Grunnen til at Grandiosa er så stigmatisert. (In Norwegian).

Smaken alle elsker
Skrevet av Jonas Jonassen 02.04.2008 kl. 00:31

"Å være matskribent skal ikke bare handle om å velte seg i raffinerte gourmet-retter og skylle dem ned med fine viner. Det ville være som om en filmkritiker insisterte på bare å se gode filmer. Man må få beina på jorda. Derfor besluttet jeg en dag å gjøre meg kjent med Norges nye nasjonalrett. Jeg gikk ut og kjøpte sju Pizza Grandiosa, én for hver ukedag.

Pizza Grandiosa er det folkeligste som fins, nesten mer enn fotball. Det er Norges mest solgte næringsmiddel, eller nytelsesmiddel, avhengig av hvem som snakker. Enkelte mener endog at Pizza Grandiosa er dypfrosset ondskap. Eller latskap.

Det krever sin mann å gå ublu opp til kassa på RIMI med sju Pizza Grandiosa. Det er som å ha handlekurven full av Se&Hør og Cocktail og bamse-mums og marshmallows, eller som å spørre etter bananlikør på polet. Man er redd for at noen skal kjenne deg igjen. Og lenger bak i køen sto ganske riktig en meget seriøs forfatter, så seriøs at verken du eller jeg har lest ham, som vi lar få være anonym her. Han hilste. Jeg hilste tilbake. Men jeg tror ikke han så stabelen med grandiosaer jeg forsøkte å dekke gjennom å la overkroppen liksom hvile over samlebåndet. Kassadamen leet ikke et øyelokk. Sju grandiosaer er kanskje ikke engang rekord der i kassa på RIMI.

Jeg lusket hjem med byttet. Leste bruksanvisningen og fant ut at varmluftsovn ikke var å anbefale. Vel, det er det jeg har. Varme er varme, tenkte jeg, og gledet meg til den første av sju skikkelig folkelige middager.

Mitt første forsøk på å tilberede Pizza Grandiosa må betegnes som en flopp. Jeg trodde at plastomslaget rundt selve pizzaen var en slags stekepose som skulle holde innholdet saftig. Det var den ikke. Det bredte seg en ganske dubiøs og såvidt jeg kan forstå ikke spesielt folkelig duft på kjøkkenet, og da jeg fikk den ut av ovnen var pizzaen på en måte laminert. Den gikk i bøtta.

Andre gang klarte jeg det bedre. Jeg fulgte med i vinduet på komfyren og så at pizzaen tok varmebehandlingen på en noenlunde normal måte. Osten smeltet ikke akkurat, den mer imploderte og ble til et gyllent månelandskap der på pizzaens overflate. Kantene ble ørlite brent, men det kan ha vært varmlufta for alt hva jeg vet.

Da jeg prøvde å spise den brant jeg meg fryktelig i munnen. Pizza Grandiosa leder nesten ikke varme. Den er glødende varm i det ene øyeblikket og iskald det neste, slik at det bare er et intervall på noen få sekunder da temperaturen er ideell, og da må man glufse i seg hele. Disse egenskapene gjør Pizza Grandiosa til det ideelle taktekkermaterialet i varme land.

Smaksmessig var Pizza Grandiosa en skuffelse. Slagordet på boksen er "Smaken alle elsker", men jeg synes det hadde vært mer passende å bruke "Smaken ingen hater", ettersom den knapt har noen smak i det hele tatt. Begrepet Grandiosa, som betyr storslagent, er også temmelig malplassert. Den er mer nøktern, nesten asketisk, når sannheten skal fram. Det mangler hvitløk, osten er Jarlsberg og smaker passe uinteressant, den later ikke til å ha vært krydret med noe og fyllet inneholder noen ubestemmelige kjøttstrimler som blir oppgitt å skulle være "storfekjøtt". Dem om det. Hele 60 prosent er fyll, står det på boksen, og skal jeg være riktig vanskelig vil jeg påstå at osten på en pizza ikke er fyll, men topping. Fyllet må være det som befinner seg mellom ost og bunn.

Etter tre strake dager på Pizza Grandiosa begynte jeg å gå lei av smaken alle elsker. Jeg begynte å innbille meg at det var en smak der, og jeg elsket den ikke. Dette tok jeg opp med en kamerat med lenger fartstid enn meg, og han spurte om jeg pleide å legge noe ekstra på pizzaen.

"Jeg spiser den naturell," sa jeg. "Det er det nesten ingen som gjør", påpekte han. "Hva mener du?" sa jeg, "At Pizza Grandiosa ikke er FERDIG?" Det var det han mente, at man igrunn må betrakte Pizza Grandiosa som en slags råvare. Dette står det ingenting om på boksen. Da jeg spurte om hva man burde tilsette, sa han bare: "Det du liker."

Jeg er en kreativ person. Jeg gikk igang med å eksperimentere, og samme kveld kunne jeg sette meg til bords med en postmoderne Pizza Grandiosa. Den hadde smeltet fransk chevre og var pyntet med pinjenøtter, hakket frisk mynte og importerte meksikanske bringebær. Det tok nesten kål på smaken alle elsker, hvilket jeg da var takknemlig for, men noen stor gastronomisk nyskapning var det ikke.

Neste dag gikk jeg til verks med mer tradisjonelle pizza-råvarer. Jeg kjøpte italiensk mozzarella-ost og to pakker norskprodusert pepperoni, presset hvitløk og blandet med tomatpuré og oregano og en ganske real dæsj med orientalsk chilisaus. For å få anbragt dette på grandiosaen måtte jeg la den tine i romstemperatur og skrape av ost, paprika, saus og alt det suspekte storfekjøttet. Nå smakte det ikke så verst, men jeg ble sittende og irritere meg litt over at bunnen var så tørr og hard. Hva om man satte en liten gjærdeig? Men da gikk det opp for meg at hvis jeg forkastet både fyll og bunn kunne ikke resultatet med beste vilje kalles en Pizza Grandiosa lenger, og det var en blindvei. Så jeg gikk tilbake til utgangspunktet, Pizza Grandiosa naturell. Jeg mener stadig at for å elske denne smaken må du hate noe annet. Deg selv, for eksempel."

- Torgrim Eggen.

Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle 4
anbefalingerBra! RE: Smaken alle elsker
Skrevet av bisq 02.04.2008 kl. 00:34

Mesterlig! :))

Takk, takk.

Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle 2
anbefalingerBra! RE: Smaken alle elsker
Skrevet av Bølgen 02.04.2008 kl. 00:41

Du burde fått dette publisert hehe.

Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle 6
anbefalingerBra! RE: Smaken alle elsker
Skrevet av lolo 02.04.2008 kl. 00:58

du ser ikke at dette er copypasta?

Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle 0
anbefalingerBra! Grunnen til at Grandiosa er så stigmatisert.
Skrevet av cons 02.04.2008 kl. 03:02

Kan det være fordi det er noe galt med inneholdet i pizzaen?

Som noen luringer vet om.

Og det er derfor de stigmatiserer Grandiosa, sånn at den blir upopulær blant eliten.

Slik at eliten slipper å spise 'søpla' eller 'grandis-en', som begge er ord jeg har hørt blitt brukt som referanse for pizzaen.

Det er flere ting som tyder på at det kan være noe galt med innholdet i kjøttblandingen på Grandiosa.

For det er nemlig ikke rent kjøtt.

Det bare ser ut som noe som kan minne om f.eks. skinke.

Men det er en kjøttblanding, som er limt sammen med et bindemiddel, som varierer fra å først være soyaprotein, så gelatin baser på svin, og så soyaprotein igjen.

Og hva som blir limt sammen, og om det kan være problemer med dette som blir limt sammen.

Det står det mer om i denne linken:

http://nb.xiandos.info/Pizza_Grandiosa (De har visst gjort om designen der, så man må scrolle ned på siden for å finne artikkelen).

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/04/01/531242.html