Showing posts with label Johannes Ribsskog. Show all posts
Showing posts with label Johannes Ribsskog. Show all posts
Tuesday, 21 April 2009
Saturday, 18 April 2009
Mora mi hadde kontrollen, iforhold til faren min. (In Norwegian)
Sånn som jeg skrev om, i den forrige bloggposten, så hadde mora mi kontrollen, iforhold til faren min.
På den måten, at faren min gjorde som mora mi sa.
Mora mi sa, at jeg måtte begynne å spille fotball, et halvt år etter, at jeg hadde flytta til faren min.
Og mora mi dukka også opp seinere, og skulle kommandere mer da.
Så mora mi ville visst ikke at jeg fikk roen på meg, må man vel si.
Noe sånt.
Mora mi dro ofte på ferie, aleine, til London osv., i en uke av gangen osv., på 70-tallet.
Da var jeg og søstra mi, hos Gran-familien, i Stavern.
Som det nok var noe med.
Vi var hos søstra til han i Sandefjord, som startet Grans bryggeri.
(Og dem må vel ha vært kommunister, de Grans-folka, hvis man ser på Grans butikkene, som jeg husker fra Drammen blant annet, for faren min og Haldis, de hadde vannsengbutikk, i samme gata som Grans der.
Og jeg husker også Grans-butikken fra Elverum forresten, hvor vi pleide å gå forbi, når vi gikk 1-2 mils marsjer, med tung pakning, osv., i infanteriet, under førstegangstjenesten.
Jeg pleide å høre på Metallica osv., på walkman.
Så sånn var det.
For jeg var også med faren min på ferie, til Jugoslavia, sommeren 1980, før jernteppe falt, så jeg husker hvordan de 'ekte' kommunistbutikkene, i Jugoslavia, så ut, og det var vel ikke så helt ulikt de Grans-butikkene, vil jeg si.
Selv om de nok kanskje hadde bedre utvalg i kommunistbutikkene i Jugoslavia, i 1980.
Det vil jeg nok si.
Og bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn, de kjøpte også mye Grans-brus.
Grans Champagnebrus, det var en stor slager hos dem, husker jeg, til søndagsmiddagene da.
Og faren min, han har vel i alle år, vært en veldig stor fan av grans øl, ihvertfall av det jeg kan huske.
Dem pleide å ha et par kasser Grans-øl, stående, i garasjen til Haldis.
For faren min likte ikke at ølet var for kalt, det skulle stå i boden eller garasjen da.
Og de Grans-kassene, de ble nok bytta ut ganske ofte.
Og det gikk også mye i sånne 0.7 liter øl, Aass fatøl osv., fra 'vanlige' matbutikker.
Så hvordan faren min og Haldis fikk råd til å kjøpe så mange eiendommer i Drammen, når faren min drakk så mye, det vet jeg ikke.
Men man kan vel ikke forstå alt.
Så sånn var det.)
Og så dukka mora mi opp, etter en uke i London, eller noe, med gaver da, som varierte fra en sor-bits tyggegummipakke til leker da.
Så sånn var det.
En gang, etter at jeg flytta til faren min, så fikk jeg også leker fra London, så denne aleine-ferieringa, til mora mi, den må nok ha fortsatt på 80-tallet også.
Så sånn var det.
Så det må nok ha vært noe med mora mi.
Nick Ewans, han påståtte amerikanske private etterforskeren.
Han sendte meg også en e-post med en artikkel fra Aftenposten, på 80-tallet, da morfaren min, husker jeg, Johannes, hadde etterlyst mora mi, for hun forsvant, etter at søstra mi også hadde flytta til Berger, og mora mi bodde aleine i Larvik.
Søstra mi hadde rømt til en dame, som var ukjent for meg, og klagd på mora mi, og så måtte hu flytte til Bergeråsen hu og.
Men nå ser jeg korrekturene, av et Illuminati-nettverk i familien min.
Bestemor Ingeborg, mora mi, og søstra mi.
At bestemor Ingeborg, som var i Tyskland, under oppveksten sin, etter at faren hennes tok med familien til Tyrol, på 30-tallet, i et eller to år.
Bestemor Ingeborg, hun må nok ha blitt smitta av Illuminati der.
Og så har hun videreført dette til mora mi, som nok må ha videreført dette til søstra mi da.
Noe sånt.
Selv om jeg ikke er helt sikker på om mora mi og bestemora mi og søstra mi, var i det samme greiene.
Hm.
Men Ingeborg og søstra mi, er nok i det samme Illuminati-greiene.
Og det er noe med tanta mi, Ellen og, at hun nok er med på det og.
Noe sånt.
Og at mora mi kanskje kontrollerte faren min nesten da.
Jeg husker en gang, på 70-tallet, da jeg og søstra mi, hadde vært hos faren vår, på ferie.
Om sommeren vel.
Og da, når vi skulle til faren vår, eller hjem igjen.
Da, så spurte mora mi, faren min, (kanskje fem år etter at dem ble skilt).
Om faren min kunne bli der en natt.
Og da lå faren min over hos mora mi, i huset i Jegersborggate, kanskje fem år etter at dem ble skilt.
Og da var vel egentlig mora mi sammen med Arne-Thormod Thomassen.
Men han dreiv med bygging og sånn, så han bodde i mange måneder, og nesten år, i Oslo, i 1978 da.
Så sånn var det.
Så her var det mye rart, som man må prøve å skjønne mer av vel.
Vi får se.
Kanskje han mannen til Ellen, Reto Savoldelli, fra Sveits, som hadde flere damer, tror jeg, nede i en landsby der, hvor jeg og søstra mi, (og kusina vår, Rahel), var på besøk, uten å få middag, en dag, da vi var på besøk hos tanta vår i Sveits da.
Her ligger det nok noen ugler begravet, eller hva det heter.
Så sånn er det.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Sommeren 1978, da var jeg og søstra mi og mora vår og stefaren vår, Arne Thormod, vi dro på ferie, til København.
Men, da må Arne Thormod, ha flytta til Oslo, for å jobbe, høsten 1978 da.
Og jeg mener det var sommeren, den gangen, da faren min lå over hos mora mi, i Jegersborggate.
Og jeg bodde bare i Jegersborggate, fra 1978 til 1979, for vi bodde på Østre Halsen, før det.
Så sånn var det.
Og da jeg dro til mora mi på ferie, etter 1979, da tok jeg nesten alltid toget.
Så sånn var det.
Men broren min, Axel, han ble jo født, i november 1978.
Jeg har jo skrevet, på blogger før, at jeg lurer på om han var en 'bytting'.
Ei venninne av mora mi, husker jeg, kommenterte også det, i Jegersborggate, at mora mi ikke så gravid ut, på bildene fra København.
Men men.
Det var ganske ofte, at mora mi hadde venninner der, det var ihvertfall ikke helt sjeldent.
Og jeg pleide å sitte å høre på, at dem prata, i stua.
En gang, så krafsa det i veggene, og da sa mora mi, at dem som bodde der før oss, hadde mista et marsvin.
Men jeg sa at det var rotter, for det var det dem vanligvis sa, når det ikke var gjester der.
Og mora mi pleide alltid å være useriøs og tulle med noe da.
Så jeg passa på henne, og forklarte at nå jugde hu, og sa strengt da, 'nei, det er rotter'.
Og hva gjorde mora mi da?
Da begynte hu å le da, for det syntes hu var morsomt og komiskt da.
Så hu var litt sånn sofistikert og underfundig, hu mora mi, så det var ikke så lett å skjønne seg på henne.
Men da lo hu bare da.
Så sånn var det.
Men Axel må da ha blitt unnfanget, November minus ni måneder.
Hm.
I februar 1978 da.
Men hvis faren min var der, i august(?), eller noe, å lå over, hos mora mi, når Arne Thormod var i Oslo.
Da burde jo mora mi ha vært mars, april, mai, juni, juli, august.
Kanskje fem måneder på vei med Axel da.
Hvis det her var i august da, som jeg kanskje ville tippe at det var vel.
Noe sånt.
Det kunne kanskje ha vært på våren og.
Hvem vet.
Men da kanskje faren min veit det, om Axel er 'bytting' da.
Hvis det her skjedde i august, så burde vel faren min ha merka, om mora mi var gravid da.
Hvis det her skjedde så tidlig, som i februar 1978, så var kanskje faren min faren til Axel og.
Men det kan det ikke ha vært, for vi flytta til Jegersborgate, i mai 1978, mener jeg.
For jeg gikk hele første klasse, skoleåret 1977/78, på Østre Halsen, for vi flytta ikke til Jegersborggate, før på slutten av det skoleåret.
Så det var så få uker igjen, så jeg gikk ferdig første klasse, på Østre Halsen skole, og tok bussen dit da, fra Larvik, fra kanskje månedsskiftet april/mai, 1978.
Noe sånt.
Så mora mi må ha vært noen måneder gravid med Axel, den gangen faren min lå over, i 1978, vil jeg tippe.
For jeg hadde nok huska det, hvis broren min var født allerede da.
Det kunne vel ikke ha vært i 1979, etter at broren min ble født?
Arne Thormod, han bodde jo en del i Oslo da og, i 1979, før jeg flytta til faren min.
Vanskelig å si, men hadde mora mi latt faren min ligge over, hvis Axel hadde vært født da?
Nei, det hadde jeg vel huska.
Jeg tror ikke Axel var født da, da den her episoden skjedde.
Så det er mye rart.
Men det er mulig at faren min kan svare bedre på det her, om mora mi virkelig var gravid med Axel, om Axel kan ha vært noe slags 'bytting', eller noe.
Noe rart var det vel kanskje.
Hvorfor skulle Arne-Thormod være så lenge i Oslo.
Det skjedde mye den korte tida jeg bodde i Jegersborggate.
Arne Thormod bygde også hytter, oppe i Rauland.
Det må ha vært vinteren 1978/79.
For da bodde vi også i Jegersborggate, husker jeg.
Og da kjørte mora mi opp dit, med leiebil tror jeg.
Og katta vår, Pusi, var med.
Så bodde vi på Rauland Høyfjellshotell, eller noe sånt, kanskje.
Og vi skulka skolen, mener jeg å huske.
Jeg hadde sånn kinokort, fra Munken Kino, i Larvik, så jeg gikk glipp av en film, husker jeg.
Så det var et stykke ut i 2. klasse, det her.
Og vi leide langrenn-ski, oppe i Rauland, og gikk skitur, husker jeg.
Og katta var populær, blant de som jobba på hotellet der.
Det var en veldig fin og rolig katt da.
Dem hadde noe kaffefløte, som var gått ut på dato, og da fikk katta vår kaffefløte av stuepiken, eller noe.
Så Rauland, der var det hyggelig folk, husker jeg.
Det stedet hadde kanskje ikke så fint navn, men det var hyggelige folk der, husker jeg.
Vi var også hos noen folk der, før vi fikk rom på hotell.
Og da hadde en gubbe noe sånn labyrint-plastspill, som jeg skulle prøve å løse da.
Han hadde spilt fotball, for Odd, tror jeg.
Eller om det var Fredrikstad?
Det var ihvertfall en kopp, eller noe, for et lag, som hadde vunnet mye, i gamle dager, men som jeg visste at ikke var så høyt oppe da, for jeg dreiv og tippa, og fulgte med på norsk og engelsk fotball.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, kollegaene til Arne-Thormod, som dreiv og bygde hytter.
Jeg tror Arne Thormod var sjefen, eller noe.
Men de yngre folka, de lo da, når mora vår dukka opp der, uten at Arne Thormod visste det, med leiebil da.
Så mora vår, hu var ikke normal, kan man si.
Og litt mannfolk-gæern, må man vel si da.
Så om hu kan ha hatt noe problemer fra oppveksten, eller noe, hvem vet.
Så sånn er det.
Og katta vår, den gikk inn i spisesalen, og begynte å plage en mann, som satt der.
Som ble litt brydd vel.
Dem hadde vel ikke sett det, så ofte, at en katt bodde på hotell kanskje.
Det er mulig.
Så det var litt rart.
Det var ikke sånn at vi hadde noe bur til katta akkurat, det var det nok ingen som hadde på den her tida.
Men katta følte seg nok litt for hjemme, på det hotellet der, etter at katta fikk kaffefløte av stuepiken osv.
Så sånn var nok det.
Men det var en av de sjeldne gangene, som jeg kan huske, at ting var noenlunde harmoniske, når vi bodde hos mora vår, og det var på det hotellet oppe i Rauland der da, som mora vår plutselig dro oss med til, midt i skoleuka.
Men, hun lot oss ikke bli igjen aleine i Larvik, som nok faren vår ville ha gjort.
Så vi klagde ikke vi, vi syntes vel det her var minst like morsomt som å gå på skole.
Selv om jeg ikke fikk brukt et av klippene, på det Munken-kino kortet, som jeg hadde kjøpt, på skolen, noen uker før.
Så sånn var det.
PS 2.
Dette her må vel ha vært i oktober 1978, det da.
Før Axel ble født.
Siden det var snø på Rauland, mener jeg å huske.
For vi bodde i Jegersborggate, (som vi flytta til i mai 1978), og Axel var ikke født, (han ble født i november 1978).
Så dette må ha vært bare noen uker, før Axel ble født.
Og jeg mener at mora vår gikk på ski, der oppe, på Rauland.
Og jeg tror ikke hu var gravid da.
Så jeg tror denne teorien, om at Axel er 'bytting', nok står ganske sterkt.
Det vil jeg si.
Så sånn er det.
Så her er det noe rimelig rart Illuminati/kommunist-greier ja, vil jeg tippe.
Så sånn er det.
PS 3.
For vi ikke lov å si, på skolen eller ellers, at mora vår skulle ha unge.
Og, jeg sa det likevel.
Til hu svømmelærerinna, var det vel, på skolen da.
Så sånn var det.
Som vi hadde i vikar i en norsk-time, eller noe, vel.
Det bare glapp ut av meg.
Men jeg fortalte det til mora mi da, og måtte si navnet på lærerinna.
Og da ble hu helt hysterisk, omtrent, først da, eller ihvertfall anspent osv.
Og da måtte jeg si til hu lærerinna, at det var feil, mora mi skulle ikke ha unge(!), måtte jeg si.
Og hva skjedde to dager etter det omtrent?
Joda, mora mi skulle ha unge likevel.
Arne Thormod dukka opp fra Oslo, og kjørte mora mi, tror jeg han må ha gjort.
Ikke til Larvik sykehus, som var 300 meter opp i gata.
Neida, til Tønsberg Sykehus(!)
Så var jeg og søstra mi, hos bestemor og bestefar i Nevlunghavn.
Og jeg satt på, da bestefar Johannes, henta mora vår og Axel, på sykehuset i Tønsberg.
Så sånn var det.
Men da, måtte ikke jeg bruke opp alle myntene.
For vi hadde nesten ingen penger.
For vi var alene hjemme, den dagen Axel ble født.
For Arne Thormod, kom tilbake fra Oslo, uten forvarsel.
Og jeg lå i senga til mora mi, for mora mi ville at jeg skulle ligge der noen ganger, husker jeg.
Arne Thormod var jo i Oslo.
Så lå jeg i senga der, i første etasje, i Jegersborggate.
Og da dukka Arne Thormod opp, grytidlig en morgen, i november 1978.
Så spurte han om jeg skjønte hva som skjedde.
Ja, han hadde kjørt mora mi på sykehuset.
Så var jeg og søstra mi, aleine hjemme, som vi var forberedt på, etter skolen den dagen.
Så gikk vi i kiosken, og kjøpte godteri, for nesten alle myntene.
For mora mi hadde gitt meg noen mynter.
Men, jeg måtte ikke bruke alle pengene.
For, hun skulle ha Nybrott, når dem kom tilbake.
For da, så hadde noen skrevet en fødselsannonse, i Nybrott, for Axel.
Men, jeg skjønner ikke hvem det kan ha vært.
Jeg gikk å kjøpte den avisa, for mora mi var hysterisk, og måtte ha den avisa.
Og da, så hadde noen satt inn fødselsannonse for Axel da.
At mora mi og Arne Thormod fikk en sønn da, og alt stod bra til med mor og barn osv.
Så sånn var det.
Så den avisa gikk jeg og kjøpte, dagen etter vel, da vi var tilbake i Jegersborggate.
Johannes kjørte vel meg og Pia og Axel og mora vår da, tilbake til Jegersborggate.
To dager etter, var det nok.
For jeg fikk kjeft dagen etter.
Da hadde Ingeborg, misforstått, når skolen min slutta.
(Pia hadde ikke begynt på skolen enda).
Så jeg fikk kjeft.
Dem stod og venta, i Mazdaen da, ved televerket, i Larvik, hvor jeg hadde bedt dem om å vente.
Men da sa dem, at dem hadde venta i to timer.
Men det var jo bare tull.
Bestemor Ingeborg, sa at jeg hadde sagt feil klokkeslett.
Men jeg pleide ikke å rote med sånt.
Og jeg huska da, at jeg hadde sagt riktig.
Så Ingeborg rota.
Men jeg orka ikke å krangle, for jeg tenkte dem var stressa, for det her, med at Axel ble født osv.
Så kjørte vi kanskje på sykehuset og henta mora vår og Axel da, seinere samme dag.
I Tønsberg.
Noe sånt.
Og da måtte jeg kjøpe Nybrott da, på kvelden, i Larvik.
I kiosken ved buss-stasjonen, eller noe.
For jeg viste at det lå noen mynter, i en skuff, i stua da.
Så vi hadde penger til Nybrott.
For mora vår, hu var hysterisk, siden vi hadde kjøpt godteri for de penga.
Men jeg visste hvor det var noen fler mynter, i stua, som jeg ikke hadde rappa, men visste hvor var.
Så gikk jeg å kjøpte Nybrott da.
Så sånn var det.
Men hvem satt inn annonse i Nybrott?
Arne Thormod han så jeg bare om morgenen, 10. november, som vel Axel ble født.
Og så kom besteforeldrene våres vel og henta oss, om kvelden.
Så jeg lurer på det her.
Det var så mye rart rundt fødselen til Axel, vil jeg si, så han kan nok meget vel ha vært noe slags 'bytting', vil jeg si.
Så sånn er det.
På den måten, at faren min gjorde som mora mi sa.
Mora mi sa, at jeg måtte begynne å spille fotball, et halvt år etter, at jeg hadde flytta til faren min.
Og mora mi dukka også opp seinere, og skulle kommandere mer da.
Så mora mi ville visst ikke at jeg fikk roen på meg, må man vel si.
Noe sånt.
Mora mi dro ofte på ferie, aleine, til London osv., i en uke av gangen osv., på 70-tallet.
Da var jeg og søstra mi, hos Gran-familien, i Stavern.
Som det nok var noe med.
Vi var hos søstra til han i Sandefjord, som startet Grans bryggeri.
(Og dem må vel ha vært kommunister, de Grans-folka, hvis man ser på Grans butikkene, som jeg husker fra Drammen blant annet, for faren min og Haldis, de hadde vannsengbutikk, i samme gata som Grans der.
Og jeg husker også Grans-butikken fra Elverum forresten, hvor vi pleide å gå forbi, når vi gikk 1-2 mils marsjer, med tung pakning, osv., i infanteriet, under førstegangstjenesten.
Jeg pleide å høre på Metallica osv., på walkman.
Så sånn var det.
For jeg var også med faren min på ferie, til Jugoslavia, sommeren 1980, før jernteppe falt, så jeg husker hvordan de 'ekte' kommunistbutikkene, i Jugoslavia, så ut, og det var vel ikke så helt ulikt de Grans-butikkene, vil jeg si.
Selv om de nok kanskje hadde bedre utvalg i kommunistbutikkene i Jugoslavia, i 1980.
Det vil jeg nok si.
Og bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn, de kjøpte også mye Grans-brus.
Grans Champagnebrus, det var en stor slager hos dem, husker jeg, til søndagsmiddagene da.
Og faren min, han har vel i alle år, vært en veldig stor fan av grans øl, ihvertfall av det jeg kan huske.
Dem pleide å ha et par kasser Grans-øl, stående, i garasjen til Haldis.
For faren min likte ikke at ølet var for kalt, det skulle stå i boden eller garasjen da.
Og de Grans-kassene, de ble nok bytta ut ganske ofte.
Og det gikk også mye i sånne 0.7 liter øl, Aass fatøl osv., fra 'vanlige' matbutikker.
Så hvordan faren min og Haldis fikk råd til å kjøpe så mange eiendommer i Drammen, når faren min drakk så mye, det vet jeg ikke.
Men man kan vel ikke forstå alt.
Så sånn var det.)
Og så dukka mora mi opp, etter en uke i London, eller noe, med gaver da, som varierte fra en sor-bits tyggegummipakke til leker da.
Så sånn var det.
En gang, etter at jeg flytta til faren min, så fikk jeg også leker fra London, så denne aleine-ferieringa, til mora mi, den må nok ha fortsatt på 80-tallet også.
Så sånn var det.
Så det må nok ha vært noe med mora mi.
Nick Ewans, han påståtte amerikanske private etterforskeren.
Han sendte meg også en e-post med en artikkel fra Aftenposten, på 80-tallet, da morfaren min, husker jeg, Johannes, hadde etterlyst mora mi, for hun forsvant, etter at søstra mi også hadde flytta til Berger, og mora mi bodde aleine i Larvik.
Søstra mi hadde rømt til en dame, som var ukjent for meg, og klagd på mora mi, og så måtte hu flytte til Bergeråsen hu og.
Men nå ser jeg korrekturene, av et Illuminati-nettverk i familien min.
Bestemor Ingeborg, mora mi, og søstra mi.
At bestemor Ingeborg, som var i Tyskland, under oppveksten sin, etter at faren hennes tok med familien til Tyrol, på 30-tallet, i et eller to år.
Bestemor Ingeborg, hun må nok ha blitt smitta av Illuminati der.
Og så har hun videreført dette til mora mi, som nok må ha videreført dette til søstra mi da.
Noe sånt.
Selv om jeg ikke er helt sikker på om mora mi og bestemora mi og søstra mi, var i det samme greiene.
Hm.
Men Ingeborg og søstra mi, er nok i det samme Illuminati-greiene.
Og det er noe med tanta mi, Ellen og, at hun nok er med på det og.
Noe sånt.
Og at mora mi kanskje kontrollerte faren min nesten da.
Jeg husker en gang, på 70-tallet, da jeg og søstra mi, hadde vært hos faren vår, på ferie.
Om sommeren vel.
Og da, når vi skulle til faren vår, eller hjem igjen.
Da, så spurte mora mi, faren min, (kanskje fem år etter at dem ble skilt).
Om faren min kunne bli der en natt.
Og da lå faren min over hos mora mi, i huset i Jegersborggate, kanskje fem år etter at dem ble skilt.
Og da var vel egentlig mora mi sammen med Arne-Thormod Thomassen.
Men han dreiv med bygging og sånn, så han bodde i mange måneder, og nesten år, i Oslo, i 1978 da.
Så sånn var det.
Så her var det mye rart, som man må prøve å skjønne mer av vel.
Vi får se.
Kanskje han mannen til Ellen, Reto Savoldelli, fra Sveits, som hadde flere damer, tror jeg, nede i en landsby der, hvor jeg og søstra mi, (og kusina vår, Rahel), var på besøk, uten å få middag, en dag, da vi var på besøk hos tanta vår i Sveits da.
Her ligger det nok noen ugler begravet, eller hva det heter.
Så sånn er det.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Sommeren 1978, da var jeg og søstra mi og mora vår og stefaren vår, Arne Thormod, vi dro på ferie, til København.
Men, da må Arne Thormod, ha flytta til Oslo, for å jobbe, høsten 1978 da.
Og jeg mener det var sommeren, den gangen, da faren min lå over hos mora mi, i Jegersborggate.
Og jeg bodde bare i Jegersborggate, fra 1978 til 1979, for vi bodde på Østre Halsen, før det.
Så sånn var det.
Og da jeg dro til mora mi på ferie, etter 1979, da tok jeg nesten alltid toget.
Så sånn var det.
Men broren min, Axel, han ble jo født, i november 1978.
Jeg har jo skrevet, på blogger før, at jeg lurer på om han var en 'bytting'.
Ei venninne av mora mi, husker jeg, kommenterte også det, i Jegersborggate, at mora mi ikke så gravid ut, på bildene fra København.
Men men.
Det var ganske ofte, at mora mi hadde venninner der, det var ihvertfall ikke helt sjeldent.
Og jeg pleide å sitte å høre på, at dem prata, i stua.
En gang, så krafsa det i veggene, og da sa mora mi, at dem som bodde der før oss, hadde mista et marsvin.
Men jeg sa at det var rotter, for det var det dem vanligvis sa, når det ikke var gjester der.
Og mora mi pleide alltid å være useriøs og tulle med noe da.
Så jeg passa på henne, og forklarte at nå jugde hu, og sa strengt da, 'nei, det er rotter'.
Og hva gjorde mora mi da?
Da begynte hu å le da, for det syntes hu var morsomt og komiskt da.
Så hu var litt sånn sofistikert og underfundig, hu mora mi, så det var ikke så lett å skjønne seg på henne.
Men da lo hu bare da.
Så sånn var det.
Men Axel må da ha blitt unnfanget, November minus ni måneder.
Hm.
I februar 1978 da.
Men hvis faren min var der, i august(?), eller noe, å lå over, hos mora mi, når Arne Thormod var i Oslo.
Da burde jo mora mi ha vært mars, april, mai, juni, juli, august.
Kanskje fem måneder på vei med Axel da.
Hvis det her var i august da, som jeg kanskje ville tippe at det var vel.
Noe sånt.
Det kunne kanskje ha vært på våren og.
Hvem vet.
Men da kanskje faren min veit det, om Axel er 'bytting' da.
Hvis det her skjedde i august, så burde vel faren min ha merka, om mora mi var gravid da.
Hvis det her skjedde så tidlig, som i februar 1978, så var kanskje faren min faren til Axel og.
Men det kan det ikke ha vært, for vi flytta til Jegersborgate, i mai 1978, mener jeg.
For jeg gikk hele første klasse, skoleåret 1977/78, på Østre Halsen, for vi flytta ikke til Jegersborggate, før på slutten av det skoleåret.
Så det var så få uker igjen, så jeg gikk ferdig første klasse, på Østre Halsen skole, og tok bussen dit da, fra Larvik, fra kanskje månedsskiftet april/mai, 1978.
Noe sånt.
Så mora mi må ha vært noen måneder gravid med Axel, den gangen faren min lå over, i 1978, vil jeg tippe.
For jeg hadde nok huska det, hvis broren min var født allerede da.
Det kunne vel ikke ha vært i 1979, etter at broren min ble født?
Arne Thormod, han bodde jo en del i Oslo da og, i 1979, før jeg flytta til faren min.
Vanskelig å si, men hadde mora mi latt faren min ligge over, hvis Axel hadde vært født da?
Nei, det hadde jeg vel huska.
Jeg tror ikke Axel var født da, da den her episoden skjedde.
Så det er mye rart.
Men det er mulig at faren min kan svare bedre på det her, om mora mi virkelig var gravid med Axel, om Axel kan ha vært noe slags 'bytting', eller noe.
Noe rart var det vel kanskje.
Hvorfor skulle Arne-Thormod være så lenge i Oslo.
Det skjedde mye den korte tida jeg bodde i Jegersborggate.
Arne Thormod bygde også hytter, oppe i Rauland.
Det må ha vært vinteren 1978/79.
For da bodde vi også i Jegersborggate, husker jeg.
Og da kjørte mora mi opp dit, med leiebil tror jeg.
Og katta vår, Pusi, var med.
Så bodde vi på Rauland Høyfjellshotell, eller noe sånt, kanskje.
Og vi skulka skolen, mener jeg å huske.
Jeg hadde sånn kinokort, fra Munken Kino, i Larvik, så jeg gikk glipp av en film, husker jeg.
Så det var et stykke ut i 2. klasse, det her.
Og vi leide langrenn-ski, oppe i Rauland, og gikk skitur, husker jeg.
Og katta var populær, blant de som jobba på hotellet der.
Det var en veldig fin og rolig katt da.
Dem hadde noe kaffefløte, som var gått ut på dato, og da fikk katta vår kaffefløte av stuepiken, eller noe.
Så Rauland, der var det hyggelig folk, husker jeg.
Det stedet hadde kanskje ikke så fint navn, men det var hyggelige folk der, husker jeg.
Vi var også hos noen folk der, før vi fikk rom på hotell.
Og da hadde en gubbe noe sånn labyrint-plastspill, som jeg skulle prøve å løse da.
Han hadde spilt fotball, for Odd, tror jeg.
Eller om det var Fredrikstad?
Det var ihvertfall en kopp, eller noe, for et lag, som hadde vunnet mye, i gamle dager, men som jeg visste at ikke var så høyt oppe da, for jeg dreiv og tippa, og fulgte med på norsk og engelsk fotball.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, kollegaene til Arne-Thormod, som dreiv og bygde hytter.
Jeg tror Arne Thormod var sjefen, eller noe.
Men de yngre folka, de lo da, når mora vår dukka opp der, uten at Arne Thormod visste det, med leiebil da.
Så mora vår, hu var ikke normal, kan man si.
Og litt mannfolk-gæern, må man vel si da.
Så om hu kan ha hatt noe problemer fra oppveksten, eller noe, hvem vet.
Så sånn er det.
Og katta vår, den gikk inn i spisesalen, og begynte å plage en mann, som satt der.
Som ble litt brydd vel.
Dem hadde vel ikke sett det, så ofte, at en katt bodde på hotell kanskje.
Det er mulig.
Så det var litt rart.
Det var ikke sånn at vi hadde noe bur til katta akkurat, det var det nok ingen som hadde på den her tida.
Men katta følte seg nok litt for hjemme, på det hotellet der, etter at katta fikk kaffefløte av stuepiken osv.
Så sånn var nok det.
Men det var en av de sjeldne gangene, som jeg kan huske, at ting var noenlunde harmoniske, når vi bodde hos mora vår, og det var på det hotellet oppe i Rauland der da, som mora vår plutselig dro oss med til, midt i skoleuka.
Men, hun lot oss ikke bli igjen aleine i Larvik, som nok faren vår ville ha gjort.
Så vi klagde ikke vi, vi syntes vel det her var minst like morsomt som å gå på skole.
Selv om jeg ikke fikk brukt et av klippene, på det Munken-kino kortet, som jeg hadde kjøpt, på skolen, noen uker før.
Så sånn var det.
PS 2.
Dette her må vel ha vært i oktober 1978, det da.
Før Axel ble født.
Siden det var snø på Rauland, mener jeg å huske.
For vi bodde i Jegersborggate, (som vi flytta til i mai 1978), og Axel var ikke født, (han ble født i november 1978).
Så dette må ha vært bare noen uker, før Axel ble født.
Og jeg mener at mora vår gikk på ski, der oppe, på Rauland.
Og jeg tror ikke hu var gravid da.
Så jeg tror denne teorien, om at Axel er 'bytting', nok står ganske sterkt.
Det vil jeg si.
Så sånn er det.
Så her er det noe rimelig rart Illuminati/kommunist-greier ja, vil jeg tippe.
Så sånn er det.
PS 3.
For vi ikke lov å si, på skolen eller ellers, at mora vår skulle ha unge.
Og, jeg sa det likevel.
Til hu svømmelærerinna, var det vel, på skolen da.
Så sånn var det.
Som vi hadde i vikar i en norsk-time, eller noe, vel.
Det bare glapp ut av meg.
Men jeg fortalte det til mora mi da, og måtte si navnet på lærerinna.
Og da ble hu helt hysterisk, omtrent, først da, eller ihvertfall anspent osv.
Og da måtte jeg si til hu lærerinna, at det var feil, mora mi skulle ikke ha unge(!), måtte jeg si.
Og hva skjedde to dager etter det omtrent?
Joda, mora mi skulle ha unge likevel.
Arne Thormod dukka opp fra Oslo, og kjørte mora mi, tror jeg han må ha gjort.
Ikke til Larvik sykehus, som var 300 meter opp i gata.
Neida, til Tønsberg Sykehus(!)
Så var jeg og søstra mi, hos bestemor og bestefar i Nevlunghavn.
Og jeg satt på, da bestefar Johannes, henta mora vår og Axel, på sykehuset i Tønsberg.
Så sånn var det.
Men da, måtte ikke jeg bruke opp alle myntene.
For vi hadde nesten ingen penger.
For vi var alene hjemme, den dagen Axel ble født.
For Arne Thormod, kom tilbake fra Oslo, uten forvarsel.
Og jeg lå i senga til mora mi, for mora mi ville at jeg skulle ligge der noen ganger, husker jeg.
Arne Thormod var jo i Oslo.
Så lå jeg i senga der, i første etasje, i Jegersborggate.
Og da dukka Arne Thormod opp, grytidlig en morgen, i november 1978.
Så spurte han om jeg skjønte hva som skjedde.
Ja, han hadde kjørt mora mi på sykehuset.
Så var jeg og søstra mi, aleine hjemme, som vi var forberedt på, etter skolen den dagen.
Så gikk vi i kiosken, og kjøpte godteri, for nesten alle myntene.
For mora mi hadde gitt meg noen mynter.
Men, jeg måtte ikke bruke alle pengene.
For, hun skulle ha Nybrott, når dem kom tilbake.
For da, så hadde noen skrevet en fødselsannonse, i Nybrott, for Axel.
Men, jeg skjønner ikke hvem det kan ha vært.
Jeg gikk å kjøpte den avisa, for mora mi var hysterisk, og måtte ha den avisa.
Og da, så hadde noen satt inn fødselsannonse for Axel da.
At mora mi og Arne Thormod fikk en sønn da, og alt stod bra til med mor og barn osv.
Så sånn var det.
Så den avisa gikk jeg og kjøpte, dagen etter vel, da vi var tilbake i Jegersborggate.
Johannes kjørte vel meg og Pia og Axel og mora vår da, tilbake til Jegersborggate.
To dager etter, var det nok.
For jeg fikk kjeft dagen etter.
Da hadde Ingeborg, misforstått, når skolen min slutta.
(Pia hadde ikke begynt på skolen enda).
Så jeg fikk kjeft.
Dem stod og venta, i Mazdaen da, ved televerket, i Larvik, hvor jeg hadde bedt dem om å vente.
Men da sa dem, at dem hadde venta i to timer.
Men det var jo bare tull.
Bestemor Ingeborg, sa at jeg hadde sagt feil klokkeslett.
Men jeg pleide ikke å rote med sånt.
Og jeg huska da, at jeg hadde sagt riktig.
Så Ingeborg rota.
Men jeg orka ikke å krangle, for jeg tenkte dem var stressa, for det her, med at Axel ble født osv.
Så kjørte vi kanskje på sykehuset og henta mora vår og Axel da, seinere samme dag.
I Tønsberg.
Noe sånt.
Og da måtte jeg kjøpe Nybrott da, på kvelden, i Larvik.
I kiosken ved buss-stasjonen, eller noe.
For jeg viste at det lå noen mynter, i en skuff, i stua da.
Så vi hadde penger til Nybrott.
For mora vår, hu var hysterisk, siden vi hadde kjøpt godteri for de penga.
Men jeg visste hvor det var noen fler mynter, i stua, som jeg ikke hadde rappa, men visste hvor var.
Så gikk jeg å kjøpte Nybrott da.
Så sånn var det.
Men hvem satt inn annonse i Nybrott?
Arne Thormod han så jeg bare om morgenen, 10. november, som vel Axel ble født.
Og så kom besteforeldrene våres vel og henta oss, om kvelden.
Så jeg lurer på det her.
Det var så mye rart rundt fødselen til Axel, vil jeg si, så han kan nok meget vel ha vært noe slags 'bytting', vil jeg si.
Så sånn er det.
Monday, 6 April 2009
I'm going to apply for asylum in the UK now
An American P.I. in London, has sent me e-mails that explains why I have been persecuted in Norway, like I've overheard myself, in 2003, that I'm being followed by 'the mafia'.
This is appearantly to do with that my grandfather, Johannes Ribsskog, offended the elite in Norway in the 50's.
So I'm going to a meeting at the Home Office, later this month:
This is appearantly to do with that my grandfather, Johannes Ribsskog, offended the elite in Norway in the 50's.
So I'm going to a meeting at the Home Office, later this month:
Tuesday, 31 March 2009
Oppsummering av hva som foregår. (In Norwegian)
Det som foregår, er at myndighetene har utnyttet meg, og brukt meg som noe 'target-guy', (hva nå egentlig det er), mot noe kriminelle nettverk osv.
For å prøve å få de til å avlive meg.
Noe sånt.
Hvorfor har myndighetene gjort dette?
Jo, fordi min morfar, Johannes Ribsskog, visstnok har fornærmet Gerhardsen og Stoltenberg-familiene i Norge, på 50-tallet, etter at han ikke ble vurdert til stillingen som sysselmann på Svalbard.
Så tuller Gerhardsen og Stoltenberg-familiene & Co., med meg, gjennom en mafia som ble bygget opp av Jens Chr. Hauge, etter krigen.
Det er vel egentlig det som blir kalt Stay Behind, men folk kaller det visst bare 'mafian'.
Og avisene vet nok hva som foregår, men de skriver ikke hva som foregår.
Og masse kriminelle nettverk, som f.eks. de som drev med trygdesvindel, i Larvik, i Vestfold, onkelen min og Dr. Ness i Helgeroa osv.
De har nok blitt tatt ned, vil jeg tippe.
Det har nok vært noe 'mob', eller noe og, på Arvato, som kanskje også har blitt tatt ned.
Men hva gjør mediene?
Ingenting.
Dette er New World Order-greier.
Bare eliten har rettigheter.
Mediene skriver ikke hva som skjer.
Vanlige folk blir sett på som 'sheeple', menneske-sauer, som myndighetene kan manipulere og tulle med som de vil.
Så jeg blir tullet med, uansett hva jeg gjør, virker det som, av alle mulige slags myndigheter, som kanskje blir kontaktet av den her 'mafian' da, som Jens Chr. Hauge satt opp, og som fortsatt er aktive idag.
Jens Chr. Hauge var også tilknyttet Illuminati, har den amerikanske etterforskeren Nick Ewans fortalt i e-poster.
Det var også han som fortalte om det med 'mafian' og hevngjerrigheten fra Gerhardsen- og Stoltenberg-familiene mot Ribsskog-familien da.
Så her er det New World Order-eliten, som tuller med en vanlig kar, meg.
Og avisene er med på tullinga.
Og agendaen til Illuminati, den tror jeg er at det er en krig mot lyshåra folk, at Illuministene er det som før var kjent som hekser og trollmenn, (se Roald Dahls film/bok 'heksene').
De mørkhåra folka har et nettverk da, og kontrollerer og tuller med de nordiske/lyshåra folka da.
Så dette går det Illuminati-greiene ut på.
Og de er i høyeste grad aktive i Norge idag, mye i Oslo blant annet, og også andre steder på Østlandet.
Resten av landet vet jeg ikke helt hva som skjer i.
Så dette er nok grunnen til at media og politiet tuller, i tillegg til at Gladio/Stay Behind/'mafian' tuller.
Dette Illuminati-prosjektet deres.
Så her er det mye å ta tak i, for de i Norge, som har kontrollen.
For jeg tror ikke det er mange andre som har mulighet til å gjøre noe med dette, med unntak av folk i Norge som har kontrollen.
For i Norge er det lettere for folk å ha kontrollen, siden Norge er så spredtbygd osv.
Mens i Europa, så er det mye tettere befolket, og her har Illuminati holdt på lengre, så Norge er nok det eneste landet som har mulighet til å gjøre noe med det her.
Så her er det folk i Norge som må være ansvarlige, vil jeg si.
For resten av verden er med på det her, mot Norge, i stor grad, vil jeg si.
Så sånn er det.
Bare en advarsel.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
For å prøve å få de til å avlive meg.
Noe sånt.
Hvorfor har myndighetene gjort dette?
Jo, fordi min morfar, Johannes Ribsskog, visstnok har fornærmet Gerhardsen og Stoltenberg-familiene i Norge, på 50-tallet, etter at han ikke ble vurdert til stillingen som sysselmann på Svalbard.
Så tuller Gerhardsen og Stoltenberg-familiene & Co., med meg, gjennom en mafia som ble bygget opp av Jens Chr. Hauge, etter krigen.
Det er vel egentlig det som blir kalt Stay Behind, men folk kaller det visst bare 'mafian'.
Og avisene vet nok hva som foregår, men de skriver ikke hva som foregår.
Og masse kriminelle nettverk, som f.eks. de som drev med trygdesvindel, i Larvik, i Vestfold, onkelen min og Dr. Ness i Helgeroa osv.
De har nok blitt tatt ned, vil jeg tippe.
Det har nok vært noe 'mob', eller noe og, på Arvato, som kanskje også har blitt tatt ned.
Men hva gjør mediene?
Ingenting.
Dette er New World Order-greier.
Bare eliten har rettigheter.
Mediene skriver ikke hva som skjer.
Vanlige folk blir sett på som 'sheeple', menneske-sauer, som myndighetene kan manipulere og tulle med som de vil.
Så jeg blir tullet med, uansett hva jeg gjør, virker det som, av alle mulige slags myndigheter, som kanskje blir kontaktet av den her 'mafian' da, som Jens Chr. Hauge satt opp, og som fortsatt er aktive idag.
Jens Chr. Hauge var også tilknyttet Illuminati, har den amerikanske etterforskeren Nick Ewans fortalt i e-poster.
Det var også han som fortalte om det med 'mafian' og hevngjerrigheten fra Gerhardsen- og Stoltenberg-familiene mot Ribsskog-familien da.
Så her er det New World Order-eliten, som tuller med en vanlig kar, meg.
Og avisene er med på tullinga.
Og agendaen til Illuminati, den tror jeg er at det er en krig mot lyshåra folk, at Illuministene er det som før var kjent som hekser og trollmenn, (se Roald Dahls film/bok 'heksene').
De mørkhåra folka har et nettverk da, og kontrollerer og tuller med de nordiske/lyshåra folka da.
Så dette går det Illuminati-greiene ut på.
Og de er i høyeste grad aktive i Norge idag, mye i Oslo blant annet, og også andre steder på Østlandet.
Resten av landet vet jeg ikke helt hva som skjer i.
Så dette er nok grunnen til at media og politiet tuller, i tillegg til at Gladio/Stay Behind/'mafian' tuller.
Dette Illuminati-prosjektet deres.
Så her er det mye å ta tak i, for de i Norge, som har kontrollen.
For jeg tror ikke det er mange andre som har mulighet til å gjøre noe med dette, med unntak av folk i Norge som har kontrollen.
For i Norge er det lettere for folk å ha kontrollen, siden Norge er så spredtbygd osv.
Mens i Europa, så er det mye tettere befolket, og her har Illuminati holdt på lengre, så Norge er nok det eneste landet som har mulighet til å gjøre noe med det her.
Så her er det folk i Norge som må være ansvarlige, vil jeg si.
For resten av verden er med på det her, mot Norge, i stor grad, vil jeg si.
Så sånn er det.
Bare en advarsel.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Monday, 30 March 2009
Søstra mi fortalte løgner til Ungbo som kontaktet politiet som har brukt meg som 'target-guy'?
Nå driver jeg å lurer på om søstra mi fortalte noen løgner om meg, før hun flyttet fra Skansen Terrasse, og fikk egen Ungbo-leilighet.
Så har Ungbo fortalt dette videre til politiet.
Så har de brukt meg som noe 'target-guy', mot noe kriminelle organisasjoner osv.
Noe sånt.
Og gudene vet hva mer som har skjedd.
Men søstra mi er nok da kanskje under kontroll av faren min.
Som jobber for Illuminati, kan det virke som, ifølge han amerikanske etterforskeren i London, som sender e-poster, Nick Ewans.
Dette har nok med at Stoltenberg- og Gerhardsen-familiene har sverget hevn mot etterkommerne av morfaren min, Johannes Ribsskog, fordi han fornærmet dem på 50-tallet, (ifølge han amerikanske etterforskeren Nick Ewans).
Noe sånt.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Så har Ungbo fortalt dette videre til politiet.
Så har de brukt meg som noe 'target-guy', mot noe kriminelle organisasjoner osv.
Noe sånt.
Og gudene vet hva mer som har skjedd.
Men søstra mi er nok da kanskje under kontroll av faren min.
Som jobber for Illuminati, kan det virke som, ifølge han amerikanske etterforskeren i London, som sender e-poster, Nick Ewans.
Dette har nok med at Stoltenberg- og Gerhardsen-familiene har sverget hevn mot etterkommerne av morfaren min, Johannes Ribsskog, fordi han fornærmet dem på 50-tallet, (ifølge han amerikanske etterforskeren Nick Ewans).
Noe sånt.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Saturday, 21 March 2009
Her er min avdøde mors andre danske fetter. (In Norwegian)
http://www.legetojsfabrikanterne.dk/Fuld%20medlemmer.htm
PS.
Jeg tror det er han her som har lyst hår, og kjører Rover, som jeg såvidt snakket med, i 2002, i bursdagen til bestemor Ingeborg.
Hans mor Unse var også der, det virket som om det var henne som var 'schafer'n', som de sier.
Min onkel Martin sa i 2005, at han ikke likte han her, for han var så stiv i nakken, og sånn, eller noe sånt.
Jeg spurte min mor, Karen Ribsskog, på begynnelsen av 90-tallet, i Tønsberg, i Borgheim på Nøtterøy, det var vel skoleåret 1989/90, om hvorfor hun ble sinnsyk, for hun skulle ommøblere leiligheten midt på natta.
(Det er en kirke der, like ved bussholdeplassen, der moren min bodde. Og en gang jeg gikk forbi den kirken, så var det begravelse der, for en som var så kjent, at det stod om det i avisa.
Da hørte jeg mye på the Cure, husker jeg, så musikken og stemningen passa, det var et av deres mer dystre album, fra begynnelsen av 80-tallet vel).
Og da sa hun at en fetter i Danmark tullet med henne som barn, så ble hun sinnsyk.
Tja, jeg vet ikke hva man skal tro om det.
Men det var altså to fettere i Danmark, såvidt jeg har forstått, Steffen og Thomas, de husker jeg at min mormor Ingeborg, viste meg bilder av, som barn, når jeg var på besøk i Nevlunghavn.
Ingeborg hadde bilde av disse danskene rammet inn, på sminkebordet sitt, på rommet sitt.
Hun hadde eget rom med himmelseng.
Mens Johannes hadde eget rom, med dobbeltseng, husker jeg at jeg så.
Også var det et kammers, på insiden av Ingeborgs rom, hvor jeg og søsteren min måtte sove som barn.
Nesten som et fengsel.
Så kunne vi, på St. Hansaften, se på barna på vår alder, som gikk med foreldrene sine ned til St. Hansfeiring, nede på Havna, på 70-tallet da, i 21-tiden om kvelden kanskje.
For vi måtte legge oss tidlig på St. Hansaften da.
Enda St. Hansaften før, husker jeg, da fikk vi være med bestefar Johannes, ut med båten, til en holme, eller noe, hvor folk feiret da, til langt på natt.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg lurer på om det var han hers begravelse:
http://no.wikipedia.org/wiki/Nøtterøy
Jeg gikk av bussen akkurat da gravfølget var ute på kirkegården.
Og han her var så kjent at viktige folk kom utenlands fra, leste jeg om i avisene på toget fra Oslo da.
Så det var litt merkelig å havne nesten midt oppi den her begravelsen.
For kirkegården lå like ved veien, som jeg måtte gå fra bussholdeplassen, og til der mora mi bodde.
Mora mi bodde først på en institusjon, på Nøtterøy.
Jeg lurer på om hun bodde der da, eller om det var etter at hun hadde fått egen leilighet.
Hun hadde nok egen leilighet da.
Jeg hadde ikke så mye kontakt, med mora mi, etter at flytta til faren min.
Eller egentlig etter at søstra mi også flytta til faren min, for før det så var jeg der ofte.
Men mora mi ble litt avhengig av meg nesten, etter at søstra mi også flytta fra henne, på samme tida som broren min også ble tatt fra henne, så jeg orka ikke å dra til henne så ofte, for jeg måtte liksom være sterk for henne da, på en måte.
Ellers så hadde kanskje mora mi brutt sammen da, hvis hun ikke hadde hatt noen sterke og ansvarlige folk rundt seg da, som jeg prøvde å være, for henne da, selv om jeg bare var 12 år, eller noe, da søstra mi flytta til Bergeråsen.
Så sånn var det.
Men noen av folka i det her gravfølget da, (som kunne være mektige mennesker), de så litt stygt på meg da, mener jeg å huske, når jeg spaserte forbi dem, på vei til der moren min bodde.
Men det var liksom ikke så mange andre steder jeg kunne gjøre av meg da.
Så sånn var det.
Så om noen av de folka har drevet med noe 'tullings' og noe 'forfølgings', hva vet jeg.
Det var vel i juleferien det her, tror jeg.
Og jeg var sammen med ei som het Laila, fra Skøyen, like ved Frognerparken, i Oslo.
Men hun slo opp, noen uker seinere vel.
Så om det kan ha vært noe 'mafia-ings', eller noe, som ble satt igang av noen fra dette gravfølget for eksempel.
Hva vet jeg.
Det var noe rart ihvertfall.
Det er ikke sikkert det var sånn det hang sammen, jeg bare prøver å brainstorme litt her.
Så sånn er det.
Søstra mi, kan hun være noe slags leder i Illuminati tro? (In Norwegian)
Jeg tror faren og mora mi, må ha vært i Illuminati, antagelig.
At de gjorde en avtale, da jeg skulle flytte fra mora mi til faren min, i 1979.
For de satt lenge i stua i Jegersborggate og prata sammen, og jeg ble sendt vekk, jeg fikk ikke lov å høre.
Mer da.
Jo, det er nok sånn at mormoren min, Ingeborg Ribsskog, hun har jo et stort nettverk.
Men hun henviser til søstra mi.
Søstra mi var jo sånn på 90-tallet, at hun hadde en gutt fra Røyken, Glenn(?), som hun bodde i bofelleskap med, som en slags slave nesten(?)
Hun fikk han ihvertfall til å tigge penger for seg, i Karl Johan, i noe slags dopa tilstand, tror jeg.
Magne Winnem advarte meg mot søstra mi en gang.
Så kanskje han kom inn i noe nettverk, ved at han traff søstra mi gjennom meg?
Det samme med Glenn Hesler?
Øystein Andersen, han ville ikke ha noe mer med meg å gjøre, husker jeg at han sa, i 1993, var det vel, mens jeg og søstra mi satt der.
Kan det ha vært noe med søstra mi?
Ikke vet jeg, Øystein Andersen, (tremenningen min), kødda med meg han og.
Men jeg tenkte på et slags mareritt-scenario her.
Hva hvis morfaren min, Johannes Ribsskog, var sur for at jeg ikke ville rake hagen i Jegersborggate, høsten 1979, var det vel.
(Som jeg skrev om på bloggen her om dagen).
Også ble det arrangert sånn at han liksom døde i Spania(?)
For Johannes var sånn at han ofte gikk veldig lange skiturer osv., så det var vel uventet at han skulle dø i 60-åra, som han vel var i.
Han så jo ganske gammel ut på de bildene fra Nevlunghavn i 1983, så hvem vet.
Men han våkna opp når det var noe med de russiske kameraene.
Og mora mi reagerte sånn da jeg fikk en tinnsoldat, fra Johannes, på 7-års dagen min, kan det kanskje ha vært.
Hvis det ikke var 6-års dagen min.
Det er mulig.
Mens vi bodde i Mellomhagen.
Hm.
Ihvertfall så er nok søstra mi, Pia Ribsskog, mer enn en vanlig brikke i det her Illuminati-nettet, hvis jeg skulle gjette.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
At de gjorde en avtale, da jeg skulle flytte fra mora mi til faren min, i 1979.
For de satt lenge i stua i Jegersborggate og prata sammen, og jeg ble sendt vekk, jeg fikk ikke lov å høre.
Mer da.
Jo, det er nok sånn at mormoren min, Ingeborg Ribsskog, hun har jo et stort nettverk.
Men hun henviser til søstra mi.
Søstra mi var jo sånn på 90-tallet, at hun hadde en gutt fra Røyken, Glenn(?), som hun bodde i bofelleskap med, som en slags slave nesten(?)
Hun fikk han ihvertfall til å tigge penger for seg, i Karl Johan, i noe slags dopa tilstand, tror jeg.
Magne Winnem advarte meg mot søstra mi en gang.
Så kanskje han kom inn i noe nettverk, ved at han traff søstra mi gjennom meg?
Det samme med Glenn Hesler?
Øystein Andersen, han ville ikke ha noe mer med meg å gjøre, husker jeg at han sa, i 1993, var det vel, mens jeg og søstra mi satt der.
Kan det ha vært noe med søstra mi?
Ikke vet jeg, Øystein Andersen, (tremenningen min), kødda med meg han og.
Men jeg tenkte på et slags mareritt-scenario her.
Hva hvis morfaren min, Johannes Ribsskog, var sur for at jeg ikke ville rake hagen i Jegersborggate, høsten 1979, var det vel.
(Som jeg skrev om på bloggen her om dagen).
Også ble det arrangert sånn at han liksom døde i Spania(?)
For Johannes var sånn at han ofte gikk veldig lange skiturer osv., så det var vel uventet at han skulle dø i 60-åra, som han vel var i.
Han så jo ganske gammel ut på de bildene fra Nevlunghavn i 1983, så hvem vet.
Men han våkna opp når det var noe med de russiske kameraene.
Og mora mi reagerte sånn da jeg fikk en tinnsoldat, fra Johannes, på 7-års dagen min, kan det kanskje ha vært.
Hvis det ikke var 6-års dagen min.
Det er mulig.
Mens vi bodde i Mellomhagen.
Hm.
Ihvertfall så er nok søstra mi, Pia Ribsskog, mer enn en vanlig brikke i det her Illuminati-nettet, hvis jeg skulle gjette.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Tuesday, 17 March 2009
StatCounter: Han i Akershus Fylkeskommune søker på 'russland og norge er ikke annet enn naboland, ribsskog', på Google. (In Norwegian)
http://www.google.com/search?client=safari&rls=nb-no&q=russland%20og%20norge%20er%20ikke%20annet%20enn%20naboland,%20ribsskog&ie=UTF-8&oe=UTF-8
PS.
Nei, det er mulig det.
Det var mest som en artig gimmic, at jeg lagde det 'siste Sovjetstat'-flagget, med hammer og sigd osv., og begynte å ha dette som tema på bloggen.
Jeg vet ikke hvem det er som står bak den her 'mafian' osv., men det er mulig at det ikke er kommunistene eller Sovjet eller Russland f.eks., det skal jeg ikke si noe om.
Men men.
Det hele startet med at jeg ble tullet så mye med av Kripos og andre offentlige organer, i Norge, i 2005-2007, så jeg lurte på hva som var galt i Norge, siden jeg ikke fikk rettighetene mine da.
Nå hadde det seg sånn, at jeg studerte markedsføring, eller jeg gikk markedsføringslinja, heter det, på Sande Videregående, i skoleåret 1987/88.
Så da hadde vi markedsføring, kanskje 6-7 timer i uka, eller noe.
Og da hadde vi mye om noe som het 'brainstorming'.
Så prøvde jeg da, å ta brainstorming, om hva som jeg hadde hørt om fra før, som var galt i Norge.
Og det jeg huska på, det var blant annet dette:
- Jens Stoltenberg hadde fått kodenavnet 'Steklov' av KGB, og brukte Steklov som brukernavn, da han spilte Red Alert, eller noe.
- Trond Giske hadde visst vært full på Stortinget, leste jeg på et debattforum.
- Jeg husket at jeg hadde lest, i et gratismagasin, mens jeg spiste en meny på McDonalds på Østbanehallen, rundt år 2000-2002 vel, om at det var noe spesielt med toppingen på Pizza Grandiosa.
Er det skinke som er på Grandiosa, stod det, på en lur måte, som om artikkelforfatteren visste mer enn hun ville si.
At hun var i skadefryd, omtrent, da hun skrev.
At hun ville si A men ikke B.
Og dette magasinet var ikke spesielt godt skrevet, så her lurte jeg på om hun var noe ikke så seriøs person, som visste noe mer enn hun ville si.
Med andre ord, at jeg syntes det virket som at hun visste at det var noe galt med Grandiosa-kjøttet, men ikke ville si mer om det, enn å hinte om det, på en måte sånn at hun frydet seg liksom, at så dumme folka i Norge var, liksom.
Sånn virka den artikkelen for meg.
- Mette-Marit videoen. Hva var det med denne videoen, og hvordan kunne Mette-Marit bli godtatt som kommende dronning, hvis det fantes en sex-video med henne.
Det er mulig det var mer jeg kom på og.
Men det var vel de fleste punktene.
Så begynte jeg å skrive om det her på debattforum da, på VGD og Veggavisen blant annet.
Så dette med 'den siste Sovjetstat', det var bare en artig gimmic, for at bloggen skulle bli lettere å kjenne igjen osv.
For jeg er jo i en situasjon nå, som jeg tolker sånn, at jeg blir forsøkt drept av overvåkningspolitiet.
At overvåkningspolitiet forteller masse løgner om meg i underverdenen, og prøver å få noe 'mob'/'mafian' til å kverke meg.
Antagelig pga. at min morfar Johannes Ribsskog hadde noe slags konflikt med toppene i Arbeiderpartiet, Stoltenberg- og Gerhardsen-familiene, etter krigen.
Enda jeg møtte kanskje bare min morfar, en eller to ganger, etter at jeg flyttet til faren min, på Berger, som ni-åring.
Så her prøver jeg å starte noe oppstyr, om hva som foregår i Norge osv., på bloggen.
Sånn at jeg får masse lesere.
Sånn at det ikke blir så lett for overvåkingspolitiet, som jeg regner med det er, å gjennomføre planene sine om å få meg drept. (Som det virker som er planen dems).
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Sunday, 15 March 2009
Flashback til slutten av 70-tallet i Larvik. (In Norwegian)
Nå husker jeg på den tida, da broren min Axel Thomassen ble født, i Larvik, på slutten av 70-tallet.
Faren hans, Arne Thormod Thomassen, han var ikke så mye hjemme, på den tida.
Han bodde vel, eller hadde kanskje flytta, til Oslo, en god stund.
Så jeg måtte gå mye ærender, i Larvik sentrum, og handle for mora mi da, i mange butikker.
Axel ble født høsten 1978.
Og Arne Thormod bodde vel hos oss de første månedene vel.
Så da jeg måtte handle, var kanskje i 1979 da.
Men, da jeg vokste opp i Larvik på 70-tallet.
Så bodde vi i over et år, tror jeg, på ei hytte i Brundlandnes, i 1974 og 75, ihvertfall.
Og den hytta var langt inne i skogen, må man nesten si.
Med en gårdsvei, som gikk innover i skogen, og mange hytter langs den gårdsveien da.
Store hytter ofte vel, som kunne brukes som hus da.
Så sånn var det.
Så de sjeldne gangene som mora vår dro oss med til Larvik og sånn, så var vi helt gærne etter godteri og sånn, jeg og søstra mi.
Ihvertfall jeg.
Og kronespill.
Kronespill var det artigste jeg visste, omtrent, på 70-tallet.
Så når jeg ble sendt for å handle av mora mi da, i Larvik i 1978 og 79.
Så pleide jeg å spille en krone kanskje, på kronespill.
Og jeg ble sendt for å handle omtrent hver dag.
For mora mi måtte være hjemme og passe på broren min, som skreik fælt, husker jeg.
Så kom jeg hjem fra skolen en dag.
Så hadde vi plutselig fått ei kommunal hjemmehjelp, i kjøkkenet.
Som ingen hadde sagt fra om til meg.
Og hu var ganske fæl.
Så det ble utrivelig å være hjemme.
Hu hjemmehjelpa la alle myntene i en skål på kjøkkenet.
Som hun hadde til overs, fra å handle for mora mi.
For jeg mista den jobben jeg da, som jeg egentlig syntes var ganske artig.
Jeg hadde ikke noe imot å ha ansvar.
Vi tok oppvasken fra vi var fire-fem år gamle, jeg og søstra mi.
Så vi ble nok utnytta litt, av mora vår.
Så sånn var det.
For det var ikke en jobb vi likte da.
Ellers måtte vi rydde rommet vårt og sånn da.
Og gå ærend og sånn.
Så sånn var det.
Men det ble litt for fristende å se på den skåla med mynter.
Jeg var også sur, fordi vi plutselig hadde ei kommunal hjemmehjelp i huset vårt.
Så jeg følte meg ikke hjemme lenger.
Så jeg var veldig misfornøyd da, med at vi hadde fått ei sur og streng hjemmehjelp, og at jeg hadde mista jobben min da, med å gå å handle, i masse forskjellige butikker i Larvik, som jeg egentlig syntes var ganske artig.
Så sånn var det.
Så jeg rappa noen mynter da.
En krone et par ganger.
Og en gang en femmer.
Mora mi og Arne Thormod, de skyldte meg egentlig penger.
For når jeg var på ferie hos faren min, så pleide jeg alltid å få en del penger da, oftest mynter.
Og da pleide mora mi og Arne Thormod noen ganger å si at jeg måtte bruke de pengene til å kjøpe kaffe for dem.
For vi var en familie, sa Arne Thormod.
Så da syntes jeg at jeg kunne ta en krone nå og da, og bruke på kronespill da, når jeg var så misfornøyd og sinna egentlig, pga. hjemmehjelpen og at jeg mista den handlejobben, og at dem ikke hadde sagt fra om det her.
Så en dag så stod hjemmehjelpen i kjøkkenet og forklarte til mora mi, at hu hadde sett at det mangla en femmer i den myntskåla.
Jeg sa ikke noe vel.
Jeg bare gikk ut døra til Jegersborggate, midt i Larvik da.
Etter det så sa mora mi, at hun trodde hun måtte sende meg til faren min, for jeg var så umulig.
Og jeg likte meg ikke så bra, hos henne og Arne Thormod, for dem var så strenge, og mora mi lagde ikke ordentlig mat, og hun mobba meg og søstra mi da, plagde oss litt, hun var slem og hakka på oss, og sånn.
Som mormora vår, Ingeborg, også gjorde.
Så jeg begynte da å smelle med dørene og sånn.
Og en gang jeg hadde gjort det, så gikk jeg til hagen for å hente sykkelen min.
En Apache-sykkel.
Som jeg hadde fått av bestefar Johannes da.
Og da stod bestefar Johannes i hagen vår, og raka løv.
(Enda han hadde hage selv i Nevlunghavn).
Arne Thormod var da i Oslo.
Om han hadde flytta dit, eller hva han hadde, det veit jeg ikke.
Men Johannes snudde seg mot meg da, og spurte om ikke jeg kunne gjøre sånt arbeid.
Jeg hadde jo ikke lagt merke til at hagen trengtes å rakes for løv.
Jeg var ikke vant til å drive med hagearbeid.
Selv om jeg nok hadde raka løv før, i Mellomhagen.
Men situasjonen i huset vårt, var så anspent, så å rake løv, sånn som situasjonen var.
Når jeg hadde masse aggresjon inni meg, pga. det her med mora mi og hjemmehjelpen da.
Nei, det orka jeg ikke å tenke på engang.
Hvis han sagt fra på forhånd, og forklart ordentlig hva jeg skulle gjøre og sånn.
Og kanskje gitt meg noen lommepenger, for å ta det ansvaret.
Ja, da hadde det blitt noe annet selvfølgelig.
Men akkurat da, så var jeg bare deppa og forbanna pga. problemene med mora mi da.
Så da bare sa jeg nei.
(For jeg var heller ikke sikker på hvordan jeg skulle gjort den jobben, noen måtte ha forklart det).
Og bestefaren min var ganske sånn konform da, og smilte ikke, eller noe.
Han spurte meg om jeg kunne ta den jobben, på en sånn konform måtte da, så jeg syntes han spurte litt rart.
Så jeg bare sa nei, og tok sykkelen og sykla vekk fra huset da.
Siden jeg hadde fått nok av mora mi og den hjemmehjelpen da.
Så sånn var det.
Det her var vel siste gangen jeg så morfaren min, før jeg flytta til faren min, høsten 1979.
Og etter det, så så jeg vel bare Johannes en gang, tror jeg, da vi var på ferie hos dem, i Nevlunghavn, jeg og søstra mi, sommeren 1983, var det vel.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Faren hans, Arne Thormod Thomassen, han var ikke så mye hjemme, på den tida.
Han bodde vel, eller hadde kanskje flytta, til Oslo, en god stund.
Så jeg måtte gå mye ærender, i Larvik sentrum, og handle for mora mi da, i mange butikker.
Axel ble født høsten 1978.
Og Arne Thormod bodde vel hos oss de første månedene vel.
Så da jeg måtte handle, var kanskje i 1979 da.
Men, da jeg vokste opp i Larvik på 70-tallet.
Så bodde vi i over et år, tror jeg, på ei hytte i Brundlandnes, i 1974 og 75, ihvertfall.
Og den hytta var langt inne i skogen, må man nesten si.
Med en gårdsvei, som gikk innover i skogen, og mange hytter langs den gårdsveien da.
Store hytter ofte vel, som kunne brukes som hus da.
Så sånn var det.
Så de sjeldne gangene som mora vår dro oss med til Larvik og sånn, så var vi helt gærne etter godteri og sånn, jeg og søstra mi.
Ihvertfall jeg.
Og kronespill.
Kronespill var det artigste jeg visste, omtrent, på 70-tallet.
Så når jeg ble sendt for å handle av mora mi da, i Larvik i 1978 og 79.
Så pleide jeg å spille en krone kanskje, på kronespill.
Og jeg ble sendt for å handle omtrent hver dag.
For mora mi måtte være hjemme og passe på broren min, som skreik fælt, husker jeg.
Så kom jeg hjem fra skolen en dag.
Så hadde vi plutselig fått ei kommunal hjemmehjelp, i kjøkkenet.
Som ingen hadde sagt fra om til meg.
Og hu var ganske fæl.
Så det ble utrivelig å være hjemme.
Hu hjemmehjelpa la alle myntene i en skål på kjøkkenet.
Som hun hadde til overs, fra å handle for mora mi.
For jeg mista den jobben jeg da, som jeg egentlig syntes var ganske artig.
Jeg hadde ikke noe imot å ha ansvar.
Vi tok oppvasken fra vi var fire-fem år gamle, jeg og søstra mi.
Så vi ble nok utnytta litt, av mora vår.
Så sånn var det.
For det var ikke en jobb vi likte da.
Ellers måtte vi rydde rommet vårt og sånn da.
Og gå ærend og sånn.
Så sånn var det.
Men det ble litt for fristende å se på den skåla med mynter.
Jeg var også sur, fordi vi plutselig hadde ei kommunal hjemmehjelp i huset vårt.
Så jeg følte meg ikke hjemme lenger.
Så jeg var veldig misfornøyd da, med at vi hadde fått ei sur og streng hjemmehjelp, og at jeg hadde mista jobben min da, med å gå å handle, i masse forskjellige butikker i Larvik, som jeg egentlig syntes var ganske artig.
Så sånn var det.
Så jeg rappa noen mynter da.
En krone et par ganger.
Og en gang en femmer.
Mora mi og Arne Thormod, de skyldte meg egentlig penger.
For når jeg var på ferie hos faren min, så pleide jeg alltid å få en del penger da, oftest mynter.
Og da pleide mora mi og Arne Thormod noen ganger å si at jeg måtte bruke de pengene til å kjøpe kaffe for dem.
For vi var en familie, sa Arne Thormod.
Så da syntes jeg at jeg kunne ta en krone nå og da, og bruke på kronespill da, når jeg var så misfornøyd og sinna egentlig, pga. hjemmehjelpen og at jeg mista den handlejobben, og at dem ikke hadde sagt fra om det her.
Så en dag så stod hjemmehjelpen i kjøkkenet og forklarte til mora mi, at hu hadde sett at det mangla en femmer i den myntskåla.
Jeg sa ikke noe vel.
Jeg bare gikk ut døra til Jegersborggate, midt i Larvik da.
Etter det så sa mora mi, at hun trodde hun måtte sende meg til faren min, for jeg var så umulig.
Og jeg likte meg ikke så bra, hos henne og Arne Thormod, for dem var så strenge, og mora mi lagde ikke ordentlig mat, og hun mobba meg og søstra mi da, plagde oss litt, hun var slem og hakka på oss, og sånn.
Som mormora vår, Ingeborg, også gjorde.
Så jeg begynte da å smelle med dørene og sånn.
Og en gang jeg hadde gjort det, så gikk jeg til hagen for å hente sykkelen min.
En Apache-sykkel.
Som jeg hadde fått av bestefar Johannes da.
Og da stod bestefar Johannes i hagen vår, og raka løv.
(Enda han hadde hage selv i Nevlunghavn).
Arne Thormod var da i Oslo.
Om han hadde flytta dit, eller hva han hadde, det veit jeg ikke.
Men Johannes snudde seg mot meg da, og spurte om ikke jeg kunne gjøre sånt arbeid.
Jeg hadde jo ikke lagt merke til at hagen trengtes å rakes for løv.
Jeg var ikke vant til å drive med hagearbeid.
Selv om jeg nok hadde raka løv før, i Mellomhagen.
Men situasjonen i huset vårt, var så anspent, så å rake løv, sånn som situasjonen var.
Når jeg hadde masse aggresjon inni meg, pga. det her med mora mi og hjemmehjelpen da.
Nei, det orka jeg ikke å tenke på engang.
Hvis han sagt fra på forhånd, og forklart ordentlig hva jeg skulle gjøre og sånn.
Og kanskje gitt meg noen lommepenger, for å ta det ansvaret.
Ja, da hadde det blitt noe annet selvfølgelig.
Men akkurat da, så var jeg bare deppa og forbanna pga. problemene med mora mi da.
Så da bare sa jeg nei.
(For jeg var heller ikke sikker på hvordan jeg skulle gjort den jobben, noen måtte ha forklart det).
Og bestefaren min var ganske sånn konform da, og smilte ikke, eller noe.
Han spurte meg om jeg kunne ta den jobben, på en sånn konform måtte da, så jeg syntes han spurte litt rart.
Så jeg bare sa nei, og tok sykkelen og sykla vekk fra huset da.
Siden jeg hadde fått nok av mora mi og den hjemmehjelpen da.
Så sånn var det.
Det her var vel siste gangen jeg så morfaren min, før jeg flytta til faren min, høsten 1979.
Og etter det, så så jeg vel bare Johannes en gang, tror jeg, da vi var på ferie hos dem, i Nevlunghavn, jeg og søstra mi, sommeren 1983, var det vel.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Hvis det han amerikaneren Nick Ewans sier er riktig, så kan det være at overvåkningspolitiet har tullet med meg pga. noe med morfaren min. (N)
Lund-rapporten
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Lund-kommisjonen)
Lund-rapporten (full tittel: «Dokument nr. 15 (1995-96) - Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere») ble presentert for Stortinget 28. mars 1996. Den ble utarbeidet av den såkalte Lund-Kommisjonen, nedsatt 1. februar 1994 og bestående av høyesterettsdommer Ketil Lund (formann), advokat Regine Ramm Bjerke, professor og tidligere politiker Berge Furre, generalmajor Torkel Hovland og daværende likestillingsombud Ingse Stabel. Reidar T. Larsen og Vegard Holm ble også foreslått inn i kommisjonen, men dette ble avvist av et flertall på Stortinget.
Rapporten avslører en omfattende overvåkning av norske kommunister, sosialister og andre personer og grupper overvåkningstjenesten anså for å representere en trussel mot rikets sikkerhet. Den kritiserer flere forhold knyttet til de hemmelive tjenestene:
Det tette samarbeidet mellom overvåkningstjenesten og Det norske Arbeiderparti
Instruksstridig registrering
Registrering på bakgrunn av gamle forestillinger
Uklare myndighetsforhold
Selv om det i et vedlegg diskuteres rundt forholdet mellom overvåkningstjenestens virke og menneskerettighetene, er rammeverket som sådan ikke tema for rapporten
Rapporten viser at den ulovlige overvåkningen fremfor alt har konsentrert seg om Norges Kommunistiske Parti, Sosialistisk Folkeparti, Arbeidernes Kommunistparti og Sosialistisk Venstreparti, samt organisasjoner som ble antatt å stå disse partiene nær, som Nei til Atomvåpen, Sambandet Norge-Sovjetunionen, Palestinakomiteen, Kvinnefronten og Solidaritetskomiteen for Vietnam. Høyreekstreme grupper er også nevnt i forhold til trusselbildet, men det fremkommer ikke noe i rapporten som tilsier at det foregikk ulovlig overvåkning av disse miljøene.
En åpen høring fant sted i Stortinget i kjølvannet av rapporten. Her forsvarte blant annet tidligere statsminister Kåre Willoch overvåkningen av AKP med at det var en ulovlig organisasjon, et syn han ikke fikk støtte for blant eksperter. Høringene og omstendighetene rundt førte blant annet til at olje- og energiminister, tidligere justisminister, Grete Faremo måtte forlate regjeringen. Ingen har blitt stilt rettslig ansvarlig for ulovlighetene, men Stortinget vedtok å opprette en lov om innsyn i mappene. Selv om Innsynsutvalget, som skulle avgjøre hvem som fikk innsyn, foreslo å gjøre loven permanent gikk fristen for å søke om mappeinnsyn ut 31. desember 2002.
Enkeltpersoner som har lidd alvorlig skade som følge av instruksstridig registrering eller overvåking , har kunnet søke om erstatning på opptil 100.000 kroner.
Også i andre land har overvåkningstjenestens metoder blitt belyst, men det er få land utenfor den gamle Sovjet-blokken som har gått så langt som Norge. Sverige ble for eksempel i 2006 dømt av Europadomstolen til å betale erstatning til fem personer for ulovlig overvåkning. På tross av dette hevder overvåkningstjenesten og departementet at de har fulgt regelverket og at dette ikke gir noe grunnlag for å kreve åpning av arkivene.[1]
[rediger]Se også
Rolf Gerhardsen
Trond Johansen
Hans Henrik Ramm
Johan M. Setsaas
Organisasjonen mot politisk overvåking
[rediger]Eksterne lenker
Lund-rapporten
Fire år etter Lund-rapporten av Arne Jørgensen
Sperrer du vegen, Anne Holt? av Erling Folkvord
Rett, makt og overvåkning av Erik Oddvar Eriksen
Mappeinnsyn til besvær av Ronald Bye
Organisasjonen mot politisk overvåkning
Antikommunisme - forelesningsnotat av Torstein Hjellum
Hysj! - lederartikkel i Dag og Tid
[rediger]Referanser
^ Lars Rothelius (13. juni 2006). Inte klart att arkiven öppnas. Proletären. Besøkt 10. oktober 2006.
http://no.wikipedia.org/wiki/Lund-kommisjonen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Lund-kommisjonen)
Lund-rapporten (full tittel: «Dokument nr. 15 (1995-96) - Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere») ble presentert for Stortinget 28. mars 1996. Den ble utarbeidet av den såkalte Lund-Kommisjonen, nedsatt 1. februar 1994 og bestående av høyesterettsdommer Ketil Lund (formann), advokat Regine Ramm Bjerke, professor og tidligere politiker Berge Furre, generalmajor Torkel Hovland og daværende likestillingsombud Ingse Stabel. Reidar T. Larsen og Vegard Holm ble også foreslått inn i kommisjonen, men dette ble avvist av et flertall på Stortinget.
Rapporten avslører en omfattende overvåkning av norske kommunister, sosialister og andre personer og grupper overvåkningstjenesten anså for å representere en trussel mot rikets sikkerhet. Den kritiserer flere forhold knyttet til de hemmelive tjenestene:
Det tette samarbeidet mellom overvåkningstjenesten og Det norske Arbeiderparti
Instruksstridig registrering
Registrering på bakgrunn av gamle forestillinger
Uklare myndighetsforhold
Selv om det i et vedlegg diskuteres rundt forholdet mellom overvåkningstjenestens virke og menneskerettighetene, er rammeverket som sådan ikke tema for rapporten
Rapporten viser at den ulovlige overvåkningen fremfor alt har konsentrert seg om Norges Kommunistiske Parti, Sosialistisk Folkeparti, Arbeidernes Kommunistparti og Sosialistisk Venstreparti, samt organisasjoner som ble antatt å stå disse partiene nær, som Nei til Atomvåpen, Sambandet Norge-Sovjetunionen, Palestinakomiteen, Kvinnefronten og Solidaritetskomiteen for Vietnam. Høyreekstreme grupper er også nevnt i forhold til trusselbildet, men det fremkommer ikke noe i rapporten som tilsier at det foregikk ulovlig overvåkning av disse miljøene.
En åpen høring fant sted i Stortinget i kjølvannet av rapporten. Her forsvarte blant annet tidligere statsminister Kåre Willoch overvåkningen av AKP med at det var en ulovlig organisasjon, et syn han ikke fikk støtte for blant eksperter. Høringene og omstendighetene rundt førte blant annet til at olje- og energiminister, tidligere justisminister, Grete Faremo måtte forlate regjeringen. Ingen har blitt stilt rettslig ansvarlig for ulovlighetene, men Stortinget vedtok å opprette en lov om innsyn i mappene. Selv om Innsynsutvalget, som skulle avgjøre hvem som fikk innsyn, foreslo å gjøre loven permanent gikk fristen for å søke om mappeinnsyn ut 31. desember 2002.
Enkeltpersoner som har lidd alvorlig skade som følge av instruksstridig registrering eller overvåking , har kunnet søke om erstatning på opptil 100.000 kroner.
Også i andre land har overvåkningstjenestens metoder blitt belyst, men det er få land utenfor den gamle Sovjet-blokken som har gått så langt som Norge. Sverige ble for eksempel i 2006 dømt av Europadomstolen til å betale erstatning til fem personer for ulovlig overvåkning. På tross av dette hevder overvåkningstjenesten og departementet at de har fulgt regelverket og at dette ikke gir noe grunnlag for å kreve åpning av arkivene.[1]
[rediger]Se også
Rolf Gerhardsen
Trond Johansen
Hans Henrik Ramm
Johan M. Setsaas
Organisasjonen mot politisk overvåking
[rediger]Eksterne lenker
Lund-rapporten
Fire år etter Lund-rapporten av Arne Jørgensen
Sperrer du vegen, Anne Holt? av Erling Folkvord
Rett, makt og overvåkning av Erik Oddvar Eriksen
Mappeinnsyn til besvær av Ronald Bye
Organisasjonen mot politisk overvåkning
Antikommunisme - forelesningsnotat av Torstein Hjellum
Hysj! - lederartikkel i Dag og Tid
[rediger]Referanser
^ Lars Rothelius (13. juni 2006). Inte klart att arkiven öppnas. Proletären. Besøkt 10. oktober 2006.
http://no.wikipedia.org/wiki/Lund-kommisjonen
Saturday, 14 March 2009
Flashback til Larvik på 70-tallet. (In Norwegian)
Jeg var jo mye og sykla og spilte fotball i Larvik, fra den første dagen vi flytta til Jegersborggate omtrent.
For jeg hadde fått ny Apache-sykkel av bestefar Johannes, og søstra mi hadde vel fått den gamle sykkelen min, tror jeg.
Og vi flytta til Jegersborggate, på våren, i 1978 da.
Fra Mellomhagen på Østre Halsen.
På Østre Halsen så hadde jeg ikke noen bestekamerater egentlig.
Det var tre nabogutter der, som jeg var uvenn med, må jeg vel si.
Men i Larvik, så fikk jeg fler kamerater enn uvenner, vil jeg si.
Jeg og Pia sykla rundt de gatene i Larvik hvor folk bodde da.
Ikke handlegatene.
Men rundt sykehuset der og sånn.
Og da ble vi kjent med nesten alle folka på vår alder da, som bodde i nabogatene.
Jarle og Sølvi, Willy, Frode da, 'Tin-tin' (som var broren til ei i gruppa 'the girls' seinere), Laila vel, og flere jeg ikke husker navnet på.
Så jeg syntes egentlig det var artigere folk i Larvik enn på Østre Halsen.
Kanskje på grunn av de naboguttene i Mellomhagen.
Men men.
Frode sa at seinere så flytta det noen folk, inn i et hus, i gata mellom Trygves gate og Jegersborggate, som jeg krangla litt med da.
Det var visst noe med dem.
Dette var da jeg bodde på Berger, og var på besøk i Larvik.
Så jeg var skikkelig høy på pæra, når jeg kom tilbake til Larvik, mens jeg bodde på Berger.
For da hadde jeg mye penger, og det hendte jeg hadde med kamerater som Petter og Christian osv. da.
Så sånn var det.
Men tilbake til 1978 da.
Da var jeg på besøk hos Frode og dem.
Og da spurte faren til Frode meg hva morfaren min, i Nevlunghavn het.
Og da sa jeg, at han het Johannes.
Og da sa faren til Frode, at han hadde vært rådmann han.
Men det var jo oppe i Hadsel, heter det vel, i Lofoten.
(Og det visste ikke jeg, på den her tida, hva bestefar Johannes hadde jobba med).
Så hvordan kunne faren til Frode Kølner, som jobba i e-verket, i Larvik, og hadde kone fra Kristiansand vel.
Hvordan kunne han vite at morfaren min, hadde vært rådmann i Hadsel?
Jeg tror han trodde han hadde vært rådmann på Hurumlandet kanskje.
Men det stemte ikke, sa bestemor Ingeborg ifjor.
Johannes var bare kontorsjef, i Sætre kommune, i Hurum, som også er en del mil fra Larvik.
Så er det her sånn som folk vanligvis har i hue, mener jeg.
Faren til Frode var i frimerkeklubben, han var ikke i politikk, ikke så vidt jeg visste ihvertfall.
Og han hang mye med Frode, vil jeg si.
Han var nesten som kameraten til meg og Frode.
Jeg var med dem på hytta i Brunlandnes, en sommer etter at jeg hadde flytta til faren min og, mens mora til Frode var på Sørlandet da.
Så det kom jeg på nå.
At så snart jeg hadde sagt at morfaren min het Johannes.
I 1978, i huset til Frode og dem.
Så visste faren til Frode, at morfaren min hadde vært rådmann.
(Han var førtidspensjonist, morfaren min Johannes, så han var pensjonist allerede da, i 1978.
Og da Ingeborg og Johannes bodde i Hurum, så var vi der ikke så veldig ofte.
Og det var alltid mye folk der, så jeg prata nesten ikke med Johannes, da dem bodde på Sætre.
Ikke langt unna en kiosk, på et byggefelt.
Dem var mer slitsomme dem, Ingeborg og Johannes, enn bestemor Ågot, så jeg likte bedre å være på Sand, da jeg var guttunge da).
Jeg husker en episode fra da jeg og Pia og mora vår besøkte Ingeborg og Johannes på Sætre.
Og da leika vi med noen unger som bodde der da, i hagen til Ingeborg og Johannes.
Og da var Ingeborg sånn at hun observerte leken vår da, og observerte hvordan jeg og Pia samarbeida med å tulle med en lokal unge vi ikke likte da.
Eller ta igjen litt, når vi leika i sandkassa omtrent der.
Så sånn var det der, vi kom ikke så innpå Ingeborg og Johannes, når vi var små.
Mens bestemor Ågot på Sand, hun prata til oss, som om vi var vanlige folk nesten og gikk tur og tok oss med i kiosken og sånn.
Så det var flaks, vil jeg si, for det var mye mer slitsomt å være i hus med mora vår eller Ingeborg, enn med Ågot, så jeg var heldig som i noen ferier og sånn, kunne være hos Ågot, på Sand, for da fikk jeg litt pause og litt fred, under oppveksten, fra mora mi og Ingeborg og stefaren vår Arne Thormod, som kunne være ganske strenge og slitsomme.
Så da fikk jeg litt fred på sinnet, litt pause og litt ro, når jeg var på besøk hos faren min og besteforeldrene mine på Sand, for de var ikke så masete.
Så derfor var det at jeg heller ville bo der.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
For jeg hadde fått ny Apache-sykkel av bestefar Johannes, og søstra mi hadde vel fått den gamle sykkelen min, tror jeg.
Og vi flytta til Jegersborggate, på våren, i 1978 da.
Fra Mellomhagen på Østre Halsen.
På Østre Halsen så hadde jeg ikke noen bestekamerater egentlig.
Det var tre nabogutter der, som jeg var uvenn med, må jeg vel si.
Men i Larvik, så fikk jeg fler kamerater enn uvenner, vil jeg si.
Jeg og Pia sykla rundt de gatene i Larvik hvor folk bodde da.
Ikke handlegatene.
Men rundt sykehuset der og sånn.
Og da ble vi kjent med nesten alle folka på vår alder da, som bodde i nabogatene.
Jarle og Sølvi, Willy, Frode da, 'Tin-tin' (som var broren til ei i gruppa 'the girls' seinere), Laila vel, og flere jeg ikke husker navnet på.
Så jeg syntes egentlig det var artigere folk i Larvik enn på Østre Halsen.
Kanskje på grunn av de naboguttene i Mellomhagen.
Men men.
Frode sa at seinere så flytta det noen folk, inn i et hus, i gata mellom Trygves gate og Jegersborggate, som jeg krangla litt med da.
Det var visst noe med dem.
Dette var da jeg bodde på Berger, og var på besøk i Larvik.
Så jeg var skikkelig høy på pæra, når jeg kom tilbake til Larvik, mens jeg bodde på Berger.
For da hadde jeg mye penger, og det hendte jeg hadde med kamerater som Petter og Christian osv. da.
Så sånn var det.
Men tilbake til 1978 da.
Da var jeg på besøk hos Frode og dem.
Og da spurte faren til Frode meg hva morfaren min, i Nevlunghavn het.
Og da sa jeg, at han het Johannes.
Og da sa faren til Frode, at han hadde vært rådmann han.
Men det var jo oppe i Hadsel, heter det vel, i Lofoten.
(Og det visste ikke jeg, på den her tida, hva bestefar Johannes hadde jobba med).
Så hvordan kunne faren til Frode Kølner, som jobba i e-verket, i Larvik, og hadde kone fra Kristiansand vel.
Hvordan kunne han vite at morfaren min, hadde vært rådmann i Hadsel?
Jeg tror han trodde han hadde vært rådmann på Hurumlandet kanskje.
Men det stemte ikke, sa bestemor Ingeborg ifjor.
Johannes var bare kontorsjef, i Sætre kommune, i Hurum, som også er en del mil fra Larvik.
Så er det her sånn som folk vanligvis har i hue, mener jeg.
Faren til Frode var i frimerkeklubben, han var ikke i politikk, ikke så vidt jeg visste ihvertfall.
Og han hang mye med Frode, vil jeg si.
Han var nesten som kameraten til meg og Frode.
Jeg var med dem på hytta i Brunlandnes, en sommer etter at jeg hadde flytta til faren min og, mens mora til Frode var på Sørlandet da.
Så det kom jeg på nå.
At så snart jeg hadde sagt at morfaren min het Johannes.
I 1978, i huset til Frode og dem.
Så visste faren til Frode, at morfaren min hadde vært rådmann.
(Han var førtidspensjonist, morfaren min Johannes, så han var pensjonist allerede da, i 1978.
Og da Ingeborg og Johannes bodde i Hurum, så var vi der ikke så veldig ofte.
Og det var alltid mye folk der, så jeg prata nesten ikke med Johannes, da dem bodde på Sætre.
Ikke langt unna en kiosk, på et byggefelt.
Dem var mer slitsomme dem, Ingeborg og Johannes, enn bestemor Ågot, så jeg likte bedre å være på Sand, da jeg var guttunge da).
Jeg husker en episode fra da jeg og Pia og mora vår besøkte Ingeborg og Johannes på Sætre.
Og da leika vi med noen unger som bodde der da, i hagen til Ingeborg og Johannes.
Og da var Ingeborg sånn at hun observerte leken vår da, og observerte hvordan jeg og Pia samarbeida med å tulle med en lokal unge vi ikke likte da.
Eller ta igjen litt, når vi leika i sandkassa omtrent der.
Så sånn var det der, vi kom ikke så innpå Ingeborg og Johannes, når vi var små.
Mens bestemor Ågot på Sand, hun prata til oss, som om vi var vanlige folk nesten og gikk tur og tok oss med i kiosken og sånn.
Så det var flaks, vil jeg si, for det var mye mer slitsomt å være i hus med mora vår eller Ingeborg, enn med Ågot, så jeg var heldig som i noen ferier og sånn, kunne være hos Ågot, på Sand, for da fikk jeg litt pause og litt fred, under oppveksten, fra mora mi og Ingeborg og stefaren vår Arne Thormod, som kunne være ganske strenge og slitsomme.
Så da fikk jeg litt fred på sinnet, litt pause og litt ro, når jeg var på besøk hos faren min og besteforeldrene mine på Sand, for de var ikke så masete.
Så derfor var det at jeg heller ville bo der.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Friday, 13 March 2009
Bestefar Johannes var sosialist på grensen til å være kommunist, sa bestemor Ingeborgs brødre fra København, etter krigen sikkert. (In Norwegian)
Jeg søkte på det nettstedet jeg satt opp nå, på
http://johncons.angelfire.com/soek.html
Og da, så fant jeg det jeg leita etter, for jeg mente at jeg hadde prata med bestemor Ingeborg, om bestefar Johannes var kommunist, på telefon her fra Liverpool, ifjor.
Og nå fant jeg det med en gang, med det søket som var på det gamle www.johncons.com nettstedet da:
Men jeg huska, at fattern hadde sagt en gang, at bestefar Johannes var kommunist.
Så jeg spurte om det.
Og da sa bestemuttern, at brødrene hennes, fra Danmark, Anker og Louis, som er fra fin familie, dem og da.
Dem hadde sagt, at Johannes var sosialist, på grensen til å være kommunist da.
(Dette var fra en telefonsamtale med bestemor Ingeborg, fra i slutten av april, ifjor, så altså for et snaut år siden).
http://johncons-mirror.blogspot.com/2008_04_26_archive.html
Altså, jeg mener.
De København-brødrene til bestemor Ingeborg.
Anker og Louis, tror jeg.
De var ganske snobbete altså.
Anker og Louis Heegaard, het vel de.
Jeg tror begge er døde.
Men men.
Så om de sier at bestefar Johannes var på grensen til å være kommunist, så kan det være at man må ta det med en liten klype salt, siden disse København-herrene, mine grandonkler vel.
De har vokst opp i et hjem i København, hvor en pike spilte piano, til måltidene, sa min mormor på telefon, ifjor, for noen måneder siden.
Og faren deres, han hadde noen agenturer, fra noen store tyske firma, sa bestemor.
Og de her hadde bodd minst et år i Tyrol.
For faren til bestemor, han ga opp et stort verksted han hadde i Fredriksverk, hvor de lagde gryter og også kanoner muligens og sånne ting.
For han kranglet med en svoger, og var ikke jovial, sa bestemor.
Så dro til Tyrol altså, i et års tid, så ble faren agent for to store tyske firma, sa bestemor, mener jeg å huske.
Så dro bestemor til Norge, på ferie da antagelig, etter krigen vel.
Moren var vel født på slutten av 40-tallet vel.
Jeg husker ikke helt sikkert.
Men men.
1947 kanskje.
Jeg burde ha huska det.
Men men.
Skal vi se.
Så det var litt rart, dette med Tyrol, synes jeg.
Men disse som man vel må kalle litt snobbete København-herrene, de kanskje syntes alt som var sosialdemokratisk var kommunistisk, for alt hva jeg vet.
Eller, det skal jeg vel ikke si noe om.
Jeg får bare si at bestemors brødre sa at bestefar Johannes var sosialistisk, på grensen til kommunistisk, ja vel.
Men alikevel sosialistisk.
Så at Gerhardsen & Co., sa at han var kommunist, som han amerikanske private etterforskeren i London, skrev i en e-post tidligere i dag (eller i går strengt tatt, siden det nå er etter midnatt).
Det stiller jeg meg litt undrende til.
Hvis to overklasse-herrer fra København, ikke sier han er kommunist.
Også skal Gerhardsen og Stoltenberg si at han er kommunist.
Det synes jeg høres rart ut.
Og jeg synes heller ikke bestefar virka som kommunist, utifra hvordan han oppførte seg osv.
Så jeg tar herrene Gerhardsen og Stoltenberg med en liten klype salt her.
Så får man se om det er mulig å finne ut noe mer etterhvert.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
http://johncons.angelfire.com/soek.html
Og da, så fant jeg det jeg leita etter, for jeg mente at jeg hadde prata med bestemor Ingeborg, om bestefar Johannes var kommunist, på telefon her fra Liverpool, ifjor.
Og nå fant jeg det med en gang, med det søket som var på det gamle www.johncons.com nettstedet da:
Men jeg huska, at fattern hadde sagt en gang, at bestefar Johannes var kommunist.
Så jeg spurte om det.
Og da sa bestemuttern, at brødrene hennes, fra Danmark, Anker og Louis, som er fra fin familie, dem og da.
Dem hadde sagt, at Johannes var sosialist, på grensen til å være kommunist da.
(Dette var fra en telefonsamtale med bestemor Ingeborg, fra i slutten av april, ifjor, så altså for et snaut år siden).
http://johncons-mirror.blogspot.com/2008_04_26_archive.html
Altså, jeg mener.
De København-brødrene til bestemor Ingeborg.
Anker og Louis, tror jeg.
De var ganske snobbete altså.
Anker og Louis Heegaard, het vel de.
Jeg tror begge er døde.
Men men.
Så om de sier at bestefar Johannes var på grensen til å være kommunist, så kan det være at man må ta det med en liten klype salt, siden disse København-herrene, mine grandonkler vel.
De har vokst opp i et hjem i København, hvor en pike spilte piano, til måltidene, sa min mormor på telefon, ifjor, for noen måneder siden.
Og faren deres, han hadde noen agenturer, fra noen store tyske firma, sa bestemor.
Og de her hadde bodd minst et år i Tyrol.
For faren til bestemor, han ga opp et stort verksted han hadde i Fredriksverk, hvor de lagde gryter og også kanoner muligens og sånne ting.
For han kranglet med en svoger, og var ikke jovial, sa bestemor.
Så dro til Tyrol altså, i et års tid, så ble faren agent for to store tyske firma, sa bestemor, mener jeg å huske.
Så dro bestemor til Norge, på ferie da antagelig, etter krigen vel.
Moren var vel født på slutten av 40-tallet vel.
Jeg husker ikke helt sikkert.
Men men.
1947 kanskje.
Jeg burde ha huska det.
Men men.
Skal vi se.
Så det var litt rart, dette med Tyrol, synes jeg.
Men disse som man vel må kalle litt snobbete København-herrene, de kanskje syntes alt som var sosialdemokratisk var kommunistisk, for alt hva jeg vet.
Eller, det skal jeg vel ikke si noe om.
Jeg får bare si at bestemors brødre sa at bestefar Johannes var sosialistisk, på grensen til kommunistisk, ja vel.
Men alikevel sosialistisk.
Så at Gerhardsen & Co., sa at han var kommunist, som han amerikanske private etterforskeren i London, skrev i en e-post tidligere i dag (eller i går strengt tatt, siden det nå er etter midnatt).
Det stiller jeg meg litt undrende til.
Hvis to overklasse-herrer fra København, ikke sier han er kommunist.
Også skal Gerhardsen og Stoltenberg si at han er kommunist.
Det synes jeg høres rart ut.
Og jeg synes heller ikke bestefar virka som kommunist, utifra hvordan han oppførte seg osv.
Så jeg tar herrene Gerhardsen og Stoltenberg med en liten klype salt her.
Så får man se om det er mulig å finne ut noe mer etterhvert.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Feide innad i Ribsskog-familien. (In Norwegian)
Nå så vi jo at Rune Gerhardsen sa at foreldrene hans, Hr. og Fru Einar Gerhardsen, snakket pent om en Ribsskog.
Det er nok Bernhof Ribsskog, som var med å bygge opp skole-systemet i Norge, etter krigen.
Han jobbet på en skole på Sagene, i Oslo, vel før krigen, og fikk vel mer ansvar etter krigen, for å bygge opp skolesystemet i Norge.
Min mormor, Ingeborg Ribsskog, hun sa på 80-tallet, at det var problemer mellom den 'kjente' grenen av Ribsskog-familien, og min morfar, Johannes Ribsskog da, og hans gren muligens, men ihvertfall han.
Og vi så at Rune Gerhardsen husket at foreldrene pratet pent om Ribsskog.
Kan han Bernhof Ribsskog ha vært så inne i varmen i makteliten i Norge, at han kan ha påvirket til 'hevnaksjoner', mot morfaren min da, Johannes Ribsskog, siden de da visstnok ikke, ifølge min mormor, på 80-tallet, ikke gikk så bra overens.
Her kan det kanskje være en hund begravet, eller hva de sier.
Det kan være mulig.
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på nå.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Det er nok Bernhof Ribsskog, som var med å bygge opp skole-systemet i Norge, etter krigen.
Han jobbet på en skole på Sagene, i Oslo, vel før krigen, og fikk vel mer ansvar etter krigen, for å bygge opp skolesystemet i Norge.
Min mormor, Ingeborg Ribsskog, hun sa på 80-tallet, at det var problemer mellom den 'kjente' grenen av Ribsskog-familien, og min morfar, Johannes Ribsskog da, og hans gren muligens, men ihvertfall han.
Og vi så at Rune Gerhardsen husket at foreldrene pratet pent om Ribsskog.
Kan han Bernhof Ribsskog ha vært så inne i varmen i makteliten i Norge, at han kan ha påvirket til 'hevnaksjoner', mot morfaren min da, Johannes Ribsskog, siden de da visstnok ikke, ifølge min mormor, på 80-tallet, ikke gikk så bra overens.
Her kan det kanskje være en hund begravet, eller hva de sier.
Det kan være mulig.
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på nå.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Subscribe to:
Posts (Atom)
About Me
- Erik Ribsskog
- Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).
