Ringte Rimi. (In Norwegian)

Nå ringte jeg Rimi.

På 23055000.

Og nå er det sånn, at man kommer til det sentralbordet som er ledig.

Enten til Sinsen, eller Narvik(!)

Og jeg ringte noen ganger nå, for jeg glemte å spørre om direktenummer osv.

Og hun jeg prata med på Sinsen, hun bare la på, uten å si hadet(!)

Fytte katta for mangel på folkeskikk.

Hun var uhøflig også.

Jeg sa at jeg glemte å spørre om e-post adressen, så jeg fikk våkne litt.

Og da gossa hun seg, og sa at jeg hadde nettopp våkna.

Og så la hun på.

Er det noe å lage morsomheter av det da.

Skjønner de ikke at grunnen til at jeg likte å ha seinvakter, når jeg jobba på Rimi, var at jeg var så overarbeida, så jeg måtte ha seinvakt for å komme til kreftene.

Samtidig som at det var så mye stress på jobben, at jeg måtte roe det ned, før jeg dro på jobben, så jeg fikk ikke sove tidlig på kvelden.

Men at man skal få det slengt i trynet, når man ringer sentralbordet på Sinsen(!)

Nei, ærlig talt, det var litt vel uhøflig syntes jeg.

Så en advarsel mot ICAs hovedkontor på Sinsen, de har glemt bort litt av folkeskikken tror jeg.

Så sånn er det.

Mens i Narvik så var de hyggelig og høflige, så ros til de, for der var det bra oppførsel.

Bare for å ta med det og.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Jeg ble forbanna på det jævla drittfirmaet Rimi. (In Norwegian)

 

19
March 2009

12:39

 

Ringte Anne Katrine Skodvin i Rimi. (In Norwegian).

Nå ringte jeg Anne Katrine Skodvin, i Rimi, angående at jeg så at hun stod som referanse, på CV-en min.

Jeg sendte en tekstmelding til henne, i 2005, da jeg bodde i Walton, at jeg mistenkte at familien min hadde noe problemer med å være under kontroll av noe mafia osv.

Og Anne Katrine sendte meg en tekstmelding tilbake, om at jeg skulle kontakte Rimi sikkerhetsavdeling.

Så spurte jeg henne nå, om hva hun gjorde i forbindelse med tekstmeldingen jeg sendte.

Men hun husket ikke at jeg hadde sendt noe tekstmelding.

Så sa jeg, at grunnen til at jeg ringte, var at hun stod som referanse, på CV-en min.

Men jeg sa, at hun huska vel ikke noe av jobbinga i Rimi, fordi det var jo enda lenger tilbake.

Ja, hun var enig i det, at det var noen år siden.

Men hun kunne bekrefte at jeg hadde jobbet på den og den avdelingen osv.

Så sånn var det.

Men jeg vet ikke helt hvor lurt det er, å ha henne som referanse, når hun husker så dårlig.

Vi får se.

Jeg spurte også om hun jobba med IKT, for jeg mente det var det dem sa, at hun jobba med, en gang jeg ringte Rimi tidligere.

Men det var intern-revisjon, som Anne Katrine jobba med nå.

Så sånn var det.

Så da sa jeg bare at hun fikk ha en god dag i Rimi.

For jeg er ikke helt sikker på hvordan det er å bruke henne som referanse, når hun ikke husker lengre enn noen måneder tilbake osv.

Men vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

E-mail to the Managing Director of ICA AB, regarding the problems with 'mafia' etc., in the Rimi-shops, in Norway. (In Norwegian).

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Til VD Kenneth Bengtsson

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Sun, Sep 14, 2008 at 2:57 PM
To: ica@ica.se
Hei,   jeg sender denne til VD, fordi det angår ganske alvorlige problemer, som har foregått i Rimi i Norge, på 90-tallet, og frem til 2004, da jeg sluttet i Rimi, for å dra til utlandet.   Det jeg snakker om, er alvorlige problemer, med mafia-lignende aktiviteter, i butikkene.   Fra ledere og medarbeidere i Rimi.   Og jeg har blitt utsatt for disse tingene, som butikksjef, og låseansvarlig mm., i Rimi.   Jeg har forsøkt å ta opp problemene med Driftsdirektør og Regionsjef, i Rimi. (For butikken Rimi Kalbakken, Oslo, våren 2001).   Og jeg har også forsøkt å ta opp problemene med distriktsjef Anne Kathrine Skodvin, uten å lykkes. Så jeg har ikke klart, å komme noen vei, innen Rimi i Norge, med å ta opp disse problemene. Siden ingen i ledelsen, som jeg har tatt det opp med, har villet prate om dette.   Men det er klart for meg, at det er mye 'set-ups' osv., som foregår i butikkene i Oslo. Og jeg har også overhørt, på Rimi Bjørndal, at jeg er forfulgt av noe mafia, og da har det virket som at folk som jobber i butikken, ei dame som heter Songül Özgyr, har vært involvert. Jeg har også forsøkt å ta opp disse problemene med politiet i Norge, (Kripos m.fl), men de er ikke interessert.   Men dette er problemer, som det nok hadde vært mest fornuftig, også for firmaet, å få løst, så jeg sender denne e-posten. Jeg selv, har jobbet i Rimi, i 12 år, fra 1992 til 2004, da jeg dro til utlandet for å studere. Jeg begynte som ekstrahjelp, ved siden av militæret.   For å forklare, så var jeg i infanteriet, under førstegangstjenesten. Og det var før infanteriet i Norge ble mobilt, så det var mye gåing, på ski, truger og til fots. Så jeg ble i veldig god form, det var vel kanskje en av de tøffeste førstegangstjenestene man kunne havne i, vil jeg tippe.   Så jeg løp 3000 meter på litt over 11 minutter osv. Og da jeg begynte å jobbe i Rimi, etter militæret, så jobbet jeg like hardt i Rimi, som jeg var vant med, fra infanteriet. Så jeg jobbet veldig hardt og effektivt, og hadde aldri et rolig øyeblikk på jobb, men stod alltid på, og gjorde mitt beste.   Jeg var syk en dag, på de første ti årene.   Så jeg var nok en av Rimis mest lojale medarbeidere, på 90-tallet osv.   Jeg hørte som sagt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafia'. Jeg vet ikke mer om hva dette er, enn man kan lese i avisene, og der står det ingenting. Så jeg dro til utlandet, for jeg overhørte hele tiden i Oslo, at det var noe alvorlig som foregikk. Så jeg dro til utlandet, for jeg ville ha kontroll, og planla å kontakte politiet osv., fra utlandet.   Men jeg stolte ikke helt på politiet i Norge, siden det var noe mafia-greier, som foregikk, som politiet ikke hadde sagt fra om.   Så derfor ville jeg kontakte politiet fra utlandet.   Etterhvert, så havnet jeg noen måneder, etter å ha vært i utlandet en stund, så havnet jeg noen måneder, hos en onkel av meg, Martin Ribsskog, i Kvelde, i Larvik, i Norge. Jeg hadde leid leilighet av Rimi i Oslo, men den leiligheten hadde jeg ikke lenger da, i 2005, så jeg dro til han onkelen min, som hadde en gård. Jeg kjenner ikke han så godt, og visste ikke at han hadde kriminelle kamerater osv. Så nå, så vil ikke han sende meg papirene mine, fra Rimi osv. Nå som jeg bor i utlandet, etter å ha blitt forsøkt drept, på den bondegården, til onkelen min, i juli 2005. (Jeg skriver litt om hva som har foregått etter Rimi, for å forklare sammenhengen).   Så jeg har ringt Ica Norge, for å høre om de kan sende papirene, siden onkelen min nekter. Men Ica Norge, de sier, at etter 12 år, som jeg har jobbet i Rimi, hvorav 10 år som leder, og 4 år som butikksjef. Så finner de ikke et eneste papir. Jeg kan ikke skjønne annet, enn at dette må være løgn.   Eller at de roter veldig mye i Rimi og Ica, i Norge.   Og jeg har jobbet hardt, og stått på, i alle år, for å få butikken best mulig, og har aldri gjort noe tull.   Da tror jeg ikke jeg hadde beholdt jobben i Rimi, i 12 år, hvis det hadde vært noe tull med meg. Men alikevel, så nekter Rimi, eller ICA, å sende meg noen papirer. De sier at de ikke har noen papirer på meg, etter å ha jobbet 12 år i Rimi, og 10 år som leder, og vært med på mange kurs osv.   Og da jeg begynte som butikksjef på Rimi Kalbakken, i 2000, så var det et set-up, fra distriktsjefene osv.   Han ene distriktsjefen, Per Øivind Fjellhøy, han sa at jeg skulle drive Rimi Kalbakken, som jeg drev Rimi Nylænde. Mens hun nye distriktsjefen, på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun klagde, etter ca. to-tre måneder, at jeg var dårlig på å nullstille meg.   Så her tror jeg det har vært en slags felle, som ble lagt ut for meg.   Og hverken driftsdirektøren i Rimi (våren 2001), regionsjefen for Rimi Kalbakken (våren 2001), eller Anne Kathrine Skodvin, ville prate med meg om dette. (Det var også mange andre alvorlige problemer der. Han som senere ble butikksjef der, Kjetil Prestegarden, pleide blant annet, har jeg forstått i ettertid, å sitte på kontoret, å tilfredsstille seg selv, seksuellt, mens han skrudde av lyset og glante på en pen, ung dame, som heter Cecilie, som jobbet der. Jeg vet ikke hva mer av slikt de kan ha gjort der, etter at jeg sluttet. Men jeg vil ikke se bort fra, at hun og andre der, kan ha blitt utsatt for andre typer overgrep, som dette. Jeg tror ikke det ble bedre der, etter at jeg sluttet, hvis jeg skulle gjette).   Og det synes jeg er uakseptabelt. Både problemene som har foregått, og hvordan de ble håndtert av driftsdirektøren og de andre i høyere ledelse, i ettertid, i Rimi/ICA.   Og også hvordan jeg blir behandlet, av Ica Norge, når jeg kontakter de nå.   Så jeg ville gjerne si fra om disse problemene i ICA Norge. Fordi jeg synes at jeg har blitt begått urett mot, i firmaet, og det synes jeg ikke er riktig.   Og jeg synes også at dette er såpass alvorlige problemer, så det angår ikke bare firmaet, Ica Norge, og Ica AB. Det angår også byen Oslo, og landet Norge. Og kundene som handler i butikkene, og selvfølgelig først og fremst medarbeiderne, som må jobbe, under slike forhold, og med slike ledere, i butikkene, og behandlet som dyr, vil jeg si, at jeg ble behandlet som.   Så dette synes jeg det først og fremst er viktigst å få løst, så det er derfor jeg skriver denne e-posten. Fordi dette er noe som noen burde gjøre noe med. Det viktigste er vel at det blir løst, vil jeg si. Så hvis dere kan gjøre noe, for å se på disse problemene, så ville dette vært veldig bra.   Og hvis dere ikke gjør det, så synes jeg det er veldig uansvarlig. Så jeg håper dere kontakter meg tilbake, sånn at jeg kan si fra hva jeg vet, om det som har foregått, sånn at dette kan bli ryddet opp i. Det er mitt forslag i hvertfall. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog

---

Rimis markedsandeler. (In Norwegian).

Her kan man se hvor mye Rimi og Ica Norges markedsandeler, har fallt på litt over 10 år.

Det er mer enn ti prosent, i markedsandeler, og det er ganske mye.

Ledelsen i firmaet, skal være rimelige inkompetente, for at man skal klare å tape så mye markedsandeler.

Så at det nok er slik, som jeg skrev i en post, tidligere i dag (onsdag), at det er nok er noe råttent i Rimi.

Jeg vil nok ikke se bort fra, at det er noe mafia, eller noe annen dritt i Rimi.

Noe sånt.



http://e24.no/naeringsliv/article2592084.ece

E-post sendt personaldirektør i Ica Norge. (In Norwegian).

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Klage på personalavdelingen.

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Wed, Aug 13, 2008 at 12:18 PM
To: cecilie.skarphagen@ica.no
Hei,   jeg ringte sentralbordet hos Ica Norge nå, og fikk vite at det var du som var personaldirektør, hos Ica Norge.   Grunnet til at jeg skriver nå, er at jeg har hatt noe problemer med noe korrespondanse, med en medarbeider hos dere, som heter Therese Kvehaugen.   Jeg har jobbet i Rimi, fra 1992, til 2004, hvorav ti år som leder, låseansvarlig, aspirant, ass. butikksjef, og butikksjef, i forskjellige butikker i Oslo og Ski.   Og jeg vet at Rimi har en mappe for hver medarbeider.   Men når jeg kontakter personalavdelingen nå, Therese Kvehaugen, for noen uker siden.   Så sier hun, at de ikke finner noen filer i mappa mi, i det hele tatt. Og jeg trenger noe dokumentasjon, for 12 år i Rimi, og skulle gjerne hatt kopi av de filene som er i mappen min, i personalarkivet, hos dere. Men så sier hun Kvehaugen, at den mappen klarer de ikke å finne. Og da vil jeg klage på det, for jeg mener det er jobben deres, å klare å finne sånne mapper. Blant annet er det et brev jeg fikk, som butikksjef på Rimi Langhus, i 2001, da vi vant Rimi Gullårer butikkdrift-konkurranse, som jeg prøver å få tak i en kopi av. Det er noe problemer med familien min i Norge, uten at jeg har gjort noe galt, så de vil ikke sende papirene mine, til meg, her i England, forstå det den som kan.   Men jeg ble forsøkt drept på gården til onkelen min i Larvik, i 2005, så det er noe som ikke er helt bra, med folka i familien min. Så derfor har jeg prøvd å ta det med Ica.   Så jeg håper dere har muligheten til å hjelpe meg med dette. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog

---

Lureri i Rimi. (In Norwegian).

Jeg er litt b-menneske, så det hender at jeg ikke alltid står opp kl. 7 om morgenen osv.

I dag ble jeg nettopp vekket opp av Silje, fra HR, i Ica-gruppen.

Jeg ringte dem, for et par uker siden, siden Thomas Kvehaugen, hadde sagt at personal-arkivet, var flyttet til Sverige.

Hun fra HR, sa at det var i Norge.

Så spurte jeg om de kunne skaffe et brev jeg fikk, da jeg vant Rimi Gullårer-driftskonkurranse, som butikksjef, for Rimi Langhus, i 2001.

Det brevet var til meg personlig, som butikksjef på Rimi Langhus, fra Stein Erik Hagen.

Og det stod mye positivt i brevet, det eneste, var at det var slitt hull, i bretten, midt i brevet.

Sølvi, assisten, Rimi Langhus, tok noen strikk rundt brevet, så det fikk merker av strikk også.

Og jeg ble gratulert av butikksjef Irene, husker jeg, som sa at det var bare de store butikkene, som pleide å vinne den konkurransen, så de syntes det var artig at en liten butikk, Rimi Langhus, også vant en gang.

For det var en ganske 'hypet' konkurranse.

Men nå begynte hun Silje i HR, Ica-gruppen, å referere til 'diplomet mitt'.

Og at jeg burde ringe butikken og høre om diplomet mitt var der enda.

Men det var et brev til meg personlig, sa jeg, og en penn fra Rimi-Hagen.

Men jeg skjønner at det kan bli mye språkvansker, i et firma, når det snakkes både norsk og nynorsk.

Da er det nok enkelt å ta feil mellom brev og diplomer osv.

Og jeg husker også at noen der snakker svensk, så det er ikke så rart at det blir problemer.

Så at Ica Norge går underskudd, det skjønner man.

Jeg jobba i Rimi, fra 1992 til 2004, altså i 12 år.

Og en kamerat fra skolen i Drammen, som ble Rimi butikksjef, i 1990 vel, Magne Winnem.

Han pleide alltid å oppdatere mappa si, hos Rimi, hvis han tok eksamener, fra BI, osv.

Så jeg vet at de har en mappe, for hver medarbeider/leder.

Og jeg har jo jobbet i Rimi i 12 år, som sagt, hvorav 10 år som leder.

Alikevel, så har ikke Rimi/Ica-gruppen klart å finne en eneste fil, i mappa mi, for de 12 årene som jeg jobbet i Rimi.

Så Shakespiere sa at det var noe råttent i Danmark.

Det vet ikke jeg om er riktig.

Men jeg tror det er noe råttent i Rimi.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg så også at det var en annen HR-dame, som jeg ringte da jeg sjekket, en bloggpost, fra 1. august.

Da het HR-damen Turid.

Mens den som ringte nå, het Silje.

Så det er ikke noe rart at det blir rot i papirene da, når de er så flinke til å rotere arbeidsoppgaver, da er det aldri enkelt å vite hvem som har diplomene og brevene.

Så sånn er det.

Ferskt brød er som gift. (In Norwegian).

Ferskt brød er som gift

Turister i Sirdal mater lam til døde.

• Tips en venn på epost

• Tips på mobil

• Del på Facebook

• Skriv ut artikkelen

• Mindre skrift

• Vanlig skrift

• Større skrift

SOM GIFT: Idyllen til tross: lam som bare er vant til grønt grass og mammas melk, tåler ikke brød. I Sirdal er tre lam funnet døde fordi turister har vært godtroende. Her mor og barn ved Aurlandsfjorden.
Foto: GEIR BØLSTAD.

Sirdal, Norge

Emneord

dyrenes nyheter vest-agder

Sirdal, Norge

annonse

annonse

Bønder i Sirdal kommune i Vest-Agder vil sette opp skilt langs veien for å unngå at turister gir brødmat til lam. I sommer er tre lam i Sirdal døde etter å ha spist brød.

- Ferskt brød er som gift for lammene. Når sauene blir vinterfôret med høy og kraftfôr, tåler de å spise brød. Men når lammene, som bare har gått på sommerbeite, får forsyne seg av brødene som turistene gir, stryker de rett og slett med.

- Dette har hendt flere ganger i sommer, sier sauegjeter Torleiv Lye til Sirdølen.

Han mener at det må settes opp skilt langs veien som forteller at lam og sau ikke må fôres med brød. (NTB).

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/08/09/543122.html

Dagbladet skriver, at sauene dør, hvis de spiser ferskt brød.

Jeg lurer på, om brød er så bra for mennesker, når det ikke er bra for sauer.

Jeg husker da jeg var i militæret, på Terningmoen leir, i Elverum.

I infanteriet der.

Da fikk leiren ferskt brød hver dag.

Men de ventet en dag eller to, med å servere brødet i messa.

Og det var fordi det ikke var sunt, med ferskt brød, fikk vi høre.

Så om ferskt brød legger seg som en klump i magen, og sperrer fordøyelsessystemet, eller hva det gjør, det vet jeg ikke.

Men noe er det vel.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Det er jo forresten et ordtak, som heter 'rent mel i posen'.

Kanskje det er noe tull med posen, som melet har vært i?

Kan det være derfor de sauene, eller lamene, dør?

Kanskje det var derfor at bestemor Ågot, bakte brødet selv.

Hvem vet.

Fattern likte i hvertfall Birkebeiner-brød husker jeg.

Han sa at det var det beste brødet.

Og det er jo ordentlig brød, sånn at man merker at man spiser mat, når man spiser det.

Synes jeg i hvertfall.

Selv om sjefene i Rimi, ikke likte å selge mye av det brødet, for det var priset lavt, så det tjente ikke Rimi så mye penger på.

Det var i kategori E, i vareboka.

Og de kategoriene, gikk fra A til E.

Og de som var kategori E.

Det var Staburret leverpostei, Bakers kneip (Rød pose), Birkebeiner brød, Grandiosa, Gøy saft tror jeg, hm, det var mer og.

Ja, jeg kommer ikke på alle varene nå.

Evergood-kaffe, var kanskje i den kategorien, som vi ikke tjente mye penger på.

Disse varene, i kategori E, de skulle vi 'gjemme', på nederste hylle, sånn at kundene måtte bøye seg ned, for å få tak i de.

Stabburet ketchup, tror jeg også var kategori E.

Da, hvis kundene måtte bøye seg ned, så solgte ikke varene så mye, som hvis de var i syns-høyde.

Varene Rimi tjente mye på, kategori A og B, for eksempel, de skulle plasseres i syns-høyde da.

Så sånn var det.

Vareboka, forsvant forresten, en gang på slutten av 90-tallet vel.

For Rimi, fikk planogrammer.

Det er sånne kart, over hyllene, og da er det bare å bygge hylla, etter det kartet, og det pleide å bli veldig fint.

Og da var de kategoriene, innebygd, i planogrammet da.

Så da slapp butikksjefene, å tenke på det med kategori A til E.

Det var bare å være oppdatert på planogrammene, i butikken, så hjalp det på bruttoen, altså fortjenesten til butikken.

Så sånn var det.

Da jeg begynte som leder i Rimi, sommeren 1994, må det vel ha vært, som låseansvarlig, på Rimi Nylænde, på Lambertseter.

Da jobbet det en assistent der, som het Hilde, som var fra Haugerud, deromkring.

Noe sånt.

Og hun hadde vært medlem av Jehovas Vitner, og fortale meg, at de folka tulla med henne, da hun meldte seg ut.

Det var visst ille, husker jeg hun sa.

Uten at hun forklarte hva de gjorde, i detalj.

Men hun sluttet i Rimi, i 1995, eller 96.

Og da, så ble jeg assisterende butikksjef, på Nylænde, etter henne da.

Hun var ganske flink, på et personalmøte, så fortalte hun oss, at vår butikks hovedmål, var å ha fler og mer fornøyde kunder.

Så hun var ikke dum, hun forstod seg på organisasjons-teori, osv., virket det som.

Selv om jeg synes hun var litt vel bitch noen ganger.

Og noen av kundene klagde, på at hun og Elisabeth var sure.

Så jeg kan ikke helt gå god for henne, selv om hun kunne være grei å prate med, noen ganger.

Mens andre ganger, så ble hun helt 'bitch', og angrep meg, på en uhøflig og aggresiv måte.

F.eks. hvis det et ord jeg sa, som hun ikke likte, så tok hun det opp formelt, med Elisabeth, butikksjefen, og ga meg en muntlig overhøvlig mens butikksjefen hørte på da.

Så det synes jeg var litt drøyt.

Men men.

Men hun da, Hilde som hun het.

(Ikke Hilde som begynte der senere, og som var låseansvarlig der, da jeg var butikksjef på Nylænde, i 1998.

Men en som var assisterende butikksjef, og som gikk over til Rema, i 1995, tror jeg det må ha vært.

Altså en annen Hilde).

Og hun første Hilde, assistenten, som gikk over til Rema.

Hun tok med seg Rimi Varebok, til Rema.

Og den var egentlig hemmelig.

Men jeg hørte hun og Elisabeth prata om det.

Så butikksjef Elisabeth, godkjente altså dette.

Som jeg må si er høyst uregelmentert.

Selv om de var sjefene mine, og hun Hilde, var jo den som lærte meg opp, til å bli butikkleder, og sånne ting.

Og det var jo skrekk-tilstander i butikken, når Anne-Katrine Skodvin, distriksjefen, skulle dukke opp der.

Da var både Hilde og Elisabeth, i panikk.

Og jeg tror også Solveig i kassa, fra Vestlandet, Sogndal eller noe sånn kanskje.

Noe sånt.

Hun var også litt i panikk da, tror jeg.

Så hele butikken var i panikk, hele dagen nesten, helt til Anne Katrine hadde gått.

Da gikk samtalene i butikken på det temaet.

Har Anne Katrine gått?

Det var det eneste folk lurte på.

Så slappa alle av, når hu hadde gått da.

Så det var ikke sånn, at jeg hadde så bra sammarbeidsforhold med hun distriksjefen Anne Katrine.

Hun spiller litt på frykt, eller ned-psyking, i jobben som distriksjef, virket det litt som for meg.

At hun skulle være så tøff hele tida, så det ødela litt for vanlig kommunikasjon.

Og det synes ikke jeg er rikig da, at det ikke skal gå ann å kommunisere, for man må være så redd og ha så mye respekt hele tida.

Selv om jeg nok lærte å kontrollere nervene, eller hva man skal si, ved å ha mye med henne å gjøre.

For man måtte liksom være tøff selv da.

Men det er vel sånn i næringslivet, noen ganger kanskje, at folk er litt tøffe i trynet, som man sier.

Selv om jeg synes Anne-Katrine overdrev litt, som flere ledere oppover i Rimi-systemet.

Så det ble ikke til at jeg fortalte dette.

Jeg hadde jo Elisabeth som sjef og, så det ville blitt, hva heter det, noe med stue, huskestue.

Så det sa jeg ikke fra om til Anne Katrine.

Jeg var ikke helt trygg på henne, for å si det sånn.

Og jeg var ny som leder i Rimi, så jeg hadde ikke så mye kjennskap til, hvordan man burde ta opp sånne ting.

Men jeg lærte mer å tenke på sånne ting etterhvert, som leder i Rimi, jeg var jo leder i Rimi i 10 år.

Men det første året osv., da er man ikke så høy i hatten, før man kommer mer inn i systemet, da skjønner man hvordan man burde takle sånne ting.

Men jeg sier fra nå i hvertfall da.

Siden jeg aldri har likt sånn snusk.

Kanskje hun Hilde fikk en bra Rema lønn, eller ekstra frynsegoder, i Rema, siden hun ga de Rimi Vareboka.

Hva vet jeg.

Men jeg husker hun var innom Nylænde, like etter at hun hadde begynt i Rema.

Og da hadde jeg kjøpt Motorola Bravo personsøker, for å være tilgjengelig, siden jeg var, eller skulle bli, assisterende butikksjef, etter Hilde.

Og da sa Hilde, at Rema-sjefen hennes hadde gitt henne personsøker, som frynsegode.

Så ba hun om å få kikke på min personsøker da.

Så var den Motorola Bravo ganske kul da.

Jeg hadde kikka i et par butikker vel, for å se om jeg fant en kul personsøker, når jeg først skulle kjøpe det.

Jeg hadde ikke råd til mobil da, jeg prøvde å være fornuftig, og jeg hadde god kontroll på økonomien, på den tida, før jeg fikk bil osv., som ødela litt, med mye verkstedregninger osv.

Men da sa hun Hilde, at hun hadde jo bare fått en dritt-personsøker, fra Rema, som frynsegode.

Så da begynte hun nesten å grine.

I hvertfall å sutre.

Så sånn var den historien, om Birkebeiner-brød, og Rimi Varebok osv.

Så sånn var det.

Så får jeg se om jeg får gjort noe annet her og.

Vi får se.

PS 2.

Jeg husker forresten også, at hun Hilde, pratet til Elisabeth, og var bekymret over dette, at jeg hadde fått med meg, at hun hadde fått vareboka av Elisabeth, for å ta med denne til Rema.

Så da var hun Hilde nervøs, og var bekymra når hun prata med Elisabeth om det her på kontoret da.

Man blir litt årvåken, av å jobbe med folk som Hilde osv., i butikk, så da hender det at man overhører en del ting som skjer.

Men man må nesten være årvåken, ellers så kan man være uheldig, og bli tulla mye med, av enkelte sjefer osv., så det gjelder å følge med og passe på.

Så sånn er det.

Butikksjef i Rimi. (In Norwegian).

E-post Stein Erik Hagen.

cons

07/08 16:16

E-post jeg sendte Stein Erik Hagen, angående problemene i Rimi: http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/06/e-postpurring-til-sidsel-rydland-i.html

Anmeld
innlegg

Butikksjef i Rimi.

cons

07/08 16:13

Jeg jobba som butikksjef i Rimi, på Rimi Nylænde på Lamberseter, i Oslo. Så fikk jeg tilbud om å ta over en større butikk, Rimi Kalbakken. Så sa den gamle butikksjefen (PØF) at de var enige om at jeg skulle drive Kalbakken som Nylænde. Så gjorde jeg det, så klagde den nye distri.sjefen (Neteland), etter noen måneder, at jeg var dårlig på å nullstille meg. Hun var ikke informert om det den gamle distr.sjefen hadde sagt.

Anmeld
innlegg

Butikksjef i Rimi 2.

cons

07/08 16:11

Det ble så mye problemer pga. dette at jeg måtte begynne i en annen butikk. Og jeg ble også lurt på lønna av Neteland, som ikke ville sette meg opp i lønn, enda Kalbakken var en dobbelt så stor butikk. Hvorfor tar jeg opp dette her? Fordi hverken Rimi driftsdirektør, eller distriksjef Skodvin, på Rimi Langhus, hvor jeg begynte som butikksjef etter Kalbakken, ønsket å høre hva som hadde skjedd. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog

http://e24.no/naeringsliv/article2580301.ece

Thomas Kvehaugen blander litt mellom Norge og Sverige. (In Norwegian).

Jeg ringte Rimi nå.

Fordi Thomas Kvehaugen, sa til meg på Facebook, at Rimi Personalarkiv, var flyttet til Sverige, etter at ICA tok over Rimi.

Men nå ringte jeg og pratet med Trude Indregård, på HR, hos Ica-gruppen, og hun sa at personalarkivet, for de som jobber i Norge, er i Norge, i Oslo, i Sinsenveien.

Så han Thomas Kvehaugen, har kanskje jobba i litt for mange kjeder, som jeg sa.

Først Rimi og så Shell eller noe, og så Rema, hvis det ikke er mer jeg ikke har fått med meg da.

Så det er ikke noe rart han blander Sverige med Norge da, når han har jobba i så mange kjeder.

Så det forstår man jo.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Tull med bonus på Rimi, for år 2000? (In Norwegian).

Jeg husker for år 2000, så jobba jeg og Stian Eriksen, assistent, på Rimi Nylænde.

Stian begynte vel som assistent, i 1999, hvis jeg ikke husker helt feil.

Han kom da rett fra militæret, men han jobba veldig bra, så jeg var veldig fornøyd med hvordan han jobba, i forhold til de forrige assistentene, selv om mye av det var min feil og, som ikke var vant til å være butikksjef, og nok var for sjefete, antagelig.

Men Stian, han jobba veldig bra, og tok mye ting som frukta, legge opp frysevarer, sette opp brød om morgenen, og telle safen.

Stian, hadde alle tidligvaktene, og jeg hadde alle seinvaktene.

Jeg tok det meste av kronglete bestillinger, og ansvar for svinn-reduserings programmet osv.

Jeg begynte på Nylænde, høsten 1998, som butikksjef.

Og det året, så var Anne Kathrine Skodvin distriktsjef, for vår butikk.

I 1999, så var det Jan Graarud, som var distriksjef for Rimi Nylænde.

Mens på slutten av 1999, så sa Jan Graarud, at neste år, så skulle han og PØF, bytte distrikt, var det bestemt sentralt.

Så i år 2000, så var det PØF, Per Øivind Fjellhøy, som var distriktsjefen for vår butikk.

Jeg hadde også Anne Neteland, som distriktsjef i Rimi, da jeg jobbet på Kalbakken, og vi hadde våre problemer der, jeg startet der senere i år 2000.

Men PØF, han startet med svinn-reduserings program, på Rimi Nylænde, og fikk vi kontroll på resultatene, med en gang.

Vi hadde bra kontroll på butikken, siden jeg jobba alle seinvaktene, og Stian alle tidligvaktene, (untatt lørdag da, jeg jobba alle seinvaktene lørdag forresten, men Stian hadde fri da i hvertfall, og jeg hadde vel fri noen fredager, når Khaldoon osv. jobba, hvis jeg husker riktig).

Men men.

Så det som skjedde, var at vi bare sjonglerte litt på arbeidsoppgavene, det var ikke så vanskelig.

Stian var vant til å være i militæret, og stå på og gjøre jobben sin ordentlig, og det var vel jeg og, selv om jeg hadde jobbet som en slag slave, i Rimi i 5 år ca., etter militæret, for Falkenberg på Rimi Nylænde, og Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, som assistent da.

Men vi fikk alle tallene helt bra på Rimi Nylænde i år 2000.

Butikken var på LIS-brutto nøyaktig, mener jeg å huske, og det var ganske bra, for en såpass liten butikk, som hadde ca. 300' i omsetning i uka osv.

Og vi lå nøyaktig på budsjett vel på omsetning, og snitthandel lå vel høyere.

Vi var litt dårlige på lønnsbudsjettet, men på resultater osv., så tror jeg vi lå på budsjett, hvis jeg ikke tar helt feil.

Det var i hvertfall veldig bra på brutto.

Det vil si, at svinnet var veldig lite.

Vi hadde full kontroll på svinnet, både varer som ble dårlige pga. utgått dato, og svinn pga. tyveri, i butikken.

Og alle resultatene var fine, untatt lønn, som var litt høyt, men ikke så mye, og vi hadde aldri ambulerende butikksjef, til å hjelpe i butikken, selv om vi betalte en del av lønna hans.

Og vi hadde nesten aldri PØF i butikken heller, og i hvertfall ikke lenge av gangen.

Så det var egentlig greit om vi lå litt over på lønn, vil jeg si, vi kunne i hvertfall forklare det.

Men det var ikke så mange tusen vi lå over på lønn, og det tror jeg ikke gjorde så mye på resultatet, for jeg tror vi hadde spart på noen andre utgifter, og også svinnet da selvfølgelig.

Høsten 2000, så spurte PØF, om jeg var interessert, i å starte, i en større butikk.

Det vil si, Rimi Kalbakken.

Jeg hadde hørt, at Kenneth, som jobba der før meg, som butikksjef, at han hadde 300' i året, pluss frynsegoder.

Jeg lå på 260' i året, på Rimi Nylænde.

(Eller Rimi Lambertseter, ble butikken også kallt, den lå i Lambertseterveien, altså i veien ned fra Lambertseter, mot Abildsø, og hadde vært matbutikk, siden Lambertseter ble drabantby, vil jeg tro, med en kolonial, som var veldig kjent der, før det ble Spar og Rimi osv., så butikken hadde mange kunder som hadde handla der, siden Lambertseter ble drabantby omtrent, vil jeg tro, kanskje siden 50-tallet).

Og de butikksjefene, som fikk best resultat, de fikk også bonus.

Jeg begynte som butikksjef på Kalbakken, i Oktober eller November 2000.

Men vi hadde vareopptelling, før jeg slutta, så de tallene var egentlig mine tall, som butikksjef.

Og Stians som assistent da, selvfølgelig.

Men det som skjedde, var at det var så mye å gjøre på Kalbakken.

Jeg fulgte det PØF sa, og prøvde å drive Kalbakken (det er der det var kino på kalbakken før, jeg husker jeg så James Bond der, engang, på 90-tallet, i romjula en gang, med bruttern. Hvis ikke så var det ved siden av der.).

PØF sa jeg skulle drive Kalbakken på samme måte som Nylænde.

Så jeg havnet i en del problemer, på Kalbakken.

Så det ble mye konflikter, og dette gikk ofte ut over arbeidet, så jeg hadde mye å gjøre på jobben.

Da bonusmiddagen, for år 2000 var.

Det må ha vært på begynnelsen av 2001.

Så dukket det opp en butikksjefdame fra en annen butikk, i sentrum, eller noe, og skulle jobbe noen dager hos oss, og hjelpe Carolina, i ferskvaren, eller noe.

Dette var vel noe Anne Neteland, hadde satt istand, hvis jeg husker riktig, og jeg lot selvfølgelig gjøre det hun skulle i butikken.

Jeg mener Bekkevold, den gamle regionsjefen for regionen, sendte noen invitasjoner, og purringer, om jeg skulle på bonusmiddagen.

Jeg lurer på om noen ringte og jeg.

Men det var ganske mye å gjøre på jobben, og jeg jobba vel den kvelden, tror jeg, så jeg droppa den middagen.

Jeg var ikke noe glad i sånne rimi sentrale møter osv.

Eller møtene var greie, men de sosiale greiene, de var jeg ikke så glad i.

Hvis det var noe greier på Plaza og sånn, og man måtte kle seg opp og sånn, så synes ikke jeg det var så artig, med masse direktører, og regionsjefer, og andre butikksjefer, som målte en opp og ned, noen ganger, virka det som.

Jeg hadde jo vært student, værnepliktig, og på lav rimi assistent-lønn i de 8-9 årene før jeg ble butikksjef, så det var ikke sånn at jeg hadde ti dresser i garderoben, eller noe.

Det var vel en dress som var slitt, og en smoking vel, som jeg hadde kjøpt da jeg skulle være forlover i bryllupet til Magne Winnem osv.

Og jeg hadde ikke så mye klær til å gå ut med, og da var vel de klærna ganske kule kanskje, og det passa vel bedre med klær som var mer klassiske, på sånne Rimi-møter, så jeg hadde ikke så mye klær, som passa å brukes på sånne møter.

Jeg hadde egentlig ikke så mye klær, for jeg var jo vant til å gå i Rimi klær på jobben, nesten hver dag, og da bare tok jeg på meg en t-skjorte osv., når jeg kom hjem.

Og man kunne jo ikke gå med t-skjorte, på viktig Rimi-møte på plaza.

Og jeg hadde noen gamle flanell-skjorter, fra begynnelsen av 90-tallet vel, men dem hadde jeg slutta å gå med da, for dem virka litt gammeldagse osv.

Så da hadde jeg bare et par gensere osv, og man kunne vel ikke gå med samme genser hele tida.

Så da jeg ble butikksjef, da måtte jeg kjøpe masse klær osv., og jeg var ikke så flink til å finne klær osv., i Oslo alltid, som var brukbare, eller hva man skal si.

Og frakk hadde jeg jo ikke fra før, så det måtte jeg kjøpe.

Og ny dress kjøpte jeg.

Osv.

Men det var mye stress den første tida som butikksjef, for det var mye problemer med bilen og, så penga fløy, som dem sier.

Men jeg var altså ikke så glad i sånne formelle tilstelninger, med Rimi.

Jeg likte bedre mer uformelle fester osv.

Men hvis jeg hadde hatt masse penger og tid, og fått kjøpt meg en del mer klær osv., så kunne det vel vært greit, men mye av garderoben, som jeg hadde de første årene i Oslo, da jeg gikk på juleball med NHI osv., den var slitt ut, og jeg hadde ikke hatt så bra lønn i militæret og i Rimi osv., så det var vel mest t-skjorter i skapene mine, og et par gensere og et par skjorter.

Så sånn var det.

Men jeg ba hun som var butikksjef, fra en annen butikk, om å ta med bonus-sjekken min, hvis jeg fikk bonus da.

Men det fikk jeg da ikke.

Så jeg lurer på nå, om det kan ha vært noe lureri her.

Siden resultatene var veldig bra på Rimi Nylænde, så skulle man kanskje tro at jeg burde fått bonus.

Så om det har skjedd noe lureri her.

Jeg sier ikke at det var noe lureri, men at det kan ha vært noe.

For resultatene var såpass bra, så jeg hadde forventa at jeg skulle få litt bonus i hvertfall.

Og det var jo så mye annet rart i forbindelse med det, at jeg ble overført til Rimi Kalbakken, så jeg lurer på om det kan ha vært noe tull med bonustildelingen også.

Uten at jeg skal si det for sikkert.

Men det var bare noe jeg kom på nå.

Så får vi se hva som skjer.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg ser jo at jeg blir tulla med, på stort sett alt som heter debattforum osv. i Norge, om det kan være folk fra Rimi f.eks., som har gjort noe fanteri, eller hva man skal kalle det, og som prøver å sabotere at jeg skal få kontroll f.eks.

Igjen så sier jeg ikke at det er sånn.

Men man kan begynne å lure.

Det gjør i hvertfall jeg.

Morsomt å få livet sitt ødelagt av noen idioter i politiet. (In Norwegian).

RE: Da jeg ble arrestert for å ødelegge et krigsmonument utenfor the Cunrard Building i Liverpool.

Skrevet av anon 24.07.2008 kl. 00:46

vi har savnet deg, du er mye morsommere en de vanlige fjottnissene her på /db/

Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle

0

anbefalinger

Bra!

RE: Da jeg ble arrestert for å ødelegge et krigsmonument utenfor the Cunrard Building i Liverpool.

Skrevet av cons 24.07.2008 kl. 02:30

Hei,

ja det er hyggelig hvis noen savner meg, og synes jeg er morsom.

Men det er ikke så morsomt, å høre at man er forfulgt av 'mafian', og at man har blitt brukt som 'target guy' osv., og ikke skjønne halvparten, eller en tiendel, av hva som foregår, og lure på hva som har skjedd med kollegaer på jobben osv., hvor det var tydelig at noe foregikk.

Og noe har vel foregått i Norge og, uten at jeg kan si nøyaktig hva som har foregått, for ingen har fortalt meg noe som helst.

Og når man da blir sensurert, på alle debatt-foumene, i Norge og andre land.

Og når justisdepartementet, og utenriksdepartementet, og Kripos, og Spesialenheten og Riksadvokaten, og Sivilombudsmannen osv.

Når alle disse tuller med ens rettigheter.

Da er det egentlig ikke så artig, synes jeg da.

Så hva som skjedde med det demokratiske samfunnet, hvor alle var like for loven, og hadde de samme rettighetene.

Det vet ikke jeg, men hvor det samfunnet ble av, det er det kanskje noen andre som vet.

Men at dette er veldig morsomt, det vet jeg ikke om jeg er så enig med deg i, for jeg hadde liksom planer å få meg ny karriære osv., og bra datautdannelse osv., når dette skjedde, og hadde et år igjen på bachelor-graden min.

Men nå sitter jeg i England, med en kjedelig rutine-jobb, og masse gjeld, og får ikke de skolene i Norge, til å sende meg noe papirer eller noe.

Og Rimi/Ica-gruppen vil heller ikke sende meg noen papirer.

Og ikke familien min heller.

Så jeg tror jeg blir tulla med av noe politi, eller noe, i forbindelse med det her mafia-greiene.

Men at det er så artig, å få livet sitt ødelagt av noen sånne tullinger i politiet, det er jeg ikke sikker på, at jeg er enig med deg, i at er så veldig morsomt.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/22/541491.html#comments_container

E-post til Thomas Kvehaugen. (In Norwegian).

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Personlige opplysninger...

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Wed, Jul 16, 2008 at 10:59 PM
To: Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com>
Hei Thomas,   pkt. 1: OK.   2: Jeg har lov å si, hva Irene sa til meg, hvis jeg sier hvem som sa det.   I hvertfall hvis det var i forbindelse med jobb. Nå sier jeg hva Irene sa, og når hun sa det. (På butikksjefmøte). Jeg sier ikke om dette er sant, eller ikke.   Men jeg sier hva hun sa. Irene sa, at det var faren din, som hadde fortalt deg det.   Sånn som jeg ser det, så er det to muligheter. 1. Irene sier sannheten.   2. Irene lyver.   Jeg skal ikke gjette på om hun lyver, eller ikke. Irene fortalte meg dette, i en jobb-situasjon.   Jeg kan da, fortelle det videre, sånn som jeg ser det.   Jeg har prøvd å ta opp problemene med Rimi, i Rimi, med Skodvin og Driftsdirektøren. (Han Vestlendingen, som bor/bodde på Mortensrud. Han høye, tynne, med skjegg, i 50-åra, tror jeg). Men ingen ønsker å ha noe med det å gjøre.   Derfor har jeg tatt opp problemene i Rimi, på blogg, siden det er en del rare ting som har skjedd, da jeg jobbet i Rimi.   Jeg får blant annet ikke hjelp fra myndighetene, etter at jeg ble forsøkt drept i Larvik, på gården til onkelen min, i 2005.   Nå sier ikke jeg at det har noe med Rimi å gjøre. Men det kan ha med Rimi å gjøre. Jeg fikk høre, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av 'mafian'.   Og hun Songul, søstra til Hava og Sema, som du prata om, på butikksjef-turen, til Dagali, høsten 2000. Du sa jeg burde prøve meg mer på de, for da hadde jeg fått jalla-mus, eller hva du sa. Det var noe sånt utrykk. Du sa det, på rommet, der hvor vi og to andre sov, i noe køyesenger der.   Men søstra dems, Songul, hun hørte jeg en pakistansk dame som jobba på Bjørndal, var sammen med en mafia, og prøvde å få tak i medarb. permen, som var låst inn i safen, for å finne adressen min, osv.   Punkt 3.   Jeg husker du sa det, at faren din hadde lagd hjemmebrent på ketchup som var gått ut på dato, for han hadde ikke gjær.   Jeg og Irene, fikk også vodka, eller 'vodka', da vi var hos faren din, på ledermøte/sosialt samvær, våren/sommeren 1997.   Da nevnte jeg det her for faren din, da vi drakk, hva du hadde sagt, og da ble han stum.   Punkt 4:   Ja, men det skjedde på jobb, på Rimi Bjørndal, så da kan jeg vel ta det opp da, siden vi jobba i samme butikk, på det tidspunktet. Siden det virker som at det er noe som foregår, med Ica på bloggen osv., så tar jeg opp det jeg kommer på av rare ting.   Jeg synes i hvertfall at det var rart, at hun sa det, men da fikk jeg i hvertfall din kommentar nå da.   Punkt 5:   Ja, jeg bare synes det var rart, at både du og Ica dukka opp samme dagen, på blogg og e-post, men det kan jo ha vært en tilfeldighet. Men det er sånne ting, som gjør at man tenker sånn, Hm., kan dette ha vært noe i sammenheng. Det er vel ikke unaturlig, å tenke sånn, vil jeg tro.   Punkt 6:   Jeg visste ikke at Rimi-papirene mine, kanskje kan være i Sverige, søstra di, eller de andre i Rimi, sa ikke noe om det.   Hvis vi har pratet sammen på Facebook, så kan vel jeg publisere mine private samtaler, på min private blogg.   Jeg kan ikke skjønne noe annet, enn at det skulle være lov.   Men men.   Punkt 7:   At det bryter med folkeskikk?   Ikke hvis, jeg mistenker som nå, at noe må være galt.   Det er mulig det bryter med folkeskikk, men jeg vil gjerne finne ut hva som foregår, og synes da kanskje at det er viktigere enn folkeskikk da. Det var ikke sånn, da jeg bodde i Oslo, før jeg ble forsøkt drept i 2005, og ikke får noe hjelp av myndighetene, at jeg la alt av e-poster osv., på blogg. Det er noe jeg har begynt med det siste året, siden jeg skjønner at noe er galt i Norge.   Punkt 8:   Neida, hvis du vil ta opp noe juridisk, så får du bare gjøre det. Det er greit å finne ut hvordan ting er og. Men jeg tror altså, at jeg har loven på min side. Og jeg prøver også å opptre ansvarlig her.   Punkt 9:   Ja, vi kan godt ta en kaffe, vi får se. Det er bare sånn at jeg lurte litt. For jeg huska det med den ketchupen i HB-en ganske bra, for det var en artig historie. Og du skrev, at du ikke har jobba i Rimi, på 9 år, og ikke sett meg, på 10 år. Enda vi var på Rimi rafting tur, med distriktet til PØF, høsten 2000, og på storefjell, senere samme høst. Og det er jo ikke 8 år siden enda.   Men det er mulig at det bare er jeg som husker for bra da, det er mulig.   Dessuten, så har jeg ikke så god råd nå, og er forsinket med alle regninger. Så jeg tror det tar litt tid, før jeg kommer meg til Norge.   Men, hvis søstra di, eller noen andre i Rimi, sender de papirene, så kanskje jeg får en bedre jobb. Så da kanskje jeg kan dra til Norge. Vi får se. (Jeg husker også det du skrev, om å ringe Ica i Sverige, jeg skal prøve å få gjort det, selv om svensker sikkert er vanskelige, når det gjelder sånne ting, vi får se).   Punkt 10:   Ok.   Punkt 11:   Nei jeg har vel fått sagt det jeg ønsker jeg nå. Jeg leste ikke det med en gang, at du ikke ville ha fler mailer. Men jeg ser at det står det, nå da.   Men jeg sender denne e-posten, siden det står en del fler ting her, som ikke stod i de forrige.   Så håper jeg det er i orden, og fortsatt lykke til i Rema osv! Med vennlig hilsen Erik Ribsskog         On 7/16/08, Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com> wrote: Punkt 1: Jeg har et mellomnavn etter min mor som begynner på S. Etter min mor.   Punkt 2: Irene har ikke lov til å si til deg at jeg ble sparket, men du har lov til å fortelle hele web'en det? Uten at du vet hva som skjedde, og hvordan saker og ting forløp?   Punkt 3: Jeg har aldri sagt at det er MIN far som lager hjemmebrent. Han bor i en leilighet i Oslo der dette er fysisk umulig. Det var derimot vanlig i den bygda han er i fra.   Punkt 4: At Vanja synes jeg ikke ligner på min far er hennes sak, og hvorfor hun gjør et poeng av det må du nesten spørre henne om!   Punkt 5: Hvorfor noen tilknyttet en ICA-server har vært inne på blogen din, må du nesten spørre dem om. Som du vet har jeg ikke, og vil ikke få noe ansettelsesforholdn eller annen tilknytning til denne bedriften. Ta det opp direte med den det gjelder!   Punkt 6: Ang. spørsmålene du stilte meg på facebook, gjorde jeg det du ba om. Jeg spurte min søster for deg, og du fikk svar om at de ikke kunne finne brevet du ettersøkte. Har du hørt med Hovedkontoret i Sverige? Det er tross alt der arkiver og sånn er nå etter omprofilering og reorganisering ettersom jeg har skjønt. Det var INGENTING i veien med spørsmålene dine! Og ville gjerne gjøre deg den tjenesten. Men jeg får ikke gjort noe med at ICA ikke finner det du spør om! Det jeg reagerer på er at du kopierer innhold fra en privat innboks på nettet, og poster den ut offentlig. DET er faktisk ulovlig uten samtykke fra andrepart.   Punkt 7: Om det ikke er ulovlig å skrive som du gjør på bloggen, bryter i allefall dette med vanlig, normal folkeskikk!   Punkt 8: Om du mener nevnte kopiering fra privat innboks til offentlig tilgjengelig web-adresse, regner jeg med at du ikke har noen innsigelser om jeg overprøver dette juridisk. Om du har rett så har du rett, om jeg har rett så har jeg rett.   Punkt 9: Og om du tviler på at jeg er den jeg utgir meg for å være, kan vi gjerne møtes og ta en kaffe neste gang du er i Norge. Jeg har ingenting i mot deg som person. Bare måten du utleverer meg på ute på nettet.   Punkt 10: Jeg har nå slettet deg som kontakt på facebook, så ikke tenk mer på det. Min hensikt var å høre om alt var bra med deg, og om du trives med hva enn du holder på med.   Punkt 11. Jeg har nå ytret mine meninger, og om du ikke har noe å tillegge kan vi rett og slett slutte å diskutere over mail, og gå hvert til vårt. Jeg har ingen interesse av å ha kontakt på dette nivået, og det regner jeg med at du ikke har heller!   Til tross for dette ønsker jeg deg alt mulig godt i fremtiden, selv om vår oppfatning av skikk og bruk på nettet er ulik.   Hilsen Thomas     Date: Wed, 16 Jul 2008 20:51:01 +0100 From: eribsskog@gmail.com To: thomas.sk@hotmail.com Subject: Re: Personlige opplysninger... Hei,   Nå har jeg ikke lest alt du skriver her så nøye.   Men man har lov å skrive om det som har skjedd en. Så om du forteller meg, at din far har lagd hjemmebrent, på ketchup som har gått ut på dato. Så har jeg lov å skrive om det bloggen. Siden man har lov å fortelle om det som har skjedd en. Og nå påstår du, at din far aldri har produsert hjemmebrent. Så dette får ikke jeg til å henge sammen. Hvorfor heter e-post adressen din thomas.sk@hotmail.com, når du heter Thomas Kvehaugen?   Er du sikker på at du er Thomas Kvehaugen, og ikke bare en som gir seg ut for å være han? Hva står den s-en for?   Nåja, samme det. Det var du som kontaktet meg på Facebook, og skulle være 'friend' der. Jeg trengte noen filer for å søke jobb osv. Og ringte Rimi (Ica Norge), og ble satt over til å prate med søstra di. Og da var jo du på Facebook-siden min fra før.   Så da det gikk en uke, eller noe, og de filene fra Rimi, ikke dukket opp, så spurte jeg deg, om du gadd å høre med søstra di, om hu hadde glemt det her da.   Så det var ikke noe mer enn det. Jeg trodde man kunne spørre om såpass, fra en som var på Facebook-siden ens. Så kom jeg jo på det da, fra et butikksjefmøte, i Rimi, og det var vel etter 1999, det var vel i noe sånt, som 2001, vil jeg tippe, så at du ikke har jobba i Rimi på ni år, er du sikker på det?   Men samme det. Men da sa Irene det her da, at du fikk sparken pga. av noe tull med safen. Så da tenkte jeg, at det hadde jo ikke hun, lov å si.   Så da tenkte jeg, at her er det noe rart som har skjedd.   Når Irene forteller det til meg, at du fikk sparken, pga. det og det, da ble jo jeg blandet inn i det her, av Irene.   Jeg skriver alt jeg vet, på bloggen, siden jeg ikke vet hvem jeg skal stole på i det her. Så synes jeg det er mest ryddig å fortelle alt jeg vet. Siden jeg ikke vet, om hvem man kan stole på, i det her, om det er du som man kan stole på, eller Irene, eller Anne-Kathrine, eller noen andre i Rimi. Hvis jeg skal være ærlig, så kan jeg ikke si, at det er noen i Rimi, som jeg stoler 100% på.   Så da tar jeg det heller på bloggen. Så forteller jeg det jeg vet der. Da synes jeg det er mest ryddig. Og hvis du vil klage på, at jeg visste om det at du fikk sparken, så får du klage til Irene, som blanda meg inn i det. Og jeg synes nesten ikke du kan klage på, at jeg skriver om ting som skjedde i forbindelse med jobben, fordi ting skal være ryddig, som en hovedregel, når det er med jobb.   Så hvis det skjer noe rart, på jobb, og man ikke har noen i firma, man kan stole på, så må det være i orden, å ta det på nett, sånn som nå, så kanskje noen har mulighet til å rydde opp i det. Jeg synes det i hvertfall er mest ansvarlig, å gjøre det sånn her, med alle problemene i Rimi.   Og nå, har jo Ica Sverige, vært på bloggen min, tidligere i dag, så det er tydelig at det er noe som foregår. Men jeg kjenner altså ikke deg, fra annet enn jobb. Så jeg skriver ikke om private ting, som ikke er i forbindelse med jobb.   Siden vi kun har omgåtts, i forbindelse med jobb. Og hvis Vanja Bergersen, sier til meg, og lager et poeng av, at du ikke ligner på faren din. Så er vel det sånn som man kan si fra om? Det er vel en grunn, for at hun sier fra om det?   Og jeg ser jo at du juger nå, og sier, at faren din ikke lagde hjemmebrent. Enda jeg husker du klagde på faren din, at du ikke likte han, og nevnte det her med at han brente hjemmebrent på gammel ketchup istedet for gjær da. Og en annen gang, klagde du på samme måten, om den her lada-en da.   Og dette her skjedde på jobb. Og vi jobba i samme butikk. Rimi Bjørndal.   Så da synes jeg det er greit å ta det opp med deg.   Mens vi alikevel er inne på lignende tema.   Så lurer jeg fortsatt på det, at hvorfor Ica Sverige var inne på bloggen min i formiddag, og du så sender meg e-poster i kveld. For det synes jeg var litt rart. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog   On 7/16/08, Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com> wrote: Nå blir jeg sint. Hva har du med mitt forhold til pappa å gjøre? Hva har du med mitt ansettelsesforhold i Rimi å gjøre? Synes du det er unaturlig og spørre sin far om han kan kjøpe med en pizza? Kanskje jeg hadde glemt penger hjemme.... Kanskje jeg var blakk... Til din informasjon har mitt forhold til min far alltid vært, og er fortsatt utmerket! Det er uansett ikke noe du skal stikke nesa di opp i! Og ditt forhold til min far som sjef og kollega er meg revnende likegyldig!!!!! Det var en sak mellom han og deg! At jeg tar opp dette med deg er KUN fordi jeg ikke liker at personer jeg trodde jeg hadde et bra forhold til utleverer meg på offentlige nettsteder!! Det burde du holde deg for god til! Og min far har ALDRI produsert hjemmebrent. Jeg husker at en person fra Heidal gjorde det, og at jeg synes det var en artig historie! Mitt forhiold til ICA/ Rimi var over for snart ni år siden. Hvorfor skal jeg rippe opp i noe som for min del OG Rimis del er opp og avgjort for lenge siden??? Jeg har mitt liv som jeg lever nå, og ikke faen om noen skal komme og forsure det uten å ha noen grunn til det! Så vennligst IKKE plag meg med å legge ut dine teorier om meg og hendelsene i mitt liv, og RESPEKTER at jeg ikke utleverer detaljer fra mitt liv til en person (Les: DEG), som jeg ikke har hatt kontakt med på nesten ti år. Jeg slo deg opp på Facebook fordi jeg synes vi hadde et fint arbeidsforhold, og at det hadde vært hyggelig med en oppdatering på hvor du er i livet. Jeg har ikke et vondt ord å si om deg fra tiden vi hadde kontakt, og kan ikke forstå hva ditt forhold til ICA, Stein Erik Hagen, Rimi, Kristian, eller Irene har med meg å gjøre! JEG HAR DET BRA, SÅ SLUTT Å GNAG PÅ MITT PERSONLIGE LIV! Jeg HÅPER du respekterer dette, og at du er som jeg hele tiden har trodd; nemlig en som er til å stole på!   Mvh. Thomas Date: Wed, 16 Jul 2008 16:33:12 +0100 From: eribsskog@gmail.com To: thomas.sk@hotmail.com Subject: Re: Personlige opplysninger... Hei Thomas,   det er selvfølgelig fordi jeg tror noe er galt, som beskrevet i forrige e-post osv.   For eksempel da begge vi to jobbet på Rimi Bjørndal.   Da jobbet jeg som assistent, faren din som butikksjef. Og du var nettopp hjemme fra FN-tjeneste, i Libanon, og faren din, ga deg jobb i kassa, var det vel, på Rimi Bjørndal. Det her var fra før du ble assistent. Og da var du vel, voksen mann, må man vel si, etter flere år, i FN-tjeneste, i Libanon.   Alikevel, så måtte du tigge faren din, Krisitian, om han kunne kjøpe en Pizza Mexicana til deg, til middag. Så jeg tror noe er galt.   Dessuten, husker du da vi var på butikksjef-tur, med PØF, eller Per Øyvind Fjellhøy, sitt distrikt.   På rafting-tur, på en hytte, i Dagali, eller noe sånt.   Da feste vi der hele helga. PØF, hadde med masse gratis sprit og røyk, fra Rimi.   Det var høsten 2000, like før jeg begynte på Kalbakken.   Du, og Kristian, som var butikksjef på Ryen, satt i boblebadet, lørdags-kvelden vel. Og kosa dere, og skulle ha meg oppi.   Men det stod jeg over dessverre.   Jeg var i boblebadet dagen før. For da skulle dem løse sånn oppgave, med gruppa mi, og da var det han Terje, butikksjef han og, som ville ha det møtet, i boblebadet da. Med øl osv. Og en svensk kar var der og tror jeg. Og en norsk dame, som het Renate, eller noe, tror jeg, som var butikksjef, på Rimi Ryen, etter Kristian.   Og da, synes jeg det ble litt homo, med alle de gutta oppi boblebadet, så jeg hadde egentlig fått nok. Men da var hun norske dama så grei, at hu klagde ikke, da jeg la beine inntil henne, i boblebadet, for jeg synes det ble litt for homo, med så mange gutter i boblebadet, så det stod jeg over. Så da skylder jeg hu dama en tjeneste. Noen lurte på hvor hun var, til middagen, fredag vel, og da sa noen at hun lyshåra dama, dreiv å sugde Anders, som var butikksjef på Rimi Manglerud.   Jeg vet om det var en vits, men noe var det. Jeg tar det med i hvertfall. Videre, så husker jeg, også på lørdagen, at PØF, beordret hun Sophia, som var butikksjef på Rimi Skullerud, vel fremdeles da, og hun som var butikksjef på Rimi Oppsal, opp i badekaret, senere lørdag kveld, etter vindrikking osv., hvis jeg husker riktig. Jeg husker PØF ba meg kjøpe hvitvin på polet, for å ta med på turen, og ta regningen på Rimi Nylænde.   Så jeg gjorde som han sa, og kjøpte Madonna og en annen tysk hvitvin. Og noen andre kjøpte sprit, og rødvin da vel, på sine butikker. Og PØF hadde med kassevis med øl, og også gratis røyk og sigarilloer. Så det var heisatur.   Og rafting var artig og. Du kommenterte hvordan jeg så ut i våtdrakt, husker jeg, så jeg vet ikke hva det var om?   Jeg trente vel ikke så mye da? Men men. Og hun butikksjefen fra Oppsal, var jo helt forskrekka, av raftinga, og spurte om jeg hadde røyk osv.   Men men.   Mer da.   Ja jeg huska det lufta skikkelig vondt, der vi sov.   Jeg husker du lukta skikkelig vondt, så jeg vet ikke hvorfor du ikke vaska deg så mye. Men du virka ikke så komfertabel, på den turen. Så jeg lurer på hva det var som foregikk.   Om det var noe som foregikk.   Jeg synes det var litt rart PØF skulle komandere de damene opp i boblebadet. Og at du og Kristian, fra Ryen og Askergata vel, skulle ha meg oppi boblebadet på lørdagen. Det var litt mye rart.   Så hva det her var i forbindelse med, det vet jeg ikke.   Men jeg er litt bekymra, for at noen driver å tuller med deg. Siden man skulle vel ikke tro, at noen som har vært FN-soldater, skal få sparken, sånn uten videre, fra Rimi Munkelia, som butikksjef, for å ha tulla med safen. Jeg hadde i hvertfall inntrykk, av at du var ganske streight osv., da du jobba på Rimi Bjørndal.   Jeg husker du sa, at faren din var litt spesiell   At du ikke forstod deg på han.   At han brukte ketchup, som var gått ut på dato, istedet for gjær, når han lagde hjemmebrent. Så hjemmebrenten smakte ketchup.   Så det fortalte jeg til faren din, en gang, våren 1997, i fylla, når vi drakk hos han, på Munkelia, jeg og han og Irene, siden vi var ledere. Det er mulig det var Anne-Kathrine, distriksjefen, som hadde beordret dette litt påtvungne ledermøte, eller sosiale samværet, hos Krisitian. For vi gikk ikke så bra sammen, vi tre, vi var vel ganske sterke personligheter, alle tre, så det ble en del konfrontasjoner osv., som lå i bakgrunnen, da vi jobbet der. Men da lo ikke faren din, da jeg sa det, om ketchupen, i hjemmebrenten.   Han ble bare taus, og litt arg, synes jeg, at jeg merka.   At han ble forbanna, og holdt det inni seg.   Så at han faren din, er litt sånn slavedriver-typen, og driver å herjer med folk? Jeg er litt bekymra for at det kan være noe sånn. Da jeg, etter fem år som leder i Rimi, uten å ha blitt butikksjef, fortalte, at jeg hadde tenkt å få meg datajobb. Det var våren 1998, mens jeg jobba på Bjørndal. Da rådslo, faren din, og Anne-Kathrine, i butikken da, mens jeg hadde spisepause, eller noe.   Og da virka det som, at dem liksom så på dette, som problematisk/uønsket, at jeg hadde spurt om mulighetene for å bli butikksjef. At de tok det opp, som at de liksom var en slags mafia eller noe da. Dette om at, ja vi får vel la han bli butikksjef nå. Enda jeg var vel sånn, at jeg var vel best i omtrent alle fag på skolen osv., så jeg skjønte ikke de drøyvde så lenge, med å la meg bli butikksjef.   Og så motvillig. Var det noe, at de bare ville bruke meg som slave, med fysisk slitsomt arbeid? Jeg lurer på om det kan ha vært noe sånt. Noe kommunist-mafia greier? Siden faren din ville selge meg, dytte på meg, lada-en, som du arva fra bestemora, di, eller hva det var, og som du klagde over, at du hadde fått, husker jeg. Kanskje du blir tulla med, av faren din og andre og, lurer jeg på da. Så det er ikke for å kødde med deg det her. Det er fordi jeg tror noe er galt, med faren din osv., og de folka jeg nevnte da.   Selv om faren din, viste meg og Irene, at han kom fra noe vindblåst gård, oppi Hallingdal, eller noe, var det vel. Så tror jeg noe kan være galt her. Så da er det vel bedre, å prøve å finne ut hva det er som foregår, skulle man vel tro. Nå så jeg også, at Ica Sverige, har vært å lest, har lest om deg og søstra di, på bloggen min, i dag:   ' Link http://www.google.com/search?hl=no&q=Therese Kvehaugen&lr= Host Name IP Address 194.71.19.244 [Label IP Address] Country Sweden Region - City - ISP Ica Partihandel Ab Returning Visits 1 Visit Length 4 hours 45 mins 57 secs VISITOR SYSTEM SPECS Browser MSIE 7.0 Operating System Windows XP Resolution 1280x1024 Javascript Enabled Navigation Path Date Time WebPage 16th July 2008 07:52:32 www.google.com/search?hl=no&q=Therese Kvehaugen&lr= johncons-mirror.blogspot.com/2008/07/facebook-samtale-med-thomas-kvehaugen.html 16th July 2008 12:18:19 www.google.com/search?hl=no&q=THerese kvehaugen&lr= johncons-mirror.blogspot.com/2008/07/facebook-samtale-med-thomas-kvehaugen.html 16th July 2008 12:26:23 johncons-mirror.blogspot.com/2008/07/facebook-samtale-med-thomas-kvehaugen.html johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Therese%20Kvehaugen 16th July 2008 12:27:10 johncons-mirror.blogspot.com/2008/07/facebook-samtale-med-thomas-kvehaugen.html johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Therese%20Kvehaugen '.   Har din henvendelse, noe med Ica Sverige, og det tullet, med at Ica Norge, ikke sender meg Rimi-papirene mine, (brev fra Stein Erik Hagen, om at jeg vant Rimi Driftsskonk, i 2001, for Rimi Langhus, et papir, som hadde vært bra å ha, i forbindelse med å søke jobber osv.)?   Prøver Ica å ødelgge for meg, på noen måte, eller hva er det her tullet?   På forhånd takk for svar!   Med vennlig hilsen Erik Ribsskog   On 7/16/08, Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com> wrote: Skjønner du ikke at det kan lage problemer for meg?? Har jeg noensinne gjort noe galt mot deg?? Hvorfor utlevere meg på denne måten for hele verden??   Synes dette er dårlig gjort av deg!!   Mvh.Thomas Date: Wed, 16 Jul 2008 15:22:04 +0100 From: eribsskog@gmail.com To: thomas.sk@hotmail.com Subject: Re: Personlige opplysninger... Hei Thomas,   jeg tror det er noe galt.   Hvorfor klarte ikke søstra di, å finne noen dokumenter, i mappa mi, på Ica Norges hovedkontor, enda jeg har jobbet i 12 år i Rimi.   Og hu andre søstra di, er gift med Morten Jenker, som sa høyt på en fest en gang, at en dame jeg sjekka opp da, Sophie, fra Rimi Karlsrud, hadde sagt, at hun 'skulle suge pikken min', når hun bare sa hadet. Mens hele festen hørte det.   Så jeg tror ikke alt er som et burde være. Vanja Bergersen, fra Rimi Bjørndal, hun lagde forresten et poeng av, en gang, at du ikke ligna på faren din, Kristian Kvehaugen, som var butikksjef på Rimi Bjørndal.   Og han skulle en gang, ha meg til å kjøpe, en lada, som du hadde arva, fra tanta di, eller noe.   Og en gang, så tok han faren din, rundt hun Hanna, som jobba der, og skikkelig rista i hu, og sa hei jenta, jeg er gutt.   Og Thomas Sæther, var det vel, sa at han var alkis.   Og kjøpte sånne Alkis-bomber (0.7 litere med øl), tre stykker vel, hver dag.   Så jeg tror at noe ikke er riktig.   Og Irene, sa at faren din, hadde sagt at noen kamerater av deg, hadde fått deg til å ta penger fra safen, på Rimi Munkelia, for å låne dem de pengene.   Så her synes jeg det er så mye rart, at jeg tror det er best å skrive om det på bloggen.   I tilfelle noe av dette, har med det, at Rimi (eller Ica Norge da), ikke vil gi meg filene mine, brev fra Stein Erik Hagen osv., enda jeg har jobbet i Rimi, i 12 år, og jobba veldig hardt, blant annet på Rimi Bjørndal, da faren din, var sjef for meg. Nesten som en slave, må jeg vel si, at jeg jobbet som, på Rimi Bjørndal. Så sånn er det. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog   PS.   Jeg husker jeg hadde fest, i Waldemar Thranes gt., i en leilighet jeg leide av Rimi, for Rimi Bjørndal, i 1997, var det vel.   Og da, så kommenterte du, til Thor-Arild, at det var så bra fjæring i senga mi, som jeg måtte bruke som sofa da, med sengeteppe og sånn da, for de leilighetene var jo mer som fuglekasser, eller hva det var, som faren din kalte dem.   Og da gliste du, og hoppa i senga, husker jeg. Hvorfor kommenterte du fjæringa i senga, som jeg kjøpte av Magne Winnem da, for jeg trengte ny seng, det var noe revet opp osv., den senga, i trekket. Var det noe tull med den senga, som du visste om eller? Med vennlig hilsen Erik Ribsskog   On 7/16/08, Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com> wrote: Hei Erik.....   Hva i alle dager er det du driver med???   Ser at du har lagt ut en personlig dialog mellom oss fra en PRIVAT innboks på Facebook... Jeg har ingen interesse av at du legger ut dette så alle og enhver kan se det, og jeg ser helst at du fjerner dette. Det samme gjelder alt du har skrevet som inneholder mitt fulle navn! Ikke spesielt kult å google seg selv, når man ser at det er lagt ut PERSONLIGE og SENSITIVE opplysninger om en selv!   Kan du gjøre meg den tjenesten?   Ellers håper jeg du har det strålende der borte i England   Mvh   Thomas Få Hotmail du også. Windows Live Hotmail nå med 5000 MB gratis lagringsplass. Få Hotmail du også. Windows Live Hotmail nå med 5000 MB gratis lagringsplass. Få Hotmail du også. Windows Live Hotmail nå med 5000 MB gratis lagringsplass. Få Hotmail du også. Windows Live Hotmail nå med 5000 MB gratis lagringsplass.

---