Flashback til 1990. (In Norwegian).

Nå kom jeg på noe, som skjedde, på Abildsø, det første året jeg bodde i Oslo.

Jeg festa nok en del for mye, og kjøpte for mye plater og burgere osv., det første året jeg bodde i Oslo.

Så studielånet tok slutt, et par måneder før skoleåret tok slutt.

Så det var nok ikke så smart.

Det jeg gjorde da, var at jeg kontakta sosialstøttekontoret, eller hva det nå het igjen, på Ryen.

Og da var det en som het Kjetil, med mørkt hår, som var et par år yngre enn meg, som jeg ble kjent med på Abildsø.

Jeg ble kjent med en god del av folka på rundt min alder der, eller av tenåringene der da, jeg var jo i slutten av tenårene, da jeg flytta dit, og var vant til å kjenne mange av ungdommene i Drammen, så derfor begynte jeg å henge litt ved kiosken på Abildsø osv., siden jeg fortsatt var i ungdomstida da, må man vel si.

Og han Kjetil, han anbefalte meg, å se litt sånn tufsete ut, med litt av håret opp i tidsriktig piggsveis, og så noe av håret litt til sida og sånn, litt tufsete da, som han sa, at han hadde lagt merke til, at jeg hadde sett ut, et par ganger før, hvis jeg hadde somla med å klippe meg osv.

Men men.

Så jeg lurer på om det kan ha vært noe rart som har foregått, i forbindelse med det her.

En utlending, en ungdom, han som sammen med Henning, het han vel, ringte ei ungjente, da vi var i ungdomshuset der, tjallern, fordi han henning, hadde nøkla.

Han var på sosialkontoret samme dag, i 1990, som jeg snakket med en saksbehandler der.

Jeg hadde ringt fra Oslo S. var det vel, og snakket med sjefen til saksbehandler, var det vel, og vel, mer eller mindre, hatt en krangel over telefonen, med hun sjefdama.

For jeg kjente noen jevnaldrende damer, fra Svelvik, Lill og Pia, adoptert fra Korea.

Og de, pleide blant annet å kjøpe 'Smørsyra', eller om det var Gateavisa.

Blitz-avisa.

For de var litt frikete da.

Og en gang jeg var på besøk hos dem, så kjeda jeg meg vel da, og begynte å lese i den Blitz-avisa, i mangel av noe annen lesestoff.

For jeg var ikke noen sånn blitz-type, selv om jeg kjente folk som var rimelig frikete, gjennom søstra mi, Pia, og Cecilie Hyde fra Svelvik da.

Så sånn var det.

Men i Blitz-avisa, så stod det at alle hadde rett på sosialhjelp.

Men dem hadde tenkt å nekte meg det der, husker jeg hun saksbehandleren sa, at hun jeg hadde krangla med på telefonen, hadde anbefalt.

Og det skjønte jeg vel og, at de nok ville prøve å tulle med meg.

Siden jeg var kranglete, eller hva man skal kalle det, på telefon, da jeg ringte dem, fra Oslo S.

Så da oppførte jeg meg som om jeg var litt mer tufsete og kanskje stakkarslig, enn jeg egentlig var da.

For å få de her sosialpengene da, som jeg visste at jeg vel hadde krav på, ifølge Blitz-avisa osv.

Så da fikk jeg støtte for 2-3 måneder.

Mot at jeg gikk med på, å ta et friår, og spare opp penger, sånn at jeg ikke behøvde å få noe støtte, for andre året på NHI.

Så jeg fikk meg jobb på OBS Triaden, og jeg trengte ikke noe støtte for 2. året, (og heller ikke senere), for da jobba jeg som sagt på OBS Triaden.

Men hvorfor skulle han Kjetil fra Abildsø, som pleide å gå på kristne møter med mora vel, i en sånn menighet i Oslo, (på Alnabru?), som hadde mange tusen medlemer.

En sånn ganske ny meninghet da vel.

Noe sånt.

Hvorfor skulle han drive å råde meg, om se tufsete ut på møte på sosialkontoret på Ryen osv.

Når jeg tenker på det nå, så høres det kanskje litt merkelig ut.

Det var noe mer greier med han og, men jeg får heller skrive det senere anledning, når jeg får tenkt litt mer her.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg bodde i Enebakkveien, jeg tror det var 239 B, eller noe, på den her tida.

(Skoleåret 89/90).

Jeg leide et rom, med delt kjøkken og bad, med en dame som også var student.

I første etasje, i huset til Gunnar og Berit, tror jeg de het.

Noe sånt.

De hadde også en eiendom til, i hagen, et lite hus, eller en slags hytte kanskje, og der leide en busssjåør, som et par ganger tuta hvis han kjørte buss i sentrum, og jeg gikk rundt for å kjøpe burgere eller plater på innova og sånt.

Men men.

Videre da.

Jo, en gang, så dukka hun Lill Beate Gustavsen, eller hva hun heter igjen, fra Svelvik, som bodde på Grønland.

Vi var nesten i samme gjeng i Svelvik.

For søstra mi, vanka med alle frikene.

Og søstra mi, hu bodde et halvt år, hos meg, i Leirfaret, på Bergeråsen.

Og da dro hu med frikere fra Drammen og Svelvik, hjem til min leilighet da.

Samt at jeg vanka sammen med søstra mi, og Cecilie Hyde, (de to hang sammen som erteris omtrent), og deres venner da, (omtrent alle frikene i Svelvik og Drammen).

Og hun Lill, hun var i det vennemiljøet, rundt Cecilie og søstra mi, i Svelvik da.

Så vi hadde mange felles kjente og hang nesten i samme miljø.

I hvertfall noen måneder, i 89, før jeg flytta til Oslo.

Og da flytta også hu til Oslo, sammen med hun Pia, som var adoptert, fra Korea.

De gikk ikke på skole i Drammen, som meg, året før.

Men noen hadde visst rappa fra russekassa, i Sande.

Om det var Lill og Pia.

Eller om det var hun, som gikk i klassen min, på Sande VGS, fra Svelvik, hun har sånn lamelse i trynet.

For hun flytta også til Oslo.

Jeg tror det var hun, som noen fra Sande VGS, vel, i 89, sa at hadde tulla med russekassa, på Sande.

Men det kan jo ha vært jug.

Men men.

Men hun og en hun var sammen med, de festa jeg også litt med i Oslo.

Siden hun var fra Svelvik, og kjente Lill og Pia (ikke søstra mi Pia, men hun fra Korea, tenkte jeg på da, for søstra mi bodde på Sand, på den her tida).

Men hva var poenget igjen nå.

Jo, det var noen konflikter, i det her venninne-miljøet fra Svelvik.

Hun Lill, krangla en gang, og ble uvenner, med resten omtrent, husker jeg, en gang jeg var med dem på byen.

(Dem kjente jo søstra mi, og også Cecilie, som jeg kjente ganske bra, siden hun bodde hos meg omtrent, i 89, i Leirfaret, etter at søstra mi flytta opp til meg).

Så dem stolte vel på meg da, at jeg oppførte meg ordentlig og sånn da.

Og jeg hadde vel rykte, fra Sande og Svelvik osv., at jeg var en person det ikke var noe tull med da.

Det var ikke mange som prata dritt om meg, de to årene jeg gikk på Sande VGS., i hvertfall ikke som jeg kan huske.

Han høye karen fra Svelvik, som gikk en annen linje, på Sande.

Han var sur på meg, fordi en gang, da jeg gikk på ungdomsskolen vel, så hadde jeg mye innestengt agresjon, på fattern osv., siden jeg måtte bo aleine og sånn.

Så da fanga jeg en fugl, (det gjorde jeg ganske ofte, for det var ikke internett og sånn, på 80-tallet, så man måtte finne på mye rart, for å ikke kjede seg).

(Man tok en eske e.l., og la noe mat under, og festa en tråd i esken.

Og satt inne, og så ut vindu, og fulgte med.

Så når fuglen var inni esken, så slapp man tråden, så var fuglen fanget da).

Det gjorde jeg kanskje 10-20 ganger, mest på Sand, hos farmora mi.

Som ikke likte det så bra.

Men når hun var borte da.

Jeg brukte ei sånn handlekurv hun hadde, som hørte til en tralle hun hadde, begge i jern, fra 50/60-tallet vel, og solid laget, som 'eske' da.

Oftest slapp jeg fuglene løs ganske snart.

Men en jeg fanget veldig rolig, en linerle.

Den hadde jeg flyvende på rommet mitt, på Bergeråsen, med king size vannseng, og amerikansk flagg på veggen, som fattern hadde kjøpt i Karlstad, i 81, eller noe.

Men men.

Den linerla fløy rundt på rommet mitt, et par dager.

Og den likte seg faktisk, den var ikke stressa.

Så den var nesten tam.

Men jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle gi den mat, uten at den begynte å drite i vannsenga og sånn.

Og jeg dreiv mye med data og se på de nyeste actionfilmene og sånn, som han tremenningen min i Lørenskog skaffa, og mange kom for å låne dem og sånn.

Så jeg glemte den fuglen litt, for jeg var så vant til å fange fugler, og at det ikke var noe big deal.

Så glemte jeg det her med å gi den mat da.

Så det var litt dumt.

Så den døde, for jeg var ganske opptatt da, med alt mulig, jeg hadde masse folk som kom på besøk og sånn.

Men men.

Og en gang, så var jeg skikkelig slem.

For jeg hadde skikkelig innestengt aggresjon mot familien min, som kødda med meg, og mot skolen, hvor jeg ble mobba.

Så jeg tok en fugl, inni en tom dorull.

Også hadde jeg raida rommet til Christell.

Og rappa noen spanske kinaputter hun hadde.

Så tok jeg en kinaputt inni dorullen, sammen med fuglen.

Så sprengte jeg den på dassen.

Og da oppløste fuglen seg.

Det var vel siste gangen jeg fanga fugler og sånn.

Da var jeg kanskje 14 eller 15 år, tror jeg.

Noe sånt.

Så det var veldig slemt, og det skjønte jeg sjæl og.

Men jeg var skikkelig sinna på den her tida, og var liksom så sinna at jeg ga faen i sånne ting.

Jeg var så sinna, på den her tida, at jeg planla å kidnappe Susi, katten til Christell.

Og kjøre ut med båten til Haldis.

Og putte Susi i en bag, sammen med en tung stein.

Og hive katta i fjorden.

Jeg var så sinna på de i huset til Haldis, siden de behandla meg som dritt, for jeg måtte bo aleine og sånn da, og fikk liksom ikke lov å være med i familien da.

Men jeg gjorde aldri det med Susi.

(Jeg var litt iritert på Susi, fordi Susi jagde Pusi, (min og søstra min sin katt, siden 1976, eller noe.

Susi jagde Pusi, og den kom aldri tilbake, rundt julen 1980, var det vel.

Men men).

Men jeg rørte aldri Susi.

Tommy, fetteren min, han hørte på klaginga mi.

Og han hadde visst slippi Susi ned fra verandaen til Haldis, som var oppå garasjen.

Og ned på bakken ved garasjen da.

Da han var sånn 10-12 år kanskje.

Så Tommy var på min side i den her konflikten mellom meg og Haldis og fattern og Pia og Christell og Jan og Viggo (og Susi) da.

Susi var nok den enkleste, av disse, å hive ned fra verandaen, eller i fjorden, f.eks.

Men dette ble aldri noe av.

Det var litt drøyt.

Men jeg tok igjen på den fuglen da.

Også for mobbinga på skolen osv.

Det er vel sånn gutter er på den alderen jeg var da, at dem tenner på maurtuer og sånn.

Selv om jeg kanskje var ekstra slem, men jeg hadde også ganske mye problemer da.

Men men.

Og da, et par-tre år seinere, så begynte en Svelvik-kar, å prate dritt om meg, på Sande VGS., på grunn av det her.

Og da prøvde jeg å forklare, at det her var en del år sida, og at jeg ikke dreiv med sånne ting lengre, men var mer voksen da.

For etter at den fuglen sprengte, da skjønte jeg det, at det var litt vel drøyt.

(Det begynte med, at jeg og en kamerat, Kjetil Holshagen.

Vi lagde bomber av de her kinaputtene.

Alstå Holshagen dreiv med elektronikk.

Så han visste om noe som het glødetråd.

Så hvis man festa glødetråden, (som jeg kobla til en transformator).

Man festa glødetråden, til kinaputten.

Og så la man kinaputten, utendørs, ved noe kokkosnøtt, eller noe, til fuglene.

Så når fulgen var ved maten, så skrudde man på hjulet på transformatoren.

Så sprengte kinaputten, fordi glødetråden antente lunta da.

Så det var artig da.

Men, svakheten ved denne bomben, det var at fugler, de har også hørsel, virka det som.

For den lunta, den begynte å lage en sprake-lyd, den, når glødetråden antente lunta.

Så da fløy jo fuglene, med en gang.

Og så sa det pang da.

Men da var fuglen fløyet, som de sier.

Så det var ikke så morsomt dette med glødetråd og sånn, egentlig.

Så da tenkte jeg vel litt dumt da.

Så da fanga jeg en fugl, med en felle.

For å sjekke om hvor godt, disse fuglene, tålte disse kinaputtene.

For jeg prøvde å finne ut, hvorfor disse bombene ikke virka så bra.

Men fuglene tålte ikke disse kinaputtene i det hele tatt, fant jeg ut.

Den ble helt disintegrert, altså den forsvant.

Og kun noe sot var igjen.

Men men.

Så det var veldig merkelig.

Men da slutta jeg med sånn tull, for jeg skjønte at jeg hadde gått en del for langt da gitt, og begynte å oppføre meg mer voksent da.

Så det forklarte jeg til han høye karen fra Svelvik, på samme klassetrinn, på elektro, eller noe, på Sande VGS.

Og da slutta vel han å kødde med meg, pga. det da.

Det her var en jeg ikke kjente, annet enn at jeg visste hvem det var.

Det var nok Kjetil Holshagen, som også gikk på elektro vel, eller mekanikk(?), som nok hadde fortalt om dette, til han Svelvik-karen, hvis jeg skulle gjette.

Men men.

Jo, hun Lill, hun dukka opp i Enebakkveien.

Og da sa Gunnar eller om det var Berit, at jeg måtte ikke slippe inn folk fra gata.

Men det gjorde jeg ikke.

Hun og hun Pia, fra Korea, hadde jo fått adressen min, et halvt år før, eller noe.

De hadde et sporveiskart, på veggen, i leiliheten på Grønland, og skreiv opp hvor folk de kjente bodde.

Og han Magne Winnem, fra skolen i Drammen, var også på besøk da.

Hun Lill, hadde en rettsak.

Jeg lurer på om det var hun som var på førstesidene, av alle avisene, på den tida.

Pga. gruppevoldtekt, fra noen marokanere, som jobba på Costa vel, eller noe, i Roald Amundsens gate vel, som det het på den tida vel.

(Gaten skiftet navn da Kong Olav døde, mener jeg å huske).

Lill, hørte at de hadde gjort noe, mot en veldig ung jente, fra en Oslo-dame, som var på besøk, hos Lill, da jeg også var der, i 89/90 vel.

Og da skjønte jeg det var noe, men ikke nøyaktig hva.

Men da, sa Lill, at det syntes ikke hun var riktig.

Så hun anmeldte nok da de marokanerne, tror jeg, for gruppevoldtekt.

Så om de også da hadde gruppevoldtatt en ung jente.

Kanksje 15 år, eller noe.

Noe sånt, tipper jeg at det kan ha vært nå.

Og gjort henne så kåt, at hun mista kontrollen.

Som jeg mistenker at var sånn hun Lill var.

For Pia, fra Korea, sa det, at vet du hvordan Lill er.

Og Lill sa det, da jeg hørte det, til Pia fra Korea, at 'du vet hvordan jeg er', om en gutt som dem hadde møtt på byen, som ville ha sex med dem, eller noe.

At Lill tok ikke fem øre for det.

Omtrent.

Så hun hadde nok ikke helt kontrollen.

Noe sånt.

Og at det kan ha vært fordi hun ble gruppevoldtatt?

Noe sånt.

Og at det er det som skjer, med jenter, som blir gruppevoldtatt.

At de mister kontrollen, for dette gjør dem veldig kåte?

Og at det var derfor Lill ble forbanna.

Og tok de her marokanerne til retten da.

Selv om det må ha vært tøft for henne.

Hvis det var sånn det var da.

Jeg tar litt forbehold for det.

Men det er sånn det kan virke for meg nå.

Men jeg kan ta feil og, for hun Lill hun nevnte aldri det her, om hva den rettsaken var.

Men Pia fra Korea, hun spurte meg, om jeg visste om rettsaken.

Men det gjorde jeg ikke, så da skjønte jeg på hun Pia fra Korea, at da visste jeg ikke så mye om hun Lill.

Og det gjorde jeg ikke.

Men hun var ganske voksen og sånn da.

Så hun gikk det ann å prate med å sånn, og omgås da, på en sivilsert måte liksom.

Hun var ikke barnslig, og ikke hysterisk.

Men ganske rolig og behersket og oppegående kanskje og.

Så hun var grei å bare henge med, selv om jeg ikke var sammen med henne, eller noe.

Men vi var fra samme sted, og hu var jo også venninne av søstra mi og Cecilie.

Så vi bare hang sammen, pga. at vi var fra samme sted, og at hu var venninne av søstra mi og Cecilie, som jeg nesten var i samme gjeng, eller miljø som.

Så vi var nesten i samme miljø, eller gjeng, i Svelvik og Drammen.

Så derfor hang vi sammen i Oslo.

Selv om jeg ikke var noen frik.

Men jeg kjente nesten alle frikene i Svelvik og Drammen gjennom søstra mi da.

Så sånn var det.

Men da spurte Berit og Gunnar, om jeg tok inn folk fra gata.

Men hvorfor trodde de det?

Jeg hadde ikke gjort det, og ville ikke gjøre det.

Men de fiska kanskje, etter hvem hun Lill var da.

Men de sa jo bare, at jeg måtte ikke ta inn folk fra gata.

Og det hadde jeg jo ikke tenkt til.

(Og det viste jeg jo fra før, de nevnte jo bare selvfølgeligheter).

Jeg synes de var litt uhøflige.

(Og jeg ble litt forfjamste, for de var ganske affekterte, og ikke rolige, så det var ikke så lett å forklare, men jeg hadde jo gjester, så jeg gikk inn på rommet igjen og fikk ikke forklart da.

Magne og Lill kunne vel hørt det da, så det ville vært uhølig å prate sånn om folk, så derfor fikk jeg ikke forklart ordenlig.

Og jeg hadde et kanskje hektisk liv, så jeg fikk vel aldri forklart om det.

Og jeg var ikke helt på bølgelengde med de her eldre, og litt hysteriske folka.

Ihvertfall hu dama.

Jeg prata ikke med dem om damer og sånn.

Jeg var jo tenåring fremdeles da, 19 år vel, så jeg holdt vel sånn mye for meg selv).

Men hun Lill var litt nedfor da, det var kanskje derfor hun dro for å besøke meg.

Men han Magne var der og.

Så vi fant kanskje på noe greier da.

Noe sånt.

Men men.

Men hun Berit, tålte ikke matlukt, så jeg kunne ikke lage middag der.

Så det var noe av grunnen til at studielånet forsvant ganske fort.

At jeg kjøpte et par hamburger-menyer, til 30-40 kroner hver dag.

Og da også måtte ned til sentrum, for å spise middag.

Og da gikk det penger til røyk, og aviser og plater og brødmat, (som jeg kunne spise der da).

Så jeg fikk ikke helt dette med økonomien til å klaffe, det første året, som student i Oslo.

Men men.

Det var mer som skjedde der og, jeg får skrive mer seinere.