Rimi anno 2002. (Jeg fikk aldri noe bonus i Rimi, enda jeg fikk bra resultater). Ble snytt av regionsjef Jon Bekkevold, når det gjaldt år 2000? (N)

PS.

Ja det var Per Øivind Fjellhøy, distriktsjefen min, i år 2000, som man ser i begynnelsen på filmen.

Også kalt PØF.

PS 2.

Fjellhøy kan kanskje virke som en typisk vestkant-type.

Velfrisert og med fine klær osv.

Men hvis man kikker på fingra hans, så har han gule og uklipte negler, vil jeg si.

Og på Rimi butikksjefmøte, på Storefjell, i år 2000, da gikk han bare rundt med t-skjorte, halve fredagen.

Så han kan noen ganger minne om en som dem har dratt inn fra gata, og putta litt polish på og lært opp da.

Noe sånt.

Da jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, fra 1998 til år 2000.

Så var PØF distriktsjefen min der, i år 2000.

Og da hadde jeg jo jobba der et par år, som butikksjef, så da begynte jeg og han assistenten jeg hadde da, Stian Eriksen, vi begynte å få skikkelig kontroll, på butikken.

Så alt PØF ba oss ordne, det fiksa vi.

Så vi hadde så bra kontroll, at vi kunne justere omsetninga hvis vi ville og.

Da bare satt vi opp en ekstra vakt, til å rydde hyllene strøkne, så økte omsetninga litt, da Rimi Ryen begynte å nesten ta oss igjen, på omsetning.

Så vi var ikke så bra på omsetning.

Men vi hadde så bra kontroll på butikken og svinnet osv.

Også lå vi på budsjett med omsetninga.

Og litt høyere på lønn, men så fikk vi heller aldri hjelp av ambulerende.

Og nesten aldri hjelp av PØF.

Så de hang mest i de andre butikkene.

Så da syntes jeg at vi kunne ligge litt høyere på lønn, siden vi jo betalte lønn til ambulerende, som vi aldri fikk hjelp av.

Og PØF han hjalp mye på Rimi Oppsal og sånn, tror jeg, men var sjelden innom hos oss.

Men en gang, så var han innom med sikkerhetsmedarbeideren, som het, hm., hva het han da.

Jo, Boye.

Boye og PØF var på Rimi Nylænde.

(Boye ble senere distriktsjef selv forresten, i 2001 eller 2002, eller noe).

Og da nevnte Boye, sånn at jeg hørte det, at PØF ikke hadde hatt så rent rulleblad selv, i Rimi, fra starten.

Bare noe jeg kom på.

Høsten 2000, så mente PØF at jeg burde begynne i en større butikk.

Og da hadde jeg jobba som butikksjef på Nylænde, siden 1998.

Og jeg hadde liksom rydda opp hele butikken, fra lageret til butikklokalet og alt mulig.

Så jeg syntes at jobben min på Rimi Nylænde, var gjort.

For den butikken funka rimelig bra, syntes jeg.

Så sånn var det.

Men da sa PØF, at 'vi ville, at jeg skulle drive Kalbakken, som Nylænde'.

Og det sa han flere ganger.

Så jeg trodde han mente regionsjefen og distriktsjef Neteland, på Kalbakken.

Men etter et par måneder, (og mye problemer), på Kalbakken.

Da klagde Neteland, på at jeg var dårlig til å nullstille meg.

Så Neteland, hun var nok ikke med i disse 'vi', som PØF sa ville, at jeg skulle drive Kalbakken som Nylænde.

Så da skjønte jeg, da Neteland klagde på dette, at jeg hadde blitt lurt opp i noe stry, av PØF.

Og forholdet til Neteland, var dårlig og, for hun prøvde å lure meg på lønna, og detaljstyre meg osv.

Så i det øyeblikket, så bestemte jeg meg for, at jeg burde prøve å komme meg ut av Rimi.

Så derfor begynte jeg å studere informasjonsteknologi, på HiO, i 2002.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Ny anmeldelse til politiet i Oslo. (In Norwegian)

 

08
March 2009

00:59

 

Var det Jon Bekkevoll & Co. som fikk kverka hun butikksjef-dama på Rimi Ryen? (In Norwegian)

Nå skreiv jeg jo det, i den forrige bloggposten, at i 1999, så overhørte jeg at Jon Bekkevoll sa til Jan Graarud, på Rimi Nylænde, hvor jeg var butikksjef, at skal vi nå få en ny butikksjef, som har grodd fast i en butikk, og som er vanskelig.

For jeg vet at hun nede på Rimi Ryen, hun ble sett på som vanskelig av Rimi-sjefene Anne Katrine Skodvin og Jan Graarud osv., for det husker jeg de sa til meg, i et møte på Rimi Nylænde, på slutten av 1998.

Så sånn var det.

Og jeg husker at Rimi-Hagen holdt tale, om hun Kristin, eller Kirsten eller Kjersti, eller hva hu het, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, på slutten av 1999.

Kan han Bekkevoll ha fått hun Rimi-sjefen på Rimi Ryen kverka, siden hun var en vanskelig Rimi-medarbeider, i deres øyne?

Jeg satt jo ved samme bordet, eller ved nabobordet var det vel, som Bekkevoll, på Oslo Plaza, siden regionene satt samlet.

Så jeg så at Bekkevoll stod oppreist under hele talen til Rimi-Hagen.

Og så sa Bekkevoll, på slutten av talen til Rimi-Hagen, at 'hu er ikke det nå lenger', eller 'hun gjør ikke det nå lenger', altså ledet Rimi Ryen.

Så her er det tydelig at noe har foregått.

Var det en minne-tale, som Rimi-Hagen holdt om hun sjefen fra Rimi Ryen?

Og har han Jon Bekkevoll vært noe 'mafian', og fått henne kverka, siden han ikke likte å jobbe sammen med henne?

Og jeg husker jeg overhørte at Bekkevoll sa, til Jan Graarud, at jeg også var vanskelig å jobbe med.

Er det derfor jeg ikke får rettighetene mine nå, fordi at Bekkevoll er i en mektig 'mafian' i Norge, som også er stor innen politiet osv., så derfor blir jeg nektet rettighetene mine.

Er det sånn det henger sammen?

Noe var det ihvertfall i forbindelse med hun sjefen på Rimi Ryen, det skjønte jeg fra Bekkevolls reaksjon på Rimi-Hagens minnetale, eller hvordan type tale det egentlig var.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Begynte politiet å tulle med meg fordi Jon Bekkevoll i Rimi ikke likte hvordan jeg ledet butikkene? (In Norwegian)

Nå har jeg sovet et par timer på sofaen.

Og det som er i huet mitt nå, når jeg våkna, det er at jeg husker jo at Jon Bekkevoll i Rimi ikke likte hvordan jeg leda butikken, Rimi Nylænde, på slutten av 90-tallet.

Han sa til en distriktsjef, Jan Graarud vel, at skal vi få en ny sånn butikksjef som ikke hører på hovedkontoret nå da.

Noe sånt.

Men jeg var jo ny som butikksjef, det her var jo første året mitt som butikksjef.

Og jeg prøvde jo bare å si hva jeg mente da.

At det var ikke ro nok i butikken til å starte med tipping, for jeg hadde ikke helt kontrollen, etter å ha flytta frukta osv.

Men at vi måtte vente til vi fikk kontroll på frukta.

Det var min mening da.

Han tok jo ikke det opp noe videre da, han Bekkevoll.

Så han hadde ikke noe møter eller noe, om at jeg som ny butikksjef, hadde egne meninger.

Det var visst ikke lov å ha egne meninger som butikksjef, skjønte jeg.

Jeg hadde jo et hue jeg og, og inni der så hadde jeg meninger.

Og når dem spurte meg hvordan meninger jeg hadde, så svarte jeg hva jeg mente da.

Men det ble tydeligvis for mye for han regionsjefen Bekkevoll, husker jeg at jeg overhørte, en gang, i 1999, må det vel ha vært.

Da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde.

Kan det være sånn, at politiet og næringslivet, samarbeider om å tulle med folk da?

Sånn at Rimi da kunne si til politiet, at tull med han der, på Rimi Nylænde, for han har egne meninger.

Kan det være sånn det fungerer i et demokrati da?

Det er jo ikke et demokrati da.

Vanlige folk, som meg, er jo ment å ha rettigheter dem og.

Er myndighetene og stor-kapitalen så godslige at dem bare kjører over vanlige folk som meg, og har så mye samrøre, at dem driter i vanlige folks rettigheter?

Det var det jeg hadde i hue når jeg våkna her nå.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

StatCounter: Noen søker på 'erik ribsskog var forelska i kjetil prestegarden', på Google. (In Norwegian).

http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20var%20forelska%20i%20kjetil%20prestegarden&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=&aq=f&oq=

PS.

Det er ikke sant.

Jeg har aldri vært sånn at jeg forelsker meg i gutter.

Jeg synes hun Cecilie som jobba på Rimi Kaldbakken var pen.

Men jeg var vel ikke forelska i henne.

Men men.

Kjetil, han satt inne på kontoret, og kikka på hun Cecilie, og ronka, tror jeg han må ha gjort, for han ble så paff, en gang jeg kom inn på kontoret.

Han satt alltid med lyset av på kontoret, så jeg tror dette må ha vært en rutine han har hatt.

Og noen av de andre damene på jobben, tok opp dette på personalmøte, at Kjetil satt med lyset av på kontoret og så på Cecilie som satt i kassa like utafor kontoret.

Men da sa hun Cecilie, at hun hadde ikke noe imot det, siden hun var blond.

Så jeg lurer på om hun var noe Illuminati-hore.

Men sånne ting hadde jeg aldri hørt om på den tida.

Og jeg skjønte ikke det da, at han antagelig satt å ronka på kontoret der.

Men nå, når jeg tenker tilbake på det nå, så er det sånn det virker for meg at det var.

Jeg var jo butikksjef der på Kalbakken.

Og fikk han Kjetil Prestegarden i strupen fra dag 1.

Samtidig var jeg sjefen hans, og hadde ansvaret for å prøve å få roet ned konflikter osv., i butikken.

Så jeg prøvde å ha en jovial tone selv da.

Men nå som jeg ikke er sjefen til han Kjetil Prestegarden lenger.

Så kan jeg kanskje si mer hva jeg mener.

Og det er han er en sånn verdensmester i butikkdrift.

Og er veldig sjælgod og egenrådig og besserwisser da.

Eller hvordan det skrives.

Så det var ganske dritt å jobbe sammen med han, må jeg si.

Og han hadde også flusst av møter, med min distriksjef, Anne Neteland, og også med regionsjefen, om han fremdeles var det da, Jon Bekkevold.

Eller om det skrives Bekkevoll.

Så der fikk jeg kjørt meg litt, på Rimi Kalbakken.

Men jeg var litt bundet, av min gamle distriksjef, Per Øivind Fjellhøy, som sa at jeg skulle drive Kalbakken som jeg drev Rimi Nylænde.

Men det hadde visst ikke hun nye distriksjefen, Neteland, fått med seg.

For hun klagde etter noen måneder på at jeg var dårlig til å nullstille meg.

Så dette her ligner litt på en felle fra Fjellhøy, og hvem andre han kan ha prata med.

Så den tida jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken, det var bare tull.

Og det var slitsomt og, for det stor butikk.

Og jeg ville jo ikke at butikken skulle gå dårlig, etter at jeg hadde blitt butikksjef på en stor butikk.

Så jeg fortsatte og fortsatte selv etter at jeg hadde blitt uoverens med lederne der, og distriksjefen og mange av de ansatte osv., osv.

Så det sleit meg litt ut, å jobbe der.

Men jeg fortsatte da, til Neteland tilbydde meg å begynne som butikksjef på Rimi Langhus, siden det var sånn at enten måtte jeg slutte på Kalbakken eller så måtte alle de andre slutte, sa hun.

Så det var liksom meg mot alle de andre som jobbet der.

(Men det var mye fordi jeg fulgte det han gamle distriktsjefen Fjellhøy sa, om å drive Kalbakken som Nylænde.

Og Neteland hadde ikke noe møter eller direktiver, så det ble til at jeg fulgte det Fjellhøy sa).

Så det var som en krig nesten, å jobbe på Kalbakken.

Så da var det vel mest fornuftig å begynne på Langhus.

Hun Neteland tilbydde meg også en annen butikk, det var, hva heter det da, like ved Kalbakken.

Ovenfor en Rema der.

Rimi Ammerud.

Men jeg var så misfornøyd med hun Neteland som distriktsjef, så jeg valgte heller Langhus da gitt, selv om det var Anne Katrine Skodvin som var distriksjef, som også går for å være sånn at hun prøver å psyke ut de hun er sjef for osv., ifølge David Hjort, som sa det her.

Og som jeg også har opplevd selv da, at hun Skodvin er ikke så flink med mennesker.

Men men.

Det går mest på å være tøff i Rimi mye.

Men men.

Jeg bestemte meg da, etter at det var som en slags felle, det med instruksene fra Fjellhøy om å drive Kalbakken som Nylænde.

Og problemene i etterkant av det.

Da bestemte jeg meg, for at det var for mye råtne ting (folk) i Rimi.

Så jeg bestemte meg for å få meg en annen karriere.

Så det var derfor jeg sluttet å jobbe heltid i Rimi, i 2002, og begynte å studere data igjen, på HiO ingeniørutdanningen.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Rimi-butikksjefer er som slaver? (In Norwegian).

Nå kom jeg på en spesiell ting ved jobben som butikksjef i Rimi her.

Det som er litt spesiellt, det er at man har tre måneders oppsigelsestid, hvis man er ansatt som butikksjef, i Rimi.

Jeg husker ikke om det var det samme for assisterende butikksjefer også.

Men for butikksjefer, så var det i hvertfall sånn.

Og jeg husker kollegaer, på møter osv., på Hakon-hovedkontoret, på Sinsen, eller ICA-hovedkontoret, som det vel heter nå.

I Sinsenveien, ikke langt fra Aker Sykehus og Ringveien, for eksempel.

Ring 3, er vel det, store ringvei.

På noen av de møtene, var det vel, så husker jeg, at kolleger klagde, at det var så vanskelig å komme seg ut av Rimi Butikksjef-jobb.

(Eller om det var assisterende butikksjefjobb.)

Pga. den lange oppsigelsestiden.

Fordi, om du da søker en jobb, så er du ikke så attraktiv, på stillingsmarkedet, fordi bedriften da må vente, i tre måneder, før du kan tre inn i jobben.

Så da mister nok Rimi butikksjefer, mange jobbtilbud, pga. denne lange oppsigelsestiden.

Fordi, at firmaer vil naturlig nok ha folk inn i jobben mye raskere, ofte.

De aveterer jo ofte etter folk, for at de vil fylle en ledig stilling.

Og tre måneder på forhånd, er det vel sjelden at firma søker etter folk.

Så det kan være et lite 'drawback' ved å være butikksjef i Rimi.

Eller kanskje et stort drawback.

Noe sånt.

Og lønnen i Rimi, for ledere, er heller ikke så mye å skryte av.

Jeg husker da jeg begynte som assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.

En jobb med mye ansvar, for å låse og åpne butikken.

Og man må ofte jobbe overtid.

Jeg jobba vel ofte seks dager i uke, og dukka ofte opp på jobben 1-2 timer, før skiftet startet, på den her tiden.

I 94 og 95 osv.

Fordi jeg hadde ikke internett, da jeg bodde på Ellingsrudåsen, på Ungbo der.

Og det var ikke så sosialt der.

Så tiden gikk mest til jobb, og jeg drev også å lærte å lage mat og sånn.

Men det var ikke så mye bra på TV, for vi hadde ikke MTV og sånn, for eksempel.

Eller noen kanaler med engelsk fotball.

Neida.

Det var mulig å gå ned på Torgbua, og leie en Hollywood-film.

Men det var sånn vi hadde drevet med, på hele 80-tallet, på Bergeråsen.

At vi leide filmer i Svelvik og Drammen hele tida.

Så det var ikke så spennende egentlig.

Jeg var en del helger på byen, på den her tida, det var jeg.

Men ikke jobbhelgene da.

Og jeg trente vel en god del, det er sant.

Men mye av tiden gikk til jobb.

Så jeg satset på å få Rimi Nylænde bra, selv om jeg bare var assistent.

For jeg var ambisiøs, og ville gjerne få en karriære i Rimi, når jeg først hadde havnet i butikkyrke.

Og sånn, da jeg studerte i Oslo osv., andre året, da jeg var litt overarbeidet fra OBS osv.

Da var jeg litt nedfor, for jeg hadde ikke så mye venner og familie osv.

Men jeg fant ut, å jobbe med å stable kjølevarer f.eks., i en lys forretning.

Det hjalp.

At man fikk noen endorfiner osv., i blodet, av hard fysisk jobbing, og mye trening osv.

Så det var ikke sånn, etter militæret, at jeg fallt inn i noe depresjon.

Som jeg husker jeg havna i, siste høsten og vinteren, som jeg studerte på NHI, på Helsfyr, skoleåret 91/92.

Så etter det, så passa jeg på, når det ble høst og vinter, at nå måtte jeg ha det i bakhodet, at jeg ikke skulle falle inn i noe depresjon.

Så jeg var mer nedfor, enn deprimert, etter problemene på Rimi Kalbakken, i 2000 og 2001.

Jeg var overarbeider, trøtt og nedfor.

Men ikke så deprimert, som jeg husker jeg var, vinteren 91/92, da jeg bodde på Skansen Terrasse.

Men det var kanskje fordi jeg da, på 2000-tallet, hadde internett, og også bodd midt i byen.

Så hvis jeg ble deppa, så kunne jeg bare gå ut og kjøpe noe god mat, noe baguetter og sjokolademelk og is og sånn, på bensinstasjoner.

Og noen ferske aviser og tegneserier osv.

Da hjalp vel det litt, så fallt man ikke ned i de verste depresjonene.

Og nå er jeg jo i England, så nå er det vel ikke sånn at jeg kjeder meg, kan jeg si.

Ikke så ofte i hvertfall.

Siden det jo bare er å gå ut døra, så er ting forskjellige fra Norge osv.

Og da er det jo sånn, at da våkner man opp litt osv.

Så sånn er det.

Men men.

Men lønnen min, det første året, som assisterende butikksjef, i Rimi, på Rimi Nylænde, fra 1.1.95, mener jeg det var.

Den var på 140.000.

Mener jeg det var.

Og da må man jobbe mange timer gratis overtid.

Og man får ikke ha spisepause i fred, for da er det retur osv.

Og man har mye ansvar, for å åpne og stenge butikken, og har ansvaret for å lede arbeidet i butikken, på sine vakter da.

Og man fikk få eller ingen frynsegoder heller, som assisterende butikksjef.

Det var kanskje 500 i året, eller noe.

Uten at jeg husker nøyaktig hvilken frynsegode det var.

Men det var ikke mye.

Og da måtte man slite, og rydde hele butikken hver kveld osv.

Uten at man fikk overtid, for å jobbe kvelder, eller lørdager, eller i romjula, eller julaften eller nyttårsaften.

Det var 140.000, og det var det.

Og jeg måtte også plutselig jobbe en uke i sommerferien, sommeren 95, var det vel, for da ble hun assistenten Marianne syk osv.

Men jeg hadde ikke så mange venner osv. da.

Og jeg klarte å ødelegge kneet mitt, da jeg spilte fotball i Frognerparken den sommeren, så sånn var det.

Men jeg jobba like hardt fordet.

Så de 140.000 kroners årslønnene, på 90-tallet, for Rimi butikksjef-assistenter.

Det er mer som slavekontrakter, vil jeg si.

Sammenlignet med lønn i andre bransjer, i Norge, og levekostnadene i Oslo osv.

Men men.

Og butikksjeflønningene i Rimi, de ligger vel kanskje på halvparten av butikksjeflønningene i Kiwi, f.eks.

Hvis jeg ikke tar helt feil.

Selv om jobben vel må sies å være den samme.

Det var ikke sånn, at jeg kunne kjøpe meg hus og ha en ordentlig bil og parkeringsplass osv., i Oslo, og stifte familie, f.eks., på den lønna jeg fikk som butikksjef i Rimi.

For jeg hadde også noe studielån.

Så å bli i Rimi, resten av livet, det var ikke noe aktuellt valg, for meg.

Jeg begynte å tenke på å slutte, da jeg hadde jobba et par år, som butikksjef, på Rimi Nylænde.

Men så fikk jeg inntrykk av at Rimi skikkelig satsa på meg, da jeg ble tilbudt jobben som butikksjef, på Rimi Kalbakken, som er en mye større butikk.

Men, jeg fikk ikke på langt nær så høy lønn, selv etter at jeg krangla med distriktsjefen, som han Kenneth, som var butikksjef før meg der.

Enda han, hadde jobbet mye kortere tid i Rimi, og var yngre enn meg.

Men hadde visst en slag spesialavtale, med regionsjef Bekkevold, av noe slag.

Så han fikk høyere lønn, 300.000, enn de andre butikksjefene, som typisk lå på 260-270.000 kanskje i gjennomsnitt da.

Noe sånt.

Men jeg, ble ikke tilbudt noe spesialavtale.

Enda jeg klagde osv.

Og enda jeg hadde slitt hardt, i alle år i Rimi, og også hadde gode resultater, fra Rimi Nylænde.

Så da forstod jeg, at Rimi ikke hadde tenkt å satse på meg.

Men heller hadde tenkt å utnytte meg, som en slags dum-snill slave, resten av livet.

Så da bestemte jeg meg, for at nå var det ut av Rimi, og heller inn i en bransje, hvor jeg kunne få en lønn, sånn at jeg kunne få meg hus og bil og etterhvert stifte familie, og også betale tilbake studielån osv.

Så prøvde jeg å tenke litt fram i tid.

Ingeniører, var det mangel på i Norge.

Jeg ville blitt bachelor i informatikk, våren 2005, etter planen jeg la, for studier ved HiO Ingeniørhøyskolen, i 2002.

Så med min bakgrunn, med ti år som leder i Rimi, og også studier på en privat datahøyskole, Norges Høyskole for Informasjonsteknologi, på begynnelsen av 90-tallet, før jeg begynte i Rimi.

Og engelsk-kunnskaper hadde jeg, førerkort.

Jeg hadde tatt kurs i data NT server Core-tech.

Jeg var god på internett, og programmering.

Jeg klarte å bygge pc-er selv.

Jeg var flink med kundeservice, fra Rimi osv.

Jeg hadde gått markedsføring og kontor og data, på videregående.

Og arbeidesmarkedet skreik, etter folk, med min type utdanning og kvalifikasjoner, på den tiden jeg ville vært ferdig med bachelor-graden, i 2005.

Samtidig, så var jeg utslitt, etter mange års hardkjør i Rimi.

Så jeg trengte å ta det litt rolig, og prøve å få tilbake litt overskudd, før jeg begynte denne nye karriæren.

Derfor valgte jeg å ta det bachelor-studiet, ved HiO på tre år.

Selv om jeg hadde gått to år, på NHI, på begynnelsen av 90-tallet.

Så jeg kunne nok fått godkjent mange, eller de fleste, av de fagene.

Og så tatt bachelor-studiet, ved HiO, på et eller to år, for eksempel.

Men, jeg skjønte det, at jeg var så utslitt, at jeg måtte ta det litt rolig noen år.

Nesten som et slags sabatsår, som folk kaller det.

Men ikke sånn at jeg ikke gjorde noe fornuftig.

Men jeg jobbet som låseansvarlig på to Rimi-butikker, Bjørndal og Langhus.

Og jeg fulgte studiet og en del forelesninger i hvertfall, ved HiO.

Og drev mye med data og studier hjemme.

Så, jeg tok hensyn til det, at jeg også var overarbeidet.

Og la en plan, som skulle ende med, at jeg fikk en bachelor-grad, i data, våren 2005.

Samtidig som jeg da, også ville ha fått tilbake det meste av overskuddet og drivet, sånn at jeg begynne for fullt igjen, i en ny karriære.

Det var planen.

Men neida.

Jeg overhørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.

Så da forrandret jeg planene, og dro til England.

Til Sunderland, høsten 2004.

Det var da en nødløsning.

Men jeg prøvde å få studiet til å klaffe, likevel.

Men det gikk ikke, grunnet fire måneders forsinkelse på studielånet, grunnet rot fra HiO og lånekassa.

Så sånn var det.

Jeg hadde også en plan B.

Jeg avtalte med Anne Katrine Skodvin, at jeg skulle få fortsett som enten butikksjef, eller assistent, i Rimi, hvis det ble for kjedelig å jobbe med data.

Da hadde jeg jo jobbet i butikk, i 12 år, eller noe.

Og var vant til å prate med mange forskjellige folk, hver dag.

Det var også det Anne Kathrine sa, da en assistent, som het Hilde, slutta fra Rimi Munkelia, i 94 ca. for å begynne i kontor.

At, 'så kjedelig da'.

Altså å jobbe i kontor.

For å få henne til å bli værende i Rimi.

Så jeg hadde vel denne samtalen litt i bakhodet, vil jeg tro.

Om det virkelig var så kjedelig å jobbe med data, eller kontor, at jeg kom til å savne å jobbe i butikk.

Og uansett, så trodde jeg det var lurt å ha en plan B.

Å ha permisjon fra butikksjef-jobben.

Dog uten lønn.

Men det gikk Anne Kathrine tilbake på, etter et års tid.

Av en eller annen grunn.

Hun forklarte ikke det.

Og da var jeg også mer lei Rimi, etter masse kommandering, fra butikksjefer på Bjørndal og Langhus.

Så da brydde jeg meg ikke så mye om det.

Om jeg ikke fikk fornyet den permisjonen, som butikksjef.

Jeg ville jo da fått en assisterende butikksjef-jobb, som plan B, ifølge den avtalen med Anne Katrine.

Det var jo en plan b det og.

Bedre enn ikke noe i hvertfall.

Men jeg så ikke på det som så aktuellt da.

Men det var nå det vi hadde avtalt, da vi hadde møte, jeg og Anne Katrine Skodvin, da vi diskuterte det at jeg skulle slutte som butikksjef, og begynne å studere, på heltid, i 2002.

Så sånn var det.

Og jeg hadde jo 33 vekttall, i bakhånd, fra NHI.

Så å få en bachelor-grad, i 2005, det var nok ikke så problematisk.

Det var en liten fare, at studielånet, kunne ryke, det siste året, hvis jeg ble mye forsinket.

Men det gikk greit, i 2004, selv om jeg hadde problem med trynet.

Så det tror jeg hadde gått greit selv med mer jobbing i Rimi også.

HiO, har uansett, en to-års grad også.

Og den ville jeg fått uansett, etter vårsemesteret 2004.

Så da kunne jeg nok også fått en bra jobb, i næringslivet i Oslo, innen data og/eller ledelse.

Siden arbeidsmarkedet, på den tiden i hvertfall, og vel kanskje ennå, skrek etter folk med den typen kompetanse.

Så da tror jeg, at jeg ville fått en bra jobb.

Nå, så får jeg ikke tilsendt den to-årsgraden min, fra HiO.

For jeg trenger noen papirer, fra NHI.

Men de, som nå heter NITH vel.

De vil ikke sende meg disse papirene.

Og familien min, vil heller ikke sende meg disse papirene.

Så her er det noe fusk, som foregår.

For heller ikke University of Sunderland, ville sende meg disse papirene.

Og heller ikke Rimi/Ica ville sende meg noen papirer.

Så her er det mye tullball.

Hva dette tullet kommer av, det kan jeg bare spekulere på.

Men vi får se om det er mulig å finne ut av det.

Men et ganske stort spørsmålstegn, om de kontraktene, i Rimi, med tre måneders oppsigelsestid.

Og om lønningene som leder i Rimi, som ligger langt under lønningene, i for eksempel Kiwi, hvis jeg har forstått det riktig.

Jeg kjenner for eksempel en butikksjef i Kiwi.

En kamerat av tremenningen min Øystein, i Lørenskog.

Han heter Tom, og jeg har vært med han og Øystein og kamerater av Tom, å spillt fotball, på søndager, på Ellingsrud, og på Åråsen, på en treningsbane der, på søndager, i noen år, på 90-tallet.

Jeg var ikke med hele tida da, fordi jeg skadet kneet et par ganger.

Men jeg og Glenn Hesler, vi var med i perioder i hvertfall.

Og en gang, da jeg gikk hjem fra jobb, på Rimi Langhus, sommeren 2004.

Da gikk jeg av toget, på Skøyen, for jeg trodde jeg hadde noen muslimer osv. etter meg, fra ei dame som jobba på Rimi Bjørndal, som het Songül Özgyr osv.

Jeg er ikke sikker på hvordan det egentlig var enda.

For ingen har fortalt meg noe.

Men men.

Men da gikk jeg forbi butikken til Tom, Kiwi i Waldemar Thranes gt. 1, er det vel , i Oslo.

Og da stod han utafor, og prata med en kollega, eller noe.

Og da sa Tom til kollegaen, eller kameraten, at 'jeg har hørt at han også er forfulgt av mafian jeg'.

Sånn at jeg hørte det, da jeg gikk på andre sida av gata.

Der hvor resturant Schrüder er, eller hvordan det skrives, omtrent.

Jeg hadde jo fått ødelagt trynet.

Så det var ikke sånn at jeg hilste på Tom f.eks., selv om jeg så at han stod der.

Jeg bare gikk forbi, på andre sida av gata, og lot som at jeg ikke så dem.

Men hørte dem gjorde jeg.

Så han Tom, butikksjef på Kiwi i W. Thr. gt., på St. Hanshaugen, i Oslo.

Han vet nok litt mer enn meg, om hva som foregår.

Så jeg får se om jeg skal ringe han, eller noe.

Men da er det kanskje ikke så smart å skrive det her.

For da kan jo noen snakke med han i mellomtida.

Men sånn er det.

Man er vel kanskje ikke like smart hele tida.

Noen ganger er det ikke så lett å vite, hva som er smartest å gjøre heller.

Så noen ganger, så bare gjør jeg noe.

Så sånn er det.

Så får vi se hva som skjer.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Rimi assisterende butikksjef-båttur, på Oslofjorden, fra Aker Brygge, i 1998. (In Norwegian).

Nå kom jeg på, for ca. 10 år siden.

Så skulle jeg og Merethe, som var butikksjef-assistenter, på Rimi Bjørndal.

Vi skulle sammen med David Hjort, bl.a., som vel da hadde begynt som Rimi Butikksjef-assistent, på Rimi Ljabru, eller noe sånt.

Og Alex fra Rimi Sinsen, mener jeg å huske var der osv.

Og også Rimi regionsjef, Jon Bekkevold.

Dette her var noen måneder, før jeg begynte som butikksjef, på Rimi Nylænde, høsten 1998.

Så var vi først på møte, på Rimi's hovedkontor, eller Hakon-gruppen, eller Ica-gruppen, som det vel heter nå, sitt hovedkontor, i Sinsenveien, i Oslo, ikke så langt fra Aker Sykehus og Sinsenkrysset osv.

Så tok vi buss samlet, i en eller to busser, ned til Aker Brygge.

Så stod vi der, hele gjengen.

Og venta på at båten skulle bli klar for adgang, på brygga utenfor Aker Brygge da.

Det var vel tredje assisterende butikksjef-turen, med Rimi, som jeg var med på.

Det var alltid båttur på Oslofjorden, med mat, og da kunne man enten spise kylling, eller reker.

Og man fikk noen ølbonger, så kunne man drikke øl underveis, under dekk osv, pleide det å være noe slags pub.

Så vi pleide å spise på dekk, og så gå ned under dekk, for å drikke øl osv.

De turene pleide vel å vare et par timer.

Så pleide vi å dra på pub etterpå, året før, var det vel, hvis det ikke var i 1995, eller 1996, så dro Jon Bekkevold, med hele eller halve gjengen, på en pub som het The Dubliner, etter båtturen, og da la han kreditkortet i baren, tror jeg.

Men jeg drakk på mine egne penger, jeg var ikke sikker på om det var noe snusk, eller ikke.

Så sånn var det.

Så står vi der og venter på båten da.

Så begynner hun Merethe, fra Rimi Bjørndal da.

En stor dame, på kanskje 150 kg., som jeg slåss med en gang.

Hun spente bein på meg, da hun satt og røyka.

Hun satt på en bruskasse.

Så gikk butikksjef Kristian Kvehaugen forbi, så jeg var litt anspent, for vi var ikke på så god fot.

Så ble jeg irritert da, på hun Merethe, siden hun dreiv å kødda.

Så jeg spente til kassa hu satt på.

En bruskasse, som var satt opp/ned.

Da klikka det for hu gitt, da ble hu rød i trynet, og begynte å dra i Rimi-slipset mitt, og skulle kvæle meg.

Men jeg hadde trent litt på treningstudio, og hadde vært i infanteriet, og hjulpet broren min å trent noe karate osv., da jeg bodde hos dem et år, på Furuset, på begynnelsen av 90-tallet.

Så selv om hun veide noe sånt som 150 kg, så klarte jeg da å få vekk de pailabbene hennes, som noen sier, vekk fra det kvælingsforsøket sitt, med slipset osv.

Så hu måtte gi seg gitt.

Jeg gadd ikke å begynne å kline til hu, eller noe, for hun var jo tross alt dame, selv om hun veide noe sånt som 150 kg.

Og vanligvis, så var vi ikke så uvenner, men vi pleide å kødde litt med hverandre da.

En gang hadde noen kødda med brusen hennes.

Så trodde hu det var meg.

Så helte hu noe greier i Cola-en, eller Sprite, var det vel jeg drakk da.

Sånne ting.

Og på Aker Brygge der, mens alle Rimi-assistentene stod der, og regionsjef Bekkevold.

Dette var vel i juni 1998, fotball-VM i Frankrike, hadde nettopp startet.

Norge var med, med Drillo osv., og huet mitt var vel like mye i fotball-VM, som på Rimi assistent-møte.

Noe sånt.

Det var sol osv. da.

Og jeg har veldig mørkt blondt hår.

Og da brukte jeg vel noe sånn hårgele-greier, eller noe, som en eller annen frisør hadde prakka på meg.

Noe sånt.

Men da smallt det fra hu Merethe da.

At vet du at du har blondt hår osv.

Så hun til meg.

Og begynte å mobbe meg, for at jeg hadde blondt hår, og at det ikke var det som var idealet osv.

Og kallte meg vel blondie, eller noe.

Så jeg bare tuppa til henne i fleskeræva hennes, mens alle Rimi-assistentene, og regionsjef Jon Bekkevold så på.

Da tilta ikke hu Merethe, da synes hu det var artig, virka det i hvertfall som.

David Hjort, han hadde nettopp jobba på Rimi Bjørndal, og han pleide å dra på byen hele tida, og spurte meg, om jeg skulle være med osv.

For vi pleide å jobbe mye samme vakter osv.

Og det var så stressende butikk, å få kontroll på, så jeg måtte nesten være på god fot, med folka som jobba der, hvis vi skulle ha sjangs å få kontroll på butikken osv.

Det kunne ikke være sånn, at noen bare gikk og dassa, eller var misfornøyd, og lagde konflikter, for da ville vi mista kontrollen, på butikken.

At varer ville ha hopa seg opp, uten å bli satt i hyllene, og standarden på butikken ville gått ned da.

Og jeg var ambisiøs, og prøvde å bli butikksjef i Rimi osv., så jeg ville ikke at det skulle være mye problemer, i butikkene jeg jobba da.

Så jeg ble med ut med David og også Toro, en del ganger.

Så jeg ble vel nesten som kamerat, med David da, siden vi jobba sammen, og gikk på fester osv.

Men jeg hadde jo det i bakhodet, hele tida, at det var i forbindelse med jobb, egentlig.

Så jeg var litt reservert, og ikke helt meg selv, må jeg si.

Men hadde det i bakhodet, at jeg måtte oppføre meg, og ikke snakke om alt mulig f.eks., siden det var knytta til Rimi på en måte, når jeg festa sammen med de her folka fra Rimi da.

Så det ble ikke som med vanlige venner.

Men dem hadde jeg ikke så mange av.

Så jeg spillte vel en rolle da, som en Rimi-sjef, som gikk på fester og på byen og sånn da.

Omtrent, hvis det lager noe mening.

Det var David som hele tida sa fra, og skulle ha meg med på fest der og der, og da og da.

Og jeg synes vel det var artig, å gå litt ut på byen og.

Da festa jeg jo med Erik Dahl, som var kameraten til David, og Linn, som jobba på Rimi Nylænde.

Og Roger og Bjørn Erik, og de kameratene til David.

Det var jo ganske kule folk, så det var artig å ikke bare feste med bruttern heller.

Selv om jeg hele tida prøvde å ha det i bakhue, at det her var egentlig i forbindelse med Rimi, så jeg passa på at jeg ikke sa for mye dumt, eller gjorde for mye dumt osv.

Selv om jeg kanskje skjeia ut litt noen ganger, og ble med og skulle være sosial, og tok et trekk av en rev osv.

Men som hovedregel, så hadde jeg vel stort sett kontrollen, selv om jeg ble med dem på masse legale og illegale techno-partier osv.

Men det var ikke sånn at jeg begynte å skulle ta e-er, eller pepper, som dem sa, eller hva dem kallte det, amfetamin osv.

Og jeg tror ikke David og dem dreiv og tok e-er heller.

Men det er mulig dem gjorde det, uten at jeg visste det.

David, tok nok noe amfetamin, eller noe, noen ganger.

Jeg husker på en fest, hos meg, så plutselig, på slutten av festen, så kommer David, og spørr om det er noe som trengs å ryddes osv., og er helt hyper, sånn i 3-4 tida, om natta.

Så da lurer jeg på om han ikke hadde fått i seg noe amfetamin, eller noe.

Men jeg skal ikke si det sikkert.

Men men.

Men på den turen, på Oslofjorden da.

Så bare ville ikke David, være kamerat, med meg.

Han skulle bare sitte sammen med Alex, fra Rimi Sinsen, og dem.

Så jeg måtte stå der, sammen med hu Merethe.

Og hu kjente ei lyshåra dame, som vel også da var assistent i Rimi, og som var med på båtturen.

Og da måtte jeg stå, og prate voksent til dem to da.

Mens David og Alex fra Rimi Sinsen, og dem, satt noen meter unna, og var kule og oppførte seg som kamerater osv.

Jeg synes det ble så dumt jeg.

Jeg hadde jo nettopp tuppa hu Merethe i ræva og, fordi hu hadde mobba meg, fordi jeg hadde blondt hår.

Hu virka helt fin, hun lyshåra venninna hennes da.

Men det virka for meg, som at noe var galt.

For hu virka ikke som en sånn dame, som man bare kommer til dekket bord til.

Hu Merethe, bare dro meg bort til henne, så var det liksom fritt fram, for meg, til å sjekke opp henne.

Og David, skulle plutselig ikke være kjent med meg og Merethe lengre, enda vi hadde jobba sammen, alle tre, på Rimi Bjørndal, i et års tid vel, like før det her.

Og var ganske bra kjente derfra.

Så det her var litt rart.

Jeg skulle liksom stå der, og være voksen da, og prate med de her to damene.

Og det var greit det, det var ikke sånn at jeg ikke klarte å oppføre meg voksent f.eks.

Men så satt det en gjeng med kamerater da, som jeg kjente noen av, David Hjort, og Alex fra Sinsen osv.

Så skulle dem sitte der, og være tøffe kamerater, som drakk osv.

Og David lata som at han ikke kjente vårs, altså meg og Merethe.

Da synes jeg både hu Merethe, og han David, hadde oppført seg uhøflig mot meg.

Og jeg synes det virka litt rart, at jeg kom så lett til hun fine, lyshåra dama, som hun Merethe kjente og.

Så jeg bare droppa hele turen.

For båten hadde ikke gått fra kaia enda.

Så jeg bare forklarte det, at jeg var så fotball-fan.

Så jeg hadde kommet på at det var fotball-VM, på TV.

Jeg bodde jo på St. Hanshaugen, så det var ikke så langt å gå fra Aker Brygge.

Og det var en fin juni dag osv.

Så jeg bare stakk, og gikk heller hjem for å se på fotball.

Så sånn var det.

Tull med bonus på Rimi, for år 2000? (In Norwegian).

Jeg husker for år 2000, så jobba jeg og Stian Eriksen, assistent, på Rimi Nylænde.

Stian begynte vel som assistent, i 1999, hvis jeg ikke husker helt feil.

Han kom da rett fra militæret, men han jobba veldig bra, så jeg var veldig fornøyd med hvordan han jobba, i forhold til de forrige assistentene, selv om mye av det var min feil og, som ikke var vant til å være butikksjef, og nok var for sjefete, antagelig.

Men Stian, han jobba veldig bra, og tok mye ting som frukta, legge opp frysevarer, sette opp brød om morgenen, og telle safen.

Stian, hadde alle tidligvaktene, og jeg hadde alle seinvaktene.

Jeg tok det meste av kronglete bestillinger, og ansvar for svinn-reduserings programmet osv.

Jeg begynte på Nylænde, høsten 1998, som butikksjef.

Og det året, så var Anne Kathrine Skodvin distriktsjef, for vår butikk.

I 1999, så var det Jan Graarud, som var distriksjef for Rimi Nylænde.

Mens på slutten av 1999, så sa Jan Graarud, at neste år, så skulle han og PØF, bytte distrikt, var det bestemt sentralt.

Så i år 2000, så var det PØF, Per Øivind Fjellhøy, som var distriktsjefen for vår butikk.

Jeg hadde også Anne Neteland, som distriktsjef i Rimi, da jeg jobbet på Kalbakken, og vi hadde våre problemer der, jeg startet der senere i år 2000.

Men PØF, han startet med svinn-reduserings program, på Rimi Nylænde, og fikk vi kontroll på resultatene, med en gang.

Vi hadde bra kontroll på butikken, siden jeg jobba alle seinvaktene, og Stian alle tidligvaktene, (untatt lørdag da, jeg jobba alle seinvaktene lørdag forresten, men Stian hadde fri da i hvertfall, og jeg hadde vel fri noen fredager, når Khaldoon osv. jobba, hvis jeg husker riktig).

Men men.

Så det som skjedde, var at vi bare sjonglerte litt på arbeidsoppgavene, det var ikke så vanskelig.

Stian var vant til å være i militæret, og stå på og gjøre jobben sin ordentlig, og det var vel jeg og, selv om jeg hadde jobbet som en slag slave, i Rimi i 5 år ca., etter militæret, for Falkenberg på Rimi Nylænde, og Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, som assistent da.

Men vi fikk alle tallene helt bra på Rimi Nylænde i år 2000.

Butikken var på LIS-brutto nøyaktig, mener jeg å huske, og det var ganske bra, for en såpass liten butikk, som hadde ca. 300' i omsetning i uka osv.

Og vi lå nøyaktig på budsjett vel på omsetning, og snitthandel lå vel høyere.

Vi var litt dårlige på lønnsbudsjettet, men på resultater osv., så tror jeg vi lå på budsjett, hvis jeg ikke tar helt feil.

Det var i hvertfall veldig bra på brutto.

Det vil si, at svinnet var veldig lite.

Vi hadde full kontroll på svinnet, både varer som ble dårlige pga. utgått dato, og svinn pga. tyveri, i butikken.

Og alle resultatene var fine, untatt lønn, som var litt høyt, men ikke så mye, og vi hadde aldri ambulerende butikksjef, til å hjelpe i butikken, selv om vi betalte en del av lønna hans.

Og vi hadde nesten aldri PØF i butikken heller, og i hvertfall ikke lenge av gangen.

Så det var egentlig greit om vi lå litt over på lønn, vil jeg si, vi kunne i hvertfall forklare det.

Men det var ikke så mange tusen vi lå over på lønn, og det tror jeg ikke gjorde så mye på resultatet, for jeg tror vi hadde spart på noen andre utgifter, og også svinnet da selvfølgelig.

Høsten 2000, så spurte PØF, om jeg var interessert, i å starte, i en større butikk.

Det vil si, Rimi Kalbakken.

Jeg hadde hørt, at Kenneth, som jobba der før meg, som butikksjef, at han hadde 300' i året, pluss frynsegoder.

Jeg lå på 260' i året, på Rimi Nylænde.

(Eller Rimi Lambertseter, ble butikken også kallt, den lå i Lambertseterveien, altså i veien ned fra Lambertseter, mot Abildsø, og hadde vært matbutikk, siden Lambertseter ble drabantby, vil jeg tro, med en kolonial, som var veldig kjent der, før det ble Spar og Rimi osv., så butikken hadde mange kunder som hadde handla der, siden Lambertseter ble drabantby omtrent, vil jeg tro, kanskje siden 50-tallet).

Og de butikksjefene, som fikk best resultat, de fikk også bonus.

Jeg begynte som butikksjef på Kalbakken, i Oktober eller November 2000.

Men vi hadde vareopptelling, før jeg slutta, så de tallene var egentlig mine tall, som butikksjef.

Og Stians som assistent da, selvfølgelig.

Men det som skjedde, var at det var så mye å gjøre på Kalbakken.

Jeg fulgte det PØF sa, og prøvde å drive Kalbakken (det er der det var kino på kalbakken før, jeg husker jeg så James Bond der, engang, på 90-tallet, i romjula en gang, med bruttern. Hvis ikke så var det ved siden av der.).

PØF sa jeg skulle drive Kalbakken på samme måte som Nylænde.

Så jeg havnet i en del problemer, på Kalbakken.

Så det ble mye konflikter, og dette gikk ofte ut over arbeidet, så jeg hadde mye å gjøre på jobben.

Da bonusmiddagen, for år 2000 var.

Det må ha vært på begynnelsen av 2001.

Så dukket det opp en butikksjefdame fra en annen butikk, i sentrum, eller noe, og skulle jobbe noen dager hos oss, og hjelpe Carolina, i ferskvaren, eller noe.

Dette var vel noe Anne Neteland, hadde satt istand, hvis jeg husker riktig, og jeg lot selvfølgelig gjøre det hun skulle i butikken.

Jeg mener Bekkevold, den gamle regionsjefen for regionen, sendte noen invitasjoner, og purringer, om jeg skulle på bonusmiddagen.

Jeg lurer på om noen ringte og jeg.

Men det var ganske mye å gjøre på jobben, og jeg jobba vel den kvelden, tror jeg, så jeg droppa den middagen.

Jeg var ikke noe glad i sånne rimi sentrale møter osv.

Eller møtene var greie, men de sosiale greiene, de var jeg ikke så glad i.

Hvis det var noe greier på Plaza og sånn, og man måtte kle seg opp og sånn, så synes ikke jeg det var så artig, med masse direktører, og regionsjefer, og andre butikksjefer, som målte en opp og ned, noen ganger, virka det som.

Jeg hadde jo vært student, værnepliktig, og på lav rimi assistent-lønn i de 8-9 årene før jeg ble butikksjef, så det var ikke sånn at jeg hadde ti dresser i garderoben, eller noe.

Det var vel en dress som var slitt, og en smoking vel, som jeg hadde kjøpt da jeg skulle være forlover i bryllupet til Magne Winnem osv.

Og jeg hadde ikke så mye klær til å gå ut med, og da var vel de klærna ganske kule kanskje, og det passa vel bedre med klær som var mer klassiske, på sånne Rimi-møter, så jeg hadde ikke så mye klær, som passa å brukes på sånne møter.

Jeg hadde egentlig ikke så mye klær, for jeg var jo vant til å gå i Rimi klær på jobben, nesten hver dag, og da bare tok jeg på meg en t-skjorte osv., når jeg kom hjem.

Og man kunne jo ikke gå med t-skjorte, på viktig Rimi-møte på plaza.

Og jeg hadde noen gamle flanell-skjorter, fra begynnelsen av 90-tallet vel, men dem hadde jeg slutta å gå med da, for dem virka litt gammeldagse osv.

Så da hadde jeg bare et par gensere osv, og man kunne vel ikke gå med samme genser hele tida.

Så da jeg ble butikksjef, da måtte jeg kjøpe masse klær osv., og jeg var ikke så flink til å finne klær osv., i Oslo alltid, som var brukbare, eller hva man skal si.

Og frakk hadde jeg jo ikke fra før, så det måtte jeg kjøpe.

Og ny dress kjøpte jeg.

Osv.

Men det var mye stress den første tida som butikksjef, for det var mye problemer med bilen og, så penga fløy, som dem sier.

Men jeg var altså ikke så glad i sånne formelle tilstelninger, med Rimi.

Jeg likte bedre mer uformelle fester osv.

Men hvis jeg hadde hatt masse penger og tid, og fått kjøpt meg en del mer klær osv., så kunne det vel vært greit, men mye av garderoben, som jeg hadde de første årene i Oslo, da jeg gikk på juleball med NHI osv., den var slitt ut, og jeg hadde ikke hatt så bra lønn i militæret og i Rimi osv., så det var vel mest t-skjorter i skapene mine, og et par gensere og et par skjorter.

Så sånn var det.

Men jeg ba hun som var butikksjef, fra en annen butikk, om å ta med bonus-sjekken min, hvis jeg fikk bonus da.

Men det fikk jeg da ikke.

Så jeg lurer på nå, om det kan ha vært noe lureri her.

Siden resultatene var veldig bra på Rimi Nylænde, så skulle man kanskje tro at jeg burde fått bonus.

Så om det har skjedd noe lureri her.

Jeg sier ikke at det var noe lureri, men at det kan ha vært noe.

For resultatene var såpass bra, så jeg hadde forventa at jeg skulle få litt bonus i hvertfall.

Og det var jo så mye annet rart i forbindelse med det, at jeg ble overført til Rimi Kalbakken, så jeg lurer på om det kan ha vært noe tull med bonustildelingen også.

Uten at jeg skal si det for sikkert.

Men det var bare noe jeg kom på nå.

Så får vi se hva som skjer.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg ser jo at jeg blir tulla med, på stort sett alt som heter debattforum osv. i Norge, om det kan være folk fra Rimi f.eks., som har gjort noe fanteri, eller hva man skal kalle det, og som prøver å sabotere at jeg skal få kontroll f.eks.

Igjen så sier jeg ikke at det er sånn.

Men man kan begynne å lure.

Det gjør i hvertfall jeg.