Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

Nå fikk jeg flashback til 80-tallet.

Det var kanskje i 1987 eller noe, da Ulf Havmo dukka opp på døra mi i Leirfaret og lurte på om jeg skulle være med på Fremskrittsparti-laget, som dem nettopp hadde starta i Svelvik, var det vel.

(Jeg lå vel nærmere Høyre enn Fremskrittspartiet, men fattern stemte Fremskrittspartiet da, så da ble jeg litt prega).

Jeg vet ikke hvorfor Ulf skulle ha med meg.

Vi pleide å spille fotball osv., på Berger IL, noen år før det her.

Men en gang så lånte han 300-400 av meg, og ga dem ikke tilbake.

(Men jeg hadde alltid mye penger liggende, for jeg fikk mye penger til mat osv., av fattern, og noen ganger sparte jeg noen av pengene da.

Så det var ikke verdens undergang for meg.).

Og en annen gang så begynte han å slåss, i gangen i leiligheten min, da han skulle hjem.

Og trøkte beina oppi magan på meg.

Jeg pleide å banke han, et par år før, men da var han såvidt sterkere da, når det her skjedde.

Vi var like tynne, men Ulf var skikkelig senesterk da.

Så sånn var det.

Men jeg fikk som nevnt mye penger av faren min, til å kjøpe mat, siden jeg bodde aleine i Leirfaret der.

Og da kjøpte jeg mye godteri og potetgull og cola osv.

Så da hadde jeg litt fett på magan, ellers hadde det ganske gått litt værre ut over noen innvoller osv.

For han Ulf lå med ryggen mot veggen og trøkte beina inn i magan min.

Så det var litt spesiellt.

Men jeg fikk aldri spurt han hvorfor han gjorde det.

Og jeg fikk aldri spurt om hvorfor han ikke leverte tilbake de 300-400 kronene heller.

Men men.

Så da han et år eller to seinere, dukka opp på døra og skulle ha meg med på Fremskrittsparti-møter osv.

Da takka jeg nei til det.

Jeg vet ikke hvorfor han skulle ha meg med.

Kanskje det var fordi jeg var en av de flinkeste i klassen, selv om jeg hadde mye fravær og hadde masse andre interesser enn å gjøre lekser.

Kanskje det var fordi at jeg var flink til å vinne diskusjoner osv., og noen ganger rette på lærere.

Det er mulig.

Nå skryter jeg litt her, men jeg prøver bare å forklare hvordan ting var da, siden noe tydeligvis er galt, siden jeg ikke får rettighetene mine, av myndighetene.

Så noe var det vel.

Jeg vet ikke om Ulf gikk på mange møter i Fremskrittspartiet der.

Jeg synes vel Frp var litt harry eller useriøst kanskje etterhvert.

Så jeg gikk på noen møter i Unge Høyre osv., sammen med en fra siste år på videregående, som jeg gikk i Drammen, som het Magne Winnem, i 1990 var det kanskje, det første året, etter at jeg flytta fra Berger til Oslo.

Men jeg tenkte, at jeg kunne jo ikke nok om livet og samfunnet.

Og jeg var ganske vant til å dominere litt, i klasserommet, i diskusjoner og ved å rette på lærere og sånne ting.

Jeg var ganske selvsikker da, når jeg svarte på spørsmål i timen osv.

For jeg hadde vel god hukommelse og sånn da, og jeg behøvde ikke lese mye i boka før jeg fikk med meg kjernen av det som stod der da.

Så jeg var litt redd for at jeg skulle begynne å dominere Unge Høyre-møtene for mye.

Uten at jeg egentlig syntes at jeg hadde så peiling, på det jeg snakka om.

Dvs., jeg hadde jo ikke så mye erfaring fra arbeidslivet og samfunnet osv.

Men allerede på første eller andre møte, så skulle dem høre hva jeg (og Magne) mente, om valgkamp-kampanjen til Unge Høyre, foran valget i 91, var det kanskje.

Så jeg syntes det var litt 'far-out', hvis det var sånn som det virka, at de forrandra hele Unge Høyre-kampanjen, etter det jeg sa.

Enda jeg hadde jo bare sitti noen år på skolebenken for det meste.

Så da frika jeg litt ut, så da hadde jeg ikke lyst til å gå på mer møter.

For ville ikke ta ansvaret for å utforme det viktigste tingene av politikken, eller kampanjene da, etter å ha bare vært på et ellet to Unge Høyre-møter, og uten å ha noe spesiell livserfaring eller noe mer enn vanlig kunnskap om samfunnet, annet enn at man lærte jo litt av å gå handel og kontor da.

Men jeg syntes det var for dumt.

Jeg syntes jeg tok over for mye selv.

Og jeg syntes de folka som utforma politikken og kampanjene osv., burde ha mer erfaring, enn noen år på videregående.

Så derfor droppa jeg det Unge Høyre-greiene, i Oslo, for jeg hadde ikke lyst til å ta over hele greia, som jeg syntes det kunne virke litt som, at ble tendensen.

Og dette her var også på den tida, som jeg var fattig student, (og brukte litt for mye penger på festing og sånn. Jeg hadde sånn ungdomstid). Så jeg gikk på Unge Høyre-møter, med rike vestkantungdommer da, med hullete klær selv.

Nei det ble for dumt.

Det var vel like etter at jeg var arbeidsledig noen uker, og like før jeg begynte å jobbe på OBS Triaden det her, at jeg var på de møtene.

Og da hadde jeg hatt dårlig råd, månedene før, mens jeg studerte da.

Så det ble litt for dumt, å gå med hullete klær på Unge Høyre-møter.

Og også siden at jeg syntes dem hørte for mye på meg, som bare hadde vært der en eller to ganger.

Så det ble litt dumt.

Så da tenkte jeg at jeg fikk heller skaffe meg litt mer livs og samfunnskunskap osv., før jeg gikk på fler sånne møter.

Så derfor kutta jeg ut det.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog