Prøvde å ringe Tim Jonassen. (In Norwegian)

Jeg prøvde å ringe Tim Jonassen nå, fra Hyggen, som gikk i klassen min på Gjerde, det året jeg var blåruss.

Hyggen, det ligger også ved Drammensfjorden, på en måte, tror jeg.

Som Berger gjør da, der hvor jeg er fra.

Men Hyggen ligger mye lenger inn mot Drammen der vel.

I indre Drammensfjord, tror jeg det heter der.

Jeg tror Hyggen er på vei fra Drammen til Hurum.

Noe sånt.

Og han gamle klassekameraten min, han driver å kødder med meg på Facebook da.

Enda jeg har vært hjemme hos dem på fest en gang, i russetida.

Og en gang så kjørte jeg han og noen andre folk hjem fra 30-årsdagen til Magne Winnem i Spikkestad.

Enda da var jeg veldig overarbeida, husker jeg.

Og lysa på bilen var dårlig da.

Jeg burde nok heller ha kjøpt en ny bil, enn en brukt bil.

For med bruktbil, så er det ofte så mye reperasjoner, så det er ikke alltid det blir billigere enn å kjøpe en ny bil.

Så sånn er det.

Men hverken Tim, eller dama hans, som heter noe med Skjevdal.

Tanja Skjevdal, eller noe, tror jeg det stod på Facebook.

Ingen av de svarer.

Så jeg får ikke spurt Tim om den her køddinga hans på Facebook da.

Men sånn er det.

Man kan ikke få spurt om alt.

Så sånn er det.

Ringte Buskerud Fylkeskommune angående vitnemål. (In Norwegian)

Jeg ringte Buskerud Fylkeskommune, angående vitnemålet mitt, fra da jeg gikk på Gjerdes Videregående, på slutten av 80-tallet.

(For familien min, (på morssiden), vil ikke sende meg mine vitnemål og attester osv., av en eller annen grunn).

Så jeg prøver å få tak i de da, fra lærestedene.

Men Gjerdes Videregående er nå nedlagt.

Så jeg måtte ringe Buskerud Fylkeskommune, sa Drammen Videregående.

Så det gjorde jeg.

Og fylket der, sitter på arkivet til Gjerdes Videreågende.

Men da må jeg sende 250 på _forskudd_ til Buskerud Fylksekommune.

Og det går jo ikke, når jeg er arbeidsledig i England osv.

Nei, det blir bare tull.

Så jeg hadde flaks at Sande Videregående ikke var så vanskelige.

Men de hadde ikke vitnemålene lagra bort i et arkiv da.

Nei, de hadde det på PC-en de, sa de i Buskerud Fylkeskommune da.

Og det stemmer jo det da.

For det var ikke bare bare å hente det vitnemålet, i arkivet da, skjønte jeg.

Så sånn er det, men de sa ihvertfall at jeg kan sende etter det vitnemålet seinere, når jeg har får meg jobb og får lønning osv.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Hun der Vibeke, på Buskerud Fylkeskommune, hun var litt sånn spydig, tenker jeg på nå.

Hun begynte å tulle litt med om jeg hadde bytta etternavn(!), etter at jeg gikk på Gjerdes Videregående.

Og da hun stavet e-post addressen sin.

Så var det vibeke.fribo@bfk.no

Bfk står da for Buskerud Fylkeskommune.

Og da hun leste opp e-postadressen, så gjorde hun et poeng av kun en bokstav, utenom sammenhengen (siden jeg ikke spurte om hvordan man stavet det).

Så gjorde hun et poeng av, at det var 'F for Fredrik', som hun sa.

Uten at jeg hadde spurt om hva den 'f'-en var for.

Og uten at hun forklarte hva noen av de andre bokstavene var for.

Så sånn var det.

Så jeg lurer på om hun skulle ha det til at jeg var noe homo, eller noe(?)

Det virka nesten sånn.

Er det noe 'mafian'-greier i Buskerud Fylkeskommune og?

Jeg får nesten ringe og tulle litt mer med henne, synes jeg.

Vi får se.

PS 2.

Jeg forklarte at jeg var arbeidsledig, og ikke hadde de 250 kronene.

Men da måtte jeg bare vente til jeg fikk jobb, sa hun.

De kunne ikke sende vitnemål, før de fikk pengene, selv om man var arbeidsledig.

Så sånn var det.

Jeg tror HiO og NITH kunne hatt noe å lære av Sande Videregående når det gjelder å sende karakterutskrifter. Tusen takk til Sande Videregående! (N)

PS.

Siden jeg fikk bare 4-ere og 5-ere 2. året på Sande, så var jeg en av de ti beste, som søkte til Buskerud, fra Vestfold fylke, skoleåret 1988/89.

Så da kom jeg inn på skole i Drammen, Gjerde VGS., som ligger i Buskerud, selv om jeg bodde på Bergeråsen i Vestfold.

Så da fikk jeg busskort fra Drammen i Buskerud til Bergeråsen i Vestfold.

Og da husker jeg at søstra mi, Pia, ble litt misunnelig vel.

For hun var så glad i å dra inn til Drammen, på diskotek og sånn.

Så hun tror jeg faktisk kjøpte månedskort noen ganger.

Men da hadde jeg busskort da, som jeg også brukte etter jobben på CC noen ganger, selv om det egentlig ikke var lov.

Men lærer Karlsen hadde gitt oss noen skjema, hvor det stod at vi hadde vært på klassetur, på noe datamesse osv. da, så da slapp man å betale på bussen da.

For jeg gikk på datalinja i Drammen, siden jeg var så glad i å programmere osv., på begynnelsen av 80-tallet.

Og datalinje hadde de ikke i Sande da.

Men jeg likte meg egentlig bedre i Sande, hvis jeg skal være ærlig.

For man kan se at jeg fikk 6-er og 5-er i matte.

Mens på Gjerde, så fikk jeg 2-er.

Det var så ustrukturert undervisning der syntes jeg.

Men de folka i Drammen var vant til han læreren fra før da, men jeg hadde så mye jobb og alt mulig, så jeg fikk ikke med meg alt.

Og Magne Winnem skulle absolutt ha meg med på Gulskogen senteret, i en mattetime eller to og.

Så hva det var for noe, kan man jo lure på.

Men men.

Takk til Sande Videregående ihvertfall!

Nå skal jeg ringe til Drammen.

Men jeg kan ikke ringe Gjerde VGS, for den skolen er nedlagt, så jeg får finne på noe.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Som man kan se, så fikk jeg også beste karakter, A, i matte, på HiO:




Og på ungdomsskolen, i 7. og 8. klasse, så hendte det også at jeg fikk S i matte, i karakterboka.

Mens i 9. klasse fikk jeg bare M.

For da ble jeg så mye mobba, så jeg ble litt skolelei, og måtte fokusere meg mest på å bare komme gjennom skoleåret, for det var så ille, at det var ingen i klassen som prata med meg på over et halvt år, eller hva det var.

Etter noe sitte på fanget-episode.

Når Odd Einar Pettersen, etter signal fra Ditlev og Geir-Arne satt seg på fanget mitt, i hele friminuttet.

Som man ser på 2. klasse videregående vitnemålet, så fikk jeg 5 i gym.

Og jeg spilte fotball og sånn under oppveksten.

Men, jeg fikk ikke i meg nok ordentlig mat da.

Farmora mi på Sand, hu lagde sånn som ertesuppe, risengrynsgrøt, stekte pølser og sånn.

Men ikke så mye kjøttdeig-retter, og biff det var hun ikke vant til å lage.

Og på Bergeråsen spiste jeg bare Pizza Grandiosa.

Så jeg var tynn da, med litt mage, fra alt potetgullet og colaen jeg kjøpte da.

Så jeg klarte ikke å dytte bort Odd Einar, som sikkert veide 90 eller 100 kg, i 9. klasse, siden han var vel fullvoksen allerede i 7. klasse, hvis jeg husker riktig.

Da dukka han plutselig opp i klassen, fra Nord-Norge vel(?), og var dobbelt så stor som alle de andre.

Jeg følte meg så ydmyket, av at han satt på fanget, nesten som en stor dame, har jeg skrevet på bloggen tidligere.

Så jeg tok bare bussen hjem.

Og da måtte jeg ned på lærerværelse for å prate med klasseforstander Aakvåg, (eller hvordan man skriver det navnet hans igjen).

Og da sendte meg til ei som het Enger, som var sosiallærer, eller et eller annet rart.

Og jeg forklarte da, at jeg hadde sett at Ditlev og Geir Arne, ga 'startsignal' til Odd Einar, om å sette seg på fanget mitt.

Og da begynte en sånn kampanje da, om at jeg hadde jugi, eller noe.

Ditlev og Geir Arne følte seg urettferdig behandlet, for jeg hadde sagt at de var med på det.

Og det så jeg med mine egne øyne, at de liksom ga startsignal, til Odd Einar, om å sette seg på fanget mitt.

Så det her tror jeg må ha vært noe de tre hadde planlagt på forhånd.

Men da spredde spesielt Ditlev og Geir Arne løgn i klassen da, om at de ikke hadde vært med på det, og at jeg var blitt sinnsyk og sånne ting.

Hvis jeg husker det riktig.

Så da prata tilslutt ingen med meg, omtrent i det hele tatt, i klassen, resten av skoleåret, omtrent.

(Men jeg kjente noen i bordtennis valgfag klassen da, Kenneth Sevland osv., fra parallellklassen da.

Så i de timene så var jeg vanlig).

Men i klasserommet så var jeg utstøtt da, må jeg vel si.

Men jeg skjønte jo det, at vi gikk i 9. klasse, og at ungdomsskolen snart var ferdig.

Det var mye derfor jeg ville gå handel og kontor og, for da slapp jeg mye av de gutta i klassen, som var ganske kjipe og/eller mobba da, vil jeg si.

For ingen av gutta fra Berger, gikk handel og kontor, untatt meg.

Så på videregående, så var det nesten aldri noen som mobba meg.

Så sånn var det.

Og jeg skulle jo også til Weymouth, på språkreise, med han Kenneth Sevland og noen andre folk fra parallellklassen, fra Svelvik da, etter 9. klasse.

Og jeg levde vel mye på at jeg hadde vært i Brighton, på språkreise, sommerferien før 9. klasse.

Så jeg dreit egentlig i folka i klassen.

Jeg brydde meg ikke om hvordan dem oppførte seg.

For jeg planla å ta videregående, å så begynne på BI, i Oslo, etter ønske/råd fra faren min da.

Så jeg planla å dra bort fra Berger.

Så den mobbinga, den tok jeg ikke så seriøst, for jeg visste at jeg kom til å flytte vekk uansett.

Så jeg bare beit sammen tenna, og kom meg gjennom det, og tok det ikke så personlig egentlig.

Jeg så mer framover.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, så jeg har nesten alltid fått beste karakter i matte.

Eller nest beste.

Aldri G eller 4 eller C.

Alltid M eller S, 5 eller 6, A eller B.

Men ikke i Drammen.

Da fikk jeg 2(!)

Og det er ikke bra for 6 er beste karakter.

Så jeg strøyk nesten.

Så grunnen til at jeg skriver dette PS-et, var om det kunne ha vært noe muffens i Drammen(?)

Noe 'mafian'-muffens f.eks. med matte valgfag-læreren(?)

For jeg synes han var så surrete, og ustrukturert.

Og han retta prøvene mine så strengt og.

Pga. noe bageteller, så fikk jeg mye færre poeng da, enn jeg syntes jeg skulle ha selv.

Og han var ikke noe sånn hyggelig og høflig heller, synes jeg.

Eller jeg likte ikke han som person, og heller ikke måten han underviste på, eller retta prøvene på.

Så jeg vet ikke om hva det kan ha vært som foregikk der.

For han virka veldig avholdt, av Torgills, kollegaen min fra CC Storkjøp, som også gikk i den matte-valgfag klassen, og som hadde hatt han som lærer de to foregående årene også vel.

Som mange av de andre der vel.

Mens Andre Willassen, i klassen, fra Røyken, han skjønte ikke noe av den matten.

Så han læreren ødela mye for mattekarakteren til oss, som ikke var fra hans gamle klasser, vil jeg si.

Og det virka som at han kanskje favoriserte sine gamle elever da.

Han pirka ihvertfall kjempemye på mine prøver da.

Og det pensumet der, det året, er vel mye av det samme, som første året på HiO, i Diskret Mattematikk, hvor jeg fikk karakteren 'A', uten så innmari mye strev og pugging egentlig.

Men men, det er kanskje bare jeg som var sløv av for mye CC-jobbing og programmering i datasalen, det er mulig.

Så sånn var det.

PS 3.

Og man kan se, at i 2. klasse videregående, så fikk jeg bare 4, i norsk muntlig.

Men jeg lå egentlig ann til en 5-er.

Men vi hadde ei jente i klassen, som het Kristin Sola, fra Sande, eller Kleiverhagan, eller noe sånt noe.

Og hun begynte å le så mye, da jeg skulle lese noe greier i norsk timen da, som gikk på muntlig karakteren.

Så da ble jeg litt flau da, for hun lo av meg, som om jeg hadde sagt noe morsomt da.

(Men jeg tror egentlig ikke at det var noe 'mafian'-greier, eller noe, med henne da, hun var vel bare litt spesiell).

Noe sånt.

Og da sa Samland det, at da fikk ikke jeg så bra karakter i norsk muntlig da, fordi hun Kristin Sola hadde ledd så mye da, og ødelagt for meg, når jeg skulle hatt ro til å lese noe greier på Vågå-dialekt, eller hva det var.

Så leste jeg 'lik-skrotten', istedet for 'lik-skjorten' da, siden hun der Kristin Sola lo så mye da.

I noe dikt i norskboka da.

Så sånn var det.

Så derfor fikk jeg ikke 5 i norsk muntlig da.

Men jeg ga egentlig søren i det, for jeg hadde så bra karakterer jevnt over liksom, med bare 4-ere og 5-ere, det året.

Så om jeg fikk 4 eller 5 i norsk muntlig, det ga jeg egentlig faen i, jeg gadd ikke å krangle noe med Samland, som var norsklærer pga. det, jeg gadd å nedverdige meg til å be om å få lese på nytt, eller noe.

For jeg var vel litt snobbete.

Jeg var vel vant til å være best eller nest best i klassen, på ungdomsskolen.

Så folk trodde vel kanskje at jeg skulle ta tysk i valgfag på ungdomsskolen, og gå allmenn.

Men jeg var jo vant til å bo aleine og sånn, og jeg var mye deprimert og sånn, under oppveksten.

Så jeg valgte å kutte ut noe av de kjedeligste skole-greiene, som tysk og allmenn-linja osv.

For da, så kunne jeg drive med bordtennis og sjakk, som var rimelig fritt og sånn, og også gå på handel og kontor, som var ganske enkelt synes jeg.

For jeg kunne kontorarbeid og data fra før.

For jeg hadde hatt data hjemme i mange år, og jobbet en del med kontorarbeid, i firma til faren min da.

Og leika på kontoret i huset til Ågot og Øivind, på Sand, da jeg var yngre da.

Så jeg behøvde nesten ikke å konsentrere meg så mye, på Handel og Kontor.

Unntaket var kanskje rettslære, som var ganske kinkig i starten.

Men jeg tok meg sammen, og fikk en 4-er der og.

Og hun lærerinna der, var ganske streng, og faget var uvant for oss.

Vi måtte bla i lovsamlinger osv., og tyde noe kronglete språk, som stod i kjøpsloven og forskjellige lover, husker jeg.

Men da tok faktisk hun lærerinna, og kopierte opp min besvarelse en gang.

Og ga til en parallell-klasse, på Sande videregående.

For hun lærerinna, hun syntes at jeg forklarte lovene så bra, i besvarelsen min, på prøven, på et språk som var lett å skjønne da.

Så hun kopierte opp min prøve til en klasse som kom i rettslære til eksamen, eller noe.

(Men jeg fikk fortsatt bare 4 i karakter på prøven da, selv om jeg syntes jeg hadde gjort det bra da).

Men jeg lå ann til en 3-er i starten, tror jeg, så jeg fikk være fornøyd med at jeg fikk en 4-er da.

Jeg hadde ikke så mye sjangs til å få bedre i standpunkt-karakter, men jeg syntes jeg kunne fått bedre på den prøven da kanskje.

Siden hun lærerinna kopierte opp besvarelsen min, og delte den ut i en annen Handel og Kontor-klasse.

Men men.

Markedsføringsfaget, var et kapitell for seg.

Det var en ganske ung Sande-gutt, som var kommet hjem fra markedføringsstudier, ved BI eller NMH, eller hvilken skole han gikk på.

Og han ga 5-er til de peneste damene i klassen.

Lene Andersen og ei mørkhåra ei, som dreiv parfymeri, i Sande.

Men på eksamen, så fikk Lene Andersen 2, sa hu til meg.

Jeg fikk 4 på alle prøvene, hele året, mener jeg å huske.

Og fikk også 4 på eksamen da.

Så han læreren, han tror jeg ikke fikk fortsette som markedsføringslærer, for han hadde nok favorisert de peneste damene i klassen muligens.

Selv om jeg tror at det kanskje kan ha vært noe tull, siden Lene Andersen fikk 2 også, det er mulig.

Jeg gikk ved siden av henne, da hun leste at hun fikk 2 på eksamen, og da var hun ikke blid da.

Men det skjønner man jo.

Men jeg prøvde å roe henne ned, men jeg tror hun klagde, så det er mulig hun fikk bedre karakter.

Ei i klassen fra Sande, (eller hun var kanskje i parallellklassen da(?)), som jeg ble kjent med litt første året, det var ei som hette Mette Holtet, eller noe, tror jeg.

Og hun syntes det var morsomt, at de pene damene som fikk 5 i standpunkt, fikk 2 på eksamen.

Jeg tror begge de to, Lene Andersen og hun pene, mørkhåra, som dreiv parfymeri i Sande, fikk 2 på eksamen.

(Hun hadde i bilulykke hun som dreiv parfymeriet, eller noe.

En bil hadde kjørt i feil felt, i fylla, eller noe, og hoppa over en bakketopp, og havna oppå bilen hennes, mellom Sande og Drammen, var det vel.

Så derfor gikk hu på skole igjen da, enda hun var litt eldre enn de fleste andre i klassen da.

Men hun var hyggelig og sånn, syntes jeg, jeg fikk sitte på til Drammen noen ganger, for faren min jobba der da, så jeg pleide å dra inn dit, og kjøpe datagreier og sånn, i byen da.

Og hun og jeg pleide å ha jukselapper, noen ganger, på prøver, for vi satt ved vinduet.

Det var vel på sos-øk prøvene, tror jeg.

For han gikk for å være litt spesiell han sos-øk læreren da.

Damene i klassen likte ikke han, tror jeg, så en gang så ropte venninna til Lene Andersen på meg, istedet for han læreren da.

Ei som het Elin fra Nesbygda vel.

Men da hadde Øystein Andersen, fra Lørenskog, sneipa en røyk i handa mi.

Så jeg hadde arr på hånda.

Og det likte visst ikke hun, tror jeg.

Hun reagerte ihvertfall på det, så jeg bare gikk og satt meg igjen.

Jeg var ikke så selvsikker ovenfor jenter, egentlig da jeg var på den alderen.

Selv om det var veldig mange pene damer i klassen da.

Men jeg prøvde å oppføre meg bra da, men jeg hadde ikke så bra selvtillit, etter all mobbinga på ungdomsskolen, så det var ikke sånn at jeg trodde at jeg hadde noe sjangs på noen av de fine damene i klassen, for eksempel.

Jeg tenkte nesten ikke sånn på dem, jeg bare beundra de pene damene, må man vel si, men jeg trodde ikke jeg hadde noe sjangs på så pene damer egentlig.

Selv om jeg gikk greit overens med noen av folka og damene i klassen.

Men men.

Bare noe jeg kom på nå.

Så sånn var det.

Rektor ved Svelvik Ungdomsskole forteller om krigen. (In Norwegian).

http://dt.no/article/20090102/SVPKULTUR/676407044/1395/SVPFORSIDE

Det her er rektoren vi hadde da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole, på 80-tallet.

Han forteller om krigen i Svelvikposten, som Svelvik-avisa heter nå.

Den avisa har noen ganger hatt navnet Svelvik Tidende og andre ganger Svelvik-Nytt, hvis jeg husker riktig.

Nå virker det som at Drammens Tidende har tatt over driften av avisa muligens, siden nettavisen ligger på Drammens Tidende sin server, og under deres web-domene, som det vel heter.

Noe sånt.

Så det er vel ikke så lett å drive avis i Svelvik da, siden det bare er 5000 innbyggere der, eller noe, så avisa har sikkert gått konkurs noen ganger.

Men samme det.

Rektor Kjølås forteller om krigen i Finnmark.

Da levde ikke jeg, så det skal ikke jeg fortelle om.

Men jeg kan fortelle om 80-tallet da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole.

Jeg oppførte meg vel ganske sivilisert på skolen, og måtte aldri møte på rektors kontor, pga. dårlig oppførsel, eller lignende.

Så han rektor Kjølsås, han snakket jeg med bare en gang, i løpet av 7., 8. og 9. klasse.

Det var i 8. klasse, tror jeg kanskje, da vi skulle ha data valgfag.

Men så var datalæreren syk.

Noe sånt.

Så vi måtte ha maskinskriving i en time, istedet.

Og da var jeg så vant til å sitte på kontoret, til firmaet til familien min, Strømm Trevare.

Så jeg hadde skrevet mye på en skrivemaskin som stod der, og også på VIC-20 osv., en datamaskin jeg fikk tidligere på 80-tallet.

Så jeg skrev så fort med pekefingerne, husker jeg, så rektor Kjølås sa til meg, at jeg skrev såpass raskt med bare pekefingerne, så jeg behøvde ikke å lære meg touch.

Det var ikke noe poeng, mente han.

Så han tror jeg var egentlig ganske fornuftig.

Han var nok ikke en sånn person som slavisk fulgte læreplanen og latet som om han ikke hadde noe hjerne i hue.

Neida, han var nok en sindig kar, vil jeg si, rektor Kjølås, basert på den ene gangen jeg prata med han.

Så sånn var det.

Jeg ble aldri sendt til rektor på barneskolen heller.

Men, en gang, på første klasse videregående, i Sande, da ble jeg sendt til rektor Sigmund Stige, som jeg syntes var en merkelig skrue, husker jeg.

Det ble sagt at folka i fylkesadministrasjonen i Tønsberg, sendte Stige til Sande, for de ville ha han lengst mulig vekk fra Tønsberg da, siden Sande er den videregående skolen som ligger lengst nord i Vestfold, så det er nok den videregående skolen i fylket som er lengst fra Tønsberg, vil jeg tro.

Dessuten ligger skolen et godt stykke inn i skogen, så den er bortimot umulig å finne for tilreisende fra Tønsberg og lignende steder, vil jeg gjette på.

Så sånn er det.

Så da ble de nok kvitt Stige vil jeg tippe ja.

Og vi hadde en umulig mattelærer, som jeg har glemt navnet på.

Men han jagde Gro-Marit rundt i klasserommet osv., enda han var i 50-60 åra vel.

Noe sånt.

Så det var nesten som sirkus, i mattetimene.

Og folk klagde og klagde, for han hadde gått konkurs i næringslivet han her mattelæreren, og var ikke så helt smart da, så han skjønte vel ikke alt av pensum kanskje, og å lære det bort var vel enda værre, vil jeg tippe.

Så sånn var det.

Rektor Stige dukket opp i timen, etter klager fra noen av elevene da, og da fikk vi elevene kjeft, fordi vi var dumme mot læreren.

Så ble det enda mer klager, og etterhvert snudde rektor, og mattelæreren fikk sparken.

Jeg tok med en walkman jeg hadde, med opptaksfunksjon, og tok opp hva som ble sagt i timen på kassett.

For det var helt kaos i timene hans.

Han hadde ikke kontroll på klassen han her læreren.

Så ble jeg sendt ut av timen, fordi jeg tok opp kaoset på kassett.

Jeg syntes det var litt dårlig, for jeg ville jo bare dokumentere dette kaoset da.

Så jeg ble irritert.

Jeg hadde noen walkman-høytalere, som jeg hadde kjøpt på Expert eller Elkjøp i Drammen, eller noe.

Og de hadde forsterkere innebygd.

Så satt jeg på walkmannen, med kassetten fra mattetimen da, utenfor klasserommet, da jeg ble kasta ut.

For jeg syntes ikke at jeg bare kunne la meg bli kasta ut sånn uten videre da.

Så da hørte sikkert de inni klasserommet.

De hørte sikkert opptaket fra tidligere i timen.

For de walkman-høytalerne var ganske effektive, siden de hadde innebygd forsterker da.

Man måtte ha batterier til de høytalerne, husker jeg.

Så sånn var det.

Så da måtte jeg møte hos rektor Stige da.

De damene i forværelse gjorde narr av han og sånn da.

Og jeg kjøpte en cola, i brusautomaten, som jeg tok med på møtet.

Og det likte ikke rektor da.

Det var et tegn på manglende respekt for rektor, at jeg tok med cola til møtet.

Så forstå det den som kan.

Mattelæreren ble sparket.

Og det er godt mulig at det hjalp, at jeg tok opp det kaoset på kassett.

Og fikk markert at det var helt tull og kaos i timen.

For da gjorde jeg min del for å markere det.

Ellers oppførte jeg meg stort sett ordentlig, de seks årene på barneskolen, tre år på ungdomsskole, tre år på videregående.

Det var tre barneskoler jeg gikk på, en ungdomsskole og to videregående skoler.

Og seinere har jeg gått på to høyskoler og på University of Sunderland.

Men jeg har bare blitt kallt inn til rektor en gang, og det var i skoleåret 1986/87 da, på Sande videregående.

Så sånn var det.

Men jeg endte altså opp med nedsatt ordenskarakter jeg da, siden jeg hadde tatt med cola til møtet med rektor.

Men men, jeg orka ikke å begynne å krangle med de idiotene.

Jeg syntes mattelæreren og rektor var omtrent like store idioter begge to.

Så for min del så syntes jeg at han rektor Stige også like godt kunne fått sparken når de først skulle begynne å sparke lærere der.

Men jeg prata jo bare med han en gang, og det var i det møtet da jeg tok med cola osv. da, så jeg kjente jo ikke han så bra.

Men jeg hørte hva andre folk sa, og hvordan han oppførte seg da han var i klassen vår, i mattetimene, for å overvåke han mattelæreren da.

Det ble jo egentlig dumt.

For vi i klassen oppførte oss jo ikke likt da rektor var der, som hvis han ikke hadde vært der.

Og det gjorde vel ikke mattelæreren heller.

Så det var egentlig litt idiotisk at rektor skulle være i timen, vil jeg si.

Men men.

Og dette var jo etter flere måneder med kaos i undervisningen.

Så folka i klassen var irriterte da.

Og frustrerte da, pga. dårlig undervisning.

Så da lot nok mange denne frustrasjonen komme til overflaten, mens rektor var i timen.

Og da begynte rektor å kjefte på oss i klassen da, siden vi var så irriterte osv.

Så det var litt dumt.

Men jeg tror at noen sladret til foreldra sine, eller noe.

Det var også ei voksen dame i klassen, som var tillitsmann vel, ei dame fra Svelvik, tror jeg, som kanskje jobbet med å få han læreren avsatt.

Som pleide å dra på møter nede i Vestfold, med fylkespolitikerne osv.

For at vi skulle få et tredje år på Sande Videregående, med markedsføring osv.

Jeg må si at 2. året på Sande Videregående, det var et veldig rolig år.

Det tror jeg må ha vært det roligste året i livet mitt.

Det var en fin klasse hvor det var lite mobbing og tull, må jeg si, så det året er jeg glad for at jeg fikk med meg.

Men jeg ville gjerne studere data da, så jeg begynte på tredjeåret i Drammen da, på Gjerde VGS.

Og der var det noen lokale litt pøbelaktige folk fra Kongsberg osv.

Uansett, så miljøet i klassen i Drammen, var ikke så bra som året før, på Sande.

Men det er vel tilfeldig fra klasse til klasse kanskje, det er mulig.

Men men, det var ihvertfall flaks at vi hadde en tilsynelatende litt mer oppegående rektor, på Svelvik Ungdomsskole, enn på Sande Videregående.

Det er helt sikkert.

Jeg begynte jo på høyskole i Oslo, NHI, etter videregående.

Og rektor der, Ole Øren.

Han var en skikkelig 'tufsete' nerd, vil jeg si.

Jeg husker første skoledag, i skoleåret 1991/92, da jeg gikk andre året på NHI. (Jeg hadde et friår for å jobbe skoleåret 1990/91).

Da oppførte han Ole Øren seg så tufsete da han skulle holde tale.

Og han ble helt rød i trynet og mista kontrollen over seg selv og talen da.

Så alle ble vel flau på hans vegne.

Ihvertfall husker jeg at jeg ble det.

Og han var ikke noe flink ovenfor elevene heller, synes jeg.

Så han skulle liksom være rådgiver for meg, på semesteroppgaven min.

Jeg lagde et program, i Pascal, som kunne kompilere kryssord.

Som jeg fortsatt tror må ha vært ganske sofistikert.

Men jeg fikk dårlig karakter.

Jeg dro ikke på noe rådgivingsmøter heller, og klagemøtet pga. dårlig karakter, det fikk jeg ikke dratt på, for da var jeg i militæret, under rekrutt-tjenesten der.

Så troppsjefen ville ikke la meg ringe og melde avbud til møtet, siden vi kom rett fra øvelse.

Og han, Løytnant Frøshaug, han var så opptatt av ryktet til militæret, så han ville ikke la noen rekrutter med upussede støvler osv., gå inn på en bensinstasjon f.eks., for å kjøpe brus f.eks., og ringe fra en telefonkiosk da.

Nei, det var visst ikke mulig.

Så han troppsjefen var nesten som en idiot i klasse med han Ole Øren fra NHI og Sigmund Stige fra Sande Videregående, husker jeg at jeg omtrent tenkte.

Så da ble jeg bare oppgitt, over at en idiot nektet meg å ringe en annen idiot.

Så da tenkte jeg, ja hva var det jeg tenkte, at jeg fikk prøve å bare starte på nytt etter militæret.

Det var det jeg tenkte.

For da hadde jeg kontroll over mitt eget liv, og livet mitt ville da ikke være under kontroll av militæret lenger.

Sånn var det jeg tenkte.

Så fikk jeg heller ta det derfra, fra dimmedag, da militæret med de idiotene som befant seg der var et overstått kapittel.

Så sånn var det jeg tenkte da.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Dame fra Drammen som sender rare Facebook-meldinger. (In Norwegian).

Hei,

Between
Eva
Merethe Steen Gullikstad
and You

 

Erik
Ribsskog

October
28 at 2:12pm

hvem
er du igjen da?

Var det du som jobba på
Gullskogen-senteret, og som var på Blix på Strømsø,
da jeg var ute og festa med jobben, da jeg jobba på CC
Storkjøp?

Med vennlig hilsen

Erik
Ribsskog

 

Loading...

Eva
Merethe Steen Gullikstad

Add
as Friend

November
13 at 9:57am

Report
Message

Skal
vi se... Jeg jobbet på Gulskogen Senter rundt 93-94. Jeg jobbet
også i Tine i 94-95. Da var jeg mye innom CC
Storkjøp iallefall...


Hmmm...

:-)

 

Erik
Ribsskog

November
13 at 7:47pm

Hei,

jeg
flytta til Oslo i 89 for å studere jeg.

Jeg bare prøvde
å huske deg fra Drammen.

Det var ikke du som var på
Blix da vi gikk ut med jobben på CC Storkjøp, i 89?

Er
det der jeg husker deg fra?

Jeg jobba på Rimi i mange
år, og lurer litt på om det er noe tull med maten i
Norge, Orkla osv., men hvordan var det i Tine da, var det ordentlig
der, eller var det mye snusk?

Erik

 

Eva
Merethe Steen Gullikstad

Add
as Friend

Today
at 12:41pm

Report
Message

Hei
igjen! Hehe - jeg var jo på Blix mange ganger, men aaaaaner
ikke om jeg var der den gangen. Er jo snart 20 år siden, vettu
;-)

Jeg jobba ikke så lenge for Tine heller. Alt virket
ok der, bortsett fra sjefen min, hehe...

Bor du i Drammen nå?

 

Eva
Merethe Steen Gullikstad

Add
as Friend

Today
at 12:42pm

Report
Message

...og
der så jeg at du bor i Liverpool...

Knegg!

 

Erik
Ribsskog

Today
at 1:03pm

Hei,

ok,
men hvorfor skal du ha meg som Facebook-venn, hvis vi ikke veit hvem
hverandre er.

Det er kanskje meg som er dum, men jeg aner ikke
hvilken klasse du gikk i engang, eller om vi eventuellt har noen
felles kjente.

Så jeg er ikke helt med nå, må
jeg innrømme.

Så sånn er det.

Med
vennlig hilsen

Erik Ribsskog

 

Eva
Merethe Steen Gullikstad

Add
as Friend

Today
at 1:21pm

Report
Message

Hei
igjen,

Jeg antok at vi kjente hverandre fra ett eller annet
før, selv om jeg ikke akkurat husker hva her og nå.


Har flere Facebook-venner her inne som jeg ikke kjenner så
godt, men som jeg har blitt bedre kjent med i ettertid. Noen legger
mye i å ha en Facebook-venn, det gjør ikke jeg. Jeg
bruker det stort sett til å opprettholde et kontaktnett jeg kan
får brukt for (og vice versa) senere. Det er ingen big deal -
bare å trykke "Ignore".

Jeg har ikke 460
bestevenner, lizzom...

God helg!

 

Eva
Merethe Steen Gullikstad

Add
as Friend

Today
at 1:24pm

Report
Message

For
øvrig gikk jeg på Gjerde fra 86-89.

 

Erik
Ribsskog

Today
at 4:19pm

Okey,

jeg
har saann 9-10 folk paa Facebook-sida mi, men hvis jeg faar 460
venner jeg og, saa skal jeg adde deg.

God helg ja.

Med
vennlig hilsen

Erik Ribsskog

(Er paa noe kurs-greier
her i England, saa har ikke de norske bokstavene her, som man sikkert
kan se.

Saa saann er det.

Og jeg er fra Berger, saa jeg
gikk bare paa Gjerde, i Drammen, skoleaaret 88/89.

Hun her skjønner jeg ikke hvorfor driver å sender meg friend-request. Jeg kan ikke huske henne, og jeg tror ikke hun husker meg. (In Norwegian).

Hei,

Between
Eva
Merethe Steen Gullikstad
and You

 

Erik
Ribsskog

October
28 at 2:12pm

hvem
er du igjen da?

Var det du som jobba på
Gullskogen-senteret, og som var på Blix på Strømsø,
da jeg var ute og festa med jobben, da jeg jobba på CC
Storkjøp?

Med vennlig hilsen

Erik
Ribsskog

 

Eva
Merethe Steen Gullikstad

Add
as Friend

Today
at 9:57am

Report
Message

Skal
vi se... Jeg jobbet på Gulskogen Senter rundt 93-94. Jeg jobbet
også i Tine i 94-95. Da var jeg mye innom CC
Storkjøp iallefall...


Hmmm...

:-)

 

Erik
Ribsskog

Today
at 7:47pm

Hei,

jeg
flytta til Oslo i 89 for å studere jeg.

Jeg bare prøvde
å huske deg fra Drammen.

Det var ikke du som var på
Blix da vi gikk ut med jobben på CC Storkjøp, i 89?

Er
det der jeg husker deg fra?

Jeg jobba på Rimi i mange
år, og lurer litt på om det er noe tull med maten i
Norge, Orkla osv., men hvordan var det i Tine da, var det ordentlig
der, eller var det mye snusk?

Erik

Tullemelding fra Tim Jonassen på internett. (In Norwegian).

Heisann
Tim,

Between
Tim
Alan Roland Jonassen
and You

 

Erik
Ribsskog

October
29 at 4:55pm

jeg
fikk en friend-request fra Eva Merethe Steen Gullikstad, som var russ
89.

Var det hun som jobba på
Gullskogen-senteret?

Hvordan var det du fikk meg med på
russebuss til de Drammensdamene forresten igjen, Giske og Lise og
Monika og dem, var det vel, under russetida?

Og hvorfor skulle
du legge tannbørste og tannpasta i sekken til Andre, i
'julegave', ble han ikke vonbråten da, tror du?

Erik

 

Tim
Alan Roland Jonassen

Today
at 3:15pm

Jo

 

Erik
Ribsskog

Today
at 3:43pm

Hei
Tim,

nå ringte jeg Ingram Micro i Stockholm, på
08-4771500, og fortalte at du drev og sente tullemeldinger på
internett, siden hverken du eller dama di, som het Skjevldal, så
jeg på Facebook-sida di, svarte på mobil heller, enda jeg
ringte både din private og jobb-mobil.

Og dere ikke har
fasttelefon.

Så sånn er det.

Jeg kan nåes
på 44151 236 3298, hvis det er noe annet enn tull du vil ta
opp.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

 

Nå har jeg kasta ut hun tyske eller sveitsiske kusina mi fra Facebook, så nå må jeg plage Tim. (In Norwegian).

Heisann
Tim,

Between
Tim
Alan Roland Jonassen
and You

 

Erik
Ribsskog

Today
at 4:55pm

jeg
fikk en friend-request fra Eva Merethe Steen Gullikstad, som var russ
89.

Var det hun som jobba på
Gullskogen-senteret?

Hvordan var det du fikk meg med på
russebuss til de Drammensdamene forresten igjen, Giske og Lise og
Monika og dem, var det vel, under russetida?

Og hvorfor skulle
du legge tannbørste og tannpasta i sekken til Andre, i
'julegave', ble han ikke vonbråten da, tror du?

Erik

Da havna visst Ole Skistad på bloggen og gitt. Men men. Da skjønner han kanskje det, at han må slutte å dra folk som ikke vil danse ut på dansegulvet.

Hallå
Skistad,

Between
Ole
Skistad
and You

 

Erik
Ribsskog

Today
at 3:02pm

long
see.

Hvordan går det da?

Hva ble det av
jobbing osv. etter Gjerde?

Med vennlig
hilsen

Erik Ribsskog

 

Ole
Skistad

Add
as Friend

Today
at 5:00pm

Report
Message

Det
har blitt litt av hvert, men primært innen sammen bransje som
deg, IT.
De siste årene har jeg jobbet som Produktdirektør
i Umoe IKT.
Ellers så går vel ting sin
skjeve gang..

 

Erik
Ribsskog

Today
at 5:10pm

Ok,

jeg
prøver bare å kontakte noen gamle bekjente, iom. at jeg
har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.

Som
jeg ikke kjenner så mye til hva er.

Så jeg har
dratt til England, og prøver å finne ut hva som
foregår.

Men men.

Jeg så du kjenner Odd
Einar Pettersen, som gikk i klassen min, på ungdomsskolen i
Svelvik.

Han sa at faren min, Arne Mogan Olsen, hadde flytta
til Tønsberg.

Men han sa til meg, at han bodde i
Tordenskioldsgt. i Drammen enda.

Så, Odd Einar husker
vel litt feil da.

Jeg måtte anmelde for telefonsjikane
osv. nå.

Så det er mye rart som skjer.

Men
sånn er det.

Du var ikke på godfot med Magne
Winnem du, var du vel.

Hva var det det greiene gikk ut på
da.

Jeg var forlover for han, i bryllupet hans osv., men de
siste årene har jeg ikke hatt så mye med han å
gjøre.

Det er en del rart som har
skjedd.

Jeg prøver å finne ut om det er noe med
det 'mafian'-greiene å gjøre.

Jeg husker også
en russekro, på Hokksund, hvor du bare dro meg med ut på
dansegulvet, og skulle danse noe sånn ringdans, med noen damer,
som du fant på dansegulvet der.

Så det er mye rart
som skjer, da blir det vel sånn at man drar folk ut på
dansegulvet, som heller har tenkt å drikke øl eller noe,
osv.

Men sånn er det, man er bare russ en gang.

Jeg
har jobba på Microsoft sin produktaktivering, i Liverpool for
et par år siden, forresten, og har en arbeidssak, mot
dem.

Dvs. mot Bertelsmann Arvato da, som drev den
aktiveringen.

Så du kan jo si fra hvis du har noe tips
om hvordan man kan gå frem med en sånn arbeidssak, det
var noe behandling av medarbeidere, mer eller mindre som slaver
osv.

Ellers har jeg jobba 12 år i Rimi i Oslo, blant
annet som butikksjef.

Og der var det også mye rart som
skjedde.

Men du får ha takk for svar!

Med vennlig
hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om den
arbeidssaken mot Bertelsmann
Arvato/Microsoft:

http://www.scribd.com/group/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

 

Erik
Ribsskog

Today
at 6:12pm

Hei
igjen,

jeg kom forresten på.

At du sa en gang, på
Gjerde, at du hadde sett meg gå gjennom byen, med noe sånn
berme.

Det var søstra mi, og venninna hennes Cecilie
Hyde fra Svelvik, og alle frikene i Drammen, som skulle på the
Cure-konsert i Drammenshallen, i 89, var det vel.

Søstra
mi og også hu Cecilie, hadde flytta inn i leiligheten min
skjønner du, fordi at faren min, lot meg jo bo aleine, på
Bergeråsen, fra jeg var ni.

Men det siste året jeg
bodde der, mens jeg gikk på skole i Drammen, så flytta jo
søstra mi, Pia Ribsskog og hu Cecilie opp der.

Hu
Cecilie, var hu jenta, som jeg ville bli med på russekroa i
Hokksund der.

Jeg tror det var samme kroa.

Hu hadde
sett russekort av Astrid, i klassen, og hadde lyst til å møte
henne, tror jeg.

Noe sånt.

Så det er mye
rart.

Bare tar med dette mens jeg huska det.

Med
vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Cecilie Hyde, så gjennom russekorta mine.

I leligheten i Leirfaret sikkert, på Bergeråsen.

Det var et hektisk år det her, jeg jobba på CC og, og måtte stå opp tidlig, for å komme på skolen, for bussen gikk tidlig, og det var noen mil til Drammen.

Jeg tok også kjøretimer, var på russekroer, feste oppe hos broren til Christell, Jan Snoghøy, i Rødgata på Gulskogen, festa sammen med Magne Winnem i klassen, og dro på Danmarksturer osv., i hvertfall en.

Og festa på Bergeråsen, sammen med søstra mi og Cecilie og vennene deres, og også i Drammen noen ganger, med dem.

Og Christell Humblen, stesøstra mi, dro meg med på Fremad, lokalet i Selvik ofte det året.

Så da var det ganske hektisk.

Og med Pia og Cecilie i huset, så fant vel de ut det meste de ville, siden jeg var opptatt med mye forskjellig.

Så hvis hun Cecilie ville se gjennom russekorta mine, så klarte hun vel det.

Hun spurte meg, om hun Astrid, som var fra noe hun kalte verdens navle, eller noe.

Jeg tror det var et sted i Hallingdalen.

Bømlo, eller noe sånn.

Jeg skal ikke si sikkert hva det stedet het.

Samme det.

Hun bodde like ved bowlinga, ved Åssida, og jeg fikk ligge over hos dem noen ganger, i gangen, var det vel, men alikevel, i russetida.

Jeg tror det var Tim i klassen, som ordna det.

Noe sånt.

Russetida var så hektisk, så husker nesten ikke hvem jeg var på buss sammen med.

Jeg havna på en russebuss, med masse jenter, som Tim ordna at kjørte og henta meg hos Cecilie, i Svelvik osv.

Jeg vet ikke hvordan han fikk til det.

Men men.

Nyttårsaften 1990, alstå da jeg bodde i Oslo.

Da traff jeg ei som hadde ansvaret for den russebussen, på Radio 1 club, i Oslo.

Og da huska jeg nesten ikke hvem hun var.

Så jeg kjente egentlig ikke alle de som var på bussen, untatt Giske fra Konnerud da, hu lot meg ligge over der en gang, for dem gadd ikke kjøre til Svelvik, etter en russekro i Oslo.

Og Monika fra Svelvik var vel der osv.

Det var det døgnet jeg skulle ta kassa.

Drikke en kasse øl.

For å få ølkork i russelua.

Men russelua mi lå på Bergeråsen.

Og jeg var nesten ikke der, i hele mai, så det gikk dårlig, tror jeg.

Noe sånt.

Men men.

Eller jeg var vel der i mai, men det var noe greier.

Det som var.

Var at da, var jo jeg drita full.

Så fikk noen av jentene i klassen, lurt meg sammen med en ganske stygg dame, som jeg begynte å kline med, for det var jeg ganske vant til, på den tida.

Ikke helt uvant i hvertfall.

Det var i hvertfall en del damer det året jeg hadde klint med, før henne.

Men samme det.

Men hun var ikke så fin.

Det var vel på Rockefeller det her, tror jeg.

Og da, på den russekroa i Hokksund.

Eller vi var vel der et par-tre ganger.

Men det var da Cecilie var med.

Cecilie sa at hun var ikke så pen.

Og det var jeg enig i.

Jeg hadde jo de ølbrillene på meg, på Rockefeller, som det heter.

Så jeg var rimelig flau, etter den russekroa.

Men på russekroa i Hokksund, da var jeg ikke så full.

Så da husker jeg Cecilie Hyde sa, at hu var ikke så pen.

Men hun mangla også selvtillit, i tillegg.

Hadde hun enda hatt litt selvtillit, eller sjarm, eller hva hun sa.

Hun hadde ingenting, sa Cecilie vel.

Om hun her blonde, ikke så vakre jenta.

Men før russekroa, så hadde Cecilie spurt, om hun Astrid, var pen.

Jeg sa ja.

Hun var kanskje ikke verdens peneste, men jeg syntes hun var helt grei da.

Og hyggelig jente var hun også.

Hun og Giske var alltid hyggelige vel.

Også noen av de fra Kongsberg var vel greie.

Fler da, jeg kom stort sett greit overens med de damene i klassen, i Drammen.

Selv om jeg kanskje var litt skuffa, for i Sande, på andre året, så krydde det av pene damer, som satt rundt meg, som satt ved vinduet foran da.

Så da ble jeg nok litt bortskjemt kan man si.

Så sånn var det.

Men men.

Men jeg sa nå til Cecilie da, at hun Astrid var pen da.

Vi satt på med Kenneth Sevland og dem, tilbake til Svelvik, mener jeg.

Kanskje vi ikke fikk lov til å sitte på med de Drammens-folka, tilbake.

Etter den her russekroa.

Så prata Lise, tror jeg det var, i klassen, høyt om, at Cecilie Hyde, da i 89, som 18/19-åring, (hun var 1970-årgang, mener jeg å huske, men hun hadde bytta studie, og var ikke russ).

Lise, sa at Cecilie hadde hatt tre aborter, som 18-19 åring da.

Det her var i 89.

Jeg og søstra mi, og Cecilie, vi var også på fest på lokalet, på Berger, på ikke Fremad, men hva het det da.

Hva het det lokalet da.

Det får jeg komme på seinere.

Da møtte Cecilie en gutt hun syntes var kul.

Og da snakka de om hvor mange rare steder de hadde hatt sex på.

De kom visst ganske likt, hadde jeg inntrykk av.

Og da var vel hun Cecilie 18 år, men hun hadde virkelig vært rundt og flydd, og svingt seg, skjønte man, på det man overhørte av samtalene da, osv.

Så det kan nok ha stemt, at hun hadde noen aborter osv.

Uten at jeg skal si det for sikkert.

Men men.

Men Cecilie klagde, etter Hokksund-turen, at hun Astrid var ikke noe pen hun.

Så hun blei vel litt skuffa da.

Så det var nok derfor hun ville være med til Hokksund, for hun syntes Astrid så pen ut på russekortet, og ville møte henne, selv om alle der var russ, untatt henne.

På den russekroa, så traff jeg også eks-dama til broren til Christell, Jan Snoghøy.

Det var ei blond, pen dame, fra Åmot, tror jeg.

Og hun advarte litt mot Jan vel, som hun pleide å gjøre, hver gang jeg traff henne.

Jeg traff henne en eller to ganger i Oslo og, året etter vel.

Bare noe jeg kom på nå.

Så hva det egentlig var med Jan, det fikk jeg ikke med meg.

Men hun anbefalte meg å komme meg unna, omtrent hele familien, fikk jeg inntrykk av.

Og etter at jeg flytta til Oslo, så var det ikke mye jeg hadde med familien å gjøre.

Men Jan Snoghøj, hadde visst satt dype, negative spor, etter seg, i hun her lyse dama fra Åmot da, som var kanskje 67 eller 68-årgang, eller noe.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Man kan treffe kjente i Hokksund og.

Line Nilsen, stod lent opp mot en søyle innpå diskoteket der, da jeg satt sammen med Svelvik-folka der, en stund.

Men jeg gadd ikke å gå bort, å prate med henne, for alle Svelvik-folka hadde vel glant da, kan jeg tenke meg.

Hun var en av de pene damene fra Svelvik, Sande og Berger, som satt rundt meg omtrent, året før, andre året handel og kontor, da jeg gikk markedsføring, på Sande, i Vestfold.

Bare noe jeg kom på.

Så det er mye rart.

Så sånn er det.

Samhold, het arbeiderlokalet, på Berger, hvor det pleide å være fest.

Jeg var der en del ganger.

Men det var ikke sånn at jeg gikk der hver gang dem hadde fest der.

Jeg var der kanskje 5-6 ganger eller noe.

Men nå flytta jeg derfra da jeg var 19 da.

Hvis jeg hadde bodd der lengre så hadde jeg nok vært der oftere.

Og jeg gikk siste året i Drammen, og var russ, så da festa vi jo, i Holmestrand, Hokksund, Oslo, Drammen, Kongsberg, og Vikersund, var det kanskje.

Noe sånt.

Tryvann, var vi på.

Så da var det ikke så ofte jeg var på Samhold, det året.

Men den gangen jeg var der med søstra mi, og Cecilie.

Da traff jeg ei jente fra Svelvik, med mørkt hår, som jeg begynte å rote med.

Og uka før, så traff jeg ei på danskebåten, fra Stavern, som var litt ung men.

Men mora hennes var på båten osv.

Men da hadde jeg ikke rota med noen på mange år omtrent.

Bortsett fra to damer, på spårkreise i Brighton, sommeren før.

Og jeg var litt var, for Magne Winnem, og de folka, som jeg egentlig ikke kjente, på den turen.

Så det var vel også litt derfor, at jeg begynte å rote med hun jenta fra Stavern, selv om hun kanskje bare var 14-15 år.

Men det var bare kyssing da.

Og jeg var også sent i puberteten, og var nettopp fyllt 18 da.

Så jeg var ikke vant til å sjekke opp damer så mye, på den tida, så jeg var ikke vant til å tenke så mye, over at dem skulle være over 16 osv.

Men jeg tror ikke jeg spurte om alderen hennes, eller noe.

Men hun var veldig pen, lys jente, med store fordeler, husker jeg.

Fordi, sommeren etter, var det vel, så var jeg på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.

Og da chilla jeg på stranda der.

Ved den militærleieren.

Ikke på stranda, men på noe fjell der.

Og da begynte jeg å prate med to unge Stavern-jenter, som solte seg der.

Jeg var jo fra Larvik, så jeg syntes vel jeg var hjemme omtrent da.

Og de var hyggelige.

Og da nevnte jeg hun jenta, fra danskebåten, Petter Wessel.

Og da sa de her jentene, at hun fra danskebåten, hun var litt flau, for at hu hadde så store pupper.

Så det var ikke sånn hu var noe treigere utvilka enn meg, eller noe.

Selv om hun var noen år yngre.

For jeg var ganske tregt i puberteten.

Så det var ikke sånn, at jeg var liksom den modne karen, som hadde masse erfaring med damer osv.

Det var det nok ikke.

Så vi stod nok ganske likt på det feltet, vil jeg tippe.

Så jeg synes egentlig ikke jeg gjorde noe galt, selv om jeg rota med ei som var 3-4 år yngre, for det var bare kyssing, så det var ikke noe særiøst.

og hu var veldig fin og hyggelig og grei og alt mulig hu jenta.

Og jeg var ikke så vant til å tenke på sånn med aldre på damer da, fra jeg var sånn 13 til 17, så var jeg flau over å være seint i puberteten, så da holdt jeg meg litt unna jenter, jeg så ikke vitsen med å prøve meg på de da.

Men før jeg var 13, så sjekka jeg opp en del jenter på min egen alder da, på Bergeråsen.

Men da var det rimelig uskyldig, det var bare kyssing osv.

Men da hadde jeg liksom gjennom det kyssegreiene.

Så da venta jeg noen år, til jeg kom i puberteten, før jeg begynte å tenke på å gå videre fra det trinnet.

Men jeg var litt rusten, når det gjaldt damer, da jeg traff hu jenta på danskebåten, i 88.

Så jeg var bare fornøyd med å treffe en pen og hyggelig jente fra Stavern, så jeg tenkte ikke over det, at hun var 3-4 år yngre vel.

For jeg var ikke vant til å tenke sånn.

Men de neste damene jeg sjekka opp, på Samhold og russekroer osv., de var eldre igjen da.

Men jeg syntes egentlig det var greit egentlig, å sjekke opp hun Stavern-jenta, siden jeg følte meg litt yngre enn Magne Winnem og Raymond og de folka, for dem så i hvertfall en del eldre ut, og hadde bil og lappen osv., mens jeg var litt treigere.

Og jeg var jo fra Larvik, som var like ved Stavern, og jeg oppførte meg jo bra, og klådde ikke på hu jenta, eller noe.

Jeg var også rimelig trøtt, den dagen, for jeg måtte møte dem ved bensinstasjonen, i Sande, klokka 7 om morgenen, eller noe, etter å ha fått overnatte, hos Kjetil Holshagen og dem, på Dunihagan.

Og jeg så jo ganske ung ut selv, og hadde vel bare vært i puberteten siden jeg var 17 år, eller noe, siden jeg bodde aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år, så ble det vel sånn, at jeg kom seint i puberteten.

Det var vel da jeg var i Sveits, sommeren 1987, at jeg begynte å få noe kjønnshår osv., så det ikke ble så flaut å dusje etter gymen, i skoleåret 87/88, så turte jeg det, men ikke året før, da var jeg rimelig flau.

Så sånn var det.

Så får man heller skrive om personlige ting her da, siden det virker som at det er noe rare greier, som foregår i Norge.

Så får vi se hva som skjer.

Det får man håpe.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Dagens StatCounter II: Noen i Drammen kommune søker på 'monica nebell', fra Svelvik. Hun gikk på samme skole som meg, siste året på handelskole i Drm.

http://www.google.no/search?hl=no&safe=active&q=monica%20nebell&meta=

Flashback til skoleåret 1988/89. (In Norwegian).

Nå fikk jeg flashback, til det året, som jeg gikk på Gjerde VGS., i Drammen.

Han Kjetil, som jeg skreiv om i den forrige posten, at ble sjef for bowlinga, på Åssiden, heter det vel der, og var sjef der, rundt 1997, i hvertfall.

Han satt ved siden av Magne Winnem, som var han som ansatte meg i Rimi, på Munkelia, på Lamberseter i Oslo, i 1992.

For Magne, han studerte ikke etter Gjerde, han begynte som ass. butikksjef i Rimi.

Og han strøyk på engelsk-eksamen og, og jeg veit ikke om han tok opp den.

Han må vel ha gjort det, siden han begynte å studere på BI, seinere, på 90-tallet, da han bodde på Bergkrystallen i Oslo.

Magne og Kjetil, dem satt bakerst i klassen.

Magne var tillitsmann, og han var veldig sånn formell, da han informerte klassen osv., så han ble litt mobba, av de her Ole Skistad, og Helge osv., fra Kongsberg, eller hva dem het.

Dem erta'n litt da.

Så jeg syntes litt synd på Magne, for jeg hadde jo blitt mobba selv, på ungdomsskolen osv.

Så jeg sa at han skulle bare driti i de folka, som slang meldinger.

Så jeg ble kjent han Magne Winnem da.

Og dem hadde aksjer i firmaet som eide Larvik Line, og båten Petter Wessel, så jeg ble med på en Danmarkstur, en gang, med dem.

Og da lå jeg over hos Kjetil Holshagen, på Dunihagan, eller hva det heter, i Sande.

For da møtte jeg Magne og dem, på bensinstasjonen, langs E-18, i Sande.

Det her var før russetida osv., tror jeg.

Da hadde Magne med noen kamerater.

Stein, og ei dame tror jeg, og kanskje Raymond, fra Drammen, noe sånt.

Jeg var ikke så vant til å sjekke damer på den tida her.

Men jeg hadde rota med to damer på språkreise i Brighton, sommeren før.

Så undernes tid, var ikke over.

Da var det nok lenge siden jeg hadde rota med noen, før det.

Og jeg traff ei jente, som var 3-4 år yngre enn meg da, men var veldig pen, og med mora si, som jeg tror var lærer, på Petter Wessel.

Og da var jeg 18 år, men jeg var så sein i puberteten osv.

Men jeg gjorde ikke noe galt, jeg bare rota litt med hun her dama fra Stavern da.

Jeg sa jeg var fra Larvik, men det var litt overdrivelse.

For da hadde jeg ikke bodd i Larvik, siden 1979, og det her var i 1988.

Men sånn er det.

Jeg ble vel litt overraska over at jeg fant en jente på den båten, for jeg pleide ikke å finne så mange jenter, i årene før, da jeg ble mye mobba osv.

Men jeg hadde vel kanskje litt bedre selvtillit, etter at jeg klarte å sjekke noen damer i Brighton, selv om det gikk veldig skeis med hun ene fra Hammerfest, eller noe.

Men da hadde jeg ikke rota med jenter, på mange år før det her, så jeg hadde ikke helt selvtilliten og teken inne liksom.

Så sånn var det.

Men men.

Hun bodde på en gård, litt lenger utafor Stavern sentrum, enn der bestemora mi bodde, i Herman Wildenweysgate, eller hva det het.

Så jeg var i Stavern, sommeren 1989, og besøkte bestemor Ingeborg der, og da møtte jeg såvidt hun jenta som holdt til på en gård der, sammen med en venninne, i Stavern sentrum da.

Dem hadde sykler osv, og vi gikk sammen, fra sentrum, og opp til der jeg måtte gå, for å gå til bestemora mi da.

Tante Ellen mobba meg, og spurte om jeg hadde fått et kyss, og det fikk jeg vel.

Da dreit hun meg ut, husker jeg, for hun var også på besøk hos Ingeborg.

Så sånn var det.

Men men.

Jeg var i Stavern sommeren etter og, men da ringte jeg ikke hu jenta, for jeg lurte på om noe var galt, siden hun skulle ha med venninna osv.

Jeg var kanskje litt dum.

Jeg var vel ikke så flink med jenter osv., antagelig.

Jeg ringte også hun her jenta, fra farmora mi sitt hus, i 1988 eller 89.

Og da ringte hu tilbake seinere, for hu var ikke hjemme.

Og da fikk jeg kjeft av farmora mi, for hu hørtes så ung ut, hu jenta fra Stavern.

Men hun var kanskje 15 da, og jeg var 18.

Så jeg sytes ikke det var så gæernt.

Jeg vil ikke si at hun var så ung.

Hun kunne kline osv.

Det var ganske heftig klining det der faktisk, på Petter Wessel.

Men jeg prøvde ikke å få henne med på noe mer da, bare roting, så det var ikke noe alvorlig da.

Siden hun vel var et år for ung, mener jeg.

Så sånn var det.

Jeg traff også en dame fra Larvik, neste gang jeg og Magne var med Petter Wessel.

Hun var litt lubben kanskje.

Men hun og jeg, lå i senga under Magne, og fant på noe tull.

Men ikke så veldig alvorlig.

Men jeg var litt flau, over det her, at hu dama ikke var så pen da.

Og en gang jeg var i Stavern, eller Larvik, så prata jeg med en kamerat derfra, som heter Frode Kølner, og da visste han om det her, at jeg traff hun litt lubne dama, på danskebåten.

Så da ble jeg litt flau, husker jeg.

Men men.

Sånn er det.

Det var alltid jeg som fikk tak i dame, når jeg og Magne gikk på byen, eller dro til Danmark osv.

Men det var kanskje fordi at Magne var to meter høy, så da var han kanksje litt vel høy, og hadde briller osv.

Så Magne var kanskje litt mer nerd, enn meg.

Det er mulig.

Men han var på ferie i Hemsedal osv., med noen folk jeg ikke visste hvem var.

Og da han kom tilbake derfra, så sa han, at han likte ikke tilstandene der.

Ei dame, hadde gått rundt med en body, som hang løst, under skrittet, sånn at fitta var synlig, for den bodyen var for stor, sa Magne.

Så der var det nok tilstander.

Jeg hadde ikke slalom-ski, så jeg var aldri i Hemsedal.

Men søstra mi, Pia Ribsskog, hun stod på slalom, sammen med Christell.

Og da søstra mi var tilbake fra Hemsedal, i 1988, var det vel.

Da sa hu, at en som het Kenneth, på Bergeråsen, mener jeg det var, 'ikke hadde vært snill mot henne'.

Jeg var ikke så god på sånn kodespråk, på den tida, og vel heller ikke nå.

Men nå lurer jeg på, om når Pia sier at Kenneth ikke var snill mot henne, så betydde det at han voldtok henne.

Det vet jeg ikke helt.

Men hvis søstra mi, i 1988, skulle forklare meg, at Kenneth, hadde voldtatt henne, da måtte hun sagt det.

Jeg kunne ikke gått der og sagt til Kenneth, du var ikke noe snill mot Pia.

Da hadde han bare sagt, å, hva har jeg gjort da.

Så sånn jenteprating, det skjønner jeg ikke poenget med egentlig.

Men men.

Ikke alltid i hvertfall.

Men dem er vel redde da.

Jeg tenkte jo sånn, at Pia var fatterns jente.

Så jeg tenkte at hvis Pia hadde problem med en 'slem' gutt, i Hemsedal, så tok hun det opp med fattern.

Så det kom som en overraskelse, at Pia sa det her til meg, uten å ta det med fattern først, som det virka som for meg.

Og jeg var veldig pinglete, før jeg dro i militæret, i 1992, så hva jeg skulle ha gjort, det vet jeg ikke.

Men jeg burde kanskje ha hørt med Pia, om hvorfor hun ikke tok det med fattern.

Men jeg ble litt paff av det her, og lurte på hva som egentlig hadde skjedd osv.

Så sånn var det.

Men men.

Men Magne satt bakerst i klasserommet, sammen med Kjetil da, Johansen, eller noe.

Kjetil var fra Asker, eller Lommedalen, eller noe sånt, ikke så langt fra Drammen.

Og Kjetil, han klagde hele tida, på Magne.

Kan ikke vi bytte plass da, sa Kjetil hele tida.

Men jeg ville ikke sitte ved siden av Magne da.

Det ville blitt litt for nærme, syntes jeg.

Siden jeg var jo kamerat med han.

Men å sitte to kamerater sånn, og bytte plass og sånn, det ble litt tvilsomt, syntes jeg.

Men hva det var, som Magne gjorde med Kjetil, det veit jeg ikke.

Men jeg trodde ikke det kunne være så alvorlig.

Men Kjetil fikk klagd i hvertfall.

Jeg satt ved siden av Andre Willassen.

Og han hadde så dårlig ånde.

Så jeg daua nesten, som jeg pleide å si da, daua, det er et ord dem bruker i Larvik og på Berger vel.

Men snobbene fra Kongsberg, de mobba meg, da jeg sa 'daua', i norsktimen.

Da begynte sossene fra Kongsberg å knise.

Jeg vet ikke om de visste at han forfaren min, på bestemor Ingeborg sin side, Ove Gjedde, grunnla Kongsberg, mer eller mindre, ettersom jeg har skjønt.

Men det visste ikke jeg noe om heller.

Men men, man kan ikke vite alt.

Tim Jonassen, som er på Facebook-sida mi.

Han tok et sånt 'plot', med meg, på han Andre Wilassen.

'Blir du med å kjøpe julegave til Andre', sa Tim.

Så gikk vi på den bensinstasjonen ikke så langt fra skolen, hvor Sten-Rune, fra klassen, på Berger skole, og Svelvik ungdomsskole, jobba, da jeg og Espen, var ute og kjørte til Drammen eller Oslo, samme året.

Så kjøpte Tim tannbørste og tannpasta.

Så fikk jeg jobben å putte tannpastaen og tannbørsten, i sekken til Willasen da.

Tim Jonassen fra Hyggen, var det.

Vi hadde noe slags klassefest der.

Og da mobba de lokale jentene Tim, og sa, 'det er jo bare Tim jo'.

Noe sånt.

Men men.

Tim var sånn, at han alltid fant på noe sprell.

Og jeg syntes også det var artig, og finne på noe morsomheter, for å unngå å kjede seg ihjel på skolen.

Og jeg likte ikke å få den ånden til Andre, i trynet, hver dag.

Men men.

Men det var nok litt slemt gjort, mot Andre, å tulle sånn.

Senere, så ble Andre, mer en sånn Richard Gere type, som var flink til å sjekke alle damene, på Park, i Drammen, ettersom jeg skjønte.

Han jobba som butikksjef-assistent, på CC Matsenter, i Drammen, etter Gjerde, og fikk seg dame der, i hvertfall en stund, som han dro på kjærlighetsferie med osv. da.

Så da ble vel jeg og Magne litt misunnelige, for hun dama så faktisk ganske pen ut på bildene.

Men men.

Men da jeg flytta inn i Rimi-leilighetene, i W. Thr. gt., i Oslo, våren 96.

Da hadde jeg innflyttingsfest.

Og da var Andre og Magne der.

Med damer.

Men de gikk hjem tidlig.

Så dro jeg på So What.

Og lurte med en ganske fin dame.

Med piercing osv., det var ikke så vanlig, i 96.

Så da lå vi i senga mi, hele natta og hørte på Nirvana - Nevermind, og jeg hørte også på piercingen hennes, som hun klirra i tenna hele tida.

Så da kunne jeg mobbe dem litt tilbake da, når dem dukka opp der igjen, dagen etter.

Men da hadde heldigvis hu dama gått alt.

Ellers så kunne det kanskje blitt litt flaut.

Så jeg var vel ikke helt umulig jeg heller, når det gjaldt damer, seinere på 90-tallet.

Jeg prøvde i hvertfall.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg husker julebordet, med CC Storkjøp og Matsenter, på Rica vel, i Tjøme, 1989.

Da var det dama til sjefen på CC matsenter, som bomma røyk av meg.

På et nachspiel.

Og da sa hun, 'Du aner ikke hvor godt den røyken smakte nå'.

En pen dame i 20-årene.

Det var også en annen pen dame, rundt 20 år, med mørkt hår, som satt i kassa der.

Og hun dukka opp, i bare trusa, på nachspielet, og holdt for puppa da, i hvertfall litt, og sa, at han sjefen, hadde booka inn henne også, på rommet til dama.

Så hun bare rømte fra det rommet, i trusa, og dukka opp på nachpielet, som jeg var på, sammen med noen damer fra CC Matsenter osv.

Bare noe jeg kom på nå.

Flashback til 9. klasse. (In Norwegian).

Nå fikk jeg flashback, til 9. klasse på ungdomsskolen.

Det var slags isfront, det året, mellom meg og resten av klassen.

Odd Einar Pettersen, på signal, virka det som, fra Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castelan, mine uvenner på Sand, der hvor jeg gikk forbi hver dag, for jeg spiste mat hos farmora mi.

De ga Odd Einar signal, så satt Odd Einar seg på fanget mitt.

Jeg likte ikke sånn tull.

Odd Einar, dukka opp i klassen vår, i 7. klasse, eller noe.

Og han var 90 kg, kanskje, i 7. klasse.

Han var som en fullvoksen mann, da han var 13 år, vil jeg si.

Så da han var 15 år da, så satt han seg oppå fanget mitt, i et friminutt, høsten i 9. klasse.

Jeg veide kanskje 50 kg.

Noe sånt.

Jeg var en av de mest pinglete i klassen.

Så satt han Odd Einar, som veide ca. dobbelt så mye.

Han satt seg oppå fanget mitt, der jeg satt ved pulten min.

Jeg fulgte litt med på han, for det var mye mobbing og krangling osv., som skjedde i friminuttet, i klassen vår.

Så jeg la merke til dette, at Geir Arne og Ditlev, de ga Odd Einar noe slags startsignal.

De nikka med hue.

Som for å få han til å starte en plan.

Så om Odd Einar var under kontroll, av de her, mer eller mindre, pøblene, eller hva man skal kalle de, Geir Arne og Ditlev.

Det kunne kanskje virke sånn.

Han Odd Einar, var jo dobbelt så tung, som meg, så jeg klarte ikke få han vekk.

Jeg prøvde å hive ranselen min, på han osv.

Men det var ikke så mye jeg kunne gjøre, siden han jo satt bom fast, oppå fanget mitt.

Som en veldig stor jente, vil jeg si.

Men jeg synes det her var litt for spesiellt.

Han Odd Einar, var som et barn, må man vel si, sperret inne i en overdimensjonert mannskropp.

Noe sånt.

Han var rimelig ekkel, må man vel si.

Noe sånt.

Jeg fikk tatt igjen en gang på han.

Han sa at Drammens Is, hadde en ny is, som het pen-is.

Så sa jeg, de har en annen ny is også, Odd Einar.

Hva er det da, sa Odd Einar.

Så sa jeg Odd-is.

For han ble kallt Oddis.

Han sa en gang, at jeg var flink på skolen, men jeg var ikke så smart mente han.

Jeg var sånn, at jeg var lett å overkjøre osv.

Eller hvordan skal forklare det.

Lett å vinne over i diskusjoner osv., tror jeg han mente.

Noe sånt.

Så da tenkte jeg, at jeg fikk prøve å være litt rappkjefta jeg og da.

Så det var derfor jeg sa det her om Odd-is osv., siden han Odd Einar hadde fremstilt det, som at jeg var litt dårlig, til å ta igjen og krangle og diskutere med folk osv.

At jeg var litt dum, eller dum-snill, var det kanskje han mente.

Noe sånt.

Men den gangen han satt på fanget mitt, da synes jeg at det her gikk litt vel langt.

Så jeg dro hjem fra skolen, midt på dagen.

Det var kanskje 3-4 timer igjen.

Jeg tenkte at jeg behøvde ikke å være på skolen, når det sitter en 100 kg's overdimensjonert pubertsgutt oppå fanget ens osv.

Da har man lov å dra hjem, tenkte jeg.

Så det gjorde jeg.

Da traff jeg Nina Monsen, som hadde høstferie, eller noe, på skolen sin på Romsås, og begynte å mobbe meg, fordi at jeg hadde skulka skolen osv.

Noe sånt.

Men Geir Arne og Ditlev, de sa til de andre i klassen, at jeg hadde beskyldt dem, for å være med på det her, ugrunnet.

For det ble jo sånn, at jeg måtte møte på lærerværelse, for å forklare fraværet osv.

Så da sendte klasseforstander Aakvåg, han sendte meg til hun Enger-dama, som var, hva heter det, sosial-ansvarlig, eller noe sånt.

Det måtte hun ta seg av, sa Aakvåg.

Han ville ikke høre omtrent, på hva som hadde skjedd.

Jeg forklarte til hun Enger-dama, at Odd-Einar, hadde gjort det her på signal fra Geir Arne og Ditlev.

Jeg var fortsatt sinna, så jeg sa vel bare, at de var med på det.

Og det var dem, vil jeg si, siden jeg så jo, at de ga et slags startssignal, til Odd Einar.

Så fortalte jeg vel også i samme slengen, til hun Enger-dama, at Geir Arne, eller Gærry, som han ble kallt, og Ditlev, hadde skyti etter meg, med luftgevær, en gang, da jeg gikk fra Bergeråsen, til Sand, for å spise hos farmora mi, på Sand der.

Da hørte jeg luftgeværkula, forbi øra, snudde meg, og så Gærry og Ditlev, ligge oppi skråningen der, på venstre side av veien, ved noe hus og sånn der, like før jeg kom til butikken der, på Sand.

Så det fortalte jeg hu Enger, i samme slengen, siden jeg var irritert på dem her da, Ditlev og Gærry og Odd-Einar.

Dem var fiendene mine, fra før.

Og jeg hadde slåss eller krangla mye, spesiellt med Gærry, helt siden tredje klasse.

Jeg kjente egentlig Gærry, fra før, at jeg flytta til Bergeråsen.

For det hendte jo, at jeg var på ferie, på Sand og Bergeråsen.

Og jeg husker en gang.

Det må ha vært 7 årsdagen, eller 8 årsdagen min.

Da hadde Ågot stellt istand bursdagselskap til meg.

Farmora mi.

Og da inviterte jeg Geir Arne, for han bodde like ved Ågot, så jeg hadde leika litt med han.

Dette her var mens jeg fortsatt bodde i Larvik.

Men var på ferie om sommeren, på Berger da.

Men Geir Arne ville ikke komme i bursdagen min.

Men noen andre folk, kom i bursdagen, som farmora mi, hadde invitert.

Jeg lurer på om det var hun dama som hadde kiosken før, hun Liv, som hadde kiosken, på 70-tallet, der hvor Sandbu Tepper, ble bygget på 80-tallet, mellom Jensen Møbler, på Sand og riksveien.

Jeg tror det var hun Liv, som hadde noen unger, eller barnebarn, som kom i bursdagen min.

Men han Gærry, ville ikke komme.

Dette her må ha vært 7 eller 8 årsdagen min.

Gærry hadde bursdag to dager seinere enn meg, husker jeg, så jeg er to dager eldre enn han.

Dem bodde like ved der farmora mi bodde, i veien ned til Snippen der.

Jørgensen heter dem.

Og fattern advarte meg seinere mot han Gærry, for den Jørgensen familien, var ikke noe bra.

Det var et eller annet med Jørgensen familien da.

Så fattern synes dem var dårlige folk.

Skjønte jeg da jeg flytta til Berger, da jeg var ni år da.

Men på syv eller åtte års dagen min, så ville ikke Gærry komme.

Det er mulig dem feira bursdagen min, to dager seint eller noe, sånn at det var på bursdagen hans.

Jeg er ikke sikkert hvordan det var.

Men det var kanskje fordi han hadde bursdag selv, at han ikke ville komme på bursdagen min.

Hva vet jeg.

Men ihvertfall.

Etter det her, og etter at fattern advarte meg mot han, så blei vi uvenner da.

Så vi krangla og slåss ganske mye, oppigjennom årene.

Gærry hadde en gjeng.

Med han Jan Stadheim vel.

Og sønnen til han som hadde Sandbu Tepper, Jan Rune, eller noe.

Men de her var ganske fredelige.

Og Gærry var vel ikke så tøff selv heller.

Så selv om dem var en gjeng, så turte dem ikke å angripe meg.

Men det var heller sånn, at han spredde rykter om meg, og sånn da.

Det var også det dem gjorde, i 9. klasse.

Han og Ditlev.

Dem sa at jeg hadde beskyldt dem, uten grunn, for å være med på det, at Odd Einar satte seg på fanget mitt.

Og hadde nekta til Enger-dama, på at dem hadde vært med på det her da.

Men jeg så jo, at dem hadde gitt Odd-Einar et startsignal da, som jeg skjønte det, så jeg synes det virka klart, at Gærry og Ditlev, måtte ha vært med på det.

Så etter det her, så var det nok mange rykter som gikk rundt i klassen osv.

For jeg prata nesten ikke med folk, i klassen, resten av skoleåret.

Det var liksom en slags front der.

Jeg hadde kjøpt sånn metalldetektor, på postordre, sommeren før det her, var det vel.

Det må ha vært sommeren 1984 eller 85.

Og da hadde jeg med den metalldetektoren, da jeg og søstra mi, dro på ferie-besøk, en ukes tid, til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

Dette var et par år kanskje, etter at bestefar Johannes hadde dødd, på ferie i Spania.

Men bestemor hadde fortsatt det gamle huset.

Så da fant jeg en kniv, var det vel, i hagen der da.

Og en nøkkel til en bod, som Johannes hadde mista, så bestemor ble lei seg, da jeg fant nøkkelen, for da ble hun minnet på at Johannes hadde leita lenge etter den nøkkelen da.

Så sånn var det.

Jeg tror det var den kniven.

Eller en annen kniv, etter bestefaren min, tror jeg.

Da ble den mobbinga så mye på skolen, at jeg tok med en kniv, fra bestefar Johannes, tror jeg det var.

Hvis det ikke var onkelen min Martin sin kniv.

Noe sånt.

Og stod med den, i inngangspartiet til ungdomsskolen.

Et av årene vi gikk der, på ungdomsskolen i Svelvik, så kom vi på skolen en mandag.

Og da hadde noen kjøpt masse kulturmelk, og drikke-yogurt, og forskjellig.

Mange litre.

Og klint utover dørene til ungdomsskolen osv.

Hele inngangspartiet til skolen var klint inn med sur melk og drikkeyogurt osv.

Og det syntes vi var artig.

Det var en kjedelig skole å gå på, med mange sure lærere.

Vi likte ikke lærerne, det var sånne litt sure sosialister osv.

Aakvåg, klasseforstanderen vår, var vel en av de sureste.

Det var liksom sånn, at lærerværelse, det var ikke et sted man gjerne gikk, for der var det bare sure lærere.

Som hadde sine diskusjoner og fraksjoner osv. sikkert, over kaffekoppene.

Noe sånt.

Men iallefall.

Det dukka ikke opp noen inspektør-lærer, i det friminuttet, da jeg stod med kniv, i inngangspartiet, til ungdomsskolen der.

Det var to sett med ytterdører, til skolen.

Antagelig for at varmlufta ikke skulle forsvinne.

Noe slags sluse-greier, for å unngå varmesvinn, kanskje.

Noe sånt.

Og mellom de settene med ytterdører.

Der stod jeg med kniv da, og var forbanna, for jeg ble så mye mobba.

Så sa Rune Bingen, at han var ikke redd for meg.

Så utfordret han meg da.

Om jeg turte å stikke han osv.

Han var ikke redd for meg, selv om jeg hadde kniv og sånn da, sa han til de andre.

Og jeg er vel sånn, at selv om jeg var dritt forbanna, og veldig sinna, og ganske desperat, pga. all plaginga, i klassen.

Så er jeg vel sånn, at jeg vel aldri helt mister kontrollen.

Så jeg var kanskje ikke så farlig, selv om jeg stod der med kniv, og var sinna og veldig irritert, pga. den her mobbinga.

Jeg var så desperat, at jeg tok med kniv på skolen, og ikke klarte å snakke, men bare tok fram kniven, som en advarsel.

Og etter det her, så ble det litt bedre.

Men da sa vel Gærry og Ditlev, til alle, at jeg hadde blitt gæern da.

Noe sånt.

Men da fikk jeg i hvertfall være i fred.

Ingen turte å sette seg på fanget mitt, eller noe sånt, etter det.

Og da synes jeg det var greit.

Aakvåg, angrep meg, for at jeg hadde meldt meg ut av klassen, på slutten av skoleåret.

Men det var en front der, som ikke var mulig å gjøre noe med, uansett.

Og ungdomsskolen var jo snart ferdig.

Og jeg skulle begynne på handel og kontor, på videregående, i Sande.

Så å prøve å fikse noe sånt, når Gærry og Ditlev, hadde sagt til folka at jeg var gæern, og tydeligvis, hadde noe kampanje, mot meg, som gikk ut på å legge planer osv.

Det hadde ikke vært verdt bryet, mener jeg, å prøve å bli et vanlig medlem i klassen, de få ukene og månedene som var igjen av ungdomsskolen.

Da fantes det nok mye mer fornuftige ting, å bruke tiden på.

Som var mer sannsynlig, å gi resultater tilbake, for tiden man brukte på det.

Så derfor ble det sånn.

Men det var ikke like ille, hele skoleåret.

De siste månedene, så ble det litt bedre.

Jeg synes ikke det ble bedre av å prate med hun Enger-dama.

Jeg var ikke så flink til å forklare, til henne.

Så da hun dukka opp, i klassen, i et friminutt, og ropte nesten til meg, fra døra til klassen, gjennom klasserommet, om det gikk bedre nå.

Mens halve klassen satt og hørte på.

Da ble jeg drit sur.

Da bare kjefta jeg på henne, sånn så hun forsvant.

For jeg synes ikke det var tid og sted, å diskutere sånne personlige ting, foran halve klassen osv.

Hun hadde sagt før, at hun ikke kom noen vei, med Gærry og Ditlev, og vel også Odd-Einar.

De bare nekta.

Men de var veldig opptatt av, at jeg måtte få straff, for å ha skulka skolen.

Det var de veldig opptatt av.

Og sa vel at det var urettferdig da, at jeg ikke ble straffa, for skulking osv.

Men, jeg synes ikke at jeg hadde plikt til å være på skolen, når sånne overforvokste klumper av noen tenåringsgutter, setter seg på fanget mitt, og later som at de er en stor dame, i friminuttet.

Nei, da mener jeg, at sånt, det behøvde jeg ikke å finne meg i.

Så derfor dro jeg hjem.

For å markere ovenfor skolen og klassen osv., at sånt fant ikke jeg meg i.

Da var jeg så forbanna på hele skolegreiene, at da bare dro jeg hjem.

Så, hvis skolen ikke kunne forhindre, at sånne kjøttklumper, setter seg på fanget, til elevene, i friminuttene.

Så synes jeg ikke skolen kunne forlange, at man skulle oppholde seg der heller.

Sånn tenkte jeg.

Men Ditlev og Gærry, de hadde ikke noe problem, med å takle møtene med lærerne osv., om den episoden.

De ble ikke nedtrykte, av å få oppførselen sin tatt opp i møter, med hun Enger-dama osv.

Så det var nok ganske tøft klima i klassen.

Og lærerne, og hun Enger-dama, osv., var nok ikke helt på høyden.

Det var nok ikke de som hadde kontrollen i klasserommet vårt.

De hadde nok ikke så mye respekt.

Så sånn var det.

Jeg bodde jo aleine, på Bergeråsen.

Så ingen brydde seg om, om jeg kom meg på skolen, eller ikke.

Så, det hendte vel, sånn i hvertfall en dag i uka, at jeg forsov meg, eller ble hjemme hele dagen.

Men sånn å dra hjem, midt på dagen, fra skolen, det gjorde jeg bare en gang.

Da den episoden jeg nevnte skjedde.

Men f.eks., på idrettsdagen, våren 1986, det samme skoleåret.

Da forsov jeg meg, et par timer vel.

Så da jeg kom med bussen, til Svelvik.

Så gikk jeg av bussen, på bussholdeplassen, ved ungdomsskolen da.

Og da var Rune Bingen, og Frode Holm, tror jeg, og muligens også Sten-Rune.

Noe sånt.

Dem var på bussholdeplassen da.

For det var idrettsdag, og dem hadde vel bare gjort noe tull, og fått registrert at dem hadde møtt opp.

Og var på vei tilbake til Berger.

Så sa dem til meg da, at bli med tilbake til Berger da.

Og jeg var jo i litt rabagast-humør, det skoleåret her.

For jeg måtte nesten være litt tøff.

For jeg måtte jo prøve å stå opp, mot den her mobbinga, fra Ditlev og Geir Arne og Odd Einar, osv.

Så jeg synes det hørtes ut som en artig ide.

Istedet for å måtte tråle gjennom utkanten av skoleområdet, etter en eller annen lærer, sikkert fra en annen klasse.

Som jeg ikke visste hvor var, hva het, og hvordan så ut.

For å registrere noe greier.

Det var litt difust, hva man egentlig skulle gjøre, på den her idrettsdagen.

Det var at man måtte gå rundt der, og spørre masse folk, om hva det var man egentlig skulle gjøre.

Men jeg var jo på bussholdeplassen, og kunne nesten ikke si til Rune Bingen og Frode Holm, og Sten Rune og dem.

At nei, jeg gidder ikke å bli med tilbake til Berger.

Nei, kan ikke dere heller istedet fortelle meg, hvor han læreren fra Svelvik står, og hvordan han ser ut, og hvordan jeg skal gå frem for å skrive meg på, og så snike meg unna så fort som mulig osv.

Nei, det ble for mye.

Da hadde jeg sikkert blitt mobba enda mer.

Så da bare ble jeg med bussen tilbake til Berger.

Den bussen kom like etter.

Men da skulle de her folka fra Berger, si det, seinere, hvis jeg fikk problemer, at jeg hadde faktisk vært på idrettsdagen.

Så noen uker senere, da Aakvåg angrep meg.

På en morsk måte, at jeg ikke hadde vært på idrettsdagen.

Så sa jeg, at jeg var der jeg.

Så sa jeg ikke noe mer.

Jeg gadd ikke å se bak ryggen min, engang.

Jeg var ganske kald.

Så sa Aakvåg vel, at det stod noe annet i hans papirer, eller noe.

Men da sa de Rune Bingen og Frode Holm og Sten-Rune osv. vel.

At, jo han var der han.

Så da måtte Aakvåg gi seg gitt.

Så det var ikke så ille, at f.eks. alle i klassen heller ville støtte Aakvåg, enn meg.

Så det kunne ha vært værre da, det må man vel si.

Og da begynte også de jentene fra Svelvik i klassen.

Jeg tror det var Line Nilsen, og Jeanette Aunli, heter hun vel, osv.

De begynte å diskutere hva det var som skjedde nå da.

For de hadde vel fått høre det her med da Odd-Einar satt seg på fanget, og at Gærry og Ditlev, sa jeg hadde skyldt på dem, men at dem ikke var med på det.

Det hadde dem sikkert hørt.

Og sikkert det med at jeg stod med kniven i friminuttet, nede i første etasjen på skolen der, i et friminutt.

Og sikkert det med at jeg fikk hun Enger-dama, til å emigrere, fra klasserommet.

Så lurte dem på hva det var nå da.

Og da visste faktisk en Svelvik-dame.

Om det var Jeanette, eller noe.

At jeg hadde bare tatt bussen tilbake igjen.

Så lo dem litt da.

Dem synes vel det var artig, at det skjedde noe.

Noe sånt.

Jeg hørte de prata om det, mens Aakvåg prata med meg om det her.

Eller like etterpå.

Men jeg vet ikke om Aakvåg hørte det, at de Svelvik-jentene prata om det her.

Men han kunne vel ikke gjort noe uansett.

Så det var ganske velkjent, i klassen, det her, at jeg var i en slags krig, mot Odd Einar og Ditlev og Gærry.

Og også fler i klassen, dreiv å kødda med meg.

Det var vel ingen som var på min side, vil jeg si.

I hvertfall ingen som turte å støtte meg, mot Ditlev og Gærry og Odd Einar og dem.

Men jeg kjente en kar, i parallell-klassen.

For jeg hadde bordtennis og sjakk, som valgfag.

For jeg likte ikke tysk.

Jeg var litt skolelei, så jeg tenkte jeg fikk ta noe enkelt.

For jeg ville ikke sitte å pugge tysk.

Jeg ville ha litt kontroll, og da var det bedre synes jeg, å ta et enkelt fag.

Man fikk ikke karakter på valgfag, uansett.

Så da tenkte jeg, at da var det like greit, å ta noe enkelt noe.

Så fikk man mer tid, til å konsentrere seg om, de fagene, som faktisk telte, på opptak til videregående osv.

Så jeg tror jeg hadde bordtennis og sjakk, i enten ett, eller kanskje to år.

Det er mulig.

Så tilslutt, så ble vi så lei av bordtennis og sjakk, så vi hang for det meste bare i timene, og dreiv dank.

Så det var helt greit fag.

Det var litt kult, å ha noen slags fritimer og.

Jeg synes at man kan jo ikke bare strebe, med sånn tørr teori.

Det er greit å ha noen timer, som er litt mer laid-back og.

Det husker jeg, at var nesten som fritid, de timene der, så det var artig.

Og da var det ikke så mange fra Berger, som hadde det valgfaget der.

Så da ble jeg kjent med en som het Kenneth Sevland, var det vel.

Fra Svelvik da.

En av de byggefeltene der.

Ebbestad, eller noe sikkert.

Eller Mariåsen, eller hva heter det der.

Det er noen sånne byggefelt dem har, som ligger litt oppover vekk fra fjorden der.

Så det er litt obskurt, tror jeg, for noen fra Berger, å vite så mye om de byggefeltene der.

Det er greit å vite hvor de gatene i sentrum er.

Men de byggefeltene.

Det er noe Svelvik-greier, som man helst skal blande sammen, tror jeg, hvis man er fra Berger.

Og de feltene, har jeg alltid blanda sammen.

Så det tror jeg er like smart, hvis man er fra Berger.

Det samme med de byggefeltene, rundt Sande Videregående osv.

Det er greit å vite hvor de forskjellige stedene, som Kleivehagan, eller hva det heter, og Rølleshaugen, og sånn er.

Men å vite hvilket byggefelt, som ligger hvor, ved Sande der.

Nei, det blir litt suspekt, synes jeg, hvis man er fra Berger.

For det er bare noe Sande-greier, mener jeg.

Men sånn er det.

Det er kanskje greit å vite hvor et sånt felt er, men å skjønne alt det greiene der, det tror jeg er litt obskurt, hvis man er fra Berger.

Men samme det.

Det er mulig det er bare jeg som synes det.

Men samme det.

Hva skreiv jeg om.

Jo jeg kjente han Kenneth Sevland da, og noen andre folk, i bordtennis og sjakk-timene.

Så der var jeg vel som en vanlig elev, vil jeg si.

Men i klasserommet vårt, der prata jeg ikke med noen omtrent, hele skoleåret.

Han Kenneth Sevland, dukka opp i klasserommet vårt, en gang.

Og hun Linda Moen, hun skulle latterliggjøre han da.

Han hadde lyst hår, og digga Erasure osv.

Og Falco.

Og hadde vel lyst, krøllete hår vel.

Det her var hun Linda Moen, som stesøstra mi, Christell, hadde spurt meg om, om det var sant, at hadde barbert kjønnshårene sine, som et hjerte, det her året, eller året før.

Det var også samme Linda Moen, som pleide å hente sagflis, til kaninen sin, i siloen utafor verkstedet til fattern, på Sand.

Hun bare nevnte han Kenneth, også lo hun en sånn rå, rølpete latter.

Så han så vel ikke barsk nok ut for henne.

Sånn tolket jeg latteren hennes.

Enda hun hadde jo lyst hår selv.

Men, hun Linda Moen, hun hadde jeg aldri noen ordentlig samtale med.

Ikke engang en utveksling av ord, tror jeg.

I løpet av 8 eller 9 år, som vi gikk i samme klasse, på barneskolen, ungdomsskolen og videregående.

Hun bare kom med noen stygge glis, eller noe rølpete latter.

Så noen mer ufordragelig jente eller dame, enn henne, det tror jeg man skal leite lenge etter, for å finne.

Så sånn var det.

Jeg hadde jo vært på språkreise, i Brighton, med weekendtur til Paris osv. og.

Og bodd hos to forskjellige vertsfamilier, i Brighton, og på hotell i Paris, sommeren 1985.

Sommeren før det her klasseåret begynte, 9. klasse, da han Odd-Einar, på ca. 90-100 kg, satt seg på fanget mitt osv.

Brighton, var jo som en annen verden, og jeg var jo vant til å bo i Larvik, i sentrum der, i Jegersborggate, da jeg var 8-9 år, og også seinere, da jeg besøkte muttern og søstra mi der.

Så jeg trivdes med å bo i en by.

Så jeg var rundt i hele Brighton, i spillehallene, og pubene, og alt mulig.

Og bodde sammen med en svensk kar, fra Gøteborg, som dro meg med på puber osv., med en gjeng med svensker, som han kjente.

Så ble jeg raskt kjent i Brighton.

Selv om jeg ikke kom meg på skolen, de to første dagene.

Men det var artig å se seg rundt i Brighton osv.

Så jeg fortalte vel om den her ferien da, til han Kenneth osv., i Bordtennis og sjakk-klassen.

Så sa han, at han og to andre i klassen hans, fra Svelvik, skulle til Weymouth, sommeren 1986.

Så da ble det sånn, at jeg hang meg på den språkreisen.

For jeg fikk lov av fattern å dra.

Hvis det var noe jeg spurte om, så pleide jeg å få det.

Untatt ny sykkel, da apache-sykkelen min ble stjålet.

Da måtte jeg fikse Peugout-sykkelen hans, sa han.

Det var noe dritt med giret osv., som jeg ikke var så flink til å fikse.

Noe klin, som var rimelig umulig å fikse.

Man fikk bare masse olje på fingra, og det var noe uforståelige gir-wirere osv., som man måtte skjønne, men som var rimelig uforståelig.

Så det ble ikke noe sykkel.

Før jeg fant en gammel damesykkel, ved Jensen Møbler/Sandbu Tepper der, som var lakkert lilla.

Så om det var noe plott.

Noe sånt.

Men men.

Men noen ganger, så måtte jeg mase, hvis det var noe jeg ville ha.

Og jeg var ganske flink til å mase, så det hendte jeg fikk det.

Men noen ganger fikk jeg det ikke, sånn som ny sykkel osv.

Jeg kunne ikke bare be om alt jeg ville.

Men englandsturer, fikk jeg lov å dra på.

Så det var jo artig.

Så da hadde jeg litt sånn avveksling, fra mobbinga i klassen, med valgfagtimene osv.

Og jeg så jo fram til sommeren, og neste skoleår, med ny skole, videregående i Sande osv.

Så der var det mye bedre, i handel og kontor-klassen der.

For de her Odd Einar, Ditlev og Geir Arne, dem gikk vel på noe elektro, eller noe.

Hvis Ditlev gikk på videregående da, eller om han flytta til mora si i Oslo.

Eller Nesodden.

Det husker jeg ikke.

Men noe var det vel.

Jeg husker han satt på toget, samme toget som meg, da jeg tok toget hjem fra englandsturen til Weymouth.

Og han bodde på Sand, det året, som søstra mi flytta opp til meg, på Bergeråsen.

Så hva Ditlev dreiv med, etter ungdomsskolen, det husker jeg ikke.

Men han gikk ikke i handel og kontor-klassen min, i hvertfall.

Så det klagde jeg ikke på.

Og jeg klagde heller ikke på at Odd Einar og Geir Arne, heller ikke gikk der.

Det var i stedet masse pene damer.

I hvertfall andre året.

Og også greie damer, i første året.

Så det tok litt tid, før jeg vendte meg til det her, at jeg ikke ble så mye mobba i klassen.

Men det var kult husker jeg, så da begynte jeg å kødde en del med lærerne osv. der.

Satt katetere, på kanten av en sånn forhøyning.

Sånn at katetere datt ned, midt i timen, osv.

Og hadde en sånn kassettspiller eller walkmann, med høytalere med innebygget forsterker.

Så jeg tok opp hva en udugelig lærer, sa i timen.

For de timene hans, var bare kaos.

Så ble jeg hivd ut av timen, siden jeg tok opp hva som ble sagt, på walkmanen da.

Så ble jeg sur, for jeg mente at jeg ikke gjorde noe galt.

Så satt jeg på walkmannen, med opptaket fra klassen.

På full guffe, utenfor klasserommet.

Så da måtte jeg til rektor, og fikk nedsatt ordenskarakter.

Rektor likte meg ikke, for jeg tok med en cola, til møtet.

Det var mangel på respekt, mente han.

Sigmund Stige, het han.

Og sentralborddamene, latterliggjorde han.

Husker jeg.

De som jobba på forværelse, eller hva det heter.

Men han var bortimot senil, tror jeg, han Sigmund Stige.

Så jeg prøvde å forklare, at det var kaos i timen osv.

Men han hørte mer på lærerern.

Jeg tror ikke at det ville gått å forklare han rektoren hva som egentlig skjedde, for han var rimelig forstokka.

Han satt i et par timer, og fulgte med.

Og da oppførte jo læreren seg bra.

Men da fikk vi i klassen kjeft av rektor.

Men helt på slutten av året, så fikk han læreren sparken, mener jeg.

Og da sa rektor Stige unnskyld da.

Og det var noe sånn, at vi kunne stryke resultatet av en matte-prøve, som vi hadde fått dårlig karakter på, pga. dårlig lærer.

Jeg tror han fikk sparken pga. at alle fikk dårlig karakter på matte-prøven.

Untatt meg da.

Jeg fikk vel en 5-er.

Men jeg pleide å ligge på S og sånn, i matte, på ungdomsskolen.

Og fikk en 6-er i matte, det året.

Men jeg hadde en tidligere prøve, som jeg hadde fått 2 på.

Som jeg hadde vært litt slapp på å lese til.

Så jeg fikk lov å stryke den istedet.

Av den nye mattelæreren.

Så det var ganske grei skole, det der.

Så da fikk jeg 6-er i matte, på vitnemålet, første året, på Sande VGS.

Uten å pugge all verden, og med en umulig lærer.

Og med masse ugang, med å ta opp på kassett i timene, og fortsette å skulke en dag i uka, som jeg gjorde på videregående.

Og når det var nordisk mesterskap i håndball, for ungdommer, eller noe.

Så så vi heller på det.

For det var ikke så mye som skjedde der, ute i skogen, i Sande.

Så vi var litt laid-backe.

Det var meg og en som het Trond Johansen, fra Svelvik, i klassen.

Så det var ikke så vanskelig å få bra karakter i matte, på handel og kontor, de første par årene i hvertfall.

Før vi fikk en dårlig lærer, vil jeg si, tredje året, i matte valgfag, på Gjerde i Drammen.

Men samme det.

Så sånn var det.

Det var greit å slippe de plageåndene, på videregående.

Selv om jeg fortsatt måtte se på de stygge glisa og høre på den stygge latteren til Linda Moen, fra tid til annen.

Men sånn er det.

Man kan ikke slippe alt.

Og det var mange andre damer i klassen, som var både greie og fine, må man vel si.

Så hun Linda Moen, var det vel ikke så ofte jeg la merke til.

Det tror jeg nok ikke.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog