StatCounter: Noen søker på 'erik ribsskog er falsk neger', på Google. (In Norwegian)

http://www.google.no/search?q=erik%20ribsskog%20er%20falsk%20neger&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:en-US:official&client=firefox-a

PS.

Det tror jeg må være noe med Øystein og Glenn, to kamerater jeg hadde, fra Lørenskog og noe på S.

Det var borti Lillestrøm der.

Altså, jeg tror at Øystein, som var tremenningen min, fra Lørenskog, han gikk på videregående i Lillestrøm, siden han ikke kom inn i Lørenskog, eller noe.

Noe sånt.

Og da ble han kjent med Glenn da, som var fra Lillestrøm-området.

For de første åra, så var Øystein kul.

Men rundt den tida, som han ble kamerat med Glenn, så ble han skikkelig døv.

Så først så var jeg kamerat med de her Øystein og Glenn.

Men så begynte de å mobbe meg, sånn like før jeg dro i militæret osv.

Det var på begynnelsen av 90-tallet det her.

Og da begynte de å kalle meg 'hvit neger', osv.

Ihvertfall Glenn pleide å si det.

Jeg trodde at det var noe vanlig spydighet, som vi pleide å slenge.

Øystein var jo to år yngre enn meg, så jeg regna med at det var derfor han var så barnslig.

Men jeg kjente ikke så mange folk i Oslo, så jeg bar over med barnslighetene til Øystein og Glenn da, siden jeg ikke hadde noen andre kamerater.

Så sånn var det.

Men nå lurer jeg på om Øystein og Glenn var illuminister, og kalte meg ting som 'hvit neger', fordi jeg var norsk da, og hadde lyst hår osv.

Noe sånt.

For jeg husker også en gang, som Glenn og Øystein, (som begge er spille-nerder, må man vel si, så de kan stå bak tullingen fra Spillegal-forumet evenutelt).

En gang så skulle vi dra til meg, som bodde på Ungbo på Ellingsrudåsen, for å se på en TV-serie, som Glenn syntes var så artig, at han ikke ville gå glipp av den.

Nesten som 'I ville vesten', men det var en annen serie, tror jeg.

Og da kom hun lyshåra Ungbo-leieboerinna, Wenche.

Hun dukka opp og ville se på noe annet.

Og da sa jeg at det var greit, siden hun hadde bodd der lengre osv., så kunne ikke jeg nekte henne, siden hun spurte høflig da, om å få se på ditt og datt da.

Så da sa jeg at det var greit.

Så sånn var det.

Men det som skjedde da, det var at da tok Øystein og Glenn noe de kalte boikott, mot meg.

De prata ikke med meg på et år bortimot, omtrent.

Og vi ble vel aldri ordentlige kamerater igjen.

Dette var siste året jeg gikk på NHI, så jeg ble litt deppa, for jeg hadde ikke noen andre kamerater.

Men men, det er kanskje bedre å ha ingen kamerater, enn å ha illuminati-kamerater.

Det tror jeg nok.

Så sånn er nok det.

Så det kan være at det er Øystein og Glenn som fortsatt kødder med meg, og skal ha det til at jeg er 'hvit neger', fordi jeg er norsk og ikke tysk som Glenn Hessler f.eks. da, eller Hesler heter de i Norge, men det er samme navnet som han Hessler som spilte i fotball-VM for Tyskland, på 90-tallet.

Det husker jeg, for Glenn ville også bo på Ungbo, da jeg og søstra mi bodde der.

Av en eller annen grunn, for han flytte tilbake igjen til mora si, etter at jeg og søstra mi flytta fra Ungbo.

Så her var det nok noe Illuminati-lurifaks, vil jeg tro.

Så sånn er nok det.

Så det her Illuminati-greiene er nok noe tyske greier, tror jeg.

Men Øystein han er jo adopert fra Korea, med kusina til faren min som adoptivmor, med lyst hår, og faren jobba på Tetra-pak, i Lysaker vel, og hadde vel mørkt år.

En gang så var faren i huset til mora til Øystein og dem sin slekt, på Sand.

Og da så jeg tilfeldigvis bilen.

Så banka jeg på, for å høre om Øystein var med.

Men da var det bare faren til Øystein og en ung neger-gutt der.

Så faren til Øystein hadde et forhold til en ung neger-gutt, som bare snakka engelsk, ved siden av at han var gift med kusina til faren min.

Og det fortalte jeg til faren min, men jeg vet ikke om han gjorde noe med det.

Det var året før jeg flytta til Oslo vel.

Noe sånt.

Mer da.

Jo, og han neger-gutten, som var kanskje på min alder, eller litt eldre, (jeg var vel 17).

Han spurte faren til Øystein, som var rundt 40 vel, på engelsk om jeg også skulle være med.

Så dette var nok et ganske løst forhold, vil jeg tro, som faren til Øystein (Andersen, fra Markus Thranes vei i Lørenskog), hadde på si, til han negergutten da.

Han faren til Øystein hadde svetteperler i panna og sa at nei, det skulle jeg ikke, på engelsk, tilbake til han negergutten da.

Og til meg så sa han at Øystein ikke var med. (Til Sand. Øystein var hjemme i Lørenskog, hvor nok også mora til Øystein var, mens faren og negergutten var på Sand da).

Så jeg vet ikke hva faren min gjorde videre med dette.

Men jeg stakk bort til farmora mi vel.

Det var nok om sommeren eller høsten, eller noe, for jeg gikk langs stranda, istedet for langs veien da.

Til en forrandring.

Veien gikk noen hundre meter oppafor stranda, men man kunne gå begge veiene fra Bergeråsen, til farmora mi.

Det var noen gamle grusveier og sånn, eller kjerreveier, som gikk fra stranda og opp til farmora mi da, forbi gården til Sand-familien og Snippen, et lokale, osv.

Og det var noen ganger kjedelig, å bo på Bergeråsen.

Siden dette var før internett osv., så da gikk jeg langs stranda da, en gang, bare for å motvirke kjedsomhet sikkert, siden den bilveien var ganske kjedelig å gå langs.

Så faren til Øystein, han hadde nok ikke trodd at noen skulle dukke opp på døra dems, den dagen.

For det var om høsten, tror jeg, så folk var vanligvis ikke nede ved stranda.

Så det var nok et hemmelig stevnemøte, som faren til Øystein, fra Tetra-pak og Lørenskog, hadde, med han negergutten, i huset nedafor 'Teskjekjærringa' der da, eller Solveig som hun egentlig het.

Så kanskje problemene jeg har med 'mafian' osv., at det kan være fordi jeg overraska faren Øystein mens han hadde et hemmelig stevnemøte med en ung afrikansk gutt, i huset til slekta til kusina til faren min, på grensa mellom Sand og Bergeråsen der?

Det er nok ikke helt umulig at det er sånn det henger sammen.

Solveig, hu jagde alle folk vekk, fra den veien som gikk ned til det huset, så det var sjeldent folk der.

Så om Solveig, (Teskjekjærringa), kan ha vært noe slave for illuminati, med jobb å holde området fritt for uønskede personer som kunne forstyrre hemmelige stevnemøter med unge negergutter?

Hva vet jeg.

Noe var det nok ihvertfall.

Og Solveig var venninna til Haldis, dama til faren min.

Og Haldis var sjefen i det venninneforholdet.

Så Haldis var nok også med i det Illuminati-greiene der.

Det vil jeg nok tro, hvis jeg skulle gjette ihvertfall.

Så sånn var nok det.

Det er nok ikke umulig ihvertfall.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Mer matlaging osv. (In Norwegian).

Det her er en rett som stemora til halvbroren min, Mette Holter, pleide å lage, det året jeg leide et rom hos dem på Furuset, i Høybråtenveien, det andre året jeg bodde i Oslo, i 1990-91, var det.

Hun brukte sånn frossen kjøttdeig da, fra Norsk Mat, var det vel.

For den var billigst, var det vel på grunn av.

Det her var rett etter jappetida, og faren til halvbroren min, Arne Thormod Thomassen, han hadde gått konkurs.

Han hadde en kakefabrikk, eller noe sånt, ikke langt fra Triaden-senteret på Lørenskog.

Men han ble lurt av noen med noe kontrakt, så han mista det firmaet.

Om det var kakefabrikk, eller hva det var, det husker jeg ikke helt nøyaktig, for det her var før jeg flytta til Oslo vel.

Det er altså spagetti eller pasta og kjøttdeig eller karbonadedeig, i hermetiske tomater da.

Jeg hiver de tomatene oppi steikepanna etter at kjøttdeigen er ferdig stekt, og steiker det til vannet som var i tomatboksen er kokt bort i panna.

Men men.

Det var søstra mi som lærte meg å steike kjøttdeig og sånt, et par år etter det at jeg bodde hos Axel og Mette og Arne og dem.

Det var mens jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, at søstra mi lærte meg å steike kjøttdeig og sånn.

Før det så lagde jeg nesten bare Pizza Grandiosa.

Men men.

Men søstra mi bodde et år eller to sammen med venninner fra Røyken, i et par bokollektiv i Oslo, før hun flytta opp til Ellingsrudåsen, for hun hadde ikke noe sted å bo da, ettersom jeg skjønte, og ville derfor bo hos meg.

Men men.

Men, søstra mi hadde da somalisk kjæreste, Keyton, og flere somaliske venner da, som hun sikkert hadde møtt på Jollys, en stort sett afrikansk pub, som lå i Storgata i Oslo, på 90-tallet.

Men men.

Men da skulle søstra mi lære meg hvordan den sjekka i Somalia, at spagettien var ferdig kokt.

'Al dente', som dem vel sier i Italia.

Fordi Somalia pleide å være italiensk koloni, mener jeg søstra mi sa, og derfor så pleide dem å spise mye spagetti også i Somalia.

Men men.

Men det man skulle gjøre da.

Det var at man skulle fiske opp en spagetti fra gryta, og kaste den på kjøkkenskapet.

Og hvis spagiettien ble hengende fast i skapdøra, så var spagettien ferdig.

Men hvis spagettien datt ned, da måtte man koke lenger da.

Hverken moren vår, Karen, eller stemora til søstra mi, Haldis, var vel noe særlig mesterkokker.

Haldis jobba mye, så hun kjøpte hun kjøpte mye sånn halvferdig mat, som Pia og Christell lagde etter skolen, hvis jeg skjønte riktig.

Det gikk visst mye i kyllingboller, fra CC tror jeg.

Og det var bare å varme opp i ei gryte.

Jeg tror ikke Pia og Christell lagde sånn mat som å steike kyllingfilet f.eks.

Jeg tror ikke Haldis lærte dem det.

Uten at jeg skal si det for sikkert.

Men Pia lærte ihvertfall å lage mat av somalierne, når ikke Haldis lærte dem det.

Så jeg lærte litt somalisk matlaging av søstra mi faktisk, siden jeg ikke skjønte noe av hvordan man steika mat og sånn.

Ikke kjøttdeig i hvertfall.

Selv om jeg skjønte hvordan man lagde omelett, det hadde jeg lagd et par ganger.

Men kjøttdeig og biff og sånn, det skjønte jeg ikke så mye av, hvordan man lagde.

Men, man sparer jo mye penger hvis man kjøper ordentlig mat i butikken og lager det selv.

Fremfor å kjøpe ferdig mat på resturanter, eller alt mulig.

Og hvis man bare spiser Pizza Grandiosa, så tror jeg ikke det er så bra heller.

Med tanke på at man våkner litt mer opp kanskje, hvis man spiser mat som er sunn, iforhold til hvis man bare spiser Pizza Grandiosa.

Selv om det nok finnes sunnere mat enn det jeg prøver å lage og.

Men men.

Sånn her spagetti, med tomater og kjøttdeig eller karbondadedeig, kan man jo lage for 10 kroner, og sikker fem kroner også, hvis man ikke er så nøye med hvor bra kjøttdeig det er osv.

Men jeg kjøpte sånn ganske bra karbonadedeig, på tilbud, og fryste det.

Og da koster det ikke så mye mer enn kjøttdeig.

Men, det er mindre fettslintrer og alt mulig sånt i da.

Og det er jo ikke alltid man vel kan stole så mye på maten, i Storbritannia osv., så da kjøper jeg heller den karbonadedeigen som jeg vet fra før, at er bra.

Så sånn er det.

Hun Mette Holter forresten, hun stemora til halvbroren min, Axel Thomassen.

Hun har bodd hos Ancona mafiafamilien i USA.

Sammen med en amerikansk dame som snakker norsk og bor i Trondheim, Victoria.

En ganske stor dame med mørkt hår.

Og Mette har vel også tre barn, fra den her mafia-familien, tror jeg.

Erik, Kirsten og Bjørn, tror jeg.

Bjørn er eldst da, så Kirsten og så Erik.

Han Erik er 2-3 år eldre enn meg tror jeg.

Og han møtte jeg en del ganger i Oslo Sentrum og.

En gang tagg han i Karl Johan.

Men men.

Så om det at jeg er forfulgt av mafian, som jeg har overhørt, kanskje har noe med Mette og Arne og Axel og de å gjøre.

Det er vel kanskje ikke umulig nei.

Siden Mette hadde vært hos en mafia-familie i USA osv.

Selv om det vel er litt dumt, hvis det er sånn det henger sammen.

Men men, man kan ikke vite alt.

Og jeg husker også en gang jeg var hos dem, i Høybråtenveien der, det første året jeg bodde i Oslo, da jeg bodde på Abildsø.

Da dro jeg for å besøke lillebroren min Axel da.

Som er åtte år yngre enn meg, tror jeg.

Men jeg syntes jeg måtte holde kontakten da, når jeg hadde en bror som bodde i Oslo.

Og en av de første gangene jeg dro dit.

Det første året jeg bodde i Oslo.

Så kjørte det en politibil, forbi blokkene, i Høybråtenveien da.

På gangveien der, eller hva man skal kalle det.

Og da ble Mette litt forferda husker jeg, og spurte om jeg hadde politiet etter meg, eller noe.

Men da bare lo jeg, for jeg var sånn, at jeg ikke gadd å gjøre noe ulovlig.

Som å snike på t-banen, eller noe.

For jeg var liksom over sånn butikktyveri og sånn, som jeg dreiv litt med, da jeg var sånn 13-14 år.

Det var liksom noe ungdomsgreier.

Etter at jeg flytta til Oslo for å studere, som 19-åring, så tenkte jeg, at nå måtte jeg prøve å oppføre meg voksent, og ikke tulle med sånne ting, som butikktyveri f.eks.

Eller å snike på t-banen.

Og det gjorde jeg heller ikke.

Så da Mette spurte om jeg hadde problemer med politiet, da bare lo jeg vel, for det gadd jeg ikke å ha.

Så sånn var det.

Men Axel, halvbroren min, han lurer jeg på om er noe Illuminati-slave.

At han danske sjefen hans, Peter, er noe Illuminati-medlem.

Det er bare noen sånne tanker som jeg har drevet å syslet litt med i bakhodet, i de siste månedene vel.

For Axel han måtte jobbe så hardt, på kjøkkenet, på resturant Oskar Bråten, på Torshov der, husker jeg.

Og Axel har også sagt til meg et par ganger, at han ikke trivdes i Oslo, og ville bort fra det livet han hadde.

Men, Axel er så underfundig, noen ganger.

Han har vel lært litt av hun Mette Holter, vil jeg si.

At han er så utspekulert.

Så det er nesten umulig å vite om han er oppriktig, eller ikke.

Så jeg veit ikke om han kødda, eller ikke, da han sa det.

Men man kan vel ikke skjønne alt.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

Da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg først en kamerat i klassen, som het Tom-Ivar.

Men dem flytta til Drammen, i 1982 eller 83, eller noe.

Til bestemora dems på Glassverket, tror jeg det var.

Men men.

Men gjennom han, var det vel, så ble jeg kjent med han Kjetil Holshagen, som bodde i nabohuset til Tom-Ivar og dem.

Så da Tom-Ivar flytta til Drammen, så ble jeg kamerat med han Kjetil istedet da.

Han var sånn, at han ikke klarte å sykle, og han likte ikke å gå til f.eks. Ulviksletta, eller Ulvikfjellet f.eks., for å skyte fugler med luftgevær, eller noe, for der var det så mye insekter.

Så jeg tror han var den første nerden vi på Bergeråsen hadde sett.

Men vi satt han oppå en sykkel da, så trilla han ned Havnehagen, med beina ut til hver side av sykkelen på en rar måte.

Så det var artig, husker jeg vi syntes.

Men men.

Så jeg fikk litt dilla på elektronikk, av å henge sammen med han, for han hadde peiling på det.

Og data dreiv vi også med.

Så ble jeg kjent med tremenningen min, fra Lørenskog, Øystein Andersen, gjennom han her Kjetil da.

En sommer, som fetteren min, fra Son, Ove, hadde dratt meg med, for å plukke jordbær, på gården til Sand, en gård på Sand, på eller ved Berger.

Jeg hadde plukka jordbær der sommeren før, så jeg var egentlig dritt lei jordbær.

Og plukking.

Jeg var ganske bortskjemt, så jeg hadde penger.

Og jeg spiste ikke jordbær på mange år etter det her.

Men men.

Men da plukka også Kjetil og Øystein jordbær, mener jeg å huske.

Så da ble jeg kjent med han Øystein da.

Som jeg seinere fant ut var tremenningen min.

Adoptert fra Korea, av kusina til fattern.

Dem bodde inne i Lørenskog, på Hanaborg.

I Markus Thranes vei, het det vel.

Men men.

Jo, og han Øystein han fikk tak i alle de nye dataspilla og alle de nye action-filmene.

Piratkopier fra Oslo eller Lørenskog da.

Men foreldra hans hadde en gammel gård, var det vel, på Sand.

Eller hus, var det kanskje.

Det var et sånt hus, som kunne ha hørt til en liten gård i gamle dager da.

Sånn hvitt hus.

Men men.

Like nedafor der teskjekjærringa bodde, som hu ble kallt.

Ei dame som alltid gikk ut og kjefta, hvis noen gikk på veien, ned mot Øystein og dem, og sa at det var privat vei.

Men men.

Men huset lå ved fjorden.

Drammensfjorden.

Så båten til Haldis og fattern, den lå like nedafor huset dems.

Jeg lurer på om foreldra til Øystein eide båtplassene, og at fattern og Haldis leide plass av dem.

Det er mulig.

Noe sånt.

Men men.

Men det jeg fikk flashback om nå da.

Det var at jeg og Kjetil, da vi var sånn 15-16 år osv.

Vi pleide å dra på datamesser, i Oslo og Drammen og sånn.

Eller vanlige messer i Drammen da, i Drammenshallen.

Men men.

(Men jeg dreiv også med sånn som å spille fotball, kjøre båt på fjorden og skyte med luftgevær og digga musikk og sånn da, hørte på nærradio og sånn, som var populært da).

Men men.

Men, Kjetil satt mest på rommet sitt.

Men jeg hadde ikke så mange kamerater, så derfor ble jeg kamerat med han da.

Men men.

Men vi pleide å dra inn Drammen, og kjøpe datagreier, på bokhandelen i gågata.

Laurizens bokhandel?

Jeg husker søren ikke.

Men, i kjellern der, så hadde de dataavdeling.

Og der var det en som het Jostein, som jobba.

Og Øystein, han var så irritert, på Jostein.

Så hver gang vi var i Drammen, så var det bare å Jostein, hele tida.

Og også på Bergeråsen, så dreiv Øystein å prata om Jostein.

Så selv om Øystein var fra Hanaborg, i Lørenskog.

Så begynte han å tulle med, eller mobbe, eller baksnakke Jostein.

Fra bokhandelen i Drammen.

Han var vel noen få år eldre enn oss, og jobba vel kanskje heltid eller bare hver lørdag, i dataavdelingen der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på nå.

Så hvis noen hører at Øystein klager på Jostein ennå.

Så er det han Jostein som jobba på dataavdelinga, på bokhandelen i gågata i Drammen, på midten av 80-tallet, var det vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Han faren, eller adoptivfaren til Øystein.

Han er det nok noe Illuminati-greier, eller noe, ved.

Han var jo sammen med kusina til fattern.

Ei lys dame, som kanskje det var foreldra til, som eide det huset nedafor teskjekjærringa da.

Noe sånt.

Øystein hadde også ei kusine, som het Anita, eller noe, med lyst hår, som også bodde i Markus Thranes vei.

I nabohuset.

Så, da jeg og Øystein var i England, på språkreise, i 1988 og på ferie, i år 1990, og sånn.

Og andre ganger, da jeg var på besøk.

Jeg flytta jo til Oslo etterhvert, i 1989.

Da gikk vi noen ganger til Robsrudjordet Grill.

Like ved Statoil, på Lørenskog der.

Og da lagde kusina til Øystein gratis hamburgere til oss, husker jeg.

Og det var gode burgere og.

Hun kusina, jobba seinere på cruise-skip, men det var ikke så artig, så det slutta hu med.

Og hu spilte fotball på Kurland, eller noe sånt.

Ku-land.

Ikke vet jeg.

Det var noe sånt, jeg aner ikke hvor det er.

Men men.

Og en gang, da jeg og Øystein hadde vært i England, i 1988, var det vel.

Så skulle liksom hjelpe meg, å vaske klæra mine da.

Så ble alt rosa.

Så hu der kusina til Øystein, hu burde folk være litt på vakt mot, for hu er ikke så flink til sånn som å vaske klær osv.

Men men.

Og hu også pleide å være ute på Sand, om sommerene og feriene osv.

Men foreldra hennes, tror jeg hadde et annet hus der.

Men men.

Mer da.

Jo, siden jeg var kamerat med han Øystein.

En gang, jeg tror det var det året jeg var russ.

Så så jeg bilen til faren til Øystein der.

Han jobba på Tetra-Pac, rundt Sandvika, eller noe, tror jeg.

Men men.

Og da, så så jeg bilen til faren til Øystein der ja.

Og så banka jeg på da, på døra til huset dems, nedafor Teskjekjærringa der.

Så hadde han en ung afrikaner på besøk.

Faren til Øystein.

Så spurte afrikaneren, på engelsk, til faren til Øystein, om jeg også skulle være med.

Men nei, jeg skulle bare høre om Øystein var der.

Men faren til Øystein, med svetteperler i panna, sa at nei, det var han ikke.

Jeg fortalte det til fattern.

For jeg synes det her var rart.

At faren til Øystein skulle ha stevnemøte, med unge afrikanere, bak ryggen til kusina til fattern.

I huset som jeg kanskje trodde tilhørte slekta til kusina til fattern.

For seinere samme året.

Da jeg var russ.

Det her var våren 1989.

Så ville absolutt faren min, at jeg skulle bli med på slektstreff, nede hos foreldra til Øystein, på Sand, eller nedafor Teskjekjærringa der da.

Det var jo i russetida, så jeg festa jo hele tida, på den her tida.

Så jeg drakk av ølflaska.

Og da kom onkel Håkon bort, og sa at gamlingene i familien.

(Som jeg ikke visste hvem var).

At de klagde på at jeg drakk av flaska.

(Som enhver russ gjør vel).

Men men.

Hu Anita var der, men ikke han Øystein.

Hu Anita, hu var liksom ikke ordentlig med i selskapet.

Hun gikk bare rundt der.

Mens jeg satt og prata med fattern og dem andre der da.

Men men.

Mer da.

Jo, faren til Øystein, kom bort, og la henda oppå skuldra mine, og klemte til.

Som en slags advarsel om å ikke fortelle om han unge afrikaneren(?)

Hva vet jeg.

Øystein, han var jo en sånn mobbe og syte-kar, må man vel kalle han.

Han klagde på Jostein fra bokhandelen i Drammen osv.

Men etterhvert, etter at jeg flytta til Oslo, så begynte han å klage på meg hele tida.

Spesiellt en gang vi var i Gøteborg, jeg og Øystein og Glenn Hesler og Kjetil Holshagen og Magne Winnem.

Så noen ganger, så holdt jeg nesten på å si det her, om at jeg så at faren hans hadde stevnemøte, med en ung afrikaner, i huset dems på Sand.

Det var like før at jeg sa det noen ganger, da Øystein, som er eller var litt barnslig, gikk meg for mye på nervene.

Men jeg sa det ikke.

Men men.

For Øystein hadde kanskje blitt skuffa.

Men jeg sa at jeg visste noe da.

Sa jeg en gang.

At jeg visste noe.

(Noe som ville få han til å holde kjeft da).

Men jeg sa det ikke.

For, han Øystein, han er noen ganger så plageånd, så det er greit å ha noe på han, liksom.

(Selv om det var på faren).

Og jeg tror kanskje det er sånn man ikke bør fortelle alltid, for kanskje han ikke hadde tålt å høre det?

Øystein var litt bortskjemt og sånn.

Eller veldig.

Men men.

Og han var litt nedlatende, noen ganger.

Så jeg fikk aldri fortalt han det her, om faren og afrikaneren.

Det var litt dumt.

For Øystein var jo fra Korea.

Og da, så lurte jeg på, om faren tente på mørke gutter, siden han hadde en afrikansk gutt da, ved siden av kusina til fattern.

Så jeg lurte på om han faren til Øystein, var homo, og ville ha en mørk adoptivsønn, av personlige, seksuelle preferanse-grunner.

Noe sånt pervo-greier.

Så, da er det ikke så lett å prate om.

For jeg var jo vant til sytinga og klaginga til Øystein.

Så jeg lot han oftest holde på, siden alle visste han var litt bortskjemt.

Men, da søstra mi flytta inn til meg, på rommet mitt, (for hu hadde ikke noe sted å bo, så jeg måtte la hu bo der), på Ungbo-leiligheten min, på Ellingsrudåsen, (ikke langt fra der Øystein og dem bodde).

Da kutta Øystein meg ut som kamerat.

I 1994, eller noe.

Mens søstra mi var der, så fortalte han meg, at han ville ikke være kamerat med meg lengre.

(Av en for meg uforklarling grunn.

For jeg hadde ikke gjort noe galt, som jeg kunne huske.

Hvis det ikke var noe med søstra mi da.

At han ikke likte, eller var redd for søstra mi, siden hun også var i det vel ganske kriminelle somaliske miljøet i Oslo, rundt Jollys osv., gjennom venninner fra Røyken og typen sin da, Keyton, som hun også har en sønn med).

Så det var litt spesiellt.

Øystein dukka opp, på Ungbo, og fortalte meg, nesten sermoniellt, at han ikke ville være kameraten min lengre, også dro han hjem.

For vi var vel da kamerater, mer enn tremenninger.

For, da jeg ble kjent med Øystein, gjennom Kjetil Holshagen, så visste ikke jeg, at Øystein var tremenningen min.

Og jeg visste ikke hvem foreldra hans, eller kusina hans var.

Men jeg fortalte om han afrikanske gutten til faren til Øystein, til faren min da.

Så om han faren til Øystein, kan ha gjort noe Illuminati-ting, mot meg, etter det.

At det var derfor søstra mi flytta opp til meg, i Leirfaret, noen måneder etter, at jeg så faren til Øystein og afrikaneren, inne i huset til foreldra til Øystein, på Sand, i 1988?

Sammen med hu Cecilie Hyde, fra Svelvik, som jentene i klassen min, på Gjerde, sa at hadde hatt tre aborter, allerede, noen måneder seinere, enda hun Cecilie var vel da 18-19 år.

For å få noe på meg?

Noe dem kunne bruke til utpressing, eller noe?

Hvem vet.

Jeg skal ikke si nøyaktig hvordan det var.

Men at det var noe som foregikk, det er helt sikkert.

Så sånn er det.

Bare noe mer jeg kom på, om den her tida, på Bergeråsen osv.

Så sånn var det.

Flashback til slutten av 80-tallet. (In Norwegian).

Nå fikk jeg flashback, til slutten av 80-tallet.

Jeg lurer på om det var siste året jeg bodde på Bergeråsen.

Enten det, eller året før.

Det var vel 1988 eller 89 da.

Noe sånt.

Og da hadde jeg en kamerat, tremenningen min, Øystein Andersen, fra Hanaborg, i Lørenskog, som var mye ute på Sand eller Berger da.

Så vi pleide å spille dataspill, og se de siste Hollywood-filmene, som Øystein hadde med piratkopier av.

Og spiste Grandiosa og drikke cola og sånn.

Ganske nerder, med andre ord.

Men ikke så mange andre på Bergeråsen, hadde Rambo og Mad Max-filmer osv., før dem kom på video.

Så jeg var faktisk nesten populær en stund.

I hvertfall nesten.

Det var ikke sånn at jeg spredde det overalt, at jeg fikk tak i alt av videofilmer og spill.

Men noen folk kom innom, og skulle låne filmer da.

Så tilslutt så huska jeg ikke hvor de forskjellige filmene var.

Så sånn var det.

Men men.

Men videre da.

Jeg pleide å lese et tegneserieblad, i Norge, som het Pyton.

Og det syntes visst Øystein var kult og.

Så var det mye bråk med husokkupasjoner og Blitz osv., inne i Oslo.

Som var på nyhetene.

Så da kom jeg på en sånn tegneserie.

Om en som gikk forbi Blitz, med en plakat som det stod 'Riv Blitz' på, om kvelden osv.

Det kunne ha vært en sånn tegneserie, som var i Mad.

Sånn, hvorfor ta livet av deg, fordi du ikke fikk kjøpt Mad osv.

Men Øystein kjente en kar inne i Oslo, eller Lørenskog.

Så han fikk lagd en hel tegneserie, av det her.

Med 10-12 ruter, eller noe.

Og den ble ganske artig.

Men det var ikke noe bra sluttpoeng da.

Så jeg sendte det til Pyton.

Men jeg synes egentlig ikke den ble helt vellykka.

Jeg var ikke så med i arbeidet med serien heller.

Jeg hadde ideen.

Men det gikk gjennom han tremenningen min, Øystein Andersen, og så til tegneren da.

Så jeg visste ikke hvem han tegneren var.

Så det ble ikke så vellykka.

Men den hadde blitt grei, hvis dem hadde tatt seg tida, til å funnet på et sluttpoeng.

Men dem bare lagde en serie, av det jeg sa da, som var ideen liksom.

Og ikke en ferdig serie.

Det var bare en sånn startide jeg hadde.

Man måtte jo ha kvalitetskontrollert serien, før resultatet ble ferdig da.

Mener jeg da.

Men det skjønte ikke Øystein.

Det samme var det, da jeg skulle lage regnskapsprogram, for spilleautomatfirma.

Øystein og Glenn Hesler, hadde et firma som het Arcade Action.

Eller Action Arcade.

Noe sånt.

Og da fikk jeg en dag ekstra påskeperm, fra militæret, for å lage det programmet.

Og da fikk jeg 2000-3000 kroner, av Øystein og dem, i mynter da, for å lage det programmet.

Det var i noe relasjonsdatabase-språk.

Og det tok vel 3-4 dager, eller noe, å lage det.

Men Øystein, ville ikke være med i utviklingsfasene av programmet.

Sånn som vi hadde lært, på Gjerde VGS., og på NHI.

At kundene og brukerne, skulle inkluderes i de forskjellige utviklingsfasene, av programmet.

Det var egentlig systemutvikling osv., som jeg hadde tenkt å få meg en karriære innen.

Og ikke Rimi.

Men tilfeldighetene spiller sitt spill noen ganger.

Så sånn er det.

Men Øystein, han ville ikke se på programmet, før det var ferdig.

Og da fant han en feil.

Så måtte jeg sitte i en eller to dager til da.

For å fikse den her feilen.

Mens, hvis han hadde vært med, på et kort møte, for å se over skjermbilder osv., før selve programmeringsarbeidet startet.

Så ville jo den feilen blitt oppdaget mye tidligere.

Så ville vi spart en dag eller to, på arbeidet.

Men jeg fikk vel 3000, uansett hvor lang tid jeg brukte vel.

Hvis jeg husker riktig.

Noe sånt.

Men han tremenningen min Øystein, er litt kaksete da.

Og en gang, på 90-tallet, så ville han bruke navnet mitt, for å stå som eier av noen ulovlige pokermaskiner, i Skedsmo et sted.

Men det gadd ikke jeg.

Så spurte Øystein hvorfor, på mobilen som var i bilen til Glenn.

Jeg satt på med Glenn.

Så måtte jeg komme på noe.

Så sa jeg, hvis jeg ville til USA for eksempel, på ferie, så måtte jeg ha rent rulleblad, sa jeg.

Bare for å si noe.

Jeg har aldri likt å drive med sånn snusk, så jeg var ikke interessert.

Da skaffa jeg meg heller en vanlig ekstrajobb.

Så sånn var det.

Men men.

Øystein pønska ut hvordan jeg ville gjøre karriære, husker jeg at jeg overhørte, at han prata til Glenn om.

At først så fikk jeg bil.

Og så jobba jeg hardt, og så fikk jeg leilighet osv.

Han hadde pønska ut strategien min.

Og det var jo riktig.

Det var sånn jeg prøvde.

Jeg prøvde ikke å være noe smart-ass.

Men å få en jevn karriære, og på den måten få lappen og bil osv.

Men det stoppa litt opp, og gikk litt tregt i Rimi.

Så jeg begynte å se etter nye jaktmarkeder, etterhvert.

Men jeg hadde ikke noen venner eller familie, som var mine støttespillere, for å si det sånn.

Jeg hadde ingen som ville hjulpet meg, hvis jeg fikk problemer.

Så jeg spillte ganske safe.

For jeg vet jo at man har støtteordninger, hvis man er arbeidsledig osv.

Men når man er i 20-årene osv., så er det også en psykisk smell man får, hvis man mister jobben f.eks.

Hvis man har noen ekle slektninger f.eks., så kan de begynne å slenge dritt, så man blir litt nede da.

Så da lønner det seg, å spille safe, med karriære og sånn.

Til man har litt selvtillit, og tåler å få noen på tryne da.

Så sånn tenkte jeg.

Men men.

Så om Øystein og Glenn var noe mafia-greier.

Det er nok ikke umulig.

Eller Øystein sier han kjenner folk da.

Så hvor mafia han er, det veit jeg ikke.

Men han har kontakter som er noe kriminelle vel.

Så jeg tar med det her og, for mora hans er jo kusina til fattern.

Så det er kanskje en slags link ute å går her.

Uten at jeg skal si det for sikkert.

Men vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog