Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

Da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg først en kamerat i klassen, som het Tom-Ivar.

Men dem flytta til Drammen, i 1982 eller 83, eller noe.

Til bestemora dems på Glassverket, tror jeg det var.

Men men.

Men gjennom han, var det vel, så ble jeg kjent med han Kjetil Holshagen, som bodde i nabohuset til Tom-Ivar og dem.

Så da Tom-Ivar flytta til Drammen, så ble jeg kamerat med han Kjetil istedet da.

Han var sånn, at han ikke klarte å sykle, og han likte ikke å gå til f.eks. Ulviksletta, eller Ulvikfjellet f.eks., for å skyte fugler med luftgevær, eller noe, for der var det så mye insekter.

Så jeg tror han var den første nerden vi på Bergeråsen hadde sett.

Men vi satt han oppå en sykkel da, så trilla han ned Havnehagen, med beina ut til hver side av sykkelen på en rar måte.

Så det var artig, husker jeg vi syntes.

Men men.

Så jeg fikk litt dilla på elektronikk, av å henge sammen med han, for han hadde peiling på det.

Og data dreiv vi også med.

Så ble jeg kjent med tremenningen min, fra Lørenskog, Øystein Andersen, gjennom han her Kjetil da.

En sommer, som fetteren min, fra Son, Ove, hadde dratt meg med, for å plukke jordbær, på gården til Sand, en gård på Sand, på eller ved Berger.

Jeg hadde plukka jordbær der sommeren før, så jeg var egentlig dritt lei jordbær.

Og plukking.

Jeg var ganske bortskjemt, så jeg hadde penger.

Og jeg spiste ikke jordbær på mange år etter det her.

Men men.

Men da plukka også Kjetil og Øystein jordbær, mener jeg å huske.

Så da ble jeg kjent med han Øystein da.

Som jeg seinere fant ut var tremenningen min.

Adoptert fra Korea, av kusina til fattern.

Dem bodde inne i Lørenskog, på Hanaborg.

I Markus Thranes vei, het det vel.

Men men.

Jo, og han Øystein han fikk tak i alle de nye dataspilla og alle de nye action-filmene.

Piratkopier fra Oslo eller Lørenskog da.

Men foreldra hans hadde en gammel gård, var det vel, på Sand.

Eller hus, var det kanskje.

Det var et sånt hus, som kunne ha hørt til en liten gård i gamle dager da.

Sånn hvitt hus.

Men men.

Like nedafor der teskjekjærringa bodde, som hu ble kallt.

Ei dame som alltid gikk ut og kjefta, hvis noen gikk på veien, ned mot Øystein og dem, og sa at det var privat vei.

Men men.

Men huset lå ved fjorden.

Drammensfjorden.

Så båten til Haldis og fattern, den lå like nedafor huset dems.

Jeg lurer på om foreldra til Øystein eide båtplassene, og at fattern og Haldis leide plass av dem.

Det er mulig.

Noe sånt.

Men men.

Men det jeg fikk flashback om nå da.

Det var at jeg og Kjetil, da vi var sånn 15-16 år osv.

Vi pleide å dra på datamesser, i Oslo og Drammen og sånn.

Eller vanlige messer i Drammen da, i Drammenshallen.

Men men.

(Men jeg dreiv også med sånn som å spille fotball, kjøre båt på fjorden og skyte med luftgevær og digga musikk og sånn da, hørte på nærradio og sånn, som var populært da).

Men men.

Men, Kjetil satt mest på rommet sitt.

Men jeg hadde ikke så mange kamerater, så derfor ble jeg kamerat med han da.

Men men.

Men vi pleide å dra inn Drammen, og kjøpe datagreier, på bokhandelen i gågata.

Laurizens bokhandel?

Jeg husker søren ikke.

Men, i kjellern der, så hadde de dataavdeling.

Og der var det en som het Jostein, som jobba.

Og Øystein, han var så irritert, på Jostein.

Så hver gang vi var i Drammen, så var det bare å Jostein, hele tida.

Og også på Bergeråsen, så dreiv Øystein å prata om Jostein.

Så selv om Øystein var fra Hanaborg, i Lørenskog.

Så begynte han å tulle med, eller mobbe, eller baksnakke Jostein.

Fra bokhandelen i Drammen.

Han var vel noen få år eldre enn oss, og jobba vel kanskje heltid eller bare hver lørdag, i dataavdelingen der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på nå.

Så hvis noen hører at Øystein klager på Jostein ennå.

Så er det han Jostein som jobba på dataavdelinga, på bokhandelen i gågata i Drammen, på midten av 80-tallet, var det vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Han faren, eller adoptivfaren til Øystein.

Han er det nok noe Illuminati-greier, eller noe, ved.

Han var jo sammen med kusina til fattern.

Ei lys dame, som kanskje det var foreldra til, som eide det huset nedafor teskjekjærringa da.

Noe sånt.

Øystein hadde også ei kusine, som het Anita, eller noe, med lyst hår, som også bodde i Markus Thranes vei.

I nabohuset.

Så, da jeg og Øystein var i England, på språkreise, i 1988 og på ferie, i år 1990, og sånn.

Og andre ganger, da jeg var på besøk.

Jeg flytta jo til Oslo etterhvert, i 1989.

Da gikk vi noen ganger til Robsrudjordet Grill.

Like ved Statoil, på Lørenskog der.

Og da lagde kusina til Øystein gratis hamburgere til oss, husker jeg.

Og det var gode burgere og.

Hun kusina, jobba seinere på cruise-skip, men det var ikke så artig, så det slutta hu med.

Og hu spilte fotball på Kurland, eller noe sånt.

Ku-land.

Ikke vet jeg.

Det var noe sånt, jeg aner ikke hvor det er.

Men men.

Og en gang, da jeg og Øystein hadde vært i England, i 1988, var det vel.

Så skulle liksom hjelpe meg, å vaske klæra mine da.

Så ble alt rosa.

Så hu der kusina til Øystein, hu burde folk være litt på vakt mot, for hu er ikke så flink til sånn som å vaske klær osv.

Men men.

Og hu også pleide å være ute på Sand, om sommerene og feriene osv.

Men foreldra hennes, tror jeg hadde et annet hus der.

Men men.

Mer da.

Jo, siden jeg var kamerat med han Øystein.

En gang, jeg tror det var det året jeg var russ.

Så så jeg bilen til faren til Øystein der.

Han jobba på Tetra-Pac, rundt Sandvika, eller noe, tror jeg.

Men men.

Og da, så så jeg bilen til faren til Øystein der ja.

Og så banka jeg på da, på døra til huset dems, nedafor Teskjekjærringa der.

Så hadde han en ung afrikaner på besøk.

Faren til Øystein.

Så spurte afrikaneren, på engelsk, til faren til Øystein, om jeg også skulle være med.

Men nei, jeg skulle bare høre om Øystein var der.

Men faren til Øystein, med svetteperler i panna, sa at nei, det var han ikke.

Jeg fortalte det til fattern.

For jeg synes det her var rart.

At faren til Øystein skulle ha stevnemøte, med unge afrikanere, bak ryggen til kusina til fattern.

I huset som jeg kanskje trodde tilhørte slekta til kusina til fattern.

For seinere samme året.

Da jeg var russ.

Det her var våren 1989.

Så ville absolutt faren min, at jeg skulle bli med på slektstreff, nede hos foreldra til Øystein, på Sand, eller nedafor Teskjekjærringa der da.

Det var jo i russetida, så jeg festa jo hele tida, på den her tida.

Så jeg drakk av ølflaska.

Og da kom onkel Håkon bort, og sa at gamlingene i familien.

(Som jeg ikke visste hvem var).

At de klagde på at jeg drakk av flaska.

(Som enhver russ gjør vel).

Men men.

Hu Anita var der, men ikke han Øystein.

Hu Anita, hu var liksom ikke ordentlig med i selskapet.

Hun gikk bare rundt der.

Mens jeg satt og prata med fattern og dem andre der da.

Men men.

Mer da.

Jo, faren til Øystein, kom bort, og la henda oppå skuldra mine, og klemte til.

Som en slags advarsel om å ikke fortelle om han unge afrikaneren(?)

Hva vet jeg.

Øystein, han var jo en sånn mobbe og syte-kar, må man vel kalle han.

Han klagde på Jostein fra bokhandelen i Drammen osv.

Men etterhvert, etter at jeg flytta til Oslo, så begynte han å klage på meg hele tida.

Spesiellt en gang vi var i Gøteborg, jeg og Øystein og Glenn Hesler og Kjetil Holshagen og Magne Winnem.

Så noen ganger, så holdt jeg nesten på å si det her, om at jeg så at faren hans hadde stevnemøte, med en ung afrikaner, i huset dems på Sand.

Det var like før at jeg sa det noen ganger, da Øystein, som er eller var litt barnslig, gikk meg for mye på nervene.

Men jeg sa det ikke.

Men men.

For Øystein hadde kanskje blitt skuffa.

Men jeg sa at jeg visste noe da.

Sa jeg en gang.

At jeg visste noe.

(Noe som ville få han til å holde kjeft da).

Men jeg sa det ikke.

For, han Øystein, han er noen ganger så plageånd, så det er greit å ha noe på han, liksom.

(Selv om det var på faren).

Og jeg tror kanskje det er sånn man ikke bør fortelle alltid, for kanskje han ikke hadde tålt å høre det?

Øystein var litt bortskjemt og sånn.

Eller veldig.

Men men.

Og han var litt nedlatende, noen ganger.

Så jeg fikk aldri fortalt han det her, om faren og afrikaneren.

Det var litt dumt.

For Øystein var jo fra Korea.

Og da, så lurte jeg på, om faren tente på mørke gutter, siden han hadde en afrikansk gutt da, ved siden av kusina til fattern.

Så jeg lurte på om han faren til Øystein, var homo, og ville ha en mørk adoptivsønn, av personlige, seksuelle preferanse-grunner.

Noe sånt pervo-greier.

Så, da er det ikke så lett å prate om.

For jeg var jo vant til sytinga og klaginga til Øystein.

Så jeg lot han oftest holde på, siden alle visste han var litt bortskjemt.

Men, da søstra mi flytta inn til meg, på rommet mitt, (for hu hadde ikke noe sted å bo, så jeg måtte la hu bo der), på Ungbo-leiligheten min, på Ellingsrudåsen, (ikke langt fra der Øystein og dem bodde).

Da kutta Øystein meg ut som kamerat.

I 1994, eller noe.

Mens søstra mi var der, så fortalte han meg, at han ville ikke være kamerat med meg lengre.

(Av en for meg uforklarling grunn.

For jeg hadde ikke gjort noe galt, som jeg kunne huske.

Hvis det ikke var noe med søstra mi da.

At han ikke likte, eller var redd for søstra mi, siden hun også var i det vel ganske kriminelle somaliske miljøet i Oslo, rundt Jollys osv., gjennom venninner fra Røyken og typen sin da, Keyton, som hun også har en sønn med).

Så det var litt spesiellt.

Øystein dukka opp, på Ungbo, og fortalte meg, nesten sermoniellt, at han ikke ville være kameraten min lengre, også dro han hjem.

For vi var vel da kamerater, mer enn tremenninger.

For, da jeg ble kjent med Øystein, gjennom Kjetil Holshagen, så visste ikke jeg, at Øystein var tremenningen min.

Og jeg visste ikke hvem foreldra hans, eller kusina hans var.

Men jeg fortalte om han afrikanske gutten til faren til Øystein, til faren min da.

Så om han faren til Øystein, kan ha gjort noe Illuminati-ting, mot meg, etter det.

At det var derfor søstra mi flytta opp til meg, i Leirfaret, noen måneder etter, at jeg så faren til Øystein og afrikaneren, inne i huset til foreldra til Øystein, på Sand, i 1988?

Sammen med hu Cecilie Hyde, fra Svelvik, som jentene i klassen min, på Gjerde, sa at hadde hatt tre aborter, allerede, noen måneder seinere, enda hun Cecilie var vel da 18-19 år.

For å få noe på meg?

Noe dem kunne bruke til utpressing, eller noe?

Hvem vet.

Jeg skal ikke si nøyaktig hvordan det var.

Men at det var noe som foregikk, det er helt sikkert.

Så sånn er det.

Bare noe mer jeg kom på, om den her tida, på Bergeråsen osv.

Så sånn var det.

Mer fra Facebook-samtale med Christian Grønli. (In Norwegian).

hallo

Between You and Christian Grønli

Christian Grønli

Add as Friend

September 3 at 5:03pm

Report Message

Hei Erik!

Long time no see... hvordan går det med deg? er du fremdeles i England eller er du tilbake til kalde Norge?

Jeg er fremdeles i Barcelona og ble pappa for 3 mnd siden... helt utrolig!!! det er helt sinnsykt... Jeg pappa!!! hhahaha...

Hva med deg? har du klart å fikse sakene dine? går det bedre nå? nå er det jo en stund siden....

Fortell meg... vi snakkes Erik!

Take care

Hilsen

Christian

Erik Ribsskog

September 3 at 5:25pm

Hei,

hvorfor har du sånn ugle-tegn?

Det er vel et Illuminati, eller Bohemian Groove-tegn.

Vil jeg si.

Hva er det du har rota deg borti nå da?

Snart 40 år og driver å viser djeveldyrker-tegn, eller hva det er, på Facebook?

Mvh.

Hva var de bildene du skulle ha av Munch-museet igjen da, de som jeg tok for deg til studiene, et års tid før Munch-museet ble rana?

Erik

Christian Grønli

Add as Friend

Today at 8:02am

Report Message

Hei Erik!

Hvilket tegn? det med fingrene...? det har jo ikke noe betydning i det hele tatt. Kanskje det hadde det når jeg var 16 eller 17 år, da var jeg jo litt Heavy, men ikke nå... det var egentlig bare pga t sjorta til sønnen min, det var jo en Motorhead t sjorte Petter ga han, synes du ikke den var tøff da?
Og du har kanskje rett, jeg er nok enda litt barnslig, men men...

Og det med Munch-Museet, det var bare en skole oppgave jeg hadde. Vi skulle lage all skilting inne og ute av et museum, og jeg valgte Munch Museet og var så heldig at du kunne ta noen bilder for meg, noe jeg er veldig takknemelig for.
Du tror vel ikke at jeg hadde noe med det ranet å gjøre? hehehe
du spøker hele tiden ser jeg, det er godt at du er morsom og har god humor.

Men... ellers da? hvis vi dropper ugletegn og munch ranet... hvordan går det med deg? Har du noe nytt å fortelle? Jeg håper at alt går fint med deg i allefall.... hvis du har tid og lyst så kan du jo fortelle litt hva du driver med fortiden...?

Vi snakkes Erik!

Take Care

En varm klem fra Barcelona (selv om FC Barcelona tapte sin første kamp, hehehe)

Erik Ribsskog

Today at 10:44am

Hei Christian,

jeg synes det var litt rart likevel.

Jeg tror det kan være noen uglemoser her noe sted, som de sier.

Altså, hvorfor jobber du i eiendom, hvis du studerte grafisk design?

Men men.

Og jeg kom også på en ting du sa, sånn rundt 1980, da vi bodde på Bergeråsen.

Du sa at du og Petter, eller en annen, hadde vært nede hos Haldis og dem, og da hadde Christell, dattra til Haldis, og Nina, var det kanskje, hoppa fra en kasse eller noe, i nattkjolen, også hadde kjolen flagra opp, også hadde de ikke hatt noe undertøy under.

Det er mye rart som dukker opp i flashback.

Men det var i hvertfall noe jeg huska nå.

Jeg husker du kjente hun Tina, på Bergeråsen.

Hun ble også heavy-fan, og fikk dårlig rykte.

Søstra mi pleide å henge med henne, og de kallte henne for Tina Turbo.

Men jeg husker at du og broren din, var Kiss-fan.

Dere likte den, I was made for loving you baby, osv.

Men men.

Nå får det får det være nok mimring.

Jeg synes det forresten var litt rart, da mora di døde, at Willy, skulle gå til vårt hus.

For fattern bodde jo nede hos Haldis.

Synes du ikke det her virka litt rart selv.

Kanskje han hadde vært nede hos Haldis først.

Kripos kom jo, og da sa dem at det var hjerneblødning.

Hva het han sønnen til Ruth, som døde i snøhula, i hagen deres, da du og Petter var inne og spiste middag?

Og husker du, at vi tre lagde snøhule, utafor huset til Ågot, på Sand, så skulle dere ha meg til å krabbe inn med hue først, i en sånn trang snøhule.

Men det gadd jeg ikke.

Så sånn var det.

Hva jeg driver med for tiden.

Jeg driver med en arbeidssak mot Arvato/Microsoft hvor jeg jobba før, og en sak mot politiet og andre i Norge, som ikke gir meg noe informasjon, iom. at jeg har blitt forsøkt drept i Norge, og hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.

Og jeg skriver blogg, som du kanskje har sett, siden jeg prøver å få ut hva det er som foregår, at myndighetene ikke har noen respekt for folks rettigheter.

Så jeg sliter med å få tid til jobb, egentlig.

Men sånn er det, man kan ikke ha tid til alt.

Med vennlig hilsen Erik

PS.

Petter og Christian, hadde også noen marssvin, eller hamstere, som het Vodka og Whiskey, eller noe.

Og de døde nede hos Haldis en gang, da Petter og Christian, var på ferie, tror jeg.

Det var mulig det var søstra mi, som passa på Whiskey, eller Vodka, en gang, da hu var på besøk.

Men det ble noe krangling i hvertfall, angående hvordan Whiskey og Vodka hadde dødd, da de var hos Haldis og Christell og dem.

Eller hvordan det var.

Hvis Christian skriver igjen, så skal jeg spørre om det her med Christell og Haldis og Vodka og Whiskey osv.

Vi får se.

PS 2.

Nå kom jeg på, fra 1980 eller 81, før Tina, på Bergeråsen, ble Tina 'Turbo'.

Da var jeg og Christian, nederst i Havnehagen der.

Kanskje vi skulle seile på isflak, som vi pleide å gjøre, på Drammensfjorden osv.

Noe sånt.

Og da kom Tina, sammen med Teskjekjærringa, tror jeg det var.

Og da hilste Christian på Tina da, og sa 'Hei Tina'.

Jeg sa ikke noe, for jeg hadde bare bodd der siden 1979, så jeg visste ikke hvem hu var.

Men Christian sa ikke noe dritt om hu da, så jeg tror ikke hu hadde dårlig rykte da.

Dem gikk vel i samme klasse tenker jeg.

Men hvorfor Tina gikk der med Teskjekjærringa, eller hvem det var, det synes jeg var litt rart.

Men kanskje hun ikke hadde noe mor da, eller noe.

Hva vet jeg.

Hu var litt sjenert da, så hun sa vel ikke hei engang.

En gang, da Christell, eller noen andre, hadde dratt meg med, på Fremad, samfunnshuset i Selvik.

Så spurte Tina, om jeg skulle bli med henne, ned i skogkanten der, for å ha det litt artig antagelig.

Men jeg visste ikke om det her var noe tull, eller ikke.

Det kunne ha vært noe tull, for hun så egentlig etter 'Stekke', kameraten til Kjetil Holshagen, etter at han flytta til Dunihagan, eller hva det het, ved Sande VGS. der.

Så det kan ha vært noe set-up, for det virka som at jeg ble utsatt for noen set-up der osv.

At Christell var innvolvert muligens.

Det er mulig, jeg skal ikke si det sikkert.

Jeg pleide å være kamerat med han Kjetil Holshagen.

Men han ble så tøffing, når han flytta til Sande.

Men jeg var hos han Stekke, et par ganger, på Selvik der, så jeg kjente han litt og da.

Dem spillte heavy-musikk.

Hva spillte dem da.

Metallica kanskje.

Noe sånt.

Stekke hadde stereanlegg på rommet sitt osv.

Eller Megadeath kanskje.

Noe i den duren der.

Noe sånt.

PS 3.

Petter og Christian, dem var så kule, og vi fant alltid på noe artig, vi dro til Svelvik for å kopiere opp Vitseposten osv., hos en dem visste om, på Adax, som hadde tilgang til Kopimaskin.

Så vi plagde dem litt.

Og dem tok med Vitseposten, som jeg lagde på kontoret til fattern, som var i huset til Ågot.

Dem solgte Vitseposten, da dem var på ferie hos noe familie av dem, i Oslo.

Og vi spilte TV-spill og lagde mat hos dem, i Havnehagen osv.

Men problemet var, at Petter og Christian var så kule.

Så da mora dems døde, og de flytta til Mexico.

Så ble det kjedelig å bo på Bergeråsen, for de andre folka der var ikke like kule alltid da.

Så da var jeg mest aleine, selv om det som skjedde, var at da kom Christell og Nina og Gry.

De begynte å komme opp til meg, i Leirfaret.

Dem skjønte vel at jeg var deppa, for jeg hadde en katt som døde og.

Så fikk jeg en ny katt, så døde den og.

Så jeg satt mest hjemme, og var trist og deppa da.

Men da kom Christell og Nina og Gry opp, og begynte å sette på stereoanlegget, og danse i stua mi osv.

Så da våkna jeg litt.

Men Christian, var så sur på Christell.

Så jeg var ikke helt trygg på Christell.

Så jeg hadde holdt litt distanse til hu, etter Jugoslavia-turen osv., sommeren 1980.

Ettersom det her med Whiskey og Vodka, og at Christian advarte meg litt mot Christell da.

Men sånn i 1981 og 1982, etter at jeg flytta til Leirfaret, så hadde jeg ikke så mange venner.

Untatt Tom-Ivar og dem, men dem var fra Nord-Norge, og var ikke så kule da.

Det var mer sånn, at jeg var nesten uvenn med dem.

Dem var litt villstyrlige, særlig de brødrene hans.

Men men.

Så da ble det sånn, at jeg og Tom-Ivar, og Christell og Nina og Gry.

Vi var vel nesten en gjeng, en stund.

Vi tok bussen til Svelvik osv., og bare gikk rundt der osv., eller om vi kanskje dro på kino.

Men Tom-Ivar, han fikk aldri noe penger.

Og jeg hadde ikke så mye penger, eller kanskje det var sånn, at vi andre spleisa på billett, til Tom-Ivar.

Og da var det en gammel kone på bussen, eller noe, som hadde sett det her.

Og da fikk jeg høre det, noen uker seinere, av bestemor Ågot.

At det var guttene som skulle spandere på jentene, og ikke omvendt.

Så da fikk jeg kjeft for det her da, av bestemor Ågot, selv om det ikke var jeg som ikke hadde penger.

Men sånn var det.

Så det var ikke sånn at ting ikke ble kjent der.

Vi planla å dra en tur til Sande og, men det ble ikke noe av.

Så sånn var det.

Christian Grønli, fra Bergeråsen og Acapulco og Malaga og Oslo og Barcelona, er i farta. (In Norwegian).

hallo

Between You and Christian Grønli

Christian Grønli

Today at 5:03pm

Report Message

Hei Erik!

Long time no see... hvordan går det med deg? er du fremdeles i England eller er du tilbake til kalde Norge?

Jeg er fremdeles i Barcelona og ble pappa for 3 mnd siden... helt utrolig!!! det er helt sinnsykt... Jeg pappa!!! hhahaha...

Hva med deg? har du klart å fikse sakene dine? går det bedre nå? nå er det jo en stund siden....

Fortell meg... vi snakkes Erik!

Take care

Hilsen

Christian

Erik Ribsskog

Today at 5:25pm

Hei,

hvorfor har du sånn ugle-tegn?

Det er vel et Illuminati, eller Bohemian Groove-tegn.

Vil jeg si.

Hva er det du har rota deg borti nå da?

Snart 40 år og driver å viser djeveldyrker-tegn, eller hva det er, på Facebook?

Mvh.

Hva var de bildene du skulle ha av Munch-museet igjen da, de som jeg tok for deg til studiene, et års tid før Munch-museet ble rana?

Erik

PS.

Christian spillte også på Berger IL, det første året, eller noe, som jeg spillte der.

Christian var kjent for å ta saksespark, ute på vingen, for å lure motstanderne osv.

Så det var artig å se på for tilskuerne, i hvertfall.

Men men.

Broren hans Petter, var også med.

Moren dems, Tove Grønli, var en venn av fattern og Haldis.

Så jeg ble med fattern opp til dem, det første året jeg bodde på Bergeråsen.

Og hun Tove, mora dems, var mye hyggeligere enn f.eks. Haldis, dama til fattern, og mora til Christell.

Like før jeg flytta dit, så hadde Petter og Christian, lagd snøhule, sammen med den yngste sønnen, til Ruth Furuheim.

Og mens Petter og Christian, var inne for å spise, eller noe, så fallt snøhula sammen, og han ble kvælt, han sønnen til Ruth, og broren til Per tror jeg han het, og han eldste husker jeg ikke hva heter nå, men han jobba på verkstedet til fattern, og flytta seinere til Lambertseter.

Men men.

Og året etter, så døde Tove.

Av hjerneslag, sa fattern, etter en stund.

Kripos kom til Bergeråsen, og skulle undersøke hvorfor Tove døde, for hun var vel ikke mer enn ca. 30 år, eller noe sånt, tror jeg.

Hun hadde en samboer, fra rundt Glassverket, ved Drammen.

Jeg tror han het Willy.

Noe sånt.

Og han hadde vært sammen med en håndball-keeper, som spillte for Norge, som vi så da vi så håndball-kamp der.

En gang så vi Lillestrøm-Vålerenga, det var kanskje cupfinale.

Og vi så nyttårshopprenn.

Jeg var ganske mye der oppe, for jeg bodde jo aleine, i Hellinga.

Men så en søndag, når jeg og fattern så skøyter.

Og Norge vant gull, sølv og bronsje, i EM, var det vel.

Fattern pleide ikke å være i Hellinga, på søndagsformiddagene, han pleide å være hos Haldis.

Men den her søndagen, så skulle han se skøyter da, og det synes jeg var artig, for fattern pleide ikke å se så mye sport.

Så kom han Willy, het han vel, på døra.

Så åpna jeg døra da, så kjente jeg han ikke igjen omtrent.

Han var så bleik osv.

Så henta jeg fattern, så sa'n at Tove hadde daua da.

Det må vel ha vært vinteren 1982, tror jeg, sånn i februar, eller noe sånt kanskje.

Jeg tror jeg gikk i femte klasse.

Så det var vel et par år etter at han sønnen til Ruth Furuheim, døde i hagan dems.

Det var vel vinteren 79/80 vil jeg tro.

Og fra ca. 1980, så pleide jeg å henge mye med Petter og Christian.

Jeg hadde jo videospiller og tv-spill osv., som jeg hadde fått av fattern.

Så dem pleide å henge hos meg, i Hellinga.

Og også noen ganger, borte på Sand, hos besteforeldrene mine.

Og dem var til og med med til muttern og Pia, i Larvik, en helg, en gang.

Da så vi pønkere i Larvik, med lilla hår, fattern kjørte.

Det var kanskje i 1981 da.

Noe sånt.

Og jeg pleide å henge en del oppe hos dem og.

Så flytta dem til Acapulco, til faren sin der, i 1982 da, etter at mora dems døde.

Carl-Otto, heter faren dems, tror jeg.

Så flytta dem til Malaga.

Dem var på besøk en gang, på Bergeråsen, etter at dem flytta til Mexico, og da bodde Christian hos meg i Leirfaret, tror jeg, og Petter hos Jørn og dem, tror jeg.

Christian sjekka opp nabojenta der, Aina, som bodde på andre sida av Leirfaret.

Aina skreiv kjærestebrev, til Christian, som Christian glemte igjen.

Så tre-fire år etterpå, så prata jeg med hu Aina neste gang.

Og da forklarte jeg, at jeg hadde det brevet enda, så da måtte jeg nesten gi det brevet tilbake til hu.

Så sånn var det.

Hun var veldig stille og rolig jente.

Men dem hadde skillpadde, og en gang fikk jeg være med inn i huset dems, og se på skillpadda.

Skillpadda, hadde fått en kommode, eller noe, over seg, så den hadde sprekk i skallet.

En annen gang, da jeg gikk opp fra Haldis, etter å robba frysern dems, eller noe, så dukka Aina opp i vindu.

Så sa hu, at jeg måtte ikke bråke så mye, med den sirena, som jeg hadde festa på den fjernstyrte bilen, som fattern kjøpte til meg, da han var i USA, en gang, om kvelden.

For hu skulle sove da, sa hu.

Jeg hadde glemt det, for det pleide å skje ting hele tida, og det her var noen uker siden, da.

Men jeg pleide ikke å kjøre den radio-styrte bilen da, for det var litt barnslig da.

Men jeg skulle tulle litt med teskjekjærringa.

For jeg hadde en ting med henne, etter at hu kjefta på meg oss en gang, siden vi gikk på veien, forbi huset hennes.

Så jeg satt sirena, som jeg hadde lånt eller kjøpt av Kjetil Holshagen, på den fjernstyrte bilen da.

Så gikk jeg nederst i Havnehagen da.

Så var det en del snørriser, som så på, for jeg hadde vel kringkasta det, at jeg skulle tulle med teskjekjærringa.

Så kjørte jeg den fjernstyrte bilen, bort til huset til teskjekjærringa da.

Med full sirene.

Det var en sånn gul sirene, som man kunne ha på russebiler osv.

Men men.

Så snudde jeg bilen, like ved gårdsplassen hennes, og styrte bilen tilbake.

Men jeg gikk ikke inn på eiendommen hennes.

Så jeg tror ikke jeg gjorde noe galt.

Og klokka var ikke fullt elleve om kvelden.

Den var nok halv ti, eller noe sånt, kanskje.

Så det var litt artig, da fikk jeg tatt hevn på teskjekjærringa, for all kjeftinga hennes.

Hu sladra sikkert til Haldis, dama til fattern, og mora til Christell.

For Haldis kjente teskjekjærringa.

Jeg var til og med på besøk hos teskjekjærringa, en gang eller to, med Haldis, av en eller annen grunn.

Vi skulle vel kjøre et sted, så måtte jeg være med da.

Noe sånt.

Og da sa jeg ikke noe.

Men jeg ikke så begeistra for Haldis, siden hun ikke lot meg bo der osv., og Haldis og Christell og dem liksom rappa fattern.

Så jeg synes det var greit å tulle litt, med teskjekjærringa, selv om hu var venninna, til Haldis.

Men men.

Men jeg lurer på om kanskje broren til Aina, kan ha fortalt henne, om det her med bilen og sirena og teskjekjærringa da.

Det er mulig.

Men men.

Så flytta dem til Malaga, etterhvert.

Og så hadde visst Christian, flytta til Oslo, og studert osv., på 90-tallet.

Og bodd på Grunerløkka, eller noe.

Men det visste ikke jeg, på den tida.

Men, i 2002, eller noe.

Så hadde jeg nettopp slutta som butikksjef i Rimi.

Og var litt deprimert, pga. at det var så mye problemer i jobben, de siste åra, og jeg lurte litt på hva venner og familie syntes, siden jeg slutta.

Men jeg ville ikke jobbe i Rimi lenger, siden det var så mye snusk der, vil jeg si.

Så jeg ville heller ha en 'ordentlig' jobb, i et ordentlig firma, hvor jeg ikke ble tulla så fælt med, men behandla rettferdig da, av overordnede osv.

Som jeg ikke syntes jeg ble, i Rimi.

Jeg hadde høyere ambisjoner, enn å jobbe som butikksjef resten av livet.

Og selv om jeg hadde jobbet i 10 år i Rimi, så ble man tullet med, av overordnede, for den minste ting.

Og også butikksjef-assistenter, som var 'verdensmestere', i butikkdrift, kunne også være ganske slitsomme.

Og det telte visst ikke noe, at man hadde jobbet og stått på hardt, i årevis, det eneste som telte, var hvor flink man var til å adlyde detaljstyringen til distriktsjefen, virket det som.

Så jeg fant ut, at jeg nok ville kunne gjøre det bedre, på nye jaktmarker.

Istedet for å bli tulla med, i Rimi, resten av livet, uten å få så mye igjen for det.

Men jeg hadde ikke så mye kontakt, med familie og venner, og var ikke så på bølgelengde, med de.

Så det var ikke sånn, at jeg fikk forklart fortløpende, til venner og familie, hva som foregikk.

For vi var ikke så 'close', jeg og de andre i min familie.

Så jeg vet ikke hva de trodde, om at jeg sluttet som butikksjef.

Men det kan jo tenkes de trodde jeg var en taper, eller noe da, for alt hva jeg vet.

Hva vet jeg.

Men familien min, har jo latt meg bo for meg selv, siden 1980, til jeg ble 18, mener jeg.

Og familiehjemmet, som jeg bodde i, både leiligheten, på Bergeråsen, og huset til farmora mi, på Sand.

Begge de ble jo solgt, huset på Bergeråsen, i 1989, og huset på Sand, ble vel solgt, eller leid ut, på midten av 90-tallet, eller noe.

Så det var ikke sånn, at jeg hadde noe familiehjem, etter 1989 osv.

Så jeg har jo ikke egentlig vært så close med familien min, siden jeg bodde hos mutter, på 70-tallet.

Og det er jo snart 30 år siden.

Så hva familien min kan ha funnet på å tro, det vet jeg ikke, men det kan sikkert ha vært mye rart.

Det er mulig.

Men jeg var litt nede da.

Og overarbeidet.

Og jeg hadde ikke så mange venner.

Broren min Axel, han dro et år til Spania, uten å si fra ordentlig, i år 2000, eller noe.

Og ble borte i over et år vel.

Og da hadde vi pleid å vanke mye sammen, omtrent som kamerater, årene før.

Og ellers hadde jeg mest venner, i forbindelse med jobb, så det var litt kjedelig, årene etter at jeg sluttet som butikksjef osv.

Jeg var litt deppa osv.

Så jeg kontaktet Christian, på e-post osv., for jeg fant e-postadressen osv., på Google.

Selv om jeg ikke hadde hatt noe med Christian å gjøre, siden begynnelsen av 80-tallet, da.

Så det var nesten 20 år, siden jeg hadde hørt noe særlig fra han og Petter.

Så ble vi enige om å gå på byen i Oslo en gang da, når han var på besøk i Norge, fra Barcelona.

Så dro vi på Studenten og So What.

Vi traff noen damer, på So What, som bare skulle diskutere politikk, på en lørdags kveld.

Så engasjementet, var på topp, i hvertfall.

Christian, har vel alltid være en sjarmør osv., så han endte opp å prate mest med hu jenta.

Men han sjekka henne ikke opp, av en eller annen grunn.

Vi hadde det litt morsomt med, at hun syntes politikk var så interessant osv.

Men men.

Jeg var veldig overarbeidet da, så jeg satt mest, og slappa av og drakk øl osv., og lot de prate.

Jeg synes det var greit.

Men men.

Så et år eller to etter det her, var det kanskje, så kontakter Christian meg, på e-post, eller MSN, var det kanskje, fra Barcelona, hvor han studerte grafisk design.

Da hadde de en oppgave, å designe et museum.

Så ville han designe Munch-museet, siden han var fra Norge.

Så måtte jeg låne kamera, av Frederick, fra Rimi Bjørndal.

Han pleide å brife med, at han hadde digital-kamaera.

Vi skulle ut med jobben, på Peppes og SAS-hotellet, for å se noe show, for Rimi Bjørndal, hadde vunnet noe konkurranse, året før jeg begynte der som låseansvarlig, ved siden av studiene, i 2002, var det vel.

Så vi dro på Peppes først, i Stortingsgata, og så på SAS-hotellet, for å se på Ole Paus, osv, var det vel.

Noe sånt.

To trøtte karer, eller hva de het.

To sånne 68-ere, som sang med rustne stemmer.

Noe sånt.

Men men.

Og da brifa han Frederick, med det her digital-kameraet sitt da.

Han var litt nerd, må man vel si, han dreiv med noe slags programmering, noe kunstig intelligens programmering, eller noe.

Ikke noe som jeg hadde vært borti.

Jeg drev jo å programerte nytt-programmer, for firma osv., gjennom utdannelsen jeg tok da, på ingeniørhøyskolen osv.

Men vi pleide å bytte filmer, som vi lasta ned fra netter, med e-mule osv., som han Frederick anbefalte meg, å bruke, for å laste ned filmer osv.

Frederick, bodde først på Bjørndal, hos mora si.

Og seinere i Rimi-leiligheter, på Carl Berner, eller deromkring.

Jeg pleide å kjøre dem dit, noen ganger, etter jobben, mens bilen fortsatt funka.

Men det var kanskje Toro jeg kjørte dit, og en kar fra Nord-Norge, som jobba på Bjørndal, sommeren 2002, da jeg var fungerende butikksjef, mens Irene var på ferie.

Jeg kjørte han Frederick hjem et par ganger og, mens han bodde på Bjørndal.

Det var bare en vane jeg hadde, fra da jeg jobba som butikksjef osv.

For jeg husker han Magne Winnem, han pleide å kjøre folk hjem, da han var sjef, på Rimi Munkelia, osv.

Og også folka på OBS Triaden, pleide noen ganger å kjøre meg hjem, da jeg jobba der.

Så sånn var det.

Men men.

Frederick, sa en gang, at mora hans hadde sagt, at hu ønska at han var død.

Så det var nok ikke så sunne forhold der.

Men men.

Men jeg lånte kamera da, og dro til Munch-museet, en februar eller mars-dag, kanskje, i 2003, kanskje.

Noe sånt.

Og tok bilder av Munch-museet da, som Christian ville ha.

Spesiellt av restuanten der osv., sa han.

Jeg var ganske langt nede, på den tida, og jeg syntes kanskje det hørtes litt rart ut.

Men jeg syntes ikke jeg kunne nekte en kamerat, fra Bergeråsen, og som familien var venn av vår familie osv., en tjeneste, når det var i forbindelse med skolen osv.

Christian sa, at en annen hadde sagt han skulle ta bilder, men drøyde så lenge.

Men jeg var ikke helt meg selv, så jeg så ikke noe galt med det.

Så jeg lånte kamera av Frederick da, og tok bilder, og sendte på e-post til Christian da.

Så sånn var det.

Men så rana de jo Munch-museet, et års tid seinere.

Så jeg har nok lurt på, om det var noe link av noe slag der.

Det skal jeg ikke si.

Men men.

Linn, ex-dama til David Hjort, og ex-medarbeider, på Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der, sa, at de hadde vært på fest engang, så var David Toska der, mener jeg hun skrev.

Så om det er en link mellom David Hjort, fra Rimi Bjørndal osv., og det miljøet rundt Toska osv.

Det er mye rart.

Det var på samme tida, at jeg også søkte opp e-post adressen til kusina mi, som er skuespillerinne i Berlin, Rahel Savoldelli.

For hun var skikkelig ålreight, i begravelsen til muttern osv.

Og klappa meg på ryggen, for å trøste meg osv., og forklarte meg, at jeg måtte gå først inn i krematoriet osv., eller noe, kanskje fordi jeg var eldste sønnen til muttern, noe sånt.

Jeg tror hun mente at jeg skulle gå først inn der, i hvertfall.

Noe sånt.

Så jeg kontaktet både Rahel og Christian da.

Siden jeg hadde litt mangelvare på venner, på den tida.

Og Google, var jo effektiv, til å finne e-post adressen til folk osv.

Så sånn var det.

Så det er mye rart.

Det er nok ikke umulig.