Og enda mer fra Nevlunghavn. (In Norwegian).

Photos
from Costa del Nevlunghavn

Photo
1 of 19|Back
to Group|See
All Photos

• 
  Previous
  
  

  
  

• 
  Next
  
  

  
  

Drag
the corners of the transparent box below to crop this photo into your
profile picture.

Click on people's faces in the photo to tag them.

Added
by you
to the group "Costa
del Nevlunghavn"

Share

Tag
This PhotoEdit
This PhotoRemove
This Photo

Added
24 minutes ago
- Comment

 Erik
Ribsskog
at
12:13am January 17

Her
er meg og min morfar, Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn, sommeren
1983, mener jeg det var.

Samt et brev fra bestemor Ingeborg,
som bor i Nevlunghavn ennå, fra 2005.

Hun skriver at
lege Ness i Nevlunghavn sa jeg avsluttet behandlingen.

Men,
jeg har ikke vært til noe behandling, jeg var bare noen timer
hos psykolog i Larvik, for å prøve å roe ned
onkelen min, i Kvelde, Martin Ribsskog, i 2005.

Men det var
bare timer for å prøve å roe ned onkelen min, hvor
jeg snakket med psykologen om hva som hadde skjedd, sånn at
onkelen min skulle skjønne at det ikke var noe jeg hadde
funnet på.

Så det var ikke snakk om noe
behandling, bare samtaler med psykolog, for å roe ned onkelen
min.

Bare for å gjøre det klart, jeg har ikke
vært noe sinnsyk, eller noe, som man kanskje kan tro på
brevet fra bestemor.

 Erik
Ribsskog
at
12:18am January 17

Dette
bildet er fra sommer 1983.

Jeg flyttet til faren min, Arne
Mogan Olsen, på Bergeråsen, i 1979.

I 1980, så
flyttet han til en dame, Haldis, også på Bergeråsen,
og jeg ble boende i en leilighet alene.

Jeg var ikke så
flink til å få nye klær hver sommer, fra Arne og
Haldis osv.

Så jeg tror de klærna her var fra
70-tallet, da jeg bodde hos moren min.

Det bildet er vel fra
sommeren jeg fyllte 13 år.

Men jeg tror klærne var
fra jeg var 8-9 år og bodde hos moren min i Larvik.

De
er nok ihvertfall fra 70-tallet, siden det er cord-fløyel
bukse osv., og jeg mener å huske at den genseren var for kort
på armene, men at jeg ikke fant noen andre klær i skapet,
før vi skulle på ferie til Nevlunghavn, den
sommeren.

Og når jeg ser meg i speilet nå.

Så
har jeg gule tenner ennå.

Og det er fra oppveksten
aleine, hos faren min, på Berger.

For jeg tror ikke jeg
hadde gule tenner, da jeg flytta dit, i 1979.

 Erik
Ribsskog
at
12:22am January 17

Men
da faren min flytta til Haldis, også på bergeråsen,
da jeg var ni år.

Da ble jeg litt sånn giddalaus,
som det vel heter, når det gjaldt forskjellige ting.

Jeg
ble litt sånn utafor, av å bo aleine.

Så jeg
orka ikke pusse tenna, noe regelmessig.

Og faren min kjøpte
alltid cola, så jeg ble avhengig av det.

Og jeg var også
giddaløs, når det gjaldt å gå på
skolen og sånn, en dag uke kanksje, så orka jeg ikke å
gå ut av senga, før i 10-11 tida kanskje.

Og
da satt jeg og så på skole-tv, på TV-en, før
jeg gikk bort til farmora mi, på ettermiddagen, for å
spise middag da.

Sånn ca. en dag i uka, skjedde det.

Så
jeg var nok litt i sjokk, etter at faren min flytta til Haldis.

Og
mormora mi, Nevlunghavn, hun ble jeg også litt sånn
nedbrutt av.

Da hun tok det bildet, mener jeg å huske,
så hadde hun kjefta og kommandert, i noen dager alt vel, så
da begynte nervene mine å rakne, som var ganske greie før
jeg dro ned dit.

 Erik
Ribsskog
at
12:26am January 17

Og
katta jeg hadde med, den ble også nervøs, mener jeg å
huske.

Jeg ville ikke at katta skulle bli borte, så den
lot jeg bo på samme rommet som meg.

Det gamle rommet til
onkel Martin.

Og der ble det luktende kattepiss, tilslutt, for
jeg bare gleda meg til å komme tilbake til Bergeråsen da,
for hun bestemor Ingeborg var så slitsom.

Og jeg tror
katta ble litt nervøs av henne og.

Og jeg ble sånn
giddalaus, at jeg ikke orka å bytte kattesand, eller noe, men
bare leste bøker der da.

Og det var derfor jeg fant de
russiske kameraene på loftet der, for jeg og søstra mi
hadde lest ut alle bøkene, så jeg skulle opp på
loftet for å finne nye bøker.

Men det var etter
planen til bestemor og bestefar da.

Jeg kunne ikke finne på
sånt selv, i det huset, for de hadde så bra kontroll.

 Erik
Ribsskog
at
12:27am January 17

Sånt
kunne jeg ha gjort på eget initiativ, i huset til farmora og
farfaren min, men ikke i huset til mormora og morfaren min, for de
var veldig kontrollerende og påpasselige og sånn,
ihvertfall bestemor Ingeborg.

Så det var omtrent som å
bo i en militærleir, å være på besøk
der, med bestemor Ingeborg som inspiserende og kommanderende general
da.

Noe sånt.

Hun er jo fra en dansk
militærfamilie, med mange kjente danske generaler osv., så
det er kanskje derfor det ble sånn.

Det
er mulig.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

 Erik
Ribsskog
at
12:31am January 17

Og
det med at jeg gikk til psykologen, det var fordi at jeg hadde
overhørt i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe
'mafian'.

Men så fortalte jeg det til søsknene
mine, og onkelen min Martin Ribsskog, i 2005.

Og det står
jo ikke noe i avisene, om noe 'mafian'.

Så da trodde han
onkel Martin, at jeg var blitt sinnsyk, og inbilte meg dette.

Så
han ville at jeg skulle gå til lege og psykolog.

Og jeg
sa det var greit, for å roe ned han onkel Martin, sånn at
skulle skjønne at jeg ikke tullet, med det 'mafian'-greiene,
men jeg ville at han skulle ta det alvorlig da.

Det var derfor
jeg gikk med på det.

For jeg regnet med at da ville
onkelen min kunne bli forklart, at det ikke var jeg som hadde klikka,
av psykologen da.

Mer om det 'mafian'-greiene i denne linken
forresten:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/01/jeg-sendte-en-ny-anmeldelse-til-oslo.html