Hvorfor UD ikke vil hjelpe meg? De sier at Norge aldri har vært en kolonimakt, mens min forfar Ove Gjedde koloniserte Trankebar for Danmark-Norge (N)

Dagens departementer er utgangspunkt for en annen diskusjon i artikkelen. På UDs hjemmesider heter det at Norge aldri har vært en kolonimakt, og at dette gjør oss ekstra godt disponert for fredsmegling.

– Historien om Trankebar viser at Danmark-Norge var en kolonimakt, og at Norges del i denne historien var betydelig. Slik sett forteller den om en lite kjent, og kanskje litt beklemt, side av norsk historie, sier Jensen.

Norges deltagelse tok blant annet haldenseren Peter Anker seg av. Han var guvernørgeneral i Trankebar i tjue år. En annen skikkelse er den Skåne-fødte adelsmannen Ove Giedde, som levde sitt voksne liv som lensherre i Sør-Norge, og var med på å etablere DOCs virke i India. Virksomheten var svært viktig for de mange handelsskipene som la ut fra norskekysten og ga arbeid til et stort antall norske sjømenn.

http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090403/OAKTUELT/973732612/0/OAKTUELT002

Historieforfalskning fra UD, kaller jeg det her.

Det er vel ikke riktig at Ove Gjeddes etterkommere, meg selv, tenker jeg på, skal straffes pga. Norges kolonimaktfortid på 1600-tallet osv?

Det er jo helt bak mål.

Selv etterkommere av folk som grunnla kolonier må ha rettigheter.

Rettigheter skal være like for alle, mener jeg.

Det her er historieforfalskning og justismord.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg trodde at det sølvkruset på bildet, som jeg fikk i gave til min 34-års dag betydde at jeg var konge i Skåne.

(Siden løven på sølvkruset har kongekrone).

Men det betyr kanskje at jeg er konge i Trankebar??

Hehe.

PS 2.

Så etter at jeg har drevet med slektsforskning og har prøvet å finne ut hva som er galt i Norge, så må man nå bruke følgende tittel, hvis man skriver e-post til meg.

Det er Erik Ribsskog, den hellige gral og konge av Skåne og Trankebar.

Så da håper jeg at ingen glemmer det!

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 3.

Som man ser i Morgenbladet-artikkelen ovenfor, så står det:

En annen skikkelse er den Skåne-fødte adelsmannen Ove Giedde som levde sitt voksne liv som lensherre i Sør-Norge

Dette var etter at Ove Gjedde koloniserte Trankebar.

Man kan se på navnet, Gjedde, at det er det samme som Jesus sitt symbol, fisken.

Så dette går nok igjen med at the lost tribes of Israel, dro nordover.

Og det gjorde også Jesus sin stamme, selv om de dro sist nordover.

Så de med lys blondt hår, det er de som dro først nordover.

Mens de med mørk blondt hår, som meg, det er stammen til Jesus, som dro sist nordover.

Noe sånt.

Og jeg tror Ove Gjedde, må være gralen, siden han har det rare adelsnavnet Gjedde.

Gjedde er jo et stygt navn, og ingen adelsfolk vil ha en fisk i våpenskjoldet.

(Adelsnavnene ble reformert, eller laget, av danskekongen, eller noe, og det som var, var at alle adelsfamiliene fikk navn etter dyr, i det gamle Danmark, derav navnet Gjedde.).

Men dette kunne vært et luresystem, for å finne et 'lurt' navn på gralsfamilien.

Noe sånt.

Mer da.

Jo, så kom Kong Christan I, fra Tyskland.

Fra Oldenburg.

Og han likte ikke gralen da, av en eller annen grunn.

Så han sendte Ove Gjedde til Trankebar.

Med en flåte, som admiral, eller noe.

Han skulle egentlig kolonisere Ceylon, (Sri Lanka).

Men det var noe lureri, med en tysker, eller noe.

Istedet så fikk de lov å ha Trankebar, en landsby i India, som koloni.

Så oppdraget til Gjedde mislyktes ikke, selv om plan A ikke virket.

Det var egentlig en annen som ordnet dette, men Gjedde fikk vel hovedæren da, siden han var admiralen eller sjefen for skipene.

Noe sånt.

Og så har jeg lest at Norge blir kalt 'gralslandet'.

Skal jeg se om jeg finner det på nettet.

Mens jeg husker det, så er nok det fordi, som den setningen øverst i PS-et viser, at Ove Gjedde var lensherre, (nesten danskekongens stedfortreder), i Sør-Norge.

Danskekongen, (som var fra Tyskland), ville bli kvitt Gjedde, virka det som.

Og Gjedde, han var lennsherre, i mange fylker og distrikter i Sør-Norge, har jeg lest om.

Blant annet i Numedal, Brunlandnes, Kongsberg, i Østfold osv.

Så han fikk nok mange barn i Norge.

Blant annet den familien som var i Tybring-Gjedde, det firmaet som nå heter Binders vel.

Men i ekteskapet, så tror jeg han fikk den familien som jeg stammer fra, som flytta til Danmark, da Danmark tapte Skåne til Sverige, i den Nordiske krig.

(Pga. tull fra danskekongen som egentlig var tysk?).

Oldenburgerne, (som våre kongelige er fra), de stoler jeg ikke helt på dessverre.

Jeg skal se om jeg finner det om gralslandet, på nettet.

Det stod på en blogg på VGD, som er litt treg med å laste.

Keiser Wilhelm var overbevist om at Norge var landet som huset den rene ariske kulturs vugge etter å ha lest Munchs og Keysers ’Toget fra Nord’ (Svensker og dansker hadde tatt en sydligere rute da de kom nordover og var derfor ikke av så rent blod som de norske fordi de hadde blandet seg med slaviske folkeslag underveis).

Wilhelm lusket rundt i vårt land på jakt etter ”et eller annet” i flere sommerferier på rad. Uten tvil var det gralen han var ute etter.

http://3921.vgb.no/2006/05/19/norsk-gralsridder-lei-av-da-vincimas-og-fjortiser/

Tja, det var ikke akkurat det her jeg tenkte på da.

Det var et annet sted jeg hadde lest om at Norge var gralslandet da.

Men kan det ha vært fordi Ove Gjedde fikk mange barn i Norge, og at han var gralen, altså Jesus etterkommer, og at Norge derfor ble kalt gralslandet, (ikke i åpenhet, som i aviser osv. riktignok), siden Gjedde fikk så mange barn i Norge, så finnes det så mye av Jesus blod i Norge da.

Kan det være sånn det henger sammen?

Er det derfor Norge har blitt tulla såpass mye med oppgjennom årene.

Og Khazarene fant jo på dette med 2. verdenskrig, for å få 400.000 tyskere, til å stå i landet, og tulle da.

Og kommunistene tok over landet, (igjen ikke åpenlyst, men alle som har bodd i Norge, fram til 80-tallet, vet at Norge egentlig har vært som et kommunistland).

Den Siste Sovjetstat anyone?

Så her er det mye som ikke kommer fram i avisene.

Folk blir lurt trill rundt.

Men nordmenn har en sunn skepsis mot svensker, dansker og tyskere osv.

Og det merker jeg selv.

Det henger igjen fra oppveksten og skolegangen i Norge og sånn.

Så det er nok en god grunn til denne skepsisen.

For det er nok noe som foregår, vil jeg si.

Så sånn er nok det.

PS 4.

Så Sør-Norge er nok 'gralslandet', etter Ove Gjedde vel.

Og altså ikke Vestlandet, selv om Vestlandet virker veldig fint med fjordene og nynorsk osv.

Så er det nok Sør-Norge, eller Østlandet, de fylkene hvor Ove Gjedde holdt til, det er gralslandet.

Så det er nok disse fylkene/stedene mot resten av verden som er styrt av khazarene (les jødene), som vil ha hevn mot Jesus og kverke etterkommerne hans, og bruke de som slaver osv.

Noe sånt.

Bare noe jeg tenkte på.

PS 5.

Dette går inn på New Age-stoff nå, som jeg også har lest litt av.

Blant annet at det er en krig mellom the aryans og the sumerians.

Eller noe.

At arierne, er de som vil at alle skal være like mye verdt.

Mens sumererne, (se New World Order og Illuminati-pyramiden), de vil at de på toppen skal bestemme alt.

(Derav pyramide-formen, de på toppen bestemmer over alle under i pyramiden).

Noe sånt.

Mens arierne, de likte å ha et flatt system, hvor en person hadde en stemme.

Dette må være ting, som går tilbake til før kristis fødsel.

Og før det grals-greiene, vil jeg tippe.

Mer da.

Og Hitler var nok en agent for sumererne, for å sverte arierne.

Noe sånt.

Men kanskje den boken som er nevnt, vil forklare mer.

Den av Munch og han andre, som var nevnt på den VGD-bloggen.

Som keiser Wilhelm leste.

Det er mulig.

Vi får se.

PS 6.

Og engelskmenna, de er nok under pyramiden.

(Altså sumererne).

Det kan man se, ved at de har en overklasse, en middelklasse og en underklasse.

Skal jeg lage en pyramide her.



Mens Norge har det 'Aryan'-ske systemer (New Age terminologi, tror jeg), med at alle er like.

(Ihvertfall før Røkke og Gjelsten og Rimi-Hagen dukka opp).

Og Trond Giske og Jens Stoltenberg.

Så sånn er det.

Untatt i Sunderland, tror jeg, som er som i Norge.

(Eller som Norge var).

Noe sånt.

Fordi, at normannerne de hadde noe som het, 'Harrowing of the North', hvor de drepte alle som bodde mellom York og Durham.

(Og de var mye etterkommere av norske og danske vikinger, som trodde på dette aryan-systemet da, med at alle var like).

Men de glemte Sunderland, for Sunderland var kanskje i Skottland da(?)

Noe sånt.

Men senere så bygde sumererne/normanerne, de bygde Newcastle, for å passe på Sunderland.

Noe sånt.

PS 7.

Mens f.eks. Oslo er en 'summerisk' by, hvor vi har pyramiden.

Vi har en underklasse (Østkanten) og en overklasse (Vestkanten).

Ihvertfall ganske grovt sett.

Mens andre steder i Norge, hvor jeg har bodd, som i Larvik, på Berger og også i Drammen hvor jeg har gått på skole, de er vel da 'aryan'-ske steder, hvor alle er like mye verdt kanskje.

Nei, forresten, Larvik hadde Fram og Larvik Turn, hvor vel Larvik Turn var overklassens lag og Fram arbeiderklassens lag?

Så jeg er ikke helt sikker på Larvik, der må jeg tenke litt mer.

PS 8.

Tja, det er vel kanskje feil å si det, Larvik har jo også bånd til Danmark, ved at Larvik vel nesten var hovedstaten i Norge, under dansketida.

Og Larvik har også ferje, til Fredrikshavn.

Men, så er det jo også et skille i Danmark, mellom Sjælland og Jylland.

Fredrikshavn ligger jo på Jylland.

Så her må man tenke veldig mye, tror jeg, uten å være sikker på at man får det riktig.

Så jeg tror jeg får ta en pause her nå.

Vi får se.

Gåten bestemor Ingeborg. (In Norwegian)

Hvorfor er bestemor Ingeborg, (som er fra Danmark), så glad i å bade, i sjøen ved Nevlunghavn, om vinteren?

Er bestemor Ingeborg egentlig en russisk spion?

Bestemor Ingeborg sa også at de russiske kameraene, som jeg fant på loftet, i huset til hun og bestefar Johannes.

Bestemor Ingeborg sa på telefon ifjor, at de russiske kameraene, tilhørte en fyrvokter, som bodde i huset i Nevlunghavn før dem.

(De flyttet vel inn rundt 1975, hvis jeg husker riktig).

Moren min flyttet, med meg og søstra mi, til Larvik, i 1973 vel.

Og så ble hun sammen med Arne Thormod Thomassen, fra Nord-Norge, som holdt til i Larvik.

De traff hverandre på utestedet Hansemann, i Larvik, tror jeg.

Noe sånt.

Og så flyttet bestemor Ingeborg og bestefar Johannes også ned til Larviksområdet, dvs. til Nevlunghavn da, i 1974 eller 1975.

Og Arne Thomassen pussa opp huset dems, like etter at dem hadde flytta inn.

Bare noe jeg kom på.

Men han fyrvokteren så jeg aldri noe til.

Men huset trengtes altså å pusses opp da.

Jeg husker Arne Thormod dreiv og bytta ut gulvet, i første etasje, sommeren 1974, kan det vel ha vært, og la sånn glava-isolasjon osv.

Sånne gule ruller.

Hvis det ikke var sommeren 1975.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Tegneserie fra Larvik ca. 1984. (In Norwegian)

Mora mi hadde kontrollen, iforhold til faren min. (In Norwegian)

Sånn som jeg skrev om, i den forrige bloggposten, så hadde mora mi kontrollen, iforhold til faren min.

På den måten, at faren min gjorde som mora mi sa.

Mora mi sa, at jeg måtte begynne å spille fotball, et halvt år etter, at jeg hadde flytta til faren min.

Og mora mi dukka også opp seinere, og skulle kommandere mer da.

Så mora mi ville visst ikke at jeg fikk roen på meg, må man vel si.

Noe sånt.

Mora mi dro ofte på ferie, aleine, til London osv., i en uke av gangen osv., på 70-tallet.

Da var jeg og søstra mi, hos Gran-familien, i Stavern.

Som det nok var noe med.

Vi var hos søstra til han i Sandefjord, som startet Grans bryggeri.

(Og dem må vel ha vært kommunister, de Grans-folka, hvis man ser på Grans butikkene, som jeg husker fra Drammen blant annet, for faren min og Haldis, de hadde vannsengbutikk, i samme gata som Grans der.

Og jeg husker også Grans-butikken fra Elverum forresten, hvor vi pleide å gå forbi, når vi gikk 1-2 mils marsjer, med tung pakning, osv., i infanteriet, under førstegangstjenesten.

Jeg pleide å høre på Metallica osv., på walkman.

Så sånn var det.

For jeg var også med faren min på ferie, til Jugoslavia, sommeren 1980, før jernteppe falt, så jeg husker hvordan de 'ekte' kommunistbutikkene, i Jugoslavia, så ut, og det var vel ikke så helt ulikt de Grans-butikkene, vil jeg si.

Selv om de nok kanskje hadde bedre utvalg i kommunistbutikkene i Jugoslavia, i 1980.

Det vil jeg nok si.

Og bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn, de kjøpte også mye Grans-brus.

Grans Champagnebrus, det var en stor slager hos dem, husker jeg, til søndagsmiddagene da.

Og faren min, han har vel i alle år, vært en veldig stor fan av grans øl, ihvertfall av det jeg kan huske.

Dem pleide å ha et par kasser Grans-øl, stående, i garasjen til Haldis.

For faren min likte ikke at ølet var for kalt, det skulle stå i boden eller garasjen da.

Og de Grans-kassene, de ble nok bytta ut ganske ofte.

Og det gikk også mye i sånne 0.7 liter øl, Aass fatøl osv., fra 'vanlige' matbutikker.

Så hvordan faren min og Haldis fikk råd til å kjøpe så mange eiendommer i Drammen, når faren min drakk så mye, det vet jeg ikke.

Men man kan vel ikke forstå alt.

Så sånn var det.)

Og så dukka mora mi opp, etter en uke i London, eller noe, med gaver da, som varierte fra en sor-bits tyggegummipakke til leker da.

Så sånn var det.

En gang, etter at jeg flytta til faren min, så fikk jeg også leker fra London, så denne aleine-ferieringa, til mora mi, den må nok ha fortsatt på 80-tallet også.

Så sånn var det.

Så det må nok ha vært noe med mora mi.

Nick Ewans, han påståtte amerikanske private etterforskeren.

Han sendte meg også en e-post med en artikkel fra Aftenposten, på 80-tallet, da morfaren min, husker jeg, Johannes, hadde etterlyst mora mi, for hun forsvant, etter at søstra mi også hadde flytta til Berger, og mora mi bodde aleine i Larvik.

Søstra mi hadde rømt til en dame, som var ukjent for meg, og klagd på mora mi, og så måtte hu flytte til Bergeråsen hu og.

Men nå ser jeg korrekturene, av et Illuminati-nettverk i familien min.

Bestemor Ingeborg, mora mi, og søstra mi.

At bestemor Ingeborg, som var i Tyskland, under oppveksten sin, etter at faren hennes tok med familien til Tyrol, på 30-tallet, i et eller to år.

Bestemor Ingeborg, hun må nok ha blitt smitta av Illuminati der.

Og så har hun videreført dette til mora mi, som nok må ha videreført dette til søstra mi da.

Noe sånt.

Selv om jeg ikke er helt sikker på om mora mi og bestemora mi og søstra mi, var i det samme greiene.

Hm.

Men Ingeborg og søstra mi, er nok i det samme Illuminati-greiene.

Og det er noe med tanta mi, Ellen og, at hun nok er med på det og.

Noe sånt.

Og at mora mi kanskje kontrollerte faren min nesten da.

Jeg husker en gang, på 70-tallet, da jeg og søstra mi, hadde vært hos faren vår, på ferie.

Om sommeren vel.

Og da, når vi skulle til faren vår, eller hjem igjen.

Da, så spurte mora mi, faren min, (kanskje fem år etter at dem ble skilt).

Om faren min kunne bli der en natt.

Og da lå faren min over hos mora mi, i huset i Jegersborggate, kanskje fem år etter at dem ble skilt.

Og da var vel egentlig mora mi sammen med Arne-Thormod Thomassen.

Men han dreiv med bygging og sånn, så han bodde i mange måneder, og nesten år, i Oslo, i 1978 da.

Så sånn var det.

Så her var det mye rart, som man må prøve å skjønne mer av vel.

Vi får se.

Kanskje han mannen til Ellen, Reto Savoldelli, fra Sveits, som hadde flere damer, tror jeg, nede i en landsby der, hvor jeg og søstra mi, (og kusina vår, Rahel), var på besøk, uten å få middag, en dag, da vi var på besøk hos tanta vår i Sveits da.

Her ligger det nok noen ugler begravet, eller hva det heter.

Så sånn er det.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Sommeren 1978, da var jeg og søstra mi og mora vår og stefaren vår, Arne Thormod, vi dro på ferie, til København.

Men, da må Arne Thormod, ha flytta til Oslo, for å jobbe, høsten 1978 da.

Og jeg mener det var sommeren, den gangen, da faren min lå over hos mora mi, i Jegersborggate.

Og jeg bodde bare i Jegersborggate, fra 1978 til 1979, for vi bodde på Østre Halsen, før det.

Så sånn var det.

Og da jeg dro til mora mi på ferie, etter 1979, da tok jeg nesten alltid toget.

Så sånn var det.

Men broren min, Axel, han ble jo født, i november 1978.

Jeg har jo skrevet, på blogger før, at jeg lurer på om han var en 'bytting'.

Ei venninne av mora mi, husker jeg, kommenterte også det, i Jegersborggate, at mora mi ikke så gravid ut, på bildene fra København.

Men men.

Det var ganske ofte, at mora mi hadde venninner der, det var ihvertfall ikke helt sjeldent.

Og jeg pleide å sitte å høre på, at dem prata, i stua.

En gang, så krafsa det i veggene, og da sa mora mi, at dem som bodde der før oss, hadde mista et marsvin.

Men jeg sa at det var rotter, for det var det dem vanligvis sa, når det ikke var gjester der.

Og mora mi pleide alltid å være useriøs og tulle med noe da.

Så jeg passa på henne, og forklarte at nå jugde hu, og sa strengt da, 'nei, det er rotter'.

Og hva gjorde mora mi da?

Da begynte hu å le da, for det syntes hu var morsomt og komiskt da.

Så hu var litt sånn sofistikert og underfundig, hu mora mi, så det var ikke så lett å skjønne seg på henne.

Men da lo hu bare da.

Så sånn var det.

Men Axel må da ha blitt unnfanget, November minus ni måneder.

Hm.

I februar 1978 da.

Men hvis faren min var der, i august(?), eller noe, å lå over, hos mora mi, når Arne Thormod var i Oslo.

Da burde jo mora mi ha vært mars, april, mai, juni, juli, august.

Kanskje fem måneder på vei med Axel da.

Hvis det her var i august da, som jeg kanskje ville tippe at det var vel.

Noe sånt.

Det kunne kanskje ha vært på våren og.

Hvem vet.

Men da kanskje faren min veit det, om Axel er 'bytting' da.

Hvis det her skjedde i august, så burde vel faren min ha merka, om mora mi var gravid da.

Hvis det her skjedde så tidlig, som i februar 1978, så var kanskje faren min faren til Axel og.

Men det kan det ikke ha vært, for vi flytta til Jegersborgate, i mai 1978, mener jeg.

For jeg gikk hele første klasse, skoleåret 1977/78, på Østre Halsen, for vi flytta ikke til Jegersborggate, før på slutten av det skoleåret.

Så det var så få uker igjen, så jeg gikk ferdig første klasse, på Østre Halsen skole, og tok bussen dit da, fra Larvik, fra kanskje månedsskiftet april/mai, 1978.

Noe sånt.

Så mora mi må ha vært noen måneder gravid med Axel, den gangen faren min lå over, i 1978, vil jeg tippe.

For jeg hadde nok huska det, hvis broren min var født allerede da.

Det kunne vel ikke ha vært i 1979, etter at broren min ble født?

Arne Thormod, han bodde jo en del i Oslo da og, i 1979, før jeg flytta til faren min.

Vanskelig å si, men hadde mora mi latt faren min ligge over, hvis Axel hadde vært født da?

Nei, det hadde jeg vel huska.

Jeg tror ikke Axel var født da, da den her episoden skjedde.

Så det er mye rart.

Men det er mulig at faren min kan svare bedre på det her, om mora mi virkelig var gravid med Axel, om Axel kan ha vært noe slags 'bytting', eller noe.

Noe rart var det vel kanskje.

Hvorfor skulle Arne-Thormod være så lenge i Oslo.

Det skjedde mye den korte tida jeg bodde i Jegersborggate.

Arne Thormod bygde også hytter, oppe i Rauland.

Det må ha vært vinteren 1978/79.

For da bodde vi også i Jegersborggate, husker jeg.

Og da kjørte mora mi opp dit, med leiebil tror jeg.

Og katta vår, Pusi, var med.

Så bodde vi på Rauland Høyfjellshotell, eller noe sånt, kanskje.

Og vi skulka skolen, mener jeg å huske.

Jeg hadde sånn kinokort, fra Munken Kino, i Larvik, så jeg gikk glipp av en film, husker jeg.

Så det var et stykke ut i 2. klasse, det her.

Og vi leide langrenn-ski, oppe i Rauland, og gikk skitur, husker jeg.

Og katta var populær, blant de som jobba på hotellet der.

Det var en veldig fin og rolig katt da.

Dem hadde noe kaffefløte, som var gått ut på dato, og da fikk katta vår kaffefløte av stuepiken, eller noe.

Så Rauland, der var det hyggelig folk, husker jeg.

Det stedet hadde kanskje ikke så fint navn, men det var hyggelige folk der, husker jeg.

Vi var også hos noen folk der, før vi fikk rom på hotell.

Og da hadde en gubbe noe sånn labyrint-plastspill, som jeg skulle prøve å løse da.

Han hadde spilt fotball, for Odd, tror jeg.

Eller om det var Fredrikstad?

Det var ihvertfall en kopp, eller noe, for et lag, som hadde vunnet mye, i gamle dager, men som jeg visste at ikke var så høyt oppe da, for jeg dreiv og tippa, og fulgte med på norsk og engelsk fotball.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, kollegaene til Arne-Thormod, som dreiv og bygde hytter.

Jeg tror Arne Thormod var sjefen, eller noe.

Men de yngre folka, de lo da, når mora vår dukka opp der, uten at Arne Thormod visste det, med leiebil da.

Så mora vår, hu var ikke normal, kan man si.

Og litt mannfolk-gæern, må man vel si da.

Så om hu kan ha hatt noe problemer fra oppveksten, eller noe, hvem vet.

Så sånn er det.

Og katta vår, den gikk inn i spisesalen, og begynte å plage en mann, som satt der.

Som ble litt brydd vel.

Dem hadde vel ikke sett det, så ofte, at en katt bodde på hotell kanskje.

Det er mulig.

Så det var litt rart.

Det var ikke sånn at vi hadde noe bur til katta akkurat, det var det nok ingen som hadde på den her tida.

Men katta følte seg nok litt for hjemme, på det hotellet der, etter at katta fikk kaffefløte av stuepiken osv.

Så sånn var nok det.

Men det var en av de sjeldne gangene, som jeg kan huske, at ting var noenlunde harmoniske, når vi bodde hos mora vår, og det var på det hotellet oppe i Rauland der da, som mora vår plutselig dro oss med til, midt i skoleuka.

Men, hun lot oss ikke bli igjen aleine i Larvik, som nok faren vår ville ha gjort.

Så vi klagde ikke vi, vi syntes vel det her var minst like morsomt som å gå på skole.

Selv om jeg ikke fikk brukt et av klippene, på det Munken-kino kortet, som jeg hadde kjøpt, på skolen, noen uker før.

Så sånn var det.

PS 2.

Dette her må vel ha vært i oktober 1978, det da.

Før Axel ble født.

Siden det var snø på Rauland, mener jeg å huske.

For vi bodde i Jegersborggate, (som vi flytta til i mai 1978), og Axel var ikke født, (han ble født i november 1978).

Så dette må ha vært bare noen uker, før Axel ble født.

Og jeg mener at mora vår gikk på ski, der oppe, på Rauland.

Og jeg tror ikke hu var gravid da.

Så jeg tror denne teorien, om at Axel er 'bytting', nok står ganske sterkt.

Det vil jeg si.

Så sånn er det.

Så her er det noe rimelig rart Illuminati/kommunist-greier ja, vil jeg tippe.

Så sånn er det.

PS 3.

For vi ikke lov å si, på skolen eller ellers, at mora vår skulle ha unge.

Og, jeg sa det likevel.

Til hu svømmelærerinna, var det vel, på skolen da.

Så sånn var det.

Som vi hadde i vikar i en norsk-time, eller noe, vel.

Det bare glapp ut av meg.

Men jeg fortalte det til mora mi da, og måtte si navnet på lærerinna.

Og da ble hu helt hysterisk, omtrent, først da, eller ihvertfall anspent osv.

Og da måtte jeg si til hu lærerinna, at det var feil, mora mi skulle ikke ha unge(!), måtte jeg si.

Og hva skjedde to dager etter det omtrent?

Joda, mora mi skulle ha unge likevel.

Arne Thormod dukka opp fra Oslo, og kjørte mora mi, tror jeg han må ha gjort.

Ikke til Larvik sykehus, som var 300 meter opp i gata.

Neida, til Tønsberg Sykehus(!)

Så var jeg og søstra mi, hos bestemor og bestefar i Nevlunghavn.

Og jeg satt på, da bestefar Johannes, henta mora vår og Axel, på sykehuset i Tønsberg.

Så sånn var det.

Men da, måtte ikke jeg bruke opp alle myntene.

For vi hadde nesten ingen penger.

For vi var alene hjemme, den dagen Axel ble født.

For Arne Thormod, kom tilbake fra Oslo, uten forvarsel.

Og jeg lå i senga til mora mi, for mora mi ville at jeg skulle ligge der noen ganger, husker jeg.

Arne Thormod var jo i Oslo.

Så lå jeg i senga der, i første etasje, i Jegersborggate.

Og da dukka Arne Thormod opp, grytidlig en morgen, i november 1978.

Så spurte han om jeg skjønte hva som skjedde.

Ja, han hadde kjørt mora mi på sykehuset.

Så var jeg og søstra mi, aleine hjemme, som vi var forberedt på, etter skolen den dagen.

Så gikk vi i kiosken, og kjøpte godteri, for nesten alle myntene.

For mora mi hadde gitt meg noen mynter.

Men, jeg måtte ikke bruke alle pengene.

For, hun skulle ha Nybrott, når dem kom tilbake.

For da, så hadde noen skrevet en fødselsannonse, i Nybrott, for Axel.

Men, jeg skjønner ikke hvem det kan ha vært.

Jeg gikk å kjøpte den avisa, for mora mi var hysterisk, og måtte ha den avisa.

Og da, så hadde noen satt inn fødselsannonse for Axel da.

At mora mi og Arne Thormod fikk en sønn da, og alt stod bra til med mor og barn osv.

Så sånn var det.

Så den avisa gikk jeg og kjøpte, dagen etter vel, da vi var tilbake i Jegersborggate.

Johannes kjørte vel meg og Pia og Axel og mora vår da, tilbake til Jegersborggate.

To dager etter, var det nok.

For jeg fikk kjeft dagen etter.

Da hadde Ingeborg, misforstått, når skolen min slutta.

(Pia hadde ikke begynt på skolen enda).

Så jeg fikk kjeft.

Dem stod og venta, i Mazdaen da, ved televerket, i Larvik, hvor jeg hadde bedt dem om å vente.

Men da sa dem, at dem hadde venta i to timer.

Men det var jo bare tull.

Bestemor Ingeborg, sa at jeg hadde sagt feil klokkeslett.

Men jeg pleide ikke å rote med sånt.

Og jeg huska da, at jeg hadde sagt riktig.

Så Ingeborg rota.

Men jeg orka ikke å krangle, for jeg tenkte dem var stressa, for det her, med at Axel ble født osv.

Så kjørte vi kanskje på sykehuset og henta mora vår og Axel da, seinere samme dag.

I Tønsberg.

Noe sånt.

Og da måtte jeg kjøpe Nybrott da, på kvelden, i Larvik.

I kiosken ved buss-stasjonen, eller noe.

For jeg viste at det lå noen mynter, i en skuff, i stua da.

Så vi hadde penger til Nybrott.

For mora vår, hu var hysterisk, siden vi hadde kjøpt godteri for de penga.

Men jeg visste hvor det var noen fler mynter, i stua, som jeg ikke hadde rappa, men visste hvor var.

Så gikk jeg å kjøpte Nybrott da.

Så sånn var det.

Men hvem satt inn annonse i Nybrott?

Arne Thormod han så jeg bare om morgenen, 10. november, som vel Axel ble født.

Og så kom besteforeldrene våres vel og henta oss, om kvelden.

Så jeg lurer på det her.

Det var så mye rart rundt fødselen til Axel, vil jeg si, så han kan nok meget vel ha vært noe slags 'bytting', vil jeg si.

Så sånn er det.

Flashback til 70-tallet. (In Norwegian)

Noen tror kanskje, at jeg er en nerd, som alltid bare satt hjemme, siden jeg fikk VIC-20, og andre datamaskiner, på 80-tallet, da jeg bodde hos faren min, på Bergeråsen.

Men, da jeg bodde i Larvik, på 70-tallet, da var jeg en gutt som alltid farta rundt, må man vel si.

Jeg hadde en stefar, Arne Thormod Thomassen, som alltid dro på travbanen.

Klosterskogen, Jarlsberg, Drammen og noen ganger Bjerke.

Så allerede fra jeg gikk siste året på barnehagen, var det vel, så var jeg med på travbanen, på søndagene.

Og stefaren min, han kjente masse andre folk fra Larvik, som hang sammen på travbanene da, og gikk i dress og sånn der da.

Som forretningsmenn omtrent.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, en av kameratene til stefaren min, som også var fra Larvik, han hadde en sønn som het Morten.

Og han lærte meg å pante flasker da, på travbanene, da jeg var sånn syv år da, eller noe.

Og seinere, mens jeg fortsatt var på den alderen, så flytta vi til Larvik sentrum, til Jegersborggate.

Så jeg pleide å sykle rundt i Larvik sentrum og pante tomflasker på fritida.

Jeg og en som het Frode Kølner, og også søstra mi, Pia, var vel med noen ganger.

Så sånn var det.

For mora og stefaren vår, dem var ganske strenge og noen ganger litt slemme vel, så det var ikke så artig å være hjemme.

Neida, så vi var nesten aldri hjemme om dagene.

Enten var jeg hos Frode og dem, eller spilte fotball og leika med ungene i sentrum der da, ellers så sykla jeg rundt å panta flasker og sånn da, rundt omkring i hele Larvik sentrum.

Og sånn var det også på 80-tallet litt, da jeg var på besøk, fra Berger da.

Men på Berger, så var det bare en butikk, så der var det litt kjedelig.

Så på Berger, så satt jeg mye hjemme og programmerte spill på data og så på TV osv.

For på Berger, der bodde jeg aleine, så det var ikke noen sånne strenge foreldre der, som jagde meg ut.

Men jeg var ofte hos mora mi i helgene, og da var jeg ikke mye hjemme.

Da var jeg mest ute i byen osv., og dreiv med alt mulig forskjellig da.

Så vi dreiv å leika i gata og sånn, i Larvik sentrum, så det er vel ikke sånn, at jeg alltid har bodd på bygda.

Nei, så vi var nesten som noen byunger vi da, vil jeg si, jeg og søstra mi, og kameratene mine osv.

Vi leika overalt i hele Larvik sentrum.

Og gikk og samla klistremerker i butikkene og sånn, det var en ganske vanlig hobby der.

Og når vi hadde panta masse flasker, så var det ganske mange banker, som man kunne tulle med, i Larvik.

Så da veksla vi til 5-øre ruller osv.

Og så gikk vi å handla for de, godteri da.

Så det er nok ikke sånn, at jeg bare har bodd på landsbygda, selv om jeg har bodd mest på Berger da, som er nesten som landsbygda.

Men, jeg var ikke så gamle karen, da jeg bodde i Larvik.

Så det var ingen der som lærte meg om noe 'mafian', eller lignende der.

Så det var vel det som var poenget, mitt, da jeg skreiv om det her på bloggen, for noen dager siden da, at jeg var fra landsbygda da.

Jeg har også bodd i byen, i Larvik sentrum, og jeg har ikke alltid sittet hjemme hele dagen, men har også vært sånn, at jeg har vært ute og leika og drivi med alt mulig forskjellig hele dagene.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og etter at broren min, Axel, ble født, høsten 1978.

Da brukte mora mi meg, som en slags slave.

Jeg måtte gå handlerunder, i alle butikkene i Larvik, hver dag.

Og kjøpe mat og ting til Axel da.

Så sånn var det.

Men, jeg likte å spille kronespill.

Og jeg syntes at jeg kunne ta meg lov til å spille en krone på kronespill, når jeg var flink og gikk sånn handlerunde.

(Blant annet så skyldte mora mi og stefaren min, (som da hadde flytta til Oslo), dem skyldte meg noen penger, så jeg tok ikke sånt så høytidelig).

Men da mistenkte nok mora mi det.

Så en gang, så sendte hu med søstra mi, for å følge med på hvordan jeg gjorde handlerunden da.

Og da spilte jeg på kronespillet på Thorfinns der da, i Larvik, (som nå er Rimi vel).

Og da tror jeg søstra mi sladra til mora mi, kom jeg på nå.

Enda jeg vant tre kroner, eller noe, og la de pengene sammen med pengene som mora mi fikk tilbake.

Så her var nok søstra mi med, for å passe på at jeg var en lydig slave da.

Så søstra mi, hun var det noe (illuminati-) greier med, allerede i 1978, det året hun fylte syv år, vil jeg si.

Da hun begynte i første klasse, i 1979, så tok hun en gang med en gutt hjem, som bare måtte stå i hagen vår, som hun kontrollerte da, virka det som, en gutt med lyst hår vel.

Så det virka veldig rart.

Så her var det noe illuminati-greier vil jeg si, med krig mot lyshåra folk, mistenker jeg.

Og søstra mi var nok med på det, allerede som lita jente, i Larvik, virker det som.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg kom på.

Noen fra Berger som kødder med meg? (In Norwegian)

Nå har jeg jo bodd tre steder, vil jeg si, i Norge.

Jeg har bodd i Larvik, på 70-tallet.

På Berger, på 80-tallet.

Og i Oslo etter det.

Før jeg flytta til Sunderland i 2004.

Men jeg kikka på den 'Erik Ribsskog Fac Club'-bloggen, tidligere idag.

Så virka det som at dem hadde tegna broren min, som en tjukk kar.

Men broren er jo en kraftig kar.

Han har trent karate, kung fu og vekter.

Så han ser veldig kraftig ut, og ikke veldig tjukk ut.

Så sånn er det.

Så det her er tydeligvis noen folk, som ikke kjenner meg så bra.

Jeg leste også på den hat-bloggen, galeribsskog, at jeg hadde liten pikk.

Så jeg tror det her må være noen folk som kjente meg på ungdomsskolen osv., midt på 80-tallet, før jeg kom i puberteten.

For jeg tror de damene jeg har rota meg bort på, dem ville nok sagt at jeg har vanlig pikk, vil jeg tro.

Så dette må være snakk om noen som kjente meg for snart et kvart århundre siden, midt på 80-tallet.

Og da hadde jeg bodd alene, siden jeg var ni år, og ble utsatt for omsorgssvikt, av familien min.

Og når jeg ble 19 år så solgte faren min leiligheten som jeg bodde i.

Og jeg stod på bar bakke.

Så da dro jeg inn til Oslo for å studere, som onkelen min Runar hadde gjort, på 70-tallet.

Men jeg ble mobba mye på ungdomsskolen, da jeg bodde på Berger.

Og jeg ble utsatt for omsorgssvikt av familien min, som lot meg bo alene.

Så det var ikke akkurat med så tungt hjerte, at jeg flytta inn til Oslo.

Men jeg hadde vært russ, og mye på ferie i England og sånn.

Og hadde en kul tremenning, inne i Lørenskog, Øystein Andersen.

Så jeg var litt skolelei.

Sikkert fordi jeg var så flink, da jeg gikk på barne og ungdomsskolen og videregående, at jeg trengte ikke å gjøre noe særlig lekser for å få bra karakterer.

Jeg bodde aleine, så det var ingen som passa på at jeg gjorde lekser.

Men at det er noen idioter fra Berger, som ikke synes at jeg ble plaga nok de åra jeg bodde der, men som fortsetter å plager med enda.

Er det dette som foregår?

Hva skulle jeg si.

Jo, han Frode Hansen, som bodde på Øvre, på Bergeråsen.

Jeg bodde på Nedre.

Og han gikk et årstrinn under meg på skolen.

Han har jeg aldri prata med omtrent, unntatt en gang vel, som jeg var på besøk hos farmora mi på Sand, etter at jeg hadde flytta til Oslo, for 20 år siden, kan jeg tenke meg.

Han driver nå å kontakter meg på Facebook.

En jeg ikke kjenner.

Jeg lurer på om det er noe dritt med han, jeg kjenner jo ikke han engang, hvorfor skulle han kontakte meg på Facebook?

Og hva er det myndighetene i Norge driver med?

Hører de på noe bygdesladder, fra snart et kvart århundre siden, og nekter å gi meg rettighetene mine?

Er hele landet noen sladrekjærringer eller, har dem ikke noe respekt for folks rettigheter?

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg lurer på om det kan være noe russisk mafia som har kontroll ute på Berger?

Jeg husker ihvertfall at farfaren min, Øivind Olsen, han sa rundt 1980, eller noe, noen år før han døde.

Da sa han, at han hadde sett noen russere, som stod nede på Høyen, (som man kunne se fra viduet vel, fra huset dems på Sand).

Han sa til meg og faren min, at han hadde sett noen russere, som stod og lata som dem fiska der, men at dem prata i walkie-talkier, istedet.

Og både faren min og onkelen min, hadde walkie-talkier.

Og faren min kalte seg 'Snekker'n på Bergeråsen'.

Og onkelen min, Håkon, kalte seg 'Anka på Bergeråsen'.

Etter Kalle Anka.

Så han var vel svensk da, eller kommunist?

Noe sånt.

Så han farfaren min, han var nok ikke med på det her russiske mafia-greiene.

Men onkelen min var nok med på det, Håkon.

Og faren min og.

Men Håkon stod nok over faren min, i det her mafia-greiene.

For jeg husker en gang, at faren min trygla onkelen min, Håkon, om å lære meg noe elektronikk osv.

(Istedet for noe ille da, antagelig, siden faren min trygla).

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 2.

Og da ei hytte brant på Krok, på midten av 80-tallet vel.

Da måtte faren min ut å gjøre noe mafia-greier, kunne det virke som.

Da var det et eller annet som stod på.

Så det lurer jeg litt på hva det egentlig var.

Så sånn er det.

Bare noe jeg kom på.

Jeg sendte e-post til Anette Bøe og. Men jeg glemte å skrive om da mora mi sendte meg til Albert Bøe, for å kjøpe badehette, enda dem ikke hadde det

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

---

Til Anette Bøe

---

Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>	Sat, Apr 11, 2009 at 6:08 AM
To: skiboe@online.no
Hei, jeg er en kar som er oppvokst i Larvik, i Jegersborggate blant annet, og jeg lurte på hvorfor du har den jævla illuminati-pyramiden på websidene dine? Mora mi het Karen Ribsskog. Hu bodde som sagt i Jegersborggate, og hu husker jeg en gang ringte faren din, som jeg tror er Albert Bøe, og sa noe greier om at hvordan kunne jeg være så god i matte, når hu selv ikke var det. Noe sånt. Men mora mi gikk vel for å være litt gæern, det er nok ikke umulig. Ellers, så var jeg og søstra mi, Pia Ribsskog, vi var på ferie hos tanta vår, Ellen Savoldelli, i Sveits, sommeren 1986. Og da så vi deg på flyplassen, i Basel der, når vi skulle tilbake til Norge, i begynnelsen av august 1986, var vel det her. Og søstra mi, hu kommenterte klea dine. For du hadde på deg en skidress, eller noe, av samme slaget ca. som når du gikk skiløp. (Det her var vel sommeren etter at du ble så populær i Norge, siden du vant masse VM-gull osv). Noe sånt, du var ihvertfall veldig kjent, så søstra mi kjente deg igjen med en gang. Men hu klagde på hvordan du kledde deg da. Hu sa det ikke rett ut, men at du kledde deg som ei hore, eller noe, var det vel hun ville fram til. Noe sånt. Mer da. Jo, jeg glemte den gangen, som jeg og Christell og Pia, var i butikken til faren din. Så kjøpte jeg en sånn gul potetgull-pose i matbutikken deres. Og så tror jeg det var Pia kanskje, som ville sitte utafor kiosken deres, ved inngangen. Og da rappa jeg en godtepose, husker jeg. Men den var av samme fargen som potetgullposen, så jeg tror de damene i kiosen, så at jeg rappa. Jeg mener jeg hørte dem sa det. Men så ble dem forrivirra av potetgullposen da. For jeg putta godteposen oppi potetgullposen. Også ga jeg potetgullposen til Christell. For jeg skjønte at jeg var i problemer. Og Christell er ganske kald, så hu reagerte ikke, og spurte hva det var, hu skjønte hva som foregikk med en gang. Så hu er ikke så dum hu Christell, selv om hun vel kanskje ikke heller er smartest. Det er mulig. Mer da. Jo, så må vi fram til da jeg var i militæret, på Terningmoen, skoleåret 1992/93. Da sa Pettersen, fra Fredrikstad, at du hadde vært med Ørjan Løvdahl, på hotellrommet, (enda du var sammen med skipresidenten, eller noe). Og så hadde Ørjan Løvdahl hatt sex med deg og tre andre damer, på rommet sitt, og blitt sendt tilbake til Norge, fra Albertville-OL, skjønte jeg. Og nå leste jeg på Wikipedia, at du fikk Ekebergs Ærespris, siden du har vunnet når du har spilt Ishockey, for Vålerenga. Så hva er det som foregår, lurer jeg. Hvorfor var du, som veldig skistjerne, i Basel, samtidig med meg og Pia. Hva skjedde med Albert Bøe-butikken? Hvorfor ringte mora mi faren din? Hvorfor gikk du med den trange skidressen, på flyplassen? Hvor skræver du så mye på bildene på websidene dine? Hvorfor dreiv du og hora med Ørjan Løvdahl og masse damer på hotellrommet i Albetville? Jeg skjønner at du nok er under kontroll av Illuminati muligens, siden du har den pyramiden på websidene dine. Mer er dette frivillig, eller ikke, lurer jeg på. Så sånn er det. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog

---

Flashback til 1978. (In Norwegian)

Det her tror jeg må ha vært på slutten av 1978, eller på begynnelsen av 1979.

Da jeg bodde i Jegersborggate, i Larvik, sammen med søstra mi og mora mi og stefaren min Arne Thormod.

Dette var nok før broren min Axel ble født.

Så det her var nok på høsten 1978.

Og da ringte det plutselig på døra.

Det var bare meg og søstra mi, Pia, som var hjemme.

Vi pleide å se på TV.

Vi så på alt mulig, om kvelden, hvis vi var aleine hjemme.

Den høsten var det også valg, mener jeg å huske.

Eller det var kanskje i 1979 det.

Og da holdt jeg med Høyre, husker jeg.

De var bra synes jeg, for blå var favorittfaren min da.

Så det fortalte jeg til søstra mi.

Men jeg holdt også med 'R', tror jeg det var, for det stod for Regjeringen.

Og regjeringen, ja, det trodde vi var bra.

Så vi holdt med 'H' og 'R'.

Så sånn var det.

Og Begin og Sadat.

Det var statsministre fra Israel og Egypt.

Men vi kalte dem for Begin og Salat.

Sånne dumme ting.

Så ringte det på døra da.

Så var det Larvik-politiet.

Vi bodde midt i Larvik, i Jegersborggate.

Politistasjonen var rett ned en sidegate til Jegersborggate.

Det var kanskje 200 meter dit, eller noe.

Noe sånt.

Man måtte gå forbi Frelsesarmeen, på veien.

(Larvik er full av forskjellige rare kirker og menighetssamfunn og bedehus osv., må man si.

Så sånn er det).

Men men.

Mer da.

Vi hadde en stor hage, så eiendommen vår grensa til Frelsesarmeen.

Og det var noen karer, som så ganske alvorlige ut, som jeg noen ganger kunne se holde på, på Frelsesarmeen der da.

(Eller om det var huset ved siden av).

Så jeg pleide å tulle, og si at de begravde folk under taket, eller noe der.

Og tulla med søstra mi, og Petter og Christian og sånn, fra Berger, som var med dit, en gang på beynnelsen av 80-tallet, da jeg bodde hos faren min.

Så sånn var det.

Men men.

Mer da.

Jo, politiet lurte på noe med en boble, som var vår, som stod utafor døra vår, i Jegersborggate da, parkert ved fortauet.

Jeg forklarte at det var vår bil da.

Så måtte politiet forklare at de hadde sett bilen der så ofte, eller noe.

Jeg skjønte ikke helt hva det var, som gjorde at dem lurte på bilen.

Men den bobla var gammel og skrøpelig, tror jeg nok, for dem hadde dårlig råd, på den tida her.

Så det var stadig nye bobler og mini-morriser osv.

Som var vanlige biler på 70-tallet.

Så akkurat hva det var, som Larvik-politiet lurte på, med bobla til Arne-Thormod og mora vår, det veit jeg ikke.

Men dem nesten unnskyldte seg da, at de hadde sett den bilen stå uten å bli flytta på, var det kanskje, en god stund da.

Så det var kanskje noe gæernt med bilen, det er mulig.

Så forklarte jeg det her til søstra mi da, at det var polti som lurte på bilen.

Jeg kunne ikke helt skjønne at vi hadde gjort noe galt men.

Men men, man kan ikke skjønne alt.

Så forklarte jeg det, til mora mi og Arne Thormod da, at polti hadde vært der og spurt om bilen.

Så det er mye rart.

Man burde være forsiktig med å parkere langs Jegersborggate, kan det virke som, ellers så kan man få polti på døra.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og Frode (som gikk i parallell-klassen min) og dem, hadde også boble.

Dem bodde i Trygves gate, som var kanskje 200-300 meter, oppafor huset vårt, den andre veien enn der politistasjonen var da.

Like ved sykehuset bodde dem.

Så vi bodde nesten midt mellom sykehuset og den gamle politistasjonen, kan man si da.

Men litt nærmere politistasjonen enn sykehuset.

Så sånn var det.

Larvik var omtrent som en sånn by, som det er bilde av i skolebøkene, på barneskolen.

Det er en sånn helt standard by, som har sykehus og politistasjon og brannstasjon sikkert og, uten at jeg husker hvor dem holdt til.

Og en kino og et bibliotek, og et vinmonopol (var det ihvertfall), osv, osv.

Så sånn var det.

Så skulle vi til Gurvika da.

Jeg og Frode, og faren til Frode da.

Og faren min, på Berger, han pleide jo noen ganger å ha Mercedeser.

(Som han en gang kræsja i fjellveggen, husker jeg).

Og stefaren vår, Arne-Thormod, han hadde jo en gang, på 70-tallet, Rover.

Og mora mi fikk en gang en rød sportsbil, med kalesje, av Arne-Thormod, husker jeg, rundt 1975 kanskje(?)

Som hun ikke hadde så lenge.

Så jeg begynte å klage da, og sa 'boble' da og skar kanskje en grimase, eller noe.

For vi hadde noen ganger boble vi og.

Og mini-morriser, men vi syntes ikke de var så gjeve biler da, de gangene som mora vår hadde sånne biler.

Siden hun noen ganger kjørte Rover osv., litt avhengig av hva Arne-Thormod dreiv med osv.

Så sånn var det.

Så jeg klagde litt på bobla til Frode og dem da.

Da vi skulle til Gurvika, i Nevlunghavn, for å hilse på søstra til faren til Frode, som var, hva heter det, sånn hjerneskada da.

Så sånn var det.

Men da forklarte Frode, at den bobla til faren til Frode, 'det er jubilumsmodell altså'.

Så da var det egentlig bra bil, alikevel da, forstod jeg.

Så da måtte jeg være enig i det da, at da var det veldig bra bil alikevel da, siden det var jubileumsmodell-boble da, og hadde noe ekstra skilt eller noe sånt, og noe sånn da.

Så sånn var det.

Did my parents sell me to the Illuminati/New World Order as a child?

Now, I thought of the e-mails from Nick Ewans.

Showing that my mother went on a spending-spree(?) in Copenhagen and Oslo, in 1983.

And that my father got an amount of money, that is difficult to see why he would get, that is around £100k in todays money, from Frankfurt, in 1986.

And, I remember that my mother and father had a meeting, before I moved to my father from my mother, in 1979, that I wasn't allowed to listen to.

Right before this, my mother had a meeting at the police-station in Larvik, in the summer of 1979, I think it must have been.

When I had to sit, on the stairs, of the Police-station, in Larvik, (the old station, close to where we lived in Jegersborggate), for almost an hour, and a Police-officer went out, to look at me sitting there, and then went in.

I think my mother must have sold me to the Police.

(That my parents are some kind of Illuminati/underground).

Since she first used my, when I was eight years, to do shopping, in all the shops in Larvik, after my younger brother, Axel was born.

So that she exploited me.

And then, when she couldn't control me, due to that I wanted to move to my father, then she sold me to the Police(/Illuminati), as a target-guy, and co-operated with my father on this.

This is how I see this.

Why did my parents exploit me?

Because they are/were (my mother is dead), Illuminists, and the illuminist-agenda is that dark hair is best, like I wrote about on my blog, on Sunday morning. (That I met a Lituanian young woman, here in Liverpool, on Saturday night, who told me this to my face: 'Alex is better (than me) since he has darker hair').

So it's about the colour of the hair.

So that's how this is.

Sincerely,

Erik Ribsskog

Kusina mi Heidi, var med på kidnapping av meg og søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, mens hun fortsatt trodde at saft og Solo var det samme. (N)

Jeg ser på Facebook-sida til kusina mi Heidi, som er på jorda rundt reise i Kina, sammen med en hun er gift med, som heter Steinar, og som er taxi-sjåfør i Moss, til vanlig.

Når dem ikke er på jorda rundt reiser, som dem vel har vært på et par ganger nå.

Så sånn er det.

Da jeg og søstra mi ble kidnappa, av faren vår og onkel Runar, så var det Heidi som satt i midten, bak i bilen dem kjørte.

Faren min tok tak i søstra mi, og bærte henne inn i bilen.

Og onkel Runar, faren til Heidi, løfta opp meg, og bar meg inn i bilen.

Mer eller mindre mot min vilje egentlig.

Det var ganske voldsomt det her.

I bilen så satt Heidi da, og hu hadde fått Solo, sikkert for å roe henne ned da.

Mer da.

Jo, dette tror jeg må ha vært sommeren 1977, at vi ble kidnappa.

Sommeren før jeg begynte på skolen.

For jeg ville nok huska det om det her var etter at jeg begynte på skolen, det tror jeg ikke det var.

Og samtidig så var Heidi gammel nok til å prate.

Men hun skjønte ikke forskjell på saft og Solo.

For hun spurte om å få safta, av faren sin, og så var det Solo(!), og ikke saft, viste det seg.

Det var jo bare dumt.

Men men.

Sånn er det.

Det stod på Facebook-sida til Heidi, at hu er født i begynnelsen av 1975.

Og da var hun cirka to og et halvt år da, da onkel Runar og faren min tok henne med på den her kidnappings-aksjonen da.

Det var rimelig rart, for vanligvis ville Ove, storebroren hennes, ha vært med og.

Men det var han ikke.

Så dem hadde antagelig planlagt noe rundt det her da.

Så Heidi var med på kidnapping, da hun var to et halvt år.

Ikke dårlig.

Å være med på kidnapping før man vet forskjell på saft og Solo.

Men sånn er det, man kan ikke vite forskjell på alt, alltid.

Så sånn er det.

Så det er mye rart.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Den gangen vi ble kidnappa, så var vi hos faren vår, i 10-12 dager ihvertfall, på Sand da.

Men det var også sånn, en gang, i 1978 kanskje.

For jeg likte meg bedre hos farmora mi på Sand, enn hos mora mi i Larvik.

Så jeg maste om at jeg ikke ville tilbake til Larvik.

Det var ofte sånn, at jeg låste meg inne på dassen til Ågot og Øivind, hver gang, som mora mi og ste-faren min, Arne Thormod Thomassen, kom for å hente meg, etter at vi hadde vært på ferie, i Larvik.

Og jeg grein også, om natta en gang, husker jeg, da jeg var på Sand.

Og hadde sånn mareritt omtrent, enda det var på fredagen, natt til lørdag.

Og jeg ikke skulle tilbake før på søndag, til mora mi i Larvik.

(For jeg var så glad for å være på Sand, husker jeg.

Glad for å slippe unna mora mi, og stefaren min, Arne-Thormod.

For det var ille å bo der, vil jeg si.

Dem var veldig strenge da.

Vi måtte legge oss klokka 20 og sånn, og det var ganske utrivlig stemning da.

Så jeg var så glad de gangene jeg kunne være på Sand.

For da fikk jeg litt pause, fra mora mi og Arne-Thormod.

For da begynte jeg å slappe av da, på den fredagen.

Men da begynte jeg å grue meg igjen, til søndagen, når vi måtte tilbake til mora mi og Arne-Thormod.

Så da begynte jeg å grine da, allerede på fredagen, for jeg grua meg til å dra tilbake igjen.

Det husker jeg nå, at sånn var det.

Det var vel kanskje i 1977, eller noe, det her.

Det var ikke så ofte vi var hos faren vår, på Berger, og besteforeldrene våre på Sand da.

Det var kanskje et par ganger i året, og vi, (eller ihvertfall jeg), gikk og gleda oss lang tid i forveien hvis vi skulle til faren vår da.

Og det var omtrent det eneste vi tenkte på, (eller ihvertfall jeg), hvis vi ble dårlig behandla av besteforeldrene våre i Nevlunghavn og mora vår da, (de kunne være veldig strenge og konforme).

Da var det sånn jeg drømte å dra til folka på Sand og Berger da.

Hvis jeg hadde noen kronestykker, i Larvik, så dro jeg noen ganger til en telefonkiosk, utenfor televerket, som det het da, og fant telefonnummeret, i telefonkatalogen, og ringte til besteforeldrene mine på Sand da (03) 775838.

Selv om jeg hadde litt problemer med det retningsnummeret, for det skjønte jeg ikke helt.

For det stod også noen andre tall, på de sidene, til telefonkatalogen.

Noe kodetall for Vestfold, eller noe, kanskje.

Så det hendte jeg stod der en stund, før jeg kom på det her med retningsnummer igjen.

Men da kunne jeg prate med bestemor Ågot da, og dem.

Hvis jeg hadde en eller to kroner da.

Dem hadde alltid dårlig råd, og ofte vond mat og sånn, mora mi og Arne-Thormod da.

Men dem kjøpte rødvin og tobakk da.

Dem røyka så mye i stua, så vi fikk vondt i øya.

Det var ikke sånn, at vi fikk lov å ringe faren vår, selv om jeg tror vi kanskje hadde telefon der.

Neida, sånt var strengt.

Mora vår, var utspekulert og kunne være slem da.

For det var ikke så lett for oss, som barn, og verne oss mot mora våres utspekulerte setninger da, med spydigheter osv.

Og han Arne-Thormod, han var veldig autoritær da.

Så vi fikk ikke lov å røre skrivebordet hans og sånt.

Eller kontortinga hans da.

Mens på Sand, der fikk vi lov å sitte hele dagen å skrive på skrivemaskinen, på kontoret i huset til Ågot, hvis vi ville.

Mens han Arne Thormod, var en ganske tøff kar da, som gikk mye på travbanen og sånn.

Så han var litt barka da, nesten.

Så det var ikke så lett for oss barna, i Jegerborggate, og de andre stedene vi bodde.

For det var Arne Thormod, som var tøff og streng da.

Og som vi ikke aksepterte helt som faren vår akkurat.

Neida, det var pappa-Arne det, som vi kalte faren vår.

Eller om mora vår fant på det.

Også var det Arne Thormod.

Så Arne Thormod, vi aksepterte ikke han fullt ut som faren vår.

Ihvertfall gjorde ikke jeg det.

Så det var veldig kald stemning der da, i det huset.

Det var ganske tøft der, i hvordan man prata og sånn.

Det var liksom diskusjoner og krangling, om alt mulig.

Det var nesten som en krig.

Nå må dere ta oppvasken osv.

Nei, det vil ikke vi.

Eller vi sa det ikke.

Men vi prata dritt om mora vår da.

Og vi kasta maten i søpla og sånn.

For mora vår lagde så vond lungemos, som hun hadde kjøpt, på Torfinns, sa hu, som hu ikke spiste selv.

Så det var litt vel tøft å bo der, med mora vår og Arne Thormod.

For det var så strengt med alt mulig.

Det var nesten som en slags militærleir.

Og sånn var det hos besteforeldrene våre i Nevlunghavn og.

Der var det også strengt og konformt.

Mens på Sand, hos bestemor Ågot og dem, der kunne vi løpe rundt i gangene i huset, og bare leike inne i huset og sånn.

Vi hoppa på sånne firkanter, som var i fliser på gulvet.

Så det gikk ann å gå på sånne firkanter, som var et slags mønster på gulvet da.

Og da gikk rommene rundt pipa da, som var stor og så var det en L-formet gang da.

Så løp vi rundt og rundt, gjennom stua, gangen og kjøkkenet.

Jeg og søstra mi og fetteren vår Ove osv.

Når vi var på besøk der.

Og da var det om å gjøre, å ikke trå utafor de firkantene da.

Så sånn var det.

Og da skjedde det bare en gang, på mange år, med ferier da, at bestefar Øivind reiste seg opp, og skreik, at nå er det nok.

Til meg da.

En gang jeg bråka ekstra mye.

Så det var ganske fritt der, på Berger eller Sand da.

Mens i Larvik, så var det ikke noe gøy å være hjemme, hos mora vår og stefaren vår.

Det var nesten som et slags fengsel.

Det var veldig strengt, og vi fikk kjeft for den minste ting, vil jeg si.

Så det var en veldig kustus da, eller disiplin, som vi var under, fra mora vår og stefaren vår.

Og sånn var det hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes i Nevlunghavn og.

Bare noe jeg kom på.

Så sånn var det.)

Og da måtte bestemor Ågot komme og prate med meg da.

Og prøvde å trøste da.

Hun var veldig flink med oss barnebarna da, bestemor Ågot.

Hun liksom prata med barn, som om dem var voksne omtrent.

Altså, hun behandla ungene like bra som voksne, vil jeg si.

Og prøvde å skjønne seg på oss barnebarna, og var snill da, må man vel si.

Og det var ikke mora mi alltid, hun kunne være litt slem vel.

Og mormora mi, bestemor Ingeborg i Nevlunghavn, hun er veldig konform og litt streng da.

Og pleide å skrike noe greier, som var vanskelig å skjønne, på dansk osv.

Så det var enkelere på Sand, syntes jeg.

Så om det var da, eller om det var en annen gang, at faren min tok meg med opp til rektor Borgen.

Hvor også Erland, som er på Facebook-sida mi, var da, siden han er sønnen til Borgen.

Så da var det sånn, at dem avtalte egentlig, at jeg skulle begynne på Berger skole, i 2. klasse, eller noe.

Men så kom mora mi og stefaren min da, Arne Thomassen, til Ågot.

Og da sa mora mi, at jeg skulle få sykkel av bestefar Johannes.

Så det her må ha vært mens jeg gikk i første klasse.

For den sykkelen, (en rød Apache-sykkel), den fikk jeg, da vi flytta til Jegersborggate.

Og det var våren 1978.

Så det ble egentlig avtalt at jeg skulle begynne på Berger skole, på slutten av første klasse.

Men da mora mi, og Arne-Thormod, dukka opp hos Ågot, for å hente meg.

Da, så var ikke faren min der.

Så jeg låste meg inn på do, (som jeg hadde gjort en gang før og).

Og nekta og komme ut.

Men dem dro ikke.

Jeg kunne jo ikke stå inne på doen der, hele kvelden heller.

Så etter 20 minutter, eller noe, mens mora mi og Arne-Thormod, stod i gangen hos Ågot, og prata inn til meg, som stod inne på doen.

Mens Ågot også stod der, og Øivind enten var i stua, eller også var i gangen.

Den første gangen dette skjedde, så var jeg bare 3-4 år, eller noe.

Og da lovte mora mi meg hund.

Så kom vi tilbake til Vestmarka, i Larvik, hvor vi bodde i 1973 og 74 vel, og da hadde den hunden da, som het Cora, tror jeg, driti mange hauger med dritt, på teppet.

Så dem må ha latt bikkja være aleine hjemme.

Så hvor dem var da, mens jeg var på Sand, det veit jeg ikke, det sa dem vel ikke, tror jeg.

Så det var rart.

Men, hva var det jeg skulle skrive om nå.

Jo, så da jeg begynte på Berger skole, på begynelsen av tredje klasse, i oktober 1979, var det vel.

Da, så var ikke det første gangen jeg skulle begynne på Berger skole.

Neida, det var andre gangen.

For jeg skulle egentlig ha begynt der i første klasse og.

Så det lå egentlig litt i kortene, at jeg etterhvert skulle flytte tilbake til Berger da.

For jeg husker at jeg ikke ville flytte fra Bergeråsen da, da jeg var tre år.

Og mora vår, hun var så anspent og ganske streng da, og litt sånn nervøs, eller hva skal man kalle det.

Mora vår var så urolig.

Det vil si.

Så det smitta, syntes jeg.

Hun var urolig og anspent.

Og det var ikke så artig, å bo hos mora mi da.

For hun var sånn at hun kjefta og.

Hun kunne plutselig angripe en, for alt mulig.

Så det var slitsomt, vil jeg si, å bo i samme huset som mora vår og stefaren vår da.

Så derfor ville jeg flytte tilbake til Berger da.

Og da jeg begynte på Berger skole igjen, i tredje klasse.

Da huske han Erland, som er på Facebook-sida mi.

Han huska meg, fra da jeg hadde vært hos dem, i første klasse, sammen med faren min, for at jeg skulle egentlig begynne på skole der da.

Og jeg visste også hvem han Geir-Arne, fra Sand var.

Rektor Borgen, sa at det var bra, at dem fikk en elev til, som holdt til på Sand der.

For det var en elev, (Geir Arne Jørgensen), som hadde gått den lange skoleveien, helt alene, i et par år da.

Men, da husker jeg, at jeg reagerte.

For jeg var allerede da, uvenn med Geir-Arne, fra ferier, som jeg hadde vært på Sand, før jeg flytta tilbake til Bergeråsen da.

(Som var like ved Sand).

Jeg skriver at jeg var på Sand, i feriene.

Og det er fordi at faren min jobba på Sand, på snekkerverkstedet som var i familien, Strømm Trevare.

Og der var også huset til besteforeldrene våre, Ågot og Øivind, det var på samme eiendommen, som snekkerverkstedet.

Så, om dagen, så var vi på Sand da, hos Ågot og dem, mens faren min jobba.

For han hadde ikke så ofte ferie og fri, for han var selvstendig næringsdrivende.

Og onkel Håkon jobba også der, på Strømm Trevare.

Men han var ikke så ansvarlig, som faren min.

Så Håkon dro alltid hjem klokka 16, og hadde vel også mer ferie enn faren min, tror jeg.

Så sånn var det.

Så da traff jeg Geir Arne da, de somrene, som jeg var på ferie, på Sand, mens jeg bodde i Larvik.

Og da var det sånn, en sommer, et år eller to, før jeg flytta til Berger igjen.

At Geir Arne ikke ville dukke opp på bursdagen min, enda jeg inviterte han.

Så blei jeg litt uvenn med han.

Men da feira jeg ikke bursdag, på bursdagen min, 25. juli.

For vi ble først enige om å ikke ha noe selskap.

Men da syntes jeg det ble litt kjedelig.

For alle i klassen og sånn, i Larvik, de hadde bursdagselskap.

Så da ble jeg og Ågot, enige om, at vi skulle feire bursdagen min, 27. juli.

Så da tenkte jeg, at jeg måtte be noen folk.

Og da tenkte jeg at jeg kunne be Geir Arne da, for jeg kjente han, for vi hadde leika litt osv., den sommeren og kanskje sommeren før.

Det her var kanskje sommeren 1977 og 78.

Noe sånt.

Men da gikk jeg ned til Geir Arne, på 27. juli, 1978 kanskje.

Og da ville ikke Geir Arne bli med på bursdag.

Han sa bare nei, at det gadd han ikke.

Men seinere, så fikk jeg vite det, at han bursdag 27. juli.

Så jeg er to dager eldre enn Geir Arne.

Men men.

Men, han forklarte ikke noe om det.

Så han bare sa nei til å dukke opp i bursdagen min.

Så etter det, så var vi uvenner da.

Enda jeg hadde skrevet kort osv., som Ågot sa jeg skulle gjøre.

Vi fant et gammelt postkort, i en skuff, på kjøkkenet hos Ågot, hvor jeg skrev invitasjon til bursdag da.

Men det hjalp ikke så mye, Geir Arne ville ikke dukke opp i bursdag, uten at han ga noe særlig grunn heller.

Men men.

Så etter det, så var jeg uvenn og fiende med Geir Arne, vil jeg si.

Så sånn var det.

Men det dukka opp noen andre folk, i bursdagen min.

Noen Ågot og faren min kjente, som også hadde slekt like ved Larvik.

Et sted som het Verningen.

Og det var noen som bodde ovenfor butikken, tror jeg, på Sand.

Jeg husker ikke helt hvordan det var, men faren min kjente noen der, så det var en kar der, som var et år eller to eldre enn meg, som jeg også kjente på Sand da.

Men han var jeg bare på hils med.

Jeg husker ikke hva han het nå, men han var en forholdsvis stille og rolig kar, tror jeg, som hadde ei søster, som faren min sa hadde lår som en 13 åring, enda hu var på meg og søstra min sin alder.

Så det var kanskje litt rart, at faren min skulle nevne det her, til Ågot, da jeg var på ferie der, i 1978, eller noe.

Men men, det var kanskje vanlig å si sånn på 70-tallet, det er mulig.

Så sånn var det.

Så jeg kjente altså, eller jeg visste ihvertfall hvem to folk i klassen, Erland og Geir Arne, var, da jeg begynte på Berger skole, på begynnelsen av 3. klasse, i 1979 da.

Og jeg visste også hvem en Christer på Bergeråsen var, for han hadde jeg også såvidt prata med, i en ferie.

For vi var jo i huset til faren min og.

Og hendte vi leika på Bergeråsen da.

Og da spurte han Christer, som bodde i Ulvikveien, tror jeg, og var et år eldre enn meg vel.

Han spurte om vi hadde bakker i Larvik.

Jo, det hadde vi da.

Så da lurte han på om jeg klarte å løpe ned skråninga, som var fra huset til Edel og Rolf der, i Ulvikveien, og ned til lekeplassen, som var nedafor der da, i Havnehagen.

Og det klarte jeg da, selv om det var bratt, så var ikke det noe problem for meg, å løpe ned den bratte stien, sånn som han Christer utfordra meg til da.

Så det var ikke noe problem.

Larvik er kjent for å være en bakke-by, husker jeg bestefaren min, Øivind, sa til meg, et par år seinere, da jeg hadde flytta til Berger da, i huset på Sand.

Så jeg var ikke noe nerd akkurat, da jeg vokste opp.

Jeg var vant til å leike med folk på mange steder.

Vi bodde to steder på Østre Halsen, Storgata og Mellomhagen, hvor vi ble kjent med andre unger da.

Og i Jegersborggate, i Larvik, der ble jeg og søstra mi kjent med veldig mange folk.

Pluss at de folka i klassen min, de var fra mye fra Torstrand og sånn, så da ble jeg kjent med enda fler folk, i klassen, for dem var ikke fra sentrum av Larvik, untatt Sølvi i klassen, som bodde ikke så langt fra der vi bodde.

Og også på Brundlandnes, ble jeg kjent med folk, selv om det var ganske øde der, så flytta det ned en gutt, nesten på min alder, fra Nord-Norge.

Men da var jeg så vant til å være for meg selv der, så gadd ikke å leike så mye med han nordlendingen.

Og på Vestmarka, som vi bodde, i 1973, der ble jeg kjent med ei bondekone, husker jeg, som dreiv å måkte møkk, ned i møkkakjelleren, da jeg gikk inn i fjøset.

(Jeg gikk og traska litt rundt der, en morgen da mora mi fortsatt sov vel).

Noe sånt.

Og jeg kjente altså folk både på Sand og på Bergeråsen da.

Og alt det her var før jeg flytta til Berger, da jeg var ni år.

Så var ikke akkurat noe nerd, da jeg flytta til Berger.

Det var ikke sånn, at jeg satt foran datamaskin, hele dagen, før jeg flytta til Berger.

For det var i 1979.

Og VIC-20 og sånn, det kom ikke før i 1981 ca.

Så det var nesten ingen nerder, på 70-tallet.

Nesten alle gikk med Marius-genser og UCLA-genser osv.

Så alle var vanlige da, på den tida, kan man nesten si, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Jeg sendte en e-post til politiet i Vestfold, (Tønsberg), om dem skal gjøre jobben sin nå, etter at det har vært unnasluntring hos dem. (N)

 

26
March 2009

20:55

 

PS.

Her er vedleggene:

Uforklarlige slåsskamper. (Var Christell under kontroll av Hans Martin?) (In Norwegian)

Nå fikk jeg flashback til noe greier fra oppveksten.

En dag, når jeg fortsatt var så ung, at jeg gikk ut av huset, bare for å leike, eller hva man skal kalle det.

Jeg gikk vel kanskje i sjette klasse eller noe da.

Noe sånt.

Og i Ulvikveien, så ropte Carl Fredrik Fallan på meg.

Jeg gikk vel ned S-Svingen i Havnehagen.

Noe sånt.

Og da skulle Hans Martin absolutt ha slåsskamp mot meg igjen.

Han skulle det en gang på en St. Hansaften, sommeren 1981 må det vel ha vært, også.

Så sånn var det.

Så bare stod jeg der, jeg skjønte ikke så mye.

Hvorfor skulle absolutt Hans Martin slåss mot meg hele tida.

Dem ville ikke si hvorfor.

Jeg var ikke så god til å slåss, jeg hadde bare søstre og ikke brødre, annet enn Axel, men han var mye yngre enn meg.

Så sånn var det.

Så jeg fikk vel sikkert et par på trynet av Hans Martin da, mens han Karl Fredrik liksom sekunderte da.

Så sånn var det.

Men nå lurer jeg på, kan dette her ha vært noe med Christell?

At Hans Martin var noe 'mafian' og ville ha Christell som noe hore?

Det lurer jeg på nå.

For etter det her, tror jeg det må ha vært, så var jeg også ute og gikk i Havnehagen da.

Og da dro Christell meg opp til den leikeplassen, i Havnehagen, ikke så langt unna Olleveien.

Altså helt i begynnelsen av Havnehagen da, til venstre etter telefonkiosken og så rett fram hvis du gikk ned mot nedre, fra skolen.

Så sånn var det.

Da var jeg kanskje tolv år, eller noe, og Christell ti år da.

Og da fikk Christell ei jente, som sikkert bodde rundt der, til å kle av seg buksa, husker jeg.

Chrsitell dro meg med dit, og hu var ikke så ivrig etter å være sammen med meg, på den her tida, så her tror jeg det var noe galt.

Men jeg syntes den her leken gikk alt for langt.

Hva hvis dette med at Christell fikk hun jenta til å ta av seg buksa, ble oppdaget av foreldrene hennes, f.eks.

Dette her var vel noe man nesten kunne forvente at hun fortalte til foreldrene sine.

Så sånn var det.

Så etter det her, så gikk jeg omtrent aldri opp mot Olleveien der, eller noe, igjen.

Ikke til Ulvikveien heller.

Nei, jeg satt vel mest hjemme og leste avisa og sånn, tenker jeg, og prøvde å være litt voksen.

For det ville vel blitt skandale der, for jeg hadde jo både faren min og onkelen min boende der, og jeg ville sikkert fått skylda, siden jeg var eldre enn Christell.

Men jeg tror dette kan ha vært fordi Hans Martin kontrollerte Christell, og at de ville ødelegge ryktet mitt.

Noe sånt.

For Christell ville vel ikke at dette skulle bli kjent kanskje, dette med Hans Martin.

Og jeg overhørte også at Hans Martin klaga, en av de sjeldne gangene jeg gikk ut, på at jeg alltid satt hjemme.

Og Karl Fredrik kan også ha vært med på det her, og lurt meg og Espen opp på telttur, ved Blindvann, f.eks. mens Hans Martin tulla med Christell.

Noe sånt.

Og kanskje det var derfor at Hans Martin så så sjokka ut.

På 90-tallet.

Da var jeg på Sand, med HiAce-en, som jeg kjøpte av Øystein Andersen, tremenningen min, og Glenn Hesler.

Og da kikka jeg på verkstedet da, som faren min hadde leid ut.

I huset til farmora mi, så bodde det ingen da.

Farmora mi bodde på sykehjem i Svelvik.

Så skulle jeg kjøre inn til Svelvik da, og da jeg skulle kjøre ut på Svelvikveien, eller hva den veien heter på Sand, så kjørte Hans Martin forbi, fra Svelvik vel, og han måpte med åpen munn da, husker jeg.

Så det var noe med Hans Martin.

Så sånn var det.

Jeg var også innom Kjetil Holshagen, i Sande, den samme dagen.

Det var sommeren 1996, og jeg hadde vært på bilferie i Danmark.

For jeg trengte å komme bort fra Rimi Bjørndal, for Irene og Kristian var så ille å jobbe sammen med der.

Så sånn var det.

Men mora til Kjetil Holshagen, og stefaren hans, sa at Kjetil ikke ville ha noe med meg å gjøre.

Så da dro jeg til Sand da, og så til Svelvik.

Så sånn var det.

Dette minna meg også om en lignende episode i Larvik.

Et par år før det her kanskje.

Da jeg var 10-11 år kanskje.

Da skulle Willy i Larvik, slåss på samme måte.

Og da var søstra mi ikke så værst.

Da sykla hun rundt i Jegersborggate og skrøyt til de andre ungene at 'Erik har vært i slåsskamp'.

For jeg bodde jo på Berger da, men jeg var i Larvik, i helgene, på besøk hos mora mi da, hver 3. eller 4. helg.

Så sånn var det.

Men dem forklarte ikke hvorfor dem ville slåss mot meg.

Det var Willy og et par eldre folk han kjente vel.

Og jeg ble litt satt ut av det her, så jeg bare stod der, og fikk meg et par på trynet, som vanlig da.

Så gikk dem etterhvert.

Så sånn var det.

Så da lurte jeg på om det var noe med søstra mi?

Jeg husker en gang, mange år seinere på 80-tallet, da jeg og søstra mi skulle besøke bestemor Ingeborg, i Stavern.

Mens vi bodde på Berger da.

Og da tok vi toget til Larvik.

Og mens vi venta på bussen, utafor Grand Hotell vel, så tror jeg også han Willy stod der, en stund.

For han hadde noe sånne lignende av kuøyner nesten, husker jeg at jeg sa til søstra mi, som lo litt siden han Willy hadde stått der.

Noe sånt.

Så det er mye rart.

Men ihvertfall har hverken Christell fortalt noe om noe hore-aktivitet med Hans Marin, og søstra mi Pia har ikke fortalt om noe hore-oppførsel i Larvik.

Så hva som har foregått her, det vet egentlig ikke jeg.

Men noe er det nok.

Frode Kølner var også med og så på den slåsskampen i Larvik, husker jeg.

Og sa at hvis det var han, så hadde han ihvertfall prøvd å slåss tilbake.

Men jeg skjønte ikke noe av den her slåsskampen.

Hvorfor ville noen jeg aldri hadde noe med å gjøre, slåss mot meg, på den her måten.

Det var det samme med han Hans Martin og han Willy, synes jeg.

Begge slåsskampene var rimelig uforklarlige, samtidig som det var andre folk rundt, som oppførte seg som om det her var veldig seriøst.

Og jeg skjønte ingenting av noe av det her.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og nå kom jeg på ting som Christell har drivi og fortalt fra Bergeråsen.

På 80-tallet da.

Og det var det med at rektor Borgen gikk inn i garderoben til jentene i klassen hennes, da hun gikk i 6. klasse.

At en som het Scott, som var et eller to år eldre enn meg, lekte veldig mye med småguttene i gata.

Og at søstra mi tok abort, da hun gikk siste året på ungdomsskolen, eller noe. I huset til Haldis. Og nesten blødde ihjel. Og det sa Christell i leiligheten min, mens Pia også var der. Og det nekta ikke Pia på, så det var nok sant.

Men hvorfor fortalte Christell meg sånne ting, og kødda med meg for Hans Martin og broren hans osv., samtidig?

Kanskje Christell var redd for at jeg skulle finne ut hva som egentlig foregikk, og derfor prøvde å fortelle om andre ting, som ikke var angående den gjengen hun var under kontroll av da.

Hva vet jeg.

Noe sånt.

StatCounter: Noen søker på 'risperdal resept erik ribsskog', på Google. (In Norwegian)

PS.

Ja, det her kan jeg forklare.

Det var onkelen min, Martin, som sa han var så bekymret for meg, da jeg jobba på gården til hun som var dama hans da, Grethe Ingebrigtssen, i 2005.

Så han ville at jeg skulle dra til lege, for å sjekke om at jeg hadde blitt stressa, etter at jeg hadde hørt at jeg var forfulgt av noe 'mafian' da.

Så jeg ble med på det, etter en del masing da.

Han mente at han ikke fikk roa da, før jeg hadde gått lege osv.

Noe sånt.

Så jeg gikk til lege, en i Helgeroa, og forklarte om det, at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe 'mafian' da.

Og at det var noe greier som foregikk i England og, som jeg ikke var helt sikkert på hvordan hang sammen med det som foregikk i Oslo.

Så da ville legen at jeg skulle gå til noe psykolog.

Jeg tenkte det var greit, for da ville de skjønne, at det her ikke var noe jeg innbilte meg, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.

Men psykologen hun var ikke helt med da, må jeg si.

Altså, noen ganger tok jeg pauser i arbeidet på gården.

Enda jeg jobba mye på gården, og rydda hele eiendommen omtrent, for nedsagde trær og sånn.

Og heiv det i hauger.

Og gravde grøfter og alt mulig.

Onkelen min sa at han hadde vært i ulykke på motorsykkel, så han kunne bare jobbe en time hver dag.

Og den første dagen dem ville ha meg til å jobbe der, så satt dem bare og kosa seg, mens jeg dro noe planker opp en skråning da, og isen hadde ikke gått vekk helt enda.

Så de brukte meg som en slave, på gården, vil jeg si.

Med veldig detaljerte ordre, og de kommanderte meg fram og tilbake da.

Mest onkelen min, Martin.

Så jeg mistenker at han er noe Illuminati.

Jeg ba jo søstra og broren min, om å komme ned der, til Kvelde, da jeg dro dit, ved påsketider, 2005.

Jeg begynte å fortelle hva som hadde skjedd, på nytt.

Og da begynte broren min å klage, på at jeg gjenntok meg selv hele tiden.

Ettersom jeg sa mye av det samme, til han og søstra mi, som jeg hadde sagt til han på telefon tidligere.

Men det var jo poenget da, at jeg skulle si det til begge samtidig da.

Så det var jo meningen å gjenta meg selv, jeg ville bare at alle skulle prate om det samme.

Så det virka litt rart da, det han sa, og nå og.

Og jeg sa, at kanskje vi kunne flytte til Canada, eller noe.

For å komme unna det her 'mafian'-greiene da.

Men da bare brøt søstra mi sammen, og sa at hun måtte bo i Oslo.

Jeg skjønner ikke hvorfor hun må bo i Oslo absolutt.

Men nå har jeg ikke noe mer kontakt med henne, så det kan være det samme.

Men men.

Jo, så hun psykologen, hun ville at jeg skulle ta Risperdal da, for da mente hun, at vi kunne finne ut om det her 'mafian'-greien var reellt, eller ikke.

Hvis jeg tok medisinene og jeg ikke trodde jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av 'mafian', ja da var det ikke reellt.

Så det ville hun finne ut sånn da.

Jeg, jeg var sikker på at det var reellt, og jeg har hørt at det mye bivirkninger med sånne medisiner, så jeg så ikke helt poenget med å ta det.

Jeg synes det her greiene gikk litt langt.

Men hun psykologen skulle også kontakte Lånekassa og sånn, hadde hun sagt, for jeg bodde i et lite skjul, eller veldig liten hytte, på eiendommen til hun eksdama til onkelen min sin gård.

Et skjul/liten hytte, uten isolering og uten strøm og uten vann da.

Så onkelen min la en skjøteledning fra låven, så fikk jeg strøm der da.

For det var kaldt der i april og sånn.

Så det var som jeg var en slave, som bodde i et skjult.

Så det var litt nedverdigende kanskje.

Men jeg var litt stressa pga. det her 'mafian'-greiene da.

Så jeg tenkte mer på hva det kunne være, enn hva som foregikk for øyeblikket på den gården da.

Så sånn var det.

Så hun psykologen, Silke et eller annet, fra Tyskland, men gift med en nordmann.

Jeg hadde ikke noe bra kontormulighet, men brukte veldig mye av tida mi, på å gjøre arbeid på gården.

Men hun skulle kontakte Lånekassa, sånn at jeg kunne få nytt studielån.

For jeg måtte avbryte studiene i Sunderland.

Og psykolog-dama skulle også kontakte noen kreditorer, og få til noe gjeldsordning, på noen smålån jeg hadde.

Det skulle egentlig søstra mi ordne, ønsket hun, i april, det året, så jeg sa det var greit.

Men hun gjorde ikke noe.

Så da ville hun psykolog-dama gjøre det da.

Og jeg skulle få noen syke-penger, eller noe.

Men hun drøyde det arbeidet, så jeg fikk ikke noen penger, selv om jeg jobba mye på gården og sånn da.

Så det tæra på det som var igjen fra studielånet fra Sunderland.

For jeg måtte betale for mat, mellom 500 og 1000 kroner i uka vel, til hun Grethe da.

Så sånn var det.

Så jeg fikk ikke noe penger for jobbinga på gården, men jeg fikk bo i det skjulet da, eller hytta da.

Så sånn var det.

Så jeg syntes hun Silke-dama, la press på meg, for å ta medisiner.

At hun ikke ville ordne med det økonomiske, for meg, før jeg begynte å ta noen piller.

Noe som jeg ikke syntes var en så god ide.

Så jeg prøvde å prate henne til fornuft, og forklare henne at det var ikke noe feil med meg.

Men jeg ble enig om å ta et kompromiss da.

Jeg kunne kjøpe pillene på apoteket.

Så kunne jeg ha de stående.

Men uten at det var snakk om at jeg skulle spise de pillene.

Det var bare hvis jeg plutselig forandret mening for eksempel.

Det var opp til meg.

Så avtalen var bare at jeg skulle kjøpe pillene på apoteket, men ikke begynne å ta de.

Så sånn var det.

Bare for å forklare om det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog