Konturene av en krig i Ribsskog-familien. (In Norwegian)

Nå ser jeg, inni hodet mitt, konturene av en krig i Ribsskog-familien.

Da har vi nok mora mi, Karen Ribsskog, som døde for 10 år siden, på anti-Illuminati-sida.

Og bestemor Ingeborg og onkel Martin og tante Ellen og søstra mi Pia, er nok på Illuminati-sida.

Og vel også faren min.

Så er det meg som ikke er involvert da.

Men jeg tror, at mora mi, har sendt meg til faren min, muligens i noe slags samforståelse med politiet i Larvik.

Noe sånt.

Fordi mora mi lot meg sitte på trappa på Larvik politistasjon, som guttunge, da jeg var 8-9 år, i en time nesten, mens hu prata om noe, som hu ikke ville fortelle meg om.

Og vi bodde bare noen hundre meter unna politistasjonen, så hvorfor ville mora mi, dra meg med ned dit, for å sitte på trappa der, i nesten en time, mens en konstabel i sivil, dukka opp etter 20 minutter, eller noe?

Det forstår jeg ikke.

Så her blir jeg sendt rundt på noen måte, virker det som for meg.

Men bestemor Ingeborg og tante Ellen, de var lystige, må man vel si, i begravelsen til mora mi.

Faren min, han var ikke så lystig, men han klagde på at eksospotta ikke var ordentlig festa på bilen min.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, da jeg gikk første klasse, på Østre Halsen skole, så fikk vi i oppdrag, i en håndarbeid-time da, like før jul, 1977 vel, å lage en heks.

Og da sa mora mi, at den skulle jeg gi til bestemor Ingeborg.

Så her har vi nok fasiten, mistenker jeg.

Og da måtte jeg holde maska da, på julaften da, i Nevlunghavn, for jeg var ikke så fan av bestemor Ingeborg, jeg heller.

Nei, hun prata noe om at folk med blå øyne kom til å dø ut, og sånn, på den tida her, til meg, som hadde blå øyne.

Og mer da.

Hun og jeg krangla om dansketida, for jeg hadde lært på skolen, at danskene underprioriterte Norge, under dansketida da.

Så sånn var det.

Åndslivet led visst dårlige kår, i Norge, under dansketida.

For alle bøker, som f.eks. bibler osv., befant seg i Danmark da.

Men mormora mi, hu ble sur, når jeg lagde et poeng ut av dette, og bare uff-et seg nærmest, over at jeg nevnte bibler da, det var irrelevant, forstod jeg.

Så sånn var det.

Og mormora mi, hun var litt sånn skrullete nesten, så hun bærer nok nag til meg, for de tingene her enda.

Så sånn er det.

Men men.

Så jeg lurer på om skillelinjene går noe sånn her.

Selv om det er ganske vanskelig å si sikkert, om bestemor Ingeborg osv.

Hm.

Men noe er det ihvertfall.

Tante Ellen er nok illuminist ihvertfall, eller noe slikt.

Hun sendte noe håndlaget godteri, uten noen forklaring, da jeg skulle flytte til faren min, fra mora mi.

Og da dytta mora mi meg ned trappa, som om det var noe skummelt med pakkene som tante Ellen sendte, som postmannen hadde trykka gjennom postluka i døra, i Jegersborggate.

Sånne pakker sendte også tante Unse, i Danmark, var det vel, som jeg nesten ikke visste hvem var.

Det var ikke tanta mi, men muligens tanta til mora mi.

Hun sendte sånne 'klynger' med mange små julegaver, bundet sammen da, husker jeg.

Så det var jo litt morsomt da, selv om jeg ikke var så flink til å sende takkebrev, som søstra mi.

Og jeg ba en gang søstra mi, og også takke for meg.

Men hun ville ikke skrive 'hilsen Erik og Pia', eller 'hilsen Pia og Erik', sånn at jeg slapp å skrive.

Neida, men hun skrev sånn 'Erik hilser'.

Det var ikke det jeg mente da.

Jeg syntes ikke det var så barskt å skrive sånn brev til 'tante' Unse da, som jeg ikke kjente.

Men jeg prøvde å få søstra mi til å gjøre det, da jeg var i kanskje 14-15 års alderen da, eller noe.

Men det funka ikke.

Så det var ikke sånn at jeg råda over søstra mi, neida hu råda nok over seg selv, det var ihvertfall ikke jeg som rådde med henne.

Hun var oppe hos meg, i Leirfaret da, en gang, den jula.

For jeg hadde spist opp marsipangrisen, tror jeg, som hun fikk av bestemor Ingeborg, eller rappa en tier eller noe.

Jeg var litt slem som tenåring.

Så da dukka hu opp i Leirfaret da, med brev fra bestemor, om det her da.

Mens jeg ikke var så flink til å skrive sånn brev, til bestemor Ingeborg og 'tante' Unse da, som jeg så på som litt som en slags jente-greie.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Her er min avdøde mors andre danske fetter. (In Norwegian)

http://www.legetojsfabrikanterne.dk/Fuld%20medlemmer.htm

PS.

Jeg tror det er han her som har lyst hår, og kjører Rover, som jeg såvidt snakket med, i 2002, i bursdagen til bestemor Ingeborg.

Hans mor Unse var også der, det virket som om det var henne som var 'schafer'n', som de sier.

Min onkel Martin sa i 2005, at han ikke likte han her, for han var så stiv i nakken, og sånn, eller noe sånt.

Jeg spurte min mor, Karen Ribsskog, på begynnelsen av 90-tallet, i Tønsberg, i Borgheim på Nøtterøy, det var vel skoleåret 1989/90, om hvorfor hun ble sinnsyk, for hun skulle ommøblere leiligheten midt på natta.

(Det er en kirke der, like ved bussholdeplassen, der moren min bodde. Og en gang jeg gikk forbi den kirken, så var det begravelse der, for en som var så kjent, at det stod om det i avisa.

Da hørte jeg mye på the Cure, husker jeg, så musikken og stemningen passa, det var et av deres mer dystre album, fra begynnelsen av 80-tallet vel).

Og da sa hun at en fetter i Danmark tullet med henne som barn, så ble hun sinnsyk.

Tja, jeg vet ikke hva man skal tro om det.

Men det var altså to fettere i Danmark, såvidt jeg har forstått, Steffen og Thomas, de husker jeg at min mormor Ingeborg, viste meg bilder av, som barn, når jeg var på besøk i Nevlunghavn.

Ingeborg hadde bilde av disse danskene rammet inn, på sminkebordet sitt, på rommet sitt.

Hun hadde eget rom med himmelseng.

Mens Johannes hadde eget rom, med dobbeltseng, husker jeg at jeg så.

Også var det et kammers, på insiden av Ingeborgs rom, hvor jeg og søsteren min måtte sove som barn.

Nesten som et fengsel.

Så kunne vi, på St. Hansaften, se på barna på vår alder, som gikk med foreldrene sine ned til St. Hansfeiring, nede på Havna, på 70-tallet da, i 21-tiden om kvelden kanskje.

For vi måtte legge oss tidlig på St. Hansaften da.

Enda St. Hansaften før, husker jeg, da fikk vi være med bestefar Johannes, ut med båten, til en holme, eller noe, hvor folk feiret da, til langt på natt.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg lurer på om det var han hers begravelse:



http://no.wikipedia.org/wiki/Nøtterøy

Jeg gikk av bussen akkurat da gravfølget var ute på kirkegården.

Og han her var så kjent at viktige folk kom utenlands fra, leste jeg om i avisene på toget fra Oslo da.

Så det var litt merkelig å havne nesten midt oppi den her begravelsen.

For kirkegården lå like ved veien, som jeg måtte gå fra bussholdeplassen, og til der mora mi bodde.

Mora mi bodde først på en institusjon, på Nøtterøy.

Jeg lurer på om hun bodde der da, eller om det var etter at hun hadde fått egen leilighet.

Hun hadde nok egen leilighet da.

Jeg hadde ikke så mye kontakt, med mora mi, etter at flytta til faren min.

Eller egentlig etter at søstra mi også flytta til faren min, for før det så var jeg der ofte.

Men mora mi ble litt avhengig av meg nesten, etter at søstra mi også flytta fra henne, på samme tida som broren min også ble tatt fra henne, så jeg orka ikke å dra til henne så ofte, for jeg måtte liksom være sterk for henne da, på en måte.

Ellers så hadde kanskje mora mi brutt sammen da, hvis hun ikke hadde hatt noen sterke og ansvarlige folk rundt seg da, som jeg prøvde å være, for henne da, selv om jeg bare var 12 år, eller noe, da søstra mi flytta til Bergeråsen.

Så sånn var det.

Men noen av folka i det her gravfølget da, (som kunne være mektige mennesker), de så litt stygt på meg da, mener jeg å huske, når jeg spaserte forbi dem, på vei til der moren min bodde.

Men det var liksom ikke så mange andre steder jeg kunne gjøre av meg da.

Så sånn var det.

Så om noen av de folka har drevet med noe 'tullings' og noe 'forfølgings', hva vet jeg.

Det var vel i juleferien det her, tror jeg.

Og jeg var sammen med ei som het Laila, fra Skøyen, like ved Frognerparken, i Oslo.

Men hun slo opp, noen uker seinere vel.

Så om det kan ha vært noe 'mafia-ings', eller noe, som ble satt igang av noen fra dette gravfølget for eksempel.

Hva vet jeg.

Det var noe rart ihvertfall.

Det er ikke sikkert det var sånn det hang sammen, jeg bare prøver å brainstorme litt her.

Så sånn er det.

Dette er vel min mormor, Ingeborg Ribsskogs nevø. Etter hennes bror Anker Heegaard og hans kone Unse, som jeg har møtt, i Ingeborgs bursdag i 2002.

http://www.kommunikationsforum.dk/default.asp?articleid=4668