Det virker kanskje rart, at jeg som har jobba mange år på Rimi i Oslo osv., driver å skriver seriøse e-poster, til UD osv., sånn som i den forrige bloggposten.
Men da jeg gikk på skolen, så gikk jeg vel for å være ganske smart og fornuftig.
Og på ungdomsskolen, så gikk jeg med et sånt klistremerke på ranselen:
'Nei til overformynderne', eller noe sånt, 'Stopp overformynderne nå'.
Noe sånt.
Fra en organisasjon som het Libertas, eller noe, som jeg så annonserte i Aftenposten, eller noe.
Så sendte jeg inn en kupong da, så fikk jeg klistremerker i posten da.
Så jeg var engasjert i politikk, da jeg var ungdom, på ikke-sosialistisk side.
Jeg lå vel et sted mellom Høyre og Fremskrittspartiet, tror jeg.
Faren min stemte Fremskrittspartiet.
Men jeg syntes det kanskje var litt for langt til Høyre, så jeg holdt meg mest til Høyre da.
Som jeg oftest har stemt på ved valg.
Men på Berger, så gikk jeg vel for å være ganske smart og fornuftig da, blant folk som kjente meg fra klassen osv.
Så da Fremskrittspartiet startet eget lag i Svelvik, så dukket Ulf Havmo fra klassen min, på barneskolen og ungdomsskolen opp på døra mi, i Leirfaret, på Bergeråsen, og spurte om jeg skulle være med.
Enda jeg ikke visste at dem skulle starte Fremskrittsparti-lag, engang.
Jeg var egentlig uvenner med Ulf, på den her tida, for Ulf hadde 300 kroner av meg, som han ikke hadde betalt tilbake, et par år før.
Og da hadde han også drivi og begynt å slåss med meg, i gangen der.
I den gangen som han seinere banka på utgangsdøra til, og spurte om jeg skulle være med dem i Fremskrittspartiet i Svelvik.
Da begynte han å slåss mot meg der, da vi var sånn 15-16 kanskje.
Og skikkelig moste beina inn i magan min osv., mens han hadde ryggen mot veggen i gangen da.
Men, jeg var litt sånn at jeg var ikke tjukk.
Men jeg var så glad i potetgull og cola, og hadde ikke så mange venner.
Så jeg satt ofte å leste VG og Dagbladet, etter skolen, og spiste snacks og drakk cola.
Så jeg hadde litt mage da.
Så det mageflesket tror jeg beskytta de indre organene mine litt, når han Ulf begynte å skikkelig mose beina hardt oppi magan min, mens han hadde ryggen støtta mot veggen da.
Og jeg lå mot den andre veggen i gangen.
For den gangen var ikke så brei.
Så det var ganske flaks egentlig da, tror jeg, at jeg var litt tjukk da.
Så jeg ble ikke med i Fremskrittspartiet i Svelvik, rundt 1986/87, var det vel.
Av to grunner.
Det var Ulf som spurte og han hadde lånt 300 kroner av meg, uten og betale tilbake og samtidig nesten drept meg, i gangen i leiligheten jeg bodde på Bergeråsen der.
Uten at han noen gang forklarte hva det gikk ut på.
Og den andre grunnen var at jeg nok allerede da så på Fremskrittspartiet som litt rølpete og ikke helt stuereint da.
Så jeg var nok mer Høyre enn Fremskrittspartiet.
For jeg er vel ikke noe sånn ekstremist, eller noe, så jeg tror Høyre passer bedre for meg, enn Fremskrittspartiet, siden jeg ikke har pleid å ha så ekstreme meningen akkurat.
Men det varierer jo fra sak til sak det da.
Så det er vel ikke så lett å finne et parti, som man er enig med i alt.
Men jeg tror for øyeblikket, så ville jeg nok stemt Høyre igjen.
Selv om de kanskje ikke er det mest spennende partiet, for øyeblikket.
Men, jeg tror det er de jeg er mest enig i politikken til.
Og jeg vet at hun Siv Jensen, i Fremskrittspartiet, er på Bilderberger-møter osv.
Og det liker jeg ikke helt, når jeg tenker på hva jeg har lært, eller lest, om det 'New World Order'-aktige greiene som foregår i verden for tiden.
Erna Solberg, hun tror jeg ikke er med der.
Og hun har jeg lest et par fornuftige ting om, som hun sa på Høyres landsmøte, ifjor, var det vel.
Om at myndighetene burde ha respekt for folks universale rettigheter osv.
Og da ble jeg litt imponert, for det tror er noe som er av det mest alvorlige i det norske samfunnet for tiden.
Som jeg har opplevd selv også, at myndighetene bare blåser i folks rettigheter.
Men men.
Men jeg er ikke noe sånn superfan av Høyre eller Erna Solberg.
Det er ikke sånn at jeg har meldt meg på Facebook-sida, til Erna Solberg eller Høyre, eller noe.
Men for øyeblikket, så synes jeg at de er det partiet som har den mest fornuftige politikken da.
Hvis jeg skal flagge om det.
Men ikke dermed sagt at jeg er enig med de i absolutt alt de sier.
Min mening varierer nok fra sak til sak, avhengig av hvilket tema det er, så varierer det nok, hvilket parti jeg er mest enig i.
Så sånn er det.
Så spørsmålet er om det parlamentariske systemet er så veldig bra.
Da må det ihvertfall være åpenhet i samfunnet, og partiene må si klart fra om hva man stemmer på.
Men vi får se hva som skjer, om det er mulig å bli noe klokere på det her fremover.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Showing posts with label Høyre. Show all posts
Showing posts with label Høyre. Show all posts
Monday, 9 March 2009
Tuesday, 9 December 2008
Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).
Nå fikk jeg flashback til 80-tallet.
Det var kanskje i 1987 eller noe, da Ulf Havmo dukka opp på døra mi i Leirfaret og lurte på om jeg skulle være med på Fremskrittsparti-laget, som dem nettopp hadde starta i Svelvik, var det vel.
(Jeg lå vel nærmere Høyre enn Fremskrittspartiet, men fattern stemte Fremskrittspartiet da, så da ble jeg litt prega).
Jeg vet ikke hvorfor Ulf skulle ha med meg.
Vi pleide å spille fotball osv., på Berger IL, noen år før det her.
Men en gang så lånte han 300-400 av meg, og ga dem ikke tilbake.
(Men jeg hadde alltid mye penger liggende, for jeg fikk mye penger til mat osv., av fattern, og noen ganger sparte jeg noen av pengene da.
Så det var ikke verdens undergang for meg.).
Og en annen gang så begynte han å slåss, i gangen i leiligheten min, da han skulle hjem.
Og trøkte beina oppi magan på meg.
Jeg pleide å banke han, et par år før, men da var han såvidt sterkere da, når det her skjedde.
Vi var like tynne, men Ulf var skikkelig senesterk da.
Så sånn var det.
Men jeg fikk som nevnt mye penger av faren min, til å kjøpe mat, siden jeg bodde aleine i Leirfaret der.
Og da kjøpte jeg mye godteri og potetgull og cola osv.
Så da hadde jeg litt fett på magan, ellers hadde det ganske gått litt værre ut over noen innvoller osv.
For han Ulf lå med ryggen mot veggen og trøkte beina inn i magan min.
Så det var litt spesiellt.
Men jeg fikk aldri spurt han hvorfor han gjorde det.
Og jeg fikk aldri spurt om hvorfor han ikke leverte tilbake de 300-400 kronene heller.
Men men.
Så da han et år eller to seinere, dukka opp på døra og skulle ha meg med på Fremskrittsparti-møter osv.
Da takka jeg nei til det.
Jeg vet ikke hvorfor han skulle ha meg med.
Kanskje det var fordi jeg var en av de flinkeste i klassen, selv om jeg hadde mye fravær og hadde masse andre interesser enn å gjøre lekser.
Kanskje det var fordi at jeg var flink til å vinne diskusjoner osv., og noen ganger rette på lærere.
Det er mulig.
Nå skryter jeg litt her, men jeg prøver bare å forklare hvordan ting var da, siden noe tydeligvis er galt, siden jeg ikke får rettighetene mine, av myndighetene.
Så noe var det vel.
Jeg vet ikke om Ulf gikk på mange møter i Fremskrittspartiet der.
Jeg synes vel Frp var litt harry eller useriøst kanskje etterhvert.
Så jeg gikk på noen møter i Unge Høyre osv., sammen med en fra siste år på videregående, som jeg gikk i Drammen, som het Magne Winnem, i 1990 var det kanskje, det første året, etter at jeg flytta fra Berger til Oslo.
Men jeg tenkte, at jeg kunne jo ikke nok om livet og samfunnet.
Og jeg var ganske vant til å dominere litt, i klasserommet, i diskusjoner og ved å rette på lærere og sånne ting.
Jeg var ganske selvsikker da, når jeg svarte på spørsmål i timen osv.
For jeg hadde vel god hukommelse og sånn da, og jeg behøvde ikke lese mye i boka før jeg fikk med meg kjernen av det som stod der da.
Så jeg var litt redd for at jeg skulle begynne å dominere Unge Høyre-møtene for mye.
Uten at jeg egentlig syntes at jeg hadde så peiling, på det jeg snakka om.
Dvs., jeg hadde jo ikke så mye erfaring fra arbeidslivet og samfunnet osv.
Men allerede på første eller andre møte, så skulle dem høre hva jeg (og Magne) mente, om valgkamp-kampanjen til Unge Høyre, foran valget i 91, var det kanskje.
Så jeg syntes det var litt 'far-out', hvis det var sånn som det virka, at de forrandra hele Unge Høyre-kampanjen, etter det jeg sa.
Enda jeg hadde jo bare sitti noen år på skolebenken for det meste.
Så da frika jeg litt ut, så da hadde jeg ikke lyst til å gå på mer møter.
For ville ikke ta ansvaret for å utforme det viktigste tingene av politikken, eller kampanjene da, etter å ha bare vært på et ellet to Unge Høyre-møter, og uten å ha noe spesiell livserfaring eller noe mer enn vanlig kunnskap om samfunnet, annet enn at man lærte jo litt av å gå handel og kontor da.
Men jeg syntes det var for dumt.
Jeg syntes jeg tok over for mye selv.
Og jeg syntes de folka som utforma politikken og kampanjene osv., burde ha mer erfaring, enn noen år på videregående.
Så derfor droppa jeg det Unge Høyre-greiene, i Oslo, for jeg hadde ikke lyst til å ta over hele greia, som jeg syntes det kunne virke litt som, at ble tendensen.
Og dette her var også på den tida, som jeg var fattig student, (og brukte litt for mye penger på festing og sånn. Jeg hadde sånn ungdomstid). Så jeg gikk på Unge Høyre-møter, med rike vestkantungdommer da, med hullete klær selv.
Nei det ble for dumt.
Det var vel like etter at jeg var arbeidsledig noen uker, og like før jeg begynte å jobbe på OBS Triaden det her, at jeg var på de møtene.
Og da hadde jeg hatt dårlig råd, månedene før, mens jeg studerte da.
Så det ble litt for dumt, å gå med hullete klær på Unge Høyre-møter.
Og også siden at jeg syntes dem hørte for mye på meg, som bare hadde vært der en eller to ganger.
Så det ble litt dumt.
Så da tenkte jeg at jeg fikk heller skaffe meg litt mer livs og samfunnskunskap osv., før jeg gikk på fler sånne møter.
Så derfor kutta jeg ut det.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Det var kanskje i 1987 eller noe, da Ulf Havmo dukka opp på døra mi i Leirfaret og lurte på om jeg skulle være med på Fremskrittsparti-laget, som dem nettopp hadde starta i Svelvik, var det vel.
(Jeg lå vel nærmere Høyre enn Fremskrittspartiet, men fattern stemte Fremskrittspartiet da, så da ble jeg litt prega).
Jeg vet ikke hvorfor Ulf skulle ha med meg.
Vi pleide å spille fotball osv., på Berger IL, noen år før det her.
Men en gang så lånte han 300-400 av meg, og ga dem ikke tilbake.
(Men jeg hadde alltid mye penger liggende, for jeg fikk mye penger til mat osv., av fattern, og noen ganger sparte jeg noen av pengene da.
Så det var ikke verdens undergang for meg.).
Og en annen gang så begynte han å slåss, i gangen i leiligheten min, da han skulle hjem.
Og trøkte beina oppi magan på meg.
Jeg pleide å banke han, et par år før, men da var han såvidt sterkere da, når det her skjedde.
Vi var like tynne, men Ulf var skikkelig senesterk da.
Så sånn var det.
Men jeg fikk som nevnt mye penger av faren min, til å kjøpe mat, siden jeg bodde aleine i Leirfaret der.
Og da kjøpte jeg mye godteri og potetgull og cola osv.
Så da hadde jeg litt fett på magan, ellers hadde det ganske gått litt værre ut over noen innvoller osv.
For han Ulf lå med ryggen mot veggen og trøkte beina inn i magan min.
Så det var litt spesiellt.
Men jeg fikk aldri spurt han hvorfor han gjorde det.
Og jeg fikk aldri spurt om hvorfor han ikke leverte tilbake de 300-400 kronene heller.
Men men.
Så da han et år eller to seinere, dukka opp på døra og skulle ha meg med på Fremskrittsparti-møter osv.
Da takka jeg nei til det.
Jeg vet ikke hvorfor han skulle ha meg med.
Kanskje det var fordi jeg var en av de flinkeste i klassen, selv om jeg hadde mye fravær og hadde masse andre interesser enn å gjøre lekser.
Kanskje det var fordi at jeg var flink til å vinne diskusjoner osv., og noen ganger rette på lærere.
Det er mulig.
Nå skryter jeg litt her, men jeg prøver bare å forklare hvordan ting var da, siden noe tydeligvis er galt, siden jeg ikke får rettighetene mine, av myndighetene.
Så noe var det vel.
Jeg vet ikke om Ulf gikk på mange møter i Fremskrittspartiet der.
Jeg synes vel Frp var litt harry eller useriøst kanskje etterhvert.
Så jeg gikk på noen møter i Unge Høyre osv., sammen med en fra siste år på videregående, som jeg gikk i Drammen, som het Magne Winnem, i 1990 var det kanskje, det første året, etter at jeg flytta fra Berger til Oslo.
Men jeg tenkte, at jeg kunne jo ikke nok om livet og samfunnet.
Og jeg var ganske vant til å dominere litt, i klasserommet, i diskusjoner og ved å rette på lærere og sånne ting.
Jeg var ganske selvsikker da, når jeg svarte på spørsmål i timen osv.
For jeg hadde vel god hukommelse og sånn da, og jeg behøvde ikke lese mye i boka før jeg fikk med meg kjernen av det som stod der da.
Så jeg var litt redd for at jeg skulle begynne å dominere Unge Høyre-møtene for mye.
Uten at jeg egentlig syntes at jeg hadde så peiling, på det jeg snakka om.
Dvs., jeg hadde jo ikke så mye erfaring fra arbeidslivet og samfunnet osv.
Men allerede på første eller andre møte, så skulle dem høre hva jeg (og Magne) mente, om valgkamp-kampanjen til Unge Høyre, foran valget i 91, var det kanskje.
Så jeg syntes det var litt 'far-out', hvis det var sånn som det virka, at de forrandra hele Unge Høyre-kampanjen, etter det jeg sa.
Enda jeg hadde jo bare sitti noen år på skolebenken for det meste.
Så da frika jeg litt ut, så da hadde jeg ikke lyst til å gå på mer møter.
For ville ikke ta ansvaret for å utforme det viktigste tingene av politikken, eller kampanjene da, etter å ha bare vært på et ellet to Unge Høyre-møter, og uten å ha noe spesiell livserfaring eller noe mer enn vanlig kunnskap om samfunnet, annet enn at man lærte jo litt av å gå handel og kontor da.
Men jeg syntes det var for dumt.
Jeg syntes jeg tok over for mye selv.
Og jeg syntes de folka som utforma politikken og kampanjene osv., burde ha mer erfaring, enn noen år på videregående.
Så derfor droppa jeg det Unge Høyre-greiene, i Oslo, for jeg hadde ikke lyst til å ta over hele greia, som jeg syntes det kunne virke litt som, at ble tendensen.
Og dette her var også på den tida, som jeg var fattig student, (og brukte litt for mye penger på festing og sånn. Jeg hadde sånn ungdomstid). Så jeg gikk på Unge Høyre-møter, med rike vestkantungdommer da, med hullete klær selv.
Nei det ble for dumt.
Det var vel like etter at jeg var arbeidsledig noen uker, og like før jeg begynte å jobbe på OBS Triaden det her, at jeg var på de møtene.
Og da hadde jeg hatt dårlig råd, månedene før, mens jeg studerte da.
Så det ble litt for dumt, å gå med hullete klær på Unge Høyre-møter.
Og også siden at jeg syntes dem hørte for mye på meg, som bare hadde vært der en eller to ganger.
Så det ble litt dumt.
Så da tenkte jeg at jeg fikk heller skaffe meg litt mer livs og samfunnskunskap osv., før jeg gikk på fler sånne møter.
Så derfor kutta jeg ut det.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Wednesday, 19 November 2008
Apenes-saken. (In Norwegian).
Styret i Fredrikstad Høyre opphevet onsdag kveld eksklusjonen av Georg Apenes, melder NRK.– Nå kan de steke i sitt eget fett. De har gått langt over streken, var Georg Apenes’ umiddelbare kommentar da NTB snakket med ham onsdag kveld.
Apenes ble ekskludert som medlem mandag kveld. Bakgrunnen for eksklusjonen var i hovedsak Apenes' uttalelser om ledelsen i fylkespartiet og Østfold Høyres stortingsrepresentant Martin Engeset. Apenes beskrev i et avisintervju fylkesledelsen som en junta og Engeset som inkompetent, og advarte velgerne mot å stemme på partiet.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2779860.ece
Nå kjenner ikke jeg denne saken så bra.
Men det må vel sies å være bra, at det er noen som tørr å bruke yttringsfriheten, og sier fra om hvordan tingene er, sånn som personen oppfatter det.
Og ikke begynner med noe hestehandel eller sånn som det sies at de gjør i Arbeiderpartiet, at 'noen har snakket sammen'.
Neida, her sier Apenes det offentlig, hvordan han mener tilstanden er i Høyre, i Østfold.
Nå vet ikke jeg om han har rett, men mye tyder vel på det, siden de som ekskluderte han fra partiet, måtte snu 180 grader, og melde han inn igjen.
Det er vel ihvertfall bra at yttringsfriheten brukes, det er vel ikke vits i å ha noen yttringsfrihet, hvis ingen bruker den likevel.
Slik som det virker som at forekommer en del, i det norske samfunnet, synes jeg.
Siden jeg har overhørt, at jeg er forfulgt av noe 'mafian', på Rimi Bjørndal, i 2003.
Men jeg har ikke sett at noen har brukt denne yttringsfriheten, til å forklare vanlige folk, om hva denne 'mafian' er.
Det har jeg ikke klart å se.
Så derfor synes jeg det virker som, at det å gjøre bruk av yttringsfriheten, det er det litt mangelvare på, i det norske samfunnet for tiden.
Så selv om Apenes er ganske direkte, og prater om at folk er udugelige og skal steke i sitt eget fett osv.
Så tror jeg alikevel at det kan være en bra ting, som andre kanskje også burde tenke litt på, om de skulle bruke yttringsfriheten de har litt mer.
Det er mulig.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Apenes ble ekskludert som medlem mandag kveld. Bakgrunnen for eksklusjonen var i hovedsak Apenes' uttalelser om ledelsen i fylkespartiet og Østfold Høyres stortingsrepresentant Martin Engeset. Apenes beskrev i et avisintervju fylkesledelsen som en junta og Engeset som inkompetent, og advarte velgerne mot å stemme på partiet.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2779860.ece
Nå kjenner ikke jeg denne saken så bra.
Men det må vel sies å være bra, at det er noen som tørr å bruke yttringsfriheten, og sier fra om hvordan tingene er, sånn som personen oppfatter det.
Og ikke begynner med noe hestehandel eller sånn som det sies at de gjør i Arbeiderpartiet, at 'noen har snakket sammen'.
Neida, her sier Apenes det offentlig, hvordan han mener tilstanden er i Høyre, i Østfold.
Nå vet ikke jeg om han har rett, men mye tyder vel på det, siden de som ekskluderte han fra partiet, måtte snu 180 grader, og melde han inn igjen.
Det er vel ihvertfall bra at yttringsfriheten brukes, det er vel ikke vits i å ha noen yttringsfrihet, hvis ingen bruker den likevel.
Slik som det virker som at forekommer en del, i det norske samfunnet, synes jeg.
Siden jeg har overhørt, at jeg er forfulgt av noe 'mafian', på Rimi Bjørndal, i 2003.
Men jeg har ikke sett at noen har brukt denne yttringsfriheten, til å forklare vanlige folk, om hva denne 'mafian' er.
Det har jeg ikke klart å se.
Så derfor synes jeg det virker som, at det å gjøre bruk av yttringsfriheten, det er det litt mangelvare på, i det norske samfunnet for tiden.
Så selv om Apenes er ganske direkte, og prater om at folk er udugelige og skal steke i sitt eget fett osv.
Så tror jeg alikevel at det kan være en bra ting, som andre kanskje også burde tenke litt på, om de skulle bruke yttringsfriheten de har litt mer.
Det er mulig.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Wednesday, 2 July 2008
Mer om Dissimilis-gate. (In Norwegian).
KUNNE IKKE: Giske tenkte han skulle underholde presse-Norge med Dissimilis i dag, men da de først fikk henvendelsen, takket showgruppa nei.
Foto: Eirik Helland Urke
Så takket de nei til Giske
Dissimilis hadde ikke tid å spille for ham likevel.
CHARLOTT LOKLAND PETTERSEN, MARI LEXANDER
(83)
Tips venn:
Del
(Dagbladet.no): Han fikk kjeft for å ikke bry seg om psykisk utviklingshemmede og heller prioritere rockefestival, men da Trond Giske (41) ønsket å gjøre opp for seg - med pressekorpset tilstede - hadde Dissimilis ikke tid til å spille.
FOR KORT VARSEL: Dissimlis fikk for kort tid til å forberede seg.
Foto: Dissimilis
GENERALEN: - Jeg er fortsatt litt småsur på han der Giske, sier Kai Zahl.
Foto: SCANPIX
Emneord
- Vi ønsket å ha et kulturelt innslag på kulturministerens sommerpressekonferanse, er departementets forklaring på hvorfor Dissimilis ble bedt om å opptre for kulturministeren i dag.
Dissimilis-general Kai Zahl (75) er fremdeles litt småsur på Giske, som han selv sier det, og takket nei.
For kort varsel
- Henvendelsen kom for få dager siden. Den gruppen mennesker jeg jobber med kan man ikke bare tromme sammen til et show på kort varsel. På én måned kanskje, men ikke på et par dager.
- Vi har nettopp hatt en travel uke og folk hadde planlagt ferie etter denne, sier Zahl til Dagbladet.no og legger ikke skjul på at han mener forespørselen er noe spekulativ.
Giske selv sier til Dagbladet.no at han hadde forstått det slik at Dissimilis gjerne ville komme, men at de ikke kunne fordi mange av dem var på ferie.
- Men vi har tenkt at de skal være med på et arrangement til høsten, med litt bedre forvarsel, og det gleder vi oss til, sier han.
Takket nei
Tidligere denne måneden rettet Dissimilis-generalen hard kritikk mot Giske for å ha takket nei til Dissimilis årlige festival hvert eneste år siden han ble minister.
- Vi får alltid beskjed fra forværelset hans om at «kanskje han kan», «vi får se». Før årets festival ringte de og sa at det så ut som han kunne likevel, siden en utenlandstur hadde blitt avlyst. Derfor førte vi ham opp i programmet. Men så dukket det opp en masse andre ting han måtte dra på, sa Zahl til Dagbladet.no.
Blant disse andre tingene var blant annet et besøk på rockefestivalen Norwegian Wood på Frognerbadet.
Får mange henvendelser
Giske selv mente at kritikken var uberettiget.
- Jeg må si nei til 98 prosent av henvendelsene jeg får, og jeg kunne ikke komme på årets festival på grunn av private årsaker, sa han til Dagbladet.no, og påpekte at Dissimilis får en god slump med penger av Kulturdepartementet.
http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/02/539784.html
Jeg har skrevet tidligere, at jeg synes, at Giske, skulle ta med Dissimilis, på Øya-festivalen, til høsten, for å si unnskyld til Dissimilis, om at han skulker konsertene deres, og går på Aker Brygge, og for å vise, at han ikke bare er de pene pop-stjernenes Partyminister, men også de mongloides og hele Norges Partyminster.
Det virker som at Giske, kun vil være med, når det er noe kameraderi, eller pene popstjerner med i bildet, som passer til Partyminister-imaget hans.
Og Giske sier i en annen artikkel i avisa i dag at, 'Vi trenger mer kultur i Norge'.
Så Giske skal vedta mer kultur over statsbudsjettet.
Til og med kulturen skal vedtas.
Og ha komiteer og slikt da, til å passe på kulturen.
Men men.
Men tilbake til Partyminister-imaget til Giske.
Det virker som at Giskes posisjon, i Norge, er så sterk, at han kan bare gjøre som han vil, og ingen tørr å kritisere.
Med unntak av Dissimilis, som er de eneste i Norge, virker det som, som tørr å si fra til Giske.
Så man kan lure på hva resten av folka driver med i Norge.
Men samme det.
Jeg la også merke til, at Giske, kom med en kommentar, som jeg synes var et lite sleivspark, til Dissimilis:
Jeg må si nei til 98 prosent av henvendelsene jeg får, og jeg kunne ikke komme på årets festival på grunn av private årsaker, sa han til Dagbladet.no, og påpekte at Dissimilis får en god slump med penger av Kulturdepartementet.
Giske påpeker at Dissimilis får en god slump penger fra Kulturdepartementet.
Dette ser jeg på som en indirekte trussel, om at Giske, skal kutte i støtten til Dissimilis, hvis de ikke står på rett linje for Giske.
Så her ser vi Arbeiderpartiets politikk i praksis.
Giske støtter rockefestivaler og alt slikt, med knutepunkt-festival støtte, osv.
Men Dissimilis vil de kutte til.
Da jeg var på et møte i Unge Høyre, i Høyres Hus, i Stortingsgata, i Oslo, i 1990, var det vel, så lærte vi litt om hva som var Høyres politikk i slike saker.
Og det hørtes ganske fornuftig ut for meg i hvertfall.
Det var, at man skulle ikke støtte alle som hadde to bein, for da ble det ikke noe igjen til de som bare hadde et bein.
Men Giske og Arbeiderpartiets politikk, hva sier den.
Ikke hjelp de som har et bein (Dissimilis), men støtt de som har to bein. (De som vil gå på Rockefestival).
Så om Norge nå er anderledeslandet, eller bakvendtlandet, det lurer jeg på.
Men det er vel mer et bakvendtland, vil jeg si, hvor smartinger som Giske, får tulle og lyve, så mye de vil, uten at noen reagerer.
Så det er bra at vi har Dissimilis i Norge da, at de mongoloide står opp i hvertfall, når ikke de vanlige folka gjør det.
PS.
Her er mer om Giske og Dissimilis-gate osv., eller hva man skal kalle det.
http://johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Trond%20Giske
Friday, 23 May 2008
Det sier vel litt om det norske samfunnet. (In Norwegian).
SIer vel litt om det norske samfunnet. 23.05.08 15:23
(Svar til: Artikkel)
cons
Ikke registrert
Dette forslaget om blogg-lønn, sier vel sitt om det norske samfunnet.
Jeg husker jeg var på Unge Høyre møte, i Høires Hus, i Oslo, i 1990, var det vel.
Da lærte vi hva konservatisme betydde.
Det var, at forrandringer i samfunnet, og ellers, skulle gå gradvis, sånn at man ikke tapte kontrollen f.eks.
Dvs. at hvis man burde ikke forrandre på mer enn en ting av gangen.
F.eks. ikke som ved revolusjonen, når alt blir forrandret på en gang, det var motsetningen av konservatisme da, for da, ved revolusjon, så var det lett å miste kontrollen, og folk følte seg fremmedgjort osv.
Vi lærte også, andre ting, i grunnfilosofien til Høyre, og det var, at man (staten) skulle ikke hjelpe alle som hadde to bein, for da ble det ikke noe igjen til de som bare har et bein.
Så at folk som skriver blogg, venter seg å få hjelp av staten, det sier vel sitt, om at det ikke er Høyre-politikk som har blitt fulgt i Norge, for da hadde vel folk skjønt, at dem med to bein, ikke ville få noe blogg-lønn, så da hadde de vel ikke giddi og søkt.
Men, nei, det er nok en annen type politikk som har blitt ført i Norge, og hva man skal kalle den, det vet ikke jeg, men Siste Sovjetstat politikk kanskje?
At noen er likere enn andre?
De som er likere enn andre i dette tilfelle, det er vel de som bestemmer hvem som skal få kunstnerlønn, eller ikke.
Det var vel begrunnelsen som bloggerne brukte, at kunstere fikk kunstnerlønn, derfor kunne bloggere få blogg-lønn.
Og det er vel egentlig et logisk resonement.
At hvorfor skal alle mulige moderne kunstnere, få kunstnerlønn, av staten, når ikke bloggere får blogg-lønn av staten.
Og så svarer staten, eller Giske, var det kanskje, at kun de som har produsert kunst av høy kvalitet de siste år, får kunstnerlønn.
Men, hva som er bra kunst, er jo subjektivt.
Hvem er det som skal dømme om kunstnerne får lønn eller ikke?
Dette er vel noen i eliten da, grisene fra Orwells Animal Farm.
Et system som skriker av maktmisbruk, bare man tenker på det på avstand.
Hvorfor skal noen bestemme hvem som skal få lønn av staten på subjektivt grunnlag?
Det lukter av korrupsjon og Sovjetstat-tankegang, spørr du meg.
Her er det ting som kan utnyttes, man kan forestille seg scenarier, hvor faktige kunstnere, må gi gjenytelser, til disse fra eliten, som bestemmer om noe er bra, eller ikke.
Man kan tenke seg at ting som trynefaktor osv., spiller en rolle.
Det er sikkert mange som sier, at eliten, nei de er kjempefine, de gjør ikke sånn tullball.
Ja, det er greit det, det gjør sikkert ikke de fleste.
Men her er det et system, som kan ytnyttes, og er sårbart for slik utnytting, og som det ikke er lett å gå tilbake og sjekke om folk har blitt behandet urettferdig i, fordi det går på synsing.
Jeg har f.eks. studert markedsføring, på videregående, og da lærte vi, at alle mål, skulle være målbare.
Om det var i en time på handel og kontor vi lærte dette, det er mulig.
Så i forretningslivet, så driver man ikke å tuller med synsing.
Der skal alt være målbart.
Og det er vel at alt skal være gjennomsiktig.
At man kan vise til, at her har ting foregått på en ordentlig og redelig måte osv.
Men hos Staten, så er det ikke gjennomsiktig, når de har sånne subjektive regler, for hvem som skal få kunsterlønn, eller ikke.
Jeg synes ikke det er noe grunn, til at ting skal være mindre gjennomsiktige, hos Staten, enn hos næringslivet.
Dette for å lette revisjon, unngå korrupsjon osv.
Så dette systemet, med kunstnerlønn, det er system, som er sårbart for korrupsjon, så jeg synes det er en dårlig løsning.
Fordi, vi som skattebetalere, har rett til, å vite, at pengene våre, blir brukt på en fornuftig måte.
Og, å la en gjeng, mer eller mindre, selverklærte eksperter, eller elitister, synse seg frem til, hvordan de synes pengene vi har jobbet for, skal brukes, det synes ikke jeg er riktig.
Så dette synes jeg er en dårlig løsning fra staten.
Eller den siste Sovjetstaten, er vel nærmere sannheten, når de driver med sånn her humbug.
Så takk for forsøket til Staten, og bedre lykke neste gang.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=14&ThreadID=236269&page=1#item3648024
Thursday, 15 May 2008
Hvorfor jeg skal søke om asyl i Storbritannia. (In Norwegian).
I forrige måned, var det vel, så var jeg i kontakt med FNs avdeling for flyktninger.
Det var fordi, at jeg jo, i 2005, måtte flykte fra Norge, siden noen folk, jeg ikke visste hvem var, jagde meg, med våpen og hunder, og jeg overhørte de sa at de skulle skyte meg.
Og jeg skjønte at familien min var involvert også.
Jeg skjønte ikke helt hva dette var, men det virket såpass organsiert og planlagt, så jeg fant ut at det smarteste var å dra fra Norge, for jeg stolte ikke på familie og heller ikke på politet, for jeg hadde hørt noen taxisjafører, på Larvik Taxi, si at 'dette må vi ikke si til mafian', når jeg kom til Larvik, i mars/april 2005, og venta på at onkelen min, Martin, skulle hente meg på togstasjonen der, som søstra mi, hadde ringt og fått han til å gjøre.
Jeg hadde vært litt på flukt rundt i Europa, jeg bare skjønte at jeg hadde noen etter meg, men jeg var ikke helt sikkert på hvem.
Men samme det.
Hvorfor jeg bestemte meg for å søke om asyl
Etterhvert, som jeg har tenkt gjennom situasjonen min grundigere, og siden jeg ikke har fått noen som helst hjelp, av norske myndigheter, med å finne ut hva som egentlig foregår.
Så, på grunn av dette, så har jeg jo skjønt, at jeg egentlig er en flyktning fra Norge.
Og da, har jeg tenkt sånn, at det mest ryddige, er jo å ta konsekvensen av dette, å søke om asyl i Storbritannia.
Ikke det at jeg tror det er så mye bedre i forhold til myndighetene her, men da blir det mest ordentlig og ryddig.
Og det virker ikke som om myndighetene i hverken Norge eller Storbritannia, tilskriver meg så mange rettigheter, så det er mulig, at man får noen rettigheter, hvis man har status som asylsøker.
Det er mulig.
Og dessuten, så har jeg jo fått sånne hat-kampanjer mot meg, med hat-blogg, og det hele, hvor de vil få noen til å sende meg tilbake til Norge, og tvangsinnlegge meg, og sikkert lobotomere meg, og det som er, der.
Og jeg stoler ikke så mye på norske myndigheters velvilje og dømmekraft, for å si det sånn.
Norske myndigheter, som det er nå, de har lett for å la det gå politikk i enkeltsaker.
Høyreleder, Erna Solberg, har poengtert dette, i taler på Høyres landsmøte, at Norge sliter med dårlig spredning av makt, i offentlig forvaltning, og Norge sliter også med lite respekt fra myndighetene for folks universale rettigheter.
Sagt på vanlig norsk, så betyr dette, at myndighetene tenker for deg, og de blåser i om hva som er riktig og galt, så lenge det gavner deres politiske interesser.
Så hvis myndighetene i Norge, har interesse, av å bli kvitt meg, hvis de ser på meg som et problem, av en eller annen anledning.
Så kan de la det gå politikk i saken, og f.eks. lobotere meg, siden de setter politikk, høyere, enn mine rettigheter.
Sånn fungerer Norge i dag, det er min erfaring, og sånn kan det også se ut, fra Høyres nye prinsipp-program.
De sier de vil jobbe mot dette.
Så jeg har etterhvert funnet ut, at kanskje jeg får noen rettigheter, hvis jeg søker om asyl.
E-post til FN i Storbritannia, angående søknad om asyl
Jeg søkte så på nettet da, og fant telefonnummeret til FNs høykomisær for flyktninger i Europa.
De holdt til i Geneve, i Sveits, og jeg ringte dit.
De ga meg telefonnummeret, til avdelingen i London.
De ga meg noen telefonnummeret, til noen advokater, som kunne hjelpe meg, var det vel.
Jeg skal se om jeg finner e-posten, så husker jeg detaljene:
Google Mail - Asylum enquiry
Asylum enquiry
Home office
Så det var altså til the Home Office, som man skulle gå da.
Jeg har vært der to ganger nå.
Det er to Home Office-avdelinger, som tar imot asylsøknader, i England.
Det er et kontor i London, og et som ligger like nede i gata her, i Liverpool.
Så jeg hadde flaks med den, jeg bor midt i sentrum, så det var bare to minutter å gå.
Første gangen, så var jeg der såpass seint på ettermiddagen, så jeg fikk beskjed, å dukke opp seinere, før kl. 13.
Det var ikke uten komplikasjoner da, fordi de var ikke vant til asylsøkere fra Norge.
Og jeg dro dit igjen på mandag.
Jeg prøvde å stresse, sånn jeg var der før kl. 13.
Men jeg dukket opp dit et par minutter etter kl. 13. da.
Typisk meg.
De har en del sånne securitas-aktige vakter der, eller hvor dem er fra.
Og da hørte jeg han ene sa, til de andre som jobba der, at jeg var der for noen uker siden, og at de (inne på kontoret må det ha vært), ikke ville se meg.
Men jeg pratet med en dame der, også fikk jeg noen tips om hvem jeg burde kontakte.
For jeg måtte bevise at jeg var forfulgt, eller hvordan man skal oversette det, persecuted, eller noe, var vel ordet.
Og jeg måtte også gjennom en del diskusjon, for å forklare at Norge ikke var i EU, men at Norge var med i EUs indre marked.
Jeg husket ikke hva EØS, het på engelsk, og jeg vet ikke hvor mye de ville ha skjønt av den betegnelsen.
Så jeg prøvde å forklare det sånn, at Norge var med i EUs økonomiske del, men ikke i den politiske delen.
At norske statsborgere, kunne jobbe og bo i Storbritannia, men ikke stemme.
Da fikk jeg navn på to organisasjoner, som kunne hjelpe meg, så kunne jeg heller kontakte de tilbake, etter at jeg hadde vært i kontakt med de for hjelp da.
Jeg klarte kanskje ikke å forklare at jeg jobbet som selvstendig næringsdrivende, så de kunne også hjelpe meg med jobb, mente hun, hvis jeg ringte dem tilbake.
Men jeg har jo jobb, så jeg får heller konsentrere meg om å kontakte de organisasjonsene.
Vi får se.
Her er i hvertfall de notatene osv., som jeg har derfra.
Jeg var litt stressa, så jeg tok med den syvende sansen min, fra 2006/07 vel, så jeg får se om jeg husker å ta med riktig syvende sans, eller hva det riktige ordet er, neste gang.
Her er i hvertfall de notatene:
Det var fordi, at jeg jo, i 2005, måtte flykte fra Norge, siden noen folk, jeg ikke visste hvem var, jagde meg, med våpen og hunder, og jeg overhørte de sa at de skulle skyte meg.
Og jeg skjønte at familien min var involvert også.
Jeg skjønte ikke helt hva dette var, men det virket såpass organsiert og planlagt, så jeg fant ut at det smarteste var å dra fra Norge, for jeg stolte ikke på familie og heller ikke på politet, for jeg hadde hørt noen taxisjafører, på Larvik Taxi, si at 'dette må vi ikke si til mafian', når jeg kom til Larvik, i mars/april 2005, og venta på at onkelen min, Martin, skulle hente meg på togstasjonen der, som søstra mi, hadde ringt og fått han til å gjøre.
Jeg hadde vært litt på flukt rundt i Europa, jeg bare skjønte at jeg hadde noen etter meg, men jeg var ikke helt sikkert på hvem.
Men samme det.
Hvorfor jeg bestemte meg for å søke om asyl
Etterhvert, som jeg har tenkt gjennom situasjonen min grundigere, og siden jeg ikke har fått noen som helst hjelp, av norske myndigheter, med å finne ut hva som egentlig foregår.
Så, på grunn av dette, så har jeg jo skjønt, at jeg egentlig er en flyktning fra Norge.
Og da, har jeg tenkt sånn, at det mest ryddige, er jo å ta konsekvensen av dette, å søke om asyl i Storbritannia.
Ikke det at jeg tror det er så mye bedre i forhold til myndighetene her, men da blir det mest ordentlig og ryddig.
Og det virker ikke som om myndighetene i hverken Norge eller Storbritannia, tilskriver meg så mange rettigheter, så det er mulig, at man får noen rettigheter, hvis man har status som asylsøker.
Det er mulig.
Og dessuten, så har jeg jo fått sånne hat-kampanjer mot meg, med hat-blogg, og det hele, hvor de vil få noen til å sende meg tilbake til Norge, og tvangsinnlegge meg, og sikkert lobotomere meg, og det som er, der.
Og jeg stoler ikke så mye på norske myndigheters velvilje og dømmekraft, for å si det sånn.
Norske myndigheter, som det er nå, de har lett for å la det gå politikk i enkeltsaker.
Høyreleder, Erna Solberg, har poengtert dette, i taler på Høyres landsmøte, at Norge sliter med dårlig spredning av makt, i offentlig forvaltning, og Norge sliter også med lite respekt fra myndighetene for folks universale rettigheter.
Sagt på vanlig norsk, så betyr dette, at myndighetene tenker for deg, og de blåser i om hva som er riktig og galt, så lenge det gavner deres politiske interesser.
Så hvis myndighetene i Norge, har interesse, av å bli kvitt meg, hvis de ser på meg som et problem, av en eller annen anledning.
Så kan de la det gå politikk i saken, og f.eks. lobotere meg, siden de setter politikk, høyere, enn mine rettigheter.
Sånn fungerer Norge i dag, det er min erfaring, og sånn kan det også se ut, fra Høyres nye prinsipp-program.
De sier de vil jobbe mot dette.
Så jeg har etterhvert funnet ut, at kanskje jeg får noen rettigheter, hvis jeg søker om asyl.
E-post til FN i Storbritannia, angående søknad om asyl
Jeg søkte så på nettet da, og fant telefonnummeret til FNs høykomisær for flyktninger i Europa.
De holdt til i Geneve, i Sveits, og jeg ringte dit.
De ga meg telefonnummeret, til avdelingen i London.
De ga meg noen telefonnummeret, til noen advokater, som kunne hjelpe meg, var det vel.
Jeg skal se om jeg finner e-posten, så husker jeg detaljene:
 width=143 height=59 alt="Google Mail"> | Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Asylum enquiry
Fiona Solomon <SOLOMONF@unhcr.org> | Tue, Apr 29, 2008 at 9:53 AM | |
To: eribsskog@gmail.com Cc: Jennifer Hollowood <HOLLOW@unhcr.org> | ||
| ||
Home office
Så det var altså til the Home Office, som man skulle gå da.
Jeg har vært der to ganger nå.
Det er to Home Office-avdelinger, som tar imot asylsøknader, i England.
Det er et kontor i London, og et som ligger like nede i gata her, i Liverpool.
Så jeg hadde flaks med den, jeg bor midt i sentrum, så det var bare to minutter å gå.
Første gangen, så var jeg der såpass seint på ettermiddagen, så jeg fikk beskjed, å dukke opp seinere, før kl. 13.
Det var ikke uten komplikasjoner da, fordi de var ikke vant til asylsøkere fra Norge.
Og jeg dro dit igjen på mandag.
Jeg prøvde å stresse, sånn jeg var der før kl. 13.
Men jeg dukket opp dit et par minutter etter kl. 13. da.
Typisk meg.
De har en del sånne securitas-aktige vakter der, eller hvor dem er fra.
Og da hørte jeg han ene sa, til de andre som jobba der, at jeg var der for noen uker siden, og at de (inne på kontoret må det ha vært), ikke ville se meg.
Men jeg pratet med en dame der, også fikk jeg noen tips om hvem jeg burde kontakte.
For jeg måtte bevise at jeg var forfulgt, eller hvordan man skal oversette det, persecuted, eller noe, var vel ordet.
Og jeg måtte også gjennom en del diskusjon, for å forklare at Norge ikke var i EU, men at Norge var med i EUs indre marked.
Jeg husket ikke hva EØS, het på engelsk, og jeg vet ikke hvor mye de ville ha skjønt av den betegnelsen.
Så jeg prøvde å forklare det sånn, at Norge var med i EUs økonomiske del, men ikke i den politiske delen.
At norske statsborgere, kunne jobbe og bo i Storbritannia, men ikke stemme.
Da fikk jeg navn på to organisasjoner, som kunne hjelpe meg, så kunne jeg heller kontakte de tilbake, etter at jeg hadde vært i kontakt med de for hjelp da.
Jeg klarte kanskje ikke å forklare at jeg jobbet som selvstendig næringsdrivende, så de kunne også hjelpe meg med jobb, mente hun, hvis jeg ringte dem tilbake.
Men jeg har jo jobb, så jeg får heller konsentrere meg om å kontakte de organisasjonsene.
Vi får se.
Her er i hvertfall de notatene osv., som jeg har derfra.
Jeg var litt stressa, så jeg tok med den syvende sansen min, fra 2006/07 vel, så jeg får se om jeg husker å ta med riktig syvende sans, eller hva det riktige ordet er, neste gang.
Her er i hvertfall de notatene:
Tuesday, 13 May 2008
Svar på e-post sendt leder i Høyre, Erna Solberg, fra Marianne Fagerli, førstekonsulent, Høyres stortingsgruppe. (In Norwegian).
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Problemer med maktmisbruk/korrupsjon fra myndighetene i Norge og Storbritannia.
| Fagerli Marianne <marianne.fagerli@stortinget.no> | Tue, Apr 29, 2008 at 12:59 PM |
| To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | |
| Tusen takk for dine tilbakemeldinger. Jeg skal bringe denne videre til Erna Solberg. Med vennlig hilsen Marianne Fagerli -----Opprinnelig melding----- Hei Erna Solberg,
sorry at jeg driver å skrive til deg, sånn helt uten videre.
denne uke, om at dere ønsker å fordele makten i samfunnet, og at dere ikke ønsker, at det skal gå politikk i enkeltavgjørelse, om enkeltmenneskers skjebner osv.
som, mer eller mindre, styrer og 'herjer' som de vil i landet nå, uten noe tanke i det hele tatt, for medborgernes universale menneskerettigheter, og sivile rettigheter.
Justisdepartementet, Ambassaden i London, Konsulatet i Liverpool (hvor jeg bor), UD; SMK, Sivilombudsmannen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Spesialenheten, og også uavhengige organisasjoner, som Amnesty Norge, og Norsk Røde Kors og Statsministerens Kontor.
the Local Government Ombudsman, the Financial Ombudsman, the Citizens Advice Bureau, the Law Society, the Legal Services Ombudsman, the Legal Services Commission, the Ministry of Justice, Amnesty UK.
boken, som heter 'Mafiaen i Eiker', hvor en enkeltperson, blir systematisk motarbeidet, av offentlige myndigheter, til de klarer å knuse han.
Det virker ikke, som at det, nå for tiden, er noe som helst tanke for, hva som er rett og galt, og hva som er folks rettigheter.
Jeg har ikke klart å finne noen, ikke en eneste organisasjon, som bryr seg en døyt, om hva som er rett og galt, og hva som er folks sivile rettigheter, og folks menneskerettigheter.
ønsker å motarbeide nettopp slik behandling av enkeltpersoner, fra myndighetene.
jeg ble jaget fra gården til onkelen min, i Kvelde i Larvik, på 35 års dagen min, i july 2005.
Av folk som hadde våpen og hunder, så det kan virke som at det var noe politi, eller noe, for meg.
Så hva det er som foregår, det vet ikke jeg.
eller reagere, over det som foregår.
Så at pressen, er involvert, i noe samrøre, med offentlig forvaltning, og også til og med frivillige/private organisasjoner, i både Norge og Storbritannia.
som helst hjelp/råd/informasjon, om hva det egentlig er som foregår.
Jeg har kontaktet politet i Norge og Storbritannia, veldig mange ganger, men de vil ikke fortelle hva som foregår, så jeg tror nok at du har rett i det du la fram, i det prinsipprogrammet, at myndighetene, nå for tiden, ikke bryr seg noe om folks rettigheter, men at de lar politikken sin, gå foran folks rettigheter.
Og dette er jeg enig, som i det det stod i en nettavis, at du sa, at folks universale rettigheter blir ignorert.
foregår.
her, tidligere denne uken.
Jeg var faktisk selv, på et eller to møter, i Høires Hus, skrives det vel, i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet.
Og da, pratet jeg og en kamerat, i hvertfall tidligere kamerat, Magne Winnem, med noen av Unge Høyres, politiske strateger, eller i hvertfall, de som skulle utarbeide valgkampmateriale til Unge Høyre da.
perspektiv, enn de fleste som var på møtet i Høires Hus der, tror jeg, for dem var nok mest fra Oslo Vest osv., så da kanksje vi la merke til ting, som vi trodde ville gi et dårlig inntrykk, i f.eks. i Buskerud, eller Vestfold da.
Jeg husker ikke navna på de her nå.
Anniken Huitfeldt, men ei som var datter av en Høyre politiker, eller noe tror jeg.
Så jeg må innrømme det, at jeg ble veldig imponert, over det prinsipprogrammet, som Høyre la frem, her nå nettopp.
Jeg hadde ikke tid, til å drive med politikk, på begynnelsen av 90-tallet, og jeg synes egentlig ikke, at det var rett av meg, som bare hadde sittet på skolebenken hele livet, til da, å bli aktiv i Unge Høyre osv., og diskutere, og si at dette er best, osv., når jeg ikke hadde noe erfaring fra annet enn skolebenken selv.
ble diskutert, på møtet der osv.
Det var vel mest at jeg gjentok det, som lærerne hadde sagt på skolen, at Norge burde satse på kunnskap, og forskning.
Men jeg hadde jo ikke helt oversikten selv, jeg mener det jeg synes ikke det var noe hensikt, for meg, som ikke kjente så mye til verden, å drive for mye med politikk, ettersom, at jeg jo ikke egentlig hadde noe særlig livserfaring, og da ville det vel antagelig ikke vært så hensiktsmessig, at jeg skulle prøve, å finne løsninger på alt mulig forskjellige, når jeg ikke selv syntes, at jeg visste så særlig mye om hvordan verden var.
Så derfor, så ble det ikke til, at jeg gikk noe mer på møter på Høires Hus osv.
tatt, i Norge. (Og nok også andre land).
det som kan synes, å være samarbeid, mellom forskjellige offentlige etater etc., for å motarbeide enkeltpersoner.
virke som, for meg.
I hverfall så synes jeg det jeg har opplevd de siste årene, passer godt med det jeg har hørt om, angående de her New World Order-teoriene da.
Men jeg vet ikke helt, jeg lurer litt på, om kanskje det hadde vært smart for meg, å for eksempel begynne med politikk?
For eksempel, disse statelige og offentlige myndigheter, inkludert politiet, virker det som, de er jo i hælene mine hele tida, så det er ikke fred å få, må man vel si.
Og det virker som at det er 'Street Theater' og 'Group Stalking' operasjoner, som iverksettes rundt meg, av noe overvåkningspoliti, eller hva det kan være.
Det virker som at disse operasjonene, som er på nettet, hvis jeg diskuterer, f.eks. på Veggavisen, eller en Facebook diskusjonsgruppe, så dukker det opp en organsiert gjeng, som mobber og trakasserer meg systematisk og planlagt.
Og dette har også skjedd når jeg går ut døra. At det virker som at politiet, eller noen andre, har en slags overvåkningaksjon, for å få brutt meg ned, virker det som.
på personene, og personene gjøre det, som dette nettverket vil.
beskrevet der.
Nå bor jo jeg i Storbritannia da, så jeg vet ikke om Høyre har noe regler, for at man må bo i Norge, hvis man har lyst til drive med politikk osv., men det går vel mye på møter osv., så da er det vel antagelig en fordel å bo i Norge ja.
Men jeg, er som jeg sier, nå i det siste, etter at jeg har fått tenkt gjennom dette.
Jeg ble jagd bort fra gården til onkelen min, i Kvelde i Larvik, sommeren 2005, av noen folk med våpen og hunder, som jeg ikke vet hvem er, eller hvorfor de skulle ha tak i meg, og skyte meg, som jeg overhørte de sa, når jeg var inni skogen ved gården der.
Så jeg har tatt kontakt med FN's høykommisær for flyktninger, avdeling Storbritannia, for å få råd om hva jeg burde gjøre i forbindelse med dette.
advokatfirmaer, tror jeg det var, som jeg ikke har kontaket enda, for jeg lurer på om dette ikke er mer generelle tema, som kanskje burde vært tatt opp med f.eks. FN da
dette hjelpe, til å få politiet i Norge, til å gi meg råd, informasjon, eller hjelp i forbindelse med den situasjonen, som er, at jeg blir forfulgt av noe slags kriminelt nettverk da, virker det som.
For dette har holdt på, siden 2003, og det er helt umulig å få et eneste råd., eller ord omtrent, ut av politiet, så hva det er som foregår, det er vanskelig å si, men at noe er galt, det er nok sikkert.
Jeg vet ikke helt hvorfor, at jeg bestemte meg for å skrive den her e-posten, men mye av grunnen, var vel, at jeg synes det prinsipprogrammet som dere presanterte, i avisene, tidligere denne uken, var veldig bra, så det virker i hvertfall som at det er noen oppegående folk igjen i landet, synes jeg, og det er ikke så mange andre jeg kan si det om, i forbindelse med de tingene som foregår nå, synes jeg det virker som.
vil være på langt nær så ille, som AP's New World Order politikk, vil jeg kalle det, med en ny elite, som får i pose og sekk, og men en underklasse, som må stå i køer, til Aker Sykehus, osv., og dit ville ikke jeg dratt for å operere eller noe igjen, etter at jeg opererte kneet der, i 1996.
Der var det mye rart, jeg mistenker at dette nettverket, av offentlig forvaltning, som er beskrevet, i den boken, 'mafiaen i Eiker', jeg mistenker at dette eller lignende netteverk, også har sine representanter, på sykehusene.
Jeg tror, at i et samfunn med Høyres politikk, så vil det være mulig, for enkeltmennesker, å komme seg f.eks. over fra arbeiderklassen, eller hvilket utrykk man skal bruke nå, og oppover, til middelklassen, eller overklassen da, hvis de jobber og står på, uten å bli motarbeidet, av diverse jantelover, som kanskje egentlig er et slags nettverk da, i tillegg til de netteverkene som er i offentlig admistrasjon osv.
Men jeg tror ikke, at folk har så særlig muligheter, til å komme seg oppover, i samfunnet, i det samfunnet som vi har nå, med AP's poltitikk, med en overlegen elite, et såkalt plutokrati, som det skrives i avisene hele tiden.
denne eliten, som styrer, i dette plutokratiet da.
Og da mistenker jeg, at dette er samfunnet, som man får av, AP's politikk, med overformynderi, en ny elite, som kan kjøpe seg forbi køene, på de dårligere og dårligere offentlige sykhusene.
hvis man har noe som helst sympati, med de mange, altså flertallet som havner i denne, 'undersått' gruppen.
Er 2/3 samfunnet de kaller det?
Betyr dette, at den siste tredelen ikke har noen rettigheter, men får rettighetene sine ignorert, av offentlig forvaltning og non-profit organisasjoner osv.
Det er i hvertfall sånn det virker for meg, må jeg innrømme
og da ikke har noen rettigheter, og alle kan fritt tulle med meg.
frimurere, eller Illuminati f.eks., inne i bildet da, uten at jeg skal si dette hundre prosent sikkert.
veldig bra.
det går politikk i enkeltsaker, og at folks universale rettigheter blir ignorert av myndighetene.
og det som værre er, fra myndighetene.
rettigheter, og at avgjørelser i enkeltsaker, tas med en poltisk agenda i bakhodet, og at man overkjører folks sivile rettigheter, og menneskerettigheter
Men jeg får i hvertfall ønske lykke til med det nye prinsipprogrammet, og si mange takk, for at det i hvertfall er noen oppegående personer tilbake i Norge, for det synes jeg det bli litt mangelvare på nå, hvis jeg skal være ærlig, så det synes jeg var et veldig bra og fornuftig program, å komme med nå, fra Høyre!
Så beklager hvis jeg skriver mye her, jeg legger med noen linker, bare i tilfelle, at noen har tid å lese dette.
Så beklager jeg skrev for mye i denne e-posten, jeg bare fikk en ide, om at kunne jo prøve å sende, en e-post i hvertfall, så da tenkte jeg at jeg kunne jo prøve å gjøre det.
Så da får jeg håpe, at det var i orden!
Med vennlig hilsen
http://johncons-mirror.blogspot.com/ (Dette er til bloggen min, som det er ca. 1700 innlegg på nå, og som jeg holder på å indeksere ferdig, så dette burde forhåpentligvis være gjort innen ikke alt for lenge).
http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/02/lack-of-openness-from-government.html (Her er link, til den posten på bloggen, hvor jeg har skrevet, om det jeg vet, om hva som egentlig foregår, noe jeg gjerne skulle ha ønsket var mer).
http://www.linkedin.com/pub/6/86a/455 (Her er til siden min på linkedin, som jeg nettopp har skaffet meg, jeg har lagt inn arbeidserfaring, så det skulle være mulig å se der, at jeg er en person, som har jobbet og studert hele livet, og som aldri vært kriminell, i det hele tatt, og som det ikke burde være noen grunn, for politiet, å tulle med).
http://xiandos.info/Surveillance,_Psychotronics_and_(Gang-)Stalking_Operations (Her står det, om begreper, som 'Street Theater', 'Group Stalking', og 'Mind Control'. Dette som står nevnt her, passer veldig bra, med det jeg har opplevd selv, her i Liverpool, de siste par årene. Uten at jeg vet om dette er styrt av noen lokale nettverk, eller om det er føderale, eller hva de kaller det i Storbritannia, som jeg kanskje mistenker at det også kan være, og muligens også linket til nettverk i Norge, uten at jeg skal påstå hvordan dette er, for sikkert).
| |
Subscribe to:
Posts (Atom)
About Me
- Erik Ribsskog
- Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).