StatCounter: Noen søker på 'Glenn Hesler street fighter', på svensk Google. (In Norwegian)

http://www.google.se/search?q=Glenn%20Hesler%20street%20fighter&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:en-US:official&client=firefox-a

PS.

Det her er han Glenn Hesler, fra Nordbyveien, på Skjetten, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

Han og jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, vi var nesten som en gjeng, et par år, på begynnelsen av 90-tallet, da jeg jobbet på OBS Triaden, i Lørenskog, ikke så langt unna der tremenningen min bodde.

Så pleide vi å henge på biljardhallen til Bengt Rune og dem, like ved siden av Triaden-senteret der.

Vi pleide å henge der etter jobben osv.

Så sånn var det.

Men Glenn Hesler og Øystein Andersen, dem begynte å boikotte meg, som kamerat, etter at jeg hadde latt hun lyshåra Wenche, som bodde i samme Ungbo-bofelleskap som meg, se på en annen TV-kanal enn Glenn ville se på.

For, jeg tenkte at vi fikk være hyggelige mot damene da.

Men det likte ikke Øystein og Glenn, så de boikotta meg, som dem kalte det, i et års tid, etter det her.

Og det var litt kjipt, for jeg hadde ikke noen andre kamerater på Ellingsrud eller i Oslo-området.

Så sånn var det.

Glenn hadde blitt påkjørt da han kjørte moped.

Så han fikk en del hundre tusen i erstatning, siden han hadde skadet beinet.

Så han og Øystein startet et spilleautomat-firma, Arcade Action, i 1991, var det kanskje.

Jeg fikk ikke lov å være med, for jeg hadde ikke noe startkapital.

Det var egentlig jeg og Øystein som skulle starte spilleautomat-firma.

Jeg hadde gått på markedsførings-linja osv., og Øystein hadde peiling på spilleautomater.

Men jeg fikk ikke være med.

Men dem gikk konkurs noen år seinere.

Dem hadde dårlig råd, da jeg fikk lappen, i 1995, så da hjalp jeg dem, ved å kjøpe en HiAce av dem, for 5000 kroner.

Som var full av søppel, så jeg måtte bruke en time eller to, på å shine bilen.

Men, jeg tenkte at når jeg hadde tatt lappen, så var det greit å ha bil, for da, så glemte jeg ikke kjøreferdighetene igjen da.

Så sånn var det.

Jeg brukte den bilen til å flytte til Rimi-leilighetene på St. Hanshaugen, som jeg fikk hjelp til av broren min Axel, selv om han ble litt sur for han måtte bære mye.

Men jeg dreiv og pakka, og hadde skada korsbåndet i kneet, som jeg ikke opererte før noen måneder seinere.

Og det var bare noen banankasser, så jeg veit ikke hvorfor Axel ble sur, men han var vel ikke vant til å bære og sånn da.

Men men.

Jeg fikk meg også en jobb som sjåfør, av ferdigmat, hos Chinatown-expressen Eiksmarka.

Men jeg var jo ikke kjent i Oslo Vest/Bærum, og hadde nettopp fått lappen, og hadde varebil, så jeg kjørte ikke like raskt ut maten, som de andre.

Men jeg fikk en del driks og sånn, og noen ganger gratis mat, så det ble penger av det.

En gang spurte de om jeg ville ha gratis eller billig mat.

Så ringte jeg søstra mi, og spurte henne, om hun ville ha billig eller gratis kinamat, for det var på slutten av skiftet.

For søstra mi visste ikke at jeg jobba der, så jeg tenkte det var kanskje artig, å få gratis kinamat da, fra Chinatown-expressen, for det kosta ca. 200 kanskje, å få på døra.

Så sånn var det.

Da ringte søstra mi meg tilbake, på en Alcatel mobil jeg hadde, (som vel var den første mobilen jeg kjøpte, til en krone, eller noe sånt, i 1995 kanskje).

Og da skulle hu ha and i sate-saus da.

Og det var omtrent det eneste, som Chinatown-expressen ikke hadde.

Så nå, så tenker jeg sånn, at søstra mi ringte noe mafia, for å få vite hva hun skulle svare.

Også ringte hun tilbake, og sa noe Chinatown-expressen ikke hadde, for å få meg til å se dum ut da.

Noe sånt.

Mer da.

Jo, jeg tok med noen annen mat til søstra mi da.

Det var også sånn, da jeg ble butikksjef i Rimi.

Da fikk jeg masse gratis ting, som Vegar Ulvang-genser, som jeg ga til broren min.

Og Pringles, da de var nye, som jeg ga til søstra mi.

En gang fikk jeg en CD-walkman, som jeg ga til nevøen min vel, Daniel, sønnen til Pia.

Broren min Axel, fikk vel også Nato-genseren min, mener jeg å huske.

Som alle kjøpte i militæret, for noen ville ha på seg den, på toget til Oslo.

Øverland, tror jeg.

Så alle i troppen kjøpte Nato-genser.

Så dem fikk overtalt meg og, selv om jeg ikke hadde hørt om Nato-genser før, men jeg ville ikke ødelegge for troppen da.

Så da ga jeg et par hundre for en sånn genser da.

Så sånn var det.

Men ikke nok med det.

Hvis det var en t-skjorte f.eks., som jeg hadde, som Axel likte, så begynte han å tigge.

Kan ikke jeg få den t-skjorta da.

Da han var sånn i begynnelsen av 20-åra vel, og jobba som kokk, med ganske bra betaling.

Det var en blå t-skjorte som jeg kanskje kledde da.

Så sa jeg nei.

Så sa Axel, jo.

Og sånn fortsatte det.

Men jeg ga han ikke t-skjorta.

En annen svart t-skjorte jeg hadde, med glidelås, istedet for knapper øverst, kjøpt på Jack & Jones vel.

(Som jeg ikke synes har så kule klær lengre nå da).

Men men.

Den var for liten til Axel, for han trente så mye.

Men den tok Axel på seg da, og sa at, nei, den her ser for porno ut.

Men det tenkte jeg var fordi Axel var så kraftig, så jeg kasta ikke akkurat den skjorta.

Det var den skjorta jeg brukte på toget til jobben på Langhus en gang, da jeg så David Ulriksen, fra Rimi Langhus, reagerte på det.

Men det var fordi at det var den siste reine t-skjorta i skapet.

Det var sånn vaskekjeller der, så jeg fikk ikke vaska klær så ofte jeg ville.

Så sånn var det.

Men han Glen Hesler da, han og Øystein, de var Street Fighter og Tekken-eksperter da.

De var vel med i Street Fighter-konkurranser i England og tror jeg.

Og gjorde det ganske bra.

I London en gang, så hadde en kar klint til Øystein i magan, etter Øystein slo han i Street Fighter, mener jeg å huske dem sa.

Så sånn var det.

Og Glenn Hesler, han kalte meg 'hvit neger' osv.

Og da jeg og Axel var hos bestemora mi på Sand, på begynnelsen av 90-tallet.

Sommeren 1991, tror jeg.

Så, så gikk vi nede på stranda, nedenfor Sand der.

For Axel var lillebroren min da, han var vel 12 år kanskje da.

Så var vi hos Ågot, hvor det var litt kjedelig, så skulle jeg vise han hvordan det så ut på Sand og Berger og sånn da, var det vel.

Det er mulig at Pia var med og.

Og det var like ved huset til adoptivmora til Øystein, og hu er kusina til faren min.

Så så jeg og Axel plutselig Glenn og Øystein der, som hadde kjørt ut til Sand, fra Lørenskog og Skjetten da.

Men da sa ikke Øystein og Glenn 'hei' engang.

Dem bare ignorert meg og Axel.

Nå lurer jeg på om det var fordi at Axel har blondt hår.

Og at Glenn er motstander av folk som har blondt hår.

For det var den episoden, med hun Wenche, på Ungbo, som ville se på TV.

Og hu hadde også blondt hår.

Og jeg lot henne se på et program, og da tok Glenn og Øystein 'boikott' mot meg, i et år, eller noe.

Og en annen gang, så spilte jeg og Glenn fotball, på Åråsen.

Ikke på arenaen på Åråsen, men på en av treningsbanene.

Og da dytta Glenn til lillebroren til Torstein, (ble kalt Dalsim), eller hva han het.

Lillebroren var ikke mer enn 13-14 kanskje, og Glenn som var 10-15 år eldre, dytta han ned og banna da.

Så dukka store Torstein opp, eller hva han het.

Så gikk jeg og hjalp Glenn da.

Enda han Torstein var dobbelt så stor som meg.

Ellers hadde han nok banka opp Glenn.

Etter det så ville aldri Glenn bli med å spille fotball der lengre omtrent.

Det var en som var butikksjef på Kiwi i Waldemar Thranes gate, hva het han da.

Glenn og Øystein kalte han for 'Joule' som var en figur i Street Fighter.

Tom, het han.

Han var hovedpersonen bak disse fotballtreningene.

De var først på Ellingsrud og seinere ved Åråsen.

Jeg var med kanskje 10-20 ganger tilsammen.

Noe sånt.

Og han Tom, han overhørte jeg sa, da jeg gikk forbi den Kiwi-butikken på St. Hanshaugen, i 2004, til en annen kar, at han hadde hørt at jeg var forfulgt av 'mafian'.

Men det kunne ha vært et plott for å 'fucke meg opp' da.

Det er mulig.

Hvem vet.

Mer da.

Jo, så om Glenn ble så sur på han broren til Torstein, siden Glenn var motstander av blonde?

Og noe Illuminati-greier?

Glenn er egentlig fra Tyskland.

Og familien hans heter egentlig Hessler.

Men vi var egentlig kamerater, trodde jeg da.

Glenn bodde til og med i samme bokollektiv, på Ungbo, som meg og søstra mi, i 1994 og 1995.

I Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen.

Også bodde det et par der, som het Rune og Hildegunn.

Så det var mye forviklinger, men det gikk stort sett greit mellom meg og søstra mi og Glenn.

En gang, så skulle søstra mi gjøre noe sammen med meg og Glenn.

Så dro vi og spilte bordtennis på Strømmen Storsenter, på bowlinga der.

Hvor jeg og Glenn noen ganger dro, om vinteren.

For vi pleide å spille tennis, fotball og badminton.

For jeg ville fortsette å trene etter militæret.

For det var et herk for meg, å komme meg i form, i infanteriet, så jeg ville være i form, til rep-øvelser osv.

Så jeg trente ganske mye, i årene etter militæret.

Så sånn var det.

Men det var ikke noe hyggelig, å dra med Pia, til Strømmen Storsenter.

Så Pia var like utrivelig på den tida egentlig, som hun var da hun og venninna Siv, besøkte meg, da jeg studerte i Sunderland, i juleferien 2004.

Så sånn var det.

Og så sparka jeg en fotball i veggen, en gang søstra mi hadde med tre afrikanere hjem en lørdagskveld.

Og så skulle jeg og Axel og Glenn spille fotball da, på søndags formiddagen.

Men vi spilte enten tennis på Lambertseter, eller fotball med Tom og dem, eller så spilte vi badminton.

Vi var veldig aktive og sportslige egentlig.

Så sånn var det.

Men Glenn var nok noe Illuminati-spion, tror jeg nå.

Og Axel, han ga meg en CD som het 'Loser', med Beck.

Som han liksom hadde fått på skolen, så han var nok også noe mafian, eller noe.

Og søstra mi trua meg, med at 'vi har jo ikke noe saks', så hun var nok også noe mafian.

Så søstra mi, Axel og Glenn, de kan vært spioner for hver sin mafian/illuminati-gruppering, eller noe.

Så sånn er nok det.

At Øystein og Glenn var Illuminati.

Og at søstra mi og Axel var 'mafian'.

Noe sånt.

Hm.

Og jeg og Axel og Glenn, vi spilte også fotball sammmen med en kamerat av meg, fra skolen i Drammen, som het Magne Winnem.

Han skaffa meg jobb i Rimi.

Og han var nok også noe 'mafian' gjennom sin nabo Morten Jenker, på Bergkrystallen, tror jeg muligens.

Så Magne Winnem var nok også noe slags spion, tror jeg.

Så ingen av dem jeg omgikks med, var liksom 'vanlige' folk da, virka det som.

Enda så rart det nok kan høres ut som.

Derfor var jeg glad, da jeg fikk internett, i 1996, for da kunne jeg chatte med vanlige folk, på nettet da.

For søstra mi var jo sånn, at hun måtte ringe noen, for å høre om hvilken kinamat, som hun skulle be meg ta med fra jobben.

Og sånn var de andre og, mer eller mindre.

Uten at jeg vet helt nøyaktig hvem som var illuminati og mafian osv.

Men de var nok noe underverden da.

Så sånn var nok det.

Noe sånt.

Så Glenn Hesler, han var Street fighter ekspert, nå blikkenslager, og også illuminist, mistenker jeg.

Så sånn var nok det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Flere e-poster fra hun Vivian Steinsland som jeg mottok da jeg jobbet for Bertelsmann Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering. (In Norwegian)

PS.

Det her kan være noe med søstra mi.

For søstra mi pleide å være sammen med en somalisk kar, Keyton, da jeg og søstra mi bodde på Ungbo.

Og en gang så hadde søstra mi tre somaliere med hjem fra byen, til Ungbo, inkludert Keyton vel.

Og da, så skulle jeg og Glenn og Axel spille fotball.

Og det lukta ikke så godt der, på Ungbo, og jeg var ikke sikker på om vi kunne bråke og sette på lyset og sånn.

For vi skulle hente noe greier i kjøleskapet og planlegge når og hvor vi skulle dra, og sånn.

Og da ble jeg irritert, for dem hadde stjælt noe greier i kjøleskapet.

Så sparka jeg ballen i veggen.

Og etter det, så begynte søstra mi, å si 'at vi har jo ikke noe saks', så de kan ikke ha tatt juicen i kjøleskapet.

Men den kunne man jo åpne med kniv, f.eks.

Så her tulla søstra mi.

Om det med saks var noe trussel om å klippe av meg diverse eiendeler?

Noe sånt.

For etter det her, så flytta søstra mi, og fikk egen Ungbo-leilighet i byen osv.

Så om søstra mi er i noe somalisk mafia (etter Keyton) eller russisk mafia (etter stefaren sin Arne Thormod Thomassen) eller noe mafia etter bestemor Ingeborg Ribsskog, som også er veldig spesiell, sånn sett vel.

For hun som sendte den vitsen først, som er på et av bildene ovenfor, det var hun Nina Jamma.

Og Jamma-familien, det er en beryktet somalisk gangster-familie, mener jeg at jeg leste om i the Times, i 2006.

Ihvertfall i andre byer i England.

Jeg vet ikke helt med hun Nina Jamma, men hun sendte den e-posten.

Og hun var på ferie i USA, og da så prøvde hun å skremme meg med å snakke om tyrkere (Songül fra Rimi Bjørndal?), da hun kom tilbake fra ferie i USA.

Broren til Nina Jamma, som var dansk-somalier, og svarte danske samtaler der, han var nok en sånn 'kul' gangstertype, for han hadde helt nye, ubrukte, dyre, kule, amerikanske vel, joggesko, husker jeg.

Så det var litt den gangsterstilen, når det gjaldt klær ihvertfall, virka det som.

Så sånn var det.

Så lurer jeg på om hun Vivan Steinsland også var noe russisk eller somalisk 'mafian'?

Vanskelig å si.

Men politiet de vil ikke engang se på de her dokumentene.

Altså Merseyside-politiet.

Så politiet i England er nok redde for disse mafia-kriminelle, må man vel tolke dette som.

Selv om jeg nok ikke er noen ekspert i tolke sånne trusler, som det vel er snakk om her.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

StatCounter: Noen i Spania søker på 'viggo snowhill racist', på Google. (In Norwegian)

http://www.google.es/search?hl=es&rlz=1W1SUNA_en&q=viggo%20snowhill%20racist&meta=

PS.

Jeg tror det må være søstra mi, Pia Ribsskog, som sprer rykter om Viggo.

For søstra mi er litt sånn, hva heter det, forrstyrra, og sier at alle er rasister omtrent.

Nå kjenner jo ikke jeg Viggo Snoghøj, broren til Christell så bra.

(Eller Viggo Snowhill som han har bytta navn til i bodybuilder-konkurransene i USA osv).

Nå kjenner ikke jeg han så bra, for han bodde jo i huset til Haldis, dama til faren min, mens jeg bodde alene i Leirfaret.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, for søstra mi hu reagerer så sterk, hun tenner så sterkt seksuelt, på negre, husker jeg, fra det året jeg gikk på skole i Drammen, på Gjerde Videregående, i 1988/89.

Søstra mi gikk da på Sande videregående, nærmere hjemstedet vårt Berger.

Men, der var det ikke så mange negre, så søstra mi pleide å ta bussen inn til Drammen, etter skolen og stå i gågata i Drammen og se på negerne som gikk forbi.

Selv om jeg var der, og traff hun og ei venninne av henne som het Heidi, etter at skolen min var ferdig, så var ikke søstra mi noe flau eller sjenert.

Hun er en slags feminist, tror jeg, for hun pratet høyt om sin seksuelle tiltrekning, til negre, til hun Heidi, mens jeg stod ved siden av dem.

Så nå kommer sikkert Pia til å si at jeg er rasist, og spre det.

Det er fordi hun er en sånn rødstrømpe-feminist, og det er bare sånn de er.

Så sånn er nok det.

Så det kan godt ha vært søstra mi, Pia Ribsskog, som har starta de ryktene om Viggo.

Så sånn er nok det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Det er fordi at jeg husker jo, fra da jeg bodde hos Ågot, på Sand i to måneder, i 1989, før jeg begynte på skole i Oslo.

For faren min solgte huset på Bergeråsen.

Da klagde søstra mi til meg, på at faren min farmora mi og dem var rasister.

Men hun er så forstyrra og militant feminist nesten, så det er vanskelig å diskutere rolig med henne.

Så hun for det meste skreik om dette da.

Men jeg tror ikke det er mye som skal til, før søstra mi demoniserer noen som rasist.

Hvis farmora mi ikke likte å handle i butikken på Sand, etter at noen pakistanere som snøyt på handlelappen tok over, så var hu rasist da.

Så det er nok ikke så mye som skal til, før at norske folk blir kalt rasister.

Men utlendinger kan jo også være rasister.

Men det er visst ikke like ille.

F.eks. så kalte jo Glenn Hesler meg for 'hvit neger'.

Og søstra mi er også rasist, for jeg husker at hun slavedrivde en norsk gutt, i Karl Johan, og tvang han til å tigge penger, en gang i 1992, var det vel.

Og det tror jeg var fordi at han gutten var norsk og hadde lyst hår.

Så søstra mi er mer rasist, enn farmora mi f.eks. var, vil jeg si.

For det var aldri sånn at farmora mi holdt noen utlendinger som slaver i kjelleren på Sand der f.eks.

Men søstra mi har vært slavedriver, ovenfor norske, det har jeg sett selv.

Så at farmora mi skal bli kalt rasist, fordi hun ikke likte så godt å handle i butikken, etter at noen pakistanere som juksa på prisene tok over.

Mens søstra mi er en mønsterborger, fordi hun har en mulatt-sønn.

Enda hun tyraniserer norske.

Nei, dette hører ikke hjemme i fornuftens tidsalder, så jeg tror vi må være i middelalderen igjen, når det gjelder hvordan samfunnet er.

Så sånn er nok det.

En litt flau mafia-historie, e.l., med bestemor Ingeborg og onkel Martin. (In Norwegian)

Som man kan se på det bildet her:



Så har jeg på håret, (som burde klippes, jeg skal gjøre det til uka).

Så har jeg en slags skallet flekk, må man vel kalle det, på høyre side av pannen.

Hvor det er mindre hår, enn på venste side vel.

Noe sånt.

(Jeg lurer på om det kan komme av at jeg ble to måneder for tidlig født, og at hodet ikke var ferdig vokst, eller hva man skal si).

Noe sånt.

Mer da.

Jo, da jeg var yngre da, så hadde jeg håret til sida da.

(Det var en frisør på Oslo City, som sa rundt 2002, var det vel, da jeg begynte å studere igjen, at jeg burde ha håret nedover og ikke til sida.

Og da tenkte jeg, at siden jeg skulle begynne å studere igjen, så kunne jeg kanskje prøve å ha litt kulere hårfrisyre og, så da begynte jeg å forrandre hvordan jeg hadde håret da, som han frisøren på Oslo City foreslo.

Så sånn var det).

Men men.

Men jeg har alltid hatt problem med håret, at det ser litt rart ut, siden det er en sånn skallet flekk, eller hva man skal kalle det.

Så jeg pleide å ta håret til sida da, med hånda, for å få en sånn frisyre da, i ten-årene osv., sånn at det ikke skulle se rart ut da.

Og en gang, som jeg og søstra mi var på sommerferie hos bestemor Ingeborg, da hun bodde i Stavern, på 80-tallet.

Dette kan vel ha vært sommeren 1986 eller 1987, eller noe kanskje.

Da var det en lørdagskveld i huset til bestemor Ingeborg, i Herman Wildenweys gate, i Stavern.

Og da var jeg og søstra mi, Pia der, og mora mi, og onkel Martin da, og bestemor Ingeborg.

Og da forsvant plutselig onkel Martin og bestemor Ingeborg ned i kjelleren, til soverommet til bestemor Ingeborg, tror jeg.

Og så dukka begge to opp igjen, etter en time kanskje.

Og da hadde Martin hjulpet bestemor Ingeborg, å få sånn frisyre, som jeg hadde nesten.

At bestemor Ingeborg hadde håret til sida da, på samme måte som jeg pleide å ha det.

Og det syntes jeg var litt rart da.

Men jeg brydde meg ikke noe om det, for jeg har aldri tatt de på morssiden i familien min så seriøst liksom.

Det er bare noe plikt og herk nesten, som man måtte igjenom, å være der om sommeren, som ungdom da.

Det gjaldt å være mest mulig utendørs, i Larvik, Stavern og Nevlunghavn, når man besøkte enten mora mi eller bestemor Ingeborg da.

Så sånn var det.

Men nå lurer jeg på om det der, med at bestemor Ingeborg herma etter min hårfrisyre, kunne det virke som, var noe 'mafian'-mobbing av meg?

Eller noe Illuminati-mobbing?

Man kan lure ihvertfall.

Noe rart var det vel, siden onkel Martin og bestemor Ingeborg, skulle drive på sånn, midt på lørdagskvelden, og så komme opp og presentere bestemor Ingeborg da.

Men man kan ikke skjønne alt.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Mer 'Like som to dråper vann?'. Vi kan vel nesten si Emelie fra Arvato og Christell. Selv om hun Emelie Wallin er veldig ung på det bildet. (N)

Konturene av en krig i Ribsskog-familien. (In Norwegian)

Nå ser jeg, inni hodet mitt, konturene av en krig i Ribsskog-familien.

Da har vi nok mora mi, Karen Ribsskog, som døde for 10 år siden, på anti-Illuminati-sida.

Og bestemor Ingeborg og onkel Martin og tante Ellen og søstra mi Pia, er nok på Illuminati-sida.

Og vel også faren min.

Så er det meg som ikke er involvert da.

Men jeg tror, at mora mi, har sendt meg til faren min, muligens i noe slags samforståelse med politiet i Larvik.

Noe sånt.

Fordi mora mi lot meg sitte på trappa på Larvik politistasjon, som guttunge, da jeg var 8-9 år, i en time nesten, mens hu prata om noe, som hu ikke ville fortelle meg om.

Og vi bodde bare noen hundre meter unna politistasjonen, så hvorfor ville mora mi, dra meg med ned dit, for å sitte på trappa der, i nesten en time, mens en konstabel i sivil, dukka opp etter 20 minutter, eller noe?

Det forstår jeg ikke.

Så her blir jeg sendt rundt på noen måte, virker det som for meg.

Men bestemor Ingeborg og tante Ellen, de var lystige, må man vel si, i begravelsen til mora mi.

Faren min, han var ikke så lystig, men han klagde på at eksospotta ikke var ordentlig festa på bilen min.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, da jeg gikk første klasse, på Østre Halsen skole, så fikk vi i oppdrag, i en håndarbeid-time da, like før jul, 1977 vel, å lage en heks.

Og da sa mora mi, at den skulle jeg gi til bestemor Ingeborg.

Så her har vi nok fasiten, mistenker jeg.

Og da måtte jeg holde maska da, på julaften da, i Nevlunghavn, for jeg var ikke så fan av bestemor Ingeborg, jeg heller.

Nei, hun prata noe om at folk med blå øyne kom til å dø ut, og sånn, på den tida her, til meg, som hadde blå øyne.

Og mer da.

Hun og jeg krangla om dansketida, for jeg hadde lært på skolen, at danskene underprioriterte Norge, under dansketida da.

Så sånn var det.

Åndslivet led visst dårlige kår, i Norge, under dansketida.

For alle bøker, som f.eks. bibler osv., befant seg i Danmark da.

Men mormora mi, hu ble sur, når jeg lagde et poeng ut av dette, og bare uff-et seg nærmest, over at jeg nevnte bibler da, det var irrelevant, forstod jeg.

Så sånn var det.

Og mormora mi, hun var litt sånn skrullete nesten, så hun bærer nok nag til meg, for de tingene her enda.

Så sånn er det.

Men men.

Så jeg lurer på om skillelinjene går noe sånn her.

Selv om det er ganske vanskelig å si sikkert, om bestemor Ingeborg osv.

Hm.

Men noe er det ihvertfall.

Tante Ellen er nok illuminist ihvertfall, eller noe slikt.

Hun sendte noe håndlaget godteri, uten noen forklaring, da jeg skulle flytte til faren min, fra mora mi.

Og da dytta mora mi meg ned trappa, som om det var noe skummelt med pakkene som tante Ellen sendte, som postmannen hadde trykka gjennom postluka i døra, i Jegersborggate.

Sånne pakker sendte også tante Unse, i Danmark, var det vel, som jeg nesten ikke visste hvem var.

Det var ikke tanta mi, men muligens tanta til mora mi.

Hun sendte sånne 'klynger' med mange små julegaver, bundet sammen da, husker jeg.

Så det var jo litt morsomt da, selv om jeg ikke var så flink til å sende takkebrev, som søstra mi.

Og jeg ba en gang søstra mi, og også takke for meg.

Men hun ville ikke skrive 'hilsen Erik og Pia', eller 'hilsen Pia og Erik', sånn at jeg slapp å skrive.

Neida, men hun skrev sånn 'Erik hilser'.

Det var ikke det jeg mente da.

Jeg syntes ikke det var så barskt å skrive sånn brev til 'tante' Unse da, som jeg ikke kjente.

Men jeg prøvde å få søstra mi til å gjøre det, da jeg var i kanskje 14-15 års alderen da, eller noe.

Men det funka ikke.

Så det var ikke sånn at jeg råda over søstra mi, neida hu råda nok over seg selv, det var ihvertfall ikke jeg som rådde med henne.

Hun var oppe hos meg, i Leirfaret da, en gang, den jula.

For jeg hadde spist opp marsipangrisen, tror jeg, som hun fikk av bestemor Ingeborg, eller rappa en tier eller noe.

Jeg var litt slem som tenåring.

Så da dukka hu opp i Leirfaret da, med brev fra bestemor, om det her da.

Mens jeg ikke var så flink til å skrive sånn brev, til bestemor Ingeborg og 'tante' Unse da, som jeg så på som litt som en slags jente-greie.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Var søstra mi, Pia Ribsskog, involvert i noe drap på Nina Monsen og/eller mora mi? (In Norwegian)

Søstra mi, hun virker kanskje som en slags uskyldig person, som aldri gjør noe galt.

Men jeg husker hvordan søstra mi var, på 70-tallet, og da var det sånn, at plutselig hadde noen rappa knappene til TV-en.

Og plutselig hadde noen skåret med kniv, på vugga til Axel.

Det var Pia.

Hun ble ferska for det siste.

Og da begynte hun å gråte da, så fikk hun trøst.

Mens jeg fikk kjeft, uansett om hva jeg gjorde omtrent.

Men samme det.

Mer da.

Jo, fordi, søstra mi, på 90-tallet, hun nevnte sånn i forbifarten, utenfor sammenhengen, at 'Nina har flytta til Bergeråsen'.

Et par ganger sa hun det.

Men hvorfor sa hun det?

For å prøve å tyde, om jeg hadde noe interesse, av hun Nina Monsen, tror jeg.

For å sjekke, om det var trygt å myrde henne, iforhold til interesse fra meg.

Noe sånt?

Faren min solgte jo barndomshjemmet mitt, på Bergeråsen, på slutten av 80-tallet.

Og farmora mi, hun flytta jo til sykehjem i Svelvik, og det huset arva onkelen min, Runar.

Så jeg hadde jo ikke noe hjem på Berger, eller Sand.

Så det spilte ingen rolle, om jeg syntes hun Nina Monsen, var ok eller ikke.

For jeg kunne jo ikke bare dra til henne.

Altså, jeg og henne gikk vel greit sammen.

Så jeg kunne kanskje ha tenkt meg, å tatt en øl eller noe, og prata med henne, om gamle dager osv.

Når søstra mi nevnte det, at hu hadde flytta til Berger.

Men da måtte jeg jo først ha hatt et sted å bo, et slags barndomshjem, som jeg kunne ha dratt til, en helg.

På Berger.

Men det hadde jeg jo ikke.

Jeg var ikke velkommen hos Haldis og dem, det ble så svett, eller hva man skal kalle det.

Og det her visste vel søstra mi.

Og hun Nina Monsen hadde jo også barn og vel også type, ihvertfall sist jeg møtte henne, i Oslo, i 1993, var det vel.

Men hvis hun var singel, så kunne jeg vel ha tatt en øl og prata med henne, hjemme hos meg, hvis jeg hadde hatt et barndomshjem på Berger, som jeg kunne vært, en helg.

Men jeg hadde jo ikke det.

Så hvorfor spurte søstra mi meg.

Eller hun spurte ikke.

Hun bare sa det sånn, utenfor sammenhengen, 'du vet Nina, hun har flyttet til Bergeråsen'.

På en sånn idiotmåte, nærmest.

Hva med det, hvorfor sier du det?

Helt idiotisk og hjernedødt og utenfor sammenhengen.

Men kan dette ha vært, for å sjekke om jeg hadde noe interesse av hun Nina Monsen, og sjekke om det ville være trygt å myrde henne.

Det lurer jeg på nå.

Samme med mora mi.

Søstra mi sa sånn, at når mamma blir gammel, da måtte jeg hjelpe å ta vare på henne.

Ut av løse luften, da jeg besøkte søstra mi, i Tromsøgata, ved Sofienberg.

Jeg svarte ikke.

For det her kom helt bardus, på meg.

Mora mi var jo bare 50 år.

Det var jo helt på trynet.

Først måtte jeg jo fått meg en bedre betalt jobb, og et stort hus og kone osv.

Så kunne jeg tenkt på å ta vare på mora mi.

Altså, som singel mann, så kunne jeg vel ikke hatt mora mi boende, i Rimi-leilighetene.

Søstra mi er helt blokka i huet.

Så jeg svarte ikke noe, på det idiot-greiene hennes.

Hun trodde hun ville få all byrden med mora mi da.

Men det er jo helsevesen, som følger opp folk, i Norge, som trenger sykehjemsplass osv.

Men søstra mi er jo helt hysterisk og idiot.

Altså, skal man ikke få lov å være ung selv da, men skal behøve å bekymre seg for mora si, som har vært jævlig mot meg, hele livet, før hun blir 50.

Det er jo helt idiotisk.

Hadde hun vært 70, eller noe, så hadde jeg skjønt det.

Men ikke før hun blir 50.

Jeg mistenker at søstra mi, hun bare fikk mora mi drept, for søstra mi er i noe mafian/illuminati, og kan ordne sånt.

Og det samme med Nina Monsen, eventuelt.

Det her mistenker jeg ihvertfall.

Så hu søstra mi, hu vil jeg advare mot.

Jeg lurer også på hva som skjedde, da Christell sa at søstra mi hadde abort, i huset til Haldis, som 15-16 åring.

Var det noe slags barnedrap, eventuelt, mistenker jeg.

Så jeg vil ikke si det her 100% sikkert, for jeg har jo ikke noe bevis, eller noe sånt.

Det her er bare noe jeg kom på nå da, hvordan henger dette sammen.

Kan det være sånn, at søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, er et kynisk illuminati/mafia-medlem?

Jeg husker ihvertfall en gang, i 1991, var det vel.

Da var jeg bursdagen til Magne Winnem, i januar 1991 eller januar 1992.

Og da dro vi på byen, hele selskapet.

Og da møtte vi søstra mi, i Karl Johans gate, i gågate-delen.

Og da slava hun rundt på en kamerat av henne, fra Røyken vel, en med typisk norsk utseende, og han måtte tigge penger, i en lue, eller hva det var.

Som var ganske full av mynter da, mens søstra mi kommanderte da.

Så her er det kommandant Pia, kan man vel kalle henne da.

Så er kommandant Pia, i noe Illuminati eller eventuelt mafian, og får ordnet mord på familiemedlemmer og kjente, det lurer jeg på.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Går det ann å se at håret mitt begynner å bli grått her eller? (In Norwegian)

PS.

Det her skjedde en gang i Oslo og.

Det året jeg begynte å studere igjen, tror jeg, på HiO, i 2002.

Mener jeg det var.

Og da kjøpte jeg sånn hårfarge, på Steen og Strøm.

Og da var det sånn glansvask, eller noe, tror jeg, som gikk bort etter et par uker.

Noe sånt.

Og da var ikke håret grått lenger.

Forstå det den som kan.

Kanskje det funker å gjøre det nå og.

Jeg lurer på om jeg burde begynne å trene igjen, for jeg er anspent pga. det her at arbeidsledighetstrygden går ut snart, og det her med å søke asyl på the Home Office og at jeg skylder på husleia osv.

Vi får se hva som skjer.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg pleide å trene, her i Liverpool, i 2006 og 2007.

Men jeg ble bare tulla med, på to treningsstudioer, i 2007.

(Som jeg har skrevet om på bloggen).

Så jeg måtte slutte å trene.

Og jeg blir tulla med av myndighetene og politiet og alt mulig og.

Etter at jeg startet den arbeidssaken mot Bertelsmann/Microsoft, begynte den tullingen på treningsstudioene osv.

Så her er det noen som bruker noe etterettning, eller noe, for å tulle med meg, siden jeg tørr å stå opp for rettighetene mine, ovenfor de her store tyske og amerikanske firmaene.

Så da kan man ikke ha et vanlig liv, virker det som.

Hvis det ikke er noe med det her mafian-greiene som morfaren min også visstnok var forfulgt av.

Eller at jeg har fått noe fatwa av noen muslimer, som jeg også har lest om, fra da jeg bodde i Oslo sikkert, og dro med en sånn veldig løs albansk dame hjem engang, etter at jeg var i Nevlunghavn og fikk så mye penger av bestemor Ingeborg, og måtte sove på sofaen der osv., og fikk det sølvølkruset, til 34-årsdagen min, det fra den adelsfamilien Gjedde, som jeg er i fjern slekt med, som hadde stått på et slott i Danmark og var fra 1700-tallet.

Det var sommeren 2004, så så jeg den fine albanske jenta, da jeg kom til Oslo.

Det var nok noe plott, av Illuminati.

(Dvs. bestemor Ingeborg og søstra mi Pia).

Så har jeg fått noe fatwa fra muslimene på meg da, etter det, sikkert.

Jeg var litt i sjokk, på den her tida, for jeg hadde fått trynet ødelagt, i 2003, og overhørt at jeg var forfulgt av mafian.

Så jeg hadde mye adrenalin og testosteron, pga. det her, så jeg var litt vill da.

Mer da.

Jo det er nok Illuminati, vil jeg si, som nok tuller med meg.

Siden jeg klagde til bestemor Ingeborg, i 1977 eller 78, på at Danmark behandla Norge dårlig, under dansketida.

Noe sånt.

Så sånn er det.

Hvis det ikke startet før det her og.

Så sånn er nok det ja.

Så hvis man tror at man skal få rettighetene sine, fra myndighetene, når man trenger de, så burde man ikke stole på det.

For det er ikke sånn det fungerer.

Man har egentlig ikke noe rettigheter, myndighetene kommer bare til å tulle med rettighetene dine.

Ihvertfall hvis du er norsk, og ikke har mørkt hår.

(Illuminati-agendaen er nok en krig mot de som ikke har mørkt hår).

Så sånn er det.

Mora mi hadde kontrollen, iforhold til faren min. (In Norwegian)

Sånn som jeg skrev om, i den forrige bloggposten, så hadde mora mi kontrollen, iforhold til faren min.

På den måten, at faren min gjorde som mora mi sa.

Mora mi sa, at jeg måtte begynne å spille fotball, et halvt år etter, at jeg hadde flytta til faren min.

Og mora mi dukka også opp seinere, og skulle kommandere mer da.

Så mora mi ville visst ikke at jeg fikk roen på meg, må man vel si.

Noe sånt.

Mora mi dro ofte på ferie, aleine, til London osv., i en uke av gangen osv., på 70-tallet.

Da var jeg og søstra mi, hos Gran-familien, i Stavern.

Som det nok var noe med.

Vi var hos søstra til han i Sandefjord, som startet Grans bryggeri.

(Og dem må vel ha vært kommunister, de Grans-folka, hvis man ser på Grans butikkene, som jeg husker fra Drammen blant annet, for faren min og Haldis, de hadde vannsengbutikk, i samme gata som Grans der.

Og jeg husker også Grans-butikken fra Elverum forresten, hvor vi pleide å gå forbi, når vi gikk 1-2 mils marsjer, med tung pakning, osv., i infanteriet, under førstegangstjenesten.

Jeg pleide å høre på Metallica osv., på walkman.

Så sånn var det.

For jeg var også med faren min på ferie, til Jugoslavia, sommeren 1980, før jernteppe falt, så jeg husker hvordan de 'ekte' kommunistbutikkene, i Jugoslavia, så ut, og det var vel ikke så helt ulikt de Grans-butikkene, vil jeg si.

Selv om de nok kanskje hadde bedre utvalg i kommunistbutikkene i Jugoslavia, i 1980.

Det vil jeg nok si.

Og bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn, de kjøpte også mye Grans-brus.

Grans Champagnebrus, det var en stor slager hos dem, husker jeg, til søndagsmiddagene da.

Og faren min, han har vel i alle år, vært en veldig stor fan av grans øl, ihvertfall av det jeg kan huske.

Dem pleide å ha et par kasser Grans-øl, stående, i garasjen til Haldis.

For faren min likte ikke at ølet var for kalt, det skulle stå i boden eller garasjen da.

Og de Grans-kassene, de ble nok bytta ut ganske ofte.

Og det gikk også mye i sånne 0.7 liter øl, Aass fatøl osv., fra 'vanlige' matbutikker.

Så hvordan faren min og Haldis fikk råd til å kjøpe så mange eiendommer i Drammen, når faren min drakk så mye, det vet jeg ikke.

Men man kan vel ikke forstå alt.

Så sånn var det.)

Og så dukka mora mi opp, etter en uke i London, eller noe, med gaver da, som varierte fra en sor-bits tyggegummipakke til leker da.

Så sånn var det.

En gang, etter at jeg flytta til faren min, så fikk jeg også leker fra London, så denne aleine-ferieringa, til mora mi, den må nok ha fortsatt på 80-tallet også.

Så sånn var det.

Så det må nok ha vært noe med mora mi.

Nick Ewans, han påståtte amerikanske private etterforskeren.

Han sendte meg også en e-post med en artikkel fra Aftenposten, på 80-tallet, da morfaren min, husker jeg, Johannes, hadde etterlyst mora mi, for hun forsvant, etter at søstra mi også hadde flytta til Berger, og mora mi bodde aleine i Larvik.

Søstra mi hadde rømt til en dame, som var ukjent for meg, og klagd på mora mi, og så måtte hu flytte til Bergeråsen hu og.

Men nå ser jeg korrekturene, av et Illuminati-nettverk i familien min.

Bestemor Ingeborg, mora mi, og søstra mi.

At bestemor Ingeborg, som var i Tyskland, under oppveksten sin, etter at faren hennes tok med familien til Tyrol, på 30-tallet, i et eller to år.

Bestemor Ingeborg, hun må nok ha blitt smitta av Illuminati der.

Og så har hun videreført dette til mora mi, som nok må ha videreført dette til søstra mi da.

Noe sånt.

Selv om jeg ikke er helt sikker på om mora mi og bestemora mi og søstra mi, var i det samme greiene.

Hm.

Men Ingeborg og søstra mi, er nok i det samme Illuminati-greiene.

Og det er noe med tanta mi, Ellen og, at hun nok er med på det og.

Noe sånt.

Og at mora mi kanskje kontrollerte faren min nesten da.

Jeg husker en gang, på 70-tallet, da jeg og søstra mi, hadde vært hos faren vår, på ferie.

Om sommeren vel.

Og da, når vi skulle til faren vår, eller hjem igjen.

Da, så spurte mora mi, faren min, (kanskje fem år etter at dem ble skilt).

Om faren min kunne bli der en natt.

Og da lå faren min over hos mora mi, i huset i Jegersborggate, kanskje fem år etter at dem ble skilt.

Og da var vel egentlig mora mi sammen med Arne-Thormod Thomassen.

Men han dreiv med bygging og sånn, så han bodde i mange måneder, og nesten år, i Oslo, i 1978 da.

Så sånn var det.

Så her var det mye rart, som man må prøve å skjønne mer av vel.

Vi får se.

Kanskje han mannen til Ellen, Reto Savoldelli, fra Sveits, som hadde flere damer, tror jeg, nede i en landsby der, hvor jeg og søstra mi, (og kusina vår, Rahel), var på besøk, uten å få middag, en dag, da vi var på besøk hos tanta vår i Sveits da.

Her ligger det nok noen ugler begravet, eller hva det heter.

Så sånn er det.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Sommeren 1978, da var jeg og søstra mi og mora vår og stefaren vår, Arne Thormod, vi dro på ferie, til København.

Men, da må Arne Thormod, ha flytta til Oslo, for å jobbe, høsten 1978 da.

Og jeg mener det var sommeren, den gangen, da faren min lå over hos mora mi, i Jegersborggate.

Og jeg bodde bare i Jegersborggate, fra 1978 til 1979, for vi bodde på Østre Halsen, før det.

Så sånn var det.

Og da jeg dro til mora mi på ferie, etter 1979, da tok jeg nesten alltid toget.

Så sånn var det.

Men broren min, Axel, han ble jo født, i november 1978.

Jeg har jo skrevet, på blogger før, at jeg lurer på om han var en 'bytting'.

Ei venninne av mora mi, husker jeg, kommenterte også det, i Jegersborggate, at mora mi ikke så gravid ut, på bildene fra København.

Men men.

Det var ganske ofte, at mora mi hadde venninner der, det var ihvertfall ikke helt sjeldent.

Og jeg pleide å sitte å høre på, at dem prata, i stua.

En gang, så krafsa det i veggene, og da sa mora mi, at dem som bodde der før oss, hadde mista et marsvin.

Men jeg sa at det var rotter, for det var det dem vanligvis sa, når det ikke var gjester der.

Og mora mi pleide alltid å være useriøs og tulle med noe da.

Så jeg passa på henne, og forklarte at nå jugde hu, og sa strengt da, 'nei, det er rotter'.

Og hva gjorde mora mi da?

Da begynte hu å le da, for det syntes hu var morsomt og komiskt da.

Så hu var litt sånn sofistikert og underfundig, hu mora mi, så det var ikke så lett å skjønne seg på henne.

Men da lo hu bare da.

Så sånn var det.

Men Axel må da ha blitt unnfanget, November minus ni måneder.

Hm.

I februar 1978 da.

Men hvis faren min var der, i august(?), eller noe, å lå over, hos mora mi, når Arne Thormod var i Oslo.

Da burde jo mora mi ha vært mars, april, mai, juni, juli, august.

Kanskje fem måneder på vei med Axel da.

Hvis det her var i august da, som jeg kanskje ville tippe at det var vel.

Noe sånt.

Det kunne kanskje ha vært på våren og.

Hvem vet.

Men da kanskje faren min veit det, om Axel er 'bytting' da.

Hvis det her skjedde i august, så burde vel faren min ha merka, om mora mi var gravid da.

Hvis det her skjedde så tidlig, som i februar 1978, så var kanskje faren min faren til Axel og.

Men det kan det ikke ha vært, for vi flytta til Jegersborgate, i mai 1978, mener jeg.

For jeg gikk hele første klasse, skoleåret 1977/78, på Østre Halsen, for vi flytta ikke til Jegersborggate, før på slutten av det skoleåret.

Så det var så få uker igjen, så jeg gikk ferdig første klasse, på Østre Halsen skole, og tok bussen dit da, fra Larvik, fra kanskje månedsskiftet april/mai, 1978.

Noe sånt.

Så mora mi må ha vært noen måneder gravid med Axel, den gangen faren min lå over, i 1978, vil jeg tippe.

For jeg hadde nok huska det, hvis broren min var født allerede da.

Det kunne vel ikke ha vært i 1979, etter at broren min ble født?

Arne Thormod, han bodde jo en del i Oslo da og, i 1979, før jeg flytta til faren min.

Vanskelig å si, men hadde mora mi latt faren min ligge over, hvis Axel hadde vært født da?

Nei, det hadde jeg vel huska.

Jeg tror ikke Axel var født da, da den her episoden skjedde.

Så det er mye rart.

Men det er mulig at faren min kan svare bedre på det her, om mora mi virkelig var gravid med Axel, om Axel kan ha vært noe slags 'bytting', eller noe.

Noe rart var det vel kanskje.

Hvorfor skulle Arne-Thormod være så lenge i Oslo.

Det skjedde mye den korte tida jeg bodde i Jegersborggate.

Arne Thormod bygde også hytter, oppe i Rauland.

Det må ha vært vinteren 1978/79.

For da bodde vi også i Jegersborggate, husker jeg.

Og da kjørte mora mi opp dit, med leiebil tror jeg.

Og katta vår, Pusi, var med.

Så bodde vi på Rauland Høyfjellshotell, eller noe sånt, kanskje.

Og vi skulka skolen, mener jeg å huske.

Jeg hadde sånn kinokort, fra Munken Kino, i Larvik, så jeg gikk glipp av en film, husker jeg.

Så det var et stykke ut i 2. klasse, det her.

Og vi leide langrenn-ski, oppe i Rauland, og gikk skitur, husker jeg.

Og katta var populær, blant de som jobba på hotellet der.

Det var en veldig fin og rolig katt da.

Dem hadde noe kaffefløte, som var gått ut på dato, og da fikk katta vår kaffefløte av stuepiken, eller noe.

Så Rauland, der var det hyggelig folk, husker jeg.

Det stedet hadde kanskje ikke så fint navn, men det var hyggelige folk der, husker jeg.

Vi var også hos noen folk der, før vi fikk rom på hotell.

Og da hadde en gubbe noe sånn labyrint-plastspill, som jeg skulle prøve å løse da.

Han hadde spilt fotball, for Odd, tror jeg.

Eller om det var Fredrikstad?

Det var ihvertfall en kopp, eller noe, for et lag, som hadde vunnet mye, i gamle dager, men som jeg visste at ikke var så høyt oppe da, for jeg dreiv og tippa, og fulgte med på norsk og engelsk fotball.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, kollegaene til Arne-Thormod, som dreiv og bygde hytter.

Jeg tror Arne Thormod var sjefen, eller noe.

Men de yngre folka, de lo da, når mora vår dukka opp der, uten at Arne Thormod visste det, med leiebil da.

Så mora vår, hu var ikke normal, kan man si.

Og litt mannfolk-gæern, må man vel si da.

Så om hu kan ha hatt noe problemer fra oppveksten, eller noe, hvem vet.

Så sånn er det.

Og katta vår, den gikk inn i spisesalen, og begynte å plage en mann, som satt der.

Som ble litt brydd vel.

Dem hadde vel ikke sett det, så ofte, at en katt bodde på hotell kanskje.

Det er mulig.

Så det var litt rart.

Det var ikke sånn at vi hadde noe bur til katta akkurat, det var det nok ingen som hadde på den her tida.

Men katta følte seg nok litt for hjemme, på det hotellet der, etter at katta fikk kaffefløte av stuepiken osv.

Så sånn var nok det.

Men det var en av de sjeldne gangene, som jeg kan huske, at ting var noenlunde harmoniske, når vi bodde hos mora vår, og det var på det hotellet oppe i Rauland der da, som mora vår plutselig dro oss med til, midt i skoleuka.

Men, hun lot oss ikke bli igjen aleine i Larvik, som nok faren vår ville ha gjort.

Så vi klagde ikke vi, vi syntes vel det her var minst like morsomt som å gå på skole.

Selv om jeg ikke fikk brukt et av klippene, på det Munken-kino kortet, som jeg hadde kjøpt, på skolen, noen uker før.

Så sånn var det.

PS 2.

Dette her må vel ha vært i oktober 1978, det da.

Før Axel ble født.

Siden det var snø på Rauland, mener jeg å huske.

For vi bodde i Jegersborggate, (som vi flytta til i mai 1978), og Axel var ikke født, (han ble født i november 1978).

Så dette må ha vært bare noen uker, før Axel ble født.

Og jeg mener at mora vår gikk på ski, der oppe, på Rauland.

Og jeg tror ikke hu var gravid da.

Så jeg tror denne teorien, om at Axel er 'bytting', nok står ganske sterkt.

Det vil jeg si.

Så sånn er det.

Så her er det noe rimelig rart Illuminati/kommunist-greier ja, vil jeg tippe.

Så sånn er det.

PS 3.

For vi ikke lov å si, på skolen eller ellers, at mora vår skulle ha unge.

Og, jeg sa det likevel.

Til hu svømmelærerinna, var det vel, på skolen da.

Så sånn var det.

Som vi hadde i vikar i en norsk-time, eller noe, vel.

Det bare glapp ut av meg.

Men jeg fortalte det til mora mi da, og måtte si navnet på lærerinna.

Og da ble hu helt hysterisk, omtrent, først da, eller ihvertfall anspent osv.

Og da måtte jeg si til hu lærerinna, at det var feil, mora mi skulle ikke ha unge(!), måtte jeg si.

Og hva skjedde to dager etter det omtrent?

Joda, mora mi skulle ha unge likevel.

Arne Thormod dukka opp fra Oslo, og kjørte mora mi, tror jeg han må ha gjort.

Ikke til Larvik sykehus, som var 300 meter opp i gata.

Neida, til Tønsberg Sykehus(!)

Så var jeg og søstra mi, hos bestemor og bestefar i Nevlunghavn.

Og jeg satt på, da bestefar Johannes, henta mora vår og Axel, på sykehuset i Tønsberg.

Så sånn var det.

Men da, måtte ikke jeg bruke opp alle myntene.

For vi hadde nesten ingen penger.

For vi var alene hjemme, den dagen Axel ble født.

For Arne Thormod, kom tilbake fra Oslo, uten forvarsel.

Og jeg lå i senga til mora mi, for mora mi ville at jeg skulle ligge der noen ganger, husker jeg.

Arne Thormod var jo i Oslo.

Så lå jeg i senga der, i første etasje, i Jegersborggate.

Og da dukka Arne Thormod opp, grytidlig en morgen, i november 1978.

Så spurte han om jeg skjønte hva som skjedde.

Ja, han hadde kjørt mora mi på sykehuset.

Så var jeg og søstra mi, aleine hjemme, som vi var forberedt på, etter skolen den dagen.

Så gikk vi i kiosken, og kjøpte godteri, for nesten alle myntene.

For mora mi hadde gitt meg noen mynter.

Men, jeg måtte ikke bruke alle pengene.

For, hun skulle ha Nybrott, når dem kom tilbake.

For da, så hadde noen skrevet en fødselsannonse, i Nybrott, for Axel.

Men, jeg skjønner ikke hvem det kan ha vært.

Jeg gikk å kjøpte den avisa, for mora mi var hysterisk, og måtte ha den avisa.

Og da, så hadde noen satt inn fødselsannonse for Axel da.

At mora mi og Arne Thormod fikk en sønn da, og alt stod bra til med mor og barn osv.

Så sånn var det.

Så den avisa gikk jeg og kjøpte, dagen etter vel, da vi var tilbake i Jegersborggate.

Johannes kjørte vel meg og Pia og Axel og mora vår da, tilbake til Jegersborggate.

To dager etter, var det nok.

For jeg fikk kjeft dagen etter.

Da hadde Ingeborg, misforstått, når skolen min slutta.

(Pia hadde ikke begynt på skolen enda).

Så jeg fikk kjeft.

Dem stod og venta, i Mazdaen da, ved televerket, i Larvik, hvor jeg hadde bedt dem om å vente.

Men da sa dem, at dem hadde venta i to timer.

Men det var jo bare tull.

Bestemor Ingeborg, sa at jeg hadde sagt feil klokkeslett.

Men jeg pleide ikke å rote med sånt.

Og jeg huska da, at jeg hadde sagt riktig.

Så Ingeborg rota.

Men jeg orka ikke å krangle, for jeg tenkte dem var stressa, for det her, med at Axel ble født osv.

Så kjørte vi kanskje på sykehuset og henta mora vår og Axel da, seinere samme dag.

I Tønsberg.

Noe sånt.

Og da måtte jeg kjøpe Nybrott da, på kvelden, i Larvik.

I kiosken ved buss-stasjonen, eller noe.

For jeg viste at det lå noen mynter, i en skuff, i stua da.

Så vi hadde penger til Nybrott.

For mora vår, hu var hysterisk, siden vi hadde kjøpt godteri for de penga.

Men jeg visste hvor det var noen fler mynter, i stua, som jeg ikke hadde rappa, men visste hvor var.

Så gikk jeg å kjøpte Nybrott da.

Så sånn var det.

Men hvem satt inn annonse i Nybrott?

Arne Thormod han så jeg bare om morgenen, 10. november, som vel Axel ble født.

Og så kom besteforeldrene våres vel og henta oss, om kvelden.

Så jeg lurer på det her.

Det var så mye rart rundt fødselen til Axel, vil jeg si, så han kan nok meget vel ha vært noe slags 'bytting', vil jeg si.

Så sånn er det.

StatCounter: Politiet søker på Ole Christian Skjeldsbekk, fra klassen min på Berger, på bloggen min. (In Norwegian)

http://www.blogglisten.no/tag/120760

PS.

Ole han var klassens sjef han, vil jeg si, da jeg begynte på Berger skole, i tredje klasse, i 1979.

Han var kamerat med Erland, (som er på Facebook-sida mi), sønnen til rektor Borgen.

Og Ole var også sjefen på fotball-laget, kan man nesten si.

Spesielt siden faren hans ble trener der etterhvert, etter at Leiv Moen vel var trener, de første par åra, sammen med faren til Anders Røkås.

Så sånn var det.

Så Ole var nesten sjefen på Berger, på en måte.

Han var liksom den mest populære, og den man måtte holde seg inne med da, vil jeg si, på barneskolen og fotballlaget osv.

Jeg var ikke noe sånn slave-type selv, så jeg syntes ble litt slitsomt, å være for mye sammmen med han Ole.

Jeg var oppe hos dem en gang, den første uka vel, og da hadde han noen jenter, som jeg ikke tror var i familien hans, i kjellerstua dems.

Uten at jeg vet hvem det var.

For Ole bodde på Øvre, og jeg bodde på Nedre, på Bergeråsen.

Og disse jentene gikk ikke i klassen vår, hvem de nå var.

Så sånn var det.

Men jeg orka ikke å ha han Ole for nærme.

Det ble to for sterke personligheter.

For Ole var rimelig dominerende, frykta jeg.

Så jeg holdt meg litt unna Ole, og foretrakk å prøve å ha litt fred og ro.

Så sånn var det.

Ellers så var det en gang, i 4. eller 5. klasse vel, som jeg hadde litt feber, var det vel.

Så da klarte jeg å legge en tegnestift, på stolen til Ole, da vi satt i klasserommet, som var i bomberommet, på Berger skole.

For det var vel litt plassproblemer der da, så vi var i bomberommet, som også var bibliotek og klasserom vel.

Så sånn var det.

Og så angra jeg meg litt da, og sa fra til Ole, om tegnestiften.

Men jeg sa ikke at det var jeg som hadde lagt den der.

Jeg hadde litt feber osv., så jeg var ikke helt meg selv.

Men da ble det fullt sirkus der.

Allum, læreren vår, og Ole, de prøvde å finne ut hvem synderen var da.

Og Ole mistenkte meg, men jeg sa at det ikke var meg da.

Så sånn var det.

En gang, på slutten av 80-tallet vel, så var jeg og søstra mi, på ferie, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.

Og da tror jeg det kan ha vært noe plott der, muligens.

Det var vel søstra mi, eller Ingeborg(?), som absolutt ville at vi skulle gå på diskotek.

Da fant søstra mi seg en Casanova-type, fra Oslo, og gikk seg en tur i parken, eller noe, med han.

(Seinere har søstra mi sagt, at de herpes-sårene, som hun noen ganger får rundt munnen, stammer fra han Casanova'n da).

(Jeg hadde ikke så mye jeg skulle ha sagt, jeg hadde ikke akkurat noe makt over søstra mi, som bodde hos farmora mi vel da, og som bare er drøyt et år yngre enn meg.

Og jeg var veldig deprimert, og nedfor, etter å ha bodd mange år aleine, på den her tida).

(Og jeg og søstra mi, og Kjetil Holshagen, vi var også på tur med Petter Wessel, da vi var ungommer, mens vi fortsatt gikk på ungdomsskolen, tror jeg.

Jeg tror mora vår, fra Larvik, måtte være med, sa faren vår.

Det er mulig jeg gikk på videregående, for jeg kjøpte med noe whiskey, til faren min.

Og da traff søstra mi en mørkhåra Casanova.

Han i Stavern, var lyshåra, tror jeg.

Og jeg leste dagboka til søstra mi, i 1988 vel.

Jeg var litt uvenner med Haldis og dem, der søstra mi bodde, så jeg gikk der på noen raid, noen ganger.

Så sånn var det.

Men da skreiv søstra mi, at hun hadde rota med noen før han Casanovaen på danskebåten.

Men hun syntes at sexen var bedre med han med det krøllete håret, på danskebåten da, skreiv hu.

Og hu hadde også sex med en eller annen, på en hytte i Hemsedal, husker jeg hu sa.

En som visst ikke hadde vært snill eller grei, eller noe sånt vel.

Uten at jeg skjønte hva som skjedde.

Men folka som gikk en klasse over meg, de lo fælt av søstra mi da, på en fest på Berger, hvor jeg og tremenningen min, Øystein Andersen var, som Øystein dro meg med på.

Så noe må nok ha foregått i Hemsedal, uten at jeg kjenner detaljene.

For søstra mi klager, og de på Berger ler, av hva som skjedde der.

Så det kan man lure på.

Så det var ikke bare en Casanova, som søstra mi rota med.

Hun hadde rota seg bort på minst fire Casanovaer, (hatt sex med da), i 1988, det året hu fylte 17 år, som jeg visste om.

Og hu hadde også en abort et eller to år før det her, i huset til Haldis, har Christell fortalt meg.

Så man kan vel ikke si, at søstra mi alltid har vært en dydig jente, akkurat.

Og jeg hadde ikke heller noen kontroll, akkurat, på henne.

Hun var et år yngre enn meg, og veldig bestemt og sånn da.

Og mer sosial enn meg.

Eller jeg var helt matt nesten, eller sjokkskada, etter å ha bodd aleine i mange år, så jeg var ikke helt med, på det her med festing på Berger og sånn.

For jeg var så upopulær, og ble mye mobba, da jeg bodde der.

Selv om jeg hadde jo festa mye i England da, i Brighton på språkreise og sånn.

Men på Berger, så var jeg litt anspent, for jeg var så tynn og pinglete, i ungdomsskole-tida, så da ble jeg mye mobba.

Så jeg var ikke helt på høyden, på midten av 80-tallet, med festing osv.

Men det hjalp nok å dra til England osv.

Jeg husker jeg var litt populær, til og med litt blant jentene, da jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, dro på språkreise til Brighton, sommeren 1988.

Så jeg var ikke noe nerd, men søstra mi og Christell, de hadde festa mye på samfunnshuset i Svelvik osv., i mange år før 1988, så jeg var ikke så inne i sosiallivet på Berger da.

Men jeg hadde festa en del i England osv., så jeg var ikke helt nerd heller, selv om jeg ikke kjente Berger-folka flest, (untatt de i klassen osv), like bra som søstra mi og Christell osv.

Så det var ofte at Pia og Christell, skulle dra meg med på fester osv., på samfunnshuset i Svelvik og også i Selvik, uten at jeg skjønte alt for mye av hvorfor dem absolutt skulla ha meg med.

Dem dro meg med til Holmestrand også, noen ganger.

Enda jeg ikke kjente dem Berger-folka, som vi festa med, så bra.

Ihvertfall ikke like bra som søstra mi og Christell.

Så sånn var det).

Så dukka Ole opp, i Stavern(!)

Og sa at han hadde vært på båttur, langs kysten, nedover mot Sørlandet osv.

Han skrøt av at damene i Kragerø var så fine.

Så ble Ole borte.

Og så kom søstra mi tilbake.

Mer husker jeg vel ikke av Ole, som hadde mørkt hår, etter mora si, tror jeg.

Han hadde også en eldre søster, husker jeg, også med mørkt hår, mener jeg å huske.

En gang, så skulle jeg og Pia og Christell og ex-dama til Jan Snoghøj, (Christells storebror).

Vi skulle til Drammen, eller noe.

(Noe jeg egentlig ikke ville).

For å se den Tootsie-filmen?

Men jeg droppa å være med, og gikk på burger-sjappa, og spilte spill osv., da vi kom til Drammen.

Men, da vi kjørte forbi bussholdeplassen, oppe ved Berger skole.

Da stod Ole der, i eller ved buss-skuret, og da ble han veldig beundret av hun ex-dama til Jan, fra Åmot, eller noe, i Buskerud vel.

Og Christell var også enig i, at Ole var veldig fin og bra da.

Og søstra mi og, tror jeg.

Så de jentene beundret Ole fælt, mens jeg satt der og ikke sa noe, husker jeg.

Så sånn var det.

På begynnelsen eller midten av 80-tallet en gang vel.

Ellers husker jeg, i et friminutt, i 6. klasse en gang, var det vel.

Da krangla/slåss Ole, mot Linda Moen i klassen og Lene Andersen, tror jeg.

Men spesielt med Linda Moen vel.

Han kalte Linda Moen og Lene Andersen vel, for horer.

Og da ble læreren, Allum, sur på Ole.

Men Ole sa, at de hadde kalt han horebukk, så da mente Ole at det var greit.

Men jeg husker at jeg ble litt forundra, over den her språkbruken.

Ingen i klassen vår, pleide å kalle hverandre hore og horebukk osv.

Jeg tror også at Ole og Linda Moen dreiv å kløyp hverandre litt i skrittet osv. også, innimellom den her 'hore' og 'horebukk'-kallinga.

Og det pleide heller ingen av de andre folka i klassen, hverken gutter eller jenter, å drive med, sånt, på skolen.

Heller ikke på ungdomsskolen eller videregående, holdt folka på Berger og Svelvik osv., på, på den måten.

Så den episoden med Ole og Linda Moen.

(Og nok også venninnene til Linda Moen, dvs. Lene Andersen og Trine Lise, kalt 'Bromma').

Den episoden, som var utafor inngangen til klasserommet til 6. klasse og gymsalen og bomberommet/biblioteket, den episoden husker jeg enda.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Ringte Christell. (In Norwegian)

Nå ringte jeg Christell, og hun sa at hun ville ikke ha noe mer med meg å gjøre, siden jeg skriver om alt på nettet, og hun syntes ikke at det var noe hyggelig.

Så da sa jeg at det var sikkert like smart, for nå har jeg kutta ut søstra mi og broren min og faren min osv.

Så da ble vi enige om å ikke ha noe mer med hverandre å gjøre.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Jeg synes man kan ane korrekturene av et russisk mafia-nettverk i Norge. (In Norwegian)

Og da er det en åpenbar kandidat.

Min gamle stefar, i Larvik, Arne Thormod Thomassen.

Han kalte sønnen sin, min halvbror, for Axel Nicolay Thomassen.

Han var også fra Nord-Norge, og var visst også delvis svensk, husker jeg dem prata om i Larvik.

Og, han ga meg et par gule langrennski, da jeg flytta til faren min, som jeg mistenker kan ha vært tulla med.

For de var så vanskelig å gå på.

Det var noe glassfiberski.

(Sikkert med mønsteret under, trykket feil vei).

Så etter det, så gikk jeg nesten aldri på ski.

Så sånn var det.

Så han har prøvd å få meg til å bli som en danske.

Han Arne Thormod Thomsassen.

For noen år etter det med skia, så ga han meg også noen danske bøker om Napoleon.

Da faren min var med, til Tagvedt, i Larvik, for å hente meg, hos mora mi.

(Noe han sjelden gjorde. Jeg og søstra mi tok nesten alltid toget).

Og de bøkene, om Napoleon, sa faren min at jeg skulle lese.

(Det var derfor jeg syntes det virka artig å se Napoleons grav, da jeg var i Paris, for jeg huska jo enda noe av det som stod i de bøkene da).

Det var da jeg bodde i Leirfaret, det med bøkene.

Så det var etter 1981 da.

Så sånn var det.

Jeg kommer nok på mer og.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og da er nok søstra mi i den her russiske mafian og da.

Sånn blir det nok.

Vi får se.

PS 2.

I telefonkatalogen, så står det at broren min heter Axel Nicolay J Thomassen:



Da heter han nok antagelig Axel Nicolay Johannes Thomassen da.

Johannes etter morfaren vår, Johannes Ribsskog.

Noe sånt.

Men da jeg og Axel og søstra mi, og mora vår og Arne Thormod.

Da vi bodde i Jegersborggate i Larvik, da sa dem at han het Axel Nicolay da.

Eller Axel da.

Jeg kan ikke huske at dem sa Axel Nicolay Johannes akkurat.

Men men.

Dem spurte meg, hva jeg ville at Axel skulle hete, før han ble døpt, hos mora mi sin danske familie.

(Jeg var ikke med, da Axel ble døpt, for da hadde jeg flytta til faren min).

Mer da.

Jo, jeg sa at han burde hete Atle, etter Atle Farmen i klassen, for han var så god i fotball, så da tenkte jeg at Axel ville bli god i fotball og da.

Men det ble ikke Atle da, det ble Axel Nicolay.

Eller Axel Nicolay Johannes.

Så sånn var det.

PS 3.

Og onkelen min, Runar, er nok kanskje også i noe russisk mafia, tenker jeg nå.

Det samme med hun Solveig, venninna til Haldis, dama til faren min, som bor på Holmen i Oslo.

Som Christell sa at hadde tannpasta på badet som hadde ligget der i flere år.

Så sånn var det.

Og hun Solveig var telegrafist, på Scandinavian Star.

Og onkelen min, Runar, som var raddis, i hippie-tida.

Han bodde i Son, hvor de vitsa om Scandinavian Star ulykken, husker jeg.

Og han Runar skulle også på møte, for å se på tenna til de som hadde vært i Scandinavian Star-ulykken.

(Han er tannlege).

Så nå lurer jeg på om den russiske mafiaen stod bak Scandinavian Star-ulykken.

Så får vi se om jeg kommer på noe mer her.

Vi får se.

PS 4.

Da jeg bodde på gården til onkelen min og dem, i Kvelde, i 2005.

Da prøvde broren min, Axel Thomassen, å få meg til å virke forrvirra.

Han sa sånn, du gjentar deg selv hele tiden osv.

Enda jeg bare sa det samme, som jeg sa på telefonen til han, til han og søstra mi, samtidig.

Så sånn er det.

Så Axel var nok med på det som skjedde.

Onkelen min, Martin, overhørte jeg sa, til dama si Grethe, at jeg ikke hadde noe mulighet til å komme unna.

Så om det var noe sånne Spetznas-aktige folk, som angrep meg, på gården, 25. juli 2005, i Kvelde?

Da jeg var i infanteriet, på Terningmoen, da lærte vi, at Spetznas, de hadde sko, hvor mønsteret var trykket bak fram, på skoa, for å lage avtrykk i snøen, som forrvirra fienden.

Så derfor tenkte jeg på det, at de gule skia jeg fikk av Arne Thormod, de hadde nok mønsteret trykket bak-fram, på samme måte som Spetznas-skoa, som vi lærte om i militæret.

Så da har nok han stefaren min, Arne Thormod, og Spetznas, de har nok linker til det samme miljøet, hvis jeg skulle gjette.

Og det er nok den russiske mafiaen da, vil jeg tippe.

Noe sånt.

Så sånn er det.

PS 5.

Det var vel da vi var på øvelse, i Trøndelag.

Da var vårt lag, med to sersjanter, hvorav en hadde et russisk-lydende navn.

På noe sånn spesiell tjeneste.

Jeg tror han med det russiske navnet, var fra Sandefjord, eller noe.

Her var det et plott, mener jeg nå.

Troppsjefen vår, Frøshaug.

Han sa, at vi skulle tulle med rep-soldatene, og rappe cola-en dems osv.

Så vi var gira på å rappe ting fra rep-soldatene på øvelsen da.

Så da jeg og han med det russiske navnet, var det vel.

Jeg måtte være med han på patrulje.

Og da tok vi noen til fange.

Så skulle jeg gå gjennom tinga dems.

Og da glemte jeg at det var øvelse.

Så rappa jeg snusen til en rep-soldat da.

Men da ble han skikkelig sinna.

(For det var jo bare øvelse).

Og man kunne ikke rappe snusen dems, foran tryne på dem osv.

For da ble dem sure.

Så det Frøshaug sa, det var litt dumt.

Så det var like før han rep-soldaten angrep meg på ordentlig.

Men det gikk såvidt ann å roe det ned, jeg la tilbake snusen da, og tulla ikke, sånn som Frøshaug sa vi skulle gjøre.

Så jeg aner konturene av en russisk spion, Frøshaug, i militæret.

At dette var et russisk plott, med Frøshaug, og han russiske sersjanten fra Sandefjord osv.

Noe sånt.

Identifisering av tullinger: Er det Kølner/Kjølner/Kölner-familien fra Larvik? (In Norwegian)

Det er egentlig ikke så lett for meg å skrive om det her, for jeg har egentlig mange artige minner fra den tida jeg bodde i Larvik.

Og Frode og dem, gikk jeg mye bedre sammen med, enn mora mi og stefaren min.

Så jeg var oppe hos Frode og dem, hele tida.

Men for å ta det som skjedde da, da jeg og Frode og faren skulle til Gurvika.

Da kjente jeg dem kanskje ikke så bra enda da, for jeg tror ikke dem visste at besteforeldrene mine bodde i Nevlunghavn.

Hva vet jeg.

Men da vi var ferdig å besøke hun søstra til faren til Frode da.

Som var hjerneskada.

På Gurvika, som er et feriested for hjerneskada.

Så spurte jeg, om vi ikke kunne besøke besteforeldrene mine, Ingeborg og Johannes, som bodde rett nedi gata der, ovenfor bedehuset.

Bare et par hundre meter, fra der vi parkerte bilen, ved Gurvika der, ca.

Men da ville dem ikke være med.

Var ikke det rart da?

Var det ikke et rart tema, for søndagstur, å ta med en gutt, som de knapt kjente.

(Det her var kanskje allerede sommeren 1978, siden de ikke visste at besteforeldrene mine bodde i Nevlunghavn?)

Å ta med en gutt de ikke kjente, (for vi bodde på Østre Halsen, noen kilometer unna, før det her), på besøk til den hjerneskada tanta i familien.

Det er kanskje en ting.

Men så å ikke ville bli med å besøke besteforeldra da, som bodde like nedi gata.

Blir ikke det to rare ting da?

1. Ta med en gutt fra Østre Halsen, til campingstedet for de hjerneskada.

2. Ikke ville bli med å besøke besteforeldrene til gutten, selv om de bodde like ved den samme campingen for hjerneskada.

Jeg synes det blir to ting jeg.

Og jeg synes at begge tingene kanskje virker litt rare.

Så her mener jeg at det kan være noe muffens med Kjølner/Kølner/Kölner-familien, fra Trygves gt., i Larvik.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er firmaet til Frode Kølner da, som var kameraten min, i Larvik, på 70- og 80-tallet.

Jeg mener det var kun regnskapsbyrå tidligere, og i Vestfold.

Men nå er det visst mest inkassobyrå, med base i Oslo.

Noe sånt:

http://www.dkr.no/index.php

PS 2.

Grunnen til at jeg ikke er sikker på etternavnet.

Det er fordi, da jeg bodde i Larvik, og besøkte Frode og dem.

Så bodde mora til faren til Frode, tror jeg, også i huset.

Hu bodde i 2. etasje.

Og hu hadde egen ringeklokke.

Men hun hadde ikke hele 2. etasje, forresten.

Neida, det var et rom i 2. etasje, som Frode og dem hadde da.

Jeg tror jeg aldri møtte hu mora til faren jeg.

Hu bodde visst bare der.

Så det var to folk det var noe rart med, i familien dems.

Det var bestemora, (som visstnok var litt rar, ihvertfall sky), og det var tanta, (som var hjerneskada, og mest bodde på Larvik Sykehus, like ved, vel).

Så sånn var det.

Men på ringeklokkene da.

Jeg mener å huske, fra 70-tallet.

At det stod Kölner, på ringeklokka til bestemora.

Også stod det Kølner, på ringeklokka til Frode og dem.

Som var rett under ringeklokka til farmora da.

Noe sånt.

Bare noe jeg kom på.

PS 3.

Mora til Frode, var også ganske sky.

Så det var tre folk, i familien, som det var noe rart med da.

Mora og farmora og tanta.

Men faren, sa Frode, han var veldig barnslig.

Så da var vel stort sett hele familien rare, må man vel si.

Så sånn er det.

PS 4.

Så hører det med til historia, at faren til Frode, han kjenner også faren min, mener jeg å huske.

For en sommer på begynnelsen av 80-tallet.

For jeg mener å huske at faren min spurte, om jeg ikke skulle være med Frode og dem på ferie(?)

Jo, jeg mener det må ha vært sånn det var.

At faren til Frode antagelig må ha kontakta faren min da.

Noe sånt.

Eller om det gikk gjennom mora mi, som fortsatt bodde i Larvik, (og Drammen), i en del år.

Noe sånt.

1980 eller 81, kanskje, mens det var 'Stutum', på Reiseradioen, husker jeg.

For faren til Frode tok alltid vekking, av meg, som sov i et rom nærme radioen, på hytta dems, i Brunlandnes.

Han vekte meg alltid om morgenen, ved å skru på Stutum, på full guffe.

'Hallå Osvold, det er Stutum her'.

Det greiene der.

Og faren til Frode kjenner også bestemor Ingeborg.

En gang jeg var hos bestemor Ingeborg, på 90-tallet, da jeg skulle på bilferie, til Danmark, tror jeg.

Da var bestemor Ingeborg på telefonen med faren til Frode, som jobber/jobba i e-verket, i Larvik.

Så sånn var det.

Mer da.

Joda, faren til Frode kjenner også søstra mi.

Fra tilbake i 1978.

Jeg pleide å ta med søstra mi overalt, i Larvik, for vi bodde i sentrum, og vi hadde nettopp flytta til Larvik.

Og det her var året søstra mi fylte syv år og jeg fylte åtte år.

Og da, så pleide alltid faren til Frode, å kalle søstra mi for 'Pipa'.

(Og ikke Pia).

'Det er Pipa jo', sa han hele tida.

Så om han skremte vekk søstra mi derfra, eller hva han gjorde.

Hvem vet.

Så sånn var det.

Bare mens jeg huska det.

Jeg synes kanskje at faren til Frode ikke skulle ha brukt et tulle-navn, på søstra mi, selv om jeg husker at jeg syntes at det hørtes artig ut, på 70-tallet.

Så sånn var det.

PS 5.

Eller om det var sånn, som jeg mistenkte tidligere.

At dem putta søstra mi i såpa, 'Charlotte kosmetikk'.

(Søstra mi het Pia Charlotte).

For jeg spurte om å besøke søstra mi, i Drammen, en gang.

Og da dro vi først til en butikk, (faren min og onkel Runar kjørte, forbi Mjøndalen der, eller noe, fetterne mine Ove og Tommy, var også med), hvor de hadde såpe, fra Charlotte Kosmetikk, (som faren min hadde kokt, i kjelleren i huset til Ågot).

Hvor vi ble tatt med, etter at vi ble kidnappa, av faren min og onkel Runar, sommeren 1977 vel.

Så sånn var det.

For jeg mener å huske at søstra mi hadde blondt hår.

(Fra et bilde som stod hos bestemor Ågot, og som kusina mi Heidi, gjorde et poeng av, hvor jeg hadde hvitt hår, sa Heidi, som fire åring, og søstra mi hadde litt mørkere, blondt hår vel).

Noe sånt.

Mens søstra mi nå har brunt hår.

Noe sånt.

Så om det 'pipa'-greiene, var noe med at pipa i huset der.

Hvor faren min og farmora mi, ikke likte å ringe feieren om.

For der faren min kokte såpe, i kjelleren i huset på Sand, var det også en ovn, som gikk på både ved og olje.

Som de varierte litt, hver vinter, hva de brukte av.

Så sånn var det.

Og det var min jobb å hive ved ned i kjelleren der.

Så det var kanskje noe med kjelleren der da, i huset på Sand.

Så sånn var det.

PS 6.

Det siste her er ganske marerittaktig da.

Men søstra mi gjorde aldri noe galt, som jeg kan huske, da vi bodde på Østre Halsen.

Mens i Jegersborggate, da gjorde hun mye rart.

Ødela knappene på TV-en og tok en kniv, og skar mønster i vugga til Axel, osv.

Så her kan det ha vært noe tull med Pia.

PS 7.

Så enten at Pia ble putta i såpa, sommeren 1977.

Eller at hun ble sinnsyk, eller hjernevaska, den samme sommeren.

For jeg husker det sånn, at etter 12 dager eller noe.

Etter at jeg og Pia ble kidnappa til huset på Sand, av faren vår, og onkel Runar.

Så kjørte faren min meg hjem.

Og da husker jeg det sånn, at mora mi var hysterisk.

Og spurte hvor Pia var.

Og da forklarte jeg det, som faren min hadde sagt, at hu skulle dukke opp litt seinere.

Noe sånt.

For jeg var ganske skjelven og ikke meg selv.

Fordi vi hadde blitt kidnappa, og det var sånn rar stemning, i huset på Sand.

Og jeg og faren min gikk til butikken, og da møtte vi en kar, som faren min veksla et ord med.

(Og vanligvis kjørte folk der, som var i 30-åra, på 70-tallet, så det her var rart).

Og da sa faren min, at det var polti, eller noe.

Så da ble jeg litt sånn skjelven da, av hele greiene som foregikk.

Med kidnappinga osv.

For jeg lurte også på hvordan det gikk med mora vår på Østre Halsen osv.

Så sånn var det.

PS 8.

Og det greiene der, det tror jeg bestefar Øivind kan ha vært med på og.

For han sa, til faren min, at 'se på guttungen da'.

At faren min måtte kjøre meg tilbake til Larvik.

For jeg var skjelven, etter møtet med polti, på veien til butikken.

Så det kan ha vært Øivind som var med på tullet da.

Og ikke faren min.

Det kan det også ha vært.

Her må det tenkes litt.

Flashback til 1978. (In Norwegian)

Det her tror jeg må ha vært på slutten av 1978, eller på begynnelsen av 1979.

Da jeg bodde i Jegersborggate, i Larvik, sammen med søstra mi og mora mi og stefaren min Arne Thormod.

Dette var nok før broren min Axel ble født.

Så det her var nok på høsten 1978.

Og da ringte det plutselig på døra.

Det var bare meg og søstra mi, Pia, som var hjemme.

Vi pleide å se på TV.

Vi så på alt mulig, om kvelden, hvis vi var aleine hjemme.

Den høsten var det også valg, mener jeg å huske.

Eller det var kanskje i 1979 det.

Og da holdt jeg med Høyre, husker jeg.

De var bra synes jeg, for blå var favorittfaren min da.

Så det fortalte jeg til søstra mi.

Men jeg holdt også med 'R', tror jeg det var, for det stod for Regjeringen.

Og regjeringen, ja, det trodde vi var bra.

Så vi holdt med 'H' og 'R'.

Så sånn var det.

Og Begin og Sadat.

Det var statsministre fra Israel og Egypt.

Men vi kalte dem for Begin og Salat.

Sånne dumme ting.

Så ringte det på døra da.

Så var det Larvik-politiet.

Vi bodde midt i Larvik, i Jegersborggate.

Politistasjonen var rett ned en sidegate til Jegersborggate.

Det var kanskje 200 meter dit, eller noe.

Noe sånt.

Man måtte gå forbi Frelsesarmeen, på veien.

(Larvik er full av forskjellige rare kirker og menighetssamfunn og bedehus osv., må man si.

Så sånn er det).

Men men.

Mer da.

Vi hadde en stor hage, så eiendommen vår grensa til Frelsesarmeen.

Og det var noen karer, som så ganske alvorlige ut, som jeg noen ganger kunne se holde på, på Frelsesarmeen der da.

(Eller om det var huset ved siden av).

Så jeg pleide å tulle, og si at de begravde folk under taket, eller noe der.

Og tulla med søstra mi, og Petter og Christian og sånn, fra Berger, som var med dit, en gang på beynnelsen av 80-tallet, da jeg bodde hos faren min.

Så sånn var det.

Men men.

Mer da.

Jo, politiet lurte på noe med en boble, som var vår, som stod utafor døra vår, i Jegersborggate da, parkert ved fortauet.

Jeg forklarte at det var vår bil da.

Så måtte politiet forklare at de hadde sett bilen der så ofte, eller noe.

Jeg skjønte ikke helt hva det var, som gjorde at dem lurte på bilen.

Men den bobla var gammel og skrøpelig, tror jeg nok, for dem hadde dårlig råd, på den tida her.

Så det var stadig nye bobler og mini-morriser osv.

Som var vanlige biler på 70-tallet.

Så akkurat hva det var, som Larvik-politiet lurte på, med bobla til Arne-Thormod og mora vår, det veit jeg ikke.

Men dem nesten unnskyldte seg da, at de hadde sett den bilen stå uten å bli flytta på, var det kanskje, en god stund da.

Så det var kanskje noe gæernt med bilen, det er mulig.

Så forklarte jeg det her til søstra mi da, at det var polti som lurte på bilen.

Jeg kunne ikke helt skjønne at vi hadde gjort noe galt men.

Men men, man kan ikke skjønne alt.

Så forklarte jeg det, til mora mi og Arne Thormod da, at polti hadde vært der og spurt om bilen.

Så det er mye rart.

Man burde være forsiktig med å parkere langs Jegersborggate, kan det virke som, ellers så kan man få polti på døra.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og Frode (som gikk i parallell-klassen min) og dem, hadde også boble.

Dem bodde i Trygves gate, som var kanskje 200-300 meter, oppafor huset vårt, den andre veien enn der politistasjonen var da.

Like ved sykehuset bodde dem.

Så vi bodde nesten midt mellom sykehuset og den gamle politistasjonen, kan man si da.

Men litt nærmere politistasjonen enn sykehuset.

Så sånn var det.

Larvik var omtrent som en sånn by, som det er bilde av i skolebøkene, på barneskolen.

Det er en sånn helt standard by, som har sykehus og politistasjon og brannstasjon sikkert og, uten at jeg husker hvor dem holdt til.

Og en kino og et bibliotek, og et vinmonopol (var det ihvertfall), osv, osv.

Så sånn var det.

Så skulle vi til Gurvika da.

Jeg og Frode, og faren til Frode da.

Og faren min, på Berger, han pleide jo noen ganger å ha Mercedeser.

(Som han en gang kræsja i fjellveggen, husker jeg).

Og stefaren vår, Arne-Thormod, han hadde jo en gang, på 70-tallet, Rover.

Og mora mi fikk en gang en rød sportsbil, med kalesje, av Arne-Thormod, husker jeg, rundt 1975 kanskje(?)

Som hun ikke hadde så lenge.

Så jeg begynte å klage da, og sa 'boble' da og skar kanskje en grimase, eller noe.

For vi hadde noen ganger boble vi og.

Og mini-morriser, men vi syntes ikke de var så gjeve biler da, de gangene som mora vår hadde sånne biler.

Siden hun noen ganger kjørte Rover osv., litt avhengig av hva Arne-Thormod dreiv med osv.

Så sånn var det.

Så jeg klagde litt på bobla til Frode og dem da.

Da vi skulle til Gurvika, i Nevlunghavn, for å hilse på søstra til faren til Frode, som var, hva heter det, sånn hjerneskada da.

Så sånn var det.

Men da forklarte Frode, at den bobla til faren til Frode, 'det er jubilumsmodell altså'.

Så da var det egentlig bra bil, alikevel da, forstod jeg.

Så da måtte jeg være enig i det da, at da var det veldig bra bil alikevel da, siden det var jubileumsmodell-boble da, og hadde noe ekstra skilt eller noe sånt, og noe sånn da.

Så sånn var det.

Kusina mi Heidi, var med på kidnapping av meg og søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, mens hun fortsatt trodde at saft og Solo var det samme. (N)

Jeg ser på Facebook-sida til kusina mi Heidi, som er på jorda rundt reise i Kina, sammen med en hun er gift med, som heter Steinar, og som er taxi-sjåfør i Moss, til vanlig.

Når dem ikke er på jorda rundt reiser, som dem vel har vært på et par ganger nå.

Så sånn er det.

Da jeg og søstra mi ble kidnappa, av faren vår og onkel Runar, så var det Heidi som satt i midten, bak i bilen dem kjørte.

Faren min tok tak i søstra mi, og bærte henne inn i bilen.

Og onkel Runar, faren til Heidi, løfta opp meg, og bar meg inn i bilen.

Mer eller mindre mot min vilje egentlig.

Det var ganske voldsomt det her.

I bilen så satt Heidi da, og hu hadde fått Solo, sikkert for å roe henne ned da.

Mer da.

Jo, dette tror jeg må ha vært sommeren 1977, at vi ble kidnappa.

Sommeren før jeg begynte på skolen.

For jeg ville nok huska det om det her var etter at jeg begynte på skolen, det tror jeg ikke det var.

Og samtidig så var Heidi gammel nok til å prate.

Men hun skjønte ikke forskjell på saft og Solo.

For hun spurte om å få safta, av faren sin, og så var det Solo(!), og ikke saft, viste det seg.

Det var jo bare dumt.

Men men.

Sånn er det.

Det stod på Facebook-sida til Heidi, at hu er født i begynnelsen av 1975.

Og da var hun cirka to og et halvt år da, da onkel Runar og faren min tok henne med på den her kidnappings-aksjonen da.

Det var rimelig rart, for vanligvis ville Ove, storebroren hennes, ha vært med og.

Men det var han ikke.

Så dem hadde antagelig planlagt noe rundt det her da.

Så Heidi var med på kidnapping, da hun var to et halvt år.

Ikke dårlig.

Å være med på kidnapping før man vet forskjell på saft og Solo.

Men sånn er det, man kan ikke vite forskjell på alt, alltid.

Så sånn er det.

Så det er mye rart.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Den gangen vi ble kidnappa, så var vi hos faren vår, i 10-12 dager ihvertfall, på Sand da.

Men det var også sånn, en gang, i 1978 kanskje.

For jeg likte meg bedre hos farmora mi på Sand, enn hos mora mi i Larvik.

Så jeg maste om at jeg ikke ville tilbake til Larvik.

Det var ofte sånn, at jeg låste meg inne på dassen til Ågot og Øivind, hver gang, som mora mi og ste-faren min, Arne Thormod Thomassen, kom for å hente meg, etter at vi hadde vært på ferie, i Larvik.

Og jeg grein også, om natta en gang, husker jeg, da jeg var på Sand.

Og hadde sånn mareritt omtrent, enda det var på fredagen, natt til lørdag.

Og jeg ikke skulle tilbake før på søndag, til mora mi i Larvik.

(For jeg var så glad for å være på Sand, husker jeg.

Glad for å slippe unna mora mi, og stefaren min, Arne-Thormod.

For det var ille å bo der, vil jeg si.

Dem var veldig strenge da.

Vi måtte legge oss klokka 20 og sånn, og det var ganske utrivlig stemning da.

Så jeg var så glad de gangene jeg kunne være på Sand.

For da fikk jeg litt pause, fra mora mi og Arne-Thormod.

For da begynte jeg å slappe av da, på den fredagen.

Men da begynte jeg å grue meg igjen, til søndagen, når vi måtte tilbake til mora mi og Arne-Thormod.

Så da begynte jeg å grine da, allerede på fredagen, for jeg grua meg til å dra tilbake igjen.

Det husker jeg nå, at sånn var det.

Det var vel kanskje i 1977, eller noe, det her.

Det var ikke så ofte vi var hos faren vår, på Berger, og besteforeldrene våre på Sand da.

Det var kanskje et par ganger i året, og vi, (eller ihvertfall jeg), gikk og gleda oss lang tid i forveien hvis vi skulle til faren vår da.

Og det var omtrent det eneste vi tenkte på, (eller ihvertfall jeg), hvis vi ble dårlig behandla av besteforeldrene våre i Nevlunghavn og mora vår da, (de kunne være veldig strenge og konforme).

Da var det sånn jeg drømte å dra til folka på Sand og Berger da.

Hvis jeg hadde noen kronestykker, i Larvik, så dro jeg noen ganger til en telefonkiosk, utenfor televerket, som det het da, og fant telefonnummeret, i telefonkatalogen, og ringte til besteforeldrene mine på Sand da (03) 775838.

Selv om jeg hadde litt problemer med det retningsnummeret, for det skjønte jeg ikke helt.

For det stod også noen andre tall, på de sidene, til telefonkatalogen.

Noe kodetall for Vestfold, eller noe, kanskje.

Så det hendte jeg stod der en stund, før jeg kom på det her med retningsnummer igjen.

Men da kunne jeg prate med bestemor Ågot da, og dem.

Hvis jeg hadde en eller to kroner da.

Dem hadde alltid dårlig råd, og ofte vond mat og sånn, mora mi og Arne-Thormod da.

Men dem kjøpte rødvin og tobakk da.

Dem røyka så mye i stua, så vi fikk vondt i øya.

Det var ikke sånn, at vi fikk lov å ringe faren vår, selv om jeg tror vi kanskje hadde telefon der.

Neida, sånt var strengt.

Mora vår, var utspekulert og kunne være slem da.

For det var ikke så lett for oss, som barn, og verne oss mot mora våres utspekulerte setninger da, med spydigheter osv.

Og han Arne-Thormod, han var veldig autoritær da.

Så vi fikk ikke lov å røre skrivebordet hans og sånt.

Eller kontortinga hans da.

Mens på Sand, der fikk vi lov å sitte hele dagen å skrive på skrivemaskinen, på kontoret i huset til Ågot, hvis vi ville.

Mens han Arne Thormod, var en ganske tøff kar da, som gikk mye på travbanen og sånn.

Så han var litt barka da, nesten.

Så det var ikke så lett for oss barna, i Jegerborggate, og de andre stedene vi bodde.

For det var Arne Thormod, som var tøff og streng da.

Og som vi ikke aksepterte helt som faren vår akkurat.

Neida, det var pappa-Arne det, som vi kalte faren vår.

Eller om mora vår fant på det.

Også var det Arne Thormod.

Så Arne Thormod, vi aksepterte ikke han fullt ut som faren vår.

Ihvertfall gjorde ikke jeg det.

Så det var veldig kald stemning der da, i det huset.

Det var ganske tøft der, i hvordan man prata og sånn.

Det var liksom diskusjoner og krangling, om alt mulig.

Det var nesten som en krig.

Nå må dere ta oppvasken osv.

Nei, det vil ikke vi.

Eller vi sa det ikke.

Men vi prata dritt om mora vår da.

Og vi kasta maten i søpla og sånn.

For mora vår lagde så vond lungemos, som hun hadde kjøpt, på Torfinns, sa hu, som hu ikke spiste selv.

Så det var litt vel tøft å bo der, med mora vår og Arne Thormod.

For det var så strengt med alt mulig.

Det var nesten som en slags militærleir.

Og sånn var det hos besteforeldrene våre i Nevlunghavn og.

Der var det også strengt og konformt.

Mens på Sand, hos bestemor Ågot og dem, der kunne vi løpe rundt i gangene i huset, og bare leike inne i huset og sånn.

Vi hoppa på sånne firkanter, som var i fliser på gulvet.

Så det gikk ann å gå på sånne firkanter, som var et slags mønster på gulvet da.

Og da gikk rommene rundt pipa da, som var stor og så var det en L-formet gang da.

Så løp vi rundt og rundt, gjennom stua, gangen og kjøkkenet.

Jeg og søstra mi og fetteren vår Ove osv.

Når vi var på besøk der.

Og da var det om å gjøre, å ikke trå utafor de firkantene da.

Så sånn var det.

Og da skjedde det bare en gang, på mange år, med ferier da, at bestefar Øivind reiste seg opp, og skreik, at nå er det nok.

Til meg da.

En gang jeg bråka ekstra mye.

Så det var ganske fritt der, på Berger eller Sand da.

Mens i Larvik, så var det ikke noe gøy å være hjemme, hos mora vår og stefaren vår.

Det var nesten som et slags fengsel.

Det var veldig strengt, og vi fikk kjeft for den minste ting, vil jeg si.

Så det var en veldig kustus da, eller disiplin, som vi var under, fra mora vår og stefaren vår.

Og sånn var det hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes i Nevlunghavn og.

Bare noe jeg kom på.

Så sånn var det.)

Og da måtte bestemor Ågot komme og prate med meg da.

Og prøvde å trøste da.

Hun var veldig flink med oss barnebarna da, bestemor Ågot.

Hun liksom prata med barn, som om dem var voksne omtrent.

Altså, hun behandla ungene like bra som voksne, vil jeg si.

Og prøvde å skjønne seg på oss barnebarna, og var snill da, må man vel si.

Og det var ikke mora mi alltid, hun kunne være litt slem vel.

Og mormora mi, bestemor Ingeborg i Nevlunghavn, hun er veldig konform og litt streng da.

Og pleide å skrike noe greier, som var vanskelig å skjønne, på dansk osv.

Så det var enkelere på Sand, syntes jeg.

Så om det var da, eller om det var en annen gang, at faren min tok meg med opp til rektor Borgen.

Hvor også Erland, som er på Facebook-sida mi, var da, siden han er sønnen til Borgen.

Så da var det sånn, at dem avtalte egentlig, at jeg skulle begynne på Berger skole, i 2. klasse, eller noe.

Men så kom mora mi og stefaren min da, Arne Thomassen, til Ågot.

Og da sa mora mi, at jeg skulle få sykkel av bestefar Johannes.

Så det her må ha vært mens jeg gikk i første klasse.

For den sykkelen, (en rød Apache-sykkel), den fikk jeg, da vi flytta til Jegersborggate.

Og det var våren 1978.

Så det ble egentlig avtalt at jeg skulle begynne på Berger skole, på slutten av første klasse.

Men da mora mi, og Arne-Thormod, dukka opp hos Ågot, for å hente meg.

Da, så var ikke faren min der.

Så jeg låste meg inn på do, (som jeg hadde gjort en gang før og).

Og nekta og komme ut.

Men dem dro ikke.

Jeg kunne jo ikke stå inne på doen der, hele kvelden heller.

Så etter 20 minutter, eller noe, mens mora mi og Arne-Thormod, stod i gangen hos Ågot, og prata inn til meg, som stod inne på doen.

Mens Ågot også stod der, og Øivind enten var i stua, eller også var i gangen.

Den første gangen dette skjedde, så var jeg bare 3-4 år, eller noe.

Og da lovte mora mi meg hund.

Så kom vi tilbake til Vestmarka, i Larvik, hvor vi bodde i 1973 og 74 vel, og da hadde den hunden da, som het Cora, tror jeg, driti mange hauger med dritt, på teppet.

Så dem må ha latt bikkja være aleine hjemme.

Så hvor dem var da, mens jeg var på Sand, det veit jeg ikke, det sa dem vel ikke, tror jeg.

Så det var rart.

Men, hva var det jeg skulle skrive om nå.

Jo, så da jeg begynte på Berger skole, på begynelsen av tredje klasse, i oktober 1979, var det vel.

Da, så var ikke det første gangen jeg skulle begynne på Berger skole.

Neida, det var andre gangen.

For jeg skulle egentlig ha begynt der i første klasse og.

Så det lå egentlig litt i kortene, at jeg etterhvert skulle flytte tilbake til Berger da.

For jeg husker at jeg ikke ville flytte fra Bergeråsen da, da jeg var tre år.

Og mora vår, hun var så anspent og ganske streng da, og litt sånn nervøs, eller hva skal man kalle det.

Mora vår var så urolig.

Det vil si.

Så det smitta, syntes jeg.

Hun var urolig og anspent.

Og det var ikke så artig, å bo hos mora mi da.

For hun var sånn at hun kjefta og.

Hun kunne plutselig angripe en, for alt mulig.

Så det var slitsomt, vil jeg si, å bo i samme huset som mora vår og stefaren vår da.

Så derfor ville jeg flytte tilbake til Berger da.

Og da jeg begynte på Berger skole igjen, i tredje klasse.

Da huske han Erland, som er på Facebook-sida mi.

Han huska meg, fra da jeg hadde vært hos dem, i første klasse, sammen med faren min, for at jeg skulle egentlig begynne på skole der da.

Og jeg visste også hvem han Geir-Arne, fra Sand var.

Rektor Borgen, sa at det var bra, at dem fikk en elev til, som holdt til på Sand der.

For det var en elev, (Geir Arne Jørgensen), som hadde gått den lange skoleveien, helt alene, i et par år da.

Men, da husker jeg, at jeg reagerte.

For jeg var allerede da, uvenn med Geir-Arne, fra ferier, som jeg hadde vært på Sand, før jeg flytta tilbake til Bergeråsen da.

(Som var like ved Sand).

Jeg skriver at jeg var på Sand, i feriene.

Og det er fordi at faren min jobba på Sand, på snekkerverkstedet som var i familien, Strømm Trevare.

Og der var også huset til besteforeldrene våre, Ågot og Øivind, det var på samme eiendommen, som snekkerverkstedet.

Så, om dagen, så var vi på Sand da, hos Ågot og dem, mens faren min jobba.

For han hadde ikke så ofte ferie og fri, for han var selvstendig næringsdrivende.

Og onkel Håkon jobba også der, på Strømm Trevare.

Men han var ikke så ansvarlig, som faren min.

Så Håkon dro alltid hjem klokka 16, og hadde vel også mer ferie enn faren min, tror jeg.

Så sånn var det.

Så da traff jeg Geir Arne da, de somrene, som jeg var på ferie, på Sand, mens jeg bodde i Larvik.

Og da var det sånn, en sommer, et år eller to, før jeg flytta til Berger igjen.

At Geir Arne ikke ville dukke opp på bursdagen min, enda jeg inviterte han.

Så blei jeg litt uvenn med han.

Men da feira jeg ikke bursdag, på bursdagen min, 25. juli.

For vi ble først enige om å ikke ha noe selskap.

Men da syntes jeg det ble litt kjedelig.

For alle i klassen og sånn, i Larvik, de hadde bursdagselskap.

Så da ble jeg og Ågot, enige om, at vi skulle feire bursdagen min, 27. juli.

Så da tenkte jeg, at jeg måtte be noen folk.

Og da tenkte jeg at jeg kunne be Geir Arne da, for jeg kjente han, for vi hadde leika litt osv., den sommeren og kanskje sommeren før.

Det her var kanskje sommeren 1977 og 78.

Noe sånt.

Men da gikk jeg ned til Geir Arne, på 27. juli, 1978 kanskje.

Og da ville ikke Geir Arne bli med på bursdag.

Han sa bare nei, at det gadd han ikke.

Men seinere, så fikk jeg vite det, at han bursdag 27. juli.

Så jeg er to dager eldre enn Geir Arne.

Men men.

Men, han forklarte ikke noe om det.

Så han bare sa nei til å dukke opp i bursdagen min.

Så etter det, så var vi uvenner da.

Enda jeg hadde skrevet kort osv., som Ågot sa jeg skulle gjøre.

Vi fant et gammelt postkort, i en skuff, på kjøkkenet hos Ågot, hvor jeg skrev invitasjon til bursdag da.

Men det hjalp ikke så mye, Geir Arne ville ikke dukke opp i bursdag, uten at han ga noe særlig grunn heller.

Men men.

Så etter det, så var jeg uvenn og fiende med Geir Arne, vil jeg si.

Så sånn var det.

Men det dukka opp noen andre folk, i bursdagen min.

Noen Ågot og faren min kjente, som også hadde slekt like ved Larvik.

Et sted som het Verningen.

Og det var noen som bodde ovenfor butikken, tror jeg, på Sand.

Jeg husker ikke helt hvordan det var, men faren min kjente noen der, så det var en kar der, som var et år eller to eldre enn meg, som jeg også kjente på Sand da.

Men han var jeg bare på hils med.

Jeg husker ikke hva han het nå, men han var en forholdsvis stille og rolig kar, tror jeg, som hadde ei søster, som faren min sa hadde lår som en 13 åring, enda hu var på meg og søstra min sin alder.

Så det var kanskje litt rart, at faren min skulle nevne det her, til Ågot, da jeg var på ferie der, i 1978, eller noe.

Men men, det var kanskje vanlig å si sånn på 70-tallet, det er mulig.

Så sånn var det.

Så jeg kjente altså, eller jeg visste ihvertfall hvem to folk i klassen, Erland og Geir Arne, var, da jeg begynte på Berger skole, på begynnelsen av 3. klasse, i 1979 da.

Og jeg visste også hvem en Christer på Bergeråsen var, for han hadde jeg også såvidt prata med, i en ferie.

For vi var jo i huset til faren min og.

Og hendte vi leika på Bergeråsen da.

Og da spurte han Christer, som bodde i Ulvikveien, tror jeg, og var et år eldre enn meg vel.

Han spurte om vi hadde bakker i Larvik.

Jo, det hadde vi da.

Så da lurte han på om jeg klarte å løpe ned skråninga, som var fra huset til Edel og Rolf der, i Ulvikveien, og ned til lekeplassen, som var nedafor der da, i Havnehagen.

Og det klarte jeg da, selv om det var bratt, så var ikke det noe problem for meg, å løpe ned den bratte stien, sånn som han Christer utfordra meg til da.

Så det var ikke noe problem.

Larvik er kjent for å være en bakke-by, husker jeg bestefaren min, Øivind, sa til meg, et par år seinere, da jeg hadde flytta til Berger da, i huset på Sand.

Så jeg var ikke noe nerd akkurat, da jeg vokste opp.

Jeg var vant til å leike med folk på mange steder.

Vi bodde to steder på Østre Halsen, Storgata og Mellomhagen, hvor vi ble kjent med andre unger da.

Og i Jegersborggate, i Larvik, der ble jeg og søstra mi kjent med veldig mange folk.

Pluss at de folka i klassen min, de var fra mye fra Torstrand og sånn, så da ble jeg kjent med enda fler folk, i klassen, for dem var ikke fra sentrum av Larvik, untatt Sølvi i klassen, som bodde ikke så langt fra der vi bodde.

Og også på Brundlandnes, ble jeg kjent med folk, selv om det var ganske øde der, så flytta det ned en gutt, nesten på min alder, fra Nord-Norge.

Men da var jeg så vant til å være for meg selv der, så gadd ikke å leike så mye med han nordlendingen.

Og på Vestmarka, som vi bodde, i 1973, der ble jeg kjent med ei bondekone, husker jeg, som dreiv å måkte møkk, ned i møkkakjelleren, da jeg gikk inn i fjøset.

(Jeg gikk og traska litt rundt der, en morgen da mora mi fortsatt sov vel).

Noe sånt.

Og jeg kjente altså folk både på Sand og på Bergeråsen da.

Og alt det her var før jeg flytta til Berger, da jeg var ni år.

Så var ikke akkurat noe nerd, da jeg flytta til Berger.

Det var ikke sånn, at jeg satt foran datamaskin, hele dagen, før jeg flytta til Berger.

For det var i 1979.

Og VIC-20 og sånn, det kom ikke før i 1981 ca.

Så det var nesten ingen nerder, på 70-tallet.

Nesten alle gikk med Marius-genser og UCLA-genser osv.

Så alle var vanlige da, på den tida, kan man nesten si, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog