Showing posts with label Kong Harald. Show all posts
Showing posts with label Kong Harald. Show all posts

Thursday, 29 January 2009

StatCounter: Personen(e) på Fornebu, med Mac-en, søker på 'kong harald illuminati leder', på Google. (In Norwegian).



http://www.google.no/search?hl=no&q=kong%20harald%20illuminati%20leder&btnG=Google-søk&meta=&aq=f&oq=

PS.

Jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke vet hvem denne personen på Fornebu er, som søker på mye rart, på Google, for at det skal komme med på bloggen, antagelig.

Om det er en person, som prøver å få ut de ryktene som går i Norge.

Eller om det er en person som bare tuller.

For noe av det han, (eller de), søker på, det virker litt dumt.

Mens noe, som dette her da, virker kanskje litt artigere(?)

Så vi får se det ann litt, tror jeg.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2:

Jeg tok et ip-søk, på ip-adressen deres, med IPligence, som jeg synes virker som et greit IP-søk program:

http://www.ipligence.com/geolocation/

Og det er fortsatt de på Fornebu, som det er snakk om.

Jeg bare tenkte jeg kunne sjekke, i tilfelle det kunne ha vært snakk om noen andre med MAC, som også søkte, men det var fortsatt de samme:



Jeg får heller prøve å sette på en tag, på ip-adressen deres, i StatCounter-programmet, så slipper jeg å søke på IPligence hele tiden, for å sjekke om det er de som er fra Fornebu.

Vi får se.

Wednesday, 31 December 2008

Jeg har vært slem mot kongefamilien, men jeg må vel gi ros og, når det er fortjent. Jeg synes nyttårstalen til kongen var bra og tok opp mye aktuellt.

H.M. Kongens nyttårstale 2008
«Intet menneske er en øy - hel og ubeskåren i seg selv».

Dette skrev den engelske dikteren og presten John Donne på 1600-tallet.


Jeg vil bruke årets siste dag til å reflektere over hva som knytter oss mennesker sammen. Vi trenger å minne hverandre om dette - i møte med de globale utfordringene vi står overfor, men også i møte med vår egen hverdag.


I november markerte vi at det er 60 år siden menneskerettighetserklæringen ble vedtatt av FN. Denne erklæringen er vi enige om på tvers av kulturer og landegrenser. Men ser vi nærmere på den, er den kanskje ikke så selvfølgelig - selv i vår demokratiske og trygge del av verden.


«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter», står det.


Hadde vi virkelig tatt dette innover oss, ville verden sett annerledes ut enn den gjør i dag.

Det bekymrer meg at mennesker i vårt eget land fremdeles blir forskjellsbehandlet på grunn av hudfarge. Vi opplever det i arbeidslivet, på boligmarkedet og i møte med det offentlige.

Heldigvis ser vi samtidig at det over hele landet gjøres viktig arbeid for å bygge ned skillene og bruke den ressursen som vårt kulturelle mangfold er. I mange ungdomsmiljøer har det blitt helt vanlig å være del av en vennegjeng med ungdom fra mange forskjellige land. Vi som er eldre har mye å lære av de yngre og deres naturlige forhold til en multikulturell hverdag.

Vi må alle våge å diskutere dette temaet uten å plassere hverandre i ytterkantene. Vi må ta bryet med å nyansere debatten for å komme videre.


Hadde vi erkjent at alle mennesker er like mye verdt, ville vi heller ikke tålt at noen møtes med nedlatende holdninger på grunn av at de sliter med et rusproblem. En kvinne jeg møtte, sa til meg: «Ingen aner hvor mye det koster å gå oppreist når jeg blir avvist gang på gang. Jeg må minne meg selv om hvem jeg egentlig er - ikke hva de andre ser meg som.»

Det krever sterk rygg å gå med verdighet gjennom krenkelser. Jeg skulle ønske vi sluttet å bruke betegnelsen «samfunnets svakeste». I realiteten er noen av dem de sterkeste blant oss.

Vi er alle ansvarlige for at vi selv og våre medmennesker kan leve verdige liv. Dette ansvaret er ikke noe vi får - det er noe vi tar.


Går vi tilbake til menneskerettighetserklæringen, står det videre: «Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion.»


Mange av oss har fått oppleve det privilegium det er å få gifte seg av kjærlighet. Det er en stor gave - samtidig er det en menneskerett å få ta et av livets viktigste valg på egne vegne. Dessverre er det, på dette området, store forskjeller i verden. Det er viktig å lære om - og forsøke å forstå - hverandres kulturer. Men vi må passe oss for taust å akseptere skadelige tradisjoner som bryter med menneskerettighetene vi har forpliktet oss på.


Enhver har også rett til menings- og ytringsfrihet.


Denne rettigheten er det ikke alltid like lett å unne hverandre. Det enkleste er å forby det vi ikke liker. Men vårt demokrati er nettopp bygget på frihet til å være uenige og mot til å uttrykke det.

Forbud er fryktens våpen. Toleranse er trygghetens.

Vi ser allikevel stadig eksempler på hvor utfordrende ytringsfriheten er. Internett har blitt en arena for åpne debatter og frie uttrykk. Det er en styrke for demokratiet at flere kan, og ønsker, å delta aktivt på denne måten. Men av og til bør vi reflektere over hvordan vi bruker ytringsfriheten. Enkelte opplever å bli uthengt offentlig. Da er det ikke lett å gå ut og møte sine kolleger eller medelever igjen. Heldigvis arbeides det aktivt med å verne enkeltpersoner mot respektløse angrep - og uansvarlige avsendere mot seg selv.


Et samfunn skapes i spennet mellom plikter og rettigheter, mellom ansvar og muligheter.

Ingen av oss kan forvente at andre skal gjøre oss lykkelige uten at vi selv yter noe. De som tror det, vil fort bli skuffet. Det gjelder både i parforhold, mellom venner, i arbeidslivet og i samfunnet. Noen føler de blir hindret fra å ta fullt del i fellesskapet. Å få bidra og ta ansvar gir en livsviktig følelse av verdighet og selvrespekt. Andre misbruker ordninger som er tilrettelagt for dem som trenger det.

Som samfunn må vi gi mulighet til dem som vil - og omsorg og trygghet til dem som ikke kan.


Mange går inn i det nye året med usikkerhet og bekymring. Finanskrisen rammer oss alle. Vi har ennå ikke oversikt over konsekvensene den vil få. Men vi vet allerede at hverdagen - både for privatpersoner og bedrifter - oppleves dramatisk. Tusener av arbeidsplasser går tapt. Hele verdikjeder blir oppløst fordi enkeltleddene svikter. For noen har det gått hardt utover privatøkonomien. Enkelte står i fare for å miste hjemmet sitt - og dermed den trygge rammen som får hverdagen til å henge sammen. Situasjonen vi står oppe i er mer alvorlig enn vi er vant til i dagens Norge. Den vil kreve mye av oss alle i tiden som kommer - både for å holde motet oppe og for å takle omstillinger på mange plan.


I noen deler av verden bidrar den usikre verdensøkonomien til å forverre humanitære kriser. Det er nettopp i en tid hvor vi selv er rammet at vi må prøve å ikke bli oss selv nok. Dessuten er det andre store oppgaver som trenger vår oppmerksomhet og handlekraft samtidig.


Klimaendringene får stadig større betydning. Vi har sett hvordan de påvirker utviklingsarbeidet og kampen mot fattigdom. Ofte snakker vi om at ettertiden vil bedømme vår generasjon ut fra hvordan vi i dag håndterer klimakrisen. Men det er også et annet aspekt: Vi har et ansvar for å ta vare på naturen for dens egen del. Alt av natur- og dyreliv har sin egenverdi i en helhet. Denne helheten kan vi velge om vi vil bryte ned eller verne om.


Både finans- og klimakrisen minner oss om hvor nært vi mennesker er knyttet til hverandre. Det som skjer her hos oss, påvirker dem som lever på andre siden av jorda. Og det som skjer langt borte, angår oss her hjemme.

Som John Donne sier videre i sitt dikt: «Hvert menneskes død forminsker meg, for jeg er innesluttet i menneskeheten».


Også i år har konflikter i ulike deler av verden kommet oss brutalt nær. Tragedien i Kongo kan vi knapt fatte. Titusener av uskyldige blir drept. Mennesker utsettes for, eller tvinges til, handlinger som vil skade dem for livet. Noe som samtidig har gjort dypt inntrykk på meg, er hvordan mennesker som nesten ikke har noen ting hjelper dem som har enda mindre. Jeg leste om en kongolesisk mor på flukt som allerede hadde ni barn hun ikke klarte å mette. Hun så det likevel som sin plikt å ta til seg og beskytte tre fremmede små som hadde mistet foreldrene sine.


Jeg vil i kveld spesielt hilse norske kvinner og menn som driver humanitært arbeid i konfliktområder - og alle som bidrar i arbeidet for fred og stabilitet i Forsvaret og utenrikstjenesten.

Tidligere i år mistet journalist Carsten Thomassen livet i Afghanistan. I sin minnetale sa samboeren hans noe som kan være en påminnelse til oss alle:

«Hold høyden!»

Hun siterte sin avdøde mann som mente dette var første bud for ikke å gå seg vill på fjellturer. De som er vant til å gå i fjellet, vet at dette er en god regel. Men det er også en ledestjerne for å makte å se utover vår egen situasjon i tunge tider.


Dikteren Gabriel Scott har skrevet en bok om fiskeren Markus og hans forhold til alt omkring seg. Der står det blant annet: «Markus bor ikke rart, der er dem som har det langt bedre utvortes.() Men Markus har sitt innvortes, der har han mer enn folk flest. () Der har han gleden, tilliten og håpet, der har han styrke og kraft og lys. Han tar det av fjellet han går på, trekker det til seg fra marken og jorden, kryster det ut av naturen selv».


Jeg tror det er en fare i dag at vi bygger opp altfor stor del av vår identitet rundt prestasjon og synlighet - og at vi bedømmer både oss selv og hverandre ut ifra dette.

Mange opplever at det stilles usunne krav i arbeidslivet. For enkelte fører det til sykdom. Ungdom forteller om forventningspress både fra skolen, hjemmet, fra venner og gjennom forbildene som skapes i media. Vi voksne har et ansvar for å støtte de unge til å bli hele mennesker som tar bevisste valg; som ikke tror verdien ligger i å være flinkest, penest eller mest populær.

I det nye året kan vi rett og slett oppmuntre hverandre til å slappe litt av i forhold til ytre krav.


I 2008 har vi markert at det er 100 år siden Olav H. Hauge ble født. Han sier: «Mang ein manns ulykka kjem av at han vil vera det han ikkje er.»

Hver enkelt av oss er nok som den vi er.


Gjennom årets TV-aksjon, som gikk til Blåkors, møtte jeg mange modige barn som ikke hadde fått være det de var - nemlig barn. Vi ble minnet om dem som tar et så altfor stort og for tidlig ansvar - ved å være omsorgspersoner for sine foreldre. Det er mitt håp at vi må klare å se unge mennesker som har det vondt, og hjelpe dem. På årets siste dag vil jeg si spesielt til de av dere som har det slik: Det er ikke deres skyld at foreldrene deres sliter.


Nyttårsaften er en tid for å minne hverandre om hva vi bygger på og hvor vi vil hen.

Kong Haakons taler til sitt folk under krigen hadde ett klart budskap: Stå samlet som nasjon og arbeid utrettelig for landets frihet og selvstendighet.


I dag består det norske samfunn av mennesker fra mange land og kulturer.

Sammen bygger vi Norge.

Sammen skal vi være et folk som har trygghet til å se det beste i hverandre.

Sammen skal vi kunne leve som hele, feilbarlige mennesker i et raust Norge.


Godt nytt år
(©NTB)

http://www.dagbladet.no/2008/12/31/nyheter/kong_harald/nyttarstale/4210337/

Thursday, 4 December 2008

Julekalender - luke 4. (In Norwegian).



Dagens tullebukk er Kong Harald.

Det er fordi, at han lot Mette-Marit, bli kronprinsesse, selv om hun hadde hatt en utsvevende fortid, med narkotikabruk og det hele, slik at det nå flyter med sex-filmer osv., ettersom man har forstått av avisene, over hele landet omtrent.

Ihvertfall i Lillestrøm.

Og slike filmer kan bruker som utpressing, mot hele landet, og hvis fremmed etterettning har sex-filmer med Norges (fremtidige) dronning, så har de hele landet i lomma, vil jeg si.

Noen vil kanskje synes at det er å gå over streken for meg, å kalle Kongen tullebukk.

Men, mormora mi, i Nevlunghavn, har, (selv om hun begynner å bli litt gammel nå, sier
hun selv), fortalt meg, at hun er blant annet fra en adelsfamilie, som heter Gjedde-familien.

Og det er visst en fin gammel dansk adelsslekt, sier hun danske mormora mi, (selv om det står på internett, at den familien er fra Skåne, før Skåne ble svensk).

Så da er det vel nesten min plikt, vil jeg si, siden jeg da kanskje er noe adelsmann,
av fin gammel nordisk adel.

For jeg leste at disse Gjeddene, de hadde vært i Norden lengre enn disse Oldenburgerne, som kongefamilien er i.

Så da er det vel litt min plikt, vil jeg si, å si fra litt, hvis kongefamilien ikke oppfører seg ordentlig.

Så derfor blir Kongen dagens tullebukk.

PS.

Her er mer om dette:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2002/03/02/316523.html



Julekalender-kåringen blir holdt innenfor familien idag og.

Dagens julepurke er Dronning Sonja.

Det er fordi, at hun er jo en dronning av folket.

Hun er jo ikke kongelig, hun het jo Sonja Haraldsen, da hun gifta seg med Kong Harald.

Hun er vel en ganske vanlig vestkantdame, ettersom jeg har forstått.

Men men.

Men, da jeg var i militæret, så var jeg i infanteriet.

Jeg var ganske tynn, og hadde bodd alene, siden jeg var ni år, så befalene og jeg kom ikke så bra overens, så jeg endte på reservelaget da.

Men men.

Frem til jul.

Så like før jul, så ble jeg og en annen reserve, som het Skjærbekk.

Vi ble satt til å avise trappene til kasernene, i troppen vår.

Men kanonlaget, de delte kaserne med noen i Tropp 2.

Så klarte jeg og Skjærbekk, vi klarte å avise trappa til Tropp 2 og.

Så da fikk høre litt meldinger da.

Men vi var ikke så militære egentlig, noen av oss, så vi dreit vel i det.

Men en kar, i tropp 2, som var fra Hedmark-distriktet, tror jeg.

Han fortalte oss da, mens vi dreiv på med den her avisinga da, var det vel.

At Dronning Sonja hun var visst skikkelig sinna og streng, mot en vaktsoldat, på Skaugum, som bare hilste og sa hei.

Da var det visst full utskjelling.

Så Dronning Sonja blir dagens julepurke, siden hun visst har glemt hvor hun kom fra.

At hun var en vanlig dame, av folket, før hun gifta seg.

Så sånn var det.

Og for å finne en link, så kan vi jo ta om det, at etter at Kong Olav døde, så ville Sonja absolutt ha vilja si, og bli med på åpninga av Stortinget.

Så dem måtte forrandre konstitusjonen, eller hva det var, for at dama skulle få vilja si.

Så hun er vel kanskje litt oppblåst, vil jeg si, så hun får bli julepurka vår idag.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om at det var strid rundt om Dronningen skulle delta ved åpningen av Stortinget, eller ikke:

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article1869300.ece

Friday, 7 November 2008

SMK er egentlig et slags departement, visstnok. (In Norwegian).



Nå leste jeg i Dagbladet, på nettet, i dag, om at det har vært noe problemer, med SMK, og at de ikke vil offentliggjøre et, mer eller mindre, kryptisk notat.



De sier at det er et internt dokument, også etter at de har sendt det til andre:



http://www.dagbladet.no/art/regjeringen/dnbnor/3658175/



Så tenkte jeg, at han jusprofessoren, han skjønte sikkert det, om det var riktig dette, som hørtes rart ut for meg at Justisdepartementet og UD osv., ikke sorterer under SMK, som SMK og Sivilombudsmannen sier.



Men nå klarte han professoren, å forklare dette, på vanlig norsk, sånn at til og med jeg skjønte hvordan dette henger sammen.



Og det var at man skal klage på departementene til Sivilombudsmannen.



(Og ikke SMK).



For SMK er et slags departement, visstnok.



Så da gjorde jeg feil, da jeg klagde på UD og Justisdepartementet, osv., til SMK.



Jeg skulle ha klagd direkte til Sivilombudsmannen.



(Men jeg kunne ikke spørre Norge.no, f.eks. om dette, som jeg nok vel vanligvis ville ha gjort, for de var allerede involvert i treneringen.



Så sånn var det).



Her er e-posten fra han jusprofessoren, som var i avisa, på Dagbladet.no, i dag, som var grei og hadde tid til å svare på e-poster fra vanlige folk, selv om han sikkert hadde nok å gjøre, i forbindelse med de problemene med SMK, som det var om i avisa.



Så det var ikke dårlig:









Google Mail - Spørsmål om SKM.





















Google Mail





Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>








Spørsmål om SKM.




















Erik Boe

<e.m.boe@jus.uio.no>







Fri, Nov 7, 2008 at 4:32 PM









To:

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>













Hei,


SMK har rett (denne gang). Klage skal gå til overordnet organ, og overordnet organ over departementene er Kongen i statsråd (for korthet skyld kalt Regjeringen). SMK er egentlig "departement" på linje med de andre departementene.


Vennlig hilsen


Erik Boe






On 07.11.2008 17:25, Erik Ribsskog wrote:




Hei,





jeg bare så tilfeldigvis, i Dagbladet.no, i dag, at du tar opp noen


problemer med SMK.





Hvis du har tid å svare på dette, så bare lurte jeg på, om det er


riktig, det som SMK


skriver her, at 'Statsministerens kontor er ikke en


klagdeinstans/overordnet forvaltningsmyndighet


i forhold til de ulike departementene.'.





http://3.bp.blogspot.com/_BMIyD09FrSs/SL6SBZpNbLI/AAAAAAAADJ4/-sHx8HDzynI/s1600-h/scan0171.JPG





http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/09/klage-til-sivilombudsmannen-p.html





http://johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Sivilombudsmannen





Kan man ikke klage på departementene til SMK?





Med vennlig hilsen





Erik Ribsskog






















PS.



Det han professoren egentlig sier, det er at man skal sende klager på departementene, til Kongen i Statsråd, eller regjeringen da.



Det er det samme som Sivilombudsmannen sa, tidligere i år.



Og da sendte jeg klage til Kongen, (mest for å varsle om at jeg ble tullet med da, av Kripos og departementene osv., men jeg sendte nå brev da).



Skal jeg se om jeg finner linken:



Her står det mer om det:



http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/07/e-post-til-slottet-6-juli-2008-in.html



Men da svarte en på Slottet det, at:



Det var ikke sånn at man alltid fikk svar fra Slottet



http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/09/telefonsamtale-med-reidun-nordberg-hos.html



Så forsøket på å rydde opp, i de her problemene, med departementene osv.



Den prosessen stopper vel opp hos Kongen den da.



Så Kongen sier det er greit, at myndighetene tuller med meg.



Da skjønner jeg hvem det er som er ansvarlig.



Så sånn er det.

About Me

My photo
Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).