http://www.side2.no/film/article1760150.ece
Nå er jo det her følsomme tema da.
Men det er vel såpass lenge siden krigen nå, forhåpentligvis, at man kan skrive om det, uten å få merkelapper på seg, eller lignende, på seg, av den grunn.
Altså poenget mitt.
I forbindelse med Max Manus filminnspillingen, så står det, at norske soldater ikke bruker nazi-uniformer, i filminnspillinger, og at dette er en prinsippsak for forsvaret.
Dette er jug.
Fordi, da jeg var i militæret.
I infanteriet på Terningmoen, i Elverum, i 92/93.
Så skulle vi være med på innspillingen av en film som heter Secondløitnanten.
Og den filmen var om en kar som holdt oppe motstanden mot tyskerne osv., og tok til fange en tysk tropp, eller i hvertfall et par lag.
Og da, husker jeg.
Da måtte noen være tyske soldater.
Og da klagde en sånn regisør, eller noe, om at vi ikke så nok møkkete ut.
Så kom jeg, ubarbert, og røyka en røyk, som filteret hadde løsna av, siden jeg hadde røykpakka i lomma, og vi spilte fotball osv.
Og da sa han, at jeg så ut som at jeg kom fra rett fra Østfronten, så da måtte jeg være tysk soldat.
Og da måtte vi ha på vårs autentiske tyske nazi uniformer fra 2. verdenskrig.
Med hjelm og støvler og det hele.
Og jeg synes det var litt artig, for det var liksom sånn man hadde sett på filmer osv.
Det var litt kult liksom, det var sånn man kunne skrive om på blogg, 15 år etter.
Noe sånt.
Selv om jeg synes de norsk 1940-uniformene var kule og.
Det var de, som vi spilte fotball i osv. der.
Selv om jeg også spilte fotball i nazi-uniformen.
Dette her var på Kvikne i Østerdalen.
Vi måtte dra opp til Elverum, på lørdagskvelden, istedet for søndagskvelden, den helga.
På lørdagskvelden, så var vi innbudt, til et middagsselskap, til noen av vennene, til tante Ellen, fra Sveits, som var på besøk i Norge, sammen med datteren sin, Rahel.
Dette her var vel på Grunerløkka.
Det var hos en som hadde fullt av Huxley-bøker i bokhylla.
Jeg lurer på om det kan ha vært han Didrik, som Ellen er sammen med nå.
Nå bor hun på gården til Martin, men hun kan ikke jobbe, for hun er Sveitsisk statsborger.
Kona til Didrik døde.
På det middagsselskapet, så var det en lyshåret dame i 30-åra, som satt på andre sida av bordet, og smilte.
Hun så pen og ordentlig ut.
Men hun hadde helt råtne tenner.
Det var nesten som i den filmen Society.
Sånn nesten.
At plutselig, så sitter det en vanlig dame, på andre sida av bordet, i et ordentlig middagsselskap, også åpen hun munnen og smiler, så er tenna helt råtne.
Men alle later som ingenting.
Det var som om hun hadde blitt holdt i et skjul noen år, kanskje en tid tilbake.
Men det vanlige ville vel ha vært å fiksa det på noen måte?
Så det synes jeg var rart.
Han karen sa at Huxel bøkene var også skremmende.
Jeg hadde med permuniformen, for jeg måtte gå rett til toget, så skifta på et rom der.
Og da mobba de andre, han verten litt.
Siden han hadde soldater i huset osv.
Men men.
Da jeg flytta til Oslo, i 89, så fikk jeg en adresse av tante Ellen, hvis jeg fikk problemer, eller noe da.
Jeg lurer på om det var den adressen.
Jeg bodde jo på gården til Martin, i 2005, og da holdt han meg mer som en slave der, husker jeg.
Jeg måtte betale for kost og losji, selv om jeg måtte gjøre all jobbinga dem sa.
Han kunne ikke jobbe mer enn en time om dagen.
Jeg var jo vant til å jobbe hardt på Rimi.
Så den jobbinga på gården, var nesten som ikke noe for meg.
Så jeg synes det var bare greit å jobbe litt utendørs, så slapp jeg å henge sammen med de.
Jeg burde kanskje ha flytta ja.
Og jeg så en hybelleilighet, til leie, på Østre Halsen, i Østlandsposten, som jeg nesten ringte på.
Men det var noe mafia-greier som pågikk, og jeg ble kjent igjen overalt, så jeg prøvde å holde meg litt skjul, fordi jeg var bekymret for om onkelen min og dem kunne få problemer, hvis dem visste jeg var der osv.
Jeg prøvde å finne ut hva jeg skulle gjøre med det her da.
Og Pia og Axel og Martin, var av en eller annen grunn, ikke begeistret for å kontakte politiet, så da ble det til, at jeg prøvde å skjønne mer, av hvorfor dem ikke var det, og kvidde meg litt, for å kontakte dem selv.
Selv om jeg ba Pia gjøre det, før jeg dro dit, og hun sa hun ringte Manglerud Politikammer, angående det her.
Men tilbake til Kvikne.
Da fant jeg en fotball, på fotballbanen til Kvikne IL.
Så de var dårligere enn Berger IL, til å passe på fotballene.
Kvikne er et sted i Østerdalen, med en bensinstasjon, en eller to butikker kanskje, en campingplass, hvor vi holdt til.
Og masse sauer, og en vei som går til Trondheim, eller Elverum, vel.
Så jeg tror alle var enige i, at det var en god ide, å låne den ballen.
Selv om den ballen vel endte opp, på Terningmoen, etterhvert.
Men det var vel egentlig ikke bare min feil.
Jeg mener sersjant Dybvik godkjente at vi lånte den ballen.
Så jeg får skylde på han, siden jeg har hatt litt for mye med politiet å gjøre, til å ikke huske å gjøre det.
Ikke at jeg har gjort noe galt.
Å ta med den ballen, må vel være ganske høyt på lista, over ting jeg har gjort galt.
Noe sånt.
Så så kjedelig er jeg.
Men samme det.
Vi spillte fotball på en åker, ved filminnspillinga.
Og da var Harald Eia, og han regisøren Harald Swartz(?).
Dem var med å spillte.
Jeg husker det, for det var to pingler som kom og skulle være med å spille.
Dem var ikke noe flinke.
Det var lett å ta ballen fra dem.
Og jeg scorte på Kaptein Isefjær, som var keeper.
Jeg var i angrep, og fikk en lang pasning.
Så tenkte jeg, aha, Kaptein Isefjær, som driver å prater på en autoritær måte, på kompani-oppstillingene.
Også satt han og kona, like ved oss, meg og Pettersen, etter de første fjorten dagene vel.
Når vi kjøpte burger, for å høre hva vi sa vel.
Det var litt rart.
For da var vi nettopp kommet ut porten, fra militæret.
Skikkelig hjernevaska da.
Så da sa man veldig mye rart, man fikk jo sjokk, over å være ute i friheten igjen.
Så man var veldig opptatt av burgere osv., og ensa vel nesten ikke kompani-sjefen, som satt seg ved bordet ved siden av, utenfor burger-kiosken, med kona vel, for å høre hva vi snakka om vel?
Dem satt og lytta i hvertfall.
Det var litt rart.
Han synes jeg nesten jeg må score noen mål på.
Så da passa jeg på å lure han.
Sånn at han trodde at jeg ikke hadde kontroll på ballen.
Men det skuddet, pleide jeg å øve på, i hagen, i Leirfaret, jeg stod der og skøyt ballen i murveggen, i en time av gangen, noen ganger, for å få ut litt agressjon osv.
Så når ballen fallt ned, like foran høyrefoten, så tok jeg det samme skuddet, og da sitter som oftest ballen i mål, langs bakken, mellom keeperns venstre bein, og den venstre stolpen.
Så da passa jeg på å skyte litt ekstra hardt, siden det var Isefjær i mål.
Så da ble det nesten overkill.
Men det ble mål, men Isefjær måtte hente ballen da, som gikk ganske langt.
Det er sånn, synes jeg i hvertfall da, at når man er mening i infanteriet, da er det artig å score mål på kompanisjefen.
Og jeg tror jeg scorte flere mål og.
Så nå skryter jeg fælt her.
Men Eia og han regisøren, de var ikke noe flinke husker jeg.
Så jeg tror Eia, satt mest inne, sånn som han, hva heter han da, Thomas Andre, da han var yngre, på Rykken.
Eller hva det heter.
Rykkin ja.
Eller hvordan det skrives.
Så jeg tror ikke mora hans var noe flink til å jage han ut, for å spille fotball osv., så hun kunne nok ha skjerpa seg litt med det.
Jeg vet de har en sånn hall der, Rykkinhallen.
For der var jeg og jobba for Øystein, og Glenn, på The Gathering, i 94 vel.
Dem hadde sånn automatfirma.
Og da hadde jeg jobben, å veksle mynter, for alle som skulle spille.
Jeg jobba ekstra i påsken, for å tjene mer penger da.
Ved siden av Rimi da.
Jeg synes vel det var artig da, for da kunne jeg spille så mye jeg ville gratis, når det var stille osv. da.
Og stille på lyden på flipper-spilla osv.
Så jeg satt på, jeg var tror det var Twiligt-Zone flipperet, på full guffe, og da kunne man høre det, på hele TG, selv om det var midt på natta da.
Men det var ganske kul lyd på det spillet.
Og så hadde dem diskett-krig der.
Så hele lufta var full av disketter, fra ca. 1000 nerder.
Eller sikkert enda fler.
Så automatene, holdt til i 2. etage.
Så da gikk det ann å se, at hele lufta var skikkelig tjukk av disketter.
Det gikk nesten ikke ann å se nerdene, for det var så mange disketter i lufta.
Bare fleiper, det er litt styggt å skrive nerder.
Da skulle jeg hatt sånn mobil-kamera.
Det var ganske artig.
Det varte bare noen sekunder.
Først var det en som skulle kaste en diskett på scenen eller noe da.
Så bomma han da.
Så kasta han som ble truffet i hue, tilbake en diskett, bakover i hallen da.
Og til slutt var lufta, bokstavelig talt, tjukk av disketter.
Jeg hver eneste person der, omtrent, kasta en diskett.
Og det var nok mange tusen folk.
Så det var flere tusen disketter i lufta på en gang.
Hvis jeg skulle gjette.
Men dem kasta bare en eller to ganger hver, så var det slutt.
Så det tok bare noen sekunder.
Så var det vanlig igjen.
Så jeg tror ikke jeg har sett noe så rart noen gang.
Så det var litt rart.
Men samme det.
Men der gikk det også ann å spille fotball.
Øystein Andersen forresten, som eide automatfirma.
Han fikk vårs til å bære ut automatene osv.
Og da agerte han skikkelig slavedriver, ovenfor meg og to vietnamesere han kjente.
Skikkelig kommanderte, og var autoritær og slavedriver.
Enda han skulle liksom være tremenningen min, og kameraten min.
Men sånn er det.
Men der spilte vi fotball da.
Sammen med de TG-arrangørene osv.
Hva het dem da.
Jeg hadde en sånn t-skjorte, fra TG 93, var det vel.
Selv om jeg ikke var med, jeg bare kikka.
Men jeg fikk den vel av Øystein, av en eller annen anledning.
Crusaders, tror jeg de het.
For Øystein var ansvarlig for spilleautomater, og kinoen (prosjektor, med filmer vel), på de første TG-ene.
Han er egentlig fra adoptert fra Korea, og mora hans, er kusina til fattern.
Så sånn er det.
Så det var litt rart at han var så sjefete.
Men vi spillte fotball da.
Så det kunne kanskje Eia gjort mer, for å prøve å mobbe han litt.
Siden han driver å mobber folk som ikke er fra Bærum, og går med Ball-gensere osv.
At jeg tror nok ikke det hadde skada, om han hadde gått oftere til Rykkinhallen, og spillt fotball, for Rykkin IL, eller hva de heter.
Men jeg vet ikke helt hva Eia dreiv med der.
For han var vel ikke på bingoen.
Han kjeda seg sikkert veldig.
Så han måtte begynne å tulle med alt mulig.
Å studere pensjonistene på Rykkin-senteret osv.
Jeg tror det må være sånn det henger sammen.
Så da ble det jo i hvertfall artige tv-programmer osv.
Så det er jo sant.
Men jeg lurer litt på hva han dreiv med der.
Men det er jo egentlig ikke min business.
Men litt rart var det.
Samme det.
Men poenget, er at det er ikke sant, når det står i Nettavisen, at forsvaret har som prinsipp, at norske soldater, ikke skal ha nazi-uniformer, ved filminnspillinger osv.
Så da lyver de nok.
For det måtte vi ha, under innspillingen av Secondløytnanten, i 92.
Så det var rart.
Og også, så synes jeg de har tulla med den V-en som tyskerne hadde på Stortinget.
Den V-en var breiere i 1940.
Men jeg vet ikke om det er med vilje, eller ikke.
Det er jo følsomme tema man tar opp.
Det er vel ikke sånn man skrive om, hvis man vil ligge lavt, for usakelige kommentarer osv.
Men jeg synes man bør få lov å skrive om det man vil, og nå er det jo mange år siden krigen så.
Så det kan jo være, at å tabubelegge, slike ting, kan være en del av en agenda det og.
Så da skriver jeg om sånt og.
Så får man håpe det er greit.
PS.
Fra Wikipedia:
Kvikne is a former municipality in Hedmark, Norway and a mountain village between Østerdalen and Trøndelag. The river Orkla begins in Kvikne. Further south the river Tunna descends to meet the Glomma.
Kvikne was established as a municipality January 1, 1838 (see formannskapsdistrikt). It was split January 1, 1966, with the Kvikne village (with 664 residents) incorporated into Tynset municipality in Hedmark, and Innset village (with 420 residents) incorporated into Rennebu municipality in Sør-Trøndelag. The greatest portion of the land became part of Tynset. In 1970 the farm Garlia with 5 residents was transferred from Tynset to Rennebu.
The famous Norwegian author, Bjørnstjerne Bjørnson was born on the Bjørgan farm in Kvikne.
Vollan gård in Kvikne is the national park center for Forollhogna National Park. The farm was the site for filming of the Secondløitnant in 1993.
http://en.wikipedia.org/wiki/Kvikne
Her står det at innspillingen av Secondløitnanten, var i 93, men det er litt upresist.
Fordi, jeg husker jeg var i militæret, fra juli 92, til juni 93.
Og de dagene vi var på Kvikne, det var like før den første snøen kom.
Så det må ha vært rundt oktober 92.
Først var jeg norsk soldat statist, og så var tysk soldat statist.
Når vi var tysk soldat-statister, så var det noen som ikke ville ha den tyske hjelmen på hue.
Så vi løp, omringa av norske soldater, eller marsjerte, på en sånn rar måte.
Og da skulle vi ha de tyske hjelmene, dinglende, oppå armen.
Og det var litt rart.
Så jeg fikk skikkelig vondt i armen.
Men det kan ha vært noe vokse-smerter, for armene mine, pleide å være ganske slanke, men dem blei dobbelt så tjukke, etter et par måneder i infanteriet.
Det var ganske tøft for meg, som var ganske pinglete.
Så da vi var på øvelse på Konsberg, helga etter, så hadde jeg skikkelig vondt i armen, husker jeg.
Og da endte vi opp, å slå leir, på et fjell som het Barmen.
Eller et annet fjell.
Det var noen reserveoffiserer, som fikk tulle med oss, den helga, for Garden, som de egentlig skulle tulle med, hadde noe andre oppdrag.
Så de fikk øve seg, på å la troppen vår gå omveier rundt omkring i terrenget der om kvelden osv.
Så det var ikke så artig.
Så slo vi opp teltet på toppen av et fjell, av alle steder.
Så var det stridspause, så vi kunne høre Norge slå Italia, eller England, en av de, var det vel, på radioen, mens vi lå i det telte oppe på fjellet da.
Og den siste dagen vi var der, så kom vel den første snøen og, hvis jeg husker riktig.
Og den første snøen i Kongsberg, kommer vel rundt oktober/november, oppå fjellet vel, så da var det vel det.
Og da var jeg nede på sykestua der og, så dem fikk sett på armen.
Så ga dem noe paracet, som vanlig.
De militærlegene, de var skikkelig strenge, værtfall han vi hadde i Elverum, som ble kalt Mengele.
Dem ga deg alltid noe paracet, samme hva som var feilen.
Untatt når jeg fikk frostskade på øret, da fikk jeg noe salve, som inneholdt vann, sa en på rommet, Sundheim vel, som ville ha gjort frostskaden værre.
Og tannlegen der, han var sånn, at hvis du skulle trekke visdomstanna, mens du hadde sjangsen å gjøre det gratis, for onkelen min hadde vel nevnt at jeg burde gjøre det.
Hvis du da nevnte, at onkelen din var tannlege, like før han skulle trekke tanna.
Da ble han militær-tannlegen, og assistent-dama, plutselig mye vennligere.
Og da fant dem fram mer presise, eller finere, instrumenter osv.
Så jeg tror det må ha hvert noe sånn mafiagreier pågående der.
At dem trodde jeg var mafia, siden jeg hadde en onkel som var tannlege.
Så det der amalgan greiene dem putter i tenna, kan være noe mafia greier.
Jeg husker bestefaren min på Sand, Øivind Olsen, han gikk aldri til legen sa'n.
Han stolte ikke på legene.
Det her sa'n, rundt 80 eller 81.
Og det var litt sånn spetakkel, hvis jeg skulle til legen i Svelvik, på grunn av at jeg blødde neseblod, eller noe.
Da måtte bestemora mi, tigge onkelen min Håkon, om at han skulle at meg med, til legen, så han fikk fiksa nesa.
Så da var det sånn, at da var det diskusjon, om at han og han legen var fin.
Så jeg endte opp hos en lege, som var i 2. etagen, over en matbutikk, som er på skrått, ovenfor kirka i Svelvik.
Og han legen virka grei.
Når jeg og Pia, bodde hos muttern, i Larvik.
Så gjorde muttern en av de rare tinga, som fikk folk til å si at hu var sinnsyk.
Og stappa meg og Pia i bilen.
Vi var vel sånn 4-5 år kanskje.
Så kjørte hu vårs, en mini eller boble, som hu pleide å ha.
Så kjørte hu vårs, to timer i bilen.
For at en lege i Svelvik, skulle ta undersøkelse av vårs.
Jeg tror ikke Arne Thormod visste om det her engang jeg.
Så om det kan være noe greier som foregår.
Andre rare ting.
En gang, så dro hu med meg til et sykehus eller noe, hvor dem tok noe greier på armen min, for å finne ut hva jeg var alergisk mot.
Dette husker jeg bare sånn vagt, jeg var vel kanskje fem år.
Andre ting da.
En gang, så hadde muttern besøk av noen voksne folk i Jegersborggt.
Ei dame i 40, 50-åra kanskje.
Og da måtte jeg dukke opp på kjøkkenet, og prøve å helle ned et glass sur melk, skikkelig sur, hva heter det, råtten nesten, langt over datoen.
Så etter det, så har jeg nesten ikke drikki melk.
Så det virka litt planlagt.
En gang, så tok muttern meg med til resturant Hvalen, for at jeg skulle pizza, av en eller annen grunn.
Det var vel bare meg og hu.
Vanligvis var Pia med.
Så det skjønte jeg ikke helt, det var vel ikke noe spesiell anledning.
Men samme det.
http://www.kvikne.no/page/1205
Her er fotballbanen på Kvikne.
Men det var ikke i den enden der av banen, som ballen lå.
Ballen lå mer bort mot det andre målet der vel.
Og til venstre, for der fotografen av det her bildet, vel må stått.
Der var det en sånn hall.
Eller det var forresten kanskje bort mot det målet, som ballen lå, kanskje dem ikke hadde bygd den hallen der enda da, og veien fram til hallen, det er mulig.
Jeg ser ikke riksvegen, på det bildet.
Jeg lurer på om riksvegen, er skjult i bakgrunnen der.
I såfall, så var det bort mot det andre målet, som ballen lå.
Det er sånn jeg tenkte det var først.
Men det er litt rart at man ikke ser riksvegen bak der da.
Hvis det er sånn, at riksvegen, er bak fotografen, da tror jeg det må ha vært det målet her, som balen lå nærmest.
Men det er kanskje ikke så viktig, men litt rart var det, at man ikke kan se rigsvegen, eller veien til den hallen/salen, klubbhuset, eller samfunnshuset, eller hva det var, på bildet.
Men det er vel en forklaring.
Hm.
Det står, på sida til Kvikne IL, at han helt til høyre på bildet, er Nils Arne Eggen, som var trener for en kamp, eller noe.
Og der vi utdelt norske 1940-uniformer, av to damer, som jobba ved hjemmefrontsmuseet eller noe sånt kanskje.
Eller de jobba vel med film sikkert.
Men de hadde fått låne masse 1940-uniformer, fra hjemmefrontsmuseet, eller noe da.
Og det var skikkelig mange uniformer dem hadde.
Så det var litt artig, å få litt avveksling fra de 1990-uniformene vi hadde.
Dem var helt greie de 1940-uniformene.
Jeg kan ikke huske at vi frøys eller noe der.
Men vi dreiv mye å spillte fotball og sånn da.
Og på campingplassen der, så var det kiosk, med aviser og godteri osv.
Og det var luksus, når vi var borte fra leieren, på øvelse osv., da var vi vanligvis midt i skogen osv., langt fra nærmeste bensinstasjon osv.
Og selv om vi var i nærheten av en f.eks. en butikk, så var det ikke alltid vi fikk lov å handle der, siden vi skulle liksom ha øvelse på krig osv.
Men man ble veldig sulten, av å gå ute i frisk luft i dagesvis og ukesvis, så det var fristende å gå i butikken.
Særlig hvis man hadde glemt å kjøpe myggserviter, og man ble spist opp av mygg og knott, som det var overalt i de forskjellige skogene, uansett hvor i landet vi var.
Jeg tror det var den her kampen, som vi hørte på, på radio, når det var stridspause, oppi Kongsberg der:
[rediger] 14. oktober 1992
England 1 – 1 (0–0) Norge Wembley, London
Platt 55' Rekdal 77'
Norges lag:
Erik Thorstvedt – Tore Pedersen (Henning Berg fra 22.), Rune Bratseth, Roger Nilsen, Stig Inge Bjørnebye – Gunnar Halle, Kåre Ingebrigtsen, Kjetil Rekdal, Erik Mykland (Jostein Flo fra 77.), Jahn Ivar Jakobsen – Gøran Sørloth.
Dommer: Arturo Brizio Carter (Mexico)
Tilskuere: 51 441
Det var visst en onsdag det.
Det er mulig vi dro dit rett etter Kvikne da.
At vi dro til Kvikne, Søndag 10. oktober.
Og så dro vi tilbake til Elverum, Tirsdag 12. oktober da.
Og så til Kongsberg, 13. oktober.
Jeg tror kanskje vi var en dag lengre oppi Kvikne.
Så at vi dro til Kvikne søndag 3. oktober da, kanskje.
Så at det var noen som hadde glemt igjen ballen etter trening på fredag eller lørdag 1. eller 2. oktober da.
Dem har vel ikke trening på lørdager kanskje.
Og kanskje ikke fredager heller.
Så jeg ville tippe at det var noen som glemte igjen ballen, torsdag 30. september 92.
Men det er kanskje nok om den ballen.
Det kan ha vært en uke seinere og.
Eller, forsåvidt, en annen landskamp og.
Det er mulig jeg husker feil.
Eller kanskje noe fra film-teamet, hadde lånt ballen.
At det hadde nøkkelen til samfunnshuset eller klubbhuset, eller hva det var.
Det er mulig.
Men det er kanskje ikke så viktig.
Men noe var det vel.
Jeg mistenker at det var sikkert Eia og Swartz, som hadde lånt nøkla, for de skulle hente noe rekvisita f.eks. i klubbhuset der.
Så det er nok antagelig de som rappa ballen, for det virka som de kjeda seg litt der.
Så det er nok sånn det henger sammen.
Men nå er det kanskje nok om det.
No comments:
Post a Comment