Flashback til 80-tallet. (In Norwegian)

Jeg husker fra 4. eller 5. klasse, mener jeg at det må ha vært.

Vi hadde klasserom i kjelleren i det gamle skolebygget, på Berger.

Vinduene var sånn at vi kunne se fotballbanen nesten vel, eller kanskje bare den uteplassen, på høyden over fotballbanen, det er mulig.

Vi så mot inngangen til gymsalen osv.

(Hvor faren min og onkelen min bygde scene, i gran eller furu da, som kunne slås sammen, og som stod i den ene enden av gymsalen da, som vendte mot fotballbanen, grusbanen ute.

Så sånn var det.

Og da var jeg og Tommy, sønnen til Håkon, med.

Og jeg streika litt, og faren min fikk scenen i ryggen.

Det var fordi jeg ble ubekvem av at Ole Christian Skjeldsbekk og Erland Borgen dukka opp i gymsalen.

Det som skjedde var at faren min da kjefta.

Og sa, se på Tommy, han holder jo scenen bra.

(Enda Tommy er fem år yngre enn meg vel).

Mer da.

(Det er mulig at faren min fikk noe skade i ryggen av det her, for det var en ganske tung scene).

Men men.

Mer da.

Men det her var en tidlig søndag morgen.

Og jeg hadde ikke helt våkna egentlig.

Også måtte jeg stå der, som en slave omtrent, og holde scena, som en dumming, mens Ole og Erland i klassen, gikk rundt i gymsalen.

På en søndag, så hva de gjorde der, det vet jeg ikke.

Men jeg likte ikke at de gikk rundt og snoka, i gymsalen, mens jeg måtte stå der som en dumming.

Så derfor streika jeg da.

Så fikk faren min scena i ryggen.

Men jeg var trøtt, og sur, for det var kjedelig jobbing, og jeg ble kommandert osv.

Så dukka Ole og Erland opp, på toppen av dette, og da var det nok, syntes jeg.

Selv om det kanskje ikke var så kult for faren min å få den scenen i ryggen, det skjønner jeg.

Så sånn er det.

Mer da.

Jo, faren min sa til Ole og Erland, at de måtte gå ut.

Så måtte de gå ut da.

(Takk og lov, jeg likte ikke Ole og Erland så bra, de var litt sånn snobbene i klassen liksom, spesielt Ole kanskje.

Men men).

Mer da.

Jo, så da sa jeg at det var sønnen til rektor da.

(Erland, på Facebook-sida mi).

Og da tror jeg faren min og onkelen min ble litt bekymra.

Det er mulig.

Det sa vel sånn, 'var det det', osv.

Noe sånt.

Men det var egentlig ikke det jeg skulle skrive om nå.

Jeg skulle skrive om klasseforstanderen vår, i 4. til 6. klasse.

(I 3. klasse, så var det mora til Erland, fru Borgen, som var klasseforstander, og hu var alltid blid og snill, mener jeg å huske.

Så sånn var det).

Mer da.

Jo, i 4. til 6. klasse, så fikk vi Tore Allum, til klasseforstander, og han tror jeg ingen likte så særlig.

En litt streng, gammeldags lærer.

Med et litt dvaskete uttrykk, eller hva det heter, i tryne.

Men men.

Jeg var ikke så kristen, så jeg tegna sånne litt artige tegninger, i tegneboka, i kristendomstimene.

Men den beslagla Allum, den tegneboka med Jesus-vitsetegningene osv.

Og den fikk jeg aldri tilbake, så den lurer jeg på hva han gjorde med.

Men men.

Men det jeg egentlig skulle skrive, det var at en gang, så mener jeg å huske, at Allum sa, at i England, så hadde dem bestemt seg for, at de skulle ha billig mat.

Og at da ble kvaliteten deretter.

Mens i Norge da, så var prisene dyrere og maten av bedre kvalitet da visstnok.

Noe sånt.

Jeg mener han sa det, om at i England så hadde dem bestemt seg for å ha billig mat.

Men han forklarte ikke nøyaktig hva det betydde.

Altså hva nøyaktig var forskjellen på kvaliteten mellom mat i England og mat i Norge?

Nei, det sa han ikke noe om.

Så her lå det igjen et slags mysterium, kan man kanskje si, etter at Allum hadde undervist.

Så han mangle kanskje litt på å få det helt til, dette med undervisninga si.

Jeg var jo en ganske racer, i klassen.

Jeg pleide å ligge foran det vi holdt på med i timen og sånn, i matteboka, for eksempel.

Men Allum, han ga meg ikke så bra karakterer, eller vurderinger.

Han hakka på språket mitt osv.

Men egentlig så var jeg vel best i klassen, tror jeg.

Men det ble ikke gjennspeilet i vurderingsboka da.

Men men.

Så jeg tror kanskje at Allum hadde et horn i siden til meg, som det vel heter.

En kamerat av meg, som gikk i klassen, Tom-Ivar, som var fra Nord-Norge vel.

Han var vel ikke noe racer i timene.

Så Allum sa en gang, husker jeg, at jeg skulle hjelpe Tom-Ivar.

Men da fikk jeg nesten sjokk.

Allum ville at jeg skulle være nesten som en slags hjelpelærer, for Tom-Ivar.

Men, nei.

Skolen, der var det om å gjøre å være best.

Så ikke noe sånn hjelping her i gården nei.

Nei, skolen det var konkurranse.

Det var jeg vant til fra skolene jeg gikk på, før jeg begynte på Berger, i Østre Halsen og på Torstrand i Larvik.

Så der var ikke jeg og Allum helt på bølgelengde gitt.

Jeg skulle bruke tida mi, på ikke å lære ting selv.

Neida, jeg skulle liksom hjelpe Tom-Ivar å lære ting.

Nei, ærlig talt.

Det hadde vært helt rart, og ikke likt noe av det jeg hadde sett på skolen.

Så da bare flytta jeg meg litt vekk og lot som jeg ikke hørte hva Allum sa, og skar en grimase tror jeg.

For de var ganske fattige og de, Tom-Ivar og dem.

Altså, dem var fire unger da, med søstra, og dem bodde i en leilighet som bare var litt større enn den jeg hadde for meg selv.

Så sånn var det.

Og de her var også noen rampeunger.

Kanskje spesielt Tore.

Men Tore var nok litt redd for meg.

Jeg så dem i hagen til Aina og dem, husker jeg.

Og da skulle Tore slåss mot meg.

Men jeg begynte å lure hvem dem var, og fikk vel jagd dem bort, tror jeg.

For sånn spetakkel, det var ikke jeg vant med å ha på Bergeråsen.

På nedre.

Jeg hadde sagt klart fra, at hvis noen tulla med fetteren min, Tommy, så fikk de meg på nakken.

Og etter det, så var det alltid stille og rolig, rundt huset mitt.

Men plutselig dukka Tore og Tom-Ivar og dem opp.

Og da tror jeg at jeg nesten slåss litt med han Tore, i hagen til Aina og dem, som var naboer da.

Han kasta stein og sånn, tror jeg, han Tore.

Noe sånt.

Og Tom-Ivar, som vel var sterkere enn meg, han sa at han skulle banke meg, hvis jeg banka Tore.

Så det var ikke så artig å få tre sånne bråkmakere, i gata, som lå mellom der jeg bodde og der faren min og Haldis og dem bodde.

Men at jeg i tillegg skulle hjelpe Tom-Ivar å skjønne skolegreiene.

Nei, det var litt i drøyeste laget, syntes jeg.

Det var jobben til Allum det.

Det trengte ikke han å blande meg opp i.

Men det ble ikke spurt noe mer om det her, såvidt jeg kan huske.

Det er mulig Allum maste en gang til.

Men jeg mener å huske at jeg skar en grimase vel, da Allum spurte om det her.

Så jeg regna med at dem skjønte poenget.

Jeg kan ikke skjønne det fremdeles, at det skulle være sånn, at jeg som 4. eller 5.klasse elev, (for i 6. klasse, så satt vi i rommet ved siden av gymsalen, av en eller annen grunn, så gjorde 6. klasse alltid det.), skulle ha ansvaret for å lære Tom-Ivar pensum.

Det var vel en tillitserklæring, eller en slags bekreftelse fra Allum kanskje.

Men jeg syntes nok at min jobb på skolen var å lære mest mulig selv.

Og det synes jeg vel kanskje enda.

Så sånn er det, får man vel si.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

Da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg først en kamerat i klassen, som het Tom-Ivar.

Men dem flytta til Drammen, i 1982 eller 83, eller noe.

Til bestemora dems på Glassverket, tror jeg det var.

Men men.

Men gjennom han, var det vel, så ble jeg kjent med han Kjetil Holshagen, som bodde i nabohuset til Tom-Ivar og dem.

Så da Tom-Ivar flytta til Drammen, så ble jeg kamerat med han Kjetil istedet da.

Han var sånn, at han ikke klarte å sykle, og han likte ikke å gå til f.eks. Ulviksletta, eller Ulvikfjellet f.eks., for å skyte fugler med luftgevær, eller noe, for der var det så mye insekter.

Så jeg tror han var den første nerden vi på Bergeråsen hadde sett.

Men vi satt han oppå en sykkel da, så trilla han ned Havnehagen, med beina ut til hver side av sykkelen på en rar måte.

Så det var artig, husker jeg vi syntes.

Men men.

Så jeg fikk litt dilla på elektronikk, av å henge sammen med han, for han hadde peiling på det.

Og data dreiv vi også med.

Så ble jeg kjent med tremenningen min, fra Lørenskog, Øystein Andersen, gjennom han her Kjetil da.

En sommer, som fetteren min, fra Son, Ove, hadde dratt meg med, for å plukke jordbær, på gården til Sand, en gård på Sand, på eller ved Berger.

Jeg hadde plukka jordbær der sommeren før, så jeg var egentlig dritt lei jordbær.

Og plukking.

Jeg var ganske bortskjemt, så jeg hadde penger.

Og jeg spiste ikke jordbær på mange år etter det her.

Men men.

Men da plukka også Kjetil og Øystein jordbær, mener jeg å huske.

Så da ble jeg kjent med han Øystein da.

Som jeg seinere fant ut var tremenningen min.

Adoptert fra Korea, av kusina til fattern.

Dem bodde inne i Lørenskog, på Hanaborg.

I Markus Thranes vei, het det vel.

Men men.

Jo, og han Øystein han fikk tak i alle de nye dataspilla og alle de nye action-filmene.

Piratkopier fra Oslo eller Lørenskog da.

Men foreldra hans hadde en gammel gård, var det vel, på Sand.

Eller hus, var det kanskje.

Det var et sånt hus, som kunne ha hørt til en liten gård i gamle dager da.

Sånn hvitt hus.

Men men.

Like nedafor der teskjekjærringa bodde, som hu ble kallt.

Ei dame som alltid gikk ut og kjefta, hvis noen gikk på veien, ned mot Øystein og dem, og sa at det var privat vei.

Men men.

Men huset lå ved fjorden.

Drammensfjorden.

Så båten til Haldis og fattern, den lå like nedafor huset dems.

Jeg lurer på om foreldra til Øystein eide båtplassene, og at fattern og Haldis leide plass av dem.

Det er mulig.

Noe sånt.

Men men.

Men det jeg fikk flashback om nå da.

Det var at jeg og Kjetil, da vi var sånn 15-16 år osv.

Vi pleide å dra på datamesser, i Oslo og Drammen og sånn.

Eller vanlige messer i Drammen da, i Drammenshallen.

Men men.

(Men jeg dreiv også med sånn som å spille fotball, kjøre båt på fjorden og skyte med luftgevær og digga musikk og sånn da, hørte på nærradio og sånn, som var populært da).

Men men.

Men, Kjetil satt mest på rommet sitt.

Men jeg hadde ikke så mange kamerater, så derfor ble jeg kamerat med han da.

Men men.

Men vi pleide å dra inn Drammen, og kjøpe datagreier, på bokhandelen i gågata.

Laurizens bokhandel?

Jeg husker søren ikke.

Men, i kjellern der, så hadde de dataavdeling.

Og der var det en som het Jostein, som jobba.

Og Øystein, han var så irritert, på Jostein.

Så hver gang vi var i Drammen, så var det bare å Jostein, hele tida.

Og også på Bergeråsen, så dreiv Øystein å prata om Jostein.

Så selv om Øystein var fra Hanaborg, i Lørenskog.

Så begynte han å tulle med, eller mobbe, eller baksnakke Jostein.

Fra bokhandelen i Drammen.

Han var vel noen få år eldre enn oss, og jobba vel kanskje heltid eller bare hver lørdag, i dataavdelingen der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på nå.

Så hvis noen hører at Øystein klager på Jostein ennå.

Så er det han Jostein som jobba på dataavdelinga, på bokhandelen i gågata i Drammen, på midten av 80-tallet, var det vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Han faren, eller adoptivfaren til Øystein.

Han er det nok noe Illuminati-greier, eller noe, ved.

Han var jo sammen med kusina til fattern.

Ei lys dame, som kanskje det var foreldra til, som eide det huset nedafor teskjekjærringa da.

Noe sånt.

Øystein hadde også ei kusine, som het Anita, eller noe, med lyst hår, som også bodde i Markus Thranes vei.

I nabohuset.

Så, da jeg og Øystein var i England, på språkreise, i 1988 og på ferie, i år 1990, og sånn.

Og andre ganger, da jeg var på besøk.

Jeg flytta jo til Oslo etterhvert, i 1989.

Da gikk vi noen ganger til Robsrudjordet Grill.

Like ved Statoil, på Lørenskog der.

Og da lagde kusina til Øystein gratis hamburgere til oss, husker jeg.

Og det var gode burgere og.

Hun kusina, jobba seinere på cruise-skip, men det var ikke så artig, så det slutta hu med.

Og hu spilte fotball på Kurland, eller noe sånt.

Ku-land.

Ikke vet jeg.

Det var noe sånt, jeg aner ikke hvor det er.

Men men.

Og en gang, da jeg og Øystein hadde vært i England, i 1988, var det vel.

Så skulle liksom hjelpe meg, å vaske klæra mine da.

Så ble alt rosa.

Så hu der kusina til Øystein, hu burde folk være litt på vakt mot, for hu er ikke så flink til sånn som å vaske klær osv.

Men men.

Og hu også pleide å være ute på Sand, om sommerene og feriene osv.

Men foreldra hennes, tror jeg hadde et annet hus der.

Men men.

Mer da.

Jo, siden jeg var kamerat med han Øystein.

En gang, jeg tror det var det året jeg var russ.

Så så jeg bilen til faren til Øystein der.

Han jobba på Tetra-Pac, rundt Sandvika, eller noe, tror jeg.

Men men.

Og da, så så jeg bilen til faren til Øystein der ja.

Og så banka jeg på da, på døra til huset dems, nedafor Teskjekjærringa der.

Så hadde han en ung afrikaner på besøk.

Faren til Øystein.

Så spurte afrikaneren, på engelsk, til faren til Øystein, om jeg også skulle være med.

Men nei, jeg skulle bare høre om Øystein var der.

Men faren til Øystein, med svetteperler i panna, sa at nei, det var han ikke.

Jeg fortalte det til fattern.

For jeg synes det her var rart.

At faren til Øystein skulle ha stevnemøte, med unge afrikanere, bak ryggen til kusina til fattern.

I huset som jeg kanskje trodde tilhørte slekta til kusina til fattern.

For seinere samme året.

Da jeg var russ.

Det her var våren 1989.

Så ville absolutt faren min, at jeg skulle bli med på slektstreff, nede hos foreldra til Øystein, på Sand, eller nedafor Teskjekjærringa der da.

Det var jo i russetida, så jeg festa jo hele tida, på den her tida.

Så jeg drakk av ølflaska.

Og da kom onkel Håkon bort, og sa at gamlingene i familien.

(Som jeg ikke visste hvem var).

At de klagde på at jeg drakk av flaska.

(Som enhver russ gjør vel).

Men men.

Hu Anita var der, men ikke han Øystein.

Hu Anita, hu var liksom ikke ordentlig med i selskapet.

Hun gikk bare rundt der.

Mens jeg satt og prata med fattern og dem andre der da.

Men men.

Mer da.

Jo, faren til Øystein, kom bort, og la henda oppå skuldra mine, og klemte til.

Som en slags advarsel om å ikke fortelle om han unge afrikaneren(?)

Hva vet jeg.

Øystein, han var jo en sånn mobbe og syte-kar, må man vel kalle han.

Han klagde på Jostein fra bokhandelen i Drammen osv.

Men etterhvert, etter at jeg flytta til Oslo, så begynte han å klage på meg hele tida.

Spesiellt en gang vi var i Gøteborg, jeg og Øystein og Glenn Hesler og Kjetil Holshagen og Magne Winnem.

Så noen ganger, så holdt jeg nesten på å si det her, om at jeg så at faren hans hadde stevnemøte, med en ung afrikaner, i huset dems på Sand.

Det var like før at jeg sa det noen ganger, da Øystein, som er eller var litt barnslig, gikk meg for mye på nervene.

Men jeg sa det ikke.

Men men.

For Øystein hadde kanskje blitt skuffa.

Men jeg sa at jeg visste noe da.

Sa jeg en gang.

At jeg visste noe.

(Noe som ville få han til å holde kjeft da).

Men jeg sa det ikke.

For, han Øystein, han er noen ganger så plageånd, så det er greit å ha noe på han, liksom.

(Selv om det var på faren).

Og jeg tror kanskje det er sånn man ikke bør fortelle alltid, for kanskje han ikke hadde tålt å høre det?

Øystein var litt bortskjemt og sånn.

Eller veldig.

Men men.

Og han var litt nedlatende, noen ganger.

Så jeg fikk aldri fortalt han det her, om faren og afrikaneren.

Det var litt dumt.

For Øystein var jo fra Korea.

Og da, så lurte jeg på, om faren tente på mørke gutter, siden han hadde en afrikansk gutt da, ved siden av kusina til fattern.

Så jeg lurte på om han faren til Øystein, var homo, og ville ha en mørk adoptivsønn, av personlige, seksuelle preferanse-grunner.

Noe sånt pervo-greier.

Så, da er det ikke så lett å prate om.

For jeg var jo vant til sytinga og klaginga til Øystein.

Så jeg lot han oftest holde på, siden alle visste han var litt bortskjemt.

Men, da søstra mi flytta inn til meg, på rommet mitt, (for hu hadde ikke noe sted å bo, så jeg måtte la hu bo der), på Ungbo-leiligheten min, på Ellingsrudåsen, (ikke langt fra der Øystein og dem bodde).

Da kutta Øystein meg ut som kamerat.

I 1994, eller noe.

Mens søstra mi var der, så fortalte han meg, at han ville ikke være kamerat med meg lengre.

(Av en for meg uforklarling grunn.

For jeg hadde ikke gjort noe galt, som jeg kunne huske.

Hvis det ikke var noe med søstra mi da.

At han ikke likte, eller var redd for søstra mi, siden hun også var i det vel ganske kriminelle somaliske miljøet i Oslo, rundt Jollys osv., gjennom venninner fra Røyken og typen sin da, Keyton, som hun også har en sønn med).

Så det var litt spesiellt.

Øystein dukka opp, på Ungbo, og fortalte meg, nesten sermoniellt, at han ikke ville være kameraten min lengre, også dro han hjem.

For vi var vel da kamerater, mer enn tremenninger.

For, da jeg ble kjent med Øystein, gjennom Kjetil Holshagen, så visste ikke jeg, at Øystein var tremenningen min.

Og jeg visste ikke hvem foreldra hans, eller kusina hans var.

Men jeg fortalte om han afrikanske gutten til faren til Øystein, til faren min da.

Så om han faren til Øystein, kan ha gjort noe Illuminati-ting, mot meg, etter det.

At det var derfor søstra mi flytta opp til meg, i Leirfaret, noen måneder etter, at jeg så faren til Øystein og afrikaneren, inne i huset til foreldra til Øystein, på Sand, i 1988?

Sammen med hu Cecilie Hyde, fra Svelvik, som jentene i klassen min, på Gjerde, sa at hadde hatt tre aborter, allerede, noen måneder seinere, enda hun Cecilie var vel da 18-19 år.

For å få noe på meg?

Noe dem kunne bruke til utpressing, eller noe?

Hvem vet.

Jeg skal ikke si nøyaktig hvordan det var.

Men at det var noe som foregikk, det er helt sikkert.

Så sånn er det.

Bare noe mer jeg kom på, om den her tida, på Bergeråsen osv.

Så sånn var det.

Mer fra Facebook-samtale med Christian Grønli. (In Norwegian).

hallo

Between You and Christian Grønli

Christian Grønli

Add as Friend

September 3 at 5:03pm

Report Message

Hei Erik!

Long time no see... hvordan går det med deg? er du fremdeles i England eller er du tilbake til kalde Norge?

Jeg er fremdeles i Barcelona og ble pappa for 3 mnd siden... helt utrolig!!! det er helt sinnsykt... Jeg pappa!!! hhahaha...

Hva med deg? har du klart å fikse sakene dine? går det bedre nå? nå er det jo en stund siden....

Fortell meg... vi snakkes Erik!

Take care

Hilsen

Christian

Erik Ribsskog

September 3 at 5:25pm

Hei,

hvorfor har du sånn ugle-tegn?

Det er vel et Illuminati, eller Bohemian Groove-tegn.

Vil jeg si.

Hva er det du har rota deg borti nå da?

Snart 40 år og driver å viser djeveldyrker-tegn, eller hva det er, på Facebook?

Mvh.

Hva var de bildene du skulle ha av Munch-museet igjen da, de som jeg tok for deg til studiene, et års tid før Munch-museet ble rana?

Erik

Christian Grønli

Add as Friend

Today at 8:02am

Report Message

Hei Erik!

Hvilket tegn? det med fingrene...? det har jo ikke noe betydning i det hele tatt. Kanskje det hadde det når jeg var 16 eller 17 år, da var jeg jo litt Heavy, men ikke nå... det var egentlig bare pga t sjorta til sønnen min, det var jo en Motorhead t sjorte Petter ga han, synes du ikke den var tøff da?
Og du har kanskje rett, jeg er nok enda litt barnslig, men men...

Og det med Munch-Museet, det var bare en skole oppgave jeg hadde. Vi skulle lage all skilting inne og ute av et museum, og jeg valgte Munch Museet og var så heldig at du kunne ta noen bilder for meg, noe jeg er veldig takknemelig for.
Du tror vel ikke at jeg hadde noe med det ranet å gjøre? hehehe
du spøker hele tiden ser jeg, det er godt at du er morsom og har god humor.

Men... ellers da? hvis vi dropper ugletegn og munch ranet... hvordan går det med deg? Har du noe nytt å fortelle? Jeg håper at alt går fint med deg i allefall.... hvis du har tid og lyst så kan du jo fortelle litt hva du driver med fortiden...?

Vi snakkes Erik!

Take Care

En varm klem fra Barcelona (selv om FC Barcelona tapte sin første kamp, hehehe)

Erik Ribsskog

Today at 10:44am

Hei Christian,

jeg synes det var litt rart likevel.

Jeg tror det kan være noen uglemoser her noe sted, som de sier.

Altså, hvorfor jobber du i eiendom, hvis du studerte grafisk design?

Men men.

Og jeg kom også på en ting du sa, sånn rundt 1980, da vi bodde på Bergeråsen.

Du sa at du og Petter, eller en annen, hadde vært nede hos Haldis og dem, og da hadde Christell, dattra til Haldis, og Nina, var det kanskje, hoppa fra en kasse eller noe, i nattkjolen, også hadde kjolen flagra opp, også hadde de ikke hatt noe undertøy under.

Det er mye rart som dukker opp i flashback.

Men det var i hvertfall noe jeg huska nå.

Jeg husker du kjente hun Tina, på Bergeråsen.

Hun ble også heavy-fan, og fikk dårlig rykte.

Søstra mi pleide å henge med henne, og de kallte henne for Tina Turbo.

Men jeg husker at du og broren din, var Kiss-fan.

Dere likte den, I was made for loving you baby, osv.

Men men.

Nå får det får det være nok mimring.

Jeg synes det forresten var litt rart, da mora di døde, at Willy, skulle gå til vårt hus.

For fattern bodde jo nede hos Haldis.

Synes du ikke det her virka litt rart selv.

Kanskje han hadde vært nede hos Haldis først.

Kripos kom jo, og da sa dem at det var hjerneblødning.

Hva het han sønnen til Ruth, som døde i snøhula, i hagen deres, da du og Petter var inne og spiste middag?

Og husker du, at vi tre lagde snøhule, utafor huset til Ågot, på Sand, så skulle dere ha meg til å krabbe inn med hue først, i en sånn trang snøhule.

Men det gadd jeg ikke.

Så sånn var det.

Hva jeg driver med for tiden.

Jeg driver med en arbeidssak mot Arvato/Microsoft hvor jeg jobba før, og en sak mot politiet og andre i Norge, som ikke gir meg noe informasjon, iom. at jeg har blitt forsøkt drept i Norge, og hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.

Og jeg skriver blogg, som du kanskje har sett, siden jeg prøver å få ut hva det er som foregår, at myndighetene ikke har noen respekt for folks rettigheter.

Så jeg sliter med å få tid til jobb, egentlig.

Men sånn er det, man kan ikke ha tid til alt.

Med vennlig hilsen Erik

PS.

Petter og Christian, hadde også noen marssvin, eller hamstere, som het Vodka og Whiskey, eller noe.

Og de døde nede hos Haldis en gang, da Petter og Christian, var på ferie, tror jeg.

Det var mulig det var søstra mi, som passa på Whiskey, eller Vodka, en gang, da hu var på besøk.

Men det ble noe krangling i hvertfall, angående hvordan Whiskey og Vodka hadde dødd, da de var hos Haldis og Christell og dem.

Eller hvordan det var.

Hvis Christian skriver igjen, så skal jeg spørre om det her med Christell og Haldis og Vodka og Whiskey osv.

Vi får se.

PS 2.

Nå kom jeg på, fra 1980 eller 81, før Tina, på Bergeråsen, ble Tina 'Turbo'.

Da var jeg og Christian, nederst i Havnehagen der.

Kanskje vi skulle seile på isflak, som vi pleide å gjøre, på Drammensfjorden osv.

Noe sånt.

Og da kom Tina, sammen med Teskjekjærringa, tror jeg det var.

Og da hilste Christian på Tina da, og sa 'Hei Tina'.

Jeg sa ikke noe, for jeg hadde bare bodd der siden 1979, så jeg visste ikke hvem hu var.

Men Christian sa ikke noe dritt om hu da, så jeg tror ikke hu hadde dårlig rykte da.

Dem gikk vel i samme klasse tenker jeg.

Men hvorfor Tina gikk der med Teskjekjærringa, eller hvem det var, det synes jeg var litt rart.

Men kanskje hun ikke hadde noe mor da, eller noe.

Hva vet jeg.

Hu var litt sjenert da, så hun sa vel ikke hei engang.

En gang, da Christell, eller noen andre, hadde dratt meg med, på Fremad, samfunnshuset i Selvik.

Så spurte Tina, om jeg skulle bli med henne, ned i skogkanten der, for å ha det litt artig antagelig.

Men jeg visste ikke om det her var noe tull, eller ikke.

Det kunne ha vært noe tull, for hun så egentlig etter 'Stekke', kameraten til Kjetil Holshagen, etter at han flytta til Dunihagan, eller hva det het, ved Sande VGS. der.

Så det kan ha vært noe set-up, for det virka som at jeg ble utsatt for noen set-up der osv.

At Christell var innvolvert muligens.

Det er mulig, jeg skal ikke si det sikkert.

Jeg pleide å være kamerat med han Kjetil Holshagen.

Men han ble så tøffing, når han flytta til Sande.

Men jeg var hos han Stekke, et par ganger, på Selvik der, så jeg kjente han litt og da.

Dem spillte heavy-musikk.

Hva spillte dem da.

Metallica kanskje.

Noe sånt.

Stekke hadde stereanlegg på rommet sitt osv.

Eller Megadeath kanskje.

Noe i den duren der.

Noe sånt.

PS 3.

Petter og Christian, dem var så kule, og vi fant alltid på noe artig, vi dro til Svelvik for å kopiere opp Vitseposten osv., hos en dem visste om, på Adax, som hadde tilgang til Kopimaskin.

Så vi plagde dem litt.

Og dem tok med Vitseposten, som jeg lagde på kontoret til fattern, som var i huset til Ågot.

Dem solgte Vitseposten, da dem var på ferie hos noe familie av dem, i Oslo.

Og vi spilte TV-spill og lagde mat hos dem, i Havnehagen osv.

Men problemet var, at Petter og Christian var så kule.

Så da mora dems døde, og de flytta til Mexico.

Så ble det kjedelig å bo på Bergeråsen, for de andre folka der var ikke like kule alltid da.

Så da var jeg mest aleine, selv om det som skjedde, var at da kom Christell og Nina og Gry.

De begynte å komme opp til meg, i Leirfaret.

Dem skjønte vel at jeg var deppa, for jeg hadde en katt som døde og.

Så fikk jeg en ny katt, så døde den og.

Så jeg satt mest hjemme, og var trist og deppa da.

Men da kom Christell og Nina og Gry opp, og begynte å sette på stereoanlegget, og danse i stua mi osv.

Så da våkna jeg litt.

Men Christian, var så sur på Christell.

Så jeg var ikke helt trygg på Christell.

Så jeg hadde holdt litt distanse til hu, etter Jugoslavia-turen osv., sommeren 1980.

Ettersom det her med Whiskey og Vodka, og at Christian advarte meg litt mot Christell da.

Men sånn i 1981 og 1982, etter at jeg flytta til Leirfaret, så hadde jeg ikke så mange venner.

Untatt Tom-Ivar og dem, men dem var fra Nord-Norge, og var ikke så kule da.

Det var mer sånn, at jeg var nesten uvenn med dem.

Dem var litt villstyrlige, særlig de brødrene hans.

Men men.

Så da ble det sånn, at jeg og Tom-Ivar, og Christell og Nina og Gry.

Vi var vel nesten en gjeng, en stund.

Vi tok bussen til Svelvik osv., og bare gikk rundt der osv., eller om vi kanskje dro på kino.

Men Tom-Ivar, han fikk aldri noe penger.

Og jeg hadde ikke så mye penger, eller kanskje det var sånn, at vi andre spleisa på billett, til Tom-Ivar.

Og da var det en gammel kone på bussen, eller noe, som hadde sett det her.

Og da fikk jeg høre det, noen uker seinere, av bestemor Ågot.

At det var guttene som skulle spandere på jentene, og ikke omvendt.

Så da fikk jeg kjeft for det her da, av bestemor Ågot, selv om det ikke var jeg som ikke hadde penger.

Men sånn var det.

Så det var ikke sånn at ting ikke ble kjent der.

Vi planla å dra en tur til Sande og, men det ble ikke noe av.

Så sånn var det.