StatCounter: Noen søker på 'Glenn Hesler street fighter', på svensk Google. (In Norwegian)

http://www.google.se/search?q=Glenn%20Hesler%20street%20fighter&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:en-US:official&client=firefox-a

PS.

Det her er han Glenn Hesler, fra Nordbyveien, på Skjetten, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

Han og jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, vi var nesten som en gjeng, et par år, på begynnelsen av 90-tallet, da jeg jobbet på OBS Triaden, i Lørenskog, ikke så langt unna der tremenningen min bodde.

Så pleide vi å henge på biljardhallen til Bengt Rune og dem, like ved siden av Triaden-senteret der.

Vi pleide å henge der etter jobben osv.

Så sånn var det.

Men Glenn Hesler og Øystein Andersen, dem begynte å boikotte meg, som kamerat, etter at jeg hadde latt hun lyshåra Wenche, som bodde i samme Ungbo-bofelleskap som meg, se på en annen TV-kanal enn Glenn ville se på.

For, jeg tenkte at vi fikk være hyggelige mot damene da.

Men det likte ikke Øystein og Glenn, så de boikotta meg, som dem kalte det, i et års tid, etter det her.

Og det var litt kjipt, for jeg hadde ikke noen andre kamerater på Ellingsrud eller i Oslo-området.

Så sånn var det.

Glenn hadde blitt påkjørt da han kjørte moped.

Så han fikk en del hundre tusen i erstatning, siden han hadde skadet beinet.

Så han og Øystein startet et spilleautomat-firma, Arcade Action, i 1991, var det kanskje.

Jeg fikk ikke lov å være med, for jeg hadde ikke noe startkapital.

Det var egentlig jeg og Øystein som skulle starte spilleautomat-firma.

Jeg hadde gått på markedsførings-linja osv., og Øystein hadde peiling på spilleautomater.

Men jeg fikk ikke være med.

Men dem gikk konkurs noen år seinere.

Dem hadde dårlig råd, da jeg fikk lappen, i 1995, så da hjalp jeg dem, ved å kjøpe en HiAce av dem, for 5000 kroner.

Som var full av søppel, så jeg måtte bruke en time eller to, på å shine bilen.

Men, jeg tenkte at når jeg hadde tatt lappen, så var det greit å ha bil, for da, så glemte jeg ikke kjøreferdighetene igjen da.

Så sånn var det.

Jeg brukte den bilen til å flytte til Rimi-leilighetene på St. Hanshaugen, som jeg fikk hjelp til av broren min Axel, selv om han ble litt sur for han måtte bære mye.

Men jeg dreiv og pakka, og hadde skada korsbåndet i kneet, som jeg ikke opererte før noen måneder seinere.

Og det var bare noen banankasser, så jeg veit ikke hvorfor Axel ble sur, men han var vel ikke vant til å bære og sånn da.

Men men.

Jeg fikk meg også en jobb som sjåfør, av ferdigmat, hos Chinatown-expressen Eiksmarka.

Men jeg var jo ikke kjent i Oslo Vest/Bærum, og hadde nettopp fått lappen, og hadde varebil, så jeg kjørte ikke like raskt ut maten, som de andre.

Men jeg fikk en del driks og sånn, og noen ganger gratis mat, så det ble penger av det.

En gang spurte de om jeg ville ha gratis eller billig mat.

Så ringte jeg søstra mi, og spurte henne, om hun ville ha billig eller gratis kinamat, for det var på slutten av skiftet.

For søstra mi visste ikke at jeg jobba der, så jeg tenkte det var kanskje artig, å få gratis kinamat da, fra Chinatown-expressen, for det kosta ca. 200 kanskje, å få på døra.

Så sånn var det.

Da ringte søstra mi meg tilbake, på en Alcatel mobil jeg hadde, (som vel var den første mobilen jeg kjøpte, til en krone, eller noe sånt, i 1995 kanskje).

Og da skulle hu ha and i sate-saus da.

Og det var omtrent det eneste, som Chinatown-expressen ikke hadde.

Så nå, så tenker jeg sånn, at søstra mi ringte noe mafia, for å få vite hva hun skulle svare.

Også ringte hun tilbake, og sa noe Chinatown-expressen ikke hadde, for å få meg til å se dum ut da.

Noe sånt.

Mer da.

Jo, jeg tok med noen annen mat til søstra mi da.

Det var også sånn, da jeg ble butikksjef i Rimi.

Da fikk jeg masse gratis ting, som Vegar Ulvang-genser, som jeg ga til broren min.

Og Pringles, da de var nye, som jeg ga til søstra mi.

En gang fikk jeg en CD-walkman, som jeg ga til nevøen min vel, Daniel, sønnen til Pia.

Broren min Axel, fikk vel også Nato-genseren min, mener jeg å huske.

Som alle kjøpte i militæret, for noen ville ha på seg den, på toget til Oslo.

Øverland, tror jeg.

Så alle i troppen kjøpte Nato-genser.

Så dem fikk overtalt meg og, selv om jeg ikke hadde hørt om Nato-genser før, men jeg ville ikke ødelegge for troppen da.

Så da ga jeg et par hundre for en sånn genser da.

Så sånn var det.

Men ikke nok med det.

Hvis det var en t-skjorte f.eks., som jeg hadde, som Axel likte, så begynte han å tigge.

Kan ikke jeg få den t-skjorta da.

Da han var sånn i begynnelsen av 20-åra vel, og jobba som kokk, med ganske bra betaling.

Det var en blå t-skjorte som jeg kanskje kledde da.

Så sa jeg nei.

Så sa Axel, jo.

Og sånn fortsatte det.

Men jeg ga han ikke t-skjorta.

En annen svart t-skjorte jeg hadde, med glidelås, istedet for knapper øverst, kjøpt på Jack & Jones vel.

(Som jeg ikke synes har så kule klær lengre nå da).

Men men.

Den var for liten til Axel, for han trente så mye.

Men den tok Axel på seg da, og sa at, nei, den her ser for porno ut.

Men det tenkte jeg var fordi Axel var så kraftig, så jeg kasta ikke akkurat den skjorta.

Det var den skjorta jeg brukte på toget til jobben på Langhus en gang, da jeg så David Ulriksen, fra Rimi Langhus, reagerte på det.

Men det var fordi at det var den siste reine t-skjorta i skapet.

Det var sånn vaskekjeller der, så jeg fikk ikke vaska klær så ofte jeg ville.

Så sånn var det.

Men han Glen Hesler da, han og Øystein, de var Street Fighter og Tekken-eksperter da.

De var vel med i Street Fighter-konkurranser i England og tror jeg.

Og gjorde det ganske bra.

I London en gang, så hadde en kar klint til Øystein i magan, etter Øystein slo han i Street Fighter, mener jeg å huske dem sa.

Så sånn var det.

Og Glenn Hesler, han kalte meg 'hvit neger' osv.

Og da jeg og Axel var hos bestemora mi på Sand, på begynnelsen av 90-tallet.

Sommeren 1991, tror jeg.

Så, så gikk vi nede på stranda, nedenfor Sand der.

For Axel var lillebroren min da, han var vel 12 år kanskje da.

Så var vi hos Ågot, hvor det var litt kjedelig, så skulle jeg vise han hvordan det så ut på Sand og Berger og sånn da, var det vel.

Det er mulig at Pia var med og.

Og det var like ved huset til adoptivmora til Øystein, og hu er kusina til faren min.

Så så jeg og Axel plutselig Glenn og Øystein der, som hadde kjørt ut til Sand, fra Lørenskog og Skjetten da.

Men da sa ikke Øystein og Glenn 'hei' engang.

Dem bare ignorert meg og Axel.

Nå lurer jeg på om det var fordi at Axel har blondt hår.

Og at Glenn er motstander av folk som har blondt hår.

For det var den episoden, med hun Wenche, på Ungbo, som ville se på TV.

Og hu hadde også blondt hår.

Og jeg lot henne se på et program, og da tok Glenn og Øystein 'boikott' mot meg, i et år, eller noe.

Og en annen gang, så spilte jeg og Glenn fotball, på Åråsen.

Ikke på arenaen på Åråsen, men på en av treningsbanene.

Og da dytta Glenn til lillebroren til Torstein, (ble kalt Dalsim), eller hva han het.

Lillebroren var ikke mer enn 13-14 kanskje, og Glenn som var 10-15 år eldre, dytta han ned og banna da.

Så dukka store Torstein opp, eller hva han het.

Så gikk jeg og hjalp Glenn da.

Enda han Torstein var dobbelt så stor som meg.

Ellers hadde han nok banka opp Glenn.

Etter det så ville aldri Glenn bli med å spille fotball der lengre omtrent.

Det var en som var butikksjef på Kiwi i Waldemar Thranes gate, hva het han da.

Glenn og Øystein kalte han for 'Joule' som var en figur i Street Fighter.

Tom, het han.

Han var hovedpersonen bak disse fotballtreningene.

De var først på Ellingsrud og seinere ved Åråsen.

Jeg var med kanskje 10-20 ganger tilsammen.

Noe sånt.

Og han Tom, han overhørte jeg sa, da jeg gikk forbi den Kiwi-butikken på St. Hanshaugen, i 2004, til en annen kar, at han hadde hørt at jeg var forfulgt av 'mafian'.

Men det kunne ha vært et plott for å 'fucke meg opp' da.

Det er mulig.

Hvem vet.

Mer da.

Jo, så om Glenn ble så sur på han broren til Torstein, siden Glenn var motstander av blonde?

Og noe Illuminati-greier?

Glenn er egentlig fra Tyskland.

Og familien hans heter egentlig Hessler.

Men vi var egentlig kamerater, trodde jeg da.

Glenn bodde til og med i samme bokollektiv, på Ungbo, som meg og søstra mi, i 1994 og 1995.

I Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen.

Også bodde det et par der, som het Rune og Hildegunn.

Så det var mye forviklinger, men det gikk stort sett greit mellom meg og søstra mi og Glenn.

En gang, så skulle søstra mi gjøre noe sammen med meg og Glenn.

Så dro vi og spilte bordtennis på Strømmen Storsenter, på bowlinga der.

Hvor jeg og Glenn noen ganger dro, om vinteren.

For vi pleide å spille tennis, fotball og badminton.

For jeg ville fortsette å trene etter militæret.

For det var et herk for meg, å komme meg i form, i infanteriet, så jeg ville være i form, til rep-øvelser osv.

Så jeg trente ganske mye, i årene etter militæret.

Så sånn var det.

Men det var ikke noe hyggelig, å dra med Pia, til Strømmen Storsenter.

Så Pia var like utrivelig på den tida egentlig, som hun var da hun og venninna Siv, besøkte meg, da jeg studerte i Sunderland, i juleferien 2004.

Så sånn var det.

Og så sparka jeg en fotball i veggen, en gang søstra mi hadde med tre afrikanere hjem en lørdagskveld.

Og så skulle jeg og Axel og Glenn spille fotball da, på søndags formiddagen.

Men vi spilte enten tennis på Lambertseter, eller fotball med Tom og dem, eller så spilte vi badminton.

Vi var veldig aktive og sportslige egentlig.

Så sånn var det.

Men Glenn var nok noe Illuminati-spion, tror jeg nå.

Og Axel, han ga meg en CD som het 'Loser', med Beck.

Som han liksom hadde fått på skolen, så han var nok også noe mafian, eller noe.

Og søstra mi trua meg, med at 'vi har jo ikke noe saks', så hun var nok også noe mafian.

Så søstra mi, Axel og Glenn, de kan vært spioner for hver sin mafian/illuminati-gruppering, eller noe.

Så sånn er nok det.

At Øystein og Glenn var Illuminati.

Og at søstra mi og Axel var 'mafian'.

Noe sånt.

Hm.

Og jeg og Axel og Glenn, vi spilte også fotball sammmen med en kamerat av meg, fra skolen i Drammen, som het Magne Winnem.

Han skaffa meg jobb i Rimi.

Og han var nok også noe 'mafian' gjennom sin nabo Morten Jenker, på Bergkrystallen, tror jeg muligens.

Så Magne Winnem var nok også noe slags spion, tror jeg.

Så ingen av dem jeg omgikks med, var liksom 'vanlige' folk da, virka det som.

Enda så rart det nok kan høres ut som.

Derfor var jeg glad, da jeg fikk internett, i 1996, for da kunne jeg chatte med vanlige folk, på nettet da.

For søstra mi var jo sånn, at hun måtte ringe noen, for å høre om hvilken kinamat, som hun skulle be meg ta med fra jobben.

Og sånn var de andre og, mer eller mindre.

Uten at jeg vet helt nøyaktig hvem som var illuminati og mafian osv.

Men de var nok noe underverden da.

Så sånn var nok det.

Noe sånt.

Så Glenn Hesler, han var Street fighter ekspert, nå blikkenslager, og også illuminist, mistenker jeg.

Så sånn var nok det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Flashback til 1989. (In Norwegian)

Nå skrev jeg om på bloggen her om dagen, at da jeg flytta til Oslo, i 1989, for å studere på NHI, da bodde jeg to uker i leiligheten til Haldis, i Uelandsgate, før jeg flytta til en hybelleilighet på Abildsø, som jeg hadde avtalt å leie fra september.

Så skreiv jeg at det var en sur nabo, som ødela sikkerhetslåsen.

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/03/da-jeg-og-christell-og-pia-dro-inn-til.html

Og det var det, men han behøvde ikke å ta i så mye, for den var veldig skrøpelig den sikkerhetslåsen, så den må ha vært 'Made in Hong Kong', som man sa på 70-tallet.

Men men.

Mer da.

Jo, jeg hadde vel ikke gjort noe, som skulle fått han naboen så sur.

Kanskje han ikke likte at jeg hadde Cecilie Hyde fra Svelvik, (ei venninne av søstra mi), og Magne Winnem klassen på Gjerdes videregående, i Drammen, skoleåret før, på besøk, en helg som vi gikk på byen osv.

Hva vet jeg.

Men jeg fikk aldri naboen på døra de ti åra jeg bodde på Bergeråsen.

Det nærmeste var at de banka i veggen.

Så det her syntes jeg var litt rart.

Så sånn var det.

Seinere en gang, på 90-tallet, da jeg bodde i Waldemar Thranes gate, som ikke er så langt unna Uelands gate.

Det var da jeg hadde en Toyota HiAce, som jeg kjøpte av Øystein og Glenn, to kamerater som drev spilleautomatfirma, Øystein (Andersen) var tremenningen min, derfor kjente jeg de, for Øystein og dem hadde et hus dem hadde arva på Sand, etter foreldra til kusina til faren min vel, hvor dem pleide å dra til i helgene.

Så kjente Øystein en kamerat av meg, som het Kjetil Holshagen.

Så jeg ble kjent med han Øystein-karen, som var tremenningen min, gjennom Kjetil Holshagen da, fra Havnehagen, som seinere flytta til Sande.

Og han Kjetil Holshagen ble jeg kjent med gjennom han Tom-Ivar i klassen, som også bodde i Havnehagen, og var naboen til Kjetil Holshagen og dem, på 80-tallet.

Så sånn var det.

Men hvorfor jeg satt på sikkerhetslåsen, (et sånt kjede, var det vel, som skulle være sånn, at man bare kunne åpne døra litt).

Det var fordi at jeg likte meg ikke så bra i Oslo vel.

Det var narkomane og fylliker og tiggere overalt.

Så det var litt forskjell fra Drammen, hvor jeg gikk på skole året før.

Og folk var mer strassa og uvennlige, enn i Drammensområdet.

Der er folk ikke så stressa og mer laid-back, vil jeg si.

For eksempel, første dagen jeg bodde i Oslo, så skulle jeg møte faren min, i Uelandsgate der, etter skolen, og få nøkla til leiligheten.

Og da gikk jeg på bussen fra Jernbanetorget, for jeg hadde tatt en annen buss ned til sentrum, etter skolen.

Så sa jeg til bussjåføren da: 'jeg skal til den bensinstasjonen i Uelandsgate'.

For jeg visste at 18-bussen kjørte forbi der, for den hadde jeg tatt til skolen, tidligere samme dag.

Og da begynte en fyllik, på bussen, å le høyt av meg, sånn at hele bussen hørte det.

For det var feil da.

Man skulle si 'en enkeltbillett', fant jeg ut seinere.

Så sånn var folk i Oslo.

Mer da.

Jo, da jeg hadde den HiAce-en.

Så ringte plutselig faren min meg, på mobil.

Enda han nesten aldri ringte meg, jeg tror det var den eneste gangen faren min ringte meg, på de 15 årene jeg bodde i Oslo.

Noe sånt.

Da var jeg på vei hjem fra jobben, på Rimi Bjørndal, tror jeg, som butikk-assistent, i 1996, kan det vel ha vært.

Og da ville faren min at jeg skulle bære ned en seng, eller noe, fra leiligheten i Uelandsgate.

Så da måtte jeg kjøre innom der, etter jobben.

Det var vel rundt den tida jeg opererte kneet, mener jeg å huske.

Så enten like før eller like etter operasjonen.

Noe sånt.

For faren min hadde så vondt i ryggen, sa han.

Men det var nesten surrealistisk, at faren min skulle ringe meg, plutselig, etter at jeg hadde bodd i Oslo, og ikke hatt noe med han å gjøre, omtrent i det hele tatt, med unntak av at et par julaftener, som jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.

Så fra 1990 til 1997, så hadde jeg omtrent kutta ut all kontakt med faren min.

Bortsett fra at jeg lånte noen penger av dem, da jeg var i militæret, for å betale studielånregninga.

Men da var jeg litt 'lost', etter å ha blitt tulla med mye av befalet i militæret, vil jeg si.

Noe sånt.

Mer da.

Jo, så jeg hadde nesten ikke prata med faren min og Haldis, på 6-7 år, også ringer dem og ber meg bære ned noe greier fra leiligheten dems, rett borti gata fra der jeg bodde, som om det var noe som skjedde hver dag omtrent.

Så det var litt rart.

Vi sa vel ikke så nøye hadet heller, så dro jeg videre da.

Så det var skikkelig merkelig, husker jeg, at plutselig dreiv jeg å hjalp faren min og Haldis, som jeg nesten ikke prata med på mange år.

Men sånn er det, alt kan vel ikke være like lite merkelig.

Det er mulig.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Plott i badmintonklubben. (In Norwegian)

I badmintonklubben, så hadde Glenn Hesler et plott mot meg, mener jeg at det må ha vært.

Han hadde med en ung afrikansk kamerat, som jeg ikke visste hvem var.

Jeg så en annonse for badmintonklubben, i Groruddalens avis, da jeg bodde hos han gamle stefaren min fra Larvik, Arne Thomassen og halvbroren min, og dem, på Furuset, skoleåret 1990/91.

Da jeg hadde et friår, fra studier, og jobba på OBS Triaden.

Det ble litt kjedelig i lengden, å bare jobbe i kassa, på OBS Triaden.

Så en dag så dro jeg på badmintontrening, på Skøyenåsen, i en gymsal der vel.

Jeg lurer på om jeg kanskje fikk låne badmintonracket av Magne Winnem.

Noe sånt.

Og da var jeg så støl i kroppen, dagen etter, på jobben, i Lørenskog, at jeg var nesten helt ødelagt.

Det var vel da første gangen jeg hadde trent, siden gymen på Gjerdes Videregående, i Drammenshallen, skoleåret 1988/89.

Og jeg røyka og, i disse årene, sigaretter da, så det gjorde vel ikke kondisen så bra.

Så da hadde jeg ikke trent på mellom et og et halvt og to år da, da jeg dukka opp på Skøyenåsen der.

Jeg tok vel t-banen fra Furuset.

Så da var jeg rimelig ødelagt på jobben dagen etter, husker jeg.

Det hadde vært studentfester og sånn, det første året jeg bodde i Oslo.

Jeg var mye på student-diskoteker på torsdagene, og ute på byen med Magne Winnem, fra Røyken og skolen i Drammen, i helgene.

For jeg kjente ikke så mange i Oslo da.

Så da turte jeg omtrent ikke å trene mer, for jeg ble ganske ødelagt i kroppen av det.

Men, året etter militæret, da flytta søstra mi og en kamerat av meg og tremenningen min Øystein Andersen, Glenn Hesler, de flytta inn i hvert sitt rom, på Ungbo, der jeg bodde, noe utleie av rom i bofelleskap fra kommunen.

Søstra mi bodde først i mange måneder, på mitt rom da.

Hun flytta inn der sommeren 1993, like etter at jeg var ferdig med førstegangstjenesten.

Så skjedde det, at hun fikk eget rom der, kanskje høsten 1993, må det ha vært, etter noen måneder vel.

Kanskje nærmere jul 1993, det er mulig.

Men men.

Mer da.

Jo, da spilte jeg og Glenn mye fotball.

Og Magne Winnem hadde fått meg til å spille tennis, på Lambertseter.

Så vi spilte der og da.

Og da ble det vinteren etterhvert da sikkert.

Så var det ikke så lett å få spilt fotball og tennis, for vi kjente ikke noen som drev med bedriftsfotball, på den tida.

Men da foreslo vel jeg, at vi kunne spille badminton da, som jeg hadde gjort med Skøyenåsen, tidligere på 90-tallet, kanskje tre år tidligere, (om enn bare en trening da).

Så ble det til at vi gjorde det.

Og da ble også Magne Winnem med å spille, og muligens ble også broren min med noen få ganger.

Han ble ihvertfall med å spille fotball og tennis på Lambertseter, en del ganger, husker jeg.

Så sånn var det.

Men plottet ja.

En trening, det året jeg tok lappen.

Det må ha vært i 1995, altså etter at vi hadde spilt i den klubben, i et par år da.

Det var noen måneder etter at jeg hadde skada kneet, når jeg spilte fotball.

(Jeg spilte ikke så ofte badminton, som Glenn, for jeg syntes fotball var artigere).

Så spilte jeg og sikkert en annen, mot Glenn og en ung afrikansk gutt, som jeg ikke visste hvem var.

Men jeg tror han het David, eller noe.

Og da var det som at de la opp til at han skulle smashe badmintonballen, i øyet mitt.

For jeg måtte gå nærme nettet, for å redde en drop-ball, eller hva det heter, fra Glenn.

Og da stod han David, eller hva han het, klar da, og smasha ballen i øyet mitt, fra en meters avstand, omtrent, så hardt han klarte da, virka det som.

Enda han må ha sett at jeg stod med huet mitt der han smasha.

Men han bomma kanskje med en centimeter, på selve øyet.

Så jeg fikk bare blått øye, på jobben, på Rimi Nylænde da.

Så det mistenker jeg kan ha vært noe plott.

At de hadde avtalt å spille sånn, på forhånd.

Ikke for å vinne poeng, i kampen, men for å prøve å skade meg.

Sånn virka det for meg.

Kanskje noe 'plottings' organisert i samarbeid med søstra mi, som var sur på meg på den her tida vel, for jeg hadde sparka en ball i veggen, på Ungbo, da søstra mi hadde med tre afrikanere hjem, inkludert typen sin, en lørdagskveld, og de hadde forsynt seg med sigaretter, på rommet mitt, og juice i kjøleskapet.

Så kanskje fotballskaden min også var noe plott.

Det virker jo som at søstra mi er noe Illuminati, så kanskje fotballplottet og badmintonplottet var hennes verk.

Hvem vet.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Jeg skjønner nå hva som skjer. (In Norwegian)

Og det er at politiet eller noe slags myndigheter.

De flytter meg inn i jobber, hvor det er noe 'mafian'/'mob' osv.

Og så venter de på at jeg skal bli tullet med da, av det her mob-greiene.

For jeg er så streight og sånn.

Så det er det de skal nå igjen.

Politiet da sikkert.

De vil ha meg inn i det firmaet, hvor de Arvato-jentene begynte etter at de jobbet på Microsoft.

Som noen slags 'target-guy' eller 'spion' eller noe.

Sendt inn av myndighetene.

Inn i firmaet hvor det er 'mob'.

Sånn tror jeg det funker.

At jeg blir brukt, mot min vilje, som noe 'spion' mot noe 'mob'.

Av myndighetene, som tuller, sånn at jeg ikke kan få noen andre jobber.

Så jeg har ingen mulighet til å ha et vanlig liv, for uansett hva jeg gjør, så kommer myndighetene til å dytte meg inn i noe 'mob'-reir.

Og jeg er ingen politi-type, eller noe sånt.

Jeg vil bare ha mitt eget liv jeg.

Det er sikkert derfor Skodvin i Rimi ikke svarer meg ordentlig, og har begynt å jobbe i en IK-mat stilling, internt i Rimi.

Det er fordi at hun har plassert meg i butikker da, som det har vært mob i.

Jeg tror til og med dem har plassert meg i butikker, og så sendt inn mob seinere.

Litt forskjellig.

Og også hun Irene Ottesen, tror jeg kan ha vært noe sånt.

Men dette er New World Order, som kødder med meg.

Jeg har ingen interesse av å drive med sånt, jeg vil bare ha et vanlig liv jeg.

Så det er her er helt ulovlig.

Så jeg skal la de folka her få ta konsekvensene av hva de driver med, hvis jeg får sjansen.

Så det er sikkert derfor dem kødder med den arbeidssaken jeg har mot Arvato/Microsoft og.

At politiet ikke ville hjelpe meg i den saken, for de var involvert fra før, dem sendte meg inn der, fra Reed vikarbyrå, gjennom Randstad vikarbyrå.

Så det tror jeg er såpass spesielt at de vikarbyråene samarbeider sånn, så det må ha vært noen i myndighetene som har trukket i tråder.

Jeg skal se om jeg finner den fila, hvor man ser visittkortene til Reed og Randstad kontaktpersonene mine, hvor Reed-personen sendte meg rett til Randstad-personen, etterhvert, som sendte meg til Arvato/Microsoft.

Så det her er helt på tryne.

Her er det noe krig, mellom noe 'mob'/mafia og New World Order kanskje.

Noe sånt.

Så da er Magne Winnem ikke 'mafian' da kanskje.

Men han er Illuminati, som kriger mot 'mob'/'mafian'?

Hvem vet.

Jeg skal se om jeg finner den fila.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er det nevnte bildet:



PS 2.

Hun Marianne, team-leader på Arvato, hun var nok også noe sånn New World Order-greier.

Hun spurte meg.

'Er du fra Randstad eller Gap'.

'Randstad'.

'Det er bra'.

Som om det var noe spesielt med det.

Jeg lurer på hva de fra Gap-vikarbyrået er da.

Men men.

Hun Margo, fra Australia, som jeg traff på hostellet, i august 2005 da.

Hun ga meg et visittkort til Gap.

Men jeg kontakta ikke dem, for dem hadde mye kjedelige fabrikkjobber visstnok.

Men hun Margo dukka opp på Arvato hun og da.

Så jeg prata med henne et par ganger der.

Men hun var veldig konform og stiv og sånn da.

Og hun hadde noe problemer med munnen, så den så alltid ganske spesiell ut vel.

Jeg traff henne også en gang på Paradise St. busstasjonen og, husker jeg.

Der hvor kjøpesenteret Liverpool One er nå.

Men men.

Men om det var noe med henne.

Hvem vet.

Det er mye rart.

Vi får se hva som skjer.

PS 3.

Og jeg husker hva Magne Winnem sa.

Like etter at han introduserte meg for Anne-Kathrine Skodvin.

Dette var like etter at jeg var ferdig med militæret.

Og det var på Rimi Munkelia, mellom Lambertseter og Bergkrystallen.

Da sa Magne at jeg hadde noen problemer med familien, eller 'familien' kanskje, til Anne-Kathrine.

Så de er nok noe New World Order-greier.

Magne sier at han var sur på Anne-Kathrine, og hadde problemer med henne, og derfor slutta som butikksjef i Rimi.

Men det var nok bare noe unnskyldning.

Så sånn er det.

For jeg husker en gang jeg dro til Magne, for å låne noen penger av han, for noe hadde bedt meg ut på byen, eller noe, en dag før jeg fikk lønninga, eller noe.

Og da var Magne helt på tuppa, og viste meg for en annen kar i Spikkestad.

Mulig politimann?

Han viste meg ved minibanken der, og var tydelig redd for meg da, synes jeg det virka som.

Så han hadde nok gjort noe galt.

En annen gang så skulle han absolutt dra meg med i akebakken osv., med en av ungene sine.

Han ville ikke prate med meg, når jeg var på besøk.

Hvis jeg ville prate med han, så måtte jeg bli med dem i akebakken da.

Jeg ble med for å være høflig da.

Så det var ganske dårlig behandling fra han Magne Winnem, vil jeg si.

Og der var det en lokal politimann også, som han skulle møte.

Så hvorfor han Magne Winnem skulle dra meg med i akebakken, det kan man lure på.

Var det for å sette meg i noe felle ovenfor han lokale politimannen, eller noe?

Hva vet jeg.

Men jeg tror Magne Winnem nok er noe Illuminati.

Og også Skodvin da antagelig.

Og hun Marianne Høkås da, fra Arvato, hva kan hun ha vært da.

Det må ha vært noe New World Order-greier det og da.

Hva vet jeg.

Det skal ikke være lett.

Det er helt sikkert.

PS 4.

Og Arne Risnes og Irene Ottesen i Rimi.

De var nesten som et slags team.

Så de var nok noe Illuminati.

Men de spurte meg om han David Hjort, om han brukte narkotika osv.

Som om de var politifolk da.

Etter et butikksjef-møte på Sinsen, så ville de gjerne kjøre meg et eller annet sted da.

Men hva David Hjort var da.

Han var nok ikke Illuminati da.

Det må jeg nesten tenke mer over.

Vi får se.

Dem ble jo angrepet en gang, da jeg gikk sammen med dem, og søstra til David Hjort, på et sted som het, ja hva het det da, det het den sorte enke var homosted først, og så ble det ungdomssted omtrent, og jeg var med David Hjort og dem da, dvs. Linn Korneliussen og søstra til David, Venevil, og kusina til David vel.

Og da ble vi angrepet av en gjeng med pene unge jenter.

Som skikkelig banka søstra til David og dama til David.

Så jeg måtte hjelpe hun Linn, og få henne vekk fra de som angrep, for hun holdt på å bryte sammen.

Hun var fra oppe i Florø, så hun var ikke så vant til sånn bråk, tror jeg.

Hun bare begynte å sippe, så å si.

Men da fikk vi kontrollen da.

Og da ble hun som dirigerte fire jenter, i en slags nesten militær-formasjon, hun ble vel da taua inn av politiet, tror jeg.

Noe sånt.

Men David Hjort, han bodde på Bjørndal, og hadde det norske flagget fra terrassen.

Men hvordan gruppering han var, det er ikke lett å si.

Han var nok noe 'mafian' han da.

Det vil jeg nok tippe.

Jo, det stemmer vel.

Kanskje vi snakker tre grupperinger her.

Mafian/mob, politiet og Illuminati?

Hva vet jeg.

Mafian og mob er vel ikke det samme heller, sikkert.

Nei, vanskelig å si.

Jeg får tenke mer her tenker jeg.

Vi får se.

Magne Winnem, innrøm det, jeg tror du er noe Illuminati! (In Norwegian)

http://filter.start.no/film/3343

Dagbladet, eller Filter (hva nå det er), de skriver idag om at Simpsons får ny åpningssekvens, etter at de nå blir laget i HD.

Da jeg leste det, så la jeg merke til at Simpsons-familien, er blonde.

Og da kom jeg på, at rundt 1994 kanskje, da jeg jobba på Rimi Nylænde, så ble jeg invitert til Magne og Elin Winnem, av Magne da, for å se på TV.

Og til og med på 90-tallet, så var det litt rart, at man ble invitert et sted bare for å se på TV.

Men men.

Så viste det seg, at det var the Simpsons, som var på menyen for besøket.

For Magne syntes den serien var så bra da.

Så det var anledningen av invitasjonen til Magne og Elin på Bergkrystallen.

Avstikkeren het det der.

Og de hadde han fra Rimi, Morten Jenker, som nabo.

Men men.

Det er muligens den gangen, som de lot meg se i et fotoalbum, og viste meg bilde av hun Sophie, (med lyst hår, jeg lurer på om det var litt krøllete hår og, noe sånt), som pleide å jobbe på Rimi Karlsrud i 1993 og 94, ihvertfall.

Hun var fra Haugerud, tror jeg det var, og hadde et fransk-klingende etternavn, eller noe sånt, jeg tror hun var halvt fransk eller noe(?)

Noe sånt.

Men men.

Og da 'scannet' Magne og Elin trynet mitt, mens jeg så på bilde av hun Sophie da.

For de ville pønske seg fram til hva jeg tenkte om henne da.

Om jeg var interessert i henne fremdeles, eller forelska da.

Så Magne spurte meg ikke om dette.

Neida, han skulle pønske det ut.

Ved å gi meg et fotoalbum.

Her er bildene fra bryllupet vårt, hvor du var forlover.

Noe sånt sa han.

Så var det plutselig et bilde av Sophie fra Rimi Karlsrud, som Magne hadde vært, eller fremdeles var, sjef for, der.

Det var rimelig merkelig.

Men men.

Og så denne scanningen av tryne da, for å finne ut om jeg hadde noen følelser for den jenta da.

Så Magne Winnem, bare innrøm det, du er nok noe 'mafian'/Illuminati.

(Tror jeg ihvertfall).

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Man kan se hva som skjer i det bildet fra the Simpsons på Dagbladet.no.

Det er en krig mot de blonde.

Frisøren tuller med Bart, han har rar piggsveis.

Mora tuller med Bart, han leker med farlig skateboard.

Muslimene får masse unger for å ta over nye land. (Der hvor de blonde tidligere var dominerende).

Jøden, (eller hva han er), i butikken, ser stygt på han.

Og de brunhåra folka de er likegyldige/uvitende.

Noe sånt.

Mora farger vel håret og, så da respekterer hun ikke sine forfedre osv., vil jeg si.

Så hvorfor stoppet den populære serien Futurama, av Matt Groning, Simpsons-seriens skaper?

Var det for mange ting som ble lekket der tro?

Hvem vet.

Jeg tror HiO og NITH kunne hatt noe å lære av Sande Videregående når det gjelder å sende karakterutskrifter. Tusen takk til Sande Videregående! (N)

PS.

Siden jeg fikk bare 4-ere og 5-ere 2. året på Sande, så var jeg en av de ti beste, som søkte til Buskerud, fra Vestfold fylke, skoleåret 1988/89.

Så da kom jeg inn på skole i Drammen, Gjerde VGS., som ligger i Buskerud, selv om jeg bodde på Bergeråsen i Vestfold.

Så da fikk jeg busskort fra Drammen i Buskerud til Bergeråsen i Vestfold.

Og da husker jeg at søstra mi, Pia, ble litt misunnelig vel.

For hun var så glad i å dra inn til Drammen, på diskotek og sånn.

Så hun tror jeg faktisk kjøpte månedskort noen ganger.

Men da hadde jeg busskort da, som jeg også brukte etter jobben på CC noen ganger, selv om det egentlig ikke var lov.

Men lærer Karlsen hadde gitt oss noen skjema, hvor det stod at vi hadde vært på klassetur, på noe datamesse osv. da, så da slapp man å betale på bussen da.

For jeg gikk på datalinja i Drammen, siden jeg var så glad i å programmere osv., på begynnelsen av 80-tallet.

Og datalinje hadde de ikke i Sande da.

Men jeg likte meg egentlig bedre i Sande, hvis jeg skal være ærlig.

For man kan se at jeg fikk 6-er og 5-er i matte.

Mens på Gjerde, så fikk jeg 2-er.

Det var så ustrukturert undervisning der syntes jeg.

Men de folka i Drammen var vant til han læreren fra før da, men jeg hadde så mye jobb og alt mulig, så jeg fikk ikke med meg alt.

Og Magne Winnem skulle absolutt ha meg med på Gulskogen senteret, i en mattetime eller to og.

Så hva det var for noe, kan man jo lure på.

Men men.

Takk til Sande Videregående ihvertfall!

Nå skal jeg ringe til Drammen.

Men jeg kan ikke ringe Gjerde VGS, for den skolen er nedlagt, så jeg får finne på noe.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Som man kan se, så fikk jeg også beste karakter, A, i matte, på HiO:




Og på ungdomsskolen, i 7. og 8. klasse, så hendte det også at jeg fikk S i matte, i karakterboka.

Mens i 9. klasse fikk jeg bare M.

For da ble jeg så mye mobba, så jeg ble litt skolelei, og måtte fokusere meg mest på å bare komme gjennom skoleåret, for det var så ille, at det var ingen i klassen som prata med meg på over et halvt år, eller hva det var.

Etter noe sitte på fanget-episode.

Når Odd Einar Pettersen, etter signal fra Ditlev og Geir-Arne satt seg på fanget mitt, i hele friminuttet.

Som man ser på 2. klasse videregående vitnemålet, så fikk jeg 5 i gym.

Og jeg spilte fotball og sånn under oppveksten.

Men, jeg fikk ikke i meg nok ordentlig mat da.

Farmora mi på Sand, hu lagde sånn som ertesuppe, risengrynsgrøt, stekte pølser og sånn.

Men ikke så mye kjøttdeig-retter, og biff det var hun ikke vant til å lage.

Og på Bergeråsen spiste jeg bare Pizza Grandiosa.

Så jeg var tynn da, med litt mage, fra alt potetgullet og colaen jeg kjøpte da.

Så jeg klarte ikke å dytte bort Odd Einar, som sikkert veide 90 eller 100 kg, i 9. klasse, siden han var vel fullvoksen allerede i 7. klasse, hvis jeg husker riktig.

Da dukka han plutselig opp i klassen, fra Nord-Norge vel(?), og var dobbelt så stor som alle de andre.

Jeg følte meg så ydmyket, av at han satt på fanget, nesten som en stor dame, har jeg skrevet på bloggen tidligere.

Så jeg tok bare bussen hjem.

Og da måtte jeg ned på lærerværelse for å prate med klasseforstander Aakvåg, (eller hvordan man skriver det navnet hans igjen).

Og da sendte meg til ei som het Enger, som var sosiallærer, eller et eller annet rart.

Og jeg forklarte da, at jeg hadde sett at Ditlev og Geir Arne, ga 'startsignal' til Odd Einar, om å sette seg på fanget mitt.

Og da begynte en sånn kampanje da, om at jeg hadde jugi, eller noe.

Ditlev og Geir Arne følte seg urettferdig behandlet, for jeg hadde sagt at de var med på det.

Og det så jeg med mine egne øyne, at de liksom ga startsignal, til Odd Einar, om å sette seg på fanget mitt.

Så det her tror jeg må ha vært noe de tre hadde planlagt på forhånd.

Men da spredde spesielt Ditlev og Geir Arne løgn i klassen da, om at de ikke hadde vært med på det, og at jeg var blitt sinnsyk og sånne ting.

Hvis jeg husker det riktig.

Så da prata tilslutt ingen med meg, omtrent i det hele tatt, i klassen, resten av skoleåret, omtrent.

(Men jeg kjente noen i bordtennis valgfag klassen da, Kenneth Sevland osv., fra parallellklassen da.

Så i de timene så var jeg vanlig).

Men i klasserommet så var jeg utstøtt da, må jeg vel si.

Men jeg skjønte jo det, at vi gikk i 9. klasse, og at ungdomsskolen snart var ferdig.

Det var mye derfor jeg ville gå handel og kontor og, for da slapp jeg mye av de gutta i klassen, som var ganske kjipe og/eller mobba da, vil jeg si.

For ingen av gutta fra Berger, gikk handel og kontor, untatt meg.

Så på videregående, så var det nesten aldri noen som mobba meg.

Så sånn var det.

Og jeg skulle jo også til Weymouth, på språkreise, med han Kenneth Sevland og noen andre folk fra parallellklassen, fra Svelvik da, etter 9. klasse.

Og jeg levde vel mye på at jeg hadde vært i Brighton, på språkreise, sommerferien før 9. klasse.

Så jeg dreit egentlig i folka i klassen.

Jeg brydde meg ikke om hvordan dem oppførte seg.

For jeg planla å ta videregående, å så begynne på BI, i Oslo, etter ønske/råd fra faren min da.

Så jeg planla å dra bort fra Berger.

Så den mobbinga, den tok jeg ikke så seriøst, for jeg visste at jeg kom til å flytte vekk uansett.

Så jeg bare beit sammen tenna, og kom meg gjennom det, og tok det ikke så personlig egentlig.

Jeg så mer framover.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, så jeg har nesten alltid fått beste karakter i matte.

Eller nest beste.

Aldri G eller 4 eller C.

Alltid M eller S, 5 eller 6, A eller B.

Men ikke i Drammen.

Da fikk jeg 2(!)

Og det er ikke bra for 6 er beste karakter.

Så jeg strøyk nesten.

Så grunnen til at jeg skriver dette PS-et, var om det kunne ha vært noe muffens i Drammen(?)

Noe 'mafian'-muffens f.eks. med matte valgfag-læreren(?)

For jeg synes han var så surrete, og ustrukturert.

Og han retta prøvene mine så strengt og.

Pga. noe bageteller, så fikk jeg mye færre poeng da, enn jeg syntes jeg skulle ha selv.

Og han var ikke noe sånn hyggelig og høflig heller, synes jeg.

Eller jeg likte ikke han som person, og heller ikke måten han underviste på, eller retta prøvene på.

Så jeg vet ikke om hva det kan ha vært som foregikk der.

For han virka veldig avholdt, av Torgills, kollegaen min fra CC Storkjøp, som også gikk i den matte-valgfag klassen, og som hadde hatt han som lærer de to foregående årene også vel.

Som mange av de andre der vel.

Mens Andre Willassen, i klassen, fra Røyken, han skjønte ikke noe av den matten.

Så han læreren ødela mye for mattekarakteren til oss, som ikke var fra hans gamle klasser, vil jeg si.

Og det virka som at han kanskje favoriserte sine gamle elever da.

Han pirka ihvertfall kjempemye på mine prøver da.

Og det pensumet der, det året, er vel mye av det samme, som første året på HiO, i Diskret Mattematikk, hvor jeg fikk karakteren 'A', uten så innmari mye strev og pugging egentlig.

Men men, det er kanskje bare jeg som var sløv av for mye CC-jobbing og programmering i datasalen, det er mulig.

Så sånn var det.

PS 3.

Og man kan se, at i 2. klasse videregående, så fikk jeg bare 4, i norsk muntlig.

Men jeg lå egentlig ann til en 5-er.

Men vi hadde ei jente i klassen, som het Kristin Sola, fra Sande, eller Kleiverhagan, eller noe sånt noe.

Og hun begynte å le så mye, da jeg skulle lese noe greier i norsk timen da, som gikk på muntlig karakteren.

Så da ble jeg litt flau da, for hun lo av meg, som om jeg hadde sagt noe morsomt da.

(Men jeg tror egentlig ikke at det var noe 'mafian'-greier, eller noe, med henne da, hun var vel bare litt spesiell).

Noe sånt.

Og da sa Samland det, at da fikk ikke jeg så bra karakter i norsk muntlig da, fordi hun Kristin Sola hadde ledd så mye da, og ødelagt for meg, når jeg skulle hatt ro til å lese noe greier på Vågå-dialekt, eller hva det var.

Så leste jeg 'lik-skrotten', istedet for 'lik-skjorten' da, siden hun der Kristin Sola lo så mye da.

I noe dikt i norskboka da.

Så sånn var det.

Så derfor fikk jeg ikke 5 i norsk muntlig da.

Men jeg ga egentlig søren i det, for jeg hadde så bra karakterer jevnt over liksom, med bare 4-ere og 5-ere, det året.

Så om jeg fikk 4 eller 5 i norsk muntlig, det ga jeg egentlig faen i, jeg gadd ikke å krangle noe med Samland, som var norsklærer pga. det, jeg gadd å nedverdige meg til å be om å få lese på nytt, eller noe.

For jeg var vel litt snobbete.

Jeg var vel vant til å være best eller nest best i klassen, på ungdomsskolen.

Så folk trodde vel kanskje at jeg skulle ta tysk i valgfag på ungdomsskolen, og gå allmenn.

Men jeg var jo vant til å bo aleine og sånn, og jeg var mye deprimert og sånn, under oppveksten.

Så jeg valgte å kutte ut noe av de kjedeligste skole-greiene, som tysk og allmenn-linja osv.

For da, så kunne jeg drive med bordtennis og sjakk, som var rimelig fritt og sånn, og også gå på handel og kontor, som var ganske enkelt synes jeg.

For jeg kunne kontorarbeid og data fra før.

For jeg hadde hatt data hjemme i mange år, og jobbet en del med kontorarbeid, i firma til faren min da.

Og leika på kontoret i huset til Ågot og Øivind, på Sand, da jeg var yngre da.

Så jeg behøvde nesten ikke å konsentrere meg så mye, på Handel og Kontor.

Unntaket var kanskje rettslære, som var ganske kinkig i starten.

Men jeg tok meg sammen, og fikk en 4-er der og.

Og hun lærerinna der, var ganske streng, og faget var uvant for oss.

Vi måtte bla i lovsamlinger osv., og tyde noe kronglete språk, som stod i kjøpsloven og forskjellige lover, husker jeg.

Men da tok faktisk hun lærerinna, og kopierte opp min besvarelse en gang.

Og ga til en parallell-klasse, på Sande videregående.

For hun lærerinna, hun syntes at jeg forklarte lovene så bra, i besvarelsen min, på prøven, på et språk som var lett å skjønne da.

Så hun kopierte opp min prøve til en klasse som kom i rettslære til eksamen, eller noe.

(Men jeg fikk fortsatt bare 4 i karakter på prøven da, selv om jeg syntes jeg hadde gjort det bra da).

Men jeg lå ann til en 3-er i starten, tror jeg, så jeg fikk være fornøyd med at jeg fikk en 4-er da.

Jeg hadde ikke så mye sjangs til å få bedre i standpunkt-karakter, men jeg syntes jeg kunne fått bedre på den prøven da kanskje.

Siden hun lærerinna kopierte opp besvarelsen min, og delte den ut i en annen Handel og Kontor-klasse.

Men men.

Markedsføringsfaget, var et kapitell for seg.

Det var en ganske ung Sande-gutt, som var kommet hjem fra markedføringsstudier, ved BI eller NMH, eller hvilken skole han gikk på.

Og han ga 5-er til de peneste damene i klassen.

Lene Andersen og ei mørkhåra ei, som dreiv parfymeri, i Sande.

Men på eksamen, så fikk Lene Andersen 2, sa hu til meg.

Jeg fikk 4 på alle prøvene, hele året, mener jeg å huske.

Og fikk også 4 på eksamen da.

Så han læreren, han tror jeg ikke fikk fortsette som markedsføringslærer, for han hadde nok favorisert de peneste damene i klassen muligens.

Selv om jeg tror at det kanskje kan ha vært noe tull, siden Lene Andersen fikk 2 også, det er mulig.

Jeg gikk ved siden av henne, da hun leste at hun fikk 2 på eksamen, og da var hun ikke blid da.

Men det skjønner man jo.

Men jeg prøvde å roe henne ned, men jeg tror hun klagde, så det er mulig hun fikk bedre karakter.

Ei i klassen fra Sande, (eller hun var kanskje i parallellklassen da(?)), som jeg ble kjent med litt første året, det var ei som hette Mette Holtet, eller noe, tror jeg.

Og hun syntes det var morsomt, at de pene damene som fikk 5 i standpunkt, fikk 2 på eksamen.

Jeg tror begge de to, Lene Andersen og hun pene, mørkhåra, som dreiv parfymeri i Sande, fikk 2 på eksamen.

(Hun hadde i bilulykke hun som dreiv parfymeriet, eller noe.

En bil hadde kjørt i feil felt, i fylla, eller noe, og hoppa over en bakketopp, og havna oppå bilen hennes, mellom Sande og Drammen, var det vel.

Så derfor gikk hu på skole igjen da, enda hun var litt eldre enn de fleste andre i klassen da.

Men hun var hyggelig og sånn, syntes jeg, jeg fikk sitte på til Drammen noen ganger, for faren min jobba der da, så jeg pleide å dra inn dit, og kjøpe datagreier og sånn, i byen da.

Og hun og jeg pleide å ha jukselapper, noen ganger, på prøver, for vi satt ved vinduet.

Det var vel på sos-øk prøvene, tror jeg.

For han gikk for å være litt spesiell han sos-øk læreren da.

Damene i klassen likte ikke han, tror jeg, så en gang så ropte venninna til Lene Andersen på meg, istedet for han læreren da.

Ei som het Elin fra Nesbygda vel.

Men da hadde Øystein Andersen, fra Lørenskog, sneipa en røyk i handa mi.

Så jeg hadde arr på hånda.

Og det likte visst ikke hun, tror jeg.

Hun reagerte ihvertfall på det, så jeg bare gikk og satt meg igjen.

Jeg var ikke så selvsikker ovenfor jenter, egentlig da jeg var på den alderen.

Selv om det var veldig mange pene damer i klassen da.

Men jeg prøvde å oppføre meg bra da, men jeg hadde ikke så bra selvtillit, etter all mobbinga på ungdomsskolen, så det var ikke sånn at jeg trodde at jeg hadde noe sjangs på noen av de fine damene i klassen, for eksempel.

Jeg tenkte nesten ikke sånn på dem, jeg bare beundra de pene damene, må man vel si, men jeg trodde ikke jeg hadde noe sjangs på så pene damer egentlig.

Selv om jeg gikk greit overens med noen av folka og damene i klassen.

Men men.

Bare noe jeg kom på nå.

Så sånn var det.

Jeg la til 'religion' på Facebook-profilen min. (In Norwegian).

http://www.facebook.com/profile.php?id=1059338080&ref=profile#/profile.php?id=1059338080&v=info&viewas=1059338080

PS.

Som jeg har skrevet tidligere på bloggen, så har jeg jo problemer med, at jeg ikke får rettighetene min, fra politi og andre myndigheter, i Norge og Storbritannia.

Og i tilfelle at dette kan skyldes noe moralske årsaker(?)

Altså, folk har sikkert forskjellig moral, knyttet opp mot religion osv.

Men jeg er altså ikke så religiøs da.

Men, det er kanskje andre, innen myndighetene, som er det.

Hva vet jeg?

Men, nå er det jo meningen da, såvidt jeg har forstått, at både Norge og Storbritannia skal være sekulære samfunn.

Hva 'sekulær' betyr, det har det jo vært om i nyhetene, ofte angående Frankrike, at de er et sekulært samfunn.

Og også angående Tyrkia, har jeg lest, at de også er et sekulært samfunn, eller land da.

Men hva betyr sekulært?

Jo, det betyr jo at landets lover, skal gjelde, foran religiøse regler.

Men, jeg har jo alltid prøvd å holde meg, på riktig side av loven.

Alikevel, så klarer jeg ikke å få rettighetene mine.

Kanskje dette kan være noe religiøse greier?

At myndighetene i Norge eller Storbritannia, styres etter religiøse regler?

Hva vet jeg.

Jeg tenkte ihvertfall at det var greit å flagge om religion og, da jeg gikk gjennom byen i stad, man vet jo aldri, det er jo mye rart som foregår mellom himmel og jord, virker det som, fra myndigheter og andre, så jeg tenkte det var kanskje smart å ta med om min religion og, når jeg først skriver blogg her.

Og jeg tror altså ikke på Gud da, og det har jeg vel egentlig aldri gjort.

For faren min, han pleide å si, at det ikke fantes noe gud, eller om man skal skrive Gud.

Moren min, hun ville alltid ha meg og søsteren min, til å be aftenbønn osv.

Men jeg hørte egentlig mer på faren min, enn på moren min.

Og jeg har egentlig aldri trodd så mye på gud da, selv ikke den tida jeg ble sendt på søndagsskole, som fire-åring osv.

Men men.

Men jeg fulgte jo med i kristendomstimene, på skolen osv. da.

Og hadde vel 'S' i kristendom, i enten 7. eller 8. klasse, hvis jeg husker riktig.

For jeg syntes noe av det var interessant.

Og jeg er fortsatt medlem i statkirka, så det er ikke sånn at jeg er noe fanatisk motstander av religion, eller noe.

Jeg mener at folk må få lov å tro, (eller ikke tro), på hva de vil.

Siden Norge er et fritt land, mener jeg.

Det er jo religionsfrihet.

Men, jeg synes jo det er mye bra i kristendommen da, for eksempel.

Som vi har lært om i kristendomstimene, på skolen osv.

Jeg husker første klasse, på Østre Halsen skole, da jeg var syv år vel.

Da fortalte frøken om menneskeverd.

Og hun sa, at i kristendommen, var det vel, så er et menneske verdt mer, enn alle pengene på jorda.

Og sånn var det i samfunnet, mener jeg å huske, i Norge, på 70 og 80-tallet osv., vel.

Ihvertfall i offentligheten, at et menneskeliv var mer verdt enn penger da.

Og det tror jeg kanskje har forrandret seg litt, i det siste, at et menneskeliv ikke verdsettes like høyt lenger.

Det er bare sånn det virker for meg da.

For jeg husker det, at jeg fikk litt bakoversveis, da frøken fortalte det da, at et menneske var mer verdt enn alle pengene på jorda.

Eller, jeg fikk vel ikke bakoversveis.

Men, jeg hadde ikke tenkt den tanken før da.

Jeg måtte liksom fordøye den tanken der litt.

Men jeg tror jeg har tatt til meg det, fra frøken, i første klasse, på Østre Halsen skole, at et menneske er mer verdt enn alle pengene på jorda.

At det er sånn ifølge kristendommen, mener jeg at det var, at frøken sa.

Så kristendommen har vel mange bra, humanistiske sider da, kan det virke som.

Så det er en sivilisert religion, synes jeg det kan virke som.

Så selv om jeg ikke tror på Gud, så synes jeg jo at det er mange bra siden ved Kristendommen, som er den religionen jeg kjenner best.

(Og det er vel også mange bra sider ved andre religioner.).

Så jeg tror ikke at jeg skal melde meg ut av statskirka.

For hvis jeg skulle valgt en religion, så ville jeg nok valgt en luthersk protestantisk norsk kirke.

Som jeg allerede er medlem av da.

Sammen med flesteparten av folka i Norge.

For jeg er vel ganske norsk, når det kommer til sånne ting, at folk skal tenke selv og sånn, og at alle er like mye verdt, og at folk får tenke selv, og ikke la presten eller bibelen tenke for seg da.

At det er hva folk gjør som er viktigst kanskje, og ikke hva som står i bibelen og sånn.

Men men, selv om jeg ikke er vant til å skrive om sånne her ting.

Men det er ihvertfall min mening da, så får jeg ta med om det og, i tilfelle det er sånn, at jeg ikke får rettighetene mine på grunn av noen moralske årsaker.

Men jeg har vel da et humanistisk livssyn, må jeg vel si, inspirert av kristendommen vel, ville jeg vel tro, siden jeg har vært en del på søndagsskole, og hatt mye kristendom de ni første årene på skolen osv.

Men jeg tror ikke på Gud da, som sagt.

Men det betyr vel ikke nødvendigvis at jeg ikke har noen moral.

Jeg har vel det, jeg som de fleste andre.

Jeg har vel, siden moren min lærte meg, som 4-5 åring kanskje, hørt at ting skal være rettferdig da.

Så det er jeg vel enig i, og vant til å tenke på.

Og jeg lærte jo det fra frøken, i første klasse, om menneskeverd, og et menneskeliv er mer verdt enn alle pengene på jorden.

Så det er vel del av den moralen jeg har da.

Og jeg hadde en farmor, som var kristen, som het Ågot, som visste veldig godt hva som var rett og galt da.

Og jeg bestemte meg som ungdom, at jeg syntes det var dumt å lyve.

For da måtte du bruke mye av plassen i hue, så og si, på å huske hvem du hadde fortalt hva osv.

Så det ble så mye surr, så det lønte seg omtrent ikke å lyve.

Og jeg synes det var litt nedverdigende, å være nødt til å lyve, så det har jeg prøvd å ikke gjøre, siden tenårene, husker jeg.

Og jeg pleide å prate med folk som søsteren min, Kjetil Holshagen og Øystein Andersen, om sånne her ting, som moral da, som det å lyve og sånn, i tenårene.

Jeg og Øystein prata mye om sånt.

Så vi var nok ganske voksne, for alderen, når det gjaldt sånt.

Vi kunne sitte i helgene, og spise Pizza Grandiosa, og drikke Coca-Cola, sammen med Kjetil Holshagen, og kanskje søsteren min noen ganger, og prate om alvorlig temaer som moral, og andre ganger om mindre alvorlige ting da.

Så vi var nok ikke sånn vanlige, rølpete tenåringer alltid, under tenårene.

Selv om jeg pleide å ha fest, på nyttårsaften og på bursdagene mine og sånn.

Men, jeg og søsteren min, vi var jo så vant til, at faren min alltid hadde øl og drakk hver dag.

Så vi fikk lov å drikke et glass øl, hvis vi ville, fra vi var i 5-6 års alderen, kanskje.

Så det var liksom ikke så gjevt å drikke, syntes jeg.

Det var artigere å bruke hue, på å prate eller se de nye Hollywood-filmene, og spille spill og sånn da.

Selv om jeg festa en del, da jeg ble sånn 17 år, da solgte jeg datamaskinen, og kjøpte stereoanlegg, og var litt mer utadvendt, i noen år.

Men men.

Og jeg og Øystein Andersen, tremenningen min, vi kunne prate om sånne ting som moral da.

Øystein forklarte, at han gikk ikke over lik, for å komme seg frem i livet, for eksempel.

Om han mente karriære i arbeidslivet, eller hva han tenkte på.

Og det var jo enig i da.

Så vi var egentlig ganske intellektuelle noen ganger, vil jeg si.

Kanskje ikke Kjetil Holshagen da, som begynte å kalle oss nerder etterhvert og sånn.

Men men.

Og Magne Winnem, en kamerat fra videregående i Drammen, han var også sånn, at han regnet seg som intellektuell osv. da.

Han sa han kjørte Volvo, siden det var bilen for de intellektuelle osv.

Sa han da.

Jeg vet ikke om det men.

Men han var ikke sånn rølpete.

Det gikk ann å prate med han om temaer som var litt abstrakte og.

Det samme med Glenn Hesler også vel, kameraten til Øystein.

De folka kunne man vel prate om ting som politikk og moral for eksempel med da.

Så det er ikke sånn at jeg bare har hatt rølpete venner, hele livet.

Det er sånn, at jeg er vant til å ha folk, som jeg har kjent, som jeg kan prate med om alt mulig da.

Så jeg har liksom vært gjennom sånne ting, som å diskutere politikk og moral og alt sånt, i tenårene.

Så jeg vil si, at mye, intellektuelt sett, så er jeg mye den samme personen, som bodde på Bergeråsen, i Leirfaret, på 80-tallet.

Selv om jeg har hatt det ganske tøft, og har vært i infanteriet i militæret, og i diverse lavt betalte jobber, i Norge og i England mm.

Og jeg har også studert på to høyskoler, i Norge, og et universitet i England.

Og jobbet 15 år med kundeservice osv., og ti år som leder, i matvarebransjen.

Så jeg har nok forrandret meg på mange måter.

Men moralsk sett og intellektuelt sett, så føler jeg meg egentlig mye som den samme personen som bodde i leiligheten i Leirfaret, på Bergeråsen, på 80-tallet, hvor vi hadde det ganske sosialt, en stund ihvertfall da, før Øystein forrandret seg en del, og ble litt mer vanskelig å omgås osv.

Men men, sånn er det.

Ting forandrer seg vel noen ganger, og det er vel ikke alltid man kan gjøre så mye med det.

Så sånn er vel det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Da jeg bodde i Mandeville St., i et 'shared house', i Walton, i 2005 og 2006.

Da oppførte jeg meg først som en rølpete fyr, som drakk hver dag da.

For jeg skjønte at de jentene i huset, Melissa og Janine, de dreiv og spionerte på meg osv.

Og jeg hadde noe problem med trynet, så folk i byen, og hun Melissa da, de skulle ofte ha det til, at jeg var homo osv., overhørte jeg.

Og jeg var litt i sjokk fra før av.

For jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe 'mafian', og jeg var blitt jaget fra Norge, sommeren 2006.

Like før jeg dro til Liverpool.

Og jeg ville ikke at folk skulle si at jeg var homo, fordi jeg hadde problemer med trynet da.

Så jeg spiste bare pizza og drakk øl, i Mandeville St., de første månedene.

Og noe lignende synes jeg det var på jobben, jeg skjønte at noen av de engelske folka visste hvem jeg var.

Typen, Craig, til hun svenske team-leaderen Jill, for eksempel, de overhørte jeg pratet sammen om meg.

Men men.

Og mange av de andre britiske folka der, som jeg ikke visste hvem var.

Det virka som om de fulgte med på meg, og observerte meg osv.

Så jeg ble litt villstyrlig, så jeg prata med alle damene på kampanjen hele tida og sånn da, for jeg ville ikke at de skulle si at jeg var homo, eller noe.

Men men.

For eksempel en gang, høsten 2005, da jeg og hun Sophie Linvall Johnsson, fra Sverige, satt på Arvato der, og jobbet, på Microsoft-aktiveringa.

Da prøvde jeg å få hun til å hente vann, i vann-dispenseren for meg.

For det satt masse briter, som jeg nok nesten må si satt og observerte oss da, og ikke jobbet så mye.

Så det gjorde jo at jeg klikket litt nesten.

For jeg skjønte ikke hva den her spioneringa og observeringa var om.

Og, jeg kontaktet jo politiet i Norge, Kripos for det meste, (men også politiet i Oslo), angående at jeg ble jaget fra Norge, og hadde overhørt at jeg var forfulgt, av 'mafian', i desember 2003, på Rimi Bjørndal.

Men, Kripos ville ikke hjelpe.

Og det ville heller ikke politiet her i England.

Så, jeg gikk jo, mer eller mindre, inn i sjokk.

For jeg trodde jo ikke at det skulle skje meg.

For det første trodde jeg ikke at jeg skulle overhøre, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.

Eller jaget fra gården til min onkels nå eksdame, i Larvik, av noen folk jeg hørte sa ville skyte meg.

Dette trodde jeg ikke skulle skje meg.

Men når det først skjedde, så hadde jeg jo heller ikke trodd, at politiet bare skulle nekte å gi meg rettighetene min, og fortelle meg hva som foregikk.

Dette hadde jeg ikke forestilt meg.

Så det var et sjokk når jeg overhørte at jeg var forfulgt av mafian.

Et sjokk da tryne ble ødelagt. (Det orker jeg ikke skrive om nå, men jeg har skrevet om det tidligere på bloggen).

Et sjokk da det kom folk som skulle drepe meg på gården til min onkels nå eksdame, i Larvik.

Et sjokk da politiet i Oslo ikke ville hjelpe meg.

Et sjokk da Kripos ikke ville hjelpe meg.

Et sjokk da politiet i England ikke ville hjelpe meg.

Så jeg var litt i sjokk, og oppførte meg ikke som meg selv, da jeg bodde i det 'shared house'-huset, i Walton.

Først så oppførte jeg meg en som rølpete kar, som bare spiste pizza og drakk øl, for jeg likte ikke det, at hun Melissa spesielt der, skulle ha det til at jeg var homo, mente jeg å overhørte.

Hun dreiv og spionerte og sånn, ihvertfall.

Men så, så fikk jeg nok av folka i det huset.

De spurte meg ut om skandinaviske damer, fra en fest jeg var på osv., noen svenske damer, Charlotte, søstra Elisabeth, og en annen søster Ellenor, på en fest, som Margrethe Augestad, fra Arvato, (og også ICA i Norge før det, og også fra Gulskogen i Drammen), dro meg med på, høsten 2005.

Og da skulle hun Janine, i det huset da, vite alt om hvem jeg pratet med på festen osv.

Og det virka så falskt.

Og jeg ville ikke at noe skulle skje de skandinaviske damene på jobben osv.

Så etter det, så var jeg nesten bare på rommet mitt der.

Jeg ville ikke prate med de engelske folka i huset, i tilfelle de skulle vite ting om de skandinaviske kollegene mine på jobben f.eks.

Og de drev også med mange 'set ups' der.

Så sånn var det.

Så først så oppførte jeg meg som den rølpete karen, som bare spiste pizza og drakk øl der, i de ca. to første månendene jeg bodde der kanskje.

Og så oppførte jeg meg som den nerden, som bare var på rommet mitt der, i resten av tida, som var toalt 10-11 måneder, før jeg arvet noen penger fra en grandonkel på Holmsbu på Hurum, og da fikk råd til å leie den leiligheten jeg bor i nå.

Så sånn er det.

Så hvis de spionerte for politiet, så tror de sikkert at jeg er en rølpete kar, eller en nerd, eller noe.

Hva vet jeg.

Jeg vet ikke helt hvem de spionerte for.

Men jeg forstod at Melissa og Janine, spionerte for to forskjellige grupperinger, på bakgrunn av det jeg overhørte de prata om, seg imellom, i gangen utenfor 'loungen', mens jeg satt i 'loungen' der, i Mandeville St. da.

Så sånn er det da.

Jeg regnet med, på den tida, at det var for to forskjellige mob/mafia-aktige grupperinger, men det kan jo være at f.eks. hun Janine spionerte på meg for politiet da.

Hva vet jeg.

Men hun Janine var vel ikke noen stor menneskekjenner heller kanskje.

Jeg husker en gang, så heiv hun bare ut klærna mine, av vaskemaskinen.

Hun bare heiv dem på gulvet.

Og da kjefta jeg på en kar hun var sammen med seg, eller hadde med seg.

Men, da jeg kom fra Norge, så hadde jeg jo bare klærna jeg hadde på meg, da jeg rømte fra Norge.

Og jeg ville jo ikke at de jentene, skulle tro jeg var homo, eller noe, av de grunnene jeg nevnte.

Og jeg konsentrerte meg mer, på den tida der, på å få rettighetene mine fra politiet, enn å kjøpe nye sosseklær, for de få pengene jeg hadde, for eksempel.

Så den olabuksa, en levis-bukse, som jeg hadde på meg, da jeg jobba på gården, i Larvik, da jeg ble jaget derfra, 25. juli 2005.

Den hadde jeg på meg, i mange uker, etter at jeg kom til Liverpool og.

Ikke på jobben da.

For jeg kjøpte dressbukse, til å ha på jobben.

Men på fredager, så var det 'dress down day', på Arvato, så da hadde jeg på meg den olabuksa da.

Og hun Melissa hun fant ut at jeg hadde gått med den i mange uker da.

Jeg husker ikke om jeg sa det, eller om hun spurte.

For jeg likte ikke at folk skulle ha det til at jeg var homo osv.

Og hun Melissa og hun Janine, de jobba nede i byen de og.

Melissa jobba i Matthew St., og hun Janine jobba nede i byen hun og.

Så de tok ganske ofte samme bussen som meg, de første ukene der.

Så da sa hun Melissa til hun Janine, at jeg hadde gått med de buksene, en fredag da, i så og så mange uker.

Så det var kanskje derfor at hun trodde at hun kunne hive ut klærne mine, av vaskemaskinen.

Men det var altså fordi, at jeg ikke hadde så mye tid og penger.

Og hadde ikke med noe klær fra Norge, de lå igjen på gården til hun Grethe, min onkels nå eksdame.

Så jeg måtte kjøpe klær.

Men jeg hadde ikke så mye penger, så det tok litt tid, å få kjøpt en ny garderobe da.

Og selv nå, så har jeg ikke mer enn en genser, og en skjorte og sånn.

Og jeg har noen bukser som egentlig ikke er så digge å gå med, for de er for trange, for jeg trente mye i Liverpool, etterhvert, for å slappe av.

Så det er ikke sånn at jeg har noen ordentlig garderobe, egentlig, enda.

Ikke så bra garderobe som jeg hadde i Oslo eller Sunderland forresten.

For de klærna ligger mye på den gården, og i Oslo, hos City SelfStorage.

Så jeg har bare sånn halvveis garderobe her.

Nå går jeg med noen joggesko, som jeg kjøpte i 2005, og som jeg har kjøpt nye skolisser til nå.

Men jeg gikk med dem, med litt avrevne skolisser, nå i høst.

For jeg prioriterer mer å prøve å få rettighetene mine, fra politiet og myndigheter, ved å skrive den her bloggen f.eks., enn sånne 'sosse'-ting.

Men men.

Men kanskje politiet sier da, at Erik har ikke nye sko, så han kan ikke få rettighetene sine.

Eller, Erik har gammel lommebok, eller gammel mobil, så han kan ikke få rettighetene sine.

Men dette er i såfall ikke sånn det skal være, for alle har universale rettigheter, så det er isåfall noe humbug, vil jeg si.

Men jeg vet jo ikke sikkert hvordan dette er, men jeg blir litt sprø av dette som foregår, så derfor skriver jeg om alt mulig da.

Så sånn er det.

Så får jeg se om jeg klarer å få spist opp noe microbølgeovn-pizza jeg har her, (som sikkert har blitt kald nå), for steikeovnen virker ikke.

Så det blir spennende å se hvordan den pizzaen smaker etter å ha ligget på en tallerken her, mens jeg har skrevet dette PS-et, mens jeg hadde dette om det jeg skrev om nå i hue.

Vi får se.

StatCounter: Ica i Sverige søker på 'erik ribsskog rød sofa', på Google. (In Norwegian).

http://www.google.com/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20r%C3%B8d%20sofa&lr=

PS.

Den røde sofaen, det var en sofa jeg fant i kjelleren i Rimi-bygget i W. Thr. gt. i Oslo, påsken 2004.

Jeg satt og leste statistikk, som HiO informasjonsbehandling-student, og fikk vondt i ryggen av de stolene jeg hadde.

Sofaen jeg hadde de første årene der, den hadde blitt ødelagt, en gang fetteren min Ove var innom for å ta et par øl, en fredag eller lørdag, på slutten av 90-tallet vel.

Da ville han at vi begge skulle reise oss opp samtidig, og så sette oss ned.

I fylla.

Av en eller annen tullete grunn.

Og da ble noe greier inni sofaen ødelagt, så da måtte jeg kaste den sofaen.

Så etter det så hadde jeg for det meste bare noen plaststoler osv., i leiligheten, for jeg fikk aldri ordna det med ny sofa, det var alltid noe til bilen og sånn jeg trengte.

Men men.

Men nede i kjelleren, i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen, så står det mye møbler, som har vært i Rimi-leilighetene.

Det var fordi, at på 70-tallet og vel også 80-tallet, så ble de leilighetene leid ut ferdig møblert.

Mens etterhvert, så har folk byttet ut de gamle møblene, med møbler de har kjøpt selv.

Så har de plassert de gamle møblene i et rom i kjellern, like ved garasjen.

Og da kunne man ta møbler der, hvis det var noe man trengte av møbler, det var sånn det fungerte med det rommet, virka det klart som for meg.

Og jeg hadde henta en sofa der en gang, noen år før, som ikke var så fin akkurat.

Så jeg la den ned igjen, i 2003.

Men ved påsketider 2004, så var jeg lei av de plaststolene.

Og jeg så det lå en rød sofa der, fordi vi måtte merke bodene.

Så da tok jeg opp den sofaen etter noen uker, når jeg hadde vondt i ryggen.

Men det visste seg, at den sofaen, den var av lær, og den hadde en stor bulk i det solide skinnet.

Som etter en kropp, som har ligget på samme plassen i sofaen veldig lenge, mens noen har brukt eller misbrukt den kroppen til sex da.

Og det var også revner i det solide skinnet, like ved den bulken.

Så om det kan hva vært noen som var døde, som lå i sofaen, siden bulken var på samme stedet hele tida.

Hva vet jeg.

Og det var ikke gamle kroppen heller, å dømme fra bulken, jeg husker ikke helt nøyaktig, men det kan sikkert ha vært et barn og.

Som enten var dødt, eller var lenket fast, sånn at det lå på samme sofaen, hele tiden, og ble misbrukt da.

Over så lang tid at det ble en bulk i sofaen og at det ble revner i det solide skinnet.

Jeg er ikke vant til å tenke på sånt, så det er noe som har gått opp for meg, etter at jeg har prøvd å tenke igjenom hva det kan skyldes at jeg ikke får rettighetene mine i Norge.

Men det er ganske tydelig for meg, at det er noe mafia med Rimi-Hagen, så om det kan ha vært noe mafia-plott med den her røde sofaen og.

Det ville ikke forrundre meg.

Jeg ringte han Karl Frederik, som var vaktmester i bygget, før jeg dro til Sunderland, seinere i 2004, og forklarte at jeg kom til å stable noen møbler i kjelleren der, da jeg flyttet.

Og det sa dem var greit.

Det var også senga mi, som jeg stabla der.

Det var en seng jeg hadde kjøpt av Magne Winnem, etter at han kjøpte seng av faren min sitt firma i Drammen, på 90-tallet, så kjøpte jeg den gamle senga, for jeg hadde bare en sånn lusen køyeseng jeg hadde fått av faren min.

Men men.

Og Haldis sa at jeg også kunne få 10 prosent hvis jeg skulle kjøpe seng av hun og faren min, så det hadde jeg ikke råd til da, for jeg var nettopp ferdig med militæret.

Magne og dem måtte sove på gulvet, i leiligheten i Avstikkern i Bergkrystallen, i flere måneder, siden faren min var treig med å levere noen deler til senga.

Så sånn var det.

Faren min fortalte meg at han ikke likte Magne Winnem, da vi var i butikken der.

(Etter ide fra Magne som ville ha rabatter på senga, siden han alltid tenkte mye på å spare når han kjøpte ting).

Og Magne var sur på faren min siden han rota så mye med å levere senga.

Så de gikk ikke så bra overens.

Men jeg kjøpte jo ikke noen seng til tusenvis av kroner av faren min og Haldis, men Magne sa jeg kunne kjøpe en sånn rammemadrass av dem, som dem ikke trengte da.

Og da kjøpte jeg den for noen få hundrelapper da.

Men den var revna litt og sånn, og ikke helt rein faktisk, med noe flekker osv., så jeg lurer på hva egentlig Magne og Elin Winnem har drivi på med i den senga.

Men jeg hadde bare en køyeseng fra faren min, som var for kort, så jeg var glad for å ha en seng jeg kunne strekke meg i, og som jeg kunne ligge med beina rett ut i, og ikke måtte ligge med knea liksom bøyd i, for det måtte jeg i den køyesenga til faren min, som egentlig var første etasjen av en køyeseng, så det var en vanlig, veldig enkel enkeltseng, som var for kort.

Og jeg la jo laken og liggeunderlag og sånn over den rammemadrassen, så da dreit jo jeg i om det var noe revne i trekket på senga, og noe flekker, jeg tenkte ikke så mye på sånt.

Så sånn var det.

Det minner meg om noen gamle dyner som var hos faren min da jeg bodde på Berger, som var helt gule av noe elde, eller noe.

Men men.

Så det er mye rart.

Så den senga la jeg også ned i kjelleren der, så det kunne nok se litt rart ut, med den sofaen med bulk og revner i og den senga med flekker og revne i.

Men ikke noe av det var altså etter meg.

Men jeg skjønner det hvis noen har kikka for nøye på de møblene og trodd at det var jeg som stod bak det, at de hadde begynt å lure litt eller ganske mye.

Men sofaen var altså fra Rimi-kjelleren og senga var fra Magne Winnem.

Så sånn var det.

Jeg kom også på en ankedote nå, at på 70-tallet, da det vel bodde mest butikksjefer i Rimi-bygget på St. Hanshaugen der.

Da hadde Rimi butikksjefene hatt noe slags ordning med sykepleierstudentene, som også holdt til i et bygg på St. Hanshaugen.

At hver lørdag så møttes de på La Boheme, i Bjerregårdsgate, og dro hjem til Rimi butikksjefene i Rimi-bygget, og hadde seg, når La Boheme stengte da.

Det må vel ha vært på 70- eller 80-tallet det her da, som Winnem prata om en gang på 90-tallet, eller noe.

Så det var nok mer status å jobbe for Rimi i gamle dager, det er nok helt sikkert.

Eller hvordan det kan henge sammen med at Rimi butikksjefer hadde så draget da.

Jeg klarte ihvertfall ikke å imponere damene så mye med å si at jeg var butikksjef, når jeg var på byen i Oslo.

Dem begynte noen ganger å spørre meg hvor mange år jeg brukte for å bli butikksjef.

Og det gikk jo ganske treigt, jeg jobba omtrent som en lavt betalt slave, som assistent, i mange år på 90-tallet i Rimi.

Så da ble damene så lite imponert, siden jeg hadde brukt fem år på å jobbe meg opp til butikksjef, så da var de ikke interessert.

Så jeg var ikke så flink med gold-digger damene i Oslo, eller hva man skal kalle dem.

Det her var på Studenten, rundt år 2000, forresten.

Men men.

Det kan jo være at jeg traff feil damer de ca. hundre gangene jeg gikk på byen i Oslo, eller at jeg gikk på feil utesteder.

Det kan tenkes.

Noe var det nok.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Nå kom jeg på noe, siden det virka som om fetteren min Ove, hadde noe plott for å ødelegge sofaen min der, i W. Thr. gt.

Om det er sånn at familien min, ihvertfall på farssiden, og Rimi-Hagen osv., er i samme 'mafian'?

Kan det være sånn det henger sammen?

Så lurte de inn en sånn 'pervo'-sofa i leiligheten min da.

Noe sånt.

PS 3.

Så jeg er ikke som sønnen til Haldis f.eks.

Jeg er som en bekjent av Haldis, som ville ha fått 10-20 prosent rabatt på senga.

Fordi jeg har jo vokst opp mest for meg selv, på Bergeråsen.

Så når jeg sier 'familien min', så er det egentlig litt misvisende.

Fordi de er egentlig ikke som familien min, siden jeg vokste opp for meg selv, de er mer som bekjente.

Og ikke som venner, for da hadde jeg kanskje fått senga til fabrikkpris av Haldis.

Og ikke som sønnen til Haldis, for da hadde jeg vel kanskje fått senga gratis.

Og sånn er det mellom meg og sønnene til Haldis, Jan og Viggo og.

En gang da jeg gikk på skole i Drammen, så sa jeg til ei som het Giske i klassen, ei jente fra Vestlandet vel, at broren min, (Jan), bodde på Gulskogen, hvor hun jobba i videobutikk.

Så noen uker etterpå, så sa Giske, at hun hadde spurt Jan om han hadde en bror som het Erik.

Men da hadde ikke Jan skjønt noenting, før han etter en stund, tenkte seg mer om, og sa noe sånt som 'å han ja'.

Så det er ikke som familie egentlig.

Jeg er en sånn uønsket kar som de stua bort i en leilighet for seg selv, fra jeg var 9-10 år, og som ikke var fin nok til å bo sammen med de i Havnehagen.

Uten at de noen gang forklarte meg hvorfor det ble sånn.

Hverken Haldis eller Jan eller faren min eller noen andre har forklart hvorfor det ble sånn.

Så sånn er det.

Men søstra mi, Pia, hun bodde nede hos Haldis og Jan og dem, så hun regner dem kanskje som familie.

Det er mulig.

Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

Nå fikk jeg flashback til 80-tallet.

Det var kanskje i 1987 eller noe, da Ulf Havmo dukka opp på døra mi i Leirfaret og lurte på om jeg skulle være med på Fremskrittsparti-laget, som dem nettopp hadde starta i Svelvik, var det vel.

(Jeg lå vel nærmere Høyre enn Fremskrittspartiet, men fattern stemte Fremskrittspartiet da, så da ble jeg litt prega).

Jeg vet ikke hvorfor Ulf skulle ha med meg.

Vi pleide å spille fotball osv., på Berger IL, noen år før det her.

Men en gang så lånte han 300-400 av meg, og ga dem ikke tilbake.

(Men jeg hadde alltid mye penger liggende, for jeg fikk mye penger til mat osv., av fattern, og noen ganger sparte jeg noen av pengene da.

Så det var ikke verdens undergang for meg.).

Og en annen gang så begynte han å slåss, i gangen i leiligheten min, da han skulle hjem.

Og trøkte beina oppi magan på meg.

Jeg pleide å banke han, et par år før, men da var han såvidt sterkere da, når det her skjedde.

Vi var like tynne, men Ulf var skikkelig senesterk da.

Så sånn var det.

Men jeg fikk som nevnt mye penger av faren min, til å kjøpe mat, siden jeg bodde aleine i Leirfaret der.

Og da kjøpte jeg mye godteri og potetgull og cola osv.

Så da hadde jeg litt fett på magan, ellers hadde det ganske gått litt værre ut over noen innvoller osv.

For han Ulf lå med ryggen mot veggen og trøkte beina inn i magan min.

Så det var litt spesiellt.

Men jeg fikk aldri spurt han hvorfor han gjorde det.

Og jeg fikk aldri spurt om hvorfor han ikke leverte tilbake de 300-400 kronene heller.

Men men.

Så da han et år eller to seinere, dukka opp på døra og skulle ha meg med på Fremskrittsparti-møter osv.

Da takka jeg nei til det.

Jeg vet ikke hvorfor han skulle ha meg med.

Kanskje det var fordi jeg var en av de flinkeste i klassen, selv om jeg hadde mye fravær og hadde masse andre interesser enn å gjøre lekser.

Kanskje det var fordi at jeg var flink til å vinne diskusjoner osv., og noen ganger rette på lærere.

Det er mulig.

Nå skryter jeg litt her, men jeg prøver bare å forklare hvordan ting var da, siden noe tydeligvis er galt, siden jeg ikke får rettighetene mine, av myndighetene.

Så noe var det vel.

Jeg vet ikke om Ulf gikk på mange møter i Fremskrittspartiet der.

Jeg synes vel Frp var litt harry eller useriøst kanskje etterhvert.

Så jeg gikk på noen møter i Unge Høyre osv., sammen med en fra siste år på videregående, som jeg gikk i Drammen, som het Magne Winnem, i 1990 var det kanskje, det første året, etter at jeg flytta fra Berger til Oslo.

Men jeg tenkte, at jeg kunne jo ikke nok om livet og samfunnet.

Og jeg var ganske vant til å dominere litt, i klasserommet, i diskusjoner og ved å rette på lærere og sånne ting.

Jeg var ganske selvsikker da, når jeg svarte på spørsmål i timen osv.

For jeg hadde vel god hukommelse og sånn da, og jeg behøvde ikke lese mye i boka før jeg fikk med meg kjernen av det som stod der da.

Så jeg var litt redd for at jeg skulle begynne å dominere Unge Høyre-møtene for mye.

Uten at jeg egentlig syntes at jeg hadde så peiling, på det jeg snakka om.

Dvs., jeg hadde jo ikke så mye erfaring fra arbeidslivet og samfunnet osv.

Men allerede på første eller andre møte, så skulle dem høre hva jeg (og Magne) mente, om valgkamp-kampanjen til Unge Høyre, foran valget i 91, var det kanskje.

Så jeg syntes det var litt 'far-out', hvis det var sånn som det virka, at de forrandra hele Unge Høyre-kampanjen, etter det jeg sa.

Enda jeg hadde jo bare sitti noen år på skolebenken for det meste.

Så da frika jeg litt ut, så da hadde jeg ikke lyst til å gå på mer møter.

For ville ikke ta ansvaret for å utforme det viktigste tingene av politikken, eller kampanjene da, etter å ha bare vært på et ellet to Unge Høyre-møter, og uten å ha noe spesiell livserfaring eller noe mer enn vanlig kunnskap om samfunnet, annet enn at man lærte jo litt av å gå handel og kontor da.

Men jeg syntes det var for dumt.

Jeg syntes jeg tok over for mye selv.

Og jeg syntes de folka som utforma politikken og kampanjene osv., burde ha mer erfaring, enn noen år på videregående.

Så derfor droppa jeg det Unge Høyre-greiene, i Oslo, for jeg hadde ikke lyst til å ta over hele greia, som jeg syntes det kunne virke litt som, at ble tendensen.

Og dette her var også på den tida, som jeg var fattig student, (og brukte litt for mye penger på festing og sånn. Jeg hadde sånn ungdomstid). Så jeg gikk på Unge Høyre-møter, med rike vestkantungdommer da, med hullete klær selv.

Nei det ble for dumt.

Det var vel like etter at jeg var arbeidsledig noen uker, og like før jeg begynte å jobbe på OBS Triaden det her, at jeg var på de møtene.

Og da hadde jeg hatt dårlig råd, månedene før, mens jeg studerte da.

Så det ble litt for dumt, å gå med hullete klær på Unge Høyre-møter.

Og også siden at jeg syntes dem hørte for mye på meg, som bare hadde vært der en eller to ganger.

Så det ble litt dumt.

Så da tenkte jeg at jeg fikk heller skaffe meg litt mer livs og samfunnskunskap osv., før jeg gikk på fler sånne møter.

Så derfor kutta jeg ut det.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Det var en som ville lage noe intervju, siden jeg skriver om forskjellige problemer på blogg osv., så tenkte jeg at jeg kunne publisere om dette selv.

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Angående nettavis.

---

b j <nubanews@gmail.com>	Wed, Nov 26, 2008 at 8:49 AM
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Hei  jeg kikket litt kapt på bloggen din, og det så ut som du hadde en spennende historie.Det var litt vanskelig å få tråden siden mye informasjon var spredd på forskjellige poster. Jeg hadde en ide her om dagen, og det var at jeg kunn lage noen intervjuer av andre bloggere å poste på bloggen min... Kunne du være interessert i å bli intervjuet? Kanskje vi kunne lagt en relativt kort og lettfattelig utgave av det du skriver om på bloggen din? Den 25. november 2008 09:26 skrev b j <nubanews@gmail.com> følgende: [Quoted text hidden]

---

[..]

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Angående nettavis.

---

b j <nubanews@gmail.com>	Wed, Nov 26, 2008 at 2:52 PM
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Om du oversetter talen så er det jo ditt arbeid, og din eiendom som du kan poste på bloggen.   Dat har jeg spørsmål noen spm klar.(jeg kommer selvsagt til å vise deg hele intervjuet før jeg poster det)   1.) hvor lenge har du blogget? 2.) hva blogger du mst om?     Mvh Bjørn   Den 26. november 2008 14:52 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende: [Quoted text hidden]

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Angående nettavis.

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Wed, Nov 26, 2008 at 3:56 PM
To: b j <nubanews@gmail.com>
Hei, 1. Jeg begynte å blogge i august ifjor, var det, sjekket jeg nå, på http://johncons.angelfire.com/blog/. Den bloggen hadde bare en hvis antall megabyte lagringskapasitet. Så jeg måtte starte en ny blogg. Så etter det, så har jeg blogget på www.johncons-mirror.blogspot.com. (Som først, som navnet sier, var en mirror-blogg, av angelfire-bloggen). Jeg har også hatt blogger oppe, på www.blogg.no, www.blog.co.uk, og www.blog.dk. Men disse har blitt slettet, av for meg uklare grunner, siden jeg ikke kan si at jeg skriver noe galt på disse bloggene, jeg bare skriver om ting som foregår, og har foregått. 2. Jeg overhørte, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'. Og jeg ble forsøkt drept, på gården til onkelen min, i Larvik, i 2005. Så bloggen havnet mye om min kamp, for å prøve å få myndighetene til å forklare for meg hva som foregår. Og at jeg prøver å få rettighetene mine da, for å få kontroll. Men jeg blir bare tullet med, av omtrent alt og alle, når det gjelder myndigheter, i Norge, Storbritannia, og USA. Så jeg mistenker at det kan være noe frimureri, som tuller med meg. Med tanke på at jeg har jobbet 12 år i Rimi, i Norge. Og at Stein Erik Hagen, visstnok ikke er så begeistret for at folk slutter å jobbe for han. Så jeg lurer på om jeg har fått han på nakken, og at det 'mafian'-greiene er i forbindelse med det. Og at politiet også er inne i dette frimurer-greiene, og derfor spiller på lag med Hagen. Noe sånt. Og jeg mistenker også at agendaen til dette Illuminati/New World Order-greiene, kan være en krig mot norrøne, og at dette er i forbindelse med kabalisme og Illuminati, som sagt, og at norrøne, ifølge kabalistene da har Hams forbannelse, og blir brukt som slaver, og blir tulla med, og har problemer med å få rettighetene sine. Omtrent som i heksene, av Roald Dahl, hvis det sier deg noe. Og, jeg forklarer dette med linker og dokumentasjon osv., på bloggen, sånn at det ikke ser like dumt ut, som det kanskje ser ut her. Så i det store og hele, så er hovedtemaet på bloggen, min kamp for å få rettighetene mine, fra myndigheter, som viser tilsynelatende meget stor motvilje mot å gi meg disse. Så jeg skjønner at noe er galt i Norge, siden man ikke kan få rettighetene sine, og siden myndighetene skjult for folk, om hva dette 'mafian'-greiene, som jeg overhørte om, er. Så derfor prøver jeg også å sette søkelys, på ting jeg har kommet på, i Norge, som ikke er som det burde være. Jeg har tatt litt 'brainstorming', som vi kallte det da jeg gikk på handel og kontrol, på videregående, på 80-tallet. For å prøve å finne ut hva som kan være galt i Norge. Og da har jeg funnet ut, at det nok er noe tull med kjøttet på vanlig grandiosa, siden denne ikke lenger selges i Sverige, selv om Big One-pizza som produseres i nabo-fabrikken, fortsatt selges i Sverige, enda vanlig Grandiosa jo er Norges mest solgte pizza, som hver nordmann spiser fem av i året, så er denne trukket tilbake fra markedet i Sverige. Da er det tydelig at noe nok må være galt her, mener jeg. Jeg skriver også om Stoltenberg, at han gikk på kino, med Grandiosa (igjen!) reklame-mannen, Kjetil Try. De sa de skulle på James Bond, men dro på 'Broene i Madison County', som er en romantisk film. En dame på kinoen, sa at Stoltenberg burde ta med kona si, på sånne filmer. Så sa Stoltenberg, at 'nei jeg tar med vennen min jeg'. Så sier de i ettertid, at de skulle vært på James Bond. Men jeg sjekket på internet movie database. imdb, skrives det vel, og det kom ikke ut noe James Bond-film, det året. Jeg ser også på en tracking-cookie jeg har på bloggen, at det søkes mye på, om det er en forbindelse mellom Stoltenberg og Illuminati. Så jeg prøver å gjøre research på, om det var de som hadde et komplott, f.eks. mot Gerd-Liv Valla, at dette var iscenesatt av Kjetil Try, f.eks., Yssens eks-mann, som er et geni, når det gjelder markedsføring, og sikkert også å manipulere mennesker. At han vet hvordan han skal presentere et budskap, i media, for å få best mulig effekt. Så jeg lurer på om Valla-saken, nok var regisert av han, som en slags Grandiosa-reklame kampanje nesten. Noe sånt. Jeg skriver om Mette Marit-videoen, (selv om det er en stund siden jeg skrev om den nå), at det kan være en sikkerhetsrisiko, for kongeriket Norge, om den kommer på fiendlige hender. La oss si hvis Norge og Russland f.eks., drev forhandliger om delelinjen i Barentshavet, e.l., også satt KGB med Mette-Marit-videoen, og truet med å spre en XXX-film med Mette-Marit, på internett, etter at hun var Norges dronning f.eks. Eller noen andre enn Russland da. Da ville de nok hatt hele landet i lomma. Så det er en sikkerhetsrisiko, med Mette-Marit og den videoen, mener jeg. At den som har den videoen, egentlig har hele landet, mer eller mindre, i lomma, vil jeg si. Så her har kongehuset gjort en bommert vil jeg si, som har sveket rikets sikkerhet. Det virker som at ingen i Norge, tenker sånn, og det synes jeg er rart, at folk bare lar sånne ting skure og gå. Det burde tenkes litt lenger enn nesa rekker noen ganger synes jeg. Men, det er vel sånn, at vi nordmenn har blitt flasket opp, og får høre hele tiden, at Norge er verdens beste land. Så da tenker vel ikke folk over sånne ting. Men hvis man begynner å grave litt, under overflaten, da tror jeg nok mange og enhver kan bli overrasket, over hva som foregår i Norge. Så hvis man gjør som jeg gjorde, og tar litt brainstorming, på hva som er galt i Norge. Også begynner man å søke om disse temaene, på nettet osv., og skriver om det på detattforum, f.eks. Da tror jeg noen og enhver kan få seg en overraskelse, når mafian eller frimureriet, eller Illuminati, eller hvem det, føler seg for mye tråkket på tærne. Så sånn er det. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog PS. Jeg skal se om jeg får oversatt den talen endelig nå. Og bare si fra hvis det er noe mer jeg skal forklare om. [Quoted text hidden]

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Angående nettavis.

---

b j <nubanews@gmail.com>	Wed, Nov 26, 2008 at 6:30 PM
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Hei takk for svar:) tror jeg må korte litt ned og plukke ut det viktigste... Kanskje vi kan se mer på det med drapsforsøket.   kanskje noen oppfølgings spørsmål kan være:   Hva sjedde under drapsforsøket? Fikk du trusler før eller etter drapsforsøket? Og hva gjør mydighetne som skaper problemer for deg?     Så du hadde oversatt mye av talen, og det så ut som en meget bra oversettelse for meg..   Jeg er forresten temmelig sikker på at JFK skrev denne talen selv.. Han sier også i talen etter det du har oversatt, at ingen i regjering eller militer skal "forkrøple" hans ord i talen...   Mvh Bjørn   Den 26.11.08 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> følgende: [Quoted text hidden]

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Angående nettavis.

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Wed, Nov 26, 2008 at 9:25 PM
To: b j <nubanews@gmail.com>
2008/11/26 b j <nubanews@gmail.com>: > Hei > takk for svar:) > tror jeg må korte litt ned og plukke ut det viktigste... > Kanskje vi kan se mer på det med drapsforsøket. > > kanskje noen oppfølgings spørsmål kan være: > > Hva sjedde under drapsforsøket? Hei, jeg får ta med noe av forhistorien. Jeg overhørte på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian'. Så jeg bestemte meg for å dra til utlandet. Jeg endte opp, for å studere siste året, av bachelor-graden min, i informasjons- behandling, i Sundeland, høsten 2004. HiO, lagde krøll med tre erasmus-søknader, vanlig søknad til Sunderland, og med lånekasse-søknaden, som de sa de skulle ordne med, våren 2004. Og de fortsatte å lage krøll, med å godkjenne fagene mine, i Sundeland, selv om dette skulle være ren rutine. Og lånekassa rota også. Så studielånet mitt ble fire måneder forsinket. Jeg brukte så mye tid på dette, (kronglete å ordne fra en studentleilighet, uten vanlig fasttelefon, i England). Så jeg mistet kontroll på lån i Norge, og studier i England. Da vi måtte bytte studentleilighet, i februar, så flyttet jeg istedet til London, for å få meg en jobb, for jeg var så forsinket med studiet, så det var nytteløst, må jeg vel si, å fortsette. Men det var ikke så lett å få seg jobb og leilighet osv. i London. (Jeg tror politiet kan ha brukt meg som noe 'target-guy', i denne perioden, for det var som om folk visste hvem jeg var osv., og folk ringte når jeg var på Harrods, og sa fra, til noen gjenger og sånn, overhørte jeg, så jeg mistenker at politiet har tulla med meg, fordi jeg valgte å avbryte studiet mitt, og brukt meg i noe uro-operasjon, eller noe, som target-guy). Så jeg dro fra London, men det samme gjentok seg i Amsterdam og Paris, så jeg dro tilbake til Norge. Jeg ville jo være litt i skjul, siden jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av 'mafian', så jeg dro til gården til onkelen min, i Kvelde i Larvik. Eller dama hans var det som eide gården da, ved påsketider, 2005. Jeg fortalte alt som hadde skjedd, til søstra mi og broren min, som jeg fikk til å ta toget ned fra Oslo, og til onkelen min da. Men onkelen min trodde ikke på meg. De ville at jeg skulle jobbe på gården, men de sa også at jeg måtte gå til lege osv., for onkelen min trodde ikke på dette med at jeg var forfulgt av noe 'mafian', sa han. Så jeg måtte til lege, og da ville de at jeg skulle gå til psykolog, i Larvik. Noe jeg gikk med på, for å prøve å roe ned onkelen min, og for å prøve å få han til å skjønne, at de måtte ta dette på alvor. Men men. Jeg jobbet på gården der, i tre måneders tid. Veldig detaljstyrt osv., og jeg jobba mange ganger mer, enn de andre der. Så jeg var som en slave omtrent, og jeg betalte for maten, men jeg bodde i en hytte, som var ulovlig oppført på eiendommen vil jeg tro. Som var på størrelse med en bod, omtrent, og uten isolering, eller innlagt vann, eller strøm. (Men dem la en skjøteledning fra låven da, så jeg kunne se TV og hadde en elektrisk ovn, som jeg satt under hemsen, for ellers så var det rimelig kaldt, i april, i det uisolerte skjulet, eller hva jeg skal kalle det. Så frostskaden min, som jeg fikk på et øre i militæret, den blusset opp igjen). Men men. Men så en julidag, så overhørte jeg at onkelen min, sa til dama si Grethe, at 'det var ingen måte jeg kunne komme unna'. Og på bursdagen min, 25. juli, så sa han, 'de får ikke ta'n mens han sitter foran PC-en ihvertfall'. Martin og Grethe, skulle på MC-ferie, til Danmark, og ba meg ta meg av gården. Dvs. hestene, og bikkja og katta. De dro med MC-en, og sa 'Thor kommer hjem fra ferie i dag', og 'se opp for banditter'. Så dro de. Hestene var ikke på gården likevel, så de løy om det. Jeg skjønte, fra det jeg hadde hørt, at noe ville skje. Jeg ga hunden og katten mat for en uke omtrent. Så stoppa bilen til Thor, (naboen som dyrket marijuana, på hytta han bodde, sa Martin, og de hadde lurt i meg noe sterk dop, en gang jeg ble med for å være sosial, så jeg ikke klarte å bevege meg omtrent). Noen gikk ut av bilen til Thor. (Jeg hadde fulgt med litt på trafikken på veien, en ganske øde gårdsvei, og fler biler enn vanlig kjørte der). Jeg tenkte dette var noe med de bandittene de prata om. De sa det med at Thor kom hjem fra ferie, og se opp for banditter, på en spesiell måte, de var nervøse da. Så jeg gikk ned på enga, på gården. Og inn i skogen der. Og  venta der, i tilfelle onkelen min og Thor, samarbeida med de her folka i Oslo, som jeg hadde hørt var etter meg, den her 'mafian', hvem nå de er. Så hørte jeg to folk prata sammen. Og at det var flere folk på gården. Han ene, som var ved enga der, sa at han ikke turte å gå inn i skogholtet jeg var, i tilfelle jeg hadde kniv. Jeg hørte de prata, og en kar kom fra gården, og oppdaterte dem, og sa, at de hadde funnet brev fra Stein Erik Hagen der, til og med. (I skjulet, eller hytta, hvor jeg bodde. For jeg fikk et brev fra Stein Erik Hagen, da Rimi Langhus, som jeg var butikksjef for, vant 'Rimi Gullårer', en butikkdriftskonkurranse, i 2001. Og jeg hadde vitnemål og papirer i kofferten min.). Men men. Så sendt jeg tekstmeldinger, til psykologen da, som onkelen min hadde fått meg til å gå til, og en kamerat fra videregående og seinere kollega i Rimi, som het Magne Winnem. Om at dem kunne prøve å få politet til gården, fordi noen prøvde å få tak imeg osv. Da fikk de folka ganske snart etter, overhørte jeg, vite dette. (Av enten Winnem eller psykologen). Så, de banna osv., og klagde og ble irriterte da. (Jeg bare hørte dem, dem hørtes ut som norske folk i 40-åra, vil jeg si). Mer da. Jo, ikke noe skjedde, så jeg sendte nye meldinger, om at dem kunne få en taxi til gården, i hvertfall. Og da hørte jeg dem ble lettere til sinns, de som sto ganske nærme, der jeg var, og han ene sa, 'for det så skal jeg bare skyte han i balla, og ikke i hue'. Så sånn var det. (Jeg hadde jo overhørt at onkelen min prata til hu Grethe, noen dager før, at det ikke var noen måte jeg kunne slippe unna, at de hadde folk der og der, osv.). Så dette var nok to av de folka, som de hadde der og der, da, for å forklare det sånn, rundt gården da. Men da hørte jeg en bikkje som bjeffa, to bikkjer var det vel. Antagelig hunden på gården, som het Gunnar, mener jeg. Og en eller to andre hunder. De banna på gården. Jeg tenkte det var fordi hundene løp feil vei, eller noe, og fulgte spora jeg hadde gått, tidligere på dagen, for å se etter hestene, som dama til onkelen min, sendte meg for å gjøre. (Hestene var ikke der, forresten). Men det kan ha vært politiet som kom til gården og, men jeg vet ærlig talt ikke. Jeg tenkte at det var sporhunder, så jeg slapp klærna og sånn, som jeg hadde i en pose, (for jeg tok de trusslene, fra onkelen min, om banditter osv., ganske alvorlig, pga. hvordan ting hadde vært på gården ukene før, med at jeg ble dopa ned, av han og han naboen, Thor og mye mer). Så jeg forberedte meg, da de dro avgårde med MC-en. Og da løp jeg til Farris-vannet, som var en drøy kilometer fra gården. Gjennom skogen da. Med noen folk i hælene. Jeg ringte Magne Winnem, mens jeg løp. Jeg hadde trent mye vekter og svømming, de månedene jeg studerte, i Sunderland. Flere ganger i uka. Og jeg hadde jobba mye på gården. Så jeg var i bra form. Selv om onkelen min, ikke ga meg noe arbeidsoppgaver omtrent, de siste ukene. Men kjøpte mye potetgull og cola og godteri, for mine penger da, og det ble slutt på grøftegraving og slikt, som det gikk mye i på våren og tidligere på sommeren. Så dette var nok planlagt i flere uker, at jeg skulle miste kondisjonen, og bli litt tjukk og treig da. Men jeg hadde rimelig bra grunnlag fra Sunderland, hvor jeg trente annehver dag omtrent, for å slappe av pga. problemene med studie- lånet osv. Så jeg klarte å roe meg ned, og holde hodet kaldt, sånn at jeg ikke tok meg helt ut, men løp i en jevnt tempo, ned til Farris, mens jeg bl.a. ringte nevnte Winnem da, mens jeg løp mellom gården og Farris. Ved Farris fant jeg en robåt, og jeg rodde i et par timer. (Jeg hørte folka på land, sa 'ute og ror jo', som at de syntes dette var artig, de samme folka som var i hælene mine på veien til Farris fra gården). (Jeg tenker nå, at det kan ha vært noe med frimureri, og Stein Erik Hagen, som jo flyttet ned til Larvik, på herregården til hun kona hans Trescow, vel, i 2003, eller noe. At han kan ha stått bak mye av dette, både problemene i Oslo og Larvik, for han liker visst ikke at folk slutter i firmaene han driver. Det er en mulig teori da). Men men. Jeg rodde til et hyttefelt, hvor jeg så det var folk. Jeg hadde mobil på meg, og lommebok osv., for jeg tok jo de varselsignalene da, fra Martin og Grethe. En dame på en hytte der, ringte til taxi for meg. Så tok jeg taxi til Larvik. Winnem kom tilfeldigvis, eller 'tilfeldigvis', med Petter Wessel, fra Danmark samme kveld, og ville møte meg, i Larvik. Jeg syntes det hørtes litt rart ut, for han bodde i Spikkestad, at han skulle til Larvik, tilfeldigvis, samme dag. Så jeg tok en buss til Kristiansand, fra togstasjonen i Larvik, omtrent. Så sov jeg over på hotell Skagerak, heter det vel, i Kr. Sand. Så tok jeg ferge til Hirtshals, dagen etter. Der leide jeg en Toyota Avensis, på Q8-stasjonen der, med Visa-kortet, var det vel. Og kjørte nedover kontinentet. (Jeg overhørte på ferja, av noen jeg ikke har peiling på hvem kan ha vært, at 'mafian' har folk på alle bensinstasjonene langs autobahn). Så jeg tok det rolig på autobahn, jeg fyllte full tank, i Sør-Jylland, men jeg ble kjent igjen i Lille, tror det eller ei. Jeg så det var en sånn tigger, som tydelig så etter folk da. Som gliste osv., som satt og tigde, på bakken, utenfor en bensinstasjon, i Lille. Så dette var nok noe 'mafian', hvem nå de egentlig er. Kanskje det er de samme som den italienske mafian? Hvem vet. Men men. Jeg hadde tenkt å dra med toget, Eurochunnel, fra Calais til Dover. For å dra tilbake til Sunderland, og studere osv. Men jeg ble litt stressa, av at han som satt på bakken, utenfor den bensinstasjonen, tydelig kjente meg igjen. Han snakka til meg, på tysk osv. Men men. Samme det. Jeg hadde jo en danskregistrert bil. Hva mer da. Jo jeg kjørte istedet til Rouen, jeg hadde tenkt å ta fly til Canada. For jeg ante jo ikke hva den her mafian var. Men jeg ville jo et stykke bort da, for å prøve å få kontroll, og så kontakte politiet i Norge. Men jeg fant ikke flyplassen der, jeg var trøtt etter å ha kjørt i flere dager. Jeg kjørte istedet til Amsterdam, etterhvert, og Schipol flyplass. Der var det en gjeng albanere, sikkert albansk mafia, som dukka opp på flyplassen. Så om de var etter meg, eller ikke, det vet jeg ikke. Men jeg hadde noen lignende folk, etter meg, som spanet på meg, i Paris også, tidligere samme år. Men men. (Ja, jeg vet det høres litt mye ut, og litt rart ut. Men jeg prøver bare å forklare hvordan det var.). Jeg fikk ikke så mye søvn, og jeg var innom politiet, i Utrecht, og forklarte om problemene i Norge, og at jeg lurte på om familien min, kunne være under kontroll, av noe mafia-kriminelle, eller noe. Siden de tydeligvis, ihvertfall onkelen min, samarbeidet med de. Så kjøpte jeg en billett til Liverpool, med Easyjet, fra Schipol da. Og her har jeg vært siden. Jeg prøvde å dra til Sunderland, men da hørte jeg noen folk, på toget, prate om, mens jeg overhørte det, at dere skulle folk kverke meg osv. Så noen må ha sagt mye rart, og underverdenen må ha vært i sving her, som jeg mistenker at søstra mi, som har hengt mye i det somaliske miljøet osv., (jeg har aldri klart å kontrollere henne), i Oslo, nok er en del av. Og det er mulig det er søstra mi, som kontrollerer de andre i familien. For hun er ganske tøff, og kjenner mange somaliere og andre utlendinger, i Oslo. Og han etioperen, som hun bor med nå, er sånn at de plutselig har laptoper, som er registrert i en ukjent norsk dames navn osv., antagelig stjålet fra en bil, eller noe. Så sånn er det. Ja, jeg har prøvd å forklare det hvordan det var. Det er mulig det lyder rart, men jeg kan liksom ikke gjøre noe annet, enn å forklare det sånn det var, uten at jeg skal påstå at forstår alle sammenhengene rundt dette, men jeg skriver det som jeg fikk med, av hva som skjedde. Så sånn var det. > Fikk du trusler før eller etter drapsforsøket? Se det forrige punktet, for hva som skjedde før draptsforsøket. I ettertid, så fikk jeg rare telefoner, fra søstra mi, og Winnem, mens jeg jobba på Arvato's Microsoft-aktivering, her i Liverpool. Winnem begynte å prate om at jeg ikke måtte gå på feil tribune på fotballkamper, her i Manchester, som han kallte Liverpool. Og han sendte mange rare tekstmeldinger osv. Søstra mi, tok også rare telefoner, hvor hun var klart forstyrra. Så om hun var under trussler, eller lot som, jeg skal ikke si det sikkert. Men direkte trussler mottok jeg ikke da. Men jeg har mottat drapstrussler, på debattforum, i ettertid, som tydeligvis er noe gjeng/mafia-relatert, (uten at jeg er inne i sånne miljøer og forstår alle kodene så bra, untatt at jeg skjønte det var snakk om drapstrussler), og som jeg har anmeldt til politiet. Skal jeg se om jeg finner link: http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/10/e-post-til-politiet-i-oslo-in-norwegian.html > Og hva gjør mydighetne som skaper problemer for deg? Altså, politiet, de har ikke åpenhet, om hva denne 'mafian' er. For meg, som er en vanlig Rimi-ansatt, så er mafia noe som er i USA og i Italia. Hva er denne 'mafian', som man kan bli forfulgt av i Oslo? Jeg aner ikke hva det er. Så myndighetene, lager problemer for folk, ved at de ikke forteller folk hva som foregår, gjennom aviser osv. Hvis jeg hadde visst hvem denne 'mafian' var, og det stod om de i avisene. (Som Kennedy pratet om, i den talen jeg driver å oversetter nå, at de skulle ikke tilbakeholde relevante fakta og relevant informasjon, fra offentligheten. Her synder norske myndigheter. Og jeg tror også de synder mot noe annet Kennedy pratet om, og det er at de ikke skal dekke over tabber. Men det tror jeg de gjør hele tiden, og at de prøver å holde dette mafia/mob-greiene skjult. Det var tydelig noe sånt som foregikk på Microsoft-aktiveringen, hvor jeg jobbet, og det har nok blitt dysset ned, vil jeg tippe. (Se bl.a. den videoen jeg lagde, fra Bertelsmann Arvato's Microsoft-aktivering. Jeg skal også lage fler deler av den videoen). Det er også sånn, at jeg dro til ambassaden i London, etter det jeg har foklart om, i den Bertelsmann-videoen. Og jeg forklarte ambassaden, at det nok var noe mob. i det firmaet. Og jeg mistenkte at nordiske statsborgere, var under kontroll, av noe organisert kriminell organisasjon da. (Fra å ha jobbet der, i nærmere et og et halvt år). Så ringer jeg ambassaden, ca. tre-fire måneder senere, etter at jeg har prøvd å få saken tatt opp av poltitiet og andre myndigheter her. Og da sier ambassaden, at jeg får ta det med politiet og CAB, Citizens Advice Bureau, som kanskje kan sammenlignes med Statens Infoservice, eller Norge.no, i Norge. Men er en veldedig organisasjon. Jeg forsøker, å få den Bertelsmann/Microsoft-saken: http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation Gjennom rettsystemet, her i England, men klarer det ikke. Politiet lyver, og bøller med meg, og kaller meg 'Miss Erik Ribsskog', og sånne ting: http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/11/here-is-more-about-appeal-that-i-sent.html Og Citizens Advice Bureau, driver også og lyver og trakasserer. Så jeg sender ambassaden en e-post, for et drøyt år siden, og forteller, at det hjalp ikke å ta det med britisk politi, og CAB, ettersom de mobber og lyver, og ikke gjør jobben sin. Ambassaden svarer ikke. Jeg kontakter UD. UD svarer ikke. Jeg sender det etterhvert, til Sivilombudsmannen. Og de har nå to ganger kontaktet UD, og UD har tre ganger instruert ambassaden, om å kontakte meg tilbake. Men ambassaden har ikke kontaktet meg, enda det er over et år siden UD instruerte de, om å gjøre dette, første gangen. Og den britiske instansen, tilsvarende Spesialenheten i Norge, de svarer ikke på e-poster, angående klagen på Merseyside-politiet. Og Home Office, de svarer heller ikke ordentlig på klager på IPCC. Og politiet i Norge, de henlegger anmeldelser, enda det er klart at onkelen min har drevet identitestyveri, av identieten min, og fyllt ut mine selvangivelser, på en merkelig måte, med sin intekt og underskrift, mens jeg har vært i England. Og Kripos har unnlatt å ringe tilbake, etter først å ha lovt å ringe tilbake, mm. Det er masse tull over hele linja. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, nekter å gi meg støtte til advokat, enda det er åpenbart at jeg blir tullet med av det meste som finnes av myndigheter, i Norge og England. Liverpool City Cuncil, The Local Government Ombudsman, Politidirektoratet, SMK, Pressens Faglige Utvalg og Aftenposten, VG, Dagbladet, Veggavisen. The Law Society, the Legal Services Ombudsman, Solvit, Norge.no, NITH (De som eier NHI, en høyskole jeg gikk på, på 90-tallet, angående karakterutskrifter). Det er advokat-firma i England, tre-fire av de. Det er fler og, men jeg får bare henvise til bloggen min, det er litt deprimerende, å ramse opp alle som driver å tullet også. Jeg får bare henvise til bloggen, eller spør gjerne, hvis det er noe jeg skal forklare mer om, av disse problemene med myndighetene. Ja, nå ble det en del her. Så du får bare kutte ut det som er unødvendig informasjon osv. Og bare spørr hvis det er noe jeg burde forklare mer om. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog > > > Så du hadde oversatt mye av talen, og det så ut som en meget bra > oversettelse for meg.. > > Jeg er forresten temmelig sikker på at JFK skrev denne talen selv.. > Han sier også i talen etter det du har oversatt, at ingen i regjering eller > militer skal "forkrøple" hans ord i talen... Ok, jeg skal prøve å bli ferdig med den talen, i morgen. Vi får se, jeg skal på noen kurs-greier, i regi av noe som heter Learn Direct, her i England, i morgen. Så kanskje jeg skal ta noe spåk-kurs, så blir det bedre kvalitet på oversettelsen. Jeg har ikke drevet så særlig med å oversette fra norsk til engelsk. Jeg har oversatt noen fotball-artikler, fra norsk til engelsk, og postet om det på fotball-forum, men fra engelsk til norsk, har jeg ikke drevet å oversatt. Men Kennedy skriver veldig artig, og må nok ha vært rimelig intelligent, vil jeg tippe, når man ser på hvordan talen er skrevet, med et godt språk osv., og sammenligner med andre, senere presidenter, som Reagan og Bush jr. osv. Så jeg tror nok ikke mange av de senere amerikanske presidentene, kan nå opp mot JFK, når det gjelder intelligens osv. Hvis det er riktig, som du skriver at han skrev talen. Og mange av de temaene, som Kennedy tar opp, er jo veldig aktuelle, i dag også. Dette med åpenhet fra myndighetene, og at de ikke skal dekke over tabber osv. Så det var virkelig en interessant tale, så det var det bra at du ba meg oversette. Han ble jo drept av mafian og, som vel bl.a. Oliver Stone, regiserte en film om. (Så om det kan være samme 'mafian', som i Norge?). Og Seinfeldt, spøkte jo med dette. Jeg skal se om jeg finner en link. http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/10/seinfeld-tuller-med-filmen-jfk-av.html Så det peker vel kanskje litt i retning av khasarene og kabalistene osv., det her og. Noe er det nok. Så sånn er det. Jeg skal prøve å få oversatt resten så fort som mulig. Det var artig å oversette, når det var en så bra skrevet tale. Så da må jeg innrømme at jeg ble imponert, over Kennedy. Så sånn var det. [Quoted text hidden]

---