PS.
Nei, jeg kan ikke si at jeg har vært voldelig mot Geir Arne.
Vi var uvenner rett og slett.
Jeg får forklare det fra starten.
Jeg bodde jo i Larvik, på 70-tallet, men om sommerne, og i de andre feriene, så pleide jeg å være på Sand og på Bergeråsen da.
Besteforeldre min, Ågot Mogan Olsen og Øivind Olsen, bodde på Sand.
Og firmaet til farfaren min, Strømm Trevare A/S, det lå like ved huset dems da.
Og der jobba faren min, Arne Mogan Olsen, og onkelen min, Håkon Mogan Olsen.
Både faren min og onkelen min bodde på Bergeråsen, ca. en kilometer fra Sand.
Bergeråsen er et byggefelt, som ble bygget på begynnelsen av 70-tallet.
Både Sand og Bergeråsen ligger i Svelvik kommune, nord i Vestfold og ca. tre mil sør for Drammen, langs Drammensfjorden.
Så sånn er det.
Det som skjedde, var at jeg var jo en del hos farmora mi, på Sand, i sommerferiene på 70-tallet da, siden faren min jobba der.
Og faren min var ikke gift, så de første åra, så bodde han også i huset på Sand der.
Han var skilt fra moren vår, Karen Ribsskog, som nå er død, men hun har også bodd på Bergeråsen faktisk.
Frem til 1973, var det vel, da tok hun med meg og søstra mi, og flytta først til foreldrene sine på Klokkarstua i Hurum, på andre siden av fjorden, og etter det til Larvik.
Men vi var på Sand og Bergeråsen i feriene da, jeg og søstra mi, bortsett fra et år eller to, midt på 70-tallet, da mora vår nekta faren vår, å noe med oss å gjøre.
Helt til 1976, må det vel ha vært, da faren min og broren hans Runar, kidnappa meg og søstra mi, da vi bodde på Mellomhagen, på Østre Halsen.
Så det kan kanskje ha vært i 1977, som jeg var på Sand.
Og da leika jeg med Geir Arne da.
Og da ville han ikke komme i bursdagen min.
Så da blei vi litt uvenner.
Familien hans bodde i ei hytte, i veien ned til Snippen der, noen hundre meter fra der farmora mi og farfaren min bodde da.
Så flytta jeg til Berger, i 1979, og bodde hos faren min.
Og da advarte faren min meg mot Geir Arne.
Han sa at Jørgensen, de var det et eller annet med, til farmora mi, så de burde man ikke ha noe med å gjøre.
Så jeg gadd ikke å ha noe med Geir Arne å gjøre.
Så vi var uvenner da.
Han hadde oftest to-tre stykker med seg.
Jan, som bodde like ved butikken, med lys afrosveis, og Jan-Rune, sønnen til Havre, som eide Sandbu Tepper.
De var liksom gjengen på Sand.
Seinere, så flytta Ditlev Castelan, eller Castellan, også til Sand, fra Nesodden, tror jeg.
(Han har nå bytta navn til 'Don Ditlev Castelan').
Men men.
Så da ble det en enda større gjeng på Sand.
Men, jeg var aldri med i den gjengen.
For faren min advarte meg mot Geir Arne.
Men vi var uvenner.
Men jeg var ganske tynn, og dårlig til å slåss.
Så jeg har aldri slått Geir Arne, for eksempel.
For jeg hadde aldri lært å slå ordentlig.
Men, jeg fikk en på tryne av han en gang, som jeg jagde han.
Så jeg har nok prøvd å jage han, og skremme han, noen ganger, under oppveksten.
Men oftest så har han hatt en hel gjeng rundt seg.
Så vi bare unngikk hverandre, for det meste.
Men jeg ville at han skulle ha litt respekt, sånn at han ikke begynte å tulle med eiendommen til besteforeldra mine på Sand, for eksempel.
Eller tulla med verkstedet der.
For han Geir Arne hadde visst rappa noe sprengtråd, som lå like ved verkstedet da.
Og da mente Geir Arne, at han hadde lov til det, siden det var Lersbryggen som eide eiendommen, eller noe sånt.
Og en gang så var det noen som hadde driti, inne på et lager, som faren min hadde, borte ved et sted som het Saga.
Der hvor Jensen Møbler er nå.
Og da trodde faren min at det var Geir Arne, som hadde bryti seg inn og driti der da.
Og det var vel da jeg gikk i fjerde eller femte klasse.
Så da sa jeg det til Geir Arne da, på skolen, i gangen på Berger skole der, at faren min skulle arrestere han, siden han hadde driti på lageret.
(Men jeg mente 'anmelde').
Men jeg var ikke så god på sånne politi-utrykk.
Men men.
Så dette foregikk, i mange år.
Jeg bodde på Berger fra 1979, til jeg flytta til Oslo, i 1989.
Og vi var vel stort sett uvenner hele tida.
Untatt de siste par åra kanskje, da krangla vi ikke noe og sånn.
Da var dem, Ditlev og Geir Arne til og med på besøk hos meg, et par ganger.
Selv om jeg fulgte med skikkelig på dem.
Men men.
Mer da.
Jo, en gang, da jeg gikk i 7. klasse for eksempel.
Da syntes jeg og søstra mi og Christell, og kanskje Gry Stenberg.
Vi syntes det var artig å leike butikk.
Så vi solgte noen gamle leker og sånn, på et bord, utafor huset, der hvor jeg bodde aleine.
Så kom de andre ungene på Bergeråsen, og kjøpte tinga våre da.
Noe sånt.
Så det gjorde vi et par-tre ganger kanskje.
Vi kjeda vårs da.
Det var nesten som loppemarked, eller garasjesalg da.
Men da, så kom jeg på skolen, i 7. klasse, tror jeg det må ha vært.
Og da spredde Geir Arne rykter, foran de jentene i klasse fra Svelvik osv.
At jeg og søstra mi og Christell, at vi hadde solgt tinga våre, for at faren min skulle få råd til bensin.
Men, det var ikke sant i det hele tatt.
Vi hadde masse ting, selv om jeg ikke hadde så kule klær.
(Jeg var mer opptatt av ting).
Og, faren min hadde ikke noe med det her å gjøre.
Vi bare solgte noen av de gamle tinga våre, for moro skyld, for vi syntes det var morsomt.
Jeg hadde nok av penger og ting, det hadde jeg alltid, så det var ingen fare.
Men da skulle han Geir Arne og vel også Ditlev, ha det til, at det var for at vi skulle få penger til bensin til bilen til faren vår.
Det var så bak mål, så jeg gadd ikke å kommentere det engang.
Så det er vel litt sånn mafia-aktig juging, vil jeg si.
Så om Geir Arne og Ditlev var noe mafia-greier.
Og at det var derfor jeg ikke fikk lov til å ha noe med han Geir Arne å gjøre?
Hva vet jeg, det er mulig.
Geir Arne hadde vel tre yngre søsken, tror jeg.
Så de bodde vel seks stykker, i ei lita hytte, så det ut som for meg, på veien ned til Snippen.
Så hvis det var noen som hadde dårlig råd, så var det vel dem.
Bare for å mobbe litt tilbake.
Men men.
Og sånn var det ofte, at dem holdt på, Ditlev og Geir Arne.
Jeg har skrevet om mer av de tingene de gjorde, på bloggen tidligere, så det er bare å trykke på de 'label'-ene, med navnene dems, så burde det eventuelt være mulig å lese mer om det.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Og jeg har heller aldri vært nazist nei, siden det er noen som søker på det.
Og kommer heller aldri til å bli det.
Så sånn er det.
No comments:
Post a Comment