Thursday, 24 July 2008

Tull med bonus på Rimi, for år 2000? (In Norwegian).

Jeg husker for år 2000, så jobba jeg og Stian Eriksen, assistent, på Rimi Nylænde.

Stian begynte vel som assistent, i 1999, hvis jeg ikke husker helt feil.

Han kom da rett fra militæret, men han jobba veldig bra, så jeg var veldig fornøyd med hvordan han jobba, i forhold til de forrige assistentene, selv om mye av det var min feil og, som ikke var vant til å være butikksjef, og nok var for sjefete, antagelig.

Men Stian, han jobba veldig bra, og tok mye ting som frukta, legge opp frysevarer, sette opp brød om morgenen, og telle safen.

Stian, hadde alle tidligvaktene, og jeg hadde alle seinvaktene.

Jeg tok det meste av kronglete bestillinger, og ansvar for svinn-reduserings programmet osv.

Jeg begynte på Nylænde, høsten 1998, som butikksjef.

Og det året, så var Anne Kathrine Skodvin distriktsjef, for vår butikk.

I 1999, så var det Jan Graarud, som var distriksjef for Rimi Nylænde.

Mens på slutten av 1999, så sa Jan Graarud, at neste år, så skulle han og PØF, bytte distrikt, var det bestemt sentralt.

Så i år 2000, så var det PØF, Per Øivind Fjellhøy, som var distriktsjefen for vår butikk.

Jeg hadde også Anne Neteland, som distriktsjef i Rimi, da jeg jobbet på Kalbakken, og vi hadde våre problemer der, jeg startet der senere i år 2000.

Men PØF, han startet med svinn-reduserings program, på Rimi Nylænde, og fikk vi kontroll på resultatene, med en gang.

Vi hadde bra kontroll på butikken, siden jeg jobba alle seinvaktene, og Stian alle tidligvaktene, (untatt lørdag da, jeg jobba alle seinvaktene lørdag forresten, men Stian hadde fri da i hvertfall, og jeg hadde vel fri noen fredager, når Khaldoon osv. jobba, hvis jeg husker riktig).

Men men.

Så det som skjedde, var at vi bare sjonglerte litt på arbeidsoppgavene, det var ikke så vanskelig.

Stian var vant til å være i militæret, og stå på og gjøre jobben sin ordentlig, og det var vel jeg og, selv om jeg hadde jobbet som en slag slave, i Rimi i 5 år ca., etter militæret, for Falkenberg på Rimi Nylænde, og Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, som assistent da.

Men vi fikk alle tallene helt bra på Rimi Nylænde i år 2000.

Butikken var på LIS-brutto nøyaktig, mener jeg å huske, og det var ganske bra, for en såpass liten butikk, som hadde ca. 300' i omsetning i uka osv.

Og vi lå nøyaktig på budsjett vel på omsetning, og snitthandel lå vel høyere.

Vi var litt dårlige på lønnsbudsjettet, men på resultater osv., så tror jeg vi lå på budsjett, hvis jeg ikke tar helt feil.

Det var i hvertfall veldig bra på brutto.

Det vil si, at svinnet var veldig lite.

Vi hadde full kontroll på svinnet, både varer som ble dårlige pga. utgått dato, og svinn pga. tyveri, i butikken.

Og alle resultatene var fine, untatt lønn, som var litt høyt, men ikke så mye, og vi hadde aldri ambulerende butikksjef, til å hjelpe i butikken, selv om vi betalte en del av lønna hans.

Og vi hadde nesten aldri PØF i butikken heller, og i hvertfall ikke lenge av gangen.

Så det var egentlig greit om vi lå litt over på lønn, vil jeg si, vi kunne i hvertfall forklare det.

Men det var ikke så mange tusen vi lå over på lønn, og det tror jeg ikke gjorde så mye på resultatet, for jeg tror vi hadde spart på noen andre utgifter, og også svinnet da selvfølgelig.

Høsten 2000, så spurte PØF, om jeg var interessert, i å starte, i en større butikk.

Det vil si, Rimi Kalbakken.

Jeg hadde hørt, at Kenneth, som jobba der før meg, som butikksjef, at han hadde 300' i året, pluss frynsegoder.

Jeg lå på 260' i året, på Rimi Nylænde.

(Eller Rimi Lambertseter, ble butikken også kallt, den lå i Lambertseterveien, altså i veien ned fra Lambertseter, mot Abildsø, og hadde vært matbutikk, siden Lambertseter ble drabantby, vil jeg tro, med en kolonial, som var veldig kjent der, før det ble Spar og Rimi osv., så butikken hadde mange kunder som hadde handla der, siden Lambertseter ble drabantby omtrent, vil jeg tro, kanskje siden 50-tallet).

Og de butikksjefene, som fikk best resultat, de fikk også bonus.

Jeg begynte som butikksjef på Kalbakken, i Oktober eller November 2000.

Men vi hadde vareopptelling, før jeg slutta, så de tallene var egentlig mine tall, som butikksjef.

Og Stians som assistent da, selvfølgelig.

Men det som skjedde, var at det var så mye å gjøre på Kalbakken.

Jeg fulgte det PØF sa, og prøvde å drive Kalbakken (det er der det var kino på kalbakken før, jeg husker jeg så James Bond der, engang, på 90-tallet, i romjula en gang, med bruttern. Hvis ikke så var det ved siden av der.).

PØF sa jeg skulle drive Kalbakken på samme måte som Nylænde.

Så jeg havnet i en del problemer, på Kalbakken.

Så det ble mye konflikter, og dette gikk ofte ut over arbeidet, så jeg hadde mye å gjøre på jobben.

Da bonusmiddagen, for år 2000 var.

Det må ha vært på begynnelsen av 2001.

Så dukket det opp en butikksjefdame fra en annen butikk, i sentrum, eller noe, og skulle jobbe noen dager hos oss, og hjelpe Carolina, i ferskvaren, eller noe.

Dette var vel noe Anne Neteland, hadde satt istand, hvis jeg husker riktig, og jeg lot selvfølgelig gjøre det hun skulle i butikken.

Jeg mener Bekkevold, den gamle regionsjefen for regionen, sendte noen invitasjoner, og purringer, om jeg skulle på bonusmiddagen.

Jeg lurer på om noen ringte og jeg.

Men det var ganske mye å gjøre på jobben, og jeg jobba vel den kvelden, tror jeg, så jeg droppa den middagen.

Jeg var ikke noe glad i sånne rimi sentrale møter osv.

Eller møtene var greie, men de sosiale greiene, de var jeg ikke så glad i.

Hvis det var noe greier på Plaza og sånn, og man måtte kle seg opp og sånn, så synes ikke jeg det var så artig, med masse direktører, og regionsjefer, og andre butikksjefer, som målte en opp og ned, noen ganger, virka det som.

Jeg hadde jo vært student, værnepliktig, og på lav rimi assistent-lønn i de 8-9 årene før jeg ble butikksjef, så det var ikke sånn at jeg hadde ti dresser i garderoben, eller noe.

Det var vel en dress som var slitt, og en smoking vel, som jeg hadde kjøpt da jeg skulle være forlover i bryllupet til Magne Winnem osv.

Og jeg hadde ikke så mye klær til å gå ut med, og da var vel de klærna ganske kule kanskje, og det passa vel bedre med klær som var mer klassiske, på sånne Rimi-møter, så jeg hadde ikke så mye klær, som passa å brukes på sånne møter.

Jeg hadde egentlig ikke så mye klær, for jeg var jo vant til å gå i Rimi klær på jobben, nesten hver dag, og da bare tok jeg på meg en t-skjorte osv., når jeg kom hjem.

Og man kunne jo ikke gå med t-skjorte, på viktig Rimi-møte på plaza.

Og jeg hadde noen gamle flanell-skjorter, fra begynnelsen av 90-tallet vel, men dem hadde jeg slutta å gå med da, for dem virka litt gammeldagse osv.

Så da hadde jeg bare et par gensere osv, og man kunne vel ikke gå med samme genser hele tida.

Så da jeg ble butikksjef, da måtte jeg kjøpe masse klær osv., og jeg var ikke så flink til å finne klær osv., i Oslo alltid, som var brukbare, eller hva man skal si.

Og frakk hadde jeg jo ikke fra før, så det måtte jeg kjøpe.

Og ny dress kjøpte jeg.

Osv.

Men det var mye stress den første tida som butikksjef, for det var mye problemer med bilen og, så penga fløy, som dem sier.

Men jeg var altså ikke så glad i sånne formelle tilstelninger, med Rimi.

Jeg likte bedre mer uformelle fester osv.

Men hvis jeg hadde hatt masse penger og tid, og fått kjøpt meg en del mer klær osv., så kunne det vel vært greit, men mye av garderoben, som jeg hadde de første årene i Oslo, da jeg gikk på juleball med NHI osv., den var slitt ut, og jeg hadde ikke hatt så bra lønn i militæret og i Rimi osv., så det var vel mest t-skjorter i skapene mine, og et par gensere og et par skjorter.

Så sånn var det.

Men jeg ba hun som var butikksjef, fra en annen butikk, om å ta med bonus-sjekken min, hvis jeg fikk bonus da.

Men det fikk jeg da ikke.

Så jeg lurer på nå, om det kan ha vært noe lureri her.

Siden resultatene var veldig bra på Rimi Nylænde, så skulle man kanskje tro at jeg burde fått bonus.

Så om det har skjedd noe lureri her.

Jeg sier ikke at det var noe lureri, men at det kan ha vært noe.

For resultatene var såpass bra, så jeg hadde forventa at jeg skulle få litt bonus i hvertfall.

Og det var jo så mye annet rart i forbindelse med det, at jeg ble overført til Rimi Kalbakken, så jeg lurer på om det kan ha vært noe tull med bonustildelingen også.

Uten at jeg skal si det for sikkert.

Men det var bare noe jeg kom på nå.

Så får vi se hva som skjer.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg ser jo at jeg blir tulla med, på stort sett alt som heter debattforum osv. i Norge, om det kan være folk fra Rimi f.eks., som har gjort noe fanteri, eller hva man skal kalle det, og som prøver å sabotere at jeg skal få kontroll f.eks.

Igjen så sier jeg ikke at det er sånn.

Men man kan begynne å lure.

Det gjør i hvertfall jeg.

No comments:

Blog Archive

About Me

My photo
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).