PS.
Jeg lurte på.
Hvorfor er majones i utlandet, på glass, mens i Norge, så er majonesen gjemt bort, inni aluminiumstuber og plastposer pakket inn i kartongpapp. (Mills majones på tube og pakke).
Er det noe lurings med Mills Majones, lurer jeg på.
(De varene som var i produktgruppe 'E', i Rimi varebok, på 90-tallet. Det var Pizza Grandiosa og Stabburet Leverpostei osv, osv).
Er det for at de som er 'in the know', om hva inneholdet egentlig er, ikke skal miste appetitten når de er å handler i butikken?
Så må de gjemme majonesen i aluminiums og kartongpapp-emballasje.
Er det sånn det henger sammen?
Jeg bare spørr.
Og hvorfor lager ingen andre i Norge majones?
Er det en slags majones-mafia.
Jeg bare spørr.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det finnes kun en majones i Norge:
PS 3.
Jeg kan ta bilde neste gang jeg er på Tesco, så er det mulig å se at i England, så er det minst fem eller kanskje ti produsenter av majones.
Noe sånt.
PS 4.
Mills, eies av Agra, som eier Norske Margarinfabrikker.
Som lager Melange.
(Som jeg har skrevet om før.
Jeg har lurt på om det er noe tull med Melange, siden Soft og Melange, er samme produkt, likevel så bruker de penger på å reklamere for både Melange og Soft. Økonomisk, og ifølge markedsføringsteori, vil jeg si (som har studert markedsføring, på videregående).
Så skulle de ha kallt soft-margaringen, for Melange Soya. (For å benytte seg av den sterke posisjonen Melange, hadde i markedet, på 50-tallet).
Men neida, de ville heller konkurrere mot seg selv, og hadde både Soft Soya og Melange.
Sløsing med markedsposisjon og reklamepenger, er min mening.
Er noe galt med Melangen, lurer jeg på.)
Hovedeier i Agra, hvis jeg forstod det riktig, fra Purehelp, er Gregardsøn Heje-slekten.
De har mange styreverv i andre bedrifter osv:
Christophersen Odd-Einar 34
Heje Jørgen Gregardsøn 34
Jahr Håkon
http://www.orapp.no/forsker_va/
Hvis det er som det kan se ut som, fra Mills sider, så har de hatt monopol, på Majones, siden 1951, i Norge.
Så det er noe kommunist-greier.
Etter krigen var det rasjonering i Norge, jeg husker bestemora mi, på Sand i Svelvik, hun viste meg noen sånne rasjoneringskort, som var fra etter krigen.
Så det har antagelig bare vært den her Mills Majonesen, å få kjøpt, i butikkene i Norge, etter krigen.
Så om noe rart skjedde under krigen?
At noe mafia tok over i Norge, eller noe?
Det må være lov å spørre spørsmålet i hvertfall.
Det får man håpe.
PS 4.
Jeg lurer på om det her kan være noe kode:
At bukken sympoliserer bukken fra bukkerittet, i Per Gynt, f.eks.
Og at kommunistene, eller jødene, driver og utsletter de nordiske.
Sånn at det er per gynt, eller norrøne folk, i majonesen?
Og at det betyr forbudt å spise dette, inneholder nordiske?
Det kan man lure på, vil jeg si.
Ikke kosher, betyr det nok.
Det kan man lure på.
PS 5.
Og prisene i England ja.
Nå har ikke jeg så bra råd, så nå har jeg handla mye 'value'-varer osv.
125 gr. dansk salami: 58 pence.
majones. (glass): 48 pence.
Juice, 1 liter: 49 pence.
Skinke pålegg 200 gr. (re-formet og kokt, tror jeg, så ikke så sikker på den): 1 pund.
Cola, 2 liter, Tesco: 44 pence.
Dopapir, 4 ruller, 37 pence.
Sjokolade 100 gram, 28 pence.
Peanøtter 200 gram, 20 pence.
Tortilla chips, 100 gram, 17 pence.
Vingummi, 250 gram, 38 pence.
Karbonadedeig 800 gram, 3 pund 85 pence.
Makrell i tomat. (Dyrere enn i Norge, for det er bare nok til 3-4 brødskiver) 58 pence.
Men nå kjøpte jeg de kjedeligste billigmerkene da.
Hvis man kjøper de dyreste merkene, så er det nok omtrent like dyrt som i Norge.
Det kommer ann på hvilke merker man kjøper og sånn.
Så sånn er det.
No comments:
Post a Comment