Det her er en rett som stemora til halvbroren min, Mette Holter, pleide å lage, det året jeg leide et rom hos dem på Furuset, i Høybråtenveien, det andre året jeg bodde i Oslo, i 1990-91, var det.
Hun brukte sånn frossen kjøttdeig da, fra Norsk Mat, var det vel.
For den var billigst, var det vel på grunn av.
Det her var rett etter jappetida, og faren til halvbroren min, Arne Thormod Thomassen, han hadde gått konkurs.
Han hadde en kakefabrikk, eller noe sånt, ikke langt fra Triaden-senteret på Lørenskog.
Men han ble lurt av noen med noe kontrakt, så han mista det firmaet.
Om det var kakefabrikk, eller hva det var, det husker jeg ikke helt nøyaktig, for det her var før jeg flytta til Oslo vel.
Det er altså spagetti eller pasta og kjøttdeig eller karbonadedeig, i hermetiske tomater da.
Jeg hiver de tomatene oppi steikepanna etter at kjøttdeigen er ferdig stekt, og steiker det til vannet som var i tomatboksen er kokt bort i panna.
Men men.
Det var søstra mi som lærte meg å steike kjøttdeig og sånt, et par år etter det at jeg bodde hos Axel og Mette og Arne og dem.
Det var mens jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, at søstra mi lærte meg å steike kjøttdeig og sånn.
Før det så lagde jeg nesten bare Pizza Grandiosa.
Men men.
Men søstra mi bodde et år eller to sammen med venninner fra Røyken, i et par bokollektiv i Oslo, før hun flytta opp til Ellingsrudåsen, for hun hadde ikke noe sted å bo da, ettersom jeg skjønte, og ville derfor bo hos meg.
Men men.
Men, søstra mi hadde da somalisk kjæreste, Keyton, og flere somaliske venner da, som hun sikkert hadde møtt på Jollys, en stort sett afrikansk pub, som lå i Storgata i Oslo, på 90-tallet.
Men men.
Men da skulle søstra mi lære meg hvordan den sjekka i Somalia, at spagettien var ferdig kokt.
'Al dente', som dem vel sier i Italia.
Fordi Somalia pleide å være italiensk koloni, mener jeg søstra mi sa, og derfor så pleide dem å spise mye spagetti også i Somalia.
Men men.
Men det man skulle gjøre da.
Det var at man skulle fiske opp en spagetti fra gryta, og kaste den på kjøkkenskapet.
Og hvis spagiettien ble hengende fast i skapdøra, så var spagettien ferdig.
Men hvis spagettien datt ned, da måtte man koke lenger da.
Hverken moren vår, Karen, eller stemora til søstra mi, Haldis, var vel noe særlig mesterkokker.
Haldis jobba mye, så hun kjøpte hun kjøpte mye sånn halvferdig mat, som Pia og Christell lagde etter skolen, hvis jeg skjønte riktig.
Det gikk visst mye i kyllingboller, fra CC tror jeg.
Og det var bare å varme opp i ei gryte.
Jeg tror ikke Pia og Christell lagde sånn mat som å steike kyllingfilet f.eks.
Jeg tror ikke Haldis lærte dem det.
Uten at jeg skal si det for sikkert.
Men Pia lærte ihvertfall å lage mat av somalierne, når ikke Haldis lærte dem det.
Så jeg lærte litt somalisk matlaging av søstra mi faktisk, siden jeg ikke skjønte noe av hvordan man steika mat og sånn.
Ikke kjøttdeig i hvertfall.
Selv om jeg skjønte hvordan man lagde omelett, det hadde jeg lagd et par ganger.
Men kjøttdeig og biff og sånn, det skjønte jeg ikke så mye av, hvordan man lagde.
Men, man sparer jo mye penger hvis man kjøper ordentlig mat i butikken og lager det selv.
Fremfor å kjøpe ferdig mat på resturanter, eller alt mulig.
Og hvis man bare spiser Pizza Grandiosa, så tror jeg ikke det er så bra heller.
Med tanke på at man våkner litt mer opp kanskje, hvis man spiser mat som er sunn, iforhold til hvis man bare spiser Pizza Grandiosa.
Selv om det nok finnes sunnere mat enn det jeg prøver å lage og.
Men men.
Sånn her spagetti, med tomater og kjøttdeig eller karbondadedeig, kan man jo lage for 10 kroner, og sikker fem kroner også, hvis man ikke er så nøye med hvor bra kjøttdeig det er osv.
Men jeg kjøpte sånn ganske bra karbonadedeig, på tilbud, og fryste det.
Og da koster det ikke så mye mer enn kjøttdeig.
Men, det er mindre fettslintrer og alt mulig sånt i da.
Og det er jo ikke alltid man vel kan stole så mye på maten, i Storbritannia osv., så da kjøper jeg heller den karbonadedeigen som jeg vet fra før, at er bra.
Så sånn er det.
Hun Mette Holter forresten, hun stemora til halvbroren min, Axel Thomassen.
Hun har bodd hos Ancona mafiafamilien i USA.
Sammen med en amerikansk dame som snakker norsk og bor i Trondheim, Victoria.
En ganske stor dame med mørkt hår.
Og Mette har vel også tre barn, fra den her mafia-familien, tror jeg.
Erik, Kirsten og Bjørn, tror jeg.
Bjørn er eldst da, så Kirsten og så Erik.
Han Erik er 2-3 år eldre enn meg tror jeg.
Og han møtte jeg en del ganger i Oslo Sentrum og.
En gang tagg han i Karl Johan.
Men men.
Så om det at jeg er forfulgt av mafian, som jeg har overhørt, kanskje har noe med Mette og Arne og Axel og de å gjøre.
Det er vel kanskje ikke umulig nei.
Siden Mette hadde vært hos en mafia-familie i USA osv.
Selv om det vel er litt dumt, hvis det er sånn det henger sammen.
Men men, man kan ikke vite alt.
Og jeg husker også en gang jeg var hos dem, i Høybråtenveien der, det første året jeg bodde i Oslo, da jeg bodde på Abildsø.
Da dro jeg for å besøke lillebroren min Axel da.
Som er åtte år yngre enn meg, tror jeg.
Men jeg syntes jeg måtte holde kontakten da, når jeg hadde en bror som bodde i Oslo.
Og en av de første gangene jeg dro dit.
Det første året jeg bodde i Oslo.
Så kjørte det en politibil, forbi blokkene, i Høybråtenveien da.
På gangveien der, eller hva man skal kalle det.
Og da ble Mette litt forferda husker jeg, og spurte om jeg hadde politiet etter meg, eller noe.
Men da bare lo jeg, for jeg var sånn, at jeg ikke gadd å gjøre noe ulovlig.
Som å snike på t-banen, eller noe.
For jeg var liksom over sånn butikktyveri og sånn, som jeg dreiv litt med, da jeg var sånn 13-14 år.
Det var liksom noe ungdomsgreier.
Etter at jeg flytta til Oslo for å studere, som 19-åring, så tenkte jeg, at nå måtte jeg prøve å oppføre meg voksent, og ikke tulle med sånne ting, som butikktyveri f.eks.
Eller å snike på t-banen.
Og det gjorde jeg heller ikke.
Så da Mette spurte om jeg hadde problemer med politiet, da bare lo jeg vel, for det gadd jeg ikke å ha.
Så sånn var det.
Men Axel, halvbroren min, han lurer jeg på om er noe Illuminati-slave.
At han danske sjefen hans, Peter, er noe Illuminati-medlem.
Det er bare noen sånne tanker som jeg har drevet å syslet litt med i bakhodet, i de siste månedene vel.
For Axel han måtte jobbe så hardt, på kjøkkenet, på resturant Oskar Bråten, på Torshov der, husker jeg.
Og Axel har også sagt til meg et par ganger, at han ikke trivdes i Oslo, og ville bort fra det livet han hadde.
Men, Axel er så underfundig, noen ganger.
Han har vel lært litt av hun Mette Holter, vil jeg si.
At han er så utspekulert.
Så det er nesten umulig å vite om han er oppriktig, eller ikke.
Så jeg veit ikke om han kødda, eller ikke, da han sa det.
Men man kan vel ikke skjønne alt.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
No comments:
Post a Comment