Hva foregikk i Norge etter krigen? (In Norwegian).

Likvideringene som Hjemmefronten, XU og Osvald gruppen stod for under krigen, var i strid med krigens lover; Landkrigsreglementet. At de fleste av dem som deltok i dette allerede var kriminelle lenge før krigen, er knapt noen overraskelse. De brukte “hjemmekrigen”, krigen vi ikke var en del av p.g.a. den feige kapitulasjonen, som en måte å berike seg selv, både i krigen , - og spesielt etter krigen, hvor posisjoner og “erstatninger” skulle fordeles. De har levd på god fot på det siden.

Vi kommer til å se at disse kriminelle elementer tok alle de viktigste postene i vår statsapparat og rettsvesen, og det er ikke å undres over at vårt samfunn ser ut som det gjør idag, bygget av kjeltringer som det er, som solgte seg til utenlandske krefter under krigen, og har vært underlagt dem hele tiden siden. Vi er blitt lydrike, under fremmede makters kontroll, solgt ut, med deres hjelp.

“På en måte var det kommunistenes, og først og fremst Asbjørn Sundes, linje som hadde slått igjennom. Tiden var kommet til ledere som bygde sin autoritet på vold og frykt; på terror. De unge, krigerske mennene behøvde ikke lenger søke til Osvald-gjengen. De fant det samme utløp for sitt hat og sin aggressivitet i den “borgerlige hjemmefront”.” (3)

For mobben er frykt, vold og terror et verktøy for kontroll. Noen av dem som har bygget dette vårt samfunnssystem kom til makten gjennom AP etter krigen, var også tidligere nazi sympatisører, men som ble ”restituert”.

Andre industrielle aktører blant annet i Orkla og Norsk Hydro (Oslo-konsortiet), ble glatt sluppet fri fra sine samarbeid med tysk storindustri gjennom hele krigen, spesielt I.G. Farben, ifølge historiker Per Gjendem. Småfolket ble ofret, for at de store skulle gå fri. Det var ”oppgjøret”, for å gi et skinnbedrag av fremgang og rettferdighet.

”Foruten Orkla og Norsk Hydro deltok Fearnley & Eger (Thomas Fearnley), Norsk Sprængstoffindustri, Johan H. Andresen, Fred. Olsen & Co., A. F. Klaveness & Co, Storebrand, F.M, Treschow, generaldirektøren i Hydro Bjarne Eriksen, C. Kielland og nåværende Jens P’s bestefar, adv. Jens P. Heyerdal (den eldre), som prominenser i ”Oslo-konsortiet”. Den norske finanseliten ville handle med nazistene, selv om det er umoralsk å fraternisere med besetningsmakten. For hvilken pris måtte ikke tyskertøsene betale for å ha hatt samkvem med unge Wehrmacht-soldater?” Per Gjendem.

”Under en hårdere himmel” (1957). Etterord av Jens Bjørneboe (utdrag):

”Mennesker som er unge i dag har neppe noe levende bilde av den episode i norsk historie som fikk navnet ”Landssvikoppgjøret”. Man husker ikke den sanseløse nasjonalisme og den politiske nyanseløshet fra den gang.
Men for oss som husker det, er allerede uttrykket ”gode nordmenn” nok til å få det til å gå kaldt nedover ryggen på oss.
Ensrettingen i presse, litteratur og juridisk fremgangsmåte var av en skremmende karakter. Ikke under Quisling, - men etter krigen, kom den fascistiske periode i norsk historie. Den munnet ut i beredskapslovene som i prinsippet erklærte alle venstreradikale Ex Lex og Varg i veum.
Man må til Hitlers Berlin eller Stalins og Bresjnevs Moskva for å finne lignende rettspraksis. En spesiell skandale utgjør rettssaken mot Knut Hamsun.
Den såkalte ”landssvikanordning” som ble dekretert i London i 1944, grunnlovsstridig uten Stortingets sanksjon, uten offentliggjørelse før dens ikrafttreden, medførte et nytt surrealistisk innslag i norsk rettsliv. Anordningen fikk tilbakevirkende kraft, hvilket ingen norsk lov kan ha. Den medførte også med tilbakevirkende kraft dødsstraffens gjeninnførelse for sivile forbrytere mot Staten. Uten nevneverdige vanskeligheter fikk man i tidens fylde Høyesterett til å akseptere marerittet. Landsvikanordningens tilbakevirkende kraft ble begrunnet ved at man kalte det en amnestilov. En amnestilov som i Norge muliggjorde 25 henrettelser må sies å være enestående i sitt slag.
Et siste synspunkt som må nevnes er at min undersøkelse av landsvikoppgjørets dokumenter var det første som vakte min mistanke overfor norsk rettsvesen. Hva jeg senere har skrevet i romaner og skuespill om et anakronistisk demoralisert rettsapparat har sin første opprinnelse i innsikten i landsvikoppgjøret. Det er til dags dato min mening at landsviksoppgjørets totale brudd mellom rettspleie og moral har vært, og er, en livsskade for norsk rettsliv. Smittestoffet fra fascismen ble overført i de dager da vi feiret vår demokratiske frihet. …
Lover med tilbakevirkende kraft, dødstraffens gjeninnførelse, ”de generalpreventive hensyn”, er de slagord under hvilke de store reaksjonære synspunkter ble gjeninnført i efterkrigstidens strafferettspleie her i landet.”




Hele befolkningen holdt i en tilstand av frykt, frykt for kemneren, politiet, sosialkontoret, barnevernet, overformynderiet, eller alle sammen. De bruker ren terror mot folk for å oppnå denne effekt. Alle som er iferd med å bryte ut av den lydige flokken, vil på en eller annen måte bli re-terrorisert og re-traumatisert, for å gi denne effekt. Alle statens instanser er tilgjengelig for dette.

Jeg våger å påstå at enhver av statens instanser ikke er der for å tjene vanlige folk, men for å gjennomføre en agenda vanlige folk ikke vet om, inklusivt å brukes til ting som dette.

“La meg minne deg om en setning fra en Kommunistisk manual for hjernevasking fra 1930; “I Amerika har vi vært istand til å forandre arbeidene til William James, og andre, …og plassere læresetningene til Karl Marx, Pavlov, Lamarck, og læren om Dialektisk Materialisme inni lærebokene i psykologi, i slik en grad at alle som studerer psykologi blir med en gang en kandidat som enkelt aksepterer at Kommunismen er rimelig: “Siden enhver stol i psykologien i Amerika er besatt av personer med tilknytning til oss, den konsistente innføring av slike teser er garantert… Utdanne i store strekk den utdannede del av befolkningen til tesene til Kommunismen er dermed relativt enkelt” (II, Ch. 11).”
Fra Henry Makow, “How University Betrays Students”
http://www.henrymakow.com/002046.html

Spesielt fikk dennne metode for befolkningskontroll sitt oppsving etter at psykiaterene og psykologene gjorde sin entre i norske rettssaler, - startet allerede under “landsvikeroppgjøret” etter krigen. Fra dette oppgjøret fikk de mange prøvekaniner, og fikk utfolde seg med sin sadisme i fri utfoldelse i lang tid deretter, og holder på ennå, nå med kjemisk lobotomi.

Deretter fikk denne “vitenskap” sin glanstid, under dekke av “helsevesen”. Store min, hvor ordene har mistet sin mening i vår tid.

“I justisvesenet møter du ikke retten, men makten“. J.Johansen 6.1.2008.

Barnefordelingsakene blant andre typer saker er ledd i utøvelsen av slik prosess. I tillegg til at de får oppnådd sitt credo om å ødelegge familiene. Staten og “de store menn” skal være våre eneste familier i fremtiden. Alle som står i veien for deres læresetninger blir utsatt for terror og re-traumatisering. Om dommeren ikke klarer selv den fornødne traumatisering, som de i kraft av forskningen på Gaustad vet virker, så må han ty til “sakkyndige”; psykologer og psykiatere. De klarer brasene. Lang utdanning og forskning ligger bak, finansiert av CIA.

Hos dem som er utsatt for dette, er store minnebanker kompartimentalisert og borte fra hverdagsminnet. Det er hvordan menneskets hjerne behandler slike påførte traumer.

Norge har vært foregangsland og spesielle prøveprosjekt (test, for å kunne settes i verk i større verdensformat senere) på dette felt etter krigen, - og derfor har Norge slike lydige borgere, som finner seg i alt. Mentalt kontrollert.




The Patriot Act er blåkopi av Hitlers loverk av 1933, en ren Stasi-lov som skal gjøre folket til fryktsomme zombier, hvor ransakingsordrer mot den lille mann, er cluet i hele makkverket. Dette er dagens USA - the Land of Free. Her skal alle kvakksalvere som helbreder folk mot sykdommer, og folk som med våpen i hånd vil forsvare seg og sin familie mot inntrengere, fratas disse soleklare demokratiske rettighetene. Det samme skjer i Norge.

Og det samme skjedde her i Norge like før den andre verdenskrig også, da folket så behendig ble avvæpnet, før Hitler sto i gatene våre. Arbeiderpartiet kalte dette for “Det Brukne Geværs Politikk,” - under dekke av å være fredselskende. Etter krigen sto de klar å ta over landet, og styrte det med skjult agenda.

Alle diktaturstater er avhengig av slike lover, og et folk i frykt. Det merkelige er, at akkurat som på Hitlers tid, popper det i dag opp omtrent identiske lover og regler over hele verden. Som en epedemi, sprer disse lovene seg fra land til land. Til dette har man hemmelige frimurergrupper som står bak i kulissene. En av disse heter Bilderbergerne, hvor både Gro og Stoltenberg er medlem.

Det er viktig for makteliten å ha å gjøre med så få - og så store land - som mulig. Derfor smelter nå Kanada, USA og Mexico sammen til ett land. Derfor utvides EU, og derfor innføres tilsvarende blokkdannelsen i Asia. Frihandel og globallisme kalles det så fint.

Slik blir det lettere for de få, å styre de mange. Og til det trengs det hjelp fra multinasjonale selskaper dvs. internasjonale storkonsern, eller monopolkapitalister - som hjelper til med å holde folkemassene under (shopping)-kontroll. Brød og sirkus til folket, er viktig.



http://www.riksavisen.no/?m=200801&paged=3