Rar gubbe fra ute i Skedsmo der. (In Norwegian).

På den Facebook-gruppen, for hun norske dama, som ble myrdet i London.

Så forklarte jeg noe jeg visste, om naboen hennes, Hallvard Flatland.

Jeg fortalte, at jeg selv, bodde i Larvik på 70-tallet, sammen med muttern og søstra mi og stefattern, Arne Thormod, og halvbroren min Axel, han ble født i 78, men flytta derfra i 79, men jeg dro jo å besøkte dem sånn en gang i måneden omtrent, fram til 82 ca. når søstra mi flytta til Berger.

Jeg flytta til Berger i 79, og bodde der til 89.

Fattern plasserte meg i en leilighet for meg selv.

I 89 flytta jeg til Oslo, for å studere på høyskole, NHI.

Jeg var litt skolelei, det var ganske tørt programmering og systemutviklingsteori osv.

Så jeg trengte et hvileår, når jeg ville jobbe, for å få litt fri fra kjedelige studier, og forhåpentligvis spare opp litt penger.

Da søstra mi, flytta fra muttern, til faren vår, i 82, så flytta Axel, til faren sin, Arne Thormod, og Mette, i Parkveien i Oslo vel.

Da jeg flytta til Oslo, i 89, for å studere, så bodde de i Høybråtenveien, med Furuset T-banestasjon, som nærmeste T-bane, i Oslo.

Jeg tenkte jo, at siden jeg bodde i Oslo.

Og jeg visste jeg hadde en yngre bror, eller halvbror i Oslo, Axel.

Og siden jeg egentlig ikke kjente noen i Oslo.

Untatt tremenningen min Øystein, som bodde i Lørenskog.

Så da dro jeg å besøkte bruttern og dem da.

Han var jo mye yngre enn meg, jeg var vel 19 og bruttern var vel 10.

Og vi hadde ikke hatt så mye kontakt.

Men han var vel ute oss vårs på Bergeråsen, en ferie, noen år før, mener jeg å huske.

Så han kjente igjen meg da.

Så prøvde jeg å hjelpe han med lekser osv. da.

Foreldra hans var vel på bingoen eller travbanen.

Men jeg dro dit kanskje en gang i måneden eller noe da, og hilste på dem, mens jeg studerte, siden jeg ikke hadde noe særlig familie eller venner i Oslo.

Så når dem fikk vite at jeg skulle ta et friår da.

Så nevnte dem, at dem hadde tilbudt søstra mi, Pia, å få bo hos dem, hvis hu passa på Axel.

Axel hadde MBD, og var hyperaktiv, så han var litt slitsom.

Dem hadde jo dårlig råd, for Arne Thormod, hadde jo gått konkurs, på slutten av jappe-tida, som var like før, som veldig mange i Norge hadde gjort egentlig.

Så jeg foreslo, at kanskje jeg kunne leie det rommet, som søstra mi skulle ha bodd i da.

For 1000 kr. månenden, eller noe, så kunne jeg sikker prøve å passe litt på Axel innimellom og, i hvertfall prøve å hjelpe med leksene.

Fordi jeg hadde jo tenkt å spare opp penger, til 2. året på høyskolen.

Og jeg hadde jo ikke noe jobb enda da, så det var fordel for meg, å ha et sted det var billig å bo.

Så gikk jeg på arbeidsformidlinga da.

For det var litt nedgangstid, fordi jappetida var nettopp ferdig, og det hadde vært børskrakk, et par år før vel.

Dette var høsten 1990.

Jeg fikk en praksisplass, i Norsk Hagetidend, med forskjellig kontorarbeid, på Grønland.

Og jeg jobba også en del på lageret dems på Tøyen, og hjalp en ganske artig, litt eldre kar, fra Østfold vel, som dreiv og sendte pakker og sånn der.

Så jeg lærte litt om drive sånn lager nesten, for han forklarte alt mulig.

Ikke så mye da, men jeg lærte litt.

Også var jeg med å satte opp standen, til Det Norske Hageselskap, på landsbruksmessa, ute på ei slette, Hellerudsletta, ute i Skedsmo vel.

Men han jeg var med der, han var veldig sur, så det var ikke så artig.

Og jeg var på Stortinget, for å hente statsbudsjettet, før pressen fikk det, høsten 90.

Siden de her på Hageselskapet, kjente noen på Stortinget da, dem hadde sine kontakter.

Og jeg var på Botanisk Hage, for å hente noe kamera og sånn, som Norsk Hagetidend, hadde lagt igjen der da.

Og da trodde vel alle at jeg var fotograf da, når jeg gikk gjennom byen med det proffe kamera.

Men samme det.

Men det var variert og artig jobb da.

Men det var sånn praksisplass, og da fikk man bare 4000 i måneden.

Og jeg pleide å lage middag til meg og Axel osv.

Og jeg hadde jo den uvanen fra russetida osv., at jeg hadde begynt å røyke.

Og vi festa fælt i russetida, og året etter, så jeg var vant til å ha masse penger.

Det var en kar som var ofte gjest i huset på Furuset der, som het Svein Martinsen.

Og som ofte vanka mye på travbanen.

Og Axel var jo 10 år, og de som kjenner han, de veit hvordan han er.

Han er litt frekk i kjeften noen ganger.

Han har det vel etter Mette, tror jeg, stemora hans.

Da fikk jo jeg høre om Svein Martinsen, at når han var på Matland, på Triaden-senteret.

Som nå heter OBS Lørenskog.

Da kjøpte han vel alltid hele vogna full.

Og så gikk han til kjøttdisken (hvor jeg seinere jobba en del lørdagsvakter).

Så sa han, til slutt, og så noen hekto roastbiff til katta osv.

Så han kjøpte hele butikken, og roastbiff til katta og.

Og han hadde en datter som het Angelica.

Som Axel gjorde et poeng av navnet da.

Det er visst blitt populært i det siste det navnet.

Og på travbanen, når dem satt i resturanten på Bjerke der, sa Axel, så ga han alltid mye driks, og var stor mann, og ga Axel, som var snørris en seddel da, så han kunne kjøpe seg noe is eller brus eller noe da.

Og Martinsen og kona, var ofte gjester der dem bodde.

En gang, så fortalte Martinsen.

Noe om forbrukersamvirke.

Døtrene hans, Angelica og hu andre, var forresten innom OBS en gang, når jeg jobba der, og så veldig rart på meg, når jeg satt i kassa.

Hu så litt sur ut hu Angelica, eller om det var hu andre.

Samme det.

Noe om forbrukersamvirke ja.

Jo, det var en sjef der, som hadde slutta da.

Så hadde det blitt kaos på fryselageret eller kjølelageret, eller hva det var, hvor de dyreskrottene, hadde hengt.

Så de hadde mista kontrollen, og strømmen hadde gått.

Og ingen kontrollrutiner hadde vært oppe og kjøre, av en eller annen anledning.

Så det hadde gått mark i skrottene.

Så da sa den ene Forbrukersamvirke-sjefen, til de andre.

Ikke tenk på det, jeg skal ordne det.

Og uka etter, så var det tilbud på godt krydret grillkjøtt, i alle forbrukersamvirke-butikkene.

Og han her Martinsen, han kjøpte en klesforretning, rundt 1990.

Harda Klær, i Lillestrøm, var det vel.

Og han begynte å sponse Hallvard Flatlands program, Casino.

Så på slutten av Casino, som vi pleide å se på, så kunne man se, at Birgitte Seyfarts klær, var sponset av Harda Klær.

Og jeg tror Arne Thormod, kanskje kjente han Kjells Markiser karen.

Og jeg mistenker, at Svein Martinsen, og Flattland, kan ha møtes på Bjerke f.eks.

Og Flatland, ble jo senere avslørt for noe kriminalitet, med hester eller noe, tror jeg, så han måtte slutte om tv-presanterer.

Så jeg lurer på, om hun norske jenta, som ble drept i London, kunne ha vært fanget i noe nett, i forbindelse med noe internasjonalt kriminelt nettverk, noe New World Order greier, f.eks. som Flatland kan ha vært med i.

Det var rart, synes jeg, at de brunette-døtrene, var dem vel, Angelica og hu andre.

Axel likte ikke hu Angelica, tror jeg.

Det var rart at dem kikka så rart på meg, da jeg jobba i kassa på OBS.

Det var Martinsen, som sa til meg det, at dem trengte folk der.

Jeg hadde jo jobba deltid på CC Storkjøp i Drammen.

Fordi når jeg begynte i 3. klasse på VGS.

Så kom jeg inn på en sånn spesialordning.

De ti beste søkerne fra Vestfold, kunne få lov å gå på studier i Buskerud.

Fylkene hadde en samarbeidsavtale.

Jeg hadde jo bra karakterer fra Markedsføringslinja, bare 4-ere og 5-ere.

Så jeg kom inn på Datalinja, på Gjerde i Drammen, siden jeg var en av de ti beste fra Vestfold fylke, som søkte skole i Buskerud fylke.

For dem hadde ikke datalinje på Sande VGS, hvor jeg gikk 1. og 2. året.

Men siden jeg kom inn på den her ordninga, så fikk jeg gratis busskort også til og med, fra Drammen til Bergeråsen, så det var ganske kult.

Ei annen, fra Svelvik i klassen, det var en delt markedsføring og dataklasse.

Monica Johansen, eller noe vel.

Datter av ei lærerinne, fra Nord-Norge, som jeg hadde i data, på Svelvik Ungdomsskole.

Og hu mora, var blidere enn datra, synes jeg.

Men samme det.

Men hu, Monica da, hu måtte melde adresseforrandring til tanta si i Drammen, for å få studere på Gjerde.

Men jeg hadde så bra karakterer, selv om jeg ikke tok skolen så alvorlig, jeg skulka nesten en dag i uka.

For jeg bodde aleine, og var mye nedfor, og var litt upopulær, og sleit litt med at jeg var pinglete og ble litt mobba og sånn da.

Selv om det var mye værre på ungdomsskolen.

Og jeg hadde masse andre interesser, enn skole, data, elektronikk, fotball, kjøre båt på fjorden, skyte med luftgevær i skogen, og mye forskjellig da.

Men pleide alltid å være en av de to-tre beste i klassen, selv om jeg stort sett ga faen.

Så for å skryte litt da.

Så kom jeg inn på Gjerde, uten at jeg behøvde å melde adresseforrandring, til vannsengbutikken til fattern og Haldis, på Strømsø, f.eks.

Selv om de lappene, hvor man fikk beskjed om at man var kommet inn, havnet nede i postkassa til Haldis, så det var bare flaks jeg fant dem, en fra Sande og en fra Gjerde.

Jeg tulla litt med de i Sande, så jeg meldte ikke fra, at jeg skulle gå 3. året i Drammen, jeg måtte ha det litt artig med dem synes jeg.

For jeg fant alltid på masse vitser osv. hele tida, jeg prøvde å være morsom da.

I 2. klasse der.

Og hun Kristin Sola, hun fortalte meg seinere, mener jeg å huske, at da dukka Trond Gurrik, fra Holmestrand, opp i klassen i Sande igjen, siden jeg ikke tok plassen.

Han gikk der i 2. klasse og.

Han var vel ikke så skoleflink da, men han var god i idrett, og spilte håndball osv.

Og jeg husker en gang, som jeg finta meg forbi han, når vi spilte fotball i gymtimen.

Det var artig, for han var dobbelt så stor som meg da, så det var gøy.

Jeg bare tråkka på ballen, og stoppa opp, og så spilte ballen fram igjen, og løp etter ballen da.

Så jeg var vel kvikkere i beina enn han da.

Men skuddet gikk ikke inn.

Men samme det.

Men da jeg skulle kjøpe bøker på Gjerde.

Så så jeg en lapp fra Arnt Lund, tvillingbroren til Eirik Lund, og broren til Ronald Lund, i klassen min, på Berger og i Svelvik, fra 3. til 9. klasse.

Og Arnt og Eirik, var et år eldre enn meg.

Og dem, i hvertfall Eirik, hadde jeg spillt fotball med, på Berger IL, siden jeg spilte der, på lilleputt, og smågutter og guttelaget vel.

Og jeg kjøpte også luftgeværet dems, som dem hadde skutt Odd Einar Pettersen med i beinet.

Jeg tror det var før 16. mai, i 8. eller 9. klasse.

Da alle trengte penger, til å feste i Svelvik, for da var det stor fest.

Og jeg fikk alltid masse penger av fattern, til mat osv., siden jeg bodde aleine, så jeg hadde alltid masse 100-lapper, liggende, i et tre-skrin, som fattern hadde lagd, på rommet.

Kanskje i gjennomsnitt 10 hundrelapper da, minst, pleide det å ligge der.

Det var før jeg begynte å røyke osv.

Og det var aldri tomt.

Jeg hadde sånn buffer-lager.

Jeg veit ikke om fattern visste om det her men.

Samme det.

Ulf Havmo, fra klassen, visste om det her.

En gang, så skulle han låne 300.

Jeg sa det var greit.

Vi var egentlig uvenner da.

Han skulle banke meg opp.

Og lå med ryggen mot veggen i gangen, i leiligheten min.

Og sparka meg i magan, skikkelig hardt.

Jeg lurte på om han prøvde å ødelegge noen involler eller noe.

Nå da.

Da trodde jeg bare det var noe slåssing, som jeg ikke skjønte noe av.

Vi slåss skikkelig før det.

Han var kraftigere, men jeg pleide ikke å gi meg så lett.

Men så fikk han overtaket til slutt, likevel.

Og da sparka han meg i magan, som jeg forklarte da, skikkelig hard.

Han lå med ryggen mot veggen, og dytta beina inn i magan min, så hardt han kunne da.

Så det gjorde rimelig vondt.

Jeg mistenker nå, at det kan ha vært noe plan, om å prøve å kverke meg, eller noe.

Siden det virka rart, at han plutselig skulle kaste seg over meg, og banke meg, når jeg skulle sleppe han ut døra.

En gang på Bergeråsen, i 79 må det vel ha vært.

Like før jeg flytta dit vel, eller på samme tida.

Så hadde Petter og Christian Grønli, leika i hagan dems, i Havnehagen 4, eller 6, eller hva det var.

Med yngste sønnen til Ruth Furuheim, eller Furuset, eller hva dem heter.

Så hadde Petter og Christian, gått inn for å spise, eller noe.

Så hadde snøhula rast sammen.

Over han sønnen til Ruth da.

Så han døde, for han lå under snøen lenge.

Og mora til Petter og Christian, hu døde et års tid kanskje vel, etterpå.

Som jeg har skrevet om før på bloggen.

Jeg ble kamerat med Petter og Christian, et års tid, før mora dems døde, og dem flytta til faren sin i Mexico.

Og da bygde dem snøhule, husker jeg, utafor huset til bestemora mi.

Like ved de sure rips, og de sure plommene.

På nordsida av huset da, mot Svelvik osv.

Og da mener jeg å huske, at dem skulle ha meg til å gå inn i snøhula.

Men jeg ville ikke inn den der trange, ganske lange gropa av ei snøhule med huet først.

Nei det stod jeg vel over ja.

Så det ble ikke noe av.

Jeg mener klart at det var sånn.

Selv om jeg ikke har tatt det opp med noen før.

Det her må vel ha vært vinteren 80, kan jeg tenke meg. Eller muligens 79, eller 81, selv om jeg ikke husker om jeg kjente dem så tidlig som vinteren 79, og jeg tror mora dems døde vinteren 81, selv om jeg ikke skal si det her for sikkert da.

Men samme det.

Jeg så lappen til Arnt, som han like utafor klasserommet vårt vel, på Gjerdes VGS.

At Arnt skulle selge handel og kontor bøkene sine, fra året før, når han gikk 3. klasse på gjerde.

Så jeg kjente jo igjen navnet hans, Arnt Lund, så jeg ringte han vel da.

Så sa han, at jeg måtte gå bort på CC Storkjøp, for der jobba han.

Så kunne jeg få bøkene der.

Så gjorde jeg det.

Så synes jeg det så artig ut.

Onkelen min, Håkon, hadde vel fortalt om en som gjerne ville bli butikksjef osv. da, og klarte det.

En på Berger, om det var Arnt, eller en annen kar.

Så jeg synes vel det måtte være grei jobb.

Så jeg spurte Arnt, om dem trengte folk da.

Jeg hadde jo handla på CC, med fattern, noen ganger, i åra før.

Både på Storkjøp, og matsenteret.

Og da prata jeg med hu Karin da, en dag eller to seinere kanskje, eller samme dagen kanskje.

Så fikk jeg jobb der, 2-3 dager i uka, ved siden av datalinja på Gjerde.

Dette var høsten 88.

Så dette sa jeg til Klara, på Matland/OBS Triaden, høsten 1990.

Og da fikk jeg et 6. måneders heltids-vikariat der da.

Og der trengte dem folk til å jobbe mye i jula osv.

Så der, fikk jeg vel utbetalt, opp til over tre ganger så mye, som i jobben i Det Norske Hageselskap da.

Selv om jobben der var kjedelig, på OBS/Matland.

Så trengte jeg jo penger, for jeg synes det var stusselig, med bare 4000 i måneden.

Jeg var vant til å bruke penger fra russetida, hvor jeg jo hadde jobb på CC, og bodde gratis på Berger.

Så da synes jeg ikke det var så særlig, å bare ha 4000 i måneden på kontor-jobben.

Og hadde jo bare et hvileår, mellom årene, på datahøyskolen.

Så jeg hadde jo ikke tenkt, egentlig, å ha en karriære, innen hverken kontor, eller butikk.

Så praksisen, den tenkte jeg egentlig ikke så mye på.

Siden det jo var data, jeg hadde planlagt å jobbe med uansett.

Jeg tenkte bare å få en jobb, for å prøve å spare opp litt penger det friåret, og få kontoll på økonomi og bosituasjon osv.

For jeg kunne jo ikke bo hos familien til broren min hele livet heller.

Mette Holter, stemora til Axel.

Hu hadde ei amerikansk venninne, Vicky, eller Victoria, het hu vel egentlig, fra Trondheim.

Hu hadde med datra si, som jeg har glemt navnet på.

Og hu datra, visste jeg, hadde en forlovede, eller type eller noe.

Alikevel, så spurte hu Vicky meg, om jeg kunne ta hu med ut, og varte opp henne da, på byen da.

Når mora og dattra, var på besøk hos Arne Thormod og Mette og dem.

Hvor jeg også bodde, tidlig sommeren 91, tror jeg det må ha vært.

Men jeg tenkte jo, at sånne 50-åringer og sånn.

De sier mye rart.

Jeg husker jo fattern og muttern og Haldis osv.

Man måtte ikke ta hva dem sa for høytidelig.

Man måtte høre på hva dem på sin egen alder sa, for det var ofte ting man kunne stole mer på.

De her hippie-generasjonen, eller 68-er generasjonen, dem er ikke sånne man kan stole så mye på.

Dem har vel aldri vokst opp.

Det var i hvertfall mitt inntrykk på den tida.

Så jeg tok ikke det her hu Victoria sa, så utrolig høytidelig.

Det var noe sånn 68-er skrål, tenkte jeg.

Men jeg fikk høre seinere, av broren min da, at hu jenta, hadde venta et jeg skulle ta hu med ut på byen da.

Ganske pen, mørkhåra jente på min alder, fra Trondheim da.

Men jeg visste jo at hu hadde type/forlover, og mora var jo venn av foreldra til bruttern, så jeg prøvde meg jo ikke på hu i det hele tatt.

Jeg tenkte mora ikke ville ha likt det.

Men nå veit jo ikke jeg hvordan mødre vanligvis tenker om sånt, så da måtte jeg vel bare gjette.

Men samme det.

Så jeg hadde vært å spillt biljard osv. med kamerater, etter jobben, på biljardhallen til Bengt Rune, som kamerat, av Øystein, tremenningen min, fra Lørenskog, som er like ved Skårer, hvor Matland eller OBS Lørenskog, som det heter nå, ligger.

Så jeg og Øystein og Glenn, vi pleide å møtes på Biljarhallen til faren til Bengt Rune, som lå ovenfor Triaden-senteret der, ovenfor veien som gikk bort til Skårer, eller Solheim, eller hva det het der, retning Maxi Skårer.

Men samme det.

En dag, etter jobben på OBS Triaden, som før det het Matland, og nå heter OBS Lørenskog, men butikken ligger fortsatt i den nederste etasjen i Triaden-senteret.

Så dro jeg hjem, til Høybråtenveien da.

Da hadde den gamle stefaren min, da jeg bodde hos muttern, faren til Axel, Arne Thormod, dratt med seg en gubbe fra Skedsmo.

Det var en skikkelig rar gubbe.

Jeg ville tippe han var kanskje 80 år jeg.

Arne Thormod fikk han til å fortelle om lærerne herr og fru Ribsskog, som hadde vært lærere, ute i Skedsmo da.

Han sa bare bra ting.

Han hadde visst hatt fru Ribsskog som lærer tror jeg.

Det var altså oldemora mi det da.

Det her var i 1990 vel.

Så hvis han var 80 år, så var han født i 1910.

Bestefaren min, Johannes, han var jo fra Skedsmo, eller Rælingen, eller noe.

Stefaren min, Arne Thormod, mener jeg det var, sa at han hadde dårlig råd, så han pleide å gå på ski, eller noe, tre mil inn til Oslo, for å gå på jus-studiene der.

Hvis ikke det var fattern som sa det.

Så det her må ha vært foreldra til Johannes, bestefaren min.

Som vel også bodde i Nittedal, en periode tror jeg.

I hvertfall bodde bestemuttern der, Ingeborg fra Danmark, sammen med Johannes.

Og Ingeborg fortalte, at en gang, når hu skulle føde Karen, mora mi, på sykehuset.

Eller en av de yngre søskenene til muttern, må det ha vært.

Så kom hu tilbake.

Så hadde mora til Johannes da, hu lærerinna, passa huset.

Og Karen, mora mi da, sikkert.

Og da var det møkkete gryter og sånn på hele kjøkkenet, sa bestemuttern.

Så hu var visst ikke helt god, hu mora til Johannes, altså oldemora mi da.

Og oldefaren min, han var vel fra oppi Flatanger han da, der Ribsskog navnet var fra.

Og han lengta visst tilbake dit.

Så døde han vel da.

Eller, mora til Johannes, skreiv et ganske kjent dikt.

Om at hu hadde vært slem mot faren til Johannes, og at han lengta tilbake til Nord i Trøndelag, hele livet, og ikke likte seg nede hos hu, i Skedsmo, litt på innlandet der.

Men det her, sa ikke han gubben noe om.

Han sa bare høflige og veloppdragne ting, om Ribsskog, og la på en del bra ting, virka det som, og var jovial, og ville ikke si noe gæernt da.

Det var noe ekkelt over han gubben synes jeg.

Ikke at han var uhøflig, eller møkkete, eller noe sånn.

Eller at han feis, eller noe, sånn som gamle gubber sikker gjør.

Neida, men hva virka litt, som at han var så redd at han nesten pissa på seg.

Han prata om alt på befaling, som Arne Thormod, ba han prate om.

Som en robot, eller maskin nesten.

Og han virka som at han var sånn, at han var sånn alltid.

At han hadde blitt kua, i massevis av år, så nå hadde han ikke noe personlighet, eller karakter igjen.

Så han bare var som en kua robot, som sa alt, som f.eks. Arne Thormod ba om da.

Selv om vel nok ikke Arne Thormod kjente han så bra.

Det var noen andre, som Arne Thormod antagelig kjente, på en eller annen måte, som hadde kua han.

Noe var gæernt i hvertfall, det var skikkelig ekkelt, å se hvordan han var han karen.

Ikke for å si noe stygt, men det eneste jeg kan tenke på, for å forklare.

Det er sånn kuet slave, fra sørstatene, som er jovial og sier alt den hvite herren ønsker da.

Eller en narr, som må si ting, som kongen mores av, hvis ikke, så blir han halshugget f.eks.

Noe sånt.

Så det var skikkelig ekkelt husker jeg.

Jeg lurer på om han karen kan ha f.eks. blitt tulla med av noe mafia hele livet?

Noe sånt.

Han var ikke vanlig i hvertfall, som besteforeldra mine, og venna dems på Sand f.eks.

Så det var ikke fordi han var en gammel gubbe.

Det var fordi det var noe gæernt.

Det var i hvertfall sånn det virka for meg.

Så det kom jeg på, når jeg skreiv om det, om Flatland osv., på den gruppa, om hu norske dama som ble myrda i London da.

Så sånn er det.