Tegneserie fra Larvik ca. 1984. (In Norwegian)

Konturene av en krig i Ribsskog-familien. (In Norwegian)

Nå ser jeg, inni hodet mitt, konturene av en krig i Ribsskog-familien.

Da har vi nok mora mi, Karen Ribsskog, som døde for 10 år siden, på anti-Illuminati-sida.

Og bestemor Ingeborg og onkel Martin og tante Ellen og søstra mi Pia, er nok på Illuminati-sida.

Og vel også faren min.

Så er det meg som ikke er involvert da.

Men jeg tror, at mora mi, har sendt meg til faren min, muligens i noe slags samforståelse med politiet i Larvik.

Noe sånt.

Fordi mora mi lot meg sitte på trappa på Larvik politistasjon, som guttunge, da jeg var 8-9 år, i en time nesten, mens hu prata om noe, som hu ikke ville fortelle meg om.

Og vi bodde bare noen hundre meter unna politistasjonen, så hvorfor ville mora mi, dra meg med ned dit, for å sitte på trappa der, i nesten en time, mens en konstabel i sivil, dukka opp etter 20 minutter, eller noe?

Det forstår jeg ikke.

Så her blir jeg sendt rundt på noen måte, virker det som for meg.

Men bestemor Ingeborg og tante Ellen, de var lystige, må man vel si, i begravelsen til mora mi.

Faren min, han var ikke så lystig, men han klagde på at eksospotta ikke var ordentlig festa på bilen min.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, da jeg gikk første klasse, på Østre Halsen skole, så fikk vi i oppdrag, i en håndarbeid-time da, like før jul, 1977 vel, å lage en heks.

Og da sa mora mi, at den skulle jeg gi til bestemor Ingeborg.

Så her har vi nok fasiten, mistenker jeg.

Og da måtte jeg holde maska da, på julaften da, i Nevlunghavn, for jeg var ikke så fan av bestemor Ingeborg, jeg heller.

Nei, hun prata noe om at folk med blå øyne kom til å dø ut, og sånn, på den tida her, til meg, som hadde blå øyne.

Og mer da.

Hun og jeg krangla om dansketida, for jeg hadde lært på skolen, at danskene underprioriterte Norge, under dansketida da.

Så sånn var det.

Åndslivet led visst dårlige kår, i Norge, under dansketida.

For alle bøker, som f.eks. bibler osv., befant seg i Danmark da.

Men mormora mi, hu ble sur, når jeg lagde et poeng ut av dette, og bare uff-et seg nærmest, over at jeg nevnte bibler da, det var irrelevant, forstod jeg.

Så sånn var det.

Og mormora mi, hun var litt sånn skrullete nesten, så hun bærer nok nag til meg, for de tingene her enda.

Så sånn er det.

Men men.

Så jeg lurer på om skillelinjene går noe sånn her.

Selv om det er ganske vanskelig å si sikkert, om bestemor Ingeborg osv.

Hm.

Men noe er det ihvertfall.

Tante Ellen er nok illuminist ihvertfall, eller noe slikt.

Hun sendte noe håndlaget godteri, uten noen forklaring, da jeg skulle flytte til faren min, fra mora mi.

Og da dytta mora mi meg ned trappa, som om det var noe skummelt med pakkene som tante Ellen sendte, som postmannen hadde trykka gjennom postluka i døra, i Jegersborggate.

Sånne pakker sendte også tante Unse, i Danmark, var det vel, som jeg nesten ikke visste hvem var.

Det var ikke tanta mi, men muligens tanta til mora mi.

Hun sendte sånne 'klynger' med mange små julegaver, bundet sammen da, husker jeg.

Så det var jo litt morsomt da, selv om jeg ikke var så flink til å sende takkebrev, som søstra mi.

Og jeg ba en gang søstra mi, og også takke for meg.

Men hun ville ikke skrive 'hilsen Erik og Pia', eller 'hilsen Pia og Erik', sånn at jeg slapp å skrive.

Neida, men hun skrev sånn 'Erik hilser'.

Det var ikke det jeg mente da.

Jeg syntes ikke det var så barskt å skrive sånn brev til 'tante' Unse da, som jeg ikke kjente.

Men jeg prøvde å få søstra mi til å gjøre det, da jeg var i kanskje 14-15 års alderen da, eller noe.

Men det funka ikke.

Så det var ikke sånn at jeg råda over søstra mi, neida hu råda nok over seg selv, det var ihvertfall ikke jeg som rådde med henne.

Hun var oppe hos meg, i Leirfaret da, en gang, den jula.

For jeg hadde spist opp marsipangrisen, tror jeg, som hun fikk av bestemor Ingeborg, eller rappa en tier eller noe.

Jeg var litt slem som tenåring.

Så da dukka hu opp i Leirfaret da, med brev fra bestemor, om det her da.

Mens jeg ikke var så flink til å skrive sånn brev, til bestemor Ingeborg og 'tante' Unse da, som jeg så på som litt som en slags jente-greie.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Mora mi hadde kontrollen, iforhold til faren min. (In Norwegian)

Sånn som jeg skrev om, i den forrige bloggposten, så hadde mora mi kontrollen, iforhold til faren min.

På den måten, at faren min gjorde som mora mi sa.

Mora mi sa, at jeg måtte begynne å spille fotball, et halvt år etter, at jeg hadde flytta til faren min.

Og mora mi dukka også opp seinere, og skulle kommandere mer da.

Så mora mi ville visst ikke at jeg fikk roen på meg, må man vel si.

Noe sånt.

Mora mi dro ofte på ferie, aleine, til London osv., i en uke av gangen osv., på 70-tallet.

Da var jeg og søstra mi, hos Gran-familien, i Stavern.

Som det nok var noe med.

Vi var hos søstra til han i Sandefjord, som startet Grans bryggeri.

(Og dem må vel ha vært kommunister, de Grans-folka, hvis man ser på Grans butikkene, som jeg husker fra Drammen blant annet, for faren min og Haldis, de hadde vannsengbutikk, i samme gata som Grans der.

Og jeg husker også Grans-butikken fra Elverum forresten, hvor vi pleide å gå forbi, når vi gikk 1-2 mils marsjer, med tung pakning, osv., i infanteriet, under førstegangstjenesten.

Jeg pleide å høre på Metallica osv., på walkman.

Så sånn var det.

For jeg var også med faren min på ferie, til Jugoslavia, sommeren 1980, før jernteppe falt, så jeg husker hvordan de 'ekte' kommunistbutikkene, i Jugoslavia, så ut, og det var vel ikke så helt ulikt de Grans-butikkene, vil jeg si.

Selv om de nok kanskje hadde bedre utvalg i kommunistbutikkene i Jugoslavia, i 1980.

Det vil jeg nok si.

Og bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn, de kjøpte også mye Grans-brus.

Grans Champagnebrus, det var en stor slager hos dem, husker jeg, til søndagsmiddagene da.

Og faren min, han har vel i alle år, vært en veldig stor fan av grans øl, ihvertfall av det jeg kan huske.

Dem pleide å ha et par kasser Grans-øl, stående, i garasjen til Haldis.

For faren min likte ikke at ølet var for kalt, det skulle stå i boden eller garasjen da.

Og de Grans-kassene, de ble nok bytta ut ganske ofte.

Og det gikk også mye i sånne 0.7 liter øl, Aass fatøl osv., fra 'vanlige' matbutikker.

Så hvordan faren min og Haldis fikk råd til å kjøpe så mange eiendommer i Drammen, når faren min drakk så mye, det vet jeg ikke.

Men man kan vel ikke forstå alt.

Så sånn var det.)

Og så dukka mora mi opp, etter en uke i London, eller noe, med gaver da, som varierte fra en sor-bits tyggegummipakke til leker da.

Så sånn var det.

En gang, etter at jeg flytta til faren min, så fikk jeg også leker fra London, så denne aleine-ferieringa, til mora mi, den må nok ha fortsatt på 80-tallet også.

Så sånn var det.

Så det må nok ha vært noe med mora mi.

Nick Ewans, han påståtte amerikanske private etterforskeren.

Han sendte meg også en e-post med en artikkel fra Aftenposten, på 80-tallet, da morfaren min, husker jeg, Johannes, hadde etterlyst mora mi, for hun forsvant, etter at søstra mi også hadde flytta til Berger, og mora mi bodde aleine i Larvik.

Søstra mi hadde rømt til en dame, som var ukjent for meg, og klagd på mora mi, og så måtte hu flytte til Bergeråsen hu og.

Men nå ser jeg korrekturene, av et Illuminati-nettverk i familien min.

Bestemor Ingeborg, mora mi, og søstra mi.

At bestemor Ingeborg, som var i Tyskland, under oppveksten sin, etter at faren hennes tok med familien til Tyrol, på 30-tallet, i et eller to år.

Bestemor Ingeborg, hun må nok ha blitt smitta av Illuminati der.

Og så har hun videreført dette til mora mi, som nok må ha videreført dette til søstra mi da.

Noe sånt.

Selv om jeg ikke er helt sikker på om mora mi og bestemora mi og søstra mi, var i det samme greiene.

Hm.

Men Ingeborg og søstra mi, er nok i det samme Illuminati-greiene.

Og det er noe med tanta mi, Ellen og, at hun nok er med på det og.

Noe sånt.

Og at mora mi kanskje kontrollerte faren min nesten da.

Jeg husker en gang, på 70-tallet, da jeg og søstra mi, hadde vært hos faren vår, på ferie.

Om sommeren vel.

Og da, når vi skulle til faren vår, eller hjem igjen.

Da, så spurte mora mi, faren min, (kanskje fem år etter at dem ble skilt).

Om faren min kunne bli der en natt.

Og da lå faren min over hos mora mi, i huset i Jegersborggate, kanskje fem år etter at dem ble skilt.

Og da var vel egentlig mora mi sammen med Arne-Thormod Thomassen.

Men han dreiv med bygging og sånn, så han bodde i mange måneder, og nesten år, i Oslo, i 1978 da.

Så sånn var det.

Så her var det mye rart, som man må prøve å skjønne mer av vel.

Vi får se.

Kanskje han mannen til Ellen, Reto Savoldelli, fra Sveits, som hadde flere damer, tror jeg, nede i en landsby der, hvor jeg og søstra mi, (og kusina vår, Rahel), var på besøk, uten å få middag, en dag, da vi var på besøk hos tanta vår i Sveits da.

Her ligger det nok noen ugler begravet, eller hva det heter.

Så sånn er det.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Sommeren 1978, da var jeg og søstra mi og mora vår og stefaren vår, Arne Thormod, vi dro på ferie, til København.

Men, da må Arne Thormod, ha flytta til Oslo, for å jobbe, høsten 1978 da.

Og jeg mener det var sommeren, den gangen, da faren min lå over hos mora mi, i Jegersborggate.

Og jeg bodde bare i Jegersborggate, fra 1978 til 1979, for vi bodde på Østre Halsen, før det.

Så sånn var det.

Og da jeg dro til mora mi på ferie, etter 1979, da tok jeg nesten alltid toget.

Så sånn var det.

Men broren min, Axel, han ble jo født, i november 1978.

Jeg har jo skrevet, på blogger før, at jeg lurer på om han var en 'bytting'.

Ei venninne av mora mi, husker jeg, kommenterte også det, i Jegersborggate, at mora mi ikke så gravid ut, på bildene fra København.

Men men.

Det var ganske ofte, at mora mi hadde venninner der, det var ihvertfall ikke helt sjeldent.

Og jeg pleide å sitte å høre på, at dem prata, i stua.

En gang, så krafsa det i veggene, og da sa mora mi, at dem som bodde der før oss, hadde mista et marsvin.

Men jeg sa at det var rotter, for det var det dem vanligvis sa, når det ikke var gjester der.

Og mora mi pleide alltid å være useriøs og tulle med noe da.

Så jeg passa på henne, og forklarte at nå jugde hu, og sa strengt da, 'nei, det er rotter'.

Og hva gjorde mora mi da?

Da begynte hu å le da, for det syntes hu var morsomt og komiskt da.

Så hu var litt sånn sofistikert og underfundig, hu mora mi, så det var ikke så lett å skjønne seg på henne.

Men da lo hu bare da.

Så sånn var det.

Men Axel må da ha blitt unnfanget, November minus ni måneder.

Hm.

I februar 1978 da.

Men hvis faren min var der, i august(?), eller noe, å lå over, hos mora mi, når Arne Thormod var i Oslo.

Da burde jo mora mi ha vært mars, april, mai, juni, juli, august.

Kanskje fem måneder på vei med Axel da.

Hvis det her var i august da, som jeg kanskje ville tippe at det var vel.

Noe sånt.

Det kunne kanskje ha vært på våren og.

Hvem vet.

Men da kanskje faren min veit det, om Axel er 'bytting' da.

Hvis det her skjedde i august, så burde vel faren min ha merka, om mora mi var gravid da.

Hvis det her skjedde så tidlig, som i februar 1978, så var kanskje faren min faren til Axel og.

Men det kan det ikke ha vært, for vi flytta til Jegersborgate, i mai 1978, mener jeg.

For jeg gikk hele første klasse, skoleåret 1977/78, på Østre Halsen, for vi flytta ikke til Jegersborggate, før på slutten av det skoleåret.

Så det var så få uker igjen, så jeg gikk ferdig første klasse, på Østre Halsen skole, og tok bussen dit da, fra Larvik, fra kanskje månedsskiftet april/mai, 1978.

Noe sånt.

Så mora mi må ha vært noen måneder gravid med Axel, den gangen faren min lå over, i 1978, vil jeg tippe.

For jeg hadde nok huska det, hvis broren min var født allerede da.

Det kunne vel ikke ha vært i 1979, etter at broren min ble født?

Arne Thormod, han bodde jo en del i Oslo da og, i 1979, før jeg flytta til faren min.

Vanskelig å si, men hadde mora mi latt faren min ligge over, hvis Axel hadde vært født da?

Nei, det hadde jeg vel huska.

Jeg tror ikke Axel var født da, da den her episoden skjedde.

Så det er mye rart.

Men det er mulig at faren min kan svare bedre på det her, om mora mi virkelig var gravid med Axel, om Axel kan ha vært noe slags 'bytting', eller noe.

Noe rart var det vel kanskje.

Hvorfor skulle Arne-Thormod være så lenge i Oslo.

Det skjedde mye den korte tida jeg bodde i Jegersborggate.

Arne Thormod bygde også hytter, oppe i Rauland.

Det må ha vært vinteren 1978/79.

For da bodde vi også i Jegersborggate, husker jeg.

Og da kjørte mora mi opp dit, med leiebil tror jeg.

Og katta vår, Pusi, var med.

Så bodde vi på Rauland Høyfjellshotell, eller noe sånt, kanskje.

Og vi skulka skolen, mener jeg å huske.

Jeg hadde sånn kinokort, fra Munken Kino, i Larvik, så jeg gikk glipp av en film, husker jeg.

Så det var et stykke ut i 2. klasse, det her.

Og vi leide langrenn-ski, oppe i Rauland, og gikk skitur, husker jeg.

Og katta var populær, blant de som jobba på hotellet der.

Det var en veldig fin og rolig katt da.

Dem hadde noe kaffefløte, som var gått ut på dato, og da fikk katta vår kaffefløte av stuepiken, eller noe.

Så Rauland, der var det hyggelig folk, husker jeg.

Det stedet hadde kanskje ikke så fint navn, men det var hyggelige folk der, husker jeg.

Vi var også hos noen folk der, før vi fikk rom på hotell.

Og da hadde en gubbe noe sånn labyrint-plastspill, som jeg skulle prøve å løse da.

Han hadde spilt fotball, for Odd, tror jeg.

Eller om det var Fredrikstad?

Det var ihvertfall en kopp, eller noe, for et lag, som hadde vunnet mye, i gamle dager, men som jeg visste at ikke var så høyt oppe da, for jeg dreiv og tippa, og fulgte med på norsk og engelsk fotball.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, kollegaene til Arne-Thormod, som dreiv og bygde hytter.

Jeg tror Arne Thormod var sjefen, eller noe.

Men de yngre folka, de lo da, når mora vår dukka opp der, uten at Arne Thormod visste det, med leiebil da.

Så mora vår, hu var ikke normal, kan man si.

Og litt mannfolk-gæern, må man vel si da.

Så om hu kan ha hatt noe problemer fra oppveksten, eller noe, hvem vet.

Så sånn er det.

Og katta vår, den gikk inn i spisesalen, og begynte å plage en mann, som satt der.

Som ble litt brydd vel.

Dem hadde vel ikke sett det, så ofte, at en katt bodde på hotell kanskje.

Det er mulig.

Så det var litt rart.

Det var ikke sånn at vi hadde noe bur til katta akkurat, det var det nok ingen som hadde på den her tida.

Men katta følte seg nok litt for hjemme, på det hotellet der, etter at katta fikk kaffefløte av stuepiken osv.

Så sånn var nok det.

Men det var en av de sjeldne gangene, som jeg kan huske, at ting var noenlunde harmoniske, når vi bodde hos mora vår, og det var på det hotellet oppe i Rauland der da, som mora vår plutselig dro oss med til, midt i skoleuka.

Men, hun lot oss ikke bli igjen aleine i Larvik, som nok faren vår ville ha gjort.

Så vi klagde ikke vi, vi syntes vel det her var minst like morsomt som å gå på skole.

Selv om jeg ikke fikk brukt et av klippene, på det Munken-kino kortet, som jeg hadde kjøpt, på skolen, noen uker før.

Så sånn var det.

PS 2.

Dette her må vel ha vært i oktober 1978, det da.

Før Axel ble født.

Siden det var snø på Rauland, mener jeg å huske.

For vi bodde i Jegersborggate, (som vi flytta til i mai 1978), og Axel var ikke født, (han ble født i november 1978).

Så dette må ha vært bare noen uker, før Axel ble født.

Og jeg mener at mora vår gikk på ski, der oppe, på Rauland.

Og jeg tror ikke hu var gravid da.

Så jeg tror denne teorien, om at Axel er 'bytting', nok står ganske sterkt.

Det vil jeg si.

Så sånn er det.

Så her er det noe rimelig rart Illuminati/kommunist-greier ja, vil jeg tippe.

Så sånn er det.

PS 3.

For vi ikke lov å si, på skolen eller ellers, at mora vår skulle ha unge.

Og, jeg sa det likevel.

Til hu svømmelærerinna, var det vel, på skolen da.

Så sånn var det.

Som vi hadde i vikar i en norsk-time, eller noe, vel.

Det bare glapp ut av meg.

Men jeg fortalte det til mora mi da, og måtte si navnet på lærerinna.

Og da ble hu helt hysterisk, omtrent, først da, eller ihvertfall anspent osv.

Og da måtte jeg si til hu lærerinna, at det var feil, mora mi skulle ikke ha unge(!), måtte jeg si.

Og hva skjedde to dager etter det omtrent?

Joda, mora mi skulle ha unge likevel.

Arne Thormod dukka opp fra Oslo, og kjørte mora mi, tror jeg han må ha gjort.

Ikke til Larvik sykehus, som var 300 meter opp i gata.

Neida, til Tønsberg Sykehus(!)

Så var jeg og søstra mi, hos bestemor og bestefar i Nevlunghavn.

Og jeg satt på, da bestefar Johannes, henta mora vår og Axel, på sykehuset i Tønsberg.

Så sånn var det.

Men da, måtte ikke jeg bruke opp alle myntene.

For vi hadde nesten ingen penger.

For vi var alene hjemme, den dagen Axel ble født.

For Arne Thormod, kom tilbake fra Oslo, uten forvarsel.

Og jeg lå i senga til mora mi, for mora mi ville at jeg skulle ligge der noen ganger, husker jeg.

Arne Thormod var jo i Oslo.

Så lå jeg i senga der, i første etasje, i Jegersborggate.

Og da dukka Arne Thormod opp, grytidlig en morgen, i november 1978.

Så spurte han om jeg skjønte hva som skjedde.

Ja, han hadde kjørt mora mi på sykehuset.

Så var jeg og søstra mi, aleine hjemme, som vi var forberedt på, etter skolen den dagen.

Så gikk vi i kiosken, og kjøpte godteri, for nesten alle myntene.

For mora mi hadde gitt meg noen mynter.

Men, jeg måtte ikke bruke alle pengene.

For, hun skulle ha Nybrott, når dem kom tilbake.

For da, så hadde noen skrevet en fødselsannonse, i Nybrott, for Axel.

Men, jeg skjønner ikke hvem det kan ha vært.

Jeg gikk å kjøpte den avisa, for mora mi var hysterisk, og måtte ha den avisa.

Og da, så hadde noen satt inn fødselsannonse for Axel da.

At mora mi og Arne Thormod fikk en sønn da, og alt stod bra til med mor og barn osv.

Så sånn var det.

Så den avisa gikk jeg og kjøpte, dagen etter vel, da vi var tilbake i Jegersborggate.

Johannes kjørte vel meg og Pia og Axel og mora vår da, tilbake til Jegersborggate.

To dager etter, var det nok.

For jeg fikk kjeft dagen etter.

Da hadde Ingeborg, misforstått, når skolen min slutta.

(Pia hadde ikke begynt på skolen enda).

Så jeg fikk kjeft.

Dem stod og venta, i Mazdaen da, ved televerket, i Larvik, hvor jeg hadde bedt dem om å vente.

Men da sa dem, at dem hadde venta i to timer.

Men det var jo bare tull.

Bestemor Ingeborg, sa at jeg hadde sagt feil klokkeslett.

Men jeg pleide ikke å rote med sånt.

Og jeg huska da, at jeg hadde sagt riktig.

Så Ingeborg rota.

Men jeg orka ikke å krangle, for jeg tenkte dem var stressa, for det her, med at Axel ble født osv.

Så kjørte vi kanskje på sykehuset og henta mora vår og Axel da, seinere samme dag.

I Tønsberg.

Noe sånt.

Og da måtte jeg kjøpe Nybrott da, på kvelden, i Larvik.

I kiosken ved buss-stasjonen, eller noe.

For jeg viste at det lå noen mynter, i en skuff, i stua da.

Så vi hadde penger til Nybrott.

For mora vår, hu var hysterisk, siden vi hadde kjøpt godteri for de penga.

Men jeg visste hvor det var noen fler mynter, i stua, som jeg ikke hadde rappa, men visste hvor var.

Så gikk jeg å kjøpte Nybrott da.

Så sånn var det.

Men hvem satt inn annonse i Nybrott?

Arne Thormod han så jeg bare om morgenen, 10. november, som vel Axel ble født.

Og så kom besteforeldrene våres vel og henta oss, om kvelden.

Så jeg lurer på det her.

Det var så mye rart rundt fødselen til Axel, vil jeg si, så han kan nok meget vel ha vært noe slags 'bytting', vil jeg si.

Så sånn er det.

Jeg sendte e-post til Anette Bøe og. Men jeg glemte å skrive om da mora mi sendte meg til Albert Bøe, for å kjøpe badehette, enda dem ikke hadde det

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Til Anette Bøe

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Sat, Apr 11, 2009 at 6:08 AM
To: skiboe@online.no
Hei, jeg er en kar som er oppvokst i Larvik, i Jegersborggate blant annet, og jeg lurte på hvorfor du har den jævla illuminati-pyramiden på websidene dine? Mora mi het Karen Ribsskog. Hu bodde som sagt i Jegersborggate, og hu husker jeg en gang ringte faren din, som jeg tror er Albert Bøe, og sa noe greier om at hvordan kunne jeg være så god i matte, når hu selv ikke var det. Noe sånt. Men mora mi gikk vel for å være litt gæern, det er nok ikke umulig. Ellers, så var jeg og søstra mi, Pia Ribsskog, vi var på ferie hos tanta vår, Ellen Savoldelli, i Sveits, sommeren 1986. Og da så vi deg på flyplassen, i Basel der, når vi skulle tilbake til Norge, i begynnelsen av august 1986, var vel det her. Og søstra mi, hu kommenterte klea dine. For du hadde på deg en skidress, eller noe, av samme slaget ca. som når du gikk skiløp. (Det her var vel sommeren etter at du ble så populær i Norge, siden du vant masse VM-gull osv). Noe sånt, du var ihvertfall veldig kjent, så søstra mi kjente deg igjen med en gang. Men hu klagde på hvordan du kledde deg da. Hu sa det ikke rett ut, men at du kledde deg som ei hore, eller noe, var det vel hun ville fram til. Noe sånt. Mer da. Jo, jeg glemte den gangen, som jeg og Christell og Pia, var i butikken til faren din. Så kjøpte jeg en sånn gul potetgull-pose i matbutikken deres. Og så tror jeg det var Pia kanskje, som ville sitte utafor kiosken deres, ved inngangen. Og da rappa jeg en godtepose, husker jeg. Men den var av samme fargen som potetgullposen, så jeg tror de damene i kiosen, så at jeg rappa. Jeg mener jeg hørte dem sa det. Men så ble dem forrivirra av potetgullposen da. For jeg putta godteposen oppi potetgullposen. Også ga jeg potetgullposen til Christell. For jeg skjønte at jeg var i problemer. Og Christell er ganske kald, så hu reagerte ikke, og spurte hva det var, hu skjønte hva som foregikk med en gang. Så hu er ikke så dum hu Christell, selv om hun vel kanskje ikke heller er smartest. Det er mulig. Mer da. Jo, så må vi fram til da jeg var i militæret, på Terningmoen, skoleåret 1992/93. Da sa Pettersen, fra Fredrikstad, at du hadde vært med Ørjan Løvdahl, på hotellrommet, (enda du var sammen med skipresidenten, eller noe). Og så hadde Ørjan Løvdahl hatt sex med deg og tre andre damer, på rommet sitt, og blitt sendt tilbake til Norge, fra Albertville-OL, skjønte jeg. Og nå leste jeg på Wikipedia, at du fikk Ekebergs Ærespris, siden du har vunnet når du har spilt Ishockey, for Vålerenga. Så hva er det som foregår, lurer jeg. Hvorfor var du, som veldig skistjerne, i Basel, samtidig med meg og Pia. Hva skjedde med Albert Bøe-butikken? Hvorfor ringte mora mi faren din? Hvorfor gikk du med den trange skidressen, på flyplassen? Hvor skræver du så mye på bildene på websidene dine? Hvorfor dreiv du og hora med Ørjan Løvdahl og masse damer på hotellrommet i Albetville? Jeg skjønner at du nok er under kontroll av Illuminati muligens, siden du har den pyramiden på websidene dine. Mer er dette frivillig, eller ikke, lurer jeg på. Så sånn er det. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog

---

Flashback til 1978. (In Norwegian)

Det her tror jeg må ha vært på slutten av 1978, eller på begynnelsen av 1979.

Da jeg bodde i Jegersborggate, i Larvik, sammen med søstra mi og mora mi og stefaren min Arne Thormod.

Dette var nok før broren min Axel ble født.

Så det her var nok på høsten 1978.

Og da ringte det plutselig på døra.

Det var bare meg og søstra mi, Pia, som var hjemme.

Vi pleide å se på TV.

Vi så på alt mulig, om kvelden, hvis vi var aleine hjemme.

Den høsten var det også valg, mener jeg å huske.

Eller det var kanskje i 1979 det.

Og da holdt jeg med Høyre, husker jeg.

De var bra synes jeg, for blå var favorittfaren min da.

Så det fortalte jeg til søstra mi.

Men jeg holdt også med 'R', tror jeg det var, for det stod for Regjeringen.

Og regjeringen, ja, det trodde vi var bra.

Så vi holdt med 'H' og 'R'.

Så sånn var det.

Og Begin og Sadat.

Det var statsministre fra Israel og Egypt.

Men vi kalte dem for Begin og Salat.

Sånne dumme ting.

Så ringte det på døra da.

Så var det Larvik-politiet.

Vi bodde midt i Larvik, i Jegersborggate.

Politistasjonen var rett ned en sidegate til Jegersborggate.

Det var kanskje 200 meter dit, eller noe.

Noe sånt.

Man måtte gå forbi Frelsesarmeen, på veien.

(Larvik er full av forskjellige rare kirker og menighetssamfunn og bedehus osv., må man si.

Så sånn er det).

Men men.

Mer da.

Vi hadde en stor hage, så eiendommen vår grensa til Frelsesarmeen.

Og det var noen karer, som så ganske alvorlige ut, som jeg noen ganger kunne se holde på, på Frelsesarmeen der da.

(Eller om det var huset ved siden av).

Så jeg pleide å tulle, og si at de begravde folk under taket, eller noe der.

Og tulla med søstra mi, og Petter og Christian og sånn, fra Berger, som var med dit, en gang på beynnelsen av 80-tallet, da jeg bodde hos faren min.

Så sånn var det.

Men men.

Mer da.

Jo, politiet lurte på noe med en boble, som var vår, som stod utafor døra vår, i Jegersborggate da, parkert ved fortauet.

Jeg forklarte at det var vår bil da.

Så måtte politiet forklare at de hadde sett bilen der så ofte, eller noe.

Jeg skjønte ikke helt hva det var, som gjorde at dem lurte på bilen.

Men den bobla var gammel og skrøpelig, tror jeg nok, for dem hadde dårlig råd, på den tida her.

Så det var stadig nye bobler og mini-morriser osv.

Som var vanlige biler på 70-tallet.

Så akkurat hva det var, som Larvik-politiet lurte på, med bobla til Arne-Thormod og mora vår, det veit jeg ikke.

Men dem nesten unnskyldte seg da, at de hadde sett den bilen stå uten å bli flytta på, var det kanskje, en god stund da.

Så det var kanskje noe gæernt med bilen, det er mulig.

Så forklarte jeg det her til søstra mi da, at det var polti som lurte på bilen.

Jeg kunne ikke helt skjønne at vi hadde gjort noe galt men.

Men men, man kan ikke skjønne alt.

Så forklarte jeg det, til mora mi og Arne Thormod da, at polti hadde vært der og spurt om bilen.

Så det er mye rart.

Man burde være forsiktig med å parkere langs Jegersborggate, kan det virke som, ellers så kan man få polti på døra.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og Frode (som gikk i parallell-klassen min) og dem, hadde også boble.

Dem bodde i Trygves gate, som var kanskje 200-300 meter, oppafor huset vårt, den andre veien enn der politistasjonen var da.

Like ved sykehuset bodde dem.

Så vi bodde nesten midt mellom sykehuset og den gamle politistasjonen, kan man si da.

Men litt nærmere politistasjonen enn sykehuset.

Så sånn var det.

Larvik var omtrent som en sånn by, som det er bilde av i skolebøkene, på barneskolen.

Det er en sånn helt standard by, som har sykehus og politistasjon og brannstasjon sikkert og, uten at jeg husker hvor dem holdt til.

Og en kino og et bibliotek, og et vinmonopol (var det ihvertfall), osv, osv.

Så sånn var det.

Så skulle vi til Gurvika da.

Jeg og Frode, og faren til Frode da.

Og faren min, på Berger, han pleide jo noen ganger å ha Mercedeser.

(Som han en gang kræsja i fjellveggen, husker jeg).

Og stefaren vår, Arne-Thormod, han hadde jo en gang, på 70-tallet, Rover.

Og mora mi fikk en gang en rød sportsbil, med kalesje, av Arne-Thormod, husker jeg, rundt 1975 kanskje(?)

Som hun ikke hadde så lenge.

Så jeg begynte å klage da, og sa 'boble' da og skar kanskje en grimase, eller noe.

For vi hadde noen ganger boble vi og.

Og mini-morriser, men vi syntes ikke de var så gjeve biler da, de gangene som mora vår hadde sånne biler.

Siden hun noen ganger kjørte Rover osv., litt avhengig av hva Arne-Thormod dreiv med osv.

Så sånn var det.

Så jeg klagde litt på bobla til Frode og dem da.

Da vi skulle til Gurvika, i Nevlunghavn, for å hilse på søstra til faren til Frode, som var, hva heter det, sånn hjerneskada da.

Så sånn var det.

Men da forklarte Frode, at den bobla til faren til Frode, 'det er jubilumsmodell altså'.

Så da var det egentlig bra bil, alikevel da, forstod jeg.

Så da måtte jeg være enig i det da, at da var det veldig bra bil alikevel da, siden det var jubileumsmodell-boble da, og hadde noe ekstra skilt eller noe sånt, og noe sånn da.

Så sånn var det.

Søstra mi, kan hun være noe slags leder i Illuminati tro? (In Norwegian)

Jeg tror faren og mora mi, må ha vært i Illuminati, antagelig.

At de gjorde en avtale, da jeg skulle flytte fra mora mi til faren min, i 1979.

For de satt lenge i stua i Jegersborggate og prata sammen, og jeg ble sendt vekk, jeg fikk ikke lov å høre.

Mer da.

Jo, det er nok sånn at mormoren min, Ingeborg Ribsskog, hun har jo et stort nettverk.

Men hun henviser til søstra mi.

Søstra mi var jo sånn på 90-tallet, at hun hadde en gutt fra Røyken, Glenn(?), som hun bodde i bofelleskap med, som en slags slave nesten(?)

Hun fikk han ihvertfall til å tigge penger for seg, i Karl Johan, i noe slags dopa tilstand, tror jeg.

Magne Winnem advarte meg mot søstra mi en gang.

Så kanskje han kom inn i noe nettverk, ved at han traff søstra mi gjennom meg?

Det samme med Glenn Hesler?

Øystein Andersen, han ville ikke ha noe mer med meg å gjøre, husker jeg at han sa, i 1993, var det vel, mens jeg og søstra mi satt der.

Kan det ha vært noe med søstra mi?

Ikke vet jeg, Øystein Andersen, (tremenningen min), kødda med meg han og.

Men jeg tenkte på et slags mareritt-scenario her.

Hva hvis morfaren min, Johannes Ribsskog, var sur for at jeg ikke ville rake hagen i Jegersborggate, høsten 1979, var det vel.

(Som jeg skrev om på bloggen her om dagen).

Også ble det arrangert sånn at han liksom døde i Spania(?)

For Johannes var sånn at han ofte gikk veldig lange skiturer osv., så det var vel uventet at han skulle dø i 60-åra, som han vel var i.

Han så jo ganske gammel ut på de bildene fra Nevlunghavn i 1983, så hvem vet.

Men han våkna opp når det var noe med de russiske kameraene.

Og mora mi reagerte sånn da jeg fikk en tinnsoldat, fra Johannes, på 7-års dagen min, kan det kanskje ha vært.

Hvis det ikke var 6-års dagen min.

Det er mulig.

Mens vi bodde i Mellomhagen.

Hm.

Ihvertfall så er nok søstra mi, Pia Ribsskog, mer enn en vanlig brikke i det her Illuminati-nettet, hvis jeg skulle gjette.

Så sånn er nok det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Flashback til slutten av 70-tallet i Larvik. (In Norwegian)

Nå husker jeg på den tida, da broren min Axel Thomassen ble født, i Larvik, på slutten av 70-tallet.

Faren hans, Arne Thormod Thomassen, han var ikke så mye hjemme, på den tida.

Han bodde vel, eller hadde kanskje flytta, til Oslo, en god stund.

Så jeg måtte gå mye ærender, i Larvik sentrum, og handle for mora mi da, i mange butikker.

Axel ble født høsten 1978.

Og Arne Thormod bodde vel hos oss de første månedene vel.

Så da jeg måtte handle, var kanskje i 1979 da.

Men, da jeg vokste opp i Larvik på 70-tallet.

Så bodde vi i over et år, tror jeg, på ei hytte i Brundlandnes, i 1974 og 75, ihvertfall.

Og den hytta var langt inne i skogen, må man nesten si.

Med en gårdsvei, som gikk innover i skogen, og mange hytter langs den gårdsveien da.

Store hytter ofte vel, som kunne brukes som hus da.

Så sånn var det.

Så de sjeldne gangene som mora vår dro oss med til Larvik og sånn, så var vi helt gærne etter godteri og sånn, jeg og søstra mi.

Ihvertfall jeg.

Og kronespill.

Kronespill var det artigste jeg visste, omtrent, på 70-tallet.

Så når jeg ble sendt for å handle av mora mi da, i Larvik i 1978 og 79.

Så pleide jeg å spille en krone kanskje, på kronespill.

Og jeg ble sendt for å handle omtrent hver dag.

For mora mi måtte være hjemme og passe på broren min, som skreik fælt, husker jeg.

Så kom jeg hjem fra skolen en dag.

Så hadde vi plutselig fått ei kommunal hjemmehjelp, i kjøkkenet.

Som ingen hadde sagt fra om til meg.

Og hu var ganske fæl.

Så det ble utrivelig å være hjemme.

Hu hjemmehjelpa la alle myntene i en skål på kjøkkenet.

Som hun hadde til overs, fra å handle for mora mi.

For jeg mista den jobben jeg da, som jeg egentlig syntes var ganske artig.

Jeg hadde ikke noe imot å ha ansvar.

Vi tok oppvasken fra vi var fire-fem år gamle, jeg og søstra mi.

Så vi ble nok utnytta litt, av mora vår.

Så sånn var det.

For det var ikke en jobb vi likte da.

Ellers måtte vi rydde rommet vårt og sånn da.

Og gå ærend og sånn.

Så sånn var det.

Men det ble litt for fristende å se på den skåla med mynter.

Jeg var også sur, fordi vi plutselig hadde ei kommunal hjemmehjelp i huset vårt.

Så jeg følte meg ikke hjemme lenger.

Så jeg var veldig misfornøyd da, med at vi hadde fått ei sur og streng hjemmehjelp, og at jeg hadde mista jobben min da, med å gå å handle, i masse forskjellige butikker i Larvik, som jeg egentlig syntes var ganske artig.

Så sånn var det.

Så jeg rappa noen mynter da.

En krone et par ganger.

Og en gang en femmer.

Mora mi og Arne Thormod, de skyldte meg egentlig penger.

For når jeg var på ferie hos faren min, så pleide jeg alltid å få en del penger da, oftest mynter.

Og da pleide mora mi og Arne Thormod noen ganger å si at jeg måtte bruke de pengene til å kjøpe kaffe for dem.

For vi var en familie, sa Arne Thormod.

Så da syntes jeg at jeg kunne ta en krone nå og da, og bruke på kronespill da, når jeg var så misfornøyd og sinna egentlig, pga. hjemmehjelpen og at jeg mista den handlejobben, og at dem ikke hadde sagt fra om det her.

Så en dag så stod hjemmehjelpen i kjøkkenet og forklarte til mora mi, at hu hadde sett at det mangla en femmer i den myntskåla.

Jeg sa ikke noe vel.

Jeg bare gikk ut døra til Jegersborggate, midt i Larvik da.

Etter det så sa mora mi, at hun trodde hun måtte sende meg til faren min, for jeg var så umulig.

Og jeg likte meg ikke så bra, hos henne og Arne Thormod, for dem var så strenge, og mora mi lagde ikke ordentlig mat, og hun mobba meg og søstra mi da, plagde oss litt, hun var slem og hakka på oss, og sånn.

Som mormora vår, Ingeborg, også gjorde.

Så jeg begynte da å smelle med dørene og sånn.

Og en gang jeg hadde gjort det, så gikk jeg til hagen for å hente sykkelen min.

En Apache-sykkel.

Som jeg hadde fått av bestefar Johannes da.

Og da stod bestefar Johannes i hagen vår, og raka løv.

(Enda han hadde hage selv i Nevlunghavn).

Arne Thormod var da i Oslo.

Om han hadde flytta dit, eller hva han hadde, det veit jeg ikke.

Men Johannes snudde seg mot meg da, og spurte om ikke jeg kunne gjøre sånt arbeid.

Jeg hadde jo ikke lagt merke til at hagen trengtes å rakes for løv.

Jeg var ikke vant til å drive med hagearbeid.

Selv om jeg nok hadde raka løv før, i Mellomhagen.

Men situasjonen i huset vårt, var så anspent, så å rake løv, sånn som situasjonen var.

Når jeg hadde masse aggresjon inni meg, pga. det her med mora mi og hjemmehjelpen da.

Nei, det orka jeg ikke å tenke på engang.

Hvis han sagt fra på forhånd, og forklart ordentlig hva jeg skulle gjøre og sånn.

Og kanskje gitt meg noen lommepenger, for å ta det ansvaret.

Ja, da hadde det blitt noe annet selvfølgelig.

Men akkurat da, så var jeg bare deppa og forbanna pga. problemene med mora mi da.

Så da bare sa jeg nei.

(For jeg var heller ikke sikker på hvordan jeg skulle gjort den jobben, noen måtte ha forklart det).

Og bestefaren min var ganske sånn konform da, og smilte ikke, eller noe.

Han spurte meg om jeg kunne ta den jobben, på en sånn konform måtte da, så jeg syntes han spurte litt rart.

Så jeg bare sa nei, og tok sykkelen og sykla vekk fra huset da.

Siden jeg hadde fått nok av mora mi og den hjemmehjelpen da.

Så sånn var det.

Det her var vel siste gangen jeg så morfaren min, før jeg flytta til faren min, høsten 1979.

Og etter det, så så jeg vel bare Johannes en gang, tror jeg, da vi var på ferie hos dem, i Nevlunghavn, jeg og søstra mi, sommeren 1983, var det vel.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Flashback til Larvik på 70-tallet. (In Norwegian)

Jeg var jo mye og sykla og spilte fotball i Larvik, fra den første dagen vi flytta til Jegersborggate omtrent.

For jeg hadde fått ny Apache-sykkel av bestefar Johannes, og søstra mi hadde vel fått den gamle sykkelen min, tror jeg.

Og vi flytta til Jegersborggate, på våren, i 1978 da.

Fra Mellomhagen på Østre Halsen.

På Østre Halsen så hadde jeg ikke noen bestekamerater egentlig.

Det var tre nabogutter der, som jeg var uvenn med, må jeg vel si.

Men i Larvik, så fikk jeg fler kamerater enn uvenner, vil jeg si.

Jeg og Pia sykla rundt de gatene i Larvik hvor folk bodde da.

Ikke handlegatene.

Men rundt sykehuset der og sånn.

Og da ble vi kjent med nesten alle folka på vår alder da, som bodde i nabogatene.

Jarle og Sølvi, Willy, Frode da, 'Tin-tin' (som var broren til ei i gruppa 'the girls' seinere), Laila vel, og flere jeg ikke husker navnet på.

Så jeg syntes egentlig det var artigere folk i Larvik enn på Østre Halsen.

Kanskje på grunn av de naboguttene i Mellomhagen.

Men men.

Frode sa at seinere så flytta det noen folk, inn i et hus, i gata mellom Trygves gate og Jegersborggate, som jeg krangla litt med da.

Det var visst noe med dem.

Dette var da jeg bodde på Berger, og var på besøk i Larvik.

Så jeg var skikkelig høy på pæra, når jeg kom tilbake til Larvik, mens jeg bodde på Berger.

For da hadde jeg mye penger, og det hendte jeg hadde med kamerater som Petter og Christian osv. da.

Så sånn var det.

Men tilbake til 1978 da.

Da var jeg på besøk hos Frode og dem.

Og da spurte faren til Frode meg hva morfaren min, i Nevlunghavn het.

Og da sa jeg, at han het Johannes.

Og da sa faren til Frode, at han hadde vært rådmann han.

Men det var jo oppe i Hadsel, heter det vel, i Lofoten.

(Og det visste ikke jeg, på den her tida, hva bestefar Johannes hadde jobba med).

Så hvordan kunne faren til Frode Kølner, som jobba i e-verket, i Larvik, og hadde kone fra Kristiansand vel.

Hvordan kunne han vite at morfaren min, hadde vært rådmann i Hadsel?

Jeg tror han trodde han hadde vært rådmann på Hurumlandet kanskje.

Men det stemte ikke, sa bestemor Ingeborg ifjor.

Johannes var bare kontorsjef, i Sætre kommune, i Hurum, som også er en del mil fra Larvik.

Så er det her sånn som folk vanligvis har i hue, mener jeg.

Faren til Frode var i frimerkeklubben, han var ikke i politikk, ikke så vidt jeg visste ihvertfall.

Og han hang mye med Frode, vil jeg si.

Han var nesten som kameraten til meg og Frode.

Jeg var med dem på hytta i Brunlandnes, en sommer etter at jeg hadde flytta til faren min og, mens mora til Frode var på Sørlandet da.

Så det kom jeg på nå.

At så snart jeg hadde sagt at morfaren min het Johannes.

I 1978, i huset til Frode og dem.

Så visste faren til Frode, at morfaren min hadde vært rådmann.

(Han var førtidspensjonist, morfaren min Johannes, så han var pensjonist allerede da, i 1978.

Og da Ingeborg og Johannes bodde i Hurum, så var vi der ikke så veldig ofte.

Og det var alltid mye folk der, så jeg prata nesten ikke med Johannes, da dem bodde på Sætre.

Ikke langt unna en kiosk, på et byggefelt.

Dem var mer slitsomme dem, Ingeborg og Johannes, enn bestemor Ågot, så jeg likte bedre å være på Sand, da jeg var guttunge da).

Jeg husker en episode fra da jeg og Pia og mora vår besøkte Ingeborg og Johannes på Sætre.

Og da leika vi med noen unger som bodde der da, i hagen til Ingeborg og Johannes.

Og da var Ingeborg sånn at hun observerte leken vår da, og observerte hvordan jeg og Pia samarbeida med å tulle med en lokal unge vi ikke likte da.

Eller ta igjen litt, når vi leika i sandkassa omtrent der.

Så sånn var det der, vi kom ikke så innpå Ingeborg og Johannes, når vi var små.

Mens bestemor Ågot på Sand, hun prata til oss, som om vi var vanlige folk nesten og gikk tur og tok oss med i kiosken og sånn.

Så det var flaks, vil jeg si, for det var mye mer slitsomt å være i hus med mora vår eller Ingeborg, enn med Ågot, så jeg var heldig som i noen ferier og sånn, kunne være hos Ågot, på Sand, for da fikk jeg litt pause og litt fred, under oppveksten, fra mora mi og Ingeborg og stefaren vår Arne Thormod, som kunne være ganske strenge og slitsomme.

Så da fikk jeg litt fred på sinnet, litt pause og litt ro, når jeg var på besøk hos faren min og besteforeldrene mine på Sand, for de var ikke så masete.

Så derfor var det at jeg heller ville bo der.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

18 års dagen min. (In Norwegian).

Nå kom jeg på, på 18 års dagen min, var det vel.

Da var Frode Kølner fra Larvik på besøk.

En kamerat jeg ble kjent med, som gikk i parallell-klassen min, da jeg bodde i Jegersborggate, fra 1978 til 1979.

Så sånn var det.

Og da tror jeg søstra mi Pia, og han Frode, må ha lagt noe planer, på forhånd.

Søstra mi begynte å 'bitche', må man vel nesten si.

De skulle absolutt ha meg med bort på Sandvika, hvor jeg ikke likte meg.

Hvis jeg skulle ha vist han Frode Bergeråsen, så ville jeg vel vist han Ulvika og sånn tenker jeg.

Og kanskje Berger, ved bukta der da og fotballbanen.

Men vel ikke Sandvika, som jeg omtrent aldri var på.

Så sånn var det.

Men der, på Sandvika, så skulle søstra mi og Frode ha det til at Frode skulle få låne vannsenga mi.

Det syntes jeg var så rart.

Men de la press på.

Søstra mi la press på.

Så søstra mi begynte å sjefe, når jeg hadde kameraten min fra Larvik på besøk.

Så hun søstra mi er ei skikkelig hurpe, vil jeg si.

Så sånn er det.

Men jeg ville ikke gi fra meg senga mi, så jeg gjorde ikke det.

Og da dro Frode hjem, tilbake igjen til Larvik, med en kamerat, tror jeg, før festen begynte.

Så det var helt merkelig.

Jeg skal ikke si hva jeg sa, men jeg måtte bare finne på en unnskyldning for å ikke gi bort senga mi.

Jeg var ikke vant til å bli først dratt til Sandvika og så sjefa rundt med.

Så det her var mislykka bursdag vil jeg si.

Søstra mi ødela 18-års dagen min, vil jeg si.

Hun begynte å sjefe og sånt var ikke jeg vant til.

Så en advarsel mot hun hurpa der.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Det er fordi at Sandvika, det er liksom ikke Berger det.

Det tror jeg kanskje ligger i Sande kommune og, men det skal jeg ikke si sikkert.

Jeg har vel gått til Sandvika en gang vel, og det var når det var når klassen på Sande Videregående skulle på stranda.

Og da skulle dem på Sandvika da.

Hvis jeg ikke tok bussen da, det er mulig.

Men før det, så var det lengste fra Sand og Bergeråsen, som jeg har gått eller sykla, det var til Berger kafeen eller Posthuset på Berger.

Så der gikk liksom grensa for Berger sørover, for meg.

Så gikk grensa nordover, ved huset til besteforeldra mine på Sand.

Så Sandvika lå lenger sør, blir det vel, enn det Berger var for meg.

Så derfor var ikke det min ide om å ha folk fra Larvik på besøk.

Og så skal jeg vise dem Berger, og så havner vi på Sandvika, som ikke er på Berger omtrent, etter min mening.

Så det greiene der var bare dumt, mener jeg.

Så sånn er det.

Røverkjøp på 99-pence butikken? (In Norwegian).

PS.

Jeg er ikke så glad i melk.

Fordi mora mi pleide servere noe sur/råtten melk, til meg, da jeg var sånn 7-8 år osv.

Men men.

Men, noen ganger får jeg sånn kick, som da jeg bodde i Oslo, og jobba på Rimi.

Noen ganger fikk jeg sånn at jeg 'cravet' sånn Litago-melk, for eksempel.

Kanskje det roer ned magan, eller at det er noe i melk som man trenger.

Noe sånt.

Så da jeg så at man fikk 12 flasker sjokolademelk, for 99 pence, da jeg slo jeg til på det gitt.

Så sånn var det.

Dr. Pepper, det pleide jeg å synes var så digg før, da jeg var på ferie i England.

Men 2 liter er kanskje litt mye.

Det er greit med en boks nå og da.

Men de var utsolgt på Pepsi, som jeg har begynt å kjøpe, for det er mye bedre enn den billige Tesco-colaen, som smaker litt gift, eller hva man skal kalle det.

Men men.

For Dr. Pepper og Pepsi, så koster det 1 pund, på Tesco.

Det er vel noe slags tilbud, som har vært i mange uker nå.

Så sånn er det.

Jeg tror egentlig at cola og Pepsi og Dr. Pepper og sånn, ikke er så usunt.

Jeg tror det hjelper for å få fart på magan.

At det renser opp litt i tarmsystemet osv.

Noe sånt.

For jeg husker på begynnelsen av 80-tallet.

Da søstra mi, og mora mi, og broren min Axel, bodde i Larvik.

Og jeg bodde hos faren min på Bergeråsen.

Da pleide jeg å dra med toget, og besøke dem, fra jeg var ni år da.

Farfaren min, Øivind, sørga for at jeg lærte meg togstasjonene utenat da.

Så da klarte jeg å komme meg av toget i Larvik.

Jeg kan være litt sløv noen ganger, så det har nok skjedd, seinere, at jeg har klart å blitt med toget en holdeplass for langt osv.

Men men.

Mer da.

Jo, og da var Axel bare to år, eller noe.

Det var kanskje i 1980, det her da.

Han hadde vel såvidt lært å gå da.

Og da stod det en åpnet flaske Coca Cola, i kjøleskapet til mora mi, i Jegersborg gate, i Larvik.

Og mora mi pleide aldri å kjøpe sånne ting.

Men den fikk jeg ikke lov å ta, fikk jeg høre.

For det var til Axel.

Axel var et år, tror jeg.

Så det kan ha vært i 1979 og det her, men mest sannsynelig i 1980.

Han hadde vært hos legen, og legen hadde sagt at han hadde forstoppelse, eller noe, sa mora mi og vel også Pia da.

Så da hadde legen sagt, at Axel måtte enten drikke blåbærsaft eller cola, for magen da.

Så Cola er nok bra for å få fart i fordøyelsen og rense opp i tarmsystemet, vil jeg tro.

Så at man våkner litt opp av cola, det er kanskje ikke bare pga. koffeinen, men også fordi den hjelper sånn at man får rensa litt opp i tarmsystemet.

Det er mulig.

Så om det er mye sukker og sånn, så får man jo energi av det da.

Så det var kanskje ikke bare dumt, at Coca-Cola ble solgt som en helsedrikk, da den først kom på markedet.

Jeg mener ihvertfall å huske å ha lest at det var sånn.

Så det er kanskje ikke umulig.

Det får man regne med.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Hva skjedde egentlig da Pia flytta fra Tagtvedt i Larvik, til Berger? (In Norwegian).

Jeg flytta jo til fattern, på Berger, i 1979.

Søstra mi flytta til Berger, rundt 1982, eller 83, eller noe.

Noe sånt.

I 1981 eller 82, så flytta muttern og Pia og Axel, fra Jegersborggate i Larvik, til Tagtvedt, lenger nord i Larvik, av en eller annen grunn.

Jeg pleide å dra til Tagtvedt også, og besøke dem.

Men ikke så ofte som jeg pleide å dra til Jegersborggate, for jeg kjente fler folk nede i sentrum, enn på Tagtvedt.

Men søstra mi tok meg med, og jeg blei med alle venninnene hennes og leike paradis og sånn, på Tagtvedt.

Ikke fordi at jeg oppførte meg som en jente.

Men jeg var så vant med jenter fra Bergeråsen, Christell og Gry og Nina Monsen osv.

Så jeg gikk greit med jenter, på Tagtvedt og.

Og en gang spillte vi fotball der, jeg og søstra mi.

Mot noen lokale folk.

Men dem var litt eldre osv., og søstra var jo jente, så vi var ikke så gode som dem.

Så de andre folka vant mye da.

Enda en av dem spillte på vårt lag.

Men han spillte kanskje ikke det beste han kunne.

En gang, så var det en gutt der, som hadde olabil.

Og jeg og søstra mi, gikk rundt på Tagtvedt, en lørdag da, i 81 eller 82, eller noe.

Så satt vi på med den bilen da.

Som ca. 15 av ungene eller nesten ungdommene der gjorde da.

Så søstra mi kjente masse folk der, på Tagtvedt.

Men, etter at hu flytta til Berger.

Så var vi noen ganger på besøk hos muttern, på Tagtvedt.

Og da satt søstra mi bare hjemme, hos muttern, sånn som jeg husker det.

Hu hadde ikke noen venninner, på Tagtvedt, som jeg kan huske.

Hu hadde venninner, det første året.

Så hadde hu ei venninne, som bodde et stykke unna, ned mot Larvik, et stykke.

Og så, etter at hu flytta til Berger, så hadde hu visst ikke noen venninner.

Ikke engang Sølvi, som var venninna hennes i Larvik sentrum der, fra da vi bodde i Jegersborggate, i 1978.

Hvis jeg husker riktig da.

Så skulle søstra mi bare sitte hjemme og lese bøker og sånn.

Så om det skjedde noe med hu på Tagtvedt, eller i stallen på Nanset der, eller noe sånt.

Om hva som kan ha skjedd, siden Pia plutselig ikke hadde noen venninner på Tagtvedt lengre, etter et år eller to.

Det er ikke lett å si gitt.

Kanskje det var noe med muttern.

Det er mulig.

Hvem vet.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg husker jeg skrev i en post i går, at det het Nanset senter, der hvor det heter Nordbyen senter nå.

Men det het ikke Nanset senter, på 70 og 80-tallet.

Det het Nanset Marked.

På samme måte som det het Torstrand Marked.

Selv om disse markedene, egentlig var hverken senter eller marked.

Det var vel vanlige butikker eller supermarkeder, skal jeg være ærlig.

Det er kanskje derfra marked kom da.

Fra ordet 'supermarked'.

Det er mulig.

Noe sånt.

Bare tenkte jeg kunne skrive det, mens jeg huska det, sånn at det ikke blir feil mellom senter og marked her osv.

Så sånn var det.

Så har jeg huska det og.

Ikke dårlig.

Basel er visst et Illuminati 'stronghold'. Tanta mi har bodd der. (In Norwegian).

Magnify User (blogger)

15th August 2008 17:52:01

VISITOR ANALYSIS
Referring Link	http://www.google.ch/search?hl=de&q=Frimureri sivertzen&meta=
Host Name	178.19.3.213.fix.bluewin.ch
IP Address	213.3.19.178 [Label IP Address]
Country	Switzerland
Region	Basel-stadt
City	Basel
ISP	Swisscom Fixnet Is An Internet Service Provider In Ch
Returning Visits	0
Visit Length	0 seconds
VISITOR SYSTEM SPECS
Browser	MSIE 6.0
Operating System	Windows XP
Resolution	1280x1024
Javascript	Enabled

Navigation Path

Date	Time	WebPage
15th August 2008	16:04:53	www.google.ch/search?hl=de&q=Frimureri sivertzen&meta= johncons-mirror.blogspot.com/2007/11/tittel-p-tema-stoltenberg-familien-i.html

Top of Form

Display Page URL not Title

Bottom of Form

PS.



Eks-mannen til tanta mi, Reto Savoldelli, bodde på en slags gård, eller herregård, eller noe slikt, oppå en ås, i en landsby, ca. en halvtime med bussen fra Aesch.



Jeg og søstra mi, var der, sommeren 1987, en dag, da vi egentlig var på besøk hos tanta vår Ellen, og kusina vår Rahel Savoldelli, som er skuespillerinne, i Berlin.



Rahel, var bare ni år, eller noe, da, og gikk av bussen på feil holdeplass.



Så måte Reto kjøre og hente oss.



Men vi fikk ikke noe mat, og vi fikk ikke komme inn i huset.



Men jeg og Pia, ble kjørt tilbake til Aesch, før middag, en mannlig transvestitt, med blond parykk, satt foran i bilen.



Så hva som foregikk på den gården, oppe i fjellet, i lansbyen ved Basel, det vet jeg ikke.



Men Reto, har visst hatt andre norske koner, enn tanta mi, for Rahel har en kusine som heter Solveig Savoldelli, sier hun, og det er vel ikke andre land enn Norge, hvor det navnet blir brukt.



Skulle man tro.



Og jeg har ikke klart å finne ut, hva som foregikk, på den gården, eller herregården, eller hva det var, like ved Aesch.



Da vi var ca. fire-fem år, jeg og søstra mi, så kom Reto på besøk, til bestefar og bestemor Ribsskog, i Nevlunghavn.



Han hadde helskjegg, mener jeg å huske.



Og han trylla fram noen kronestygger, bak øret, eller noe.



Og det syntes jeg og Pia var artig, men ellers så var han alvorlig.



Han hadde med en dame eller to vel.



Mulig stemora til Rahel, eller noe da.



Hva vet jeg.



Men om det er noe Illuminati-greier, med han Reto, og Ellen og Rahel osv., det vet jeg ikke, men jeg ville vel ikke sett bort fra at noe var rart.



Ellen så aldri på TV, de hadde ikke TV i huset, og hun røyka ikke vanlig sigaretter, men noen indiske håndrullede.



Så det er mulig at tanta mi, veit om noe greier, om at folk blir hjernevaska av TV.



Og det sies jo, har jeg hørt folk si, at det er mange tusen giftstoffer i vanlige sigaretter, har jeg hørt folk si, fra tid til annen.



Så at det kan være noe greier som foregår.



Rahel gikk også på steinerskole, og det gjorde også broren min, Axel, i Ullevålsveien der, i et år eller to.



Men han hadde konstentrasjonsvansker, antagelig pga. oppveksten med muttern osv., hvor det ofte var mer som en krigssone i huset, pga. skriking og hysteri osv.



Men sånn er det.



Axel pleide å gå å kikke i en dyrebutikk, på andre siden av Akersgata/Ullevålsveien, enn Steinerskolen, og Maria-kirken, het det vel, en katolsk kirke vel, i friminuttene osv.



Husker jeg Axel sa på 90-tallet.



Så jeg tror Axel han er smartere, enn han gir seg ut for, noen ganger, med at han ikke skjønner matte osv.



Han er ikke sånn, at han bare var i skolegården hele tiden.



Han har sin egen vilje osv., og jeg tror ikke han er så lett å hjernevaske.



Jeg tror det er bra, når man er på en skole, og gå å kikke litt i dyrebutikker og sånn, i friminuttene, for da får man litt avstand, til undervisningen, eller hjernevaskingen, eller hva de driver med.



Så er det lettere å holde en sund distanse, til hva enkelte lærere, måtte finne på å eventuellt si, av eventellt nonsense osv.



Så det tror jeg var ganske smart.



Jeg husker jeg selv pleide å kikke i alle butikkene, i Storgata på Østre Halsen, mens jeg venta på at Arne Thormod og muttern, skulle hente meg etter skolen, i 1. klasse, etter at vi hadde flytta til Larvik.



Og det kunne ofte ta litt tid, så da kikka jeg i halvpartene av butikkene der.



Så sånn var det.



Så vi får se om det er mulig å finne ut noe mer om det jeg skrev om her, ved senere anledning.



Vi får se.



Med vennlig hilsen



Erik Ribsskog



PS 2.



Og i 1979, like før jeg skulle flytte fra muttern til fattern, så fikk jeg noen gaver fra tante Ellen i posten, da vi bodde i Jegersborggate.



Da dytta muttern meg ned trappa, for å få se hva de gavene var, som kom i posten.



Det var flere små gaver, som postmannen klarte å dytte gjennom postluka, i døra.



Jeg ble forbanna på muttern, og ba henne la gavene mine være i fred.



Og da svarte muttern meg noe sånt, som at da kan du bare ha det så godt.



Det var noe hjemmelaget nougatt, eller noe slikt, med de gavene.



Noe hun kan ha kjøpt på noe marked eller noe.



Muttern gikk jo for å være sinnsyk, men det kan kanskje ha vært at hun bare gjorde seg til, og at det kunne ha vært noe galt med den her nougatten da.



For at de synes jeg var feig eller homo da, siden jeg ville flytte fra muttern til fattern.



Og at de sendte noe nougatt, fyllt med noe dritt, til Norge da, siden de ikke likte det.



Jeg la igjen ca. halvparten til søstra mi da.



Av de her nougattene, pakka i plast da, men uten merkenavn.



Men men.



Mer da.



Jo jeg fikk også noen ubrukelige langrenn-ski, da jeg flytta til fattern, fra Arne Thormod, som var gule, og som jeg måtte gå på, på jordet ved siden av huset til bestemor Ågot, på Sand, ved Berger, der fattern bodde.



Kanskje mønsteret gikk feil vei på de skia, for jeg ble dårligere til å gå på ski, etter at jeg hadde hatt de skia.



At det var noe mafia-tull?



Hva vet jeg.



Mer da.



Jo, da jeg var ca. åtte år, så tok muttern med meg, ned en gate, som gikk nedover, fra Jegersborggate, der vi bodde i Larvik.



Så gikk vi et par kvartaler, og da var vi ved den gamle politistasjonen der.



Og da ba muttern meg sette meg på trappa der.



Og det gjorde jeg.



Jeg satt der i en halv time, minst vel.



Etter at jeg hadde sitti der, kanskje et kvarter.



Så kom det en politimann, eller noe, og glante på meg, mens jeg satt på trappa da.



Så venta jeg et kvarter eller halvtime til, så kom muttern ut.



Men muttern forklarte aldri hva dette besøket på politistasjonen i Larvik, i 1978, eller noe, var i anledning av.



Så det lurer jeg på enda.



Men man kan vel ikke skjønne alt.

Mer fra da jeg og Pia og Axel, besøkte muttern, på Tagtvedt i Larvik, i 1985. (In Norwegian).

Jeg husker da Kronprins Haakon, og Mette-Marit, giftet seg.

I Oslo, på 90-tallet vel.

Skal jeg finne datoen.

25. august 2001, var det.

Og da skulle broren min ha meg med på byen, noe som ble sjeldnere og sjeldnere, utover slutten av 90-tallet.

Rundt 1997-98, da pleide vi å gå ut ganske ofte.

Det var fordi, at da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, som assistent, i 1996, tror jeg det må ha vært.

Så var vel broren min 18 år da.

Og da ville han møte meg på byen, sånn at jeg kunne hilse på dama hans.

En dame fra Son vel, som studerte jus, i Oslo, og som senere flyttet til Aker Brygge.

(Her er Aker Brygge. Når jeg og Pia og Daniel og Axel, kjørte ned til bursdagen til bestemor, i Nevlunghavn, sommeren 2001, må det vel ha vært, da var det noe problem med bilen min, så da måtte jeg leie en bil, på Statoil vel.

Og da hadde jeg en kamerat, som het Glenn.

Og en gang, i 1999, tror jeg, så var jo jeg og Glenn, nesten 30 år, og hadde vel blitt litt konforme, og kjedelige.

Så foreslo jeg da, skal vi prøve å røyke hasj Glenn, jeg er litt smådeppa, og kjeder meg litt for tida, og trenger å få noe 'kick', for å få meg til å fortsette, skal vi teste hvordan det er å røyke hasj osv?

Eller, jeg sa det vel ikke sånn.

Det var på irc det her, for jeg pleide å være rimelig sliten etter jobben som butikksjef osv., jeg var litt overarbeida.

Så forklarte jeg vel det da, at jeg hadde tenkt å kanskje kjøpe et gram eller to hasj da, for å teste det da, for å få et kick liksom.

Så foreslo Glenn at vi kunne spleise da.

Sånn var det vel.

Så fikk vi en som het Cilla, på irc., fra Bergen, og som kjente noen i Oslo, som het degos, eller noe, som hun kallte han, på irc, og som hadde en kamerat, på Majorstua, som skaffa da.

Jannicke, het hun jenta, fra Bergen.

Og hu hadde ei kusine i Oslo, husker jeg hu sa.

Som hu sa var hore.

Og jeg og Glenn sa, hvorfor gjør ikke foreldra noe.

Så sa hun Janniche bare, 'at de kommer å henter henne, vet du'.

Så det var visst ikke noe som kunne gjøres, hvis noen gjorde dattra ens til hore, skjønte jeg.

Men jeg foreslo, at jeg hadde dratt til USA med familien da, hvis jeg hadde vært faren hennes.

Jeg hadde ikke funnet meg i det, at dem hadde brukt dattra ens som hore osv.

Det skjønte jeg meg ikke på, at det ikke var noe å gjøre med det.

Men det mente hun Janniche, at det ikke var da.

Så jeg vet da søren hva som foregår jeg, men det vet vel hun.

Her er hun Janniche.

Hun ser litt ung ut.

Men hun hang på #quiz-show, på ef-net, på irc.

Og der hang jeg også.

Og jeg likte egentlig ikke Magne og Pia og Axel og heller ikke Glenn så mye, når det gjaldt å prate åpent om ting osv.

De var mer sånne jeg omgangsvenner, enn ordentlige venner.

Så jeg prøvde å finne noen på internett, som jeg kunne prate ordentlig med da, nærmest, noen vanlige folk, som jeg tenkte det, siden jeg synes det var så anstrengt med de folka jeg kjente i Oslo, av venner og familie osv., så da jeg skjønte at man kunne chatte på internett, med folk over hele verden, i 1996, var det vel, så synes jeg det var en lettelse, for jeg savna egentlig det, å ha noen jeg kunne prate med, om alt mulig, på like vilkår liksom, for jeg synes egentlig ikke at jeg hadde det.

Så sånn var det.

Så da bare synes jeg det var artig å prate med alle forskjellige på internett da, for det var noe jeg savna fra Oslo, å ha ordentlige venner liksom.

Som man ikke måtte vokte hvert ord man sa for liksom, for at de ikke skulle drite deg ut, og sånne ting da.

Men men.

Her var hun Janniche ja:



Tanta mi, Ellen, hun har jo røyka hasj, siden 60-tallet.

Og da jeg og søstra mi, var å besøkte Ellen og Rahel og han afrikanske typen til Ellen, i Sveits, sommeren 1987, så fortalte jo tante Ellen, at hun dyrka noen frø, fra en fuglefrø-blanding, som de solgte i Sveits.

Så dyrket hun dette i hagen, så ble det en slags mild marijuana da.

Så sendte hun dette i posten til venner i Danmark også, og skrev på pakken at det var urtete, og det gikk så greit.

Og kusina mi, Rahel, som er kjent skuespillerinne i Berlin, og søstra mi, og broren min Axel, de er sånn, at de er veldig liberale til hasj osv., og har vel røyka det, siden de var 16, 17, 18 år da, i hvertfall søstra og broren min, Rahel vet jeg ikke, men jeg prata med henne, om han naboen til onkel Martin, som dyrker mariuana, og da sa hun, at nesten alle røyka det her i Berlin, så det var ikke noe big deal.

Så jeg følte meg litt utafor, i Oslo og i familien osv., siden jeg ikke hadde prøvd å røyke hasj osv.

Så vi kjøpte 5 gram, på deling, her i 1999, var det vel.

Jeg synes ikke det var så særlig kul rus, jeg foretrakk alkohol, for jeg likte ikke å bli så sløv.

Så jeg bare prøvde det en eller to ganger.

Men Glenn skulle kjøpe det en god del ganger da.

Og søstra mi, Pia, hadde noen kontakter da.

Så hun, fikk tak i for Glenn, de neste gangene vi kjøpte da.

Så måtte jeg spørre henne, om hun gadd å skaffe det da.

Til slutt, så ble jeg lei av det, så ba jeg Glenn ta det med Pia selv.

De hadde jo bodd sammen i Skansen Terrasse, da vi bodde der alle tre, og jeg var jo butikksjef osv., så jeg tenkte etterhvert, at jeg klarte meg bra, med lovlige stimuli, som alkohol og sigaretter, så jeg ville ikke ha noe mer med den her hasj-kjøpinga å gjøre.

Den siste gangen jeg kjøpte hasj for Glenn, må vel ha vært, da vi dro til Nevlunghavn, til bursdagen til bestemor, sommeren 2001, tror jeg det må ha vært.

Hvis ikke det var sommeren 2000.

Jeg hadde med noe vin jeg hadde fått av fetteren min Ove, som dem hadde brygga, som jeg ga til bruttern.

Pluss mye øl da.

Og Pia ga meg 5 g. hasj, som jeg kjøpte for Glenn da.

Som jeg la i hanskerommet.

Så plukka vi opp bruttern, som da bodde på Slemdal.

Det var vel en annen gang, som vi plukka opp bruttern på Aker Brygge da, det var kanskje året før.

Jeg hadde leid en bil, en VW golf, tror jeg, på Statoil, på Majorstua.

For det var noe feil med sierraen, som vanlig.

Så da vi var i Nevlunghavn, så var Ellen og Rahel og mange andre der.

Jeg tror bestemuttern måtte ha hatt noe rundt tall på bursdagen, 85 år kanskje.

Nå er hun 92.

Så da er det syv år siden.

Da var det nok sommeren 2001, det her.

Så hadde Rahel og Ellen, og noen venner av de, dra Tyskland.

De hadde teateroppvisning, på en holme, eller fjell, like ved sjøen, i Nevlunghavn.

Jeg lurer på om det var sommeren 2000, som det var sånn.

At Ellen hadde 50-års dag også.

Men de hadde teater-forestilling da, med Henrik Ibsens Peer gynt, og bukkerittet.

Og Rahel, og noen venninner av henne, fra Tyskland, eller noe, sang 'My boy lollipop', sang osv., veldig bra fremført.

Rahel er jo skuespillerinne i Tyskland, skal jeg se om jeg finner noe av henne.

Her er Aker Brygge forresten:



Her er kusina mi, som er ganske kjent skuespillerinne i Berlin, som griser med maten osv:



Skal jeg se om jeg finner noe fra Nevlunghavn:

Poenget var, at i Nevlunghavn, så lånte søstra mi nøkkelen til bilen, det må ha vært sommeren 2001, da vi hentet Axel på Slemdal.

Da var vi nede i Gurvika, og festet, i et lokale der, og det var en engelsk lord der osv., husker jeg.

Og noen ved bordet, pratet stygt om meg, noen venner av Ingeborg, som om de var redd meg, vel.

Hm.

Sommeren 2000, da var vi ved et fjell, ved en strand, på Nevlunghavn, forbi en hytte som ser ut som en ufo.

Og Axel drakk vinen som jeg hadde fått av fetteren min Ove.

Jeg drakk øl.

Noen tyske skuespillervenner av Rahel, snylta øl av meg.

Men da jeg hadde drukket opp all ølen, så fikk jeg en flaske Martini, av Rahel, som hun hadde kjøpt på flyet vel.

Men men

Det var også en dansk venninne av Rahel der.

Og også bestemors danske nevøer, i hvertfall en av de.

Med familie.

Og tante Unse, eller noe sånt, fra Danmark, vel.

Men det som skjedde, sommeren 2001.

Det var, at Pia lånte nøkkelen til bilen.

Og dagen etter, da jeg kom hjem, etter å ha levert bilen.

Så tenkte jeg, faen jeg glemte hasjen til Glenn.

Så dro jeg tilbake til Statoil, Majorstua.

Så var hasjen borte fra bilen.

Jeg tror kanskje Pia må ha rappa den hasjen.

Og at hun og Ellen osv, røyka den da.

Det er det jeg tror da.

Jeg kan jo ikke vite det her.

Men etter det her, så sa jeg bare til Glenn.

Jeg forklarte vel hva som skjedde, så forklarte jeg, at jeg ville ikke ha noe mer med det her å gjøre.

Så sa jeg han fikk ta det med Pia eventuellt.

Det var vel sånn det var.)

Hva het hun da.

Jeg husker ikke, men det var en pen dame med lyst hår.

Selv om jeg synes hun virka litt kald og overfladisk kanskje.

Men jeg traff jo bare hun et par ganger.

Men hun var et skikkelig high-class dame, må man vel si.

Så broren min var veldig flink til å få tak i damer, som klarte å få tak i en dame som var så pen osv.

Hun gikk i sånne DKNY klær osv., rundt 1997 vel.

Og broren min var også veldig kul.

Han gikk med Gant-klær osv., da han var sånn 16 år osv., så visste han om alle de kule mærkene, og var veldig kjent i Oslo, og tulla med turistene som var på interrail osv.

Så han var veldig kul, husker jeg.

Han er vel det enda, det er vel ikke det.

Selv om han kanskje jobber litt mye, og fester litt mye.

Han tjener visst 400.000 i året, eller noe, men han fester visst opp alt.

Untatt at han investerer i noe leilighet i Brasil da, var det visst, da jeg pratet med han sist, her tidligere i år vel.

Men jeg tror han er i litt ujavne miljøer osv., som vel tremenningen min Øystein ville ha sagt, i hvertfall på 80-tallet, så jeg vet ikke hvor smart det er, å ha for mye å gjøre med han.

Det skal jeg ikke si så mye om.

Men broren min, begynte å spørre meg da, hva jeg synes om dette bryllupet osv.

Jeg hadde ikke tenkt så mye på det.

Jeg var vel mer sånn, at jeg bare observerte hva som skjedde, og reflekterte ikke så mye kritisk over det.

Jeg bare tenkte sånn, ok han gifter seg en dame som har en fortid osv., ja da er vel det sånn som verden er nå da.

Sånn tenkte jeg da.

Nå ville jeg vel tenkt sånn.

Å faen, noen har en hardporno-film med Mette Marit, hva hvis de legger den på Piratebay f.eks.

Hva hvis KGB får tak i den, og bruker den til å presse de norske forhandlerne, om delelinjen i Barentshavet osv.

Sånn tenker jeg nå da.

Vi festa jo nesten ikke sammen på den tida, det ble sjeldnere og sjeldnere, at vi gikk på byen osv., etter år 2000 vel.

Men broren min ringte da, i 1996 vel, og spurte om jeg skulle møte han og hun dama, etter jobben da, en torsdag.

Og da skulle han møte meg på Snorre.

Et utested i Rosenkrantsgata.

Det var liksom ikke sånn, at vi skulle møtes Burger King, eller en kino, eller noe sånn.

Neida, inne på Snorre.

Så da trodde jeg han var så kul, og fin på det da.

At han bare ville møtes på byen og sånn da.

Så da pleide jeg å spørre om han skulle bli med å møtes på byen da.

Untatt noen ganger jeg hadde fest da.

Med folk fra jobben, som David Hjort og dama hans Linn, og Erik Dahl osv.

Men da dukka broren min opp, men han ville ikke feste med oss.

Fettern min, Ove, ville heller ikke feste med de her folka.

Som jeg ble kjent med da jeg jobba på Rimi Bjørndal osv.

Fettern min Ove, skulle være med på byen, så møttes vi på Grønland, så så han David og Linn, så bare stakk han.

Samme med bruttern, han bare stakk fra leiligheten min, han og.

David Hjort, sa en gang, til en kamerat, at han hadde møtt broren min oppe ved Ryen tror jeg en gang.

En nyttårsaften, eller noe.

På første halvdel av 90-tallet da, antagelig.

Og da hadde bruttern hatt sånn 'pen-gun', sa David til Roger, eller noe, mens jeg overhørte hva dem sa da.

Og da hadde han skutt på bilforretning eller noe.

Noe sånt.

Det er mulig jeg blander litt, men i store trekk, så var det sånn.

Sånn dreiv aldri bruttern med, når jeg var i nærheten.

Men han har jo vokst opp på Furuset da, med alle de tøffe utlendningene, og andre, der.

Selv om han har vokst opp på Røa, i Drammen, i Parkveien, på Risløkka også.

Det var vel de fleste stedene.

Untatt Larvik da.

Han bodde jo hos muttern, på Tagtvedt, i Larvik, til han var sånn 3-4 år vel.

Til rundt 1982, da søstra mi flytta til fattern, og Axel flytta til faren sin, i Oslo.

Jeg husker en gang, da jeg og søstra mi, og Axel, var å besøkte muttern, på Tagtvedt.

Jeg tror det må ha vært i 1984 kanskje.

Jeg tror vi var der, alle sammen, da Bobbysocks vant grand prix.

Jeg lurer på om det kan ha vært den gangen.

Tagtvedt, er like ved Nanset senter.

Hvor Nordbyen senter, ligger nå.

Det lå også et hestesenter der, hvor søstra mi pleide å gå, da hun bodde der, og også seinere, når vi besøkte muttern.

Skal vi se når Bobbysocks vant grand prix.



4 mai 1985 ja, i Gøteborg.

Og jeg lurer på om det var da.

Da var vel Axel seks år.

Hvis det ikke var året før da.

Jeg tror antagelig det var den lørdagen da, 4. mai 1985.

Og da skulle vi ut og gå tur.

Og da ville Axel sitte i barnevogna.

Og både muttern og Pia synes det her var greit da.

Og Axel synes det var kjempegøy.

Så trilla muttern på en 6-7 år gammel Axel på vei til butikken, eller byen, eller noe da.

Vi gikk rimelig lang tur.

Så dette var nesten, hva heter det, dette kan nesten symbolisere de helgene, som jeg dro, å besøkte muttern og dem, i Larvik, og Stenseth Terrasse, utenfor Drammen, etter at jeg flytta til fattern.

Det var som et galehus.

En blanding av galehus og barnehage, må man vel si, med Axel som var snørris, i mer eller mindre, traume, mener jeg å huske, fra da han var 2-3 år.

Masse skriking og stress.

Så katta var stressa, muttern var stressa, søstra mi var vel mest sur.

Men man ble nok ganske tøff, av å bo i den husholdningen.

Jeg var rimelig glad, ofte, at jeg ikke skulle være der mer enn noen dager av gangen.

Det var liksom ikke snobbete nok for meg, som var vant til å ha min egen leilighet, og å være mye borte hos besteforeldrene mine på Sand, hvor det alltid var stille og rolig, og bestemora mi, hadde alltid huset i perfekt nyvaska stand, og med de nyeste avisene og ukeblader og alt mulig sånt da.

Så da ble det å være hos muttern, det ble sånn, at da gikk man gjerne ut av huset, rimelig raskt om lørdag morgen, og kom tilbake om ettermiddagen, eller kvelden da.

Også var det stress og mas og krangling, på fredag og søndag.

Så tida gikk da, på et sett.

Men vi pleide å få lommepenger av fattern da, når vi besøkte muttern, så mye at tida, gikk til å gå rundt i Larvik sentrum, og kjøpe leker og godteri og sånn da, og også møte kamerater, fra da jeg bodde i Jegersborggate osv.

Så sånn var det.

Var det noen tråder jeg glemte å knyte nå da.

Jeg får lese igjennom det her og se.

Vi får se.

PS.

Jeg husker, da jeg og søstra mi, var i Sveits, og besøkte tante Ellen, og kusina vår, Rahel, der, sommeren 1987, var det vel.

Jeg var jo ganske hobby-kleptoman, da, noe som jeg slutta å være, da jeg flytta til Oslo, i 1989, da tenkte jeg, at jeg måtte prøve å oppføre meg litt voksent og ordentlig.

Men, når jeg og kamerater osv., besøkte muttern, i Larvik, på 80-tallet, og da jeg og en kamerat fra Bergeråsen, Kjetil Holshagen, dro på datamesser og sånn, seinere på 80-tallet, da var jeg rimelig kleptoman.

Jeg likte vel spenningen da, adrenalin-kicket.

Så jeg rappa noe joy-sticker og sånn fra Tanum, eller om det var Spaceworld i Oslo, i 1988, før jeg flytta til Oslo.

Og en datamus, vel året før, da de var ganske sjeldne, og ikke egentlig passa til Commodore 128, eller hva det var jeg hadde, i 1987 da, av datamaskin.

Men jeg slutta med den her stjelinga, da jeg var sånn 18-19 år da, da synes jeg at jeg fikk prøve å vokse opp.

Men, da vi var i Sveits, sommeren 1987, så hadde ikke Ellen og Rahel og dem TV, av en eller annen anledning.

Og muttern likte heller ikke å se på TV, da hu bodde i Holterveien, i Drøbak, på slutten av 90-tallet.

Så jeg lurer på om det er noe hjernvask, med den her tv-en, jeg ville ikke sett bort fra det.

Jeg merker i hvertfall det, i England, med reklamene osv., at de ikke virker så sterkt på en her, som de gjorde på TV, i Norge, synes jeg, f.eks.

Men det kan jo være fordi at jeg har mye større leilighet i England, det er mulig.

Hvem vet.

Hva skulle jeg skrive.

Jo, så vi var i Basel, et par-tre ganger.

Noen ganger dro jeg dit alene, og noen ganger ble søstra mi med.

Så gikk jeg i en sånn elektisk forretning der da.

Så klarte jeg å rappe med meg en sånn mini-tv.

Som vel kosta 100 sveitserfranc, eller noe, sikkert minst.

Og den hadde jeg på loftet, hos tante Ellen, hvor jeg og Pia og Rahel, bodde sammen, av en eller annen anledning.

Men vi gikk vel greit sammen.

Alle synes det var morsomt å drive med søstra mi sin nye hobby, som var å røyke sigaretter, som vel ikke jeg og Rahel hadde testa før.

Enda jeg var vel 17 år, og rimelig streit vel.

Og søstra mi var vel 15 og et halvt.

Så jeg følte meg litt utfordret av henne, husker jeg.

Jeg hadde ikke så mye med henne å gjøre, for hun bodde i et annet hus.

Hos Haldis og dem.

Men vi skulle ta fly sammen, fra Fornebu vel, til Kastrup, og så til Zurich, og så til Basel.

Så det var en del fly.

Så da vi kom fram til Ellen, så ringte jeg fattern, så skulle jeg kødde da, for jeg var litt sånn at jeg ikke tok alt så alvorlig.

Så da bare, 'hallå fattern, vi er på Kastrup'.

Det synes i hvertfall jeg var morsomt.

Men dem andre synes ikke det var så gøy da.

Men samme det.

Vi hadde jo vært på Kastrup, noen år før, da Viggo og Grethe, gifta seg, i Køge eller Danmark, rundt 1984, vil jeg tippe, så vi fant jo greit fram, både på flyplassen i København, og i Zurich.

Domestic, betydde innenlandsfly, skjønte jeg.

Så da fant vi koffertene våre, i Zurich.

I København trengte vi ikke det.

Så gikk vi på domestic.

Så fant vi flyet til Basel.

Det var en slags festdag i Sveits, for vi kunne se fyrverkeri fra flyet mellom Zurich og Basel, et lite Swissair fly vel, hvis jeg husker riktig.

Sommeren 1987.

På veien hjem, så satt Anette Bøe, og venta på å boarde det samme flyet som oss, til Zurich.

Med trang treningsbukse osv.

Så søstra mi prata litt om det da.

Men vi sa ikke hei.

Vi var liksom så kule, så vi synes nesten Anette Bøe var litt døv, selv om hun nettopp hadde vunnet noe VM i ski osv.

Noe sånt.

Vi synes Amerikanerne var skikkelige døve.

For på flyplassen der, i Strasbourg/Basel, tror jeg den het, så så vi noen feite amerikanere, som hadde problemer med billetten, og sa ting som, 'you can't do this to us, we're american'.

Når de hadde problemer med billetten.

Og vi synes nordmenn var skikkelig døve, når hørte folk som klagde, på flyet tilbake fra Kastrup til Fornebu.

Vi hadde vært i Sveits i nesten to uker.

Og da var det sånn husker jeg.

At da jeg var tilbake i Norge, så var det veldig rart at man skulle norsk i butikker igjen, husker jeg, på Narvesen i Drammen osv.

Det var veldig rart.

For det var ikke så lett i Sveits og Basel osv.

For dem prata jo tysk.

Og jeg gikk tur med bikkja til Ellen, Moses, i Aesch osv., og da var det stadig noen som prata til meg på tysk.

Og jeg skjønte ikke et kvekk.

Men folka var hyggelige.

Så dem ble ikke sure pga. det.

Dem virka hyggelige og helt greie, egentlig,untatt dama i butikken da, som snøyt meg litt på noen småpenger.

Men da fikk Ellen meg til å slutte å gå i butikken.

Så om de hadde spredd noen rykter eller noe, det er mulig.

Men i Basel da, så rappa jeg en sånn mini-TV da.

Siden jeg savna å se på TV.

Men lyden passa ikke med bildet, så det var nok en demostrasjonsmodell.

Jeg fikk inn tv-serien Magnum osv., husker jeg, men ikke lyd, så det var ikke så artig.

Men tilbake i Norge, så nevnte Geir Arne Jørgensen, at jeg hadde rappa en TV i Sveits, så om det var søstra mi, som spredde det.

Eller eventuelt kameraten min, Kjetil Holshagen.

Et sted var det en lekasje i hvertfall, men sånn er det.

Men søstra mi ja.

Hun var så voksen pluteslig da.

Jeg hadde ikke så mye med hu og Christell og dem å gjøre på den tida.

Men da skulle plutselig søstra mi, sitte på 'smoking', på flyet til Kastrup, fra Fornebu.

Så da ville jo ikke jeg være kjedelig, så da sa jeg ok da, da vi sjekket inn.

Så fikk søstra mi, frista meg, til å teste å røyke jeg og.

Og det synes jeg nesten jeg måtte da, for jeg synes ikke, at søstra mi, kunne drive sånn, og være mer 'voksen', og røyke osv., enn meg, og være mer kul og sånn, og liksom få et overtak, eller hva man skal kalle det.

Så jeg testa det her jeg og da.

Jeg ville ikke at søstra mi, skulle si at jeg var kjedelig å sånn da.

Det var vel noe sånt.

Og søstra mi og Rahel, var jo jenter, så de var jo mer 'close' og sånn da.

Så da fikk søstra mi Rahel til å røyke og, enda hun er vel født i 1978.

Og vi var der i 1987.

Så da var vel hun ni år da.

Men hun hadde visst rappa røyk av Ellen før.

Noe sånt.



PS 2.

sveitsisk nasjonaldag

Sveits feirer nasjonaldagen sin 1. august. Da er det fortsatt sommerfeire på skolen. Men alle de voksne har også fri fra arbeidet denne dagen. På kvelden samler folk seg i parkene, tenner bål og ser på fyrverkeri.


av Solvår, Sveits 04/06/05, kl 13:02

http://www.globalskolen.no/view.cgi?&link_id=0.6816.618279&session_id=0

Det var seint på natta, natt til 2. august 1987, da vi endelig kom fram til flyplassen i Basel, som egentlig ligger like over grensa til Frankrike, i Strasbourg vel.

Så kom tante Ellen, og møtte vårs, på flyplassen da, med bil da, og han afrikanske typen hennes, tror jeg.

Da vi tok flyet, fra Zurich, til Basel, så var kanskje klokka 22 eller 23, eller noe da kanskje.

Jeg husker at flyvertinna der, var nervøs.

Og søstra mi, trodde det var, fordi de brukte de flyvertinnene, som var minst dyktige, på de små flya da.

For vi satt i et sånt fly, med kanskje 40-50 seter, eller noe, uten at jeg skal si det nøyaktig.

Untatt at flyet var mye mindre, enn flyet vi tok fra Fornebu til Kastrup, og flyet vi tok fra Kastrup til Zurich.

Nå ser jeg jo, at det var sveits' nasjonaldag.

Og det var seint på kvelden.

Kan flyvertinna ha vært nervøs, pga. at besetningen hadde feira nasjonaldagen, og tatt seg noen drammer?

Kan dette med flytidene, ha vært noe set-up, og at fattern er noe mafia, og ville bli kvitt oss, og ordna det sånn, at vi kom med flyet hvor kapteinen var alkis og sveitsisk patriot?

Sånn virker det litt for meg, at disse mafia-plotene er.

At de er veldig proffe og gjennomtenkte og utspekulerte.

Smarte folk, sitter sikkert oppe hele natta, og tenker ut lureri.

Noe sånt.

Jeg skal ikke si nøyaktig hvordan det er.

Men kan det være sånn, at det er en norsk, eller internasjonal mafia, som det ikke står om i avisa, og som eventuellt fattern er med i.

Jeg ville i hvertfall ikke utelukke det.

Så da får jeg skrive det da.

Det er nok flere og da.

Mafiaer, that is.

Uten at jeg kjenner dette i detalj.

Men siden fattern advarte om Jørgensen-familien, på Sand, på Berger.

Så lurer jeg på om det er to forskjellige mafiaer, eller noe, som var på Berger.

Kanskje en norsk mafia, og en kommunistisk mafia(?)

Dette blir mye spekulasjoner, så dette får bare tas som akkurat det, at det er noe jeg skriver, om hvordan jeg tror det kan være.

Men det virker mer og mer sannsynlig, at det er sånn her, synes jeg, eller noe lignende, selv om jeg aldri har lest om noe sånt her, i avisene.

Men noe er det nok.

Så da blir det spennende å se om det dukker opp noe, om sånne her ting, i avisene etterhvert da.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er mer av Rahel og noe greier hun er med i, som heter Gutes tun osv., selv om nok ingen skjønner noe særlig av hva dem sier.

Men sånn er det.



PS 4.

Etter at jeg og Pia, hadde vært hos tante Ellen og Rahel da, i en uke ca., Aesch, ved Basel, i august 1987, så skjedde det noe rart.

Da skulle Rahel ta oss med, og besøkte faren hennes da, Reto Savoldelli, som bodde, i en slags stor gård, eller noe slikt, ca. en halvtime med buss, fra Aesch da, i en landsby, oppe i en ås, eller noe.

Det som skjedde, var at Rahel, trykte på knappen på bussen, eller dro i snora, da vi var i en landsby, som var midt mellom Aesch, og der faren til Rahel bodde.

Hun var jo bare ni år, eller noe, da.

Så vi gikk av bussen da, ved en butikk og noe da, men dette var en helt feil landsby.

Så Rahel, måtte ringe faren sin, så kom han og kjørte oss til dette, kollektivet, eller hva det var.

Der var det en del voksne som bodde, men som vi ikke pratet så mye med, og vi ble ikke bedt inn i huset, eller gården, og vi fikk ikke mat.

Det var noen barn der, en engelske gutt, og en tysk jente osv., begge på Rahels alder.

Og jeg hørte at han gutten baksnakket Rahel, til hun jenta da.

På engelsk da.

Men jeg hadde jo vært på språkreise, i Brighton, i 1985, og i Weymouth i 1986, så jeg skjønte jo hva han sa.

Og da prøvde jeg å forklare det her da til Rahel.

Som snakket mest tysk, men litt norsk fra moren sin Ellen, og litt dansk fra noen venner av Ellen som bodde i Danmark.

Så tror jeg hun skjønte det da.

At han engelske gutten, sa, at hun tyske jenta, hadde sagt, at hun ikke likte Rahel, men sa han engelske gutten, når Rahel dukket opp der, så lata jenta, som at hun var bestevenninna til Rahel.

Sa han gutten på engelsk da.

Det er omtrent det eneste jeg kommer på derfra.

Jeg vet ikke hvorfor vi ikke fikk lov å se på huset osv., og sånn, men det var jo i august, og i Sveits, så er det varmt i august, så vi var bare ute på gårdstunet da, eller hva det var.

Senere, så har jo Rahel fortalt meg, at hun har noen søsken, som har noe norsklignende navn.

Så han faren hennes, må ha vært sammen med noen fler norske damer, tror jeg.

Så det var litt rart.

Men hva han egentlig dreiv med, på den gården, det er vanskelig å si.

Det som skjedde, var at, før middag, mener jeg å huske, så ble jeg og Pia, skysset tilbake, til Aesch, og da satt den en manlig transvestitt med blond parykk foran, ved siden av Reto.

Så satt jeg og Pia bak.

Rahel kom tilbake til Ellen dagen etter, eller noe, tror jeg.

Noe sånt.

Men jeg prøvde å smile litt til Pia, i bilen, og 'hehe', se på den rare mannen, men hun var ikke helt på det.

Jeg gikk jo på handel og kontor, på Sande vgs. så sånne rare transvestitt-menner, med blond parykk osv., det skal jeg ikke akkurat si, at jeg var så vant med.

Så da reagerte jeg litt gitt.

Men søstra mi, reagerte ikke så mye, så kanskje hun hadde litt merkeligere klassekamerater, det er mulig.

Jeg var nettopp med første klasse handel og kontor, på Sande VGS.

Så da var vel Pia, nettopp ferdig, med åttende klasse da.

Pia skulle egentlig ha gått, et år under meg, men hun ble sendt hjem fra skolen, tror jeg, så begynte hun et år seinere i stedet, så hun gikk to år under meg.

Hun er født 25. desember, så da er hun født helt sist i året, så da synes vel lærerne, på Torstrand skole i Larvik, at det var greit at hun i klasse med de som var født i 72 da, siden hun var født helt sist i 71, det er mulig.

Noe var det vel.

Bare noe jeg kom på nå, at jeg lurte litt på hva det var med han faren til Rahel.

Siden han hadde så rare venner, og flere barn med norske damer virka det som, og siden, at det var litt uklart hva han egentlig jobba med der.

Men jeg får se om jeg kanskje kommer på noe mer.

Vi får se.

PS 5.

Her kan man se, at Rahel har noen norske halvsøstre av noe slag.

Det her skal være Aesch.

Men jeg kjenner ikke igjen noe der.

Jeg kan ikke huske at det var trikk der.

Men noe er det vel.

Det er jo over 20 år siden jeg var der, så dem har vel forrandra litt der da.

Noe er det vel.