Terningmoen var nok et rottereir. (In Norwegian)

Folk trodde kanskje at spionene, eller 'spionene', i dataavdelingen på Terningmoen militærleir, var de eneste snodige folka, på Terningmoen.

Som jeg skrev om i den forrige bloggposten.

Men neida.

Vi hadde også en troppsjef, vår andre troppsjef, som vi fikk rundt påsketider 1993.

Han var fra Elverum.

Og på den tida her, så hadde jeg stillingen Geværmann 1 på lag 2, i tropp 1.

Og på laget vårt, så var det en fra Elverum som het Ragnhildsløkken.

De hadde noen ganske snodige navn oppi der.

Så han ble vel kalt Ragnhild, tror jeg.

Men men.

Samme det.

Mer da.

Jo han Ragnhildsløkken da.

Som spilte håndball vel.

Han forklarte det, at han nye troppsjefen vår, han gikk under navnet 'Kalesj-Bjørn', (han het Bjørn da), i Elverum.

Det var fordi han hadde rappa kalesjen, av en bil en gang.

For han skulle ha kalesjen på sin egen bil, eller noe.

Så han gikk visst bare under navnet 'Kalesj-Bjørn', i Elverum.

(Nå husker jeg ikke hva han Kalesj-troppssjefen het til etternavn nå, men han første troppsjefen vi hadde het Frøshaug.

Men han ble noe i staben, adm. off., eller noe).

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Så Terningmoen må nok sies å nesten ha vært et rottereir, vil jeg si.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og da jeg hørte det her, så begynte jeg å spre det til resten av brakka.

Så jeg fortalte det til hele lag 1, (på rommet dems, som var vegg i vegg), som var mye Oslo-folk osv.

(Thomassen fra Bøler osv., og Pettersen fra Fredrikstad, og ihverfall to andre Oslo-folk, som jeg ikke husker hva het nå).

Men dem ble så rare i maska.

Og dem syntes visst ikke det var så morsomt.

Så da fortalte jeg det ikke til lag 3.

Men lag 3, med Warming og dem, det hadde vel kanskje blitt litt vel svett, å drive å fortelle rykter til dem og.

Det er mulig.

Så sånn er det.

PS 2.

Staben og kanonlaget.

Om jeg ikke hadde tenkt å fortelle dem om 'Kalesj-Bjørn' og.

Vel, jeg trokke det.

På staben, eller hva det rommet dems het, som var bortafor lag 3 igjen.

Der var han Øverland, tropps-assistenten og Løvenskiold, og dem.

Jeg tror kanskje Øverland hadde gått å sladra.

For jeg husker han var ganske kamerat med Frøshaug, hvis jeg husker riktig.

Og, tropps-assistenten, han får jo til daglig ordre fra troppsjefen, så han var kanskje ikke den riktige personen å si fra om sånt til.

Siden han nok hadde sagt fra hvem som sa det.

Det ville nok betydd problemer, vil jeg tro.

Men lag 3, dem hadde jeg nok sagt fra til, hvis ikke han høye lagføreren, (jeg husker ikke hva han het), Quigstad?

Noe sånt.

Fra Oslo Vest vel.

Hvis ikke han hadde blitt så rar i maska, så hadde jeg nok fortalt det til lag 3 og.

Men da måtte jeg liksom gått forbi Ragnhildsløkken og lag 2 igjen, som for det meste bare stod der dem stod et minutt før liksom.

Så det droppa jeg.

Og kanonlaget?

Hvorfor gikk jeg ikke til nabo-brakka for å fortelle det her om Kalesj-Bjørn, til kanon-laget?

Nei, dem hadde en lagfører, som het Davidsen, og som omtrent var fascist, eller noe, vil jeg si.

Han ble skikkelig furten, fordi jeg klarte skiskytter-merke, og ikke han klarte det.

Så da lagde han poeng av, på tropps-oppstillinga, at det var lettere å ta merke, den gangen jeg gikk, (for jeg hadde hatt vakt, eller noe, under den første avviklinga, av skiskytter-merke da).

Og han var liksom sånn veldig sjefete og nesten som en fascist, vil jeg si, at det virka som.

Jeg syntes han hadde for mye kustus på kanonlaget sitt.

At folka der hadde ikke noe dem skulle ha sagt liksom.

At dem ble ikke behandla som voksne folk da.

Mens, på lag 1, 2 og 3, må man vel si.

(Med untak av nestlagfører Henriksveen på lag 3).

Så ble vel folk behandla litt bedre, vil jeg si.

Han Henriksveen var også en sånn 'fascist'-type, som begynte å dytte til meg, med noe han holdt i, på en øvelse en gang, og sa 'gå da', osv.

Men han har var ikke så høy i hatten, i starten av året.

Da husker jeg at han grein på oppstillingsplassen, under begynnelsen av rekrutten, for han ville ikke klippe håret sitt, for han var modell, sa han, til sersjant Breial, ble han kalt.

Hva het han da.

Han het noe nesten som Breial.

Noe sånt.

Man kan ikke huske alt.

Men men.

Og lagfører, på lag 2, vårt lag, Bricen, (broren til Silvanny Bricen fra TV-Norge og sånn, venninne av Mette-Marit visstnok, har jeg lest).

Han Bricen, han var ikke helt på høyden, han heller, vil jeg si.

En gang skulle han ha slåsskamp mot meg, på rommet osv.

Og dem arrangerte boksekamper osv., og jeg måtte være med, selv om jeg egentlig ikke ville.

Men jeg var nyest på laget, så jeg fikk en del tyn da, som jeg regnet med var på grunn av det.

Jeg var på lag 2 i begynnelsen og.

Men etter rekrutten, så søkte Paulsen, på geværmann 2, som jeg var.

Så da ble Paulsen geværmann 2.

Fra Kløfta.

Men han bare gikk og 'dassa' nesten, eller hva man skal kalle det, det andre halvåret vel.

Eller hva man skal kalle det.

Han var ikke med troppen og på skytebanen og på øvelser og sånn.

Han fikk noe sånn ikke-stridende tjeneste, vil jeg si.

Det var sånn, at da vi skulle på vinterøvelse.

To uker nesten vel, på fjellet, i mange minusgrader, ved Lillehammer.

Da bare sa Paulsen til sersjant Dybvig, at han ikke ville være med.

Så slapp han å bli med.

Men Dybvig, han var flink til å skjønne det, når folk ikke var helt på høyden.

Sånn som når jeg ikke ville være med på stenginga av stortinget, og stå parade i Karl Johan, igjen, våren 1993.

Da spurte Dybvig, om jeg heller ville være med på Forsvarets dag, i Elverum, og skyte med 'miles', noe sånn laser-greier, som man setter på ag-en.

Og det ville jeg da.

For kongen, han hadde sett så stygt på meg, under åpninga av det samme stortinget da, høsten før.

Og jeg hadde også lagt på meg en del kilo.

Så jeg fikk helt ny perm-uniform.

Og jeg var ikke så flink til å stryke bukser.

Så den uniformen ble ikke så fin.

Og jeg hadde heller ikke hatt tid til å sy på Birkebeiner-merket, på uniformsskjorta, siden jeg fikk ny skjorte.

Men Bricen, han hadde heller ikke det merke på skjorta.

Det var fordi at han var 'neger', sa han fra oppi Vågå, Skjellum.

Så han slapp da.

Men Bricen sa en annen gang, at han var bare mulatt, eller noe.

Han sa vel at oss mulatter, er så flink med damer, eller noe.

Noe sånt.

Og han hadde visst blitt jaget gjennom Oslo, av noen med kjetting, ut av bilvinduet.

Og en annen gang, så hadde ei nabokone betalt han for sex, sa han.

Og noen trodde også at det var Bricen, som det var bilde av i Cupido, eller hva det bladet het, som noen i troppen kjøpte.

Så det var mye rart.

Så da hadde ikke jeg så lyst til å dra på steninga av Stortinget, våren 1993, uten Birkebeiner-merket på skjorta.

For jeg hadde brukt for lang tid på å stryke buksa, for det fikk jeg ikke til.

Jeg var kanskje litt sånn nervøs, for han kongen, som så så stygt på meg, forrige gang vi stod parade i Karl Johan.

Det er mulig.

Slutta orden, var heller ikke min sterkeste side, å ta gevær på skulder og sånn, i takt, med resten av kompaniet.

Men skyting med ag og sånn, det var mer min ting.

Og sånt her skjønte nok Dybvig, tror jeg.

Så han var ikke så dum.

Men jeg så bilde av han på nettet nå, med skjegg og sånn, så nå lurer jeg på om han har forrandra seg.

Det er mulig.

Hvem vet.

Så det er mye rart.

Det er sikkert.

PS 3.

Og noen fortalte meg, at noen hadde vært råtne mot han Warming, som var lagfører lag 2.

Det var i treningshuset, med vekter og sånn.

Så hadde Warming spurt om han kunne få sparre litt, eller hva det heter, i boksing da.

Mens han vel egentlig dreiv på med noe annet.

Så var han som dreiv med boksing.

Han var egentlig veldig god i boksing.

Så han bare slo ned Warming, rett ned.

Enda Warming bare skulle prøve.

Så det kan ha vært noe plott, muligens.

Jeg fikk en dag ekstra fri, i påskeferien, for å lage regnskapsprogram, på data, for firmaet til Øystein, tremenningen min fra Lørenskog, og Glenn Hesler.

Automatfirma.

Og da måtte jeg ha møte med velferdsoffiser, eller noe.

Og jeg hadde søkt om tre dager fri vel.

Men jeg fikk en dag fri.

Noe sånt.

Og da skulle Warming også ha møte.

Om noe økonomi-greier.

For de skulle bygge ny flyplass, på Gardermoen, hvor Warming var fra da.

Og da måtte de rive huset dems, eller noe.

Så da ville Warming ha lån fra militæret, eller noe da.

Men jeg tror ikke han fikk det.

For han hadde ei forlovede, eller noe, som også bodde der, tror jeg.

Så det var ikke bare bare, tror jeg, for dem som bodde på Gardermoen, det er mulig.

Men det var vel noen regler man måtte lese med liten skrift da, som forklarte om sånne her ting.

For jeg tror ikke han Warming fikk noe økonomisk støtte, av militæret, det er mulig.

Jeg traff Warming et par ganger i Oslo, på 90-tallet.

Den siste gangen, på Burger King, nederst i Karl Johan.

Da jobba Warming med å gå på Oslo kai, med noe vakthold, eller noe.

Og han hadde pause på Burger King da, på kvelden.

Jeg var der vel etter jobben.

Første gangen jeg prata med han, da var han blid.

Men på Burger King der, så var han ikke så blid da.

Jeg tror han klagde litt, over at han måtte gå der aleine og ha vakt, på havna i Oslo da.

Så det var kanskje ikke den kuleste jobben.

Det er mulig.

Så sånn er det.

Men han hadde nok familie og sånn, mener jeg han sa.

Så han klarte seg nok.

Selv om han hadde problemer i militæret, med økonomien osv.

Så sånn var det.

Spioner på dataavdelingen på Terningmoen? (In Norwegian)

Nå tenkte jeg tilbake til førstegangstjenesten min, på Terningmoen, i Elverum, i skoleåret 1992/93, siden jeg skrev litt om hva som skjedde der, i e-posten jeg sendte til Dagbladet idag, angående problemene der osv.

Og jeg hadde et jobbintervju, med dataoffiserene på Terningmoen.

For jeg søkte en programmeringsjobb der, var det vel, for hele året.

Men jeg fikk tilbud om den litt kjedeligere jobben, som assistent på et tre-måneders kurs, i noe data-program, for høyere offiserer.

Men den jobben mistet jeg etter en dag, for en offiser der sa at de heller ville bruke en som ikke var stridende.

Jeg kunne brukes som soldat da, mente de, i infanteriet.

Men en annen i troppen, en lav kar fra Hedmark vel, han fikk jobben istedet da, for han var vel ikke stridsdyktig, eller noe sånt.

Noe sånt.

Men, det som var, var at en i en annen tropp.

Hvor de ikke hadde Oslo-folk.

Oslo-folka var i tropp 1, og jeg hadde Oslo-adresse, siden jeg ville ha min egen adresse, da jeg studerte i Oslo, siden den adressen jeg da var registrert under, i folkeregisteret, hos Haldis, ikke var min adresse, jeg var ikke velkommen der.

Mer da.

Jo, en i tropp 2 eller 3.

Fra Hedmark sikkert.

Han forklarte meg, at det var bare surr i dataavdelinga der.

De hadde et sånt sportsprogram, tror jeg det var, som dem dreiv og programmerte på.

Som var veldig forsinka.

Og det var skikkelig dårlig ledet, fikk jeg høre av han i tropp 2 eller 3.

Det som var, var at de som hadde jobbet på programmet.

De hadde vært inne til førstegangstjeneste da sikkert.

Og så hadde de utviklet programmet helt forskjellig alle sammen da.

Så det programmet var helt uoversiktlig og bare kaos da, sa han fra tropp 2 eller 3.

Så her hadde ikke disse dataoffiserene, som jeg var i jobbintervju hos, styringa.

Så hva dreiv de med, lurer jeg.

De snakka pent om det idrettsprogrammet, i presentasjoner osv.

Men det var jo bare tull og kaos.

Hva dreiv dataoffiserene med på Terningmoen?

De jeg var i jobbintervju med der.

Var det spioner, lurer jeg.

Det kom jeg på nå, at jeg tror de må ha vært spioner.

Hvordan kan de ha tillatt det idretts-dataprogrammet å skeie ut så mye?

Jo, fordi de dreit kanskje i dataprogrammet, fordi de var flinkere på spionting, og datajobben var bare noe skalkeskjul.

Var det sånn det hang sammen, lurer jeg.

Uansett så var dataavdelingen der utrolig dårlig drevet, utifra det han i tropp 2 eller 3 sa.

Så her var det nok noe ugler i mosen, eller en utrolig grad av inkompetanse i forsvaret, vil jeg si.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Han fra Akershus Fylkeskommune søker på '-flaggskjending er -ulovlig, ribsskog, og med illuminati hos myndighetene kan du aldri vite hva som kan skje'

http://www.google.com/search?hl=no&client=safari&rls=nb-no&q=-flaggskjending%20er%20-ulovlig,%20ribsskog,%20og%20med%20illuminati%20hos%20myndighetene%20kan%20du%20aldri%20vite%20hva%20som%20kan%20skje&btnG=Søk&lr=

PS.

Nå bor jeg i England, og her er det lov å tulle litt med flagget.

Bare se på fotballkamper f.eks.

Og det synes jeg at jeg har sett i Norge og, at dem skriver på flagg osv., på fotballkamper osv., så det tror jeg er lov.

Dessuten er det bare for å varsle, om at noe er galt, siden jeg ikke får rettighetene mine.

Når de dukker opp, så skal jeg slette det Sovjetstat-flagget.

Så sånn er det.

Mer da.

Jo, jeg tror at det som er ulovlig, er å subbe sånne militærflagg, i bakken.

Det lærte vi da jeg var i infanteriet, at da skulle de flaggene brennes, hvis de hadde vært nær bakken.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Men det er mulig du har rett i det, at det ikke er en så populært med et sånt siste Sovjetstat-flagg.

Det er mulig jeg har bodd i England for lenge.

For dem er ikke så nøye med flagget i andre land, men trykker det overalt så og si.

Så jeg får se, kanskje det er bedre å bruke den logoen med alven osv. på webstedet og, det er mulig.

Jeg får tenke litt på det.

Vi får se.

Det er fint med tilbakemeldinger, men sånne 'skremme-meldinger', det er kanskje litt drøyt.

Det er mulig.

PS 3.

Sånn, nå prøvde jeg ut en ny design på bloggen.

Så får vi ta en prøveperiode, eller noe, med den nye designen da.

Så får vi se hvordan det funker.

Takk for tips og tilbakemelding om det forresten, jeg tror jeg har bodd for lenge i England, for her har dem flagget overalt, og dem forrandrer fargene på flagget osv.

Så sånn er det.

Sauer og gauper. (In Norwegian)

http://www.dagbladet.no/2009/03/07/nyheter/innenriks/dyrenes_nyheter/5180110/

Dagbladet skriver om gaupa, som dreper sauer om sommeren, blant annet.

Jeg tenkte på det, at burde ikke menneskene komme foran dyra da?

Altså, folk som prøver å bruke tida si på å drive sauehold.

Også skal noen gauper og ulver få lov å spise opp alle sauene.

Blir ikke tilværelsen litt meningsløs for de som har sauehold da?

Blir ikke disse mobbet da, av myndighetene?

Jeg husker jeg så at Harald Eia og Co. mobba noen bønder, på YouTube her om dagen.

Skal jeg se om jeg finner det:

Ja, det er så mye Åpen Post-greier på YouTube, så jeg fant ikke igjen den videoen nå.

Men jeg fant noe fra Midtnytt, om gruppen Samvirkelaget, som ikke får lov å navngi en politimann, i en sang, en de mener har drept en utlending i Trondheim:



Men men.

Men jeg får gå videre da, med bloggposten.

Ville det ikke vært en bra løsning å ha gauper og ulver og andre rovdyr som spiser sauer, på et sted.

Og så hatt sauer et annet sted?

Sånn at man delte inn geografien i rovdyr-frie soner, hvor man kunne hatt sauehold da.

La oss si at Østerdalen, (hvor jeg vet det er mye sauehold, for vi var i Østerdalen, da jeg var i militæret, for å være statister, i filmen 'Secondløytnanten', som ble spilt inn i Kvikne i Østerdalen, (hvor blant annet Harald Eia og Harald Swarz var vel, hvis jeg husker riktig, de var med oss militærfolka og spilte fotball på et jorde der, men dem var litt pinglete så dem var ikke så gode).

La oss si at Østerdalen ble gaupe-fri sone da.

Der har ikke gaupa lov å være, for der har de sauehold.

Også kunne de sagt at Numedalen, der har man ikke lov å ha sauer, for der har gaupa lov å være.

Hadde det vært noe løsning eller, bare for å ta et eksempel.

Jeg husker jo at jeg bodde på rom, da jeg var i militæret, med en som het Løvenskiold, og en som het Øverland osv, noen uker før jul, 1992, noen måneder etter at vi hadde vært med på filminnspilling i Østerdalen da.

Og da var det noen som kødda med meg da.

Og da prøvde jeg å finne på noe skjellsord.

Så sa jeg hold kjeft da, din sauebonde.

Og da var Løvenskiold enig med en gang, at sauebonde, det var et skikkelig skjellsord ja.

Så sånn var det.

Så da fikk man litt støtte ihvertfall.

Men mormoren min, hun er fra Danmark opprinnelig, og hun er blant annet fra en familie som heter Gjedde.

Som egentlig er fra Skåne, har jeg skjønt.

Og mormoren min, hun sier at de er en gammel fin dansk adel, som er mye finere enn Løvenskiold og de nye tyske adelsfamiliene da.

Jeg bare kom på det, siden det var snakk om Løvenskiold i militæret.

Så huska jeg hva mormora mi sa om det her.

Men sauebønder, det er altså et skjellsord, i adelige kretser i Norge, kan det virke som da.

Kan det være, at de blir tulla med av eliten?

For, som jeg skrev øverst i bloggposten, så burde vel menneskene gå foran dyra?

Man kan vel ikke ha det sånn, at gaupa skal være en slags primadonna, som kan gå rundt i Østerdalen og overalt ellers, og spise opp alle sauene, uten at bonden har lov å gjøre noe som helst?

Da setter man jo gaupa over bonden, mener jeg da.

Og det mener jeg er diskriminering av bonden.

For i Norge, så har vi et verdisyn, etter kristendommen, mener jeg, at menneskeverdet, er høyest.

Og ikke pengene og ikke dyra.

Så her er det tullball, mener jeg, fra politikere og eliten osv.

Jeg synes gauper og ulver er de flotteste dyrene vi har, i norsk natur.

Men at de skal få lov å tulle med bøndene, det synes jeg blir litt bakvendt, at man lar dyra tulle med menneskene.

Det burde vært egne områder for sauene og egne områder for gaupa, mener jeg.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

E-post til Slottet om Mette-Marit videoen. (In Norwegian)

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Spørsmål om Mette-Marit videoen.

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Sat, Feb 7, 2009 at 4:41 AM
To: post@slottet.no
Hei, jeg er han adelsmannen, (må jeg vel kalle meg, siden mormoren min, i Nevlunghavn, er fra den dansk/skånske Gjedde-familien, som jeg fortalte om har vært i Norden, siden middelalderen osv., i et brev og en e-post jeg sendte dere tidligere, mener jeg å huske). Og det er jo en fin gammel nordisk adelsfamilie, som har vært i Norden lengre enn disse tyske Løvenskiold og de, sa bestemoren min i Nevlunghavn, husker jeg. Så da, siden jeg nok er en av de sjeldne etterkommerne, av den gamle nordiske adelen, som er norsk statsborger, så har jeg tatt på meg litt av ansvaret til adelen, og det tror jeg må være, å passe litt på og følge litt med på kongehuset, at Kongen ikke går fra vettet sitt, for å si det sånn. Og det har jeg som tidligere sagt lurt litt på. For dette her med Mette-Marit videoen, det lurer jeg på, om jeg, som fin, nordisk adelsmann, (tror jeg kanskje jeg må kalle det), skulle spørre dere, på slottet, noen spørsmål om. For jeg har jo lest på en side, som heter Xiandos, at det er snakk om at Mette-Marit betjente noen herremenn, på en nattklubb i Oslo, som het Kristiania. Og på Dagbladets nettsider, så har jeg jo lest, at det skal være snakk om noen onaniscener, eller noe. Jeg lurte på om slottet kunne klargjøre litt, om hva denne Mette-Marit videoen egentlig inneholder. Slik at vi sjeldne nordiske adelsfolka i Norge, og også vanlige nordmenn selvfølglig, som jeg egentlig er, at vi slipper å bekymre oss så mye, for hva som vil skje, hvis denne såkallte Mette-Marit videoen havner under kontroll av en fremmed makt for eksempel. Har slottet og kongehuset tenkt gjennom dette, da de besluttet å la Kronprins Håkon gifte seg med Mette-Marit? For en slik film kan jo eventuelt brukes som et pressmiddel, forestiller jeg meg da. Så håper jeg at dere har mulighet til å klargjøre om hva dette med denne Mette-Marit videoen, som vi hører om i media til stadighet, går ut på. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog

---

PS.



Nå er det kanskje litt stygt av meg, å skrive så stygt om Løvenskiold adelsfamilien, at de er fra Tyskland osv., som bestemor Ingeborg sa, da jeg pratet med henne på telefon, om det her, ifjor.



Men bestemor sa faktisk det, at Gjedde-familien, var mye finere enn Løvenskiold og de her tyske da, som kom til Norden senere.



Og jeg kom en episode fra førstegangstjenesten.



Jeg var jo i infantieriet, på Terningmoen, i Elverum.



Og jeg var først geværmann 2, på lag 2, tropp 1, hvis jeg husker riktig.



Men etter rekrutten, var det vel, så søkte Paulsen på laget, min jobb, som geværmann 2.



Og da var jeg litt desillusjonert, for jeg hadde egentlig fått en datajobb, den uka.



Men skulle jeg egentlig hatt i tre måneder.



Men jeg fikk bare ha den jobben, i en dag, så var det en i troppen, som ikke var stridende, eller noe, som fikk den jobben.



En lav kar, med mørkt hår, fra Mjøs-området, eller ikke langt unna, tror jeg.



Så sånn var det.



Så da var jeg på reservelaget da.



Men etterhvert så fikk jo de her Andresen fra et sted hvor de Titano-festivalen, oppi Gudbrandsdalen.



Og den gjengen der.



Som var litt kulere noen av dem, enn de streberne i militæret da, kan man si.



Men men.



Vinstra, heter det stedet oppi Gudbrandsdalen der, kom jeg på.



Men Andresen og de andre fra reservelaget, de fikk jo plasser på de vanlige laga, ettersom folk dro hjem da, og fikk fritak, av forskjellige årsaker.



Eller så dimma de da, selvfølgelig, av forskjellige årsaker, sånn som f.eks. han Andresen da.



Så tilslutt så var det bare noen få folk igjen på reservelaget.



Før jula, 1992, mener jeg det var, da vi hadde vært på Terningmoen der i nærmere et halvt år.



Så da bodde jeg noen uker på samme rom, som staben.



Og det var troppsassistent Øverland fra Oslo, og 12.7 ener Løvenskiold, også fra Oslo vel, (12.7 er et stort maskingevær, som har en egen ammunisjon, kalt 'Multi-purpose' fra Raufoss Ammunisjonsfabrikk, som gjør våpenet effektivt, det kan slå gjennom panser nesten, iallefall lett panser, mener jeg å huske, mm. Så Løvenskiold var skytter da, med den 12.7-en, som det var bare en av, i hver tropp).



Og jeg tror også at muligens Staff, fra Hedmark vel, også bodde på det rommet, hvis jeg husker riktig.



(Jeg ble overført til lag 2, etter nyttår, for en fra Østfold, Grønning, eller noe, som var bryter, så han hadde ganske rare ører, etter å ha fått hue i klem, eller noe, og han ble overført til HV vel).



Men men.



Men, jeg bodde vel noen få uker, på det rommet, med Øverland og Løvenskiold og Staff og dem da.



Og da, en dag, så sa han Løvenskiold, at jeg og en annen, (jeg lurer på om det var Staff), hadde liggi, om natta, med rompa oppi lufta.



Det syntes jeg hørtes rart ut.



Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har våkna og så har rompa mi vært oppi lufta.



Nei, det kan jeg ikke huske gitt.



Men det var veldig varmt, på det rommet, husker jeg, og dårlig luft.



Det var kanskje noen som ikke likte å ha vindu oppe om natta, som jeg tror vi hadde på noen av de andre romma.



Så jeg tenkte, at kanskje jeg hadde blitt så varm, inne på det varme rommet, at jeg hadde tatt rompa opp i været, nærmest som en kjølemanøver, for å prøve å kjøle ned kroppen, siden det kunne bli for varmt der, sånn at det nesten var som å ha feber, eller noe.



Veldig varmt, og dårlig luft, husker jeg ihvertfall at det var der.



Og det var jo tunge økter, i infanteret, med skigåing og truger og alt mulig.



Så det hendte jeg sov tungt, det året jeg var i infanteriet.



Så hvis Løvenskiold sa at jeg sov med rumpa i været, så trodde jo ikke jeg at han jugde.



Det var kanskje litt rart at to stykker hadde sovet med rumpa i været kanskje.



Men jeg tenkte at det kanskje også hadde blitt for varmt, for han andre karen også.



Sånn at han også trengte å få litt kjøling av seg selv, ved å komme litt opp fra senga, eller noe, siden det var så varmt, og så dårlig luft, inne på det rommet.



Og jeg hadde forresten overkøye, på det rommet, og de på andre rommene jeg var på, så hadde jeg underkøye.



Så jeg hadde underkøye hele året, jeg var i militæret da, med unntak av de ukene, som jeg bodde i samme rom som staben der da.



Men nå skulle jeg egentlig sove.



Men så tenkte jeg, at han Løvenskiold, han hadde jo knall sort hår, vil jeg si.



Så han var nok kanskje fra nede i Tyskland der ja, som bestemor sa ifjor, at de kom fra, de adelsfamiliene, som ikke var nordiske da.



Og når man har sort hår og hvit hud, så er man kanskje jøde og da, hva vet jeg(?)



Men men.



Men kanskje Løvenskiold løy.



Fordi jeg og Staff, eller hvem det var, var norske.



Altså norske, eller nordiske, på den måten, at vi ikke hadde knall sort hår da, som Løvenskiold hadde.



Men lyst eller halvlyst hår, eller hva man skal kalle det.



Så skulle Løvenskiold ha det til at norske folk, (som ikke har knall sort hår), var homo da, og sa at vi sov med rumpa opp i lufta.



Så da er det jo litt artig da, tenkte jeg, når jeg skulle sove nå.



Jeg tenkte jeg fikk skrive det her, før jeg glemte det.



At det er litt artig da, at bestemor sa at Gjedde-familien var mye finere enn nettopp akkurat Løvenskiold da.



Når jeg var sammen med en i den familien i militæret.



Og han attpåtil var spydig mot meg.



Så det var litt sånn hell i uhell, eller hva man skal kalle det.



Den som ler sist ler best, eller noe sånt.



Men men.



Men nå heter ikke jeg Gjedde da, og det er på morssiden av familien, at den slekta er.



Så Løvenskiold, fra militæret, er nok finest likevel.



Siden han har det fine adelsnavnet.



Jeg heter jo bare Ribsskog, og egentlig bare Olsen, etter faren min.



Så jeg er nok egentlig ikke så fin.



Men jeg skjønner at det er litt mangelvare, på nordisk adel, i Norge da, (og kanskje andre steder og), så da tenkte jeg, at jeg kunne jo prøve å ta litt ansvar her.



Men men.



(Det var forresten også noe mer, lignende av det her, som jeg tenkte jeg skulle skrive om på bloggen.



Det var noe tillitsmann 10 Torp gjorde.



Han bytta sin egen vakt, (han var også sånn mørkhåra, eller sorthåra).



Han var tillitsmann, for troppen, og bytta sin vakt, mot Bekklund, eller hva han het.



En tynn, lys kar, fra Hedmark vel.



Omtrent like tynn som meg, men han var enda tøffere, vil jeg si.



At han hadde så tæl, må man vel si, så han hadde ikke noe problem med å komme gjennom militæret, selv om han var nesten like tynn som meg, mener jeg å huske.



Men jeg var nok ikke så senesterk, eller noe, vil jeg tro, for jeg sleit mer.



Men jeg røyka og da.



Og det som skjedde, var at en kar fra kanonlaget, med lyst hår, fra Hedmark vel, og litt firkanta hue, ble valgt til ny tillitsmann.



Siden 10 Torp hadde tulla med vaktlistene, og bare satt opp han tynne på lag 1 da, uten å si fra til han først, på den vakta som egentlig var hans egen.



Og han husker jeg også dissa han Warming, som han lot som om han var kamerat med, og sa at han ikke var så sterk psykisk, etter at han kom tilbake fra jegerrekrutten, Warming altså.



Men men.



Så 10 Torp ble avsatt som tillitsmann, og han med det litt firkanta hue, fra Hedmark, tok over som tillitsmann da.



Men han gadd ikke å hjelpe meg, mener jeg å huske, med noe vaktbytte seinere.



Og dissa meg en gang, og sang 'workaholic', en 90-talls sang, foran tryne på meg, (fordi jeg jobba på Rimi muligens(?)).



Og en gang så fortalte han, at en på kanonlaget, som jeg møtte i Hamar en gang, som var sammen med en pen jente.



Med mørkt hår vel, som noen andre sa var litt ung.



Han med det litt firkanta hue, sa at dem hadde hatt seg 16 ganger, på hyttetur, var det vel, en helg da.



Det kringkasta han for meg da.



Men seinere så begynte han å mobbe meg litt vel, og synge 'workaholic' osv.



Så det var mye rart i den troppen, vil jeg si.



Det var både Oslo-folk og folk fra Hedmark da, og også folk fra Valdres og Østfold og alt mulig.



Så det var ikke som tropp 2 og 3, vil jeg si, som var for det meste Hedmark-folk vel.



Så det var mye rart.



Men sånn er det, alt kan ikke være like normalt alltid kanksje.



Det er mulig.



Med vennlig hilsen



Erik Ribsskog

Mer fra Facebook om Israel, Rimi og New World Order osv. (In Norwegian).

http://www.facebook.com/group.php?gid=43031223733&ref=mf

PS.

Hvis norske myndigheter sjekker IQ-testene mine fra sesjonen, i militæret.

Da vil de finne ut at jeg er veldig smart, og fikk bra resultater på alle IQ-testene.

Jeg tror det var tre forskjellige.

Vi fikk se de kortene, under førstegangstjenesten, på Terningmoen, i forbindelse med noe tester, eller vaksinasjon, eller noe.

Og da husker jeg at Skjellum, på laget jeg var på, lag 2, han klagde over at han hadde dårlig score på IQ-testene.

Men jeg så på mine, og jeg hadde kjempemye bedre resultat enn han, mener jeg, mye bedre resultat.

Så jeg sendte en fleipete spydighet til han da, pga. det.

Og jeg var markant bedre på IQ-testene, enn de andre folka som jeg såvidt så resultatene til og.

Og jeg også god på språk, etter å ha bodd i England noen år, og snapper opp dansk og svensk og tysk og fransk, hvis jeg på ferie og sånn.

Så det er klart at sånn som det er nå.

Når jeg sitter i Liverpool, uten å ha en eneste person i verden jeg kan stole på.

Familie og venner bare kødder med meg, for gud vet hvem.

Da er jeg et lett bytte for dette New World Order-fenomenet, som jeg har lest om.

Som de kaller 'the Slaughterhouse'.

De bruker det de har bruk for av deg.

De bruker min evne til å ta samtaler til Norden da, betaler meg drit lav lønn, for jeg har ikke noe valg.

Jeg er i England som EØS-borger, og kan være arbeidsledig i tre måneder.

Jeg kan ikke dra tilbake til Norge, for jeg er forfulgt av noe 'mafian' der, og Kripos og myndighetene i Norge bare kødder med rettighetene mine.

Da er jeg et lett bytte for den her New World Order-en.

Men hva skal jeg gjøre da?

Jeg har ikke fem øre, jeg kommer meg ikke vekk fra Liverpool.

Alle i familien min og alle vennene mine er noen folk som ikke har ryggrad og som ikke er oppriktige ovenfor meg.

Så det er egentlig ikke nær familie, eller nære venner.

Jeg har ingen jeg kan stole på.

Da må jeg få rettighetene mine, dvs. advokat og hjelp fra politiet osv.

Hvis ikke kommer sånn suspekte folk til å utnytte meg.

Som skjedde på Bertelsmann/Microsoft, jeg tror de nordiske damene der var horer for Illumianti.

Og jeg ble ansatt for å få de til å føle seg litt hjemme, og bli i jobben lengre, overhørte jeg at noen briter, som ikke jobba på Microsoft-kampanjen, og var i 30-åra, og skikkelige sånne kule, ja hva skal man si, vellykkede.

Som ikke hørte hjemme der, de sa det bak ryggen min.

Så der ble jeg utnyttet av New World Order/Illuminati, for å få de nordiske horene dems til å føle seg hjemme, virker det som for meg.

I den neste jobben, (alle jobbene er på luselønn), så må jeg samle informasjon, om bedrifter i emballasjeindustrien, i hele Norden, over internett og telefon.

Nøkkelpersoner og det hele.

På luselønn.

Jeg måtte ha en jobb, for jeg hadde ikke noe penger, og ingen steder å dra, og ingen jeg kan stole på.

Så det er vel ikke bra for nordisk emballasjeindustri, har jeg tenkt nå, etterhvert.

Var det for å spionere på de, og finne svake punkter, som noe 'mafian', kan angripe, og kjøpe opp de og de firmaene og kanskje de og de nøkkelpersonene?

Jeg måtte ringe Island og.

Og de er vel ikke vant med sånt der, for de virka litt sånn gammelsdagse, sånn folk var i Norge før, at dem fortalte alt, uten å tenke seg om ofte, av informasjon.

Mens dansker f.eks., var mer tilbakeholdne med informasjon, på websider osv.

Og den jobben i Berlitz, lære folk å snakke norsk over internett.

Opplæring av agenter?

Hva vet jeg.

Jeg søker vanlige jobber i Tesco, Barclays Bank, og alle mulige slags firmaer.

Jeg har fyllt ut en hel bok, som man skal skrive opp hvilke jobber man søker i, og vise på the Jobcenter hver 14. dag.

Så nå igår, så måtte jeg få ny bok.

Men det er noe som sperrer, sånn at jeg ikke får ny jobb.

Kanskje det er han i det forrige firmaet.

Kanskje det er Anne-Katrine i Rimi?

Hun sier hun ikke husker noe av meg, fra 10 år som min sjef i Rimi, av hvordan jeg gjorde jobben min.

Da kan jo ikke jeg stole på henne.

Jeg må jo ha minst en referanse.

Synes jeg.

Jeg får melde meg som flyktning da, men det er kanskje litt dumt å gjøre nå, etter at jeg har bodd her siden 2005.

Jeg er norsk, og i Norge så får vi jo innprenta, at Norge er det beste landet i verden.

Så å melde seg som flyktning, det var ikke noe jeg har tenkt på.

Det er sånn folk som drar til Norge gjør, ikke folk som drar fra Norge.

Sånn har jeg tenkt.

Og jeg har vært litt i sjokk og, av det her 'mafian'-greiene, og alt som foregikk på Microsoft-jobben osv.

Jeg lurer på hva som har skjedd med kolleger osv.

Men ingen har fortalt meg noenting, siden 2003, og knapt nok før det året heller, da jeg først overhørte at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.

Så har den her New World Order komplett kontroll eller?

Hvis jeg ikke får rettighetene mine, så kommer New World Order til å fiske opp en suspekt jobb til meg igjen.

Hva faen skal jeg gjøre da?

Hvorfor har folk rettigheter da?

Hva skal man med dem, hvis de ikke blir respektert?

Det er helt idiotisk at jeg ikke får rettighetene mine av politiet i Norge og at Fylkesmannen i Oslo og Akershus ikke gir meg advokat osv.

Familie og venner, de har jeg aldri stolt ordentlig på uansett.

De har kødda med meg hele livet.

Jeg var litt sjokk, derfor dro jeg tilbake til Norge, i 2005, og til onkelen min sin dames (nå eksdames) gård, i Kvelde, i Larvik.

Og hun sa at jeg burde bli på gården der, og ikke dra inn til Oslo.

Så vi avtalte at jeg skulle bli der og jobbe osv.

Grethe Ingebrigtsen heter hun.

Og bor nå i Østfold, av en eller annen grunn, så flyttet hun vekk fra onkelen min Martin Ribsskog igjen.

Men men.

I Askim bor vel hun.

Så der kan det være noe galt, for han Martin stoler ikke jeg på, han har kødda med selvangivelsen min osv., i 2006, var det vel, som jeg har skrevet om på bloggen.

Ja, så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Jeg får høre om det er mulig å registrere meg som flyktning nå da, selv om jeg har bodd i England i over fire år, hvis jeg regner med da jeg dro til Sunderland, i 2004.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Og hvis det forsøket på å bli venner, fra fetteren min Ove, her om dagen.

Hvis det var reellt.

Så kan han ikke bare be om tilgivelse for de tierne han stjal.

Nei, han må oppdatere meg om alt som har foregått, og forklare hvorfor han stjal tierne, hvorfor han ødela sofaen min, hvorfor han spionerte på meg for faren sin, hvorfor han hoppa over balkongen til naboen min osv.

Alt sånt må han forklare da, av dritt han har gjort, hvis vi liksom skal være som venner, eller fettere, igjen.

Å 'level'-e med, heter det på engelsk.

Komme på bølgelengde med.

Oppdatere heter det vel.

Det må han gjøre da, hvis han vil bli venner igjen.

Ikke bare fisle om et par mynter, og regne med at alt skal være greit igjen.

Det funker bare ikke, det blir bare piss.

Så sånn er det.

PS 3.

Og hvorfor måtte jeg på sesjon i Drammen.

Det er greit at jeg gikk på Gjerde VGS, i Drammen, og kom inn på en avtale, som lot de ti beste elevene i Vestfold, som søkte, få komme inn på videregående linjer i Buskerud.

Men jeg bodde jo på Bergeråsen, i Vestfold.

Likevel måtte jeg på sesjon i Drammen.

Jeg har jo aldri bodd i Drammen.

Men hadde faren min meldt adresseforrandring til Drammen da?

Han bodde fortsatt på Bergeråsen det året, det husker jeg, for jeg satt noen ganger på med han og Haldis, hjem fra jobben på CC.

Så her var det mye rart.

Bare noe jeg kom på nå.

PS 4.

Kanskje det er militæret som driver å kødder med meg.

For på det kortet, som det stod IQ-en på.

Så stod det også 'minus på psykisk', på meg.

Noe sånt.

Og det tror jeg må være fordi, at faren min, han måtte kjøre meg til sesjon.

For det var et sted i Drammen, bort mot Mjøndalen der, og travbanen osv., som jeg ikke var kjent.

Så jeg hadde ikke peiling på hvordan man kom dit, for det var et sted som var for langt å gå fra sentrum, omtrent, og lå langt borti høgget da.

Selv om jeg klarte å komme meg til skoletannlegen, seinere samme året, var det vel, som også lå borti 'høgget' der.

Men men.

Men da diskuterte vi, i bilen, var det vel.

For faren min sa alltid at mora mi var sinnsyk.

Og jeg tror også at han sa at morfaren min, Johannes, var sinnsyk.

(Jeg vet ikke hvor sant dette var egentlig, eller moren min ble jo lagt inn og sånn, ettersom jeg har forstått.

Men om det kan ha vært noe mafia som kødda med henne?

Det er jo også en mulighet.

At hun var under mye press, fra noe 'mafian'.

Hva vet jeg.).

Så da skrev jeg på skjema, at mor og morfar var sinnsyke da, etter råd fra fattern.

Og jeg var litt sur, fordi jeg måtte borti høgget på sesjon.

Så jeg skrev at jeg var allergisk mot ull, for det hadde jeg vært hos en lege i Svelvik, og han sa jeg hadde allergisk hud, for jeg klør av ull da, enda.

Men men.

Og jeg skreiv også, mest fordi jeg ikke likte det her militær-greiene, som medførte at jeg måtte få faren min til å kjøre meg borti høgget, til et sted, i Drammen, en by jeg aldri hadde bodd i, for å gjøre noe dritt med militæret.

Som interesserte meg midt i ryggen, for å si det sånn.

Jeg hadde nok ting å tenke på i livet fra før, for å si det sånn.

Men men.

Men da skrev jeg også allergisk mot fisk.

Det var litt dumt kanskje.

Så kanskje disse folka kødda med meg pga. det her, og sendte meg til infanteriet, enda jeg var veldig tynn.

1.85 høy, og litt over 60 kg. kanskje, etter å ha bodd aleine fra jeg var ni år, og ikke fått i meg ordentlig med mat.

Så det er mulig at det kan ha vært noe køddings som har foregått fra militæret.

Siden dem skreiv minus psykisk på meg.

At dem har brukt meg som noe 'expendable', sånn som Rambo i First Blood?

Er det det som har foregått.

Og brukt meg som spion og target-guy og sånn??

Hva søren er det som foregår?

De kaller inn unge folk til førstegangstjeneste, og lager surr i livet dems.

Også klarer dem ikke å behandle dem på en ordentlig måte, når dem er der, ufrivillig ofte.

Nei, her lurer jeg på om det er noe råttenskap gjemt.

Det var også sånn, da jeg var i infanteriet, at jeg søkte en datajobb.

For det var nedgangstider, i 1992, og jeg ønsket å få en ok jobb, etter militæret, for jeg hadde da gått på NHI, i to år, før jeg gikk inn i militæret.

Så jeg hadde 33 vekttall fra datahøyskole.

Så jeg søkte datajobb.

Og jeg fikk en datajobb faktisk.

En tre måneders datajobb.

Men den hadde jeg i en dag.

Så måtte jeg tilbake til infanteriet.

For en annen kar, som ikke kunne være fotsoldat, han fikk jobben min da.

Så her var det nok noe sånn råttenskap, vil jeg tro.

For man kan vel ikke gi folk en datajobb, og så gi den til noen andre?

Det kan man ikke i det vanlige livet ihvertfall.

Så kan man det da i militæret?

Jeg hadde jo ikke gjort noe galt.

Jeg virka kanskje fornøyd, fordi jeg da ville fått noe ut av militæret, som kunne hjulpet meg etter militæret og.

Jeg tviler på at jeg hadde jobbet 12 år på Rimi, etter militæret, hvis jeg ikke hadde blitt sparket, uten grunn, fra den datajobben.

Da hadde jeg nok fått meg en datajobb i det sivile livet også.

Så her var det noe råttenskap.

Så sånn var det.

Heia Nato, får man vel si da, eller hva man kan si.

Jeg er jo i HV, og det er jo i Nato det og.

Det har vært noen rare rep-øvelser i HV, det må jeg si.

Så det er nok ikke fritt for råttenskap der heller.

Så sånn er det.

PS 5.

'Stridende B', stod det på det kortet.

Minus på psykisk, er det mulig at det stod også.

Og det hørte jeg også at sersjant Dybvig, tror jeg det var, sa til 'Kalesj-Bjørn', troppsjefen, en av de siste dagene i militæret, da vi hadde sånn TNT-øvelse.

De sprengte dynamitt, noen meter fra oss.

Men det var ikke selve poenget.

Neida.

Vi måtte stå på tåspissene, for da fikk vi ikke så mye juling av dynamitten.

Nedi noen grøfter.

Og så begynte dem å spraye tåregass, eller CS-gass, nedi grøftene.

Og da var poenget at da skulle vi ta på gassmaska.

Så skreiv dem opp hvem som gjorde det.

Men jeg skjønte jo det, at dem ikke skulle sprenge dynamitt og spraye tåregass samtidig.

Så jeg bare herma etter de andre, og de løpte opp av grøfta.

For jeg kjeda meg så fælt, av den kommanderinga, i militæret, så ble ganske ofte kalt 'koma', for jeg var så sløv der, av det her monotome militærsystemet, at det alltid var en sersjant eller troppsjef eller lagleder, som tenkte for deg.

Så jeg bare skrudde av hjernen, og gikk i koma, ganske ofte der på Terningmoen.

Men men.

Men jeg klarte å kaste en håndgranat riktig, seinere samme dag, så det var vel ikke så ille, selv om jeg var litt skuffet over meg selv, at jeg ikke gjorde det riktig, når det kom tåregass.

Men jeg skjønte jo det at var bare tull.

Men men, samme det.

Så sånn var det.

Men det er mye rart.

StatCounter: Noen i Hamar ønsker 'godt nyttår, erik ribsskog', på Google. (In Norwegian).

http://www.google.no/search?hl=no&q=godt%20nytt%C3%A5r%2C%20erik%20ribsskog&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=&aq=f&oq=

PS.

Nå kjenner jeg ikke så mange i Hamar.

Untatt han Dagga, Dag Anders Roughseth, fra HiO, ingeniørutdanningen, i 2002-2004.

Men han har jeg jo skrevet en del dritt om på nettet, siden jeg lurte på om det var noe Illuminati-greier, eller lignende, med han.

Så at han ønsker meg godt nyttår, det er vel kanskje litt tvilsomt.

Og jeg var jo i militæret i Elverum, som liksom er nabobyen til Hamar, og kanskje har noe rivaleri med Hamar.

Så jeg har vel ikke akkurat noe nært forhold til Hamar heller.

Jeg husker en gang jeg skulle til Terningmoen, i Elverum, for å jobbe som vaktsoldat, 16. og 17 mai, i 1993.

For å få fri, sånn at jeg kunne være med Rimi Munkelia på Osloløpet, i 1993.

For jeg satt bare alene hjemme på 17. mai, så jeg bytta med Paulsen på laget, fra Kløfta vel.

Men vaktbytte ble ikke godtkjent, men vi dreit i det og bytta vakt likevel.

Så sånn var det.

For det eneste sosiale jeg hadde på den tida nesten, det var med Rimi da, så sånn var det.

Og da, når jeg haika til Elverum fra Hamar, for det var en stund å vente på toget.

Da var det noen lokale folk som skulte stygt på meg, der jeg gikk i permuniformen for å haike til Elverum osv.

Så etter det, så har jeg ikke hatt så bra minner knyttet til Hamar da.

Uten at jeg har vært så særlig mye i byen.

Men jeg får vel ikke dømme alle i Hamar, pga. han Dagga og pga. ungdommene som stod ved togstasjonen i 93 osv.

Så jeg får vel ønske godt nyttår tilbake til Hamar da!

Hvem det nå er som søker på Google sånn at jeg kan se det her på tracking-cookie programmet.

Jeg hadde nok gått ut og tatt en halvliter i Liverpool idag, siden det er nyttårsaften osv.

Men jeg har sliti litt med noe feber osv., i de siste dagene, så jeg får nok heller bli hjemme og prøve å bli kvitt de siste restene av feberen.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Julekalender - luke 4. (In Norwegian).

Dagens tullebukk er Kong Harald.

Det er fordi, at han lot Mette-Marit, bli kronprinsesse, selv om hun hadde hatt en utsvevende fortid, med narkotikabruk og det hele, slik at det nå flyter med sex-filmer osv., ettersom man har forstått av avisene, over hele landet omtrent.

Ihvertfall i Lillestrøm.

Og slike filmer kan bruker som utpressing, mot hele landet, og hvis fremmed etterettning har sex-filmer med Norges (fremtidige) dronning, så har de hele landet i lomma, vil jeg si.

Noen vil kanskje synes at det er å gå over streken for meg, å kalle Kongen tullebukk.

Men, mormora mi, i Nevlunghavn, har, (selv om hun begynner å bli litt gammel nå, sier
hun selv), fortalt meg, at hun er blant annet fra en adelsfamilie, som heter Gjedde-familien.

Og det er visst en fin gammel dansk adelsslekt, sier hun danske mormora mi, (selv om det står på internett, at den familien er fra Skåne, før Skåne ble svensk).

Så da er det vel nesten min plikt, vil jeg si, siden jeg da kanskje er noe adelsmann,
av fin gammel nordisk adel.

For jeg leste at disse Gjeddene, de hadde vært i Norden lengre enn disse Oldenburgerne, som kongefamilien er i.

Så da er det vel litt min plikt, vil jeg si, å si fra litt, hvis kongefamilien ikke oppfører seg ordentlig.

Så derfor blir Kongen dagens tullebukk.

PS.

Her er mer om dette:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2002/03/02/316523.html



Julekalender-kåringen blir holdt innenfor familien idag og.

Dagens julepurke er Dronning Sonja.

Det er fordi, at hun er jo en dronning av folket.

Hun er jo ikke kongelig, hun het jo Sonja Haraldsen, da hun gifta seg med Kong Harald.

Hun er vel en ganske vanlig vestkantdame, ettersom jeg har forstått.

Men men.

Men, da jeg var i militæret, så var jeg i infanteriet.

Jeg var ganske tynn, og hadde bodd alene, siden jeg var ni år, så befalene og jeg kom ikke så bra overens, så jeg endte på reservelaget da.

Men men.

Frem til jul.

Så like før jul, så ble jeg og en annen reserve, som het Skjærbekk.

Vi ble satt til å avise trappene til kasernene, i troppen vår.

Men kanonlaget, de delte kaserne med noen i Tropp 2.

Så klarte jeg og Skjærbekk, vi klarte å avise trappa til Tropp 2 og.

Så da fikk høre litt meldinger da.

Men vi var ikke så militære egentlig, noen av oss, så vi dreit vel i det.

Men en kar, i tropp 2, som var fra Hedmark-distriktet, tror jeg.

Han fortalte oss da, mens vi dreiv på med den her avisinga da, var det vel.

At Dronning Sonja hun var visst skikkelig sinna og streng, mot en vaktsoldat, på Skaugum, som bare hilste og sa hei.

Da var det visst full utskjelling.

Så Dronning Sonja blir dagens julepurke, siden hun visst har glemt hvor hun kom fra.

At hun var en vanlig dame, av folket, før hun gifta seg.

Så sånn var det.

Og for å finne en link, så kan vi jo ta om det, at etter at Kong Olav døde, så ville Sonja absolutt ha vilja si, og bli med på åpninga av Stortinget.

Så dem måtte forrandre konstitusjonen, eller hva det var, for at dama skulle få vilja si.

Så hun er vel kanskje litt oppblåst, vil jeg si, så hun får bli julepurka vår idag.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om at det var strid rundt om Dronningen skulle delta ved åpningen av Stortinget, eller ikke:

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article1869300.ece

StatCounter: Noen ved NTNU søker på '"Død mann på boks"', på Google. (In Norwegian).

http://www.google.no/search?hl=no&q=%22D%C3%B8d%20mann%20p%C3%A5%20boks%22&start=20&sa=N

PS.

Nå har jo jeg vært i militæret, under førstegansgstjeneste, i infanteriet, og på rep-øvelser, først med hæren, en eller to ganger, også ble jeg overført til HV, hvor jeg også har vært på et par rep-øvelser.

(På tross av at jeg har hatt et dårlig kne, siden 1996, men jeg har prøvd å få med meg noen rep-øvelser, i hvertfall, når jeg har hatt muligheten, ved siden av butikksjef-jobb på Rimi osv.).

Og noe jeg har lagt merke til, det er at det er sjelden, at folk som er i militæret, klager mer, enn når dem får utdelt stridsrasjon, til middag.

Det er snakk om såkallt RSP, som er forsvarets stridsrasjon.

Og denne RSP-en, den går jo under kallenavnet 'død man på boks', som de ble søkt på her, fra NTNU.

Og også under kallenavnet 'Rester av Sprengt Personell'.

Så kan man lure på.

Hvor kommer disse kallenavnene fra?

Jeg mener, man kan jo tyde ting ut fra språket.

Det de kaller ordtak.

Man kan sitere et ordtak, og bruke et ordtak for å vise at det man sier er riktig.

Som at 'den som leiter, han finner' og sånne ting.

For når det er et ordtak, så er det noe som folk er enige i.

Og at det er derfor at dem sier det videre.

Hvis ikke hadde det ikke blitt noe ordtak.

Hvis det hadde vært for dumt.

Nå høres jo dette med død mann på boks, og Rester av Sprengt Personell.

Det høres jo unektelig rimelig dumt ut.

Men hvorfor lever disse kallenavnene videre?

Og hvorfor syter militærfolk så mye, når de må spise de her greiene?

Det lurer jeg på.

Jeg skal ikke si nøyaktig hva dette kommer av.

Men jeg lurer ihvertfall da, for jeg synes det her virker litt rart.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

De her pleide vi å høre på i militæret, mellom øktene, på full guffe. For å få avveksling fra mas fra befal osv. De her hadde også konsert i Elverum.

Koma-blanding. (In Norwegian).

Den tørka frukt-blandingen, i forrige bloggpost.

Den hadde vært fin og hatt i koma-blandingen, som vi lagde i militæret.

Det var vel troppsjef Frøshaug, som anbefalte oss, å lage det.

Da jeg var i infanteriet, i 92/93, så var det før forsvaret ble omstrukturert og modernisert, og infanteriet ble gjort mobilt, blant annet.

Nå er jo forsvaret redusert veldig mye, siden den gang, og det er bare 15 år siden.

Og det var sånn gammeldags tjeneste, som like godt kunne ha vært rett etter 2. verdenskrig omtrent.

Vi hadde ikke Gore-tex uniformer, f.eks., som jeg tror de har nå.

Men vi hadde bedre støvler og uniformer, enn de hadde rett etter 2. verdenskrig da.

Og vi fikk også fotposer, som de ble kallt.

Noen slags gummistøvler, som man skulle trekke utenpå de vanlige nato-støvlene, eller hva de het.

Og da ble man ikke våt på beina, om vinteren, hvis man gjorde det riktig.

Så vi hadde det nok litt bedre, enn folka etter 2. verdenskrig.

Vi hadde også regntøy.

Men gåinga var den samme.

Og vi kunne ikke bruke det regntøyet alltid, på øvelse osv.

Så vi gikk i milevis om natta og sånn, på øvelse.

Og vi bodde i telt, som vi kneppa sammen, av noen teltduker.

Alle hadde en teltduk, en slags presenning, med noen knapper på.

Alle hadde en sånn duk, blant militær-utstyret sitt.

Så knepte vi sammen syv sånne duker, i følge en måte vi hadde lært.

Så ble det et telt faktisk.

Som vi kallte syv-duker.

Så var det ofte åtte mann, på laget.

Så den åttende duken, den hang vi over teltet, for at snø og sånn skulle havne oppå den toppduken da.

Og det teltet var det altså ikke gulv i.

Så vi sov oppå snøen.

Vi hadde liggeunderlag da.

Og sovepose.

Og vi sov med uniform og tjukke gensere og sånn på vårs.

En natt på vinterøvelse, så sov vi i snøhule faktisk.

Og da vi sovna, så var taket kanskje 40 cm over trynet.

Og da vi våkna, så var taket kanskje 10-20 cm over trynet.

Så det var ganske nære, tror jeg, at det gikk galt.

Selv om noen kanskje hadde merka det, hvis snøen hadde gått for langt ned.

Det er mulig.

Men men.

Vi la altså teltet oppå snøen.

Og vi hadde en primus da.

Som gikk på parafin, var det vel.

Primus optimus, tror jeg den het.

Jeg tror den var norsk produsert.

Og på den kunne vi også koke mat.

Og te og kaffe og sånn da.

Vi hadde også med rødsprit.

For om vinteren, så måtte man først varme primusen med rødsprit, for ellers så fikk vi ikke fyr på parafinen.

Og på vinterøvelsen, i Lillehammer.

Da var det så kaldt, at vi måtte bruke rødsprit to ganger, for å få fyr på primusen.

Og jeg var egentlig sånn primus-ekspert, på den tida.

Så jeg skjønte ikke hvorfor ikke primusen virka.

Enda jeg hadde gjort det riktig med rødsprit og alt mulig.

Men det var fordi det var minus femten kuldegrader, eller noe.

Oppå fjellet, ved Lillehammer.

Kvitfjell kanskje.

Noe sånt.

Det var kvelden vi skulle sove over i fjellhula.

Og Nybø, på laget vårt, han hadde med noe Toro Gryterett, som han hadde lært om i speidern.

Så tok han RSP, sånn stridsrasjon, oppi.

Og da ble det skikkelig god mat.

Egentlig smakte den RSP-en som kattemat.

Og folka kalte det død mann på boks.

Hm.

Ikke vet jeg hvor den spøken kom fra.

Men kanskje det er noen andre som veit det.

Men vi var på øvelse på Fosen, vinteren 92.

Og i Trøndelag, så var det veldig mye regn og snø og sludd og vind osv.

Også måtte vi gå hele natta, kanskje en mil, eller to, i skogen osv.

Etter å ha sovet i knappetelt, i mange dager.

Men vi kom vårs gjennom det, på en måte.

Det var vel egentlig ikke den værste øvelsen.

Vi kom vårs til en travbane, hvor vi skulle ha leir.

Det var planlagt på forhånd.

Så da kunne vi sitte inne i en kantine der.

Og kjøpe vafler med geitost, eller brunost.

Jeg jobba på Rimi Munkelia, annenhver helg, så jeg hadde råd til vafler og røyk og sånn, på øvelsene.

Så det var kult å ha ekstrajobb på Rimi da.

Selv om jeg var jo vant til å jobbe i butikk, jeg hadde jobbet på CC Storkjøp, og OBS Triaden, før det her.

Men miliæret, i infanteret, var jo helt forskjellig, fra noe jeg hadde drevet med før.

Jeg pleide å gå på handel og kontor og sånn.

Og jeg Magne Winnem, fra videregående, vi pleide å gå på byen i Oslo, med dress osv.

Det var i jappetida.

Og jeg hadde gått to år på datahøyskole, og jobbet i norsk hagetidend osv, før militæret.

Så jeg var ikke vant til sånne øvelser om vinteren osv., og å sove i knappetelt, og sånn.

Så det var litt av en opplevelse og også utfordring for meg, som aldri hadde vært i speidern, eller noe, å komme meg igjennom infanteriet.

Også fordi jeg var veldig pinglete, etter å ha bodd aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni, og uten å være så flink til å lage mat da.

Å lage mat, var noe jeg lærte da jeg bodde på Ungbo, på Skansen Terrase, på Ellingsrudåsen, året etter militæret.

Og jeg fikk også mye bedre appetitt, etter å ha vært et år ute i frisk luft, i infanteriet.

Så jeg synes mat smakte mye bedre da.

Så da ble det sånn, at jeg synes det var mer artig å lage mat og.

For jeg hadde nesten fobi, etter å ha sulta litt på øvelse i militæret.

Så hadde jeg nesten fobi mot å gå tom for mat, da jeg bodde på Ellingsrudåsen.

Så jeg kjøpte og spiste mat hele tida.

Så sånn var det.

Og gomla tortilla-chips og sånn, hele tida.

Så har vel lagt på meg 20-30 kg, som ikke bare er fett, etter militæret.

Selv om jeg vel var voksen, da jeg var i militæret.

Men da veide jeg nok ikke mer enn 65 kg, da jeg var sånn 22 år, i militæret.

Og nå veier jeg vel 90 kg, tror jeg.

Men jeg har trent ganske mye og regelmessig, fotball, tennis, svømming, badminton, treningsstudio, osv., også etter militæret.

Så det fikk jeg også litt dilla på i militæret.

For vi spilte fotball der.

I en hall, på Elverum, som het Leto-hallen, eller noe.

På fritida.

Og det var veldig artig.

For dytting og sånn, det var nesten lov.

Og vi var i god form, etter å ha gått og løpt og til og med ålt vårs på bakken, i mange måneder.

Så det var ganske høyt nivå på den fotballen.

I hvertfall på tempo osv.

Men men.

Så det var artig.

Men jeg hadde drevet en del med å skyte luftgevær osv., da jeg var sånn 15-16 år.

Så AG-skyting, det synes jeg var ganske enkelt.

For jeg vant til den her siktinga osv.

For jeg syntes det var så å skyte fugler og ekorn osv., da jeg bodde på Berger.

Selv om luftgeværet, det hadde jeg vel mye hos farmora mi, på Sand, eller om jeg lot det stå nede på verkstedet der.

Noe sånt.

Men men.

Jeg kunne nesten ikke bruke luftgeværet, på Bergeråsen.

For det var så mye folk der.

Så jeg tror jeg hadde luftpistolen, på Bergeråsen.

Og luftgeværet på Sand.

Det er mulig.

Jeg lurer på hva som skjedde med det luftgeværet, da jeg flytta til Oslo.

Det var bare kaos i alle tinga mine, da jeg flytta til Oslo.

Det var fordi, at fattern og en som jobba for han, som het Eirik Thorhaldsson.

De flytta tinga mine i fylla.

Før de sa fra til meg.

Så alt av plakater og sånt, på veggene og alle tinga mine.

Mye av det ble ødelagt, og rota bort.

Så det var ikke så artig.

Dem kunne jo ha sagt fra, sånn at jeg kunne tatt med noen av tinga, som jeg ville beholde, til Oslo.

Men jeg fant noen av tinga da, i et hus, som fattern hadde kjøpt, i Sandsveien.

Men dem hadde flytta i fylla, så det var nok en del som ble kasta osv.

Det er mulig.

Men men.

Men luftgeværet, hvor det ble av, det er vanskelig å si.

Jeg kunne nesten ikke ta med det, til hybel i Oslo osv., syntes jeg vel.

Jeg tok det i hvertfall ikke med.

Jeg syntes jeg var for voksen da, til å fly rundt med luftgevær.

Jeg brukte ikke det, de siste åra, på Berger.

Så hva som skjedde med det, det er vanskelig å si.

Men tilbake til militæret.

Løytnant Frøshaug, han sa at vi burde lage en koma-blanding.

Det var nøtter, rosiner og sjokolade, som skulle blandes i en plastpose.

En sånn brødpose.

Så skulle vi gomle det da, når vi gikk om natta, på øvelse, for å unngå å havne i koma da.

Så hvis det var en ukes øvelse.

Så hadde jeg sulta og strevd litt på de første øvelsene.

Det var en øvelse jeg nesten frøys ihjel på blant annet.

For jeg var reserve, og hadde ikke noe plass i teltet, for det var helt fullt, så jeg måtte legge meg utafor teltet.

Og var veldig sliten, etter å ha vært med på patrulje, med Sersjant Johansen, hvor patruljen hadde gått seg bort, og vi gikk rundt på leirområde, om natta, i timesvis.

Så sånn var det.

Så jeg pleide å ta med en pakke røyk, prince mild, for hver dag.

Masse sjokolade.

En pakke tobakk, i reserve.

Varme-poser.

Man kunne kjøpe sånne poser, på Top Secret, i Oslo, som kosta 5 eller 10 kroner.

Og jeg var ikke vant til sånn militær-greier, og var veldig tynn, så jeg frøys lett og.

Så jeg kjøpte sånne varmeposer før øvelsene da, selv om det kanskje var litt juks.

Men men.

Og jeg lagde også masse koma-blanding da.

Og alt forskjellig.

Så de andre ble kanskje litt misunnelige på meg, som jobba på Rimi, annenhver helg.

Det ble sånn, at man til og med kjøpte boksåpner, og tok med seg.

På øvelse.

For kjøkkenet på Terningmoen, de pleide å sende oss hermetikk, som man trengte boksåpner til.

Så på den siste øvelsen.

Så var det noen nye befal, som var med på øvelsen, når vi lå i knappetelt og skulle ha noe angrep og sånn da.

Og da spurte de.

'Tror dem at vi har med boksåpner på øvelse, eller'.

De nye befala da.

Og da sa de på laget mitt, som jeg hadde vært på i et halvt år nesten da.

Da kjente vi hverandre såpass, fra tidligere øvelser.

At da visste det at jeg, 'Ribs', som de kallte meg, hadde en boksåpner i sekken, fra tidligere øvelser.

Så sa dem, Ribs, har ikke du med boksåpner da.

Joda, jeg har det her osv.

Så da holdt de nye befala kjeft.

For vi var veteraner vi da, så da visste vi om sånne ting.

Jeg kjøpte også noe skopusse-sett, i en butikk på Grønland, for 10 kroner, en frihelg.

Jeg husker ikke hvorfor jeg var der, men jeg har ofte likt å se i matbutikker, for jeg har jo jobba masse i matbutikker, så det kan ha vært derfor.

Eller at jeg skulle besøke søstra mi på Grunerløkka, i Christies gate, som hu og noen venninner bodde i da.

Det er mulig.

For før vi fikk lov å ta helgeperm, og dra tilbake til Oslo, så måtte vi pusse støvler, sånn at de skinte osv.

I hvertfall skulle de ikke være møkkete.

Så da kjøpte jeg sånn skopussesett da, med sånn polish-børste, til og med.

Og da ble det lettere å pusse skoa bra nok da.

Og også til AG-en.

Da kunne man kjøpe sånn spray.

Som man fikk kjøpt på bensinstasjoner.

Så rusta ikke AG-en på øvelse.

CRC, eller noe sånn.

Jeg husker ikke hva den sprayen heter.

Så det ble ofte sånn, at den infanteri-tjenesten var ganske tøff.

Så det hendte man måtte bruke av sine egne penger, for at det skulle bli enklere å komme seg igjennom det da.

Men vi lærte vel mer om hvor mye vi tålte da.

Og å planlegge før øvelser, og mye sånt.

Men det viktigste var vel at vi lærte, at selv om hver dag gikk veldig sakte.

Så ble vi ferdige til slutt alikevel gitt.

Så det var ganske merkelig kanskje.

Men vi hadde sånne dimmelenker, og dimmekalendere.

Og kryssa av en og en dag da.

Før vi var frie igjen.

Så for moderne folk, som er vant til å være frie.

Og for meg, som hadde bodd aleine, siden jeg var ni år, så var det ganske uvant, å være i militæret, hvor man hadde offiserer som befalte hva man skulle gjøre, nesten 24 timer i døgnet, på det værste.

Men man kom seg gjennom det til slutt da.

Og etter en sånn tøff tjeneste, så blir det nok sånn, at da blir man ikke så kresen på jobb og alt mulig, etter tjenesten.

Det var kanskje derfor jeg holdt ut med Rimi, og jobba som en galeislave der, omtrent, i mange år etter militæret.

Fordi jeg var i god form, fra militæret.

Så jeg shina Rimi Nylænde, hver kveld, i et par år.

Rydda alle hyllene, og satt også opp tørrvarer, og kjølevarer osv.

Mens jeg var aspirant og låseansvarlig der da.

Så jeg jobba nok litt for bra.

For jeg var i bra form, etter militæret.

Så ei som var assistent, hos Leif Jørgensen, ute i skogen et sted.

Siggerud, het det ja.

Ei jente fra Gamlebyen, tror jeg.

Hun var assistent, hos Leif, på Siggerud.

Men hun fortalte meg det seinere.

Da jeg var assistent på Bjørndal.

At hu måtte gi seg, som assistent, på Siggerud.

For da hadde distriktsjef Anne Katrine.

Og kanskje Leif.

De hadde nok lagt press, på hun her jenta, fra Gamlebyen.

(Hun glemte igjen nøkla sine, en lørdag, på Bjørndal, så jeg tok bussen til der hu bodde, jeg ringte vel mora, og leverte nøkkla).

Men men.

For jeg tenkte hu trengte dem da.

Hu kunne kanskje lånt nøkkla til mora si, tenker jeg nå.

Men jeg tenkte kanskje litt feil, siden jeg hadde vel ikke klart meg selv, uten nøkler.

Men men.

Men hun klagde til meg, at hu orka ikke den ryddinga hver kveld.

Og derfor slutta som assistent, i Rimi.

Og da tror jeg Anne Katrine, må ha sagt det, at Erik på Nylænde, han rydda hele butikken hver kveld.

For det gjorde jeg.

Hver kveld, i årevis.

Og det var høyt tempo.

Det var stress hver dag, for å rekke det.

Men jeg var ung, i begynnelsen av 20-årene, og i god form, etter militæret.

Men hvis jeg hadde vært i vanlig form, så hadde jeg nok ikke klart det.

Så sånn var det.

Så det var nok litt mye arbeidspress.

Men jeg var motivert, for å bli assisterende butikksjef og butikksjef osv.

Så jeg jobba veldig hardt, i alle år, i Rimi, vil jeg si.

Jeg jobba minst like hardt, de to og et halvt årene, som jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal.

Etter jeg var ferdig med militæret, så var det jo nedgangstider, i Norge.

Etter jappetida osv.

Oppgangstidene, kom jo ettehvert de og, på midten av 90-tallet.

Og i 98, så tok jeg et kurs, i NT 3.0 server, core-tech, var det vel, på Global Knowledge Network, var det vel, på Skullerud, i Oslo.

Jeg fikk låne penger av muttern, som plutselig ville låne meg penger til sånt.

Ikke vet jeg hvor hun fikk pengene fra.

Men men.

Så da, så begynte jeg nesten i datajobb.

Jeg søkte en jobb, men jeg var ikke så vant til å bruke tid på å skrive søknader osv.

Så den søknaden var vel ikke så bra.

Men jeg var vant til å være på internett, siden 96, så det syntes jeg var veldig artig, på kveldene, etter jobben osv.

For jeg kjente egentlig ikke så mange folk jeg likte.

Så jeg syntes det var artig å chatte og quizze og sånn på irc, for da hendte det at det var noen trivelige folk der da.

Og jeg savna egentlig det, for jeg syntes at jeg ikke gikk så bra lengre, sammen med venner og familie osv.

Så sånn var det.

Så kanskje man skulle begynt med koma-blanding for Rimi-ledere og.

Det hadde sikkert hvert en god ide, ihvertfall på 12 timer lange lørdagsvakter, med nesten bare løping osv.

I hvertfall stressing.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Hun jenta fra Gamlebyen, som jobba på Rimi Siggerud som assistent, og som vanlig medarbeider vel, på Rimi Bjørndal bl.a.

Hun så jeg en gang, noen år etter at hun hadde slutta på Rimi Bjørndal.

Da gikk hu sammen med en utlending, like utenfor Gunerius der, i Storgata, i Oslo Sentrum.

Jeg prøvde å få kontakt, men hu la ikke merke til meg engang.

Det virka som at hun var litt misfornøyd, med han karen sin.

At hun var litt kua kanskje.

Jeg husker ikke navnet hennes nå.

Men da var i begynnelsen av 20-åra vel, slank med lyst hår osv.

Bare noe jeg kom på nå.

Så får vi som jeg kommer på navnet eventuellt.

Vi får se.

Flashback til julen 1994. (In Norwegian).

Jeg tror det her må ha vært jula 94.

Da var jeg invitert på julemiddag, hos fattern og Haldis og dem.

Hvor jeg var noen julaftner, på begynnelsen av 90-tallet.

For jeg hadde ikke noe annet sted å dra.

Jeg vet ikke hvor søstra mi var, men hu var ikke der.

Det som skjedde, var at jeg nevnte, at jeg var boksemester, på rommet, på lag 2, i militæret.

Tidligere samme år, var det vel.

Da sa Christell til Jan, at hva er det dem driver med der.

Men hva hun mente med 'dem'.

Det vet ikke jeg.

For det var vel ikke organisert, fra militæret.

Det var bare noe vi fant på, på rommet.

Så hvorfor hun refererte til oss på rommet, som 'dem', til Jan.

Det hørtes rart ut.

Hun kjente jo ikke dem andre på rommet.

Men men.

Da var også han enkemannen til Tulla, eller Tutta, eller hva hun het.

Hun på Berger, like ovenfor bedehuset.

Som var venninne med Haldis.

Men som ikke ville slutte å røyke, for det var den eneste gleden hennes, nevnte fattern.

Så hu var vel sjuk da.

Han enkemannen hennes, han svarte ikke på spørsmål engang, når jeg spurte om Tutta hadde dødd, eller hva det var.

Da holdt han bare kjeft.

Så her var det vel noe rart.

Men han var kanskje i sorg da.

Noe sånt.

Men det er mye rart.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Flashback til 1993. (In Norwegian).

Nå fikk jeg flashback til da jeg var i militæret, på Terningmoen, i 1993.

For det første, så ringte jeg om noe greier, en del måneder før jeg skulle i militæret, og da ble jeg tulla med og satt over feil, i over en halvtime, husker jeg.

Men men.

For det andre, så synes jeg det var litt strengt i militæret, siden jeg jo har bodd aleine siden jeg var ni år, så er jeg ikke så vant til å bli kontrollert hele tida.

Jeg er mer vant til at ingen bryr seg, må man vel si.

Så, jeg likte å gå litt rundt i Elevrum og, og ikke bare være i militærleieren, hvor det dukka opp offiserer man egentlig skulle hilse på, og daghavende offiser, og alle mulige tropps-befal osv., hele tida.

Så jeg synes det var greit å få gå ut av leieren og.

Jeg husker etter de første fjorten dagene, mener jeg det var, og vi fikk gå ut av leiern igjen.

Det var ganske digg.

Det var vel da jeg hadde en sånn pliktjobb, av noe slag.

Daghavende soldat, eller noe.

Jeg husker ikke hva det het.

Men det var en helg, som jeg skulle passe på noe greier i leieren.

Ukehavende soldat.

Nei noe i den duren kanskje.

Jeg måtte sjekke at de som skulle på vakt, hadde pussa ag-en osv, og overlevere vaktstyrken, til daghavende offiser osv.

Og jeg ble satt til å skrelle 30 kg poteter, i en sånn skrellemaskin, på messa.

Men de potetene, måtte skrelles ordentlig, fordi den maskinen, skrelte ikke bort alt skrellet.

Så jeg ble tulla litt med, av han sjefskokken, på messa.

For de som hadde den jobben, de hadde masse plikter, som det stod skrevet om, på et ark.

Så de skulle skifte lyspærer overalt osv.

Og dette her var en av de første ukene, i militæret, så jeg gjorde faktisk det som stod på lappen.

Ellers hadde det nok vært ganske slappt.

Men men.

En av jobbene, var også å gå med sånn revelje.

Så man måtte vekke alle i leiern, klokka 7, var det vel.

Noe sånt.

Så var det noen som begynte å kjefte, og da tok jeg med den revljegreia, inn på rommet, for å høre hva dem ville.

Men da ombestemte dem seg, for den bråka skikkelig den greia.

Det var noe tomhylserør, eller noe, fra noe våpen kanskje, kanon, eller noe.

Det husker jeg egentlig ikke.

Men det var noe greier man bare trengter å holde, og bevege seg, så bråkte det noe helt jævlig.

Så sånn var det.

Men flashback ja.

Jo, jeg synes det var kjedelig i leieren, spesiellt under den vanlige tjenesten, og gikk ofte i noe slags koma av kjedsomhet.

Men men.

Men en gang, så spurte de, om det var noen som så dårlig.

Som trengte briller.

Og da meldte jeg meg.

For da fikk jeg lov å gå inn til Elverum, å få synstest da.

Så da slapp jeg unna militæret, i en time, eller noe.

Og det var også sånn, at på en synstest, på ungdomsskolen, så klarte jeg ikke beste resultat.

Jeg måtte herme etter Geir Arne og Ditlev og dem, for å få bra resultat.

Så trodde jeg kanskje ikke hadde så bra syn.

Så jeg dro inn dit da, til øyenlegen.

Men da brukte hu dama der så lang tid, på den her synstesten.

Så det synes jeg var rart.

Og jeg måtte se inn i noe sånne lasergreier, eller noe.

Så det lurer jeg på om kan ha vært noe tull.

For jeg skøyt ikke like bra, etter det her, som før.

Eller om det kan ha vært pga. noe annet.

Men vi hadde også en lege, som ble kallt Dr. Mengele, som var helt håpløs.

Som ga meg salve, som inneholdt vann, da jeg fikk frostskade på øret.

Og den salven, ville ha gjort frostskaden værre, fikk jeg høre av folk på rommet.

Odd Sundheim, var det forresten, som advarte om det.

Så jeg lurer på om det ikke kan være en del mafia osv., også i forsvaret.

Det ville ikke forrundret meg i hvertfall.

Jeg skreiv også om det, i en annen bloggpost, her om dagen.

At Sersjant Johansen, fra Vestlandet, dro vårs med på en patrulje, som gikk seg vill, på natta, på Terningmoen, på en øvelse der.

Og da jeg kom tilbake til lag 3, som jeg var på da, laget til lagfører Warming.

Jeg var egentlig reserve.

Men jeg ble omplassert litt mye, så jeg fikk ikke med pakningen min.

Så etter å ha gått rundt på patrulje, og gått oss vil.

Så hadde ikke jeg noe sted og sove, for folka i teltet der, breia seg så mye.

Og det skulle egentlig ha vært en ekstra sovepose, mener jeg å huske.

Men det var det ikke da.

Og da var jeg drit sliten, etter masse øvelse, og også etter å gått rundt i skogen, på patrulje, i timesvis.

Noe som er slitsomt, for jeg gikk bakerst, og måtte prøve å ikke miste kontakten, med de som gikk foran.

En som het Sundheim, fra Valdres, som gikk foran meg.

Han mista kontakten, med patruljen.

Men jeg klarte å se hvor han var da, han tredje bakerste.

Så da klarte vi å holde følge igjen.

Sundheim var litt tjukk, så han sleit litt med kondisen osv.

Men men.

Men vi klarte å henge oss på.

Men så gikk Johansen seg vill.

Og selv om troppsjef Frøshaug, tuta med en bil.

Og vi fint kunne høre det.

Så nekta Johansen å gå dit.

Men neida, vi skulle traske rundt en times tid til.

Så her tror jeg det må ha vært noe lureri.

Frøshaug satt nesten igang leteaksjon.

Så han var ikke så førnøyd med Johansen.

Og jeg var så sliten, da jeg var tilbake til teltet, til laget til Warming.

Og de folka, var ikke mulige å vekke.

Så jeg måtte bare slappa av, og sover, for jeg var utslitt.

Så jeg la meg ned på et liggeunderlag, som lå utafor teltet.

Helt til Andresen sparka liv i meg, noen timer seinere.

Men da var jeg våt på beina, etter å gått patrulje, i noe gjørme osv.

Og hadde ikke pakningen min, for den var vel hos et annet lag, mener jeg å huske.

Noe sånt.

At jeg ble plassert på et annet lag.

Noe sånt.

Så om dette var noe plott.

Jeg tror jeg nesten frøys ihjel, for jeg skalv og frøys først.

Men så slutta jeg å fryse.

Det var på høsten det her, kanskje i september.

Noe sånt.

Men det var ikke akkurat varmt om natta, i Elverum.

Det er en kald by.

Det ofte mye kaldere i Elverum, enn byene rundt, pga. elva, og naturen og sånn.

Noe sånt.

Men men.

Han Johansen, han forsvant til Skottland, eller noe sånt, tror jeg, etter et halvt år.

Noe sånt.

Og det som var.

Var at en gang, så hadde han to kusiner, eller 'kusiner', på besøk i leieren, en helg.

Det var samme helgen, som jeg var sånn ukehavende soldat, eller hva det het.

Og jeg tror kanskje at det ikke var kusinene hans.

Det prata folk ihvertfall om i messa, da de gikk forbi messa, de her tre.

Noe sånt.

Men men.

Og han Johansen, han sa alltid sånn, hvis noen spurte.

'Har du problemer med det'.

Hvis du sa, jeg har ikke noe penn.

Eller noe sånt, hvis det var undervisning.

Og da var det ingen som svarte noe mer.

Men jeg huska noe fra da jeg bodde på Abilsø, et par år før, da jeg pleide å henge ved kiosken der noen ganger, det siste året jeg var tenåring, og ny i Oslo.

Så da ble jeg kjent med ungdommene på Abildsø.

For jeg vant til å kjenne mange folk i Drammen, så da ble det bare sånn, at jeg prøvde å bli kjent med folk, da jeg flytta til Oslo og.

Og da var det ei jente der, som pleide å si, 'det er ikke det det er snakk om'.

Anne-Lise, eller noe, vel.

Så da huska jeg det da, at man kunne svare sånn, når han Johansen spurte, 'Har du problemer med det'.

Da svarte jeg, 'Det er ikke det det er snakk om'.

Og forklarte hva det var snakk om da.

Så man kan plukke opp lure ting, fra mange steder.

Men sånn er det.

Bare noe jeg kom på nå.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

En på lag 1, som het Thomassen, fra Bøler.

Han ble mer eller mindre sammen med dattra til Dr. Mengele.

Ei pen lyshåra dame, husker jeg.

Da vi var på diskoteket Alexis, inne i Elverum, på torsdagene.

Da dukka det også opp noen damer fra lærerhøyskolen, og det var kanskje noe sykepleierhøyskole, eller noe.

Noe sånt.

Vi var også på DumDumBoys konsert der, og det var ganske kult, for de spillte de samme sangene, som vi pleide å høre på, på reservelaget.

Selv om de sagene var fra 1989, Splitter Pine-albumet, og det her var i 1992.

Men men.

Men da ble Thomassen grisebanka av noen lokale helter.

Som kjørte etter dem, og tok dem igjen, like før leiern.

Bare noe jeg kom på, når jeg først nevnte han Dr. Mengele.

Han hadde sikkert et vanlig navn og.

Men det var det vel få som visste, siden alle bare kallte han Mengele.

Noe sånt.

Pettersen fra Fredrikstad, i militæret om Ishockey VM. (In Norwegian).

Nå kom jeg på en som var på laget mitt, under rekrutten, i miliæret, på Terningmoen, i Elverum.

Han het Pettersen, og var fra Fredrikstad.

Så skulle han fortelle om en kjent ishockey-spiller som ble sendt hjem fra VM eller OL.

Og det er ikke alltid, at sannheten kommer ut om sånne ting.

Men at han hadde liggi med dama til ishockey presidenten, eller noe.

Om det var Anette Bøe.

Noe sånt.

Jeg skal søke litt mer.

Det var en veldig kjent Stjernen-spiller, mener jeg å huske.

Han Pettersen, han var i dårligere form enn meg, til og med, ved starten av militæret.

Så han løp med så mye innsats, at han spøy, like før mål, på tre kilometeren, for å prøve å klare det på 15 minutter.

Da ble troppsjef Frøshaug fornøyd, husker jeg, da han spøy.

Men han var en kraftig plugg da, han Pettersen-karen, så han klarte seg bedre enn meg, må man vel si, selv om han var i dårlig form.

Jeg var både en pingle og i dårlig form, da jeg begynte i infanteriet, så jeg sleit litt.

Men jeg ga meg ikke så lett da.

Så sånn var det.

Løvdahl, var det en ishockey-spiller.

Hm.

Jeg får søke litt her.

Skal vi se.

Nei jeg fant ikke så mye om det her, på nettet.

Men Pettersen, sa det her, høsten 92.

Og det var før internett slo igjenom.

Men hvis jeg skal ta det fra hukommelsen.

Det som skjedde, og hva som stod i media, og hva Pettersen sa.

Så ble Ørjan Løvdahl, som spilte for Stjernen i Fredrikstad, og var norsk landslagskaptein.

Han ble sendt hjem fra Albertville OL, hvor Norge var med, hvis jeg husker riktig.

Det stod i avisa, at det fordi han hadde vært på fylla.

Men Pettersen sa at det var fordi han hadde tatt med Anette Bøe, og tre andre damer på rommet.

Og hatt sex med dem.

Og Anette Bøe var kona til ishockeypresidenten.

Så ble han sendt hjem til Norge da, midt i OL.

Sånn var det, hvis jeg husker det riktig fra hukommelsen, det han Pettersen sa da.

Men jeg tar forbehold om det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Dagens 'idiot'-kurs. Hvorfor heter det tyttebær-politiet? (In Norwegian).

I serien av 'idiot'-kurs, her på johncons-blogg, så har vi i dag kommet til begrepet 'Tyttebærpolitiet'.

Jeg pleide også å være idiot, før jeg fikk internett osv.

Så jeg visste ikke hva det her med tyttebærpolitiet var.

Det var faktisk laglederen min, i militæret, det siste halve året.

Jeg var reserve, i infanteriet, etter rekrutten, i tre måneder.

Paulsen, fikk plassen min, på lag 2, som geværmann 2, sanitets-mann.

Men etter at en fra Sarpsborg, eller noe, en bryter, skulle overføres til HV, så fikk jeg plassen, som geværmann 1, eller 3, i lag 2.

Geværmann 1 og 3, har såkalte psycho-rør.

Det er et anti-panser engangsvåpen, kallt M-72, hvis jeg ikke tar feil:



To sånne her, var det geværmann 1 og 3, måtte bære på.

Det er et såkallt 'bruk og kast'-våpen.

Det kan bare avfyres en gang, og så må man kaste det.

Eller man kan la folk som er geværmann 1 og 3, bære rundt på de.

For det var tomme psycho-rør, som vi bærte på.

Dette var i tillegg, til en feltspade, bajonett, fire magasin, vannflaske, gassmaske, og AG-3, og feltuniform, truger ofte, feltstøvler, vinterkamuflasje til å ha over den vanlige uniformen.

Så disse M-72-ene, hang ofte i veien, når man skulle slenge seg ned, i øvelse på fremrykking osv.

Derav navnet 'psycho-rør'.

For da kunne lett bli litt psycho, av disse røra, som alltid hang gæernt.

Men men.

Vi fikk bare lov å skyte M-72, en gang, i militæret, for de var så dyre.

Og da traff jeg en gjennomskutt tanks, på øvingsfeltet, på Terningmoen.

Hvordan M-72 virker, er at den først sprenger et lite hull i tanksen, og så sprøyter inn noe glødende masse, som brenner opp alle menneskene, som er inne i tanksen.

Så en tanks, er nok ikke det smarteste stedet å oppholde seg, på en slagmark, vil jeg gjette.

Det er nok bedre å være vanlig fotsoldat, vil jeg si da.

Jeg tror det er bedre å få en kule, enn å bli drept av noe sånn glødende masse.

Men det er hva jeg mistenker da.

Samme det.

Videre med idiot-kurset her.

Det var altså laglederen min, fra januar, til mai vel, Marvin Bricen, som forklarte meg om tyttebærpolitiet.

Marvin er broren, til Sylvanni Bricen, hun programlederen og sangeren vel.

Skal jeg se om de er på Google.



http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=4164243

Søstra til Bricen, er visst venninne til Mette-Marit, og har vært med i Mette-Marit videoen.

Hm. Se det, nå begynner det å henge sammen her.

Hm.

VG sier at Mette-Marit-videoen er uskyldig, men en broren til en i klassen min, på Berger Skole, og Svelvik Ungdomsskolen, Ronald Lund.

Ronald, han hadde to tvillingbrødre, som het Arnt og Eirik Lund, som gikk en klasse over oss.

Og begge de, jobbet på CC Storkjøp, i Drammen, det året jeg jobbet der.

Og Eirik Lund, han sa det, at 'VG juger'.

Uten å forklare sammenhengen.

Så jeg tror ikke man helt uten videre kan ta det for god fisk, at Mette-Marit videoen er helt uskyldig.

Hvor kommer alt rabalderet fra da liksom.

Men men.

Det var ganske dårlig idiot-kurs det her i grunnen, for det bare sporer av hele tiden.

Så sånn er det.

Skal vi se om vi finner hun søstra til Bricen da.

Her er hun:



Jeg tror ikke broren, lagleder Marvin Bricen, er på google.

Bricen var litt tvilsom, tror jeg, han skulle ha meg med i badstua, i offisersbadstua, etter vinterøvelsen osv.

Det synes jeg var litt drøyt.

Men jeg skjønte ikke sånt da.

Men nå lurer jeg litt, om han var litt tvilsom.

Jeg ville aldri funnet på å være med på noe sånne tvilsomme greier.

Jeg bare husker det var litt rart.

En offiser dukket opp der, og han bare gikk rett ut, da vi satt i badstua, i offiserbadstua, på Terningmoen.

Men det er ikke min stil, med sånt tull.

Så jeg skjønte tenkte ikke noe på det, at Bricen var tvilsom da.

Men jeg synes han sa navnet mitt i søvne en gang, da vi andre var våkne, og etter det, så synes jeg det var litt rart, å ha han som lagleder.

Men men.

En fra Brumundal, som var norgesmester i karate.

Han ga Bricen vannseng.

Det vil si, at man hiver en bøtte med vann, over personen, mens personen sover.

Det var fordi, at Bricen skulle jobb-dimme, en måned før oss andre.

Og da fikk man vannseng da, det var sånn ritual de hadde i miltæret.

Men men.

Bricen forklarte meg det her med Tyttebærpolitiet.

En gang forresten, en fredag, etter endt tjeneste, så tok vi alltid toget tilbake til Oslo.

Og da var vi på Oslo S, sånn rundt kl 18, eller 19 ca.

Da var det digg å kjøpe noen bæreposer med mat, og dra hjem og chille.

Men men.

En gang, så møtte jeg søstra mi, Pia, da vi var på vei, ned rulletrappa, ut hovedinngangen, på Oslo S.

Så da gikk jeg tilbake, sammen med søstra mi.

Og da traff vi Bricen.

Da var han på vei ned rulletrappa.

Mens jeg og søstra mi, gikk oppover den vanlige trappa.

Da sa Bricen, at jeg var 'Stjerna Ribsskog'.

For han likte vel søstra mi da.

Etter det her, så advarte søstra mi meg, mot å være kamerat, med Bricen.

Men hun sa ikke hvorfor.

Men men.

Bricen sa også det en gang, at det ikke var noe kult, sa han, å ha en så pen søster, som Silvanny Bricen.

Det var fordi at hun var så fin, eller pen da, sa han.

Og jeg skjønner hva Bricen mente da.

Fordi jeg hadde en pen stesøster, må man vel kalle henne, Christell Humblen, da jeg vokste opp.

Og det var heller ikke så artig.

Søstra mi, tenker jeg bare på som søstra mi, så hun var det ikke noe problem med.

Men å ha en så pen stesøster, eller hun var vel ikke det engang, siden vi bodde i to forskjellige hus.

Men hun var dattra til dama til fattern da, som bodde i et annet hus.

Det var ikke så artig.

Så jeg skjønner hva Bricen mente med det.

En gang, så gikk jeg ned til søstra mi, og Christell.

De var vel sånn 16 år da, kan jeg tenke meg.

Og jeg var vel 17-18.

Det var om sommeren, og Christell lå og slappa av, med en ganske stor genser, på terrassen.

Så begynte hun å banne, eller skrike.

For hun hadde fått en edderkopp på seg.

Så skulle jeg hjelpe henne da.

Men hun er så sexy og delikat, må man vel si.

Så jeg visste ikke om jeg skulle tørre, å ta henne på armen, der hvor edderkoppen var.

Kanksje hun ville ha synes at det var uhøflig.

Så krabba edderkoppen oppover armen, og under genseren.

Og hva gjør Christell da, mens jeg er 20 cm fra henne.

Joda, hun vrenger av seg genseren, og har ikke noe under.

Så jeg bare står rett foran de peneste puppene jeg noengang har sett.

Helt perfekte, veldig pene og også store pupper, vil jeg si.

C-skål, vil jeg gjette.

Og helt perfekt formede.

Christell løper inn på badet, og blir der lenge.

Så kommer hun ut, et kvarter senere, eller noe.

Jeg sa bare unnskyld jeg.

Jeg vet ikke hvorfor.

Men det var kanskje fordi jeg ikke fikk tatt bort edderkoppen da.

Det er mulig.

En annen gang.

Så gikk jeg ned til Haldis.

Dette her var kanskje høsten etter.

Så da var hun vel 16 eller 17 da.

Noe sånt.

Så banker jeg på døra.

Så er bare Christell hjemme.

Så dukker hun opp naken, i vinduet, på rommet sitt, som er i første etage.

Men hun står sånn, at rompa er i været, så den ser man bare toppen av.

Og puppene, de gjemmer hun, under vinduskarmen.

Og smiler hun til og med, hvis jeg husker riktig.

Jeg bare spørr, om fattern var der.

Men det var han ikke.

Så bare går jeg hjem da.

Så det var ikke så snillt, synes jeg, av Christell.

For hun er veldig pen og sexy eller deilig, må man vel si.

Så å ha det bildet av henne med rompa i været, men at man bare så det forfra.

Og gjemte puppene, og smilte.

Ja det er ikke et syn man glemmer fort da, for å si det sånn.

Nå synes kanskje noen at jeg er uhøflig, siden jeg skriver sånn her, om dattra til dama til fattern.

Men, jeg husker konfirmasjonen, til Pia og Christell, våren 1987, var det vel, på forsamlingslokalet 'Snippen', på Sand.

Christell har så stor familie, så man kunne ikke ha konfirmasjonen i et vanlig hus.

Det var kanskje 50 folk der, fra hennes familie.

Eller 30 kanskje.

Noe sånt.

Og halvparten fra meg og søstra min sin familie.

Muttern så så pen ut da, husker jeg de andre sa.

Hun måtte sitte helt på enden av bordet, sammen med meg, og Martin osv.

Men men.

Og da gikk teksten i konfirmasjonssangen til Christell sånn, at 'hun har det vi kaller sex-appeal'.

Og hun var vel ikke enda 15 år.

Så det synes jeg var litt drøyt.

Onkelen min, Håkon, han skrøyt av søstra mi Pia, etter konfirmasjonen, for hun hadde vært litt høytidelig, osv.

Mens han likte ikke Christell, for hun hadde smilt, og gjort seg til da, mente han.

Jeg synes de fikk oppføre seg som de ville.

Men jeg synes den konfirmasjonsangen, om at Christell hadde sex-appeal, var litt drøy.

Det var ikke det, at hun ikke hadde det.

Men å synge sånn om 14-åringer, i konfirmasjonen osv., det husker jeg, at jeg reagerte litt på.

At, hvordan familie er det her liksom.

Det virket nesten umoralskt, synes jeg.

Søstra mi, sa også en gang, at hun ville at Christell, skulle ha mange sex-partnere, for det trodde hun bare var sunt, sa hun.

I bryllupet, til storebroren til Christell, Jan Snoghøj, halvbroren til Christell, og lillebroren til Viggo.

Det var vel i sommeren år 2000, tror jeg.

Da giftet Jan seg, med Hege fra Rødgata.

Da holdt brudens bror, lillebror, en med mørkt hår, i begynnelsen av 20-årene da vel.

Også fra Rødgata, på Gulskogen, i Drammen.

Han holdt tale.

Med lave og ganske nervøs stemme.

Da kjefta han på Christell, i den talen.

Da hadde Christell måttet fortelle han, hvor mange sexpartnere, hun hadde hatt, osv.

Og det var visst noen og tjue, eller noen og tredve, uten at jeg husker det riktig.

Det er vel kanskje vanlig for en så pen jente, som ikke hadde hatt noen så veldig seriøse forhold, før hun giftet seg, med Mathias, fra Sverige, var det vel.

Jeg tror søstra mi, har hatt mange flere sex-partnere, fra hva hun sa selv, rundt 1989, eller 1990.

Hun parkerte meg i hvertfall.

Og det vil jeg nok tro at nok gjør fremdeles.

Men men.

Men etter at familien har synget at hun har 'sex-appeal', i konfirmasjonen.

Og etter at søstra, eller stesøstra hennes, Pia, altså min søster.

Etter at Pia aktivt oppmuntret Christell til å få ha mange sexpartnere, og prøvde å påvirke meg og, til at det var sunt for christell å ha mange sexpartnere.

Etter en sånn oppvekst, så er det vel ikke så gæernt, om hun hadde 20 eller 30 sexpartnere.

Jeg vet jo godt selv, at mye sånt, kan være sånn petting osv, eller kanksje hun også regna folk hun bare hadde kyssa med osv.

Hva vet jeg.

Men det var ikke så galt, tror jeg.

Men jeg skjønner ikke hvorfor broren til Hege, skulle si det, i talen, til brudeparet.

Det var ingen som ville snakke med meg der.

Så jeg tok kvelden tidlig, det må vel omtrent være den eneste gangen jeg har gjort det.

Så jeg fikk ikke spurt broren til Hege, hvorfor han kringkastet hvor mange Christell hadde hatt sex med.

Men hvis noen kjenner han, så kan de jo spørre.

Så sånn var det.

Dette idiot-kurset her, skjeier jo helt ut.

Så jeg får prøve å skjerpe meg.

Men jeg skjønner hva Bricen mente i hvertfall, da han sa, at han ikke syntes det var bare kult, å ha en så pen søster, som Silvanny.

Jeg var veldig dårlig, til å gå på ski, i militæret.

For under oppveksten, så hadde jeg et par gule glassfiberski, som var helt jævlige å gå med.

De var veldig tråe.

Så jeg skulka vel ofte skidager og skiturer osv.

Så jeg sleit skikkelig i militæret.

Og ble vel ikke så god, til å kjøre for eksempel, ned en bakke, om natta, på vinterøvelse, på Lillehammer, med full oppakning, og AG-3 osv.

Da tryna jeg mange ganger, ned den bakken, siste kvelden vel, på vinterøvelsen.

Kanksje ti ganger, på den siste bakken, ned Kvitfjell, eller hvor det var, på Lillehammer.

Men men, alle kan jo ikke være flinke til å gå på ski.

Kompanisjef Isefjær, han spurte meg, på siste dagen av vinterøvelsen.

'Har du lært å gå på ski nå da Ribsskog'.

Jeg måtte jo være ærlig, å si nei.

Da sa han ikke noe.

Men det hjalp faktisk litt, med vinterøvelse osv.

For noen uker etterpå, så klarte jeg faktisk å ta skiskyttermerke.

Og det var nesten en slags sensasjon, for jeg var den dårligste skiløperen i kompaniet, tror jeg at jeg vil tørre å påstå.

I hvertfall i nedoverbakker osv.

Men det her skiskytter-greiene, det var mest i rette løyper.

Så da var det bare å gå vanlig tempo.

For noen fra noe stab, eller noe, bare dreiv å subba.

Og jeg traff på ganske mange av skuddene.

Så jeg havna på den siste plassen, av de som fikk skiskyttermerke.

Jeg var litt sliten i militæret.

Så jeg gikk å la meg med klærna på.

Som jeg pleide å gjøre noen ganger, hvis jeg var veldig sliten der.

Og så vekte noen meg, og sa jeg hadde klart merket.

Så gikk jeg å så på liste, så trodde jeg nesten ikke mine egne øyne.

Og lagleder, i kanonlaget, Davidsen, mørkt hår, fra Østfold eller Akershus, kanskje.

Han begynte å surve, da jeg fikk utdelt skiskyttermerke, på troppsoppstillinga, et par uker seinere.

Da gjorde han et poeng av, at mange av de som gikk oppsamlingsrunden, som jeg var med på, pga. noe vakt eller noe, ikke var så flinke til å gå det de klarte.

Så jeg husker at han syntes jeg nesten var litt militant.

Så jeg husker jeg lurte på om han Davidsen var noe nynazist, eller noe.

Noe sånt.

Men men.

Ja, hva skrev jeg om nå.

Jo, en god del år, etter førstegangstjenesten, som var i 92/93.

Det her var etter jeg flytta til Rimi-hybelleiligheten min, på St. Hanshaugen, i 1996.

Da dukka det opp et postkort, i postkassa, fra Marvin Bricen.

Et bilde av noen spor i snøen, etter at en amatør-skiløper, hadde tryna fælt, eller noe.

Det kortet, så ut som noe noen nesten hadde laget selv.

Hva vet jeg.

Men det var det siste jeg hørte fra Bricen.

Jeg skrev ikke brev tilbake, siden han sa navnet mitt i søvne den gangen, og søstra mi, hadde advart meg, mot han.

Så sånn var det.

Jo, det Bricen sa om tyttebærpolitiet da.

Det var, at det var Securitas da.

Jeg skjønte ikke hva han mente med tyttebærpolitiet.

Men det var fordi de hadde sånne røde sirkler, på skuldrene da.

Og han fortsatte å forklare, at det var de, som ikke hadde kommet inn på politiskolen, som ble tyttebærpoliti, eller Securitas-vektere da.

Så sånn var det.

Bricen fortalte også en gang, om noe som skjedde i Oslo, at det var mye rasisme.

Bricen var jo neger, som de sa.

Men han fortalte oss, at han var mulatt.

Så han har vel norsk mor da antagelig.

Han fortalte også, at en gang, så hadde en nabokone betalt han for sex.

Kom jeg på nå.

Jeg forteller jo om alt så.

I tilfellet noe av dette, er en puslespill-bit, som er den mangler, for at jeg skal få rettighetene mine i Norge, for eksempel.

Vi får se.

En medsoldat, kanskje han karatemesteren fra Brumundal.

Eller en annen.

Han sa at han hadde lest, at en neger, hadde blitt jaga, med kjetting, av en bil, gjennom gatene i Oslo.

Hva sa Bricen da?

Det var meg, sa Bricen.

Det var litt av et sammentreff.

Men det skjønner jeg jo, at det er ikke så artig, å bli jaget med kjetting, på den måten der.

Og selv om søstra mi, advarte mot Bricen, så er det mye hun sier, som man nok ikke bør ta for god fisk, etter årene hennes, med rare venninner, i Drammen osv., og usunne venner, må man nok si, i Oslo.

Hm.

Og det kortet Bricen sendte meg, med de skisporene, etter en som hadde fallt på ski.

Det så litt spesiallaget ut, synes jeg.

Som et vanlig bilde.

Det så ikke ut som noe mesterverk av et bilde.

Jeg synes det så ut som et hjemmelaget kort, omtrent.

Så det synes jeg var litt rart.

Så jeg tror kanskje søstra mi, kan ha hatt rett i det her, at man burde kanskje være litt skeptisk til Marvin Bricen.

I hvertfall nå, som jeg leser, at søstra hans kjente, hun Mette-Marit, som man jo vet har brukt mye dop, og spillt i porno, og vært under kontroll, av en 13 år eldre kar, som visstnok nå er et narkovrak, og som Mette-Marit, måtte ringe politet om, for han brøt seg inn i bilen hennes.

Var det derfor Mette-Marit ønsket å bli sammen med Kronprins Håkon?

For å få beskyttelse, mot han 13 år eldre kriminelle og kontrollerende narkokaren, som man vel må si, at det virker som at han er.

Hvem vet.

Ikke vet jeg.

Men det er i hvertfall en mulighet.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg må nesten ta med et PS her og.

Det var fra da jeg nettopp hadde flyttet, fra Ellingsrudåsen, ned til Oslo sentrum, tror jeg, på midten av 90-tallet.

På 90-tallet, så skulle alle være så kule, og gå med de riktige merkeklærene, og høre på den riktige musikken, og lese de riktige bøkene, og gå på de riktige clubene.

Dette var veldig viktig på 90-tallet, i Oslo, fikk jeg inntrykk av.

Gratisavisen Natt & Dag, var vel som en slags bibel, for de urbane eller wannabe-urbane og kule Oslofolka.

Som jeg nok også prøvde å være.

Jeg syntes vel ikke at jeg var like kul som de som var fra Oslo, så jeg prøvde å skjønne meg på sånne ting som klær og kule utesteder og sånn da.

For jeg ble liksom aldri kjent med noen folk i Oslo, etter at jeg flyttet fra Abildsø, i 1990.

Jeg ble sjelden kjent med noen på byen.

Jeg pleide å gå på byen noen ganger, da jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrud også.

Det hendte det ble noen skikkelige pub til pub-runder.

Eller utested-runder.

Jeg gikk på steder som So What, Snorre, Barock, Tut og Kjør, Stedet, Apple, eller hva det het, i Kirkegata.

Og også på et sted i Vika, som het Bollywood, for det hadde jeg lest i Natt og Dag, at var kult.

Og også på Marylin, før det ble So What.

Og også på Head On.

Og Stravinsky, og Tors Hammer, og Manhattan, og det som lå over Manhattan.

Jeg kom på alle stedene i byen omtrent, vil jeg si.

Untatt på HeadOn, der hadde jeg noen ganger problemer.

For de syntes ikke at jeg var kul nok, noen ganger.

Etter at jeg flyttet til St. Hanshaugen, i 1996, så gikk jeg litt mer på byen, men ikke så mye mer, egentlig.

En gang, da jeg mistet nattbussen, til Ellingsrudåsen.

Så var det ganske langt, å ta taxi.

Så et par ganger faktisk, så gikk jeg til Galleri Oslo.

Så gikk jeg opp noen trapper der, og fant noen stoler som stod, ganske bortgjemt der.

Så sov jeg et par-tre timer der, til de første t-banene begynte å gå, på søndag morgen.

Så jeg var ikke noen pyse, jeg var rimelig kjent med utelivet i Oslo, vil jeg si.

Selv om jeg ikke kjente så mange der.

Men jeg var jo i 20-årene, så jeg synes det var greit å sove et par timer der, i fylla, i stedet for å sløse mange penger på taxi.

Men men.

Det var aldri noen som begynte å tulle med meg der i hvertfall, det var et ganske lurt sted, vil jeg si.

Men men.

Etter at jeg flytta til St. Hanshaugen, så var det også noen andre steder jeg pleide å gå.

Det var et par steder på St. Hanshaugen.

La Boheme, Underwater Pub.

Selv om jeg ikke gikk på de stedene så ofte.

Jeg gikk på noen steder på Grunerløkka, med søstra mi, før dette.

Thorvalds, Schaushallen, Jollys i Storgata, og sikkert fler.

Jeg gikk med Axel, på Majorstua, et par ganger vel.

Jeg pleide å gå noen ganger, på Horgans.

Men det var liksom for sossete, for meg.

Og noen andre steder, på Majorstua, som jeg ikke husker navnet på.

Lorry har jeg vært på noen ganger.

Eilefs landhandleri.

Blue Monk, mange ganger.

Seamen, sammen med bruttern osv.

Studenten, mange ganger sammen med bruttern.

Baronen, når de andre stedene stengte.

Et sted med rulletrapp, hvor det pleide å være klesforretnining.

Rockefeller, på en del konserter og kinoforestillinger osv.

Og på technoparty, på Rockefeller, ved Blå, på Grunerløkka nesten.

Technoparty på Chatau Neuf, med David fra Rimi Bjørndal, og vennene hans.

Og Toro fra Rimi Bjørndal, han var DJ, så vi fikk noen ganger, bli oppført på gjestelista, på techno-fester.

Så vi kom gratis inn da.

Selv om Techno ikke var min stil.

Jeg har alltid likt alternativ Rock osv.

Så ble jeg med, for jeg hadde ingen venner som likte alternativ rock.

Så sånn var det.

Flere steder da.

Noen steder i Pilestredet, ovenfor Blitz var jeg på.

Noen steder i lille grensen osv.

Christiana var jeg vel på en gang.

Valentinos, sammen med bruttern, og David og dem.

Stravinsky, sammen med Magne.

Tiffany og Radio 1 Club og Cats, sammen med Magne osv.

Cirkus og La Vita, sammen med Magne fra skolen i Drammen.

Dette var på slutten av 80-tallet osv.

Ja mange flere steder og.

Men bare for å prøve å forklare da.

Men jeg ble aldri kjent med noen folk fra Oslo osv., på de her stedene.

Selv om det hendte, en fire-fem ganger, at jeg fikk lurt med en dame hjem osv.

Noe sånt.

Noen ganger ble jeg kjent med noen folk, men oftest fra steder utenfor Oslo osv.

Men men.

En gang, i 1996 ca. kanskje.

Så gikk jeg på på en utested-runde, eller noe vel, en lørdag.

Og da, så kom jeg inn på HeadOn, for en gangs skyld.

Jeg pleide å henge ved den innerste baren der, og drikke halvlitere.

En gang, så kjøpte jeg en halvliter Fosters, tror jeg.

Eller en flaske.

Og da kom det bort en fyr.

Som sa han hadde vært i Australia, og lurte på hvorfor jeg drakk Fosters, fordi i Australia, så drakk alle XXXX.

Han spurte på 'utdritende' måte.

Den såkalte Oslo-tonen.

Så svarte jeg da, at jeg hadde pleid å dra til England, om sommerne, på slutten av 80-tallet.

Og da hadde jeg pleid å hatt ganske mange penger, så da hadde jeg pleid å kjøpe Fosters øl da.

Fordi jeg hadde sett noe reklame eller noe kanskje.

Jeg synes det ølet smakte godt rett og slett.

Det er kanskje ikke så karakteristiskt, men et helt greit øl, syntes nå jeg da.

Så var utdritinga ferdig da, og vedkommende gikk tilbake til gruppen sin.

Jeg traff en dame på HeadOn engang faktisk.

En lyshåret dame, fra Oslo Vest vel.

Jeg begynte å prate med henne i baren.

Og hun tok av seg blusen til og med, og hadde bare en topp på.

Og spurte hva jeg syntes.

Men jeg var ikke så frempå alltid, for jeg var vant til å jobbe i butikk, og være høflig og veloppdragen da, så jeg tok vel med meg den instillingen, ut på byen og, så det var ikke så ofte det ble dame på meg.

Hun dama fortalte, at hun hadde en bestevenninne, og en type.

Jeg fulgte henne til trikken, sånn var det.

Natt-trikken.

Hun fortalte, at hun hadde hatt en bestevenninne, og en type.

Og hva hadde skjedd.

Jo bestevenninna, og typen.

Jeg tror de delte leilighet, alle tre.

Jo plutselig en dag, så hadde bestevenninna hennes, og typen hennes, fortalt henne, at de ville være sammen, og hun måtte flytte ut.

Noe sånt.

Så hun fortalte at det ikke hadde vært noe kult.

Og det forstår man jo.

Hun var helt grei, syntes jeg.

Men jeg var ikke så dreven i å sjekke opp damer da, i hvertfall ikke vestkant, eller Bærumsdamer.

Så jeg klarte ikke å få telefonnummeret hennes, eller noe.

Jeg var vel litt kuet da, etter årene i militæret, og på Rimi.

Ikke som det første året, etter at jeg flytta til Oslo for å studere, da jeg var ganske frampå.

Men men.

En annen gang.

Det var ganske mange modeller osv., som pleide å gå på HeadOn.

Så noen ganger, så satt jeg og drakk, og så på damene som dansa.

Eller jeg stod ved et bord da.

Og en gang, som jeg var veldig full og trøtt.

Så så jeg på en pen afrikansk, eller mulatt-dame, som dansa, med åletrange svarte skinnbukser, tror jeg det var, på dansegulvet, innerst på HeadOn der.

Og da så jeg på henne, mens hun vrikka på rumpa.

Og det tror jeg er eneste gangen, som jeg har mista kontrollen.

Jeg var veldig full, mener jeg å huske, nesten som i en døs.

Og jeg så på rompa, på den her finne afrikanske dama da.

I midten av 20-årene, vil jeg gjette, og veldig slank og pen.

Så plutselig, så var det som at jeg ble hypnotisert, av den høye, kule musikken, alkoholen, og rompa, til hun her dama, som gikk rundt, i takt med musikken, og hun hadde som sagt, en sexy, trang bukse, som fremheva rumpa hennes.

Så jeg gikk inn i en slags trance, og plutselig våkna jeg av, at jeg fulgte etter hun dama, på dansegulvet der, og tok henne på rompa.

Noe så flaut, tror jeg ikke at jeg har opplevd før, jeg ble hypnotisert av rompa hennes, vil jeg si.

Så sånn var det.

Hun dama bare skrek litt, skremt, og gikk bort.

Men jeg tror nok hun har blitt tatt på rumpa før, så jeg tror hun så at jeg våkna og skjønte hva som skjedde, og slutta å ta henne på rompa.

Men hun gikk av dansegulvet da, og jeg prøvde ikke engang se hvor hun ble av.

Men jeg kom til meg selv, og drakk opp ølen, og prøvde å oppføre meg normalt da.

Men noe sånt, har aldri skjedd meg, hverken før eller siden.

Så det var dama si, som var flink til å vrikke på rompa si, i takt på musikken, det er første gangen jeg hypnotisert hele mitt liv.

Så den rumpa tror jeg må ha overnaturlige evner, eller noe.

Jeg prøver å finne på noe vitser, for det er litt flaut å skrive om det her.

Men jeg lurer på om hun dama kan ha vært Sylvanni Bricen, og at grunnen til at jeg fikk det kortet, fra Bricen, med skispora på osv., kan ha vært noe i forbindelse med at jeg tok søstra hans på rompa.

Ikke vet jeg.

Men det var bare en tanke som fallt meg inn nå.

Jeg skriver jo om alt som har skjedd omtrent, så jeg tenkte jeg fikk ta med det her og, uansett hvor flaut det er.

Så da får jeg ta med det her og.

Så da slipper i hvertfall andre å drite seg ut så mye da, når jeg gjør det.

Noe sånt.

Vi får se hva som skjer.

Så blir det spennende å se hva det neste blir, av flaue ting, som jeg finner på å skrive om.

Vi får se.