Nå ringte jeg Irene Ottesen. (In Norwegian)

Irene huska ikke at hun og Arne Risnes hadde spurt meg i bilen, etter møte på Sinsen, om David Hjort brukte narkotika.

Irene syntes at jeg huska så mye og at det var spesielt.

Jeg skjønner det er jantelov i Norge, hvis det ikke er lov å ha god hukommelse.

Da vi prata sammen så huska hu Irene, at vi hadde svømt, over ei elv, når vi var på raftingtur med distriktet til PØF. (Per Øivind Fjellhøy).

Og da tilta Irene, hu ville ikke ha hue under vann.

Så hu boikotta raftingturen, og begynte å grine omtrent og var helt utafor, og vassa i land.

Jeg spurte om hu ikke var oppvokst i Tønsberg, ved vannet.

Men hu var oppvokst i innlandet først, sa hu.

Jeg spurte om det var i Brunstad, i Andebu. (Ved det Smiths venner-greiene).

For jeg vet at Irene har hatt en lignende oppvekst av meg, fortalte hu da vi jobba på Rimi Bjørndal.

At hu ikke hadde noe foreldre, eller noe.

Og hu hadde visst flytta mye rundt, under oppveksten.

(På samme måte som mora mi og stefaren min gjorde).

Jeg lurer noen ganger på om Irene kan være i det programmet, som han Illuminati-avhopperen prater om.

For Illuminati-ofre i Norge.

Det lurer jeg på.

Irene jobba visst på Nille nå, på vestkanten sa hu.

Hu ville egentlig ikke at jeg skulle skrive private ting.

Men det har aldri vært noe privat mellom oss.

Jeg spurte henne om hun var sammen med Arne Risnes, for de var nesten som et slags radar-par nesten, noen ganger, husker jeg.

Men de var visst bare veldig gode venner.

Men men.

Så hva det er med henne.

For hun tror jeg ikke er noe vanlig person, så og si, hvis jeg skal gjette.

Det var ingen av de andre som fikk sjokk av å svømme noen meter i den elva, ihvertfall.

Så jeg lurer på om hun kan være med på det Illuminati-programmet muligens.

Til myndighetene visstnok.

Her er det nok muligens noe muffens.

Vi får se.

Jeg skal se om jeg finner link til det han Illuminati-avhopperen skrev om.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her var det sitatet:

In Norway the sects and all the various cults are so powerful that the government as even created a special society to deal with the victims of the many abuses that take place.

http://www.illuminati-news.com/2006/1213a.htm

PS 2.

Jeg nevnte også det til Irene, om den vareboka som forsvant fra Rimi Nylænde, til Rema, i 1994, med hun assistent Hilde der.

Så sånn var det.

PS 3.

Hun begynte å grine skikkelig, mener jeg å huske nå, at Irene gjorde, på den raftingturen med PØF, høsten år 2000, var det vel.

At hu ble rød i tryne og grein med åpen munn vel, som en unge omtrent.

Noe sånt.

Så det var rimelig merkelig.

Det er ikke vanlig for en voksen person å miste så beherskelsen, vil jeg si.

Og Irene har alltid kontrollen, vil jeg si.

Så her var det noe traumer, som plutselig kom til overflaten.

Noe sånt.

PS 4.

Jeg husker da jeg jobba som låseansvarlig på Rimi Bjørndal nå.

I 2002, må det ha vært.

Ved juletider.

Da fikk jeg gavekort fordi jeg hadde jobba 10 år i Rimi.

Gavekort på 500 kroner, var det vel.

Og da ble Irene misunnelig, husker jeg.

Enda hun var butikksjef, og vel måtte hatt den bra lønna.

Men det husker jeg at jeg har lurt på.

Hvor Irene gjorde av alle penga hun fikk som butikksjef.

Men det er ikke min business da.

Men når Irene hadde ferie, sommeren 2002, og jeg jobba som ansvarlig på Rimi Bjørndal da.

Da måtte jeg mate kattene hennes, hver dag etter jobben.

Så da kunne jeg se på DVD-ene hennes sa hun.

Og da hadde hun fin sånn, hva heter det, sånn TV som er ekstra brei iforhold til høyden.

Jeg husker ikke hva det heter jeg.

Men det heter vel noe.

Så sånn er det.

Bare noe jeg kom på.

Mer om Karius og Baktus og Lille Lørdag osv. (In Norwegian).

Det her minner meg om da jeg og David Hjort og Linn Korneliussen og Erik Dahl, og Kristian butikksjef, på Rimi Ryen, kjørte med bilen min, til Arvikafestivalen, sommeren 2000.

David og dem, skulle absolutt ha med meg.

Da hadde David farga håret blått vel, og Linn farga håret rødt, og Erik Dahl farga håret grønt vel.

Hvis jeg husker riktig.

David sa, at folk sa, at der kommer Karius og Baktus, og en til.

Så sånn var det.

Jeg ble kjent med David Hjort, i 97, må det vel ha vært, da jeg jobba på Rimi Bjørndal.

Rett før jul 97, tror jeg det var.

Fordi Anne Kathrine Skodvin ansatte han David Hjort da.

Jeg var litt skeptisk, til både David Hjort og Thor Arild Ødegaard, som ble ansatt på Rimi Bjørndal, på den her tida.

Men Irene Ottesen, ville ansette Thor-Arild da, for han smilte så pent, på jobbintervjuet.

Og det betydde at da var han flink med mennesker, sa hu.

Så da orka ikke jeg å begynne å krangle.

Butikksjef Kristian var på ferie da, det var vel egentlig han, som skulle hatt jobbintervju.

Det var første jobbintervjuet jeg hadde, som leder i Rimi, og det var mest Irene og Kristians prosjet, jeg hadde ikke vært så innvolvert i det, Irene bare dro meg med på jobbintervjuet.

Men men.

Kristian Kvehaugen, eller Anne Katrine Skodin, lot meg lese gjennom søknaden til David Hjort, på Rimi Bjørndal, før han ble ansatt.

Og Skodvin spurte hva jeg syntes, og jeg lagde et poeng av, at det stod i søknaden, at han hadde hatt problemer med lederne, i den forrige jobben.

Så det sa jeg til Anne-Katrine, at det kanskje kunne bli problemer på Rimi og da.

Men Skodvin annsatte David Hjort uansett.

Og da var det sånn, at da hadde vel Irene slutta.

Hvis ikke så var det like før.

Vi var ganske vant til å jobbe sammen, den gjengen som var der da.

Dette her var vel på slutten av 97.

Og de som jobba der, da jeg begynte der, våren 96.

Mange av de hadde slutta.

Irene sa at de var ikke noe flinke, de som jobba der.

Irene og Kristian jobba på Bjørndal, før jeg begynte, så de hadde opplegget klart, mer eller mindre, da jeg begynte der, etter en kneoperasjon, på Aker sykehus, våren 96.

Og da var det at vi skulle kjøre medarbeiderne skikkelig hardt osv., for dem var så slappe osv.

Og jeg hadde lært samme lederstilen, på Rimi Nylænde.

Elisabeth og Hilde der, sa jeg måtte ikke være grei med medarbeiderne, (ha en demokratisk lederstil osv), for da ble de upopulære.

Og de ble det samme på Rimi Bjørndal.

Men når vi fikk nye folk inn der, så gikk det mest på rutiner, men før det ble det noen konflikter.

Fordi Kvehaugen sa det, at vi skulle være tøffe med medarbeiderne.

Eller han klagde på en måte, at jeg skjønte at det var det dem ville, han og Irene.

Så da var jeg vel ganske tøff og autoritær der, den første tida.

Jeg fikk høre meldinger tilbake fra Thomas Sæther, om at Kvehaugen var alkis, som drakk tre 'alkis-bomber', Ringnes 0.7 liter, hver dag.

Så sånn var det.

Men da David Hjort begynte, så funka alt bra, og det var få konflikter.

Men Bjørndal, hadde så lav snitthandel, og mye panting av tomflasker, at folk kjøpte mat i byen, men panta på Bjørndal, for dem tok ikke med tomflaskene tilbake ned til byen.

Og tipping og retur, og det som var.

Og det var mange kunder, det var en ganske stor Rimi.

Så det ble mye løping som leder.

Men han David Hjort, han var litt sånn, at han kunne sette seg på bakbeina osv.

Og kanskje ødelegge det systemet vi hadde der, som funka bra.

Jeg jobba jo alle kveldsvaktene da.

Og David Hjort, var flink med damene som det jobba mange av der, og ble kjent med dem, med en gang.

Så det kunne bli noe slags problemer, med klikker og sånn, tenkte jeg.

Så jeg prøvde å bli kjent med han David Hjort, fordi at på Bjørndal, så var det så hektisk, så at det var lett å miste kontrollen på butikken, sånn at den så herja ut.

For det er ikke sånn, at man bare kan ansette ekstra folk, for man har et visst beløp å bruke på lønninger da.

Så da må neste alt klaffe, på en butikk, som Bjørndal.

Så fikk jeg to biletter til Hansa eller Mack juleølsmaking, på en pub i Stortingsgata, jula 97.

Og da ga jeg dem til David da, for å være litt kamerat og kul rimi-leder da.

Så dagen etter, så spurte David, om jeg skulle møte dem, på puben, etter jobben.

Så ble det sånn.

For jeg bodde jo på St. Hanshaugen, så jeg dro ned til sentrum uansett.

Så hadde dem dratt med en øl ut av puben da.

For da var juleølsmakinga over.

Jeg vet ikke hvorfor jeg fikk de bilettene, når jeg jobba seinvakt.

Det kan man lure på.

Men jeg stakk hue inn der, enda juleølsmakinga vel var over, skjønte jeg.

Og da så jeg butikksjef Monika der, som vel da var butikksjef på Rimi Nylænde.

Og jeg så han Mack-konsulenten, var det vel, som jeg ikke likte.

Han sa sånn, 'vi sneiks', istedet for 'vi snakkes', eller 'hadet'.

Så han likte jeg ikke.

Så sånn var det.

Så etter det, så ble det sånn, at David Hjort, pleide å be meg med på fester her og der, og Danmarksturer og sånn.

Til og med techno-parter overalt, i Oslo, for han var i det miljøet da.

Og det var Thor-Arild Ødegård også, som DJ Toro.

Så vi andre som jobba på Rimi, vi havna noen ganger på gjesteliste, på Rockefeller, og utesteder ved siden av Blå der, på Grunerløkka.

Så jeg ble nesten en traver i techno-miljøet, fra å jobbe på Rimi Bjørndal.

Men jeg hadde jo vært mye i England, som tenåring, om sommerene.

Så jeg syntes det var kult å lese sånne magasiner som engelsk FHM osv., før det norske kom og sånn.

Og der stod det om klær og sånn da.

Så da hendte det, at jeg klarte å finne noen kule klær, hvis jeg prøvde, når jeg kjøpte klær osv., på Jack & Jones og den som er ved TV2 der, i Karl Johan.

Og sånne butikker.

Den siste tida jeg bodde i Oslo, så kjøpte jeg også klær, på en sånn butikk som hadde kule klær, som er vanskelig å finne, borte mot rådhuset der nesten.

Ikke Ferner Jacobsen, men lenger øst.

Hva het det der da.

Jeg skal se om jeg finner navnene på de butikkene.

Men jeg hadde ikke så mye penger til klær, på Rimi assisterende butikksjef-jobb.

Så jeg kjøpte heller klær som jeg så i FHM, enn i GQ, for å si det sånn.

Men da jeg ble butikksjef, så kjøpe jeg litt mer voksne klær i hvertfall.

Som noe tennisskjorter og sånn, som man kunne bruke i møter osv.

Men jeg hadde jo ikke akkurat noe garderobe og skryte av.

For jeg jobba jo i butikk.

Og da gikk jeg i Rimi klær på jobben.

Så det var ikke sånn, at jeg trengte så mye klær og ha på jobben osv.

Og jeg jobba ofte så hardt på Rimi, at jeg brukte mye penger på mat og digg, om kveldene.

170.000 i året, som var Rimi lederlønn, i 97, de flyr fort, hvis man bor i en høykostby, som Oslo.

Men som butikksjef, og da jeg fikk noen penger da muttern døde, merkerlig nok hadde hun skaffet noe livsforsikring.

Det var ikke noe jeg trodde hun ville gjøre, for hun pleide å kjøpe en del rart, og ikke ha helt kontrollen.

Men hun ble kanskje bedre, når hun ble litt eldre.

Det er mulig.

Men men.

Så sånn var det at jeg nesten ble traver i techno-miljøet, noen måneder, i 97 osv.

Men etter at jeg slutta på Bjørndal, så fortsatte David Hjort da, å spørre om jeg skulel være med på fester her og der.

Og jeg hadde bare bruttern, som jeg pleide å gå ut med.

Og han dro plutselig til Spania, et år, uten å si fra ordenltlig, om når han skulle flytte tilbake osv.

For faren og Mette, flytta ned dit.

Men men.

Jeg får se om jeg finner hva de butikkene het da.

Hm.

Så jeg var litt snobb egentlig, de siste åra jeg bodde i Oslo.

Men jeg var ikke så show-off, så jeg var ikke sånn at jeg brukte de kuleste klærna for mye.

Jeg er vel sånn, at jeg bruker litt tid på å venne meg til klær osv.

Og også i Sunderland, så kjøpte jeg mye klær, for jeg hadde tenkt å bli i England, og hadde jobba mye på Rimi Langhus, sommeren før.

Og trodde jeg skulle få studielånet, med en gang.

Det er vel sånn i Oslo, at folk er så kule osv.

Så man må vel ha kule klær omtrent, for å bli akseptert.

Og broren min, var vokst opp i Oslo.

På Røa osv.

Så han skjønte seg på klær da, og begynte å prate om merker som Gant osv.

Som jeg aldri hadde hørt om.

Så da begynte jeg å prøve å skjønne mer om klær jeg og.

Jeg pleide å kjøpe klær på Oslo City osv., de første årene jeg bodde i Oslo.

De har en butikk med ungdomsklær der, i første etasje på Oslo City.

Men men.

Det er vel ikke så interessant vel.

Men det gikk en del penger til klær da.

Men nesten alle klærna i butikkene i Oslo, var kule klær da.

Men jeg likte egentlig ikke for kule klær, men mer klassiske klær.

Men da sleit jeg litt i Oslo.

For da måtte man vel handle i de dyre butikker som Ferner Jacobsen osv.

Og jeg var ikke så flink med klær heller, for jeg var jo fra Berger og hadde bodd aleine fra jeg var ni osv.

Så det var ikke sånn at jeg var fra noe vestkanthjem, eller noe.

Og muttern sin familie, sånn som bestemor Ingeborg osv.

De er mye sånne eksentrikere, som handler klær på loppemarked osv.

Og fatter var snekker, så han gikk bare i vanlige gensere osv.

Som f.eks. samme genser som en i en Grandiosa video, som jeg posta om, her om dagen.

Men men.

Men dem hadde mye dresser og sånn, fra 60 og 70-tallet og sånn vel.

Han og brødrene.

Og han hadde mye klær.

Blant annet lakksko, omtrent, i brunt og svart skinn.

Som jeg måtte bruke på klassefest en gang, i 88 vel, i noe lokale i Svelvik.

For jeg hadde ikke finsko.

Så jeg bare fant de i skapet til fattern.

Så jeg tror ikke noen andre hadde sånne sko på klassefesten.

Så sånn var det.

Så jeg sleit litt noen ganger i Oslo da, kan man si.

Da jeg vokste opp i Larvik, så ga muttern vårs mye hjemmesydde klær osv.

I hvertfall før vi begynte på skolen.

Og på Berger, så var det de klærna jeg fant i skapa til fattern.

For han bodde hos Haldis, men hadde noen gamle klær, oppe hos meg.

Og jeg hadde noen klær selv, men de vokste jeg mye fra da.

Men jeg fikk en olabukse nå og da.

Og noen klær til konfirmasjonen osv.

Men jeg var ikke så interessert i klær egentlig.

Det var bare noe kjedelige greier.

Men men.

Så jeg bare brukte det jeg tilfeldigvis fant.

Men da jeg gikk markedsføringslinja, på handel og kontor, i 87/88.

Da var Ball-gensere så moderne.

Så da tenkte jeg, at jeg går jo på markedsføring.

Så da tenkte jeg, at jeg fikk kjøpe meg syrevaska jeans og ball-genser.

Omtrent som de i Lille Lørdag, i min drømmeserie.

For de andre guttene i klassen.

Svein og Jan-Ivar, eller noe, og vel også Snorre og en annen som het Erik vel.

Og Trond Gurrik fra Holmestrand.

Og spesiellt to skikkelig jålete gutter, som het Steinar og hva het han andre da.

Det var i hvertfall to karer fra Tønsberg, som var skikkelig sossete.

Og de spraya en hel Lagerfeldt-deo, i garderoben.

Sikkert for å kødde med meg, som ikke dusja etter gymen.

Men etter det, så kjøpte jeg faktisk noe Lagerfeldt-deo.

Sånn gul boks.

Og den likte damene, når jeg var på byen i Oslo f.eks., i russetida og sånn, var det vel, og seinere.

Hvis man bydde dem opp til dans, så hendte det noen ganger, at dem begynte å sniffe deo osv., for jeg brukte sånn triks å spraye deo foran på brystet også, sånn at damene fikk noe å lukte på.

Jeg vet ikke hvor jeg fikk det fra.

Men det var kanskje litt flaut å skrive om.

Men sånn er det når man skriver om alt mulig.

Men men.

Men damene likte sånn Lagerfeldt-deo.

Men men.

Og da hadde jeg dress og, som jeg brukte på byen.

Men det var under jappetida.

Så da synes jeg det gikk ann.

Men etter jappetida, da syntes jeg ikke det passa med dress på byen egentlig.

Så da begynte jeg å gå med enkelere klær på byen.

Så det ble litt omvendt, at jeg først gikk med dress og så med vanlige klær, på byen.

Men etter militæret, så var det ganske nedgangstider, i Norge, i 93, så da var det vel ikke vanlig å gå så mye med dress, det var grunge og sånn, som var den musikken folk hørte på osv.

Så da ble det bare sånn.

Men men, det skal ikke være enkelt alltid.

Skal jeg se om jeg finner sånn klær vi gikk med i 87.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om 80-talls klesstil osv.

Det tidligere Direktoratet for sivil beredskap, søker om Irene, tidligere butikksjef på Rimi Bjørndal. (In Norwegian).

http://search.yahoo.com/search?p=irene%20ottesen&vc=&fr=yfp-t-109&toggle=1&cop=mss&ei=UTF-8&fp_ip=NO

PS.

Kall meg rar, men jeg er ikke så sikker på de folka her.

Etter militæret, så dro jeg til arbeidsformidlinen på Grünerløkka, etter å ha blitt tullet med av arbeidsformidlingen på Stovner, av en saksbehandler, som mobbet meg, må jeg si.

Saksbehandleren på Grünerløkka, sa at han hadde som jobb å sende folk til et jobbintervju, hos direktoratet for sivil beredskap.

For en datajobb da.

Han på Stovner, som bølla med meg.

Han førte opp meg, som ADB-kyndig.

Isteder for EDB-kyndig.

Administrativ Databehandlig.

Så jeg fikk ingen jobbtilbud.

Det her var sommeren 93, en uke eller to etter at jeg dimmet fra militæret.

Så jeg ble tullet med her.

Jeg gikk til Grünerløkka, for jeg husker at en grei dame der, hjalp meg å få en praksisplass-jobb, hos Norsk Hageselskap, da jeg hadde et hvileår, fra NHI, Norges Høyskole for Informasjonsteknologi, i 90/91.

Så jeg syntes de var mye mer profesjonelle, enn han dritten, må jeg vel ha lov å kalle han, på Stovner.

Jeg har prøvd å finne ut hvem han var nå, men NAV.

Ærlig talt.

Jeg fikk prate med NAV-damer, i omtrent fire bydeler, men fikk jeg noe svar på det jeg lurte på.

Nei.

Men men.

Men til det jobbintervjuet hos direktorat for sivil beredskap da.

Da, måtte jeg skrive opp på et skjema, alle steder jeg hadde bodd, omtrent siden jeg ble født.

Det var vel en 10-12 steder.

Jeg måtte spørre muttern, som da bodde i Nøtterøy, eller på Nøtterøy, hva adressen var, og når vi bodde der osv.

Borgheim, het det der muttern bodde da.

Muttern råda meg til å ikke skrive opp alle stedene.

Men jeg gjorde det likevel, siden jeg ikke hadde noe å skjule.

Og jeg hørte ikke alltid på muttern, for folk sa at hun var sinnsyk osv.

Fattern f.eks.

Men jeg skulle kanskje ha hørt på muttern da i hvertfall.

Etter jobbintervjuet, som var av to damer.

Den ene sa ting som, bare kast jakka di der du.

Men det gjorde jeg ikke.

Jeg la jakka der.

Også hadde jeg en t-skjorte, en hvit t-skjorte, med Crusaders, eller hva dem heter, gruppen som arrangerte The Gathering, i Skedsmohallen, i 1993.

Alstå noen måneder før.

Jeg fikk den t-skjorta av tremenningen min, som kjente noen av folka i Crusaders, og hva den andre gruppa het.

Det var en hvit t-skjorte, med svart trykk.

Og som det var blitt et lite hull i, fra en sigarettglo, virka det som, selv om ikke jeg kunne huske å ha laget det.

T-skjorta ble et tema på møte.

For en av damene spurte om den.

Og de reagerte da, over at jeg hadde vært på The Gathering.

Jeg sa ikke at jeg bare var der og så, et par ganger.

De trodde kanskje at jeg sov over tastaturet, og fikk tastatur-mønster i tryne osv., men det gadd jeg ikke.

Vi, jeg og Glenn og Øystein, var litt for snobbete og bortskjemte, til å sove over tastatur osv.

Vi dreiv ikke så mye med data heller.

Hadde det mer kult osv.

Men men.

Dette her var i en hvit bygning, ved Trondheimsveien, eller var det Ringveien.

Ring 2 kanskje?

Hm.

Det var noe sånt.

Jeg husker ikke helt hvilken vei det var, men huset lå like ved jeg tror det var ring2.

Og jeg var litt forrvirra etter møte, så en dame som sykla på fortauet, plinga bak meg, og holdt på kjøre meg ned, for jeg var litt distre da.

For de damene var litt spesielle, i møte.

Muttern og Pia, søstra mi, sa at jeg ikke burde ha hatt sånn t-skjorte, fra The Gathering, på jobbintervju.

Men de fire årene, før det her, så hadde jeg jo vært fattig student, i to år.

OBS-medarbeider, i et år.

Og infanterist i militæret, i et år.

Så jeg hadde ikke hatt så bra økonomi.

Så garderoben min da, etter disse fire årene, med lav inntekt, bestod for det meste av t-skjorter og olabukser osv.

Fordi, at jeg hadde jo gått en del på byen, i disse årene.

Så de fine klærne, som jeg kjøpte, da jeg hadde studielån, og jobba på CC, og like etter, i 89 osv.

De klærne, var slitt ut.

Så det gikk mest i billige t-skjorter osv. da.

Jeg hadde en dyr skinnjakke, som jeg så i Gøteborg, på Nordstan-senteret, på Kapahl, eller noe sånn.

Sommeren 1991, var det vel.

Og så kjøpte den jakka, i Oslo, på Kaphahl da.

Eller hvordan det skrives.

Så den jakka var ikke så værst.

Men katta til hun som bodde på Ungbo.

Som flytta ut, omtrent da søstra mi flytta inn.

Hun het Anita.

Nei det var hun fra Vestlandet vel.

Hun med katta het Wenche.

Hun pleide å vanke på MC-pub osv.

Uten at jeg husker hvilken MC-pub det var.

Men det var på Alnabru eller Alfaset, tror jeg.

Noe sånt.

Hun hadde en katt som het Sara.

Og da hun Wenche flytta fra Ungbo, på Ellingsrudåsen.

Sommeren 1993, da søstra mi hadde flytta inn på mitt rom der, for hun hadde ikke noe sted å bo.

Da tok ikke Wenche med katta si.

Så jeg måtte passe katta.

Men jeg bodde jo der aleine, våren 1993, når jeg var hjemme på perm fra militæret.

Så da ble jeg vant til å legge fra meg jakka mi, i stua der osv.

For jeg hadde hele Ungbo-leiligheten for meg selv.

Men en gang jeg kom hjem fra jobb på Rimi.

Jeg jobba deltid på Rimi ved siden av og etter militæret.

Da hadde katten Sara tissa på jakka mi.

Dyr skinnjakke til 1500 kroner.

Det var artig.

Men men.

Det var mye penger da i hvertfall.

Men men.

Så den jakka kunne jeg ikke bruke mer, den lukta for ille.

Sara hadde visst også tissa på broren til Wenche sin jakke, seinere, etter et par måneder, da Wenche endelig tok med seg katta si.

Og da tror jeg dem avliva katta, eller noe.

Men jeg kunne nesten ikke gjøre noe sånt.

For det var jo Wenche sin katt.

Og den katten var egentlig helt grei den, bortsett fra at den tissa på jakka da.

Det var en helt vanlig katt.

Den var ikke fucka opp, eller noe.

Den var rolig og ikke aggresiv.

Men jeg ble litt sinna, en av gangen den katten tissa på jakka mi og klærna mine.

Da klikka jeg skikkelig, andre gangen det skjedde.

Da tok jeg tryne til katta, i noe såpe, eller noe.

Og da bobla det noe skum, fra kjeften til katta.

Da syntes jeg litt synd på katta.

Så da tok jeg masse vann i kjeften på katta da.

Det var jo ikke så artig, at katta tissa overalt.

Jeg synes jeg kunne legge jakka mi på den ene sofaen, når det var bare jeg og søstra mi, som bodde der.

Og katta.

Søstra mi var jo min gjest der så.

Men det her skjedde da jeg var på jobb så.

Men katta savna kanskje eieren sin, Wenche.

Kanskje det var derfor katta tissa overalt.

Jeg var vanligvis snill mot katta, og kjøpte vel kattemat til katta, og henta katta hos naboen, hvis den stakk av osv.

Så det var ikke sånn at jeg var slem mot katta.

Men den katta, var mange år gammel.

Så den burde ha skjønt det, at den ikke skulle tisse overalt.

Så da klikka jeg litt, når katta tissa inne for andre eller tredje gang.

På noe klær, eller noe.

Men katta ble ikke sur, selv om den blåste noe bobler med kjeften.

Den ble bare litt forfjamsa.

Så skylte jeg kjeften med noe vann da.

Og ga katta noe melk og sånn.

Så den ble bra igjen da.

Det var bare at jeg var litt sur på katta, pga. jakka da.

Men men, samme med katta da.

Jeg ringte direktoratet for sivil beredskap.

Og spurte hvordan det gikk med søknaden.

Og de sa, en dame, i 20-årene kanskje, at de hadde ikke glemt meg, de hadde god oversikt over meg.

Selv om jeg ikke hadde en grad, fra Norges Høyskole for Informasjonsteknologi.

Jeg hadde en karakterutskrift, på at jeg hadde 33 vekttall derfra.

Men jeg var på 3. plass, på IT-jobben da, sa hun som jeg prata med.

Eller EDB-jobben, sa dem sikkert på den tida.

Jeg synes hun hadde en så rar tone, at neida meg hadde dem ikke glemt.

Hvorfor skulle de bry seg så mye om meg, som hadde en teit T-skjorte, de ikke likte, og ikke hadde noe ferdig grad, og som gikk på The Gathering, som de ikke likte, virka det som.

På den tida, så var det vel sånn, at det ble betraktet som useriøst, å gå på The Gathering, og sånn.

Det var man vel halvveis hackere da.

Noe sånt.

Hvis jeg husker riktig, fra hvordan ting som The Gathering, ble sett på da.

Nå så blir det vel sett på som positivt, for da betyr det at man har god greie på data, vil jeg tro, hvis man er på TG.

Men jeg tror ikke det ble det da.

Men men.

Så om the direktorat for sivil beredskap.

Jeg har jo tenkt noen ganger, om jeg ble brukt som spion mot noe mafia, i Rimi.

Om det kan være Direktorat for sivil beredskap, som det het da.

Eller Direktoratet for samfunnsikkehet og beredskap, som det heter nå.

Som tuller rundt med folk som meg, og kanskje også folk som Irene Ottesen.

Og bruker dem som levende målskiver, mot mafia, i butikkene osv?

Kan det være så galt?

At de har hun distriksjef Skodvin, på lag, f.eks., og bare tuller med livene til folk, for å bekjempe noe slags mafia?

Og sender folk til butikker, hvor det er problem, som levende mål, mot mafia da?

Hvem vet.

Jeg synes den episoden med han saksbehandleren på A-etat på Grunerløkka, Schaus Plass, virka rar.

Kanskje han var noe purk, eller noe.

Hvem vet.

Han satt rett fram, når man kom inn hovedinngangen der.

I et kontorlandskap.

En sindig kar, i 50-åra vel.

Flink med mennesker.

Og det var ikke møte i møterom, som to-tre år tidligere.

Men men.

Men om vanlige folk, blir tulla med, av myndighetene, som spioner/target guys, mot noe mafia?

Sånn tenker jeg noen ganger, hvis jeg skal beskrive det værste jeg mistenker i forbindelse med det her direktoratet.

For det var tydelig, at søstra mi, og muttern, lurte veldig på det her direktorat-greiene.

At det var noe spesiellt med det.

Og også at jeg måtte skrive på et ark, eller skjema, alle steder jeg hadde bodd, hele livet.

Hva var poenget med det?

Jeg jobbet jo for stefaren min, Arne Thormod Thomassen, i 1990, var det vel.

Mens jeg jobbet på OBS Triaden.

I skoleåren 90/91.

En helg, så sa han, at jeg måtte hjelpe dem, flyttefirma, som han var leder i.

Å flytte noe greier, ved forsvarets overkommando, ved St. Olavs Plass.

Det var samme helgen, som Oslo Maraton var, husker jeg.

Høsten 1990, eller noe sånt.

Eller om det var Grethe Waits-løpet.

Det var noe sperringer rundt bygget som forsvarets overkommando var i, i hvertfall.

Like ved SAS-hotellet.

Jeg fant en tegning der, som nesten gikk i containeren, siden vi skulle kaste det meste som lå i et rom.

Tegningen, var av en brann-offiser, fra 1800-tallet, tror jeg.

Tegning av brann-offiser uniformen.

Den ligna på et kart jeg hadde fått av bestemor Ingeborg.

Et fransk kart av Norge og Sverige, men ikke Danmark.

Noe sånt.

Så jeg spurte om jeg kunne få den innrammede tegningen.

Med knust ramme.

Jeg ville egentlig ikke jobbe, men vi dobbel lønn, 200 i timen, eller noe.

Så jeg tjente ca. 5000, på en helg.

Jeg var egentlig sliten etter OBS.

Men jeg syntes ikke jeg kunne si nei, for de trengte hjelp.

Men jeg var sliten da, og ikke vant til å jobbe i det firma.

Så da spurte jeg kanskje om ting, som jeg ikke ville ha spurt om, hvis jeg hadde jobba i flyttebransjen fra før.

Men stefaren min, fra da jeg bodde i Larvik, og som da ikke var som faren min, men han var faren til broren min. Halvbroren min Axel. Og jeg leide et rom av Arne og Mette, på Furuset.

Han sa det var greit, at jeg fikk det bilde.

Og den tegningen ligger sammen med det kartet fra bestemor Ingeborg, og tingene fra HV, og et sånt ølkrus, fra 1700-tallet, som har vært i den skånsk-danske adelsfamilien Gjedde, på et slott eller en herregård, som het Højris, på Mors, på Jylland.

De ligger hos City Self-Storage, i Oslo.

Håper jeg.

Sammen med et brev fra en dansk konge, til han tipp oldefaren min, han sjefen for generalkommandoen i Danmark, på 30-tallet, Anders Gjedde Nyholm.

Om at danskekongen ikke kunne komme i generalens bursdag.

Sånne ting.

Jeg fikk masse artige brev osv., fra familien til bestemor, på 80-tallet.

Det var blant annet en som var dommer, i folkedomstolen i Haag, blant annet, og egentlig skulle dømme, i striden mellom Norge og Danmark, om Eirik Raudes Land, på Grønland.

Men han døde noen dager før, visstnok, sa mormoren min, på telefon, for noen uker siden.

Men men.

Så jeg håper de tingene ligger der ennå.

Men vi får se.

Bestemor skulle ha tilbake de brevene.

Og det fikk hun.

Selv om jeg egentlig hadde fått de.

Men det brevet fra danskekongen.

Det syntes jeg var spesiellt artig da.

Så det la jeg i et sånt album, som jeg hadde til førstedagsbrev, og sånn, for jeg samla frimerker.

Og jeg rota ikke så ofte nedi de skuffene, hos bestemor Ågot.

Så da bestemor Ingeborg, etter et par år, ville ha tilbake de brevene.

En tjukk bunke.

Jeg synes det var interessant.

Men de brevene var jo skrevet med løkkeskrift, fra 1800-tallet, eller begynnelsen av 1900-tallet osv.

Og på dansk.

Så det var ikke sånn at jeg leste de til daglig.

Men jeg måtte nok ha satt med ned, en gang jeg hadde ordenlig tid.

Og lest gjennom de brevene.

Da var jeg jo i slutten av tenårene, og hadde jobb og skole og kjøretimer, og alt mulig.

Så da fikk jeg ikke tid til å lese gjennom alle de artige brevene og dokumentene, fra da han ene Gjedde Nyholm, var dommer i Kairo, da Egypt var under britisk styre osv., før han ble dommer i Haag da.

Sånne ting.

Og før jeg visste ordet av det, så skulle bestemor ha de brevene tilbake.

Så jeg fikk aldri lest den bunken med dokumenter ordenlig.

Så det var litt synd.

Men jeg var stolt av de da.

Det var ikke det, at jeg ikke syntes de var artige.

Og broren min Axel, han er jo også fra den familien på morssiden.

Så han ga jeg noen fotografier, av han general Gjedde Nyholm da, tippoldefaren vår, og danskekongen.

Mens de inspiserte noen soldater osv.

Siden jeg syntes at broren min også burde få noen av de tingene, for da kunne han også være stolt over å ha noen sånne gamle, fine ting, at vi hadde sånne kjente generaler og sånn, i familien da.

Og Axel fikk også en sånn blikk-safe jeg hadde, med 1-øringer og 2-øringer, og gamle mynter da.

Som jeg hadde fått av bestemor Ågot, osv., som ikke egentlig var i familie med Axel.

Så hun protesterte litt.

Så da ble Axel nesten i familie med Ågot og da.

Ikke helt da men.

Jeg vet ikke hva han syntes om det med.

Vi var vel ikke der ute noe mer, etter det her.

Av en eller annen grunn.

Jeg hadde vel ikke så mye penger, etter militæret osv.

Det her var sommeren 1991.

Før jeg og Glenn og Øystein og Magne og Kjetil, dro til Gøteborg.

Og Axel var vel født i 78.

Så da var vel han 11-12 år da, da han fikk de bildene og myntene osv.

Jeg vet ikke om han har tatt vare på det jeg.

Vi er vel ikke så på talefot lengre akkurat.

Så det er vel viktigere ting, enn det, som foregår.

Det var en episode på jernbanetorget t-banestasjon, etter den ferien hos Ågot, hvor jeg Axel og Pia var.

Da var Pia også der, på t-banestasjonen.

Og da oppførte Axel seg så barnslig.

Han hadde MBD og var litt hyperaktiv, må man vel si.

Og han lo og lo meg rett i tryne.

Og ville ikke slutte å le.

Og to utlendinger, to ungdommer, yngre enn meg.

Men de virka tøffe.

Og de var to da.

De følge med på vårs.

Så det kunne blitt bråk.

Jeg prøvde og prøvde, å få Axel til å holde kjeft.

For han oppførte seg så irriterende, at hele t-banestasjonen, måtte ha blitt irritert, på høre på den høye leinga hans.

Så jeg ble til slutt forbanna, for det var ikke tegn på at han ville høre.

Så jeg bare sparka, og traff han der det gjorde mest vondt vel.

Men jeg ble så forbanna, så jeg bare sa ikke noe.

Søstra mi spurte hvorfor jeg gjorde det.

Jeg gadd ikke å forklare det om de utenlandske ungdommene, som så ut som om dem skulle angripe omtrent.

Men men.

Og at Axel ikke gadd å høre, enda jeg sa fra ti ganger, eller noe.

Men men.

Så det var vel dårlig gjort av meg, men jeg ble bare så forbanna, over å ha blitt ledd i tryne, og over å prøve å si fra så mange ganger, uten å bli hørt på.

Jeg mener, det er greit å ha det morsomt, og tulle osv.

Men hvis man sier fra, på en alvorlig måte, så må det vel gå ann å høre.

Jeg kunne jo ikke begynne å si til han, at det står to utlendinger, litt lengre bort, på plattformen, som så skikkelig irritert ut, pga. den leinga hans.

Da kunne dem ha sagt, at jeg provoserte dem.

Så kunne det blitt bråk.

Folk veit vel hvordan sånne tøffe ungdommer, i Oslo osv., kan være.

Dem er bare ute etter bråk.

Så jeg ble så irritert at jeg bare spente til.

Men det burde jeg vel sagt unnskyld for, det er nok ikke umulig.

Men det er ikke sånn, mener jeg da.

At vi kunne oppføre vårs, på samme måte, på jernbanetorget t-banestasjon.

Med mange tøffe og bråkete utlendinger osv.

Som vi kunne på Sand, f.eks.

Jeg var ikke så hjemme på Jernbanetorget t-banestasjon, som på Sand da.

Ingen ville ha kødda med vårs på Sand.

Men på Jernbanetorget t-banestasjon.

Der var jeg ikke så kjent.

Og ingen visste hvem jeg var osv.

Og familien min var ikke fra Oslo osv.

Så der kunne man ikke oppføre seg, så fjåsete da, prøvde jeg å få broren min til å forstå.

Men det var helt umulig.

Så da ble jeg rimelig irritert ja.

Så jeg overreagerte nok litt, må man nok si.

Men det kunne ha blitt en enda farligere situasjon, hvis de utlendingene hadde kniv, f.eks.

Hvem vet hva som kunne ha skjedd da.

Men men.

Men hva skrev jeg om.

Jo, jeg kan skrive mer om Irene Ottesen.

Hun var oppvokst på barnehjem, i Trondheim osv.

Som meg, så hadde hun ikke så mye familie.

Hun hadde noe slags støtte-familie, eller noe sånn, som hjalp henne å flytte osv.

Jeg hadde jo mer familie, enn henne, men jeg har jo forklart, på bloggen hvordan dem var.

Og da jeg studerte, første året, i Oslo, så ville jeg ha min egen folkeregister-adresse.

Og ikke ha samme adresse som Haldis og fattern, for jeg ble litt stemoderlig behandlet der, og jeg var ikke sikker på om jeg ville fått brev sendt til meg, til Haldis, i Havnehagen.

Om noen ville ha tulla med dem, eller bare vært likegyldige til dem.

Jeg stolte ikke helt på dem.

Og jeg har jo til og med anmeldt fattern nå, for telefonsjikane, og da skrev jeg også om det, at han lot meg bo aleine fra jeg var ni år, og ikke sørga for at jeg kom meg på skolen osv.

Selv om jeg kanskje burde ha klart det sjæl, men jeg ble nedtrykt av å bo aleine da, så det var ikke alltid jeg kom meg opp av senga, i tid for skolen osv.

Men men.

Hun Irene Ottesen.

Et par somre, som jeg jobba på Rimi Bjørndal, så måtte jeg mate kattene hennes.

For hun hadde ikke så mye familie og venner.

En gang måtte jeg dra til Oppsal, eller hvor søren det var.

En time med buss eller t-bane, var det vel, for å mate noen katter en gang.

Før hu flytta til Bjørndal.

Så sånn var det.

Hun var flink til å få folk til å gjøre det hu sa, så jeg hadde ikke så mye valg.

En gang måtte jeg til og med låne bort Toyota hi-acen min, til den her støttekontakt-familien hennes.

Eller hva de var.

Det var nok da hun flytta til Bjørndal det.

Fra det stedet på Oppsal, eller hvor det var, hvor jeg mata de kattene, sommeren før, var det vel.

Men men.

Så om direktoratet for sivil beredskap.

Om de tar og manipulerer folk.

Som f.eks. meg og Irene Ottesen.

Som ikke har så mye familie og venner osv.

Og bruker de som noe sjakkbrikker, i kamp mot noe kriminalitet osv.

Uten at jeg vet om de gjør de med hun Irene.

Men det virker som om de kan ha gjort det med meg, synes jeg.

At de har prøvd å få mafian, (hvem nå de er), til å angripe meg.

For å få bevis mot mafian.

Uten å spørre meg, eller la meg vite noe.

Siden jeg ikke har hatt noe familie uansett.

Er det sånn dette her direktoratet, som har bytta navn, for sivil beredskap da, får jeg vel kalle dem.

Er det sånn her de opererer?

Utnytter folk som ikke har så mye familie osv?

Driter i deres rettigheter.

Det er litt obskurt dette direktoratet, synes jeg.

Jeg har lest avisa, hver dag, siden jeg var tenåring.

Eller enda tidliger, fra jeg flytta til fattern og dem, som niåring.

I 1979.

Jeg har altså lest avisene, og fulgt med på tv nyhetene, i omtrent 30 år nå.

Men jeg har ikke lest så mye om det her direktoratet for sivil beredskap.

Jeg kan ikke si at jeg visste så mye, i 1993, da jeg var på jobbintervju der, om hva de drev med.

Og jeg kan ikke si at jeg vet så mye mer nå heller.

Fra å ha fulgt med i nyhetene osv.

Og de driver å søker på Irene, fra Rimi Bjørndal der nå.

Så om hun også kan ha blitt brukt som noe sjakkbrikke, av dem, mot noe mafia osv. da.

Eller noe sånt tull.

Som jeg synes det kan virke som at jeg selv har blitt.

Hvorfor skulle jeg ellers plutselig overhøre, at jeg er forfulgt av noe 'mafian også', som jeg fikk høre der, da jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, i desember 2003.

Det lurer i hvertfall jeg på.

Så lurer jeg på om det her, mer eller mindre, obskure direktoratet, eventuellt kan ha vært involvert.

Det blir spennende å se om det er mulig å finne ut noe mer om det.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Det var et poeng jeg glemte å få med her.

Og det var, at jeg ble jo sikkerhetsklarert.

For å få jobbe på forsvarets overkommando der.

Den flyttejobben, den helgen i 90/91.

Men da måtte jeg ikke oppgi alle adressene jeg hadde bodd på, hele livet.

Det var bare stefaren min, eller den tidligere stefaren min, som ordna det.

Prata med noen folk da antagelig.

Men da jeg skulle søke på jobbintervjy, på direktoratet for sivil beredskap, i 93.

Da måtte jeg skrive opp alle de 10-12 adressene, som jeg hadde bodd på, hele livet.

Så det var jo litt rart da, at jeg ikke behøvde å gjøre det, for å avtjene verneplikt i infanteriet.

Eller for å bli sikkerhetsklarert, av forsvarets overkommando.

Eller for å være i HV f.eks.

Men for å gå på jobbintervju, på direktoraten for sivil beredskap.

Da måtte jeg skrive opp alle adressene jeg hadde hatt, hele livet.

Så det er litt rart da, at et sivilt direktorat, skal være mer nøye, enn de militære osv., for å godkjenne folk.

Så det syntes jeg kanskje var litt snodig.

Så sånn var det.

Noen på Holmlia, driver å søker på 'erik ribsskog toro'. Toro er Thor Arild Ødegård, fra Rimi Bjørndal. (In Norwegian).

Magnify User (blogger)

24th August 2008 09:05:02

VISITOR ANALYSIS
Referring Link	http://www.hip-hop.no/showthread.php?p=600485#post600485
Host Name	062016205251.customer.alfanett.no
IP Address	62.16.205.251 [Label IP Address]
Country	Norway
Region	Oslo
City	Oslo
ISP	Oslo - Holmlia Norway
Returning Visits	0
Visit Length	3 hours 38 mins 34 secs
VISITOR SYSTEM SPECS
Browser	MSIE 7.0
Operating System	Windows Vista
Resolution	1024x768
Javascript	Enabled

Navigation Path

Date	Time	WebPage
24th August 2008	00:58:37	www.hip-hop.no/showthread.php?p=600485#post600485 www.johncons-mirror.blogspot.com/
24th August 2008	01:05:17	www.johncons-mirror.blogspot.com/ johncons-mirror.blogspot.com/search/label/%27mafian%27
24th August 2008	01:08:04	johncons-mirror.blogspot.com/search/label/%27mafian%27 johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Elisabeth%20Falkenberg.%20Butikksjef%20Rimi.
24th August 2008	01:08:23	www.johncons-mirror.blogspot.com/ johncons-mirror.blogspot.com/search/label/%27mafian%27
24th August 2008	01:09:00	www.hip-hop.no/showthread.php?p=600485#post600485 www.johncons-mirror.blogspot.com/
24th August 2008	01:09:32	www.google.no/search?hl=no&q=erik ribsskog&meta= johncons-mirror.blogspot.com/
24th August 2008	02:05:12	www.hip-hop.no/showthread.php?t=20595&page=10 www.johncons-mirror.blogspot.com/
24th August 2008	02:37:28	www.hip-hop.no/showthread.php?t=20595&page=11 johncons-mirror.blogspot.com/2008/08/e-post-til-sivilombudsmannen-arne.html
24th August 2008	02:38:36	johncons-mirror.blogspot.com/2008/08/e-post-til-sivilombudsmannen-arne.html johncons-mirror.blogspot.com/2008/08/enda-mer-hip-hopno-in-norwegian_24.html
24th August 2008	02:39:40	johncons-mirror.blogspot.com/2008/08/enda-mer-hip-hopno-in-norwegian_24.html johncons-mirror.blogspot.com/2008/08/hvorfor-jeg-ikke-har-ftt-blogger.html
24th August 2008	03:06:53	www.hip-hop.no/showthread.php?t=20595&page=11 johncons-mirror.blogspot.com/2008/08/e-post-til-sivilombudsmannen-arne.html
24th August 2008	03:07:55	johncons-mirror.blogspot.com/2008/08/e-post-til-sivilombudsmannen-arne.html johncons-mirror.blogspot.com/2008/08/en-dust-p-internett-driver-kdder-in.html
24th August 2008	04:26:20	www.google.no/search?hl=no&q=erik ribsskog toro&meta= johncons-mirror.blogspot.com/2008/08/hvilke-rimi-butikker-jeg-har-jobba-i-in.html
24th August 2008	04:37:11	www.google.no/search?hl=no&q=erik ribsskog toro&meta= johncons-mirror.blogspot.com/2008/05/facebook-samtale-david-hjort-in.html

Top of Form

Display Page URL not Title

Bottom of Form

PS.

Da Toro, eller Thor Arild, ble ansatt, på Rimi Bjørndal, i 1996, var det vel, så var det ikke butikksjefen, Kristian Kvehaugen, som hadde jobbintervjuet.

Det er mulig han var på ferie, eller noe, og at det her var sommeren 1996.

Det er mulig.

Det var i hvertfall de assisterende butikksjefene der da, jeg og Irene Ottesen, som hadde jobbintervju, med Thor-Arild.

Jeg likte ikke Thor-Arild så bra, må jeg innrømme, etter jobbintervjuet.

Men Irene likte Thor-Arlid.

Hun sa at Thor-Arlid var flink med mennesker.

Det kunne hun se, fordi Thor-Arild smilte så fint, under jobbintervjuet.

Så det ble til at vi ansatte han da.

Vi trengte vel folk og.

Så det var det jeg husker fra jobbintervju, med Thor-Arild, på Rimi Bjørndal, i 1996, var det vel.

PS 2.

Så var det ran, av all tobakken, på Rimi Bjørndal, en natt til søndag, eller noe, i 1997.

Og da var rutinen sånn, at nøkkelen til røyk-safen, lå bare i en skuff, på kontoret, på Rimi Bjørndal.

Men, den skulle ha ligget i safen.

Og jeg mener Irene hadde en sånn rutine, at hun pleide å legge den i et kassaskrin, på slutten av dagen.

Men, på lørdagene, på Rimi Bjørndal, på den her tiden.

Da skulle leder telle tippekassa, og slå inn fire kassaoppgjør, på PC-en.

Og det var ofte diff, så det var veldig stressende.

Og ofte klagde folk at de ville hjem.

Og alle skulle egentlig gå samtidig ut, av butikken, ettersom det minsket risikoen for ran osv.

Så det var mye mas, etter stengetid, for de som hadde ledervaktene der.

Men jeg mener å huske, i underbevistheten min, at i alt maset den lørdagen, dagen før ranet.

Så var det ekstra masete den dagen synes jeg.

Det var sånn, at jeg så at den røyksafe-nøkkelen lå, som den pleide å gjøre vel, i den skuffen på kontoret, rimelig skjult av noen fakturaer osv.

Men jeg hadde det i bakhodet, å få den oppi et kassaskrin, selv om det ikke var noe fast rutine, men jeg huska at Irene pleide å prate om det.

Men så lagde vel Gry kanskje, eller noen andre der, noe ekstra spørsmål til meg om oppgjøret osv.

Hele kontoret var fullt av folk, som skulle vite om kassa stemte på PC-en osv.

Og da mener jeg, at jeg dro fram den nøkkelen såvidt, nøkkelen til røyksafen.

Men, mens jeg slo inn et oppgjør, så mener jeg å huske, i underbevistheten, noen glimt, av Toro, som dytta nøkkelen tilbake under fakturaene igjen.

Det er i hvertfall sånn jeg mener å huske det nå.

Men det var så mye mas, så jeg tenkte ikke mer på nøkkelen da.

Men de ringte, og vekte meg, mandag morgen.

Og da begynte David Hjort, som også jobba der da, og prate om Muhammed, som bodde på Bjørndal, at han hadde vært i butikken, før stengetid, lørdagen.

Og det stemte, han stod ved frukta, i en halvtime, eller noe.

Uten noen forklarlig grunn, må man vel si.

Og den siste timen før stengetid, på Rimi Bjørndal, er rimelig hektisk, så det å høre med han, hva han gjorde der da, tok mye av konsentrasjonen min, den siste timen, husker jeg.

Irene hadde vel sagt noe om, at han var uønsket i butikken, grunnet noe stjeling eller ran da.

Så jeg tror han ikke egentlig hadde lov å handle der, i hvertfall ikke i månedene før det her.

Dette er han Muhammed, som også handla på Rimi Bjørndal, da jeg jobba på Bjørndal, fra 2002 til 2003.

Og da var han plaga av, at han var blitt skutt i beinet, var det vel.

I hvertfall hadde han blitt skutt.

Men jeg skjønte ikke helt hvordan han hadde klart det.

Men det er mulig at miljøet på Bjørndal, hadde blitt litt tøffere, fra jeg jobba der første gang, som butikksjef assistent, fra 1996 til 1998, og til jeg jobbet der som låseansvarlig, ved siden av studier på HiO ingeniørhøyskolen, fra 2002 til 2003.

Det er mulig.

Lureri i Rimi. (In Norwegian).

Jeg er litt b-menneske, så det hender at jeg ikke alltid står opp kl. 7 om morgenen osv.

I dag ble jeg nettopp vekket opp av Silje, fra HR, i Ica-gruppen.

Jeg ringte dem, for et par uker siden, siden Thomas Kvehaugen, hadde sagt at personal-arkivet, var flyttet til Sverige.

Hun fra HR, sa at det var i Norge.

Så spurte jeg om de kunne skaffe et brev jeg fikk, da jeg vant Rimi Gullårer-driftskonkurranse, som butikksjef, for Rimi Langhus, i 2001.

Det brevet var til meg personlig, som butikksjef på Rimi Langhus, fra Stein Erik Hagen.

Og det stod mye positivt i brevet, det eneste, var at det var slitt hull, i bretten, midt i brevet.

Sølvi, assisten, Rimi Langhus, tok noen strikk rundt brevet, så det fikk merker av strikk også.

Og jeg ble gratulert av butikksjef Irene, husker jeg, som sa at det var bare de store butikkene, som pleide å vinne den konkurransen, så de syntes det var artig at en liten butikk, Rimi Langhus, også vant en gang.

For det var en ganske 'hypet' konkurranse.

Men nå begynte hun Silje i HR, Ica-gruppen, å referere til 'diplomet mitt'.

Og at jeg burde ringe butikken og høre om diplomet mitt var der enda.

Men det var et brev til meg personlig, sa jeg, og en penn fra Rimi-Hagen.

Men jeg skjønner at det kan bli mye språkvansker, i et firma, når det snakkes både norsk og nynorsk.

Da er det nok enkelt å ta feil mellom brev og diplomer osv.

Og jeg husker også at noen der snakker svensk, så det er ikke så rart at det blir problemer.

Så at Ica Norge går underskudd, det skjønner man.

Jeg jobba i Rimi, fra 1992 til 2004, altså i 12 år.

Og en kamerat fra skolen i Drammen, som ble Rimi butikksjef, i 1990 vel, Magne Winnem.

Han pleide alltid å oppdatere mappa si, hos Rimi, hvis han tok eksamener, fra BI, osv.

Så jeg vet at de har en mappe, for hver medarbeider/leder.

Og jeg har jo jobbet i Rimi i 12 år, som sagt, hvorav 10 år som leder.

Alikevel, så har ikke Rimi/Ica-gruppen klart å finne en eneste fil, i mappa mi, for de 12 årene som jeg jobbet i Rimi.

Så Shakespiere sa at det var noe råttent i Danmark.

Det vet ikke jeg om er riktig.

Men jeg tror det er noe råttent i Rimi.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg så også at det var en annen HR-dame, som jeg ringte da jeg sjekket, en bloggpost, fra 1. august.

Da het HR-damen Turid.

Mens den som ringte nå, het Silje.

Så det er ikke noe rart at det blir rot i papirene da, når de er så flinke til å rotere arbeidsoppgaver, da er det aldri enkelt å vite hvem som har diplomene og brevene.

Så sånn er det.

E-post til Thomas Kvehaugen. (In Norwegian).

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Personlige opplysninger...

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Wed, Jul 16, 2008 at 8:51 PM
To: Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com>
Hei,   Nå har jeg ikke lest alt du skriver her så nøye.   Men man har lov å skrive om det som har skjedd en. Så om du forteller meg, at din far har lagd hjemmebrent, på ketchup som har gått ut på dato. Så har jeg lov å skrive om det bloggen. Siden man har lov å fortelle om det som har skjedd en. Og nå påstår du, at din far aldri har produsert hjemmebrent. Så dette får ikke jeg til å henge sammen. Hvorfor heter e-post adressen din thomas.sk@hotmail.com, når du heter Thomas Kvehaugen?   Er du sikker på at du er Thomas Kvehaugen, og ikke bare en som gir seg ut for å være han? Hva står den s-en for?   Nåja, samme det. Det var du som kontaktet meg på Facebook, og skulle være 'friend' der. Jeg trengte noen filer for å søke jobb osv. Og ringte Rimi (Ica Norge), og ble satt over til å prate med søstra di. Og da var jo du på Facebook-siden min fra før.   Så da det gikk en uke, eller noe, og de filene fra Rimi, ikke dukket opp, så spurte jeg deg, om du gadd å høre med søstra di, om hu hadde glemt det her da.   Så det var ikke noe mer enn det. Jeg trodde man kunne spørre om såpass, fra en som var på Facebook-siden ens. Så kom jeg jo på det da, fra et butikksjefmøte, i Rimi, og det var vel etter 1999, det var vel i noe sånt, som 2001, vil jeg tippe, så at du ikke har jobba i Rimi på ni år, er du sikker på det?   Men samme det. Men da sa Irene det her da, at du fikk sparken pga. av noe tull med safen. Så da tenkte jeg, at det hadde jo ikke hun, lov å si.   Så da tenkte jeg, at her er det noe rart som har skjedd.   Når Irene forteller det til meg, at du fikk sparken, pga. det og det, da ble jo jeg blandet inn i det her, av Irene.   Jeg skriver alt jeg vet, på bloggen, siden jeg ikke vet hvem jeg skal stole på i det her. Så synes jeg det er mest ryddig å fortelle alt jeg vet. Siden jeg ikke vet, om hvem man kan stole på, i det her, om det er du som man kan stole på, eller Irene, eller Anne-Kathrine, eller noen andre i Rimi. Hvis jeg skal være ærlig, så kan jeg ikke si, at det er noen i Rimi, som jeg stoler 100% på.   Så da tar jeg det heller på bloggen. Så forteller jeg det jeg vet der. Da synes jeg det er mest ryddig. Og hvis du vil klage på, at jeg visste om det at du fikk sparken, så får du klage til Irene, som blanda meg inn i det. Og jeg synes nesten ikke du kan klage på, at jeg skriver om ting som skjedde i forbindelse med jobben, fordi ting skal være ryddig, som en hovedregel, når det er med jobb.   Så hvis det skjer noe rart, på jobb, og man ikke har noen i firma, man kan stole på, så må det være i orden, å ta det på nett, sånn som nå, så kanskje noen har mulighet til å rydde opp i det. Jeg synes det i hvertfall er mest ansvarlig, å gjøre det sånn her, med alle problemene i Rimi.   Og nå, har jo Ica Sverige, vært på bloggen min, tidligere i dag, så det er tydelig at det er noe som foregår. Men jeg kjenner altså ikke deg, fra annet enn jobb. Så jeg skriver ikke om private ting, som ikke er i forbindelse med jobb.   Siden vi kun har omgåtts, i forbindelse med jobb. Og hvis Vanja Bergersen, sier til meg, og lager et poeng av, at du ikke ligner på faren din. Så er vel det sånn som man kan si fra om? Det er vel en grunn, for at hun sier fra om det?   Og jeg ser jo at du juger nå, og sier, at faren din ikke lagde hjemmebrent. Enda jeg husker du klagde på faren din, at du ikke likte han, og nevnte det her med at han brente hjemmebrent på gammel ketchup istedet for gjær da. Og en annen gang, klagde du på samme måten, om den her lada-en da.   Og dette her skjedde på jobb. Og vi jobba i samme butikk. Rimi Bjørndal.   Så da synes jeg det er greit å ta det opp med deg.   Mens vi alikevel er inne på lignende tema.   Så lurer jeg fortsatt på det, at hvorfor Ica Sverige var inne på bloggen min i formiddag, og du så sender meg e-poster i kveld. For det synes jeg var litt rart. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog   On 7/16/08, Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com> wrote: Nå blir jeg sint. Hva har du med mitt forhold til pappa å gjøre? Hva har du med mitt ansettelsesforhold i Rimi å gjøre? Synes du det er unaturlig og spørre sin far om han kan kjøpe med en pizza? Kanskje jeg hadde glemt penger hjemme.... Kanskje jeg var blakk... Til din informasjon har mitt forhold til min far alltid vært, og er fortsatt utmerket! Det er uansett ikke noe du skal stikke nesa di opp i! Og ditt forhold til min far som sjef og kollega er meg revnende likegyldig!!!!! Det var en sak mellom han og deg! At jeg tar opp dette med deg er KUN fordi jeg ikke liker at personer jeg trodde jeg hadde et bra forhold til utleverer meg på offentlige nettsteder!! Det burde du holde deg for god til! Og min far har ALDRI produsert hjemmebrent. Jeg husker at en person fra Heidal gjorde det, og at jeg synes det var en artig historie! Mitt forhiold til ICA/ Rimi var over for snart ni år siden. Hvorfor skal jeg rippe opp i noe som for min del OG Rimis del er opp og avgjort for lenge siden??? Jeg har mitt liv som jeg lever nå, og ikke faen om noen skal komme og forsure det uten å ha noen grunn til det! Så vennligst IKKE plag meg med å legge ut dine teorier om meg og hendelsene i mitt liv, og RESPEKTER at jeg ikke utleverer detaljer fra mitt liv til en person (Les: DEG), som jeg ikke har hatt kontakt med på nesten ti år. Jeg slo deg opp på Facebook fordi jeg synes vi hadde et fint arbeidsforhold, og at det hadde vært hyggelig med en oppdatering på hvor du er i livet. Jeg har ikke et vondt ord å si om deg fra tiden vi hadde kontakt, og kan ikke forstå hva ditt forhold til ICA, Stein Erik Hagen, Rimi, Kristian, eller Irene har med meg å gjøre! JEG HAR DET BRA, SÅ SLUTT Å GNAG PÅ MITT PERSONLIGE LIV! Jeg HÅPER du respekterer dette, og at du er som jeg hele tiden har trodd; nemlig en som er til å stole på!   Mvh. Thomas Date: Wed, 16 Jul 2008 16:33:12 +0100 From: eribsskog@gmail.com To: thomas.sk@hotmail.com Subject: Re: Personlige opplysninger... Hei Thomas,   det er selvfølgelig fordi jeg tror noe er galt, som beskrevet i forrige e-post osv.   For eksempel da begge vi to jobbet på Rimi Bjørndal.   Da jobbet jeg som assistent, faren din som butikksjef. Og du var nettopp hjemme fra FN-tjeneste, i Libanon, og faren din, ga deg jobb i kassa, var det vel, på Rimi Bjørndal. Det her var fra før du ble assistent. Og da var du vel, voksen mann, må man vel si, etter flere år, i FN-tjeneste, i Libanon.   Alikevel, så måtte du tigge faren din, Krisitian, om han kunne kjøpe en Pizza Mexicana til deg, til middag. Så jeg tror noe er galt.   Dessuten, husker du da vi var på butikksjef-tur, med PØF, eller Per Øyvind Fjellhøy, sitt distrikt.   På rafting-tur, på en hytte, i Dagali, eller noe sånt.   Da feste vi der hele helga. PØF, hadde med masse gratis sprit og røyk, fra Rimi.   Det var høsten 2000, like før jeg begynte på Kalbakken.   Du, og Kristian, som var butikksjef på Ryen, satt i boblebadet, lørdags-kvelden vel. Og kosa dere, og skulle ha meg oppi.   Men det stod jeg over dessverre.   Jeg var i boblebadet dagen før. For da skulle dem løse sånn oppgave, med gruppa mi, og da var det han Terje, butikksjef han og, som ville ha det møtet, i boblebadet da. Med øl osv. Og en svensk kar var der og tror jeg. Og en norsk dame, som het Renate, eller noe, tror jeg, som var butikksjef, på Rimi Ryen, etter Kristian.   Og da, synes jeg det ble litt homo, med alle de gutta oppi boblebadet, så jeg hadde egentlig fått nok. Men da var hun norske dama så grei, at hu klagde ikke, da jeg la beine inntil henne, i boblebadet, for jeg synes det ble litt for homo, med så mange gutter i boblebadet, så det stod jeg over. Så da skylder jeg hu dama en tjeneste. Noen lurte på hvor hun var, til middagen, fredag vel, og da sa noen at hun lyshåra dama, dreiv å sugde Anders, som var butikksjef på Rimi Manglerud.   Jeg vet om det var en vits, men noe var det. Jeg tar det med i hvertfall. Videre, så husker jeg, også på lørdagen, at PØF, beordret hun Sophia, som var butikksjef på Rimi Skullerud, vel fremdeles da, og hun som var butikksjef på Rimi Oppsal, opp i badekaret, senere lørdag kveld, etter vindrikking osv., hvis jeg husker riktig. Jeg husker PØF ba meg kjøpe hvitvin på polet, for å ta med på turen, og ta regningen på Rimi Nylænde.   Så jeg gjorde som han sa, og kjøpte Madonna og en annen tysk hvitvin. Og noen andre kjøpte sprit, og rødvin da vel, på sine butikker. Og PØF hadde med kassevis med øl, og også gratis røyk og sigarilloer. Så det var heisatur.   Og rafting var artig og. Du kommenterte hvordan jeg så ut i våtdrakt, husker jeg, så jeg vet ikke hva det var om?   Jeg trente vel ikke så mye da? Men men. Og hun butikksjefen fra Oppsal, var jo helt forskrekka, av raftinga, og spurte om jeg hadde røyk osv.   Men men.   Mer da.   Ja jeg huska det lufta skikkelig vondt, der vi sov.   Jeg husker du lukta skikkelig vondt, så jeg vet ikke hvorfor du ikke vaska deg så mye. Men du virka ikke så komfertabel, på den turen. Så jeg lurer på hva det var som foregikk.   Om det var noe som foregikk.   Jeg synes det var litt rart PØF skulle komandere de damene opp i boblebadet. Og at du og Kristian, fra Ryen og Askergata vel, skulle ha meg oppi boblebadet på lørdagen. Det var litt mye rart.   Så hva det her var i forbindelse med, det vet jeg ikke.   Men jeg er litt bekymra, for at noen driver å tuller med deg. Siden man skulle vel ikke tro, at noen som har vært FN-soldater, skal få sparken, sånn uten videre, fra Rimi Munkelia, som butikksjef, for å ha tulla med safen. Jeg hadde i hvertfall inntrykk, av at du var ganske streight osv., da du jobba på Rimi Bjørndal.   Jeg husker du sa, at faren din var litt spesiell   At du ikke forstod deg på han.   At han brukte ketchup, som var gått ut på dato, istedet for gjær, når han lagde hjemmebrent. Så hjemmebrenten smakte ketchup.   Så det fortalte jeg til faren din, en gang, våren 1997, i fylla, når vi drakk hos han, på Munkelia, jeg og han og Irene, siden vi var ledere. Det er mulig det var Anne-Kathrine, distriksjefen, som hadde beordret dette litt påtvungne ledermøte, eller sosiale samværet, hos Krisitian. For vi gikk ikke så bra sammen, vi tre, vi var vel ganske sterke personligheter, alle tre, så det ble en del konfrontasjoner osv., som lå i bakgrunnen, da vi jobbet der. Men da lo ikke faren din, da jeg sa det, om ketchupen, i hjemmebrenten.   Han ble bare taus, og litt arg, synes jeg, at jeg merka.   At han ble forbanna, og holdt det inni seg.   Så at han faren din, er litt sånn slavedriver-typen, og driver å herjer med folk? Jeg er litt bekymra for at det kan være noe sånn. Da jeg, etter fem år som leder i Rimi, uten å ha blitt butikksjef, fortalte, at jeg hadde tenkt å få meg datajobb. Det var våren 1998, mens jeg jobba på Bjørndal. Da rådslo, faren din, og Anne-Kathrine, i butikken da, mens jeg hadde spisepause, eller noe.   Og da virka det som, at dem liksom så på dette, som problematisk/uønsket, at jeg hadde spurt om mulighetene for å bli butikksjef. At de tok det opp, som at de liksom var en slags mafia eller noe da. Dette om at, ja vi får vel la han bli butikksjef nå. Enda jeg var vel sånn, at jeg var vel best i omtrent alle fag på skolen osv., så jeg skjønte ikke de drøyvde så lenge, med å la meg bli butikksjef.   Og så motvillig. Var det noe, at de bare ville bruke meg som slave, med fysisk slitsomt arbeid? Jeg lurer på om det kan ha vært noe sånt. Noe kommunist-mafia greier? Siden faren din ville selge meg, dytte på meg, lada-en, som du arva fra bestemora, di, eller hva det var, og som du klagde over, at du hadde fått, husker jeg. Kanskje du blir tulla med, av faren din og andre og, lurer jeg på da. Så det er ikke for å kødde med deg det her. Det er fordi jeg tror noe er galt, med faren din osv., og de folka jeg nevnte da.   Selv om faren din, viste meg og Irene, at han kom fra noe vindblåst gård, oppi Hallingdal, eller noe, var det vel. Så tror jeg noe kan være galt her. Så da er det vel bedre, å prøve å finne ut hva det er som foregår, skulle man vel tro. Nå så jeg også, at Ica Sverige, har vært å lest, har lest om deg og søstra di, på bloggen min, i dag:   ' Link http://www.google.com/search?hl=no&q=Therese Kvehaugen&lr= Host Name IP Address 194.71.19.244 [Label IP Address] Country Sweden Region - City - ISP Ica Partihandel Ab Returning Visits 1 Visit Length 4 hours 45 mins 57 secs VISITOR SYSTEM SPECS Browser MSIE 7.0 Operating System Windows XP Resolution 1280x1024 Javascript Enabled Navigation Path Date Time WebPage 16th July 2008 07:52:32 www.google.com/search?hl=no&q=Therese Kvehaugen&lr= johncons-mirror.blogspot.com/2008/07/facebook-samtale-med-thomas-kvehaugen.html 16th July 2008 12:18:19 www.google.com/search?hl=no&q=THerese kvehaugen&lr= johncons-mirror.blogspot.com/2008/07/facebook-samtale-med-thomas-kvehaugen.html 16th July 2008 12:26:23 johncons-mirror.blogspot.com/2008/07/facebook-samtale-med-thomas-kvehaugen.html johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Therese%20Kvehaugen 16th July 2008 12:27:10 johncons-mirror.blogspot.com/2008/07/facebook-samtale-med-thomas-kvehaugen.html johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Therese%20Kvehaugen '.   Har din henvendelse, noe med Ica Sverige, og det tullet, med at Ica Norge, ikke sender meg Rimi-papirene mine, (brev fra Stein Erik Hagen, om at jeg vant Rimi Driftsskonk, i 2001, for Rimi Langhus, et papir, som hadde vært bra å ha, i forbindelse med å søke jobber osv.)?   Prøver Ica å ødelgge for meg, på noen måte, eller hva er det her tullet?   På forhånd takk for svar!   Med vennlig hilsen Erik Ribsskog   On 7/16/08, Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com> wrote: Skjønner du ikke at det kan lage problemer for meg?? Har jeg noensinne gjort noe galt mot deg?? Hvorfor utlevere meg på denne måten for hele verden??   Synes dette er dårlig gjort av deg!!   Mvh.Thomas Date: Wed, 16 Jul 2008 15:22:04 +0100 From: eribsskog@gmail.com To: thomas.sk@hotmail.com Subject: Re: Personlige opplysninger... Hei Thomas,   jeg tror det er noe galt.   Hvorfor klarte ikke søstra di, å finne noen dokumenter, i mappa mi, på Ica Norges hovedkontor, enda jeg har jobbet i 12 år i Rimi.   Og hu andre søstra di, er gift med Morten Jenker, som sa høyt på en fest en gang, at en dame jeg sjekka opp da, Sophie, fra Rimi Karlsrud, hadde sagt, at hun 'skulle suge pikken min', når hun bare sa hadet. Mens hele festen hørte det.   Så jeg tror ikke alt er som et burde være. Vanja Bergersen, fra Rimi Bjørndal, hun lagde forresten et poeng av, en gang, at du ikke ligna på faren din, Kristian Kvehaugen, som var butikksjef på Rimi Bjørndal.   Og han skulle en gang, ha meg til å kjøpe, en lada, som du hadde arva, fra tanta di, eller noe.   Og en gang, så tok han faren din, rundt hun Hanna, som jobba der, og skikkelig rista i hu, og sa hei jenta, jeg er gutt.   Og Thomas Sæther, var det vel, sa at han var alkis.   Og kjøpte sånne Alkis-bomber (0.7 litere med øl), tre stykker vel, hver dag.   Så jeg tror at noe ikke er riktig.   Og Irene, sa at faren din, hadde sagt at noen kamerater av deg, hadde fått deg til å ta penger fra safen, på Rimi Munkelia, for å låne dem de pengene.   Så her synes jeg det er så mye rart, at jeg tror det er best å skrive om det på bloggen.   I tilfelle noe av dette, har med det, at Rimi (eller Ica Norge da), ikke vil gi meg filene mine, brev fra Stein Erik Hagen osv., enda jeg har jobbet i Rimi, i 12 år, og jobba veldig hardt, blant annet på Rimi Bjørndal, da faren din, var sjef for meg. Nesten som en slave, må jeg vel si, at jeg jobbet som, på Rimi Bjørndal. Så sånn er det. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog   PS.   Jeg husker jeg hadde fest, i Waldemar Thranes gt., i en leilighet jeg leide av Rimi, for Rimi Bjørndal, i 1997, var det vel.   Og da, så kommenterte du, til Thor-Arild, at det var så bra fjæring i senga mi, som jeg måtte bruke som sofa da, med sengeteppe og sånn da, for de leilighetene var jo mer som fuglekasser, eller hva det var, som faren din kalte dem.   Og da gliste du, og hoppa i senga, husker jeg. Hvorfor kommenterte du fjæringa i senga, som jeg kjøpte av Magne Winnem da, for jeg trengte ny seng, det var noe revet opp osv., den senga, i trekket. Var det noe tull med den senga, som du visste om eller? Med vennlig hilsen Erik Ribsskog   On 7/16/08, Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com> wrote: Hei Erik.....   Hva i alle dager er det du driver med???   Ser at du har lagt ut en personlig dialog mellom oss fra en PRIVAT innboks på Facebook... Jeg har ingen interesse av at du legger ut dette så alle og enhver kan se det, og jeg ser helst at du fjerner dette. Det samme gjelder alt du har skrevet som inneholder mitt fulle navn! Ikke spesielt kult å google seg selv, når man ser at det er lagt ut PERSONLIGE og SENSITIVE opplysninger om en selv!   Kan du gjøre meg den tjenesten?   Ellers håper jeg du har det strålende der borte i England   Mvh   Thomas Få Hotmail du også. Windows Live Hotmail nå med 5000 MB gratis lagringsplass. Få Hotmail du også. Windows Live Hotmail nå med 5000 MB gratis lagringsplass. Få Hotmail du også. Windows Live Hotmail nå med 5000 MB gratis lagringsplass.

---