 | Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
09/53169-bekymringsmelding
| Bethina Jørgensen <bethina.jorgensen@bufdir.no> | Mon, May 4, 2009 at 1:10 PM | |
| To: eribsskog@gmail.com Cc: Postmottak BUFDIR <postmottak.bufdir@bufetat.no> | ||
| ||
Monday, 4 May 2009
E-post fra Barnevernet, angående en e-post jeg sendte dem for noen uker siden, angående noen som la meg til på Facebook mm., som jeg ikke kjente
09/53169-bekymringsmelding
Friday, 1 May 2009
Det er noen plagsomme drittunger som driver å tuller med meg litt, på internett. Men jeg driver å søker jobb osv., så jeg sendte en anmeldelse igjen
| | Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Ny anmeldelse av Ole-Christian Rochmann/Fwd: Oppdatering/Fwd: Fwd: Erik Ribsskog and Translationdirectory [Message to Mr. Onoshko]
| Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | Fri, May 1, 2009 at 7:41 PM | |||||
| To: baard.berge@politiet.no | ||||||
| ||||||
PS.
Her er vedlegget:
Monday, 13 April 2009
Noen fra Berger som kødder med meg? (In Norwegian)
Jeg har bodd i Larvik, på 70-tallet.
På Berger, på 80-tallet.
Og i Oslo etter det.
Før jeg flytta til Sunderland i 2004.
Men jeg kikka på den 'Erik Ribsskog Fac Club'-bloggen, tidligere idag.
Så virka det som at dem hadde tegna broren min, som en tjukk kar.
Men broren er jo en kraftig kar.
Han har trent karate, kung fu og vekter.
Så han ser veldig kraftig ut, og ikke veldig tjukk ut.
Så sånn er det.
Så det her er tydeligvis noen folk, som ikke kjenner meg så bra.
Jeg leste også på den hat-bloggen, galeribsskog, at jeg hadde liten pikk.
Så jeg tror det her må være noen folk som kjente meg på ungdomsskolen osv., midt på 80-tallet, før jeg kom i puberteten.
For jeg tror de damene jeg har rota meg bort på, dem ville nok sagt at jeg har vanlig pikk, vil jeg tro.
Så dette må være snakk om noen som kjente meg for snart et kvart århundre siden, midt på 80-tallet.
Og da hadde jeg bodd alene, siden jeg var ni år, og ble utsatt for omsorgssvikt, av familien min.
Og når jeg ble 19 år så solgte faren min leiligheten som jeg bodde i.
Og jeg stod på bar bakke.
Så da dro jeg inn til Oslo for å studere, som onkelen min Runar hadde gjort, på 70-tallet.
Men jeg ble mobba mye på ungdomsskolen, da jeg bodde på Berger.
Og jeg ble utsatt for omsorgssvikt av familien min, som lot meg bo alene.
Så det var ikke akkurat med så tungt hjerte, at jeg flytta inn til Oslo.
Men jeg hadde vært russ, og mye på ferie i England og sånn.
Og hadde en kul tremenning, inne i Lørenskog, Øystein Andersen.
Så jeg var litt skolelei.
Sikkert fordi jeg var så flink, da jeg gikk på barne og ungdomsskolen og videregående, at jeg trengte ikke å gjøre noe særlig lekser for å få bra karakterer.
Jeg bodde aleine, så det var ingen som passa på at jeg gjorde lekser.
Men at det er noen idioter fra Berger, som ikke synes at jeg ble plaga nok de åra jeg bodde der, men som fortsetter å plager med enda.
Er det dette som foregår?
Hva skulle jeg si.
Jo, han Frode Hansen, som bodde på Øvre, på Bergeråsen.
Jeg bodde på Nedre.
Og han gikk et årstrinn under meg på skolen.
Han har jeg aldri prata med omtrent, unntatt en gang vel, som jeg var på besøk hos farmora mi på Sand, etter at jeg hadde flytta til Oslo, for 20 år siden, kan jeg tenke meg.
Han driver nå å kontakter meg på Facebook.
En jeg ikke kjenner.
Jeg lurer på om det er noe dritt med han, jeg kjenner jo ikke han engang, hvorfor skulle han kontakte meg på Facebook?
Og hva er det myndighetene i Norge driver med?
Hører de på noe bygdesladder, fra snart et kvart århundre siden, og nekter å gi meg rettighetene mine?
Er hele landet noen sladrekjærringer eller, har dem ikke noe respekt for folks rettigheter?
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg lurer på om det kan være noe russisk mafia som har kontroll ute på Berger?
Jeg husker ihvertfall at farfaren min, Øivind Olsen, han sa rundt 1980, eller noe, noen år før han døde.
Da sa han, at han hadde sett noen russere, som stod nede på Høyen, (som man kunne se fra viduet vel, fra huset dems på Sand).
Han sa til meg og faren min, at han hadde sett noen russere, som stod og lata som dem fiska der, men at dem prata i walkie-talkier, istedet.
Og både faren min og onkelen min, hadde walkie-talkier.
Og faren min kalte seg 'Snekker'n på Bergeråsen'.
Og onkelen min, Håkon, kalte seg 'Anka på Bergeråsen'.
Etter Kalle Anka.
Så han var vel svensk da, eller kommunist?
Noe sånt.
Så han farfaren min, han var nok ikke med på det her russiske mafia-greiene.
Men onkelen min var nok med på det, Håkon.
Og faren min og.
Men Håkon stod nok over faren min, i det her mafia-greiene.
For jeg husker en gang, at faren min trygla onkelen min, Håkon, om å lære meg noe elektronikk osv.
(Istedet for noe ille da, antagelig, siden faren min trygla).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Og da ei hytte brant på Krok, på midten av 80-tallet vel.
Da måtte faren min ut å gjøre noe mafia-greier, kunne det virke som.
Da var det et eller annet som stod på.
Så det lurer jeg litt på hva det egentlig var.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Sunday, 12 April 2009
Thursday, 9 April 2009
Wednesday, 8 April 2009
Monday, 6 April 2009
Kusina mi Heidi, var med på kidnapping av meg og søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, mens hun fortsatt trodde at saft og Solo var det samme. (N)
Jeg ser på Facebook-sida til kusina mi Heidi, som er på jorda rundt reise i Kina, sammen med en hun er gift med, som heter Steinar, og som er taxi-sjåfør i Moss, til vanlig.
Når dem ikke er på jorda rundt reiser, som dem vel har vært på et par ganger nå.
Så sånn er det.
Da jeg og søstra mi ble kidnappa, av faren vår og onkel Runar, så var det Heidi som satt i midten, bak i bilen dem kjørte.
Faren min tok tak i søstra mi, og bærte henne inn i bilen.
Og onkel Runar, faren til Heidi, løfta opp meg, og bar meg inn i bilen.
Mer eller mindre mot min vilje egentlig.
Det var ganske voldsomt det her.
I bilen så satt Heidi da, og hu hadde fått Solo, sikkert for å roe henne ned da.
Mer da.
Jo, dette tror jeg må ha vært sommeren 1977, at vi ble kidnappa.
Sommeren før jeg begynte på skolen.
For jeg ville nok huska det om det her var etter at jeg begynte på skolen, det tror jeg ikke det var.
Og samtidig så var Heidi gammel nok til å prate.
Men hun skjønte ikke forskjell på saft og Solo.
For hun spurte om å få safta, av faren sin, og så var det Solo(!), og ikke saft, viste det seg.
Det var jo bare dumt.
Men men.
Sånn er det.
Det stod på Facebook-sida til Heidi, at hu er født i begynnelsen av 1975.
Og da var hun cirka to og et halvt år da, da onkel Runar og faren min tok henne med på den her kidnappings-aksjonen da.
Det var rimelig rart, for vanligvis ville Ove, storebroren hennes, ha vært med og.
Men det var han ikke.
Så dem hadde antagelig planlagt noe rundt det her da.
Så Heidi var med på kidnapping, da hun var to et halvt år.
Ikke dårlig.
Å være med på kidnapping før man vet forskjell på saft og Solo.
Men sånn er det, man kan ikke vite forskjell på alt, alltid.
Så sånn er det.
Så det er mye rart.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Den gangen vi ble kidnappa, så var vi hos faren vår, i 10-12 dager ihvertfall, på Sand da.
Men det var også sånn, en gang, i 1978 kanskje.
For jeg likte meg bedre hos farmora mi på Sand, enn hos mora mi i Larvik.
Så jeg maste om at jeg ikke ville tilbake til Larvik.
Det var ofte sånn, at jeg låste meg inne på dassen til Ågot og Øivind, hver gang, som mora mi og ste-faren min, Arne Thormod Thomassen, kom for å hente meg, etter at vi hadde vært på ferie, i Larvik.
Og jeg grein også, om natta en gang, husker jeg, da jeg var på Sand.
Og hadde sånn mareritt omtrent, enda det var på fredagen, natt til lørdag.
Og jeg ikke skulle tilbake før på søndag, til mora mi i Larvik.
(For jeg var så glad for å være på Sand, husker jeg.
Glad for å slippe unna mora mi, og stefaren min, Arne-Thormod.
For det var ille å bo der, vil jeg si.
Dem var veldig strenge da.
Vi måtte legge oss klokka 20 og sånn, og det var ganske utrivlig stemning da.
Så jeg var så glad de gangene jeg kunne være på Sand.
For da fikk jeg litt pause, fra mora mi og Arne-Thormod.
For da begynte jeg å slappe av da, på den fredagen.
Men da begynte jeg å grue meg igjen, til søndagen, når vi måtte tilbake til mora mi og Arne-Thormod.
Så da begynte jeg å grine da, allerede på fredagen, for jeg grua meg til å dra tilbake igjen.
Det husker jeg nå, at sånn var det.
Det var vel kanskje i 1977, eller noe, det her.
Det var ikke så ofte vi var hos faren vår, på Berger, og besteforeldrene våre på Sand da.
Det var kanskje et par ganger i året, og vi, (eller ihvertfall jeg), gikk og gleda oss lang tid i forveien hvis vi skulle til faren vår da.
Og det var omtrent det eneste vi tenkte på, (eller ihvertfall jeg), hvis vi ble dårlig behandla av besteforeldrene våre i Nevlunghavn og mora vår da, (de kunne være veldig strenge og konforme).
Da var det sånn jeg drømte å dra til folka på Sand og Berger da.
Hvis jeg hadde noen kronestykker, i Larvik, så dro jeg noen ganger til en telefonkiosk, utenfor televerket, som det het da, og fant telefonnummeret, i telefonkatalogen, og ringte til besteforeldrene mine på Sand da (03) 775838.
Selv om jeg hadde litt problemer med det retningsnummeret, for det skjønte jeg ikke helt.
For det stod også noen andre tall, på de sidene, til telefonkatalogen.
Noe kodetall for Vestfold, eller noe, kanskje.
Så det hendte jeg stod der en stund, før jeg kom på det her med retningsnummer igjen.
Men da kunne jeg prate med bestemor Ågot da, og dem.
Hvis jeg hadde en eller to kroner da.
Dem hadde alltid dårlig råd, og ofte vond mat og sånn, mora mi og Arne-Thormod da.
Men dem kjøpte rødvin og tobakk da.
Dem røyka så mye i stua, så vi fikk vondt i øya.
Det var ikke sånn, at vi fikk lov å ringe faren vår, selv om jeg tror vi kanskje hadde telefon der.
Neida, sånt var strengt.
Mora vår, var utspekulert og kunne være slem da.
For det var ikke så lett for oss, som barn, og verne oss mot mora våres utspekulerte setninger da, med spydigheter osv.
Og han Arne-Thormod, han var veldig autoritær da.
Så vi fikk ikke lov å røre skrivebordet hans og sånt.
Eller kontortinga hans da.
Mens på Sand, der fikk vi lov å sitte hele dagen å skrive på skrivemaskinen, på kontoret i huset til Ågot, hvis vi ville.
Mens han Arne Thormod, var en ganske tøff kar da, som gikk mye på travbanen og sånn.
Så han var litt barka da, nesten.
Så det var ikke så lett for oss barna, i Jegerborggate, og de andre stedene vi bodde.
For det var Arne Thormod, som var tøff og streng da.
Og som vi ikke aksepterte helt som faren vår akkurat.
Neida, det var pappa-Arne det, som vi kalte faren vår.
Eller om mora vår fant på det.
Også var det Arne Thormod.
Så Arne Thormod, vi aksepterte ikke han fullt ut som faren vår.
Ihvertfall gjorde ikke jeg det.
Så det var veldig kald stemning der da, i det huset.
Det var ganske tøft der, i hvordan man prata og sånn.
Det var liksom diskusjoner og krangling, om alt mulig.
Det var nesten som en krig.
Nå må dere ta oppvasken osv.
Nei, det vil ikke vi.
Eller vi sa det ikke.
Men vi prata dritt om mora vår da.
Og vi kasta maten i søpla og sånn.
For mora vår lagde så vond lungemos, som hun hadde kjøpt, på Torfinns, sa hu, som hu ikke spiste selv.
Så det var litt vel tøft å bo der, med mora vår og Arne Thormod.
For det var så strengt med alt mulig.
Det var nesten som en slags militærleir.
Og sånn var det hos besteforeldrene våre i Nevlunghavn og.
Der var det også strengt og konformt.
Mens på Sand, hos bestemor Ågot og dem, der kunne vi løpe rundt i gangene i huset, og bare leike inne i huset og sånn.
Vi hoppa på sånne firkanter, som var i fliser på gulvet.
Så det gikk ann å gå på sånne firkanter, som var et slags mønster på gulvet da.
Og da gikk rommene rundt pipa da, som var stor og så var det en L-formet gang da.
Så løp vi rundt og rundt, gjennom stua, gangen og kjøkkenet.
Jeg og søstra mi og fetteren vår Ove osv.
Når vi var på besøk der.
Og da var det om å gjøre, å ikke trå utafor de firkantene da.
Så sånn var det.
Og da skjedde det bare en gang, på mange år, med ferier da, at bestefar Øivind reiste seg opp, og skreik, at nå er det nok.
Til meg da.
En gang jeg bråka ekstra mye.
Så det var ganske fritt der, på Berger eller Sand da.
Mens i Larvik, så var det ikke noe gøy å være hjemme, hos mora vår og stefaren vår.
Det var nesten som et slags fengsel.
Det var veldig strengt, og vi fikk kjeft for den minste ting, vil jeg si.
Så det var en veldig kustus da, eller disiplin, som vi var under, fra mora vår og stefaren vår.
Og sånn var det hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes i Nevlunghavn og.
Bare noe jeg kom på.
Så sånn var det.)
Og da måtte bestemor Ågot komme og prate med meg da.
Og prøvde å trøste da.
Hun var veldig flink med oss barnebarna da, bestemor Ågot.
Hun liksom prata med barn, som om dem var voksne omtrent.
Altså, hun behandla ungene like bra som voksne, vil jeg si.
Og prøvde å skjønne seg på oss barnebarna, og var snill da, må man vel si.
Og det var ikke mora mi alltid, hun kunne være litt slem vel.
Og mormora mi, bestemor Ingeborg i Nevlunghavn, hun er veldig konform og litt streng da.
Og pleide å skrike noe greier, som var vanskelig å skjønne, på dansk osv.
Så det var enkelere på Sand, syntes jeg.
Så om det var da, eller om det var en annen gang, at faren min tok meg med opp til rektor Borgen.
Hvor også Erland, som er på Facebook-sida mi, var da, siden han er sønnen til Borgen.
Så da var det sånn, at dem avtalte egentlig, at jeg skulle begynne på Berger skole, i 2. klasse, eller noe.
Men så kom mora mi og stefaren min da, Arne Thomassen, til Ågot.
Og da sa mora mi, at jeg skulle få sykkel av bestefar Johannes.
Så det her må ha vært mens jeg gikk i første klasse.
For den sykkelen, (en rød Apache-sykkel), den fikk jeg, da vi flytta til Jegersborggate.
Og det var våren 1978.
Så det ble egentlig avtalt at jeg skulle begynne på Berger skole, på slutten av første klasse.
Men da mora mi, og Arne-Thormod, dukka opp hos Ågot, for å hente meg.
Da, så var ikke faren min der.
Så jeg låste meg inn på do, (som jeg hadde gjort en gang før og).
Og nekta og komme ut.
Men dem dro ikke.
Jeg kunne jo ikke stå inne på doen der, hele kvelden heller.
Så etter 20 minutter, eller noe, mens mora mi og Arne-Thormod, stod i gangen hos Ågot, og prata inn til meg, som stod inne på doen.
Mens Ågot også stod der, og Øivind enten var i stua, eller også var i gangen.
Den første gangen dette skjedde, så var jeg bare 3-4 år, eller noe.
Og da lovte mora mi meg hund.
Så kom vi tilbake til Vestmarka, i Larvik, hvor vi bodde i 1973 og 74 vel, og da hadde den hunden da, som het Cora, tror jeg, driti mange hauger med dritt, på teppet.
Så dem må ha latt bikkja være aleine hjemme.
Så hvor dem var da, mens jeg var på Sand, det veit jeg ikke, det sa dem vel ikke, tror jeg.
Så det var rart.
Men, hva var det jeg skulle skrive om nå.
Jo, så da jeg begynte på Berger skole, på begynelsen av tredje klasse, i oktober 1979, var det vel.
Da, så var ikke det første gangen jeg skulle begynne på Berger skole.
Neida, det var andre gangen.
For jeg skulle egentlig ha begynt der i første klasse og.
Så det lå egentlig litt i kortene, at jeg etterhvert skulle flytte tilbake til Berger da.
For jeg husker at jeg ikke ville flytte fra Bergeråsen da, da jeg var tre år.
Og mora vår, hun var så anspent og ganske streng da, og litt sånn nervøs, eller hva skal man kalle det.
Mora vår var så urolig.
Det vil si.
Så det smitta, syntes jeg.
Hun var urolig og anspent.
Og det var ikke så artig, å bo hos mora mi da.
For hun var sånn at hun kjefta og.
Hun kunne plutselig angripe en, for alt mulig.
Så det var slitsomt, vil jeg si, å bo i samme huset som mora vår og stefaren vår da.
Så derfor ville jeg flytte tilbake til Berger da.
Og da jeg begynte på Berger skole igjen, i tredje klasse.
Da huske han Erland, som er på Facebook-sida mi.
Han huska meg, fra da jeg hadde vært hos dem, i første klasse, sammen med faren min, for at jeg skulle egentlig begynne på skole der da.
Og jeg visste også hvem han Geir-Arne, fra Sand var.
Rektor Borgen, sa at det var bra, at dem fikk en elev til, som holdt til på Sand der.
For det var en elev, (Geir Arne Jørgensen), som hadde gått den lange skoleveien, helt alene, i et par år da.
Men, da husker jeg, at jeg reagerte.
For jeg var allerede da, uvenn med Geir-Arne, fra ferier, som jeg hadde vært på Sand, før jeg flytta tilbake til Bergeråsen da.
(Som var like ved Sand).
Jeg skriver at jeg var på Sand, i feriene.
Og det er fordi at faren min jobba på Sand, på snekkerverkstedet som var i familien, Strømm Trevare.
Og der var også huset til besteforeldrene våre, Ågot og Øivind, det var på samme eiendommen, som snekkerverkstedet.
Så, om dagen, så var vi på Sand da, hos Ågot og dem, mens faren min jobba.
For han hadde ikke så ofte ferie og fri, for han var selvstendig næringsdrivende.
Og onkel Håkon jobba også der, på Strømm Trevare.
Men han var ikke så ansvarlig, som faren min.
Så Håkon dro alltid hjem klokka 16, og hadde vel også mer ferie enn faren min, tror jeg.
Så sånn var det.
Så da traff jeg Geir Arne da, de somrene, som jeg var på ferie, på Sand, mens jeg bodde i Larvik.
Og da var det sånn, en sommer, et år eller to, før jeg flytta til Berger igjen.
At Geir Arne ikke ville dukke opp på bursdagen min, enda jeg inviterte han.
Så blei jeg litt uvenn med han.
Men da feira jeg ikke bursdag, på bursdagen min, 25. juli.
For vi ble først enige om å ikke ha noe selskap.
Men da syntes jeg det ble litt kjedelig.
For alle i klassen og sånn, i Larvik, de hadde bursdagselskap.
Så da ble jeg og Ågot, enige om, at vi skulle feire bursdagen min, 27. juli.
Så da tenkte jeg, at jeg måtte be noen folk.
Og da tenkte jeg at jeg kunne be Geir Arne da, for jeg kjente han, for vi hadde leika litt osv., den sommeren og kanskje sommeren før.
Det her var kanskje sommeren 1977 og 78.
Noe sånt.
Men da gikk jeg ned til Geir Arne, på 27. juli, 1978 kanskje.
Og da ville ikke Geir Arne bli med på bursdag.
Han sa bare nei, at det gadd han ikke.
Men seinere, så fikk jeg vite det, at han bursdag 27. juli.
Så jeg er to dager eldre enn Geir Arne.
Men men.
Men, han forklarte ikke noe om det.
Så han bare sa nei til å dukke opp i bursdagen min.
Så etter det, så var vi uvenner da.
Enda jeg hadde skrevet kort osv., som Ågot sa jeg skulle gjøre.
Vi fant et gammelt postkort, i en skuff, på kjøkkenet hos Ågot, hvor jeg skrev invitasjon til bursdag da.
Men det hjalp ikke så mye, Geir Arne ville ikke dukke opp i bursdag, uten at han ga noe særlig grunn heller.
Men men.
Så etter det, så var jeg uvenn og fiende med Geir Arne, vil jeg si.
Så sånn var det.
Men det dukka opp noen andre folk, i bursdagen min.
Noen Ågot og faren min kjente, som også hadde slekt like ved Larvik.
Et sted som het Verningen.
Og det var noen som bodde ovenfor butikken, tror jeg, på Sand.
Jeg husker ikke helt hvordan det var, men faren min kjente noen der, så det var en kar der, som var et år eller to eldre enn meg, som jeg også kjente på Sand da.
Men han var jeg bare på hils med.
Jeg husker ikke hva han het nå, men han var en forholdsvis stille og rolig kar, tror jeg, som hadde ei søster, som faren min sa hadde lår som en 13 åring, enda hu var på meg og søstra min sin alder.
Så det var kanskje litt rart, at faren min skulle nevne det her, til Ågot, da jeg var på ferie der, i 1978, eller noe.
Men men, det var kanskje vanlig å si sånn på 70-tallet, det er mulig.
Så sånn var det.
Så jeg kjente altså, eller jeg visste ihvertfall hvem to folk i klassen, Erland og Geir Arne, var, da jeg begynte på Berger skole, på begynnelsen av 3. klasse, i 1979 da.
Og jeg visste også hvem en Christer på Bergeråsen var, for han hadde jeg også såvidt prata med, i en ferie.
For vi var jo i huset til faren min og.
Og hendte vi leika på Bergeråsen da.
Og da spurte han Christer, som bodde i Ulvikveien, tror jeg, og var et år eldre enn meg vel.
Han spurte om vi hadde bakker i Larvik.
Jo, det hadde vi da.
Så da lurte han på om jeg klarte å løpe ned skråninga, som var fra huset til Edel og Rolf der, i Ulvikveien, og ned til lekeplassen, som var nedafor der da, i Havnehagen.
Og det klarte jeg da, selv om det var bratt, så var ikke det noe problem for meg, å løpe ned den bratte stien, sånn som han Christer utfordra meg til da.
Så det var ikke noe problem.
Larvik er kjent for å være en bakke-by, husker jeg bestefaren min, Øivind, sa til meg, et par år seinere, da jeg hadde flytta til Berger da, i huset på Sand.
Så jeg var ikke noe nerd akkurat, da jeg vokste opp.
Jeg var vant til å leike med folk på mange steder.
Vi bodde to steder på Østre Halsen, Storgata og Mellomhagen, hvor vi ble kjent med andre unger da.
Og i Jegersborggate, i Larvik, der ble jeg og søstra mi kjent med veldig mange folk.
Pluss at de folka i klassen min, de var fra mye fra Torstrand og sånn, så da ble jeg kjent med enda fler folk, i klassen, for dem var ikke fra sentrum av Larvik, untatt Sølvi i klassen, som bodde ikke så langt fra der vi bodde.
Og også på Brundlandnes, ble jeg kjent med folk, selv om det var ganske øde der, så flytta det ned en gutt, nesten på min alder, fra Nord-Norge.
Men da var jeg så vant til å være for meg selv der, så gadd ikke å leike så mye med han nordlendingen.
Og på Vestmarka, som vi bodde, i 1973, der ble jeg kjent med ei bondekone, husker jeg, som dreiv å måkte møkk, ned i møkkakjelleren, da jeg gikk inn i fjøset.
(Jeg gikk og traska litt rundt der, en morgen da mora mi fortsatt sov vel).
Noe sånt.
Og jeg kjente altså folk både på Sand og på Bergeråsen da.
Og alt det her var før jeg flytta til Berger, da jeg var ni år.
Så var ikke akkurat noe nerd, da jeg flytta til Berger.
Det var ikke sånn, at jeg satt foran datamaskin, hele dagen, før jeg flytta til Berger.
For det var i 1979.
Og VIC-20 og sånn, det kom ikke før i 1981 ca.
Så det var nesten ingen nerder, på 70-tallet.
Nesten alle gikk med Marius-genser og UCLA-genser osv.
Så alle var vanlige da, på den tida, kan man nesten si, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Friday, 3 April 2009
Heidi er så glad i Spenol. (In Norwegian)
PS.
Heidi er så glad i Spenol, husker jeg.
Jeg husker da hu var i begynnelsen av ten-årene eller i begynnelsen av puberteten deromkring.
Så satt hu i huset til Ågot da, på sommerferie.
Så satt hu og Ågot da, og spilte kabal, på spisestuebordet.
Og Heidi hadde alltid Spenol-flaska innen rekkevidde.
Og både hu og Ågot lovpriste Spenolens egenskaper.
Så jeg skjønner ikke hvordan Heidi skal klare seg i Kina hvis dem ikke har Spenol der.
Men kanskje mora hennes, Inger, sender noe Spenol i posten, det er mulig.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Monday, 30 March 2009
Wednesday, 11 March 2009
Facebook-samtale med Hege Rønjom fra Svelvik. (In Norwegian)
Hei
Hege,
Between
Hege
Rønjom
and You
04
March at 19:24
nå
bor jeg i England aleine nå, for øyeblikket.
Så
jeg driver og tenker litt på gamle dager osv.
Og nå
tenkte jeg på deg, siden du sendte melding for et par uker
siden osv.
Og det var også på det, med at du
solgte lodd i Svelvik, (sammen med meg og Ole), den gangen du bodde
på Berger.
Så var det jo sånn, mener jeg å
huske.
Vi gikk vel i tredje eller fjerde klasse(?)
Men
da var det vel sånn, at rektor Borgen hadde en sekk med premier
inne på rektors kontor, hvis jeg husker riktig(?)
At vi
fikk en premie for hvert 20. lodd som vi solgte, eller noe.
(Nå
blir vel ikke Erland så blid på meg, siden jeg skriver om
faren hans igjen).
Men, Christell, (hvis du veit hvem det er,
dattra til Haldis, som er sammen med faren min), hun sa en gang, noen
år seinere på 80-tallet, at rektor Borgen hadde gått
i garderoben til jentene i klassen hennes og Annika og Anne Uglum og
Turid Sand og søstra mi og dem.
(Og det spurte jeg
Annika om på Facebook, for jeg prøvde å finne ut
om Christell har drivi og jugd opp gjennom åra).
Og det
virka på Annika som at det kunne ha vært noe mer som
foregikk.
(Nå blir kanskje ikke Erland spesielt glad
men).
Men jeg tenkte på det her loddsellinga di.
Du
og Annika kan jo ligne litt kanskje, dere er ihvertfall ikke helt
ulike, begge er pene og lyse osv., må man vel si.
Men,
hva skjedde egentlig da, inne på rektors kontor, når du
skulle hente premien for loddene du solgte i Svelvik?
Tror du
det var noe i det Annika og Christell sa, om at rektor Borgen gikk
inn i garderoben dems, og sånt tull, at det virket på
Annika at det kunne ha vært noe mer.
Jeg bare lurer på
om var det derfor dere flytta til Svelvik, var det jeg lurte på,
siden du ble tulla med av rektor Borgen, når du skulle hente
loddpremier osv?
Bare kom til å tenke på det her
tilfeldigvis, så tenkte jeg at det er jo greit å finne ut
hva som har foregått og.
Så får jeg si
unnskyld hvis jeg bommer helt her.
Jeg bare kom til å
tenke på deg, siden du sendte melding her for noen dager
siden.
Og jeg har jo bare pratet med deg en gang etter den
loddselginga vel, på den russekroa i Drammen, så da må
jeg enten spørre om loddselginga eller russekroa da, og
russekroa har vi vel diskutert.
Men men, du får ha takk
for svar på forhånd uansett.
Med vennlig
hilsen
Erik Ribsskog
Add
as Friend
11
March at 11:05
Det
har aldri vært noe tull med Borgen,sikkert bare livlig ungjente
fantasi...Det er en helt enkel grunn til at jeg flyttet til
Svelvik,mine foreldre ønsket seg hus istede for rekke.Og du
Erik,du må ikke la fantasien fare med deg og analysere alt
mulig rart,ting blir bare vondt værre.Konsentrer deg om tiden
nå og nyt dagen idag.
Ha en fin dag Erik
Hilsen
Hege
Today
at 00:24
Å
jaså,
var det for at ikke naboene skulle høre
noe når rektor Borgen kom på besøk det
kanskje?
Neida, fra spøk til alvor.
Det med
Borgen, det var noe Christell sa på 80-tallet og Annika sa
ifjor.
Så jeg tviler på at begge dem juger, for å
si det sånn.
Noe annet som heller ikke var fantasi, det
var at Eirik eller Erik Thoraldsson, sa dagen etter den russekroa, i
leiligheten til Jan Snoghøj, i det gamle menighetshuset, i
Rødgata, på Gulskogen, at han hadde fått nøkkelen
til Hege Rønjom.
Så sa jeg, at jeg hadde fått
en halvliter av Hege Rønjom.
Men jeg var ikke helt
sikker på hvor smart jeg følte meg da.
Men man
kan vel ikke være like smart alltid, det er mulig.
Med
vennlig hilsen
Erik
Saturday, 7 March 2009
Friday, 6 March 2009
Prøvde å ringe Tim Jonassen. (In Norwegian)
Hyggen, det ligger også ved Drammensfjorden, på en måte, tror jeg.
Som Berger gjør da, der hvor jeg er fra.
Men Hyggen ligger mye lenger inn mot Drammen der vel.
I indre Drammensfjord, tror jeg det heter der.
Jeg tror Hyggen er på vei fra Drammen til Hurum.
Noe sånt.
Og han gamle klassekameraten min, han driver å kødder med meg på Facebook da.
Enda jeg har vært hjemme hos dem på fest en gang, i russetida.
Og en gang så kjørte jeg han og noen andre folk hjem fra 30-årsdagen til Magne Winnem i Spikkestad.
Enda da var jeg veldig overarbeida, husker jeg.
Og lysa på bilen var dårlig da.
Jeg burde nok heller ha kjøpt en ny bil, enn en brukt bil.
For med bruktbil, så er det ofte så mye reperasjoner, så det er ikke alltid det blir billigere enn å kjøpe en ny bil.
Så sånn er det.
Men hverken Tim, eller dama hans, som heter noe med Skjevdal.
Tanja Skjevdal, eller noe, tror jeg det stod på Facebook.
Ingen av de svarer.
Så jeg får ikke spurt Tim om den her køddinga hans på Facebook da.
Men sånn er det.
Man kan ikke få spurt om alt.
Så sånn er det.
Thursday, 5 March 2009
Jeg sendte en Facebook-melding til Wenche Berntsen, fra Rimi, angående noen problemer jeg hadde med noen ekstrahjelper på Rimi Nylænde på Lambertseter
Hei
Wenche,
Between
Wenche
Berntsen
and You
Today
at 00:04
sorry
at jeg skriver litt seint her.
Jeg har sovet på sofaen
her skjønner du, også våkna jeg nå, med en
tanke i hue, til en forrandring.
Og da må jeg
forklare.
Jeg jobba jo som assistent i Rimi, fra 94 til
98.
Og da ble jeg litt 'fucka opp', vil jeg si, av de sjefene
som lærte meg opp.
Da du begynte på Rimi Nylænde,
så var det en nestsjef der, som het Hilde, som seinere begynte
i Rema.
Og hun sa jeg måtte være streng mot
bemanningen.
Og jeg har jo ikke hatt så mye nær
familie og venner, de årene jeg bodde i Oslo, så jobben
var egentlig alt jeg hadde omtrent.
Så jeg tilpasset meg
litt, for jeg ville ikke miste jobben.
Så jeg ble streng
sjef da, siden hun Hilde sa at ellers så ble hun og Elisabeth
upopulære.
Og jeg jobbet jo på Bjørndal,
fra 96 til 98.
Og der også jobbet jeg jo veldig
hardt.
Jeg var i god form etter militæret, og jobbet som
en maskin vil jeg si, hver seinvakt.
Så i 98, så
var jeg egentlig veldig overarbeida.
Det var Falkenberg på
Nylænde og Kristian Kvehaugen på Bjørndal, som
kjørte meg så hardt som assistent da.
Samtidig så
ville jeg at butikken skulle få bra resultater, sånn at
jeg fikk bra rykte som medarbeider, for jeg ville gjerne stige i
gradene da, siden jeg manglet noen få vekttall på
utdannelsen min, en toårs-grad fra NHI, Norges Høyskole
for Informasjonsteknologi, som jeg tok fra 1998 til 92, med et
jobbeår innimellom studieårene.
Så sånn
var det.
Og jeg var jo også veldig bortskjemt på
en måte fra Rimi Bjørndal.
Og det var at det var
så mange pene, unge damer, som jobba seinvaktene der, sammen
med meg.
Og de gjorde alltid som jeg sa.
Så det
var nesten som narkotika, at man ble avhengig av å jobbe sammen
med 4-5 pene, unge damer, hver kveld.
Og jeg pleide jo et par
år, å kjøpe restplass til Syden, i
sommerferien.
Og det gjorde jeg også sommeren 98.
Og
da ble jeg sendt til Aiya Napa, som jeg ikke visste noe om.
Og
der var det jo også veldig mye pene, unge damer.
Så
jeg var kanskje litt for vant til å ha pene damer rundt meg, da
jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde, høsten
1998.
For jeg fikk jo problemer med Benedicte og Ida, som
begynte å være noen hurper, vil jeg si.
Og hun
Ingunn, hun var i kassa, eller ved kassa, en dag.
Og da kom
hun Ungbo-dama, fra da jeg bodde på Ellingsrudåsen.
Og
spurte hvor jeg bodde.
Jeg leide av Rimi, og hun syntes jeg
hadde gjort det så bra.
Men hun likte ikke at jeg leide
av Rimi, for da var jeg avhengig av de.
Og da begynte hun
Ingunn å spre det, at jeg hadde bodd på noe hjem,
overhørte jeg at hun sa bak ryggen min.
Men det hadde
jeg jo ikke gjort.
Jeg hadde jo bare leid rom av kommunen, i
bofelleskap, Ungbo, som var helt vanlig boliger, bare at man hadde et
møte med en Ungbo-dame, en gang i måneden, som passa på
at det gikk greit der.
Men det var ikke noe hjem akkurat da,
det var bare tilfeldig at jeg leide av Ungbo.
Det var for at
jeg trengte et ganske billig sted å bo mens jeg studerte.
Men
jeg kunne jo like gjerne ha leid privat, jeg holdt på å
flytte inn sammen med to Rimi-damer på Grunerløkka,
husker jeg, samme året som jeg flyttet inn på Ungbo.
Det
eneste kravet for å leie av Ungbo, var at man var ung, og hadde
en tilknytning til Oslo.
Og jeg var bare 21 år vel, da
jeg flyttet inn der og jeg hadde jo studert i Oslo, og jeg hadde jo
halvbroren min, Axel Thomassen boende i Oslo, så jeg
kvalifiserte da til å bo i Ungbo.
Men jeg visste ikke
hvordan jeg skulle takle disse ryktene som hun Ingunn spredde, for
det var ikke sånn, at noen tok opp dette med meg, de snakket
bare om meg, bak ryggen, at jeg hørte at hun Ingunn pratet om
meg, til Ida eller Benedicte, eller noe.
Og en annen gang, så
hørte jeg at hun Ingunn, sa at jeg var bare en flørt,
til Hilde eller Ida eller Benedicte.
Men jeg var jo ny som
butikksjef, så jeg visste ikke hva medarbeidersamtaler var, for
eksempel.
For det var det aldri noen som hadde hatt med meg,
for eksempel.
Og jeg prøvde bare å være
hyggelig og komme på bølgelengde med folka som jobba på
Rimi Nylænde der.
Men jeg var kanskje litt bortskjemt
fra Rimi Bjørndal, at alle de unge damene som jobba der, var
så hyggelige og vennlige der, i forhold, uten at vi gikk for
langt, på noen måte, i å være vennlige på
jobben.
Men men.
Så jeg lurte bare på, når
jeg våkna her, om du veit noe om hva Ingunn og Hilde (Ikke hun
som begynte på Rema, men hun fra Nordstrand, var det vel),
Benedicte og Ida og Jørn og dem driver med.
Og også
Henning oppførte seg rart, når jeg tenker tilbake
nå.
For nå har jeg noen folk på nakken,
merker jeg.
Som har laget en hat-blogg mot meg osv., som jeg
tar sterk avstand fra, det som står der, for det er bare
jug.
Så jeg lurer på om du har noe greie på
hva de her folka driver med nå?
På
forhånd takk for eventuelt svar!
Med vennlig
hilsen
Erik
Wednesday, 4 March 2009
Jeg kjeder meg litt i England, så jeg prøver å få hjelp av Hege Rønjom til å løse rektor-koden på Berger skole på 80-tallet. (In Norwegian)
Hei
Hege,
Between
Hege
Rønjom
and You
Today
at 20:24
nå
bor jeg i England aleine nå, for øyeblikket.
Så
jeg driver og tenker litt på gamle dager osv.
Og nå
tenkte jeg på deg, siden du sendte melding for et par uker
siden osv.
Og det var også på det, med at du
solgte lodd i Svelvik, (sammen med meg og Ole), den gangen du bodde
på Berger.
Så var det jo sånn, mener jeg å
huske.
Vi gikk vel i tredje eller fjerde klasse(?)
Men
da var det vel sånn, at rektor Borgen hadde en sekk med premier
inne på rektors kontor, hvis jeg husker riktig(?)
At vi
fikk en premie for hvert 20. lodd som vi solgte, eller noe.
(Nå
blir vel ikke Erland så blid på meg, siden jeg skriver om
faren hans igjen).
Men, Christell, (hvis du veit hvem det er,
dattra til Haldis, som er sammen med faren min), hun sa en gang, noen
år seinere på 80-tallet, at rektor Borgen hadde gått
i garderoben til jentene i klassen hennes og Annika og Anne Uglum og
Turid Sand og søstra mi og dem.
(Og det spurte jeg
Annika om på Facebook, for jeg prøvde å finne ut
om Christell har drivi og jugd opp gjennom åra).
Og det
virka på Annika som at det kunne ha vært noe mer som
foregikk.
(Nå blir kanskje ikke Erland spesielt glad
men).
Men jeg tenkte på det her loddsellinga di.
Du
og Annika kan jo ligne litt kanskje, dere er ihvertfall ikke helt
ulike, begge er pene og lyse osv., må man vel si.
Men,
hva skjedde egentlig da, inne på rektors kontor, når du
skulle hente premien for loddene du solgte i Svelvik?
Tror du
det var noe i det Annika og Christell sa, om at rektor Borgen gikk
inn i garderoben dems, og sånt tull, at det virket på
Annika at det kunne ha vært noe mer.
Jeg bare lurer på
om var det derfor dere flytta til Svelvik, var det jeg lurte på,
siden du ble tulla med av rektor Borgen, når du skulle hente
loddpremier osv?
Bare kom til å tenke på det her
tilfeldigvis, så tenkte jeg at det er jo greit å finne ut
hva som har foregått og.
Så får jeg si
unnskyld hvis jeg bommer helt her.
Jeg bare kom til å
tenke på deg, siden du sendte melding her for noen dager
siden.
Og jeg har jo bare pratet med deg en gang etter den
loddselginga vel, på den russekroa i Drammen, så da må
jeg enten spørre om loddselginga eller russekroa da, og
russekroa har vi vel diskutert.
Men men, du får ha takk
for svar på forhånd uansett.
Med vennlig
hilsen
Erik Ribsskog
About Me
- Erik Ribsskog
- Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).
