, på OBS Triaden, tror jeg.

Og jeg prata om, at det var vanskelig å spare opp penger, og sånn da.

Og hun orka ikke å høre sånne depresive tanker, så da mista hun interessen.

Og hun lot en fyr med noe sånn downs, eller noe, eller hva det heter, han var normal i hue, men hadde ikke kontroll på armer og bein.

Hun lot en sånn kar, flytte inn, og leie et rom der.

Så jeg besøkte dem en gang, med da var dem ikke så hyggelige, så jeg kutta ut henne, etter det.

Og det var vel det hun ville og.

Så sånn var det.

Vi var bare ute en gang.

Jeg traff henne på Radio 1 club, da jeg var ute der, med Magne Winnem, like etter at jeg hadde fått ny jobb, på Matland, som ble til OBS Triaden.

Jeg hadde på meg The Clash - London Calling t-skjorte, med dressjakke over, og dressbukse, tror jeg faktisk.

Rimelig 80-talls.

Jeg skal ikke gå i detalj om hva som skjedde, men vi holdt på i stua, så havna vi på soverommet, når vi var ferdige i stua.

Så gikk vi inn på soverommet, for å sove.

Og så våkna vi, og da fortsatte vi.

Og så var vi akkurat ferdig, og da var det skikkelig digg husker jeg, om morgenen etter.

Jeg tror vi droppa kondom osv.

Det ble litt fristende, for hun lå helt naken like ved siden av meg.

Og det var ikke jeg helt vant til, å ha nakne damer i senga.

Og hun var også klar igjen, så det var ganske vellykket.

Men akkurat da vi var ferdige.

Og skulle slappe av, osv. da.

For å slappe av, etter den vellykkede akten, eller hva man skal kalle det.

Hva skjer da.

Joda, tre-fire folk, fra oppi gokk, eller hvor hun var fra, var på døra hennes.

Omtrent i samme sekund vi var ferdige.

Så det var ikke noe artig.

De likte ikke meg, de her folka.

Jeg så litt sliten ut, etter å ha jobba overtid på Matland.

Så jeg hilste såvidt på dem, og dro hjem da.

Så sånn var det.

Det var tidlig søndag morgen, eller formiddag.

Så jeg tror ikke de her hadde festa dagen før.

Det var surprise-besøk.

Så det var litt draw-back.

Men jeg skrev meg bort.

Jeg måtte gå på Ryen sosialkontor.

Rundt april 1990, for å søke om penger, for to måneder.

De sa det var greit, hvis jeg begynte å jobbe, når skoleåret var ferdig.

Og det gjorde jeg.

Men først så sa de, at jeg måtte kontakte det kontoret, hvor foreldra mine bodde, siden jeg var student.

Men, jeg forklarte det, til folkeregisteret.

At hvis jeg fikk brev i postkassa til Haldis, så kunne ikke jeg stole på, at de brydde seg om det.

For de hadde ikke så respekt for, eller brydde seg så særlig om meg osv.

Jeg var bare et problem, som de hadde stuet opp i den gamle leiligheten til fattern, og så i en ny, i Leirfaret.

Så jeg var nok bare en plage, og et problem, som ødela deres livskvalitet, i deres øyne.

Mette Holter, stemora til Axel, hun sa, at når hun og faren til Axel, var på besøk hos fattern og Haldis, en gang.

Så kom jeg ned dit, og da hadde fattern eller Haldis sagt, at der er den jævelungen, igjen.

Så de så nok på meg som en jævelunge, og et problem, og ikke som en i familien.

De var litt uansvarlige, og klarte vel ikke å takle meg, eller brydde seg ikke.

De var kanskje ikke så egnet til å ha barn.

Noe sånt.

Og da fikk jeg folkeregistrert meg i Oslo.

Selv om jeg var student.

Dette var i 1990, da jeg bodde på Abildsø.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog