My cousin Rahel from Switzerland is sending hippie-emails from Argentina.

RE: good vibes‏
From: Erik Ribsskog (eribsskog@hotmail.com)
Sent: 12 December 2008 03:01:16
To: rahel.savoldelli@web.de

Hi Rahel,

ok, but if you are living in some phoney hippie-world.

Then I don't think we should have anything more to do with eachother.

Since I'm living in the real world, and here, there isn't just good vibes unfortunatly,
but also other issues, that one sometimes need to deal with.

So I don't want any more to do with you, since you are obviously not very sane, with
all your hippie-stuff.

Just so that you are aware of that.

You say I'm your cousin.

But I'm only your cousin when I have good vibes to give you.

Othervise you don't want anything to do with me.

But, this is all on your rules.

I think this is just bullshit then.

If people are in eachother families, then they should help eachother, when they are
in problems.

You don't want that, you only want 'good vibes'.

So I hope you have a fine life, in Berlin or Argentina, or wherever.

And good luck with the vibes!

But I don't to have self-obsessed familiy like you, so I don't want anything to do with
you.

So again good luck with the vibes and everything, but now I don't want anything
more to do with you.

Erik



--------------------------------------------------------------------------------

From: rahel.savoldelli@web.de
To: eribsskog@hotmail.com
Subject: good vibes
Date: Wed, 10 Dec 2008 12:59:04 -0200

hi erik how are you doing?

i also dont know how to deal with you.
thats live. its always about how stupid the others are and how angry you are.
and you are always angry in your mails.
i prefear to have some good vibes in my live. i dont know if you understand. i dont want to talk now on the fone.
but you alway stay my cousin and tHATS MORE INPORTANT.


many greeting s also from my husband
here the time in argentina is soon over for us. soon we go back to the cold part of the planet


rahel


my son is able to clap his hands since yesterday and almost able to walk...

Facebook-message to my cousin Rahel Savoldelli.

Hi
Rahel,

Between
Rahel
Savoldelli
and You

 

Erik
Ribsskog

Today
at 12:57pm

now
I haven't got anything more to do with your mother.

Since she
don't care if I haven't even got my clothes or papers from school
etc., here in Liverpool.

And I haven't got anything more to do
with Martin, since he has been forging my tax-return, writing his
name, and his income, on my tax-return.

And I haven't got
anything more to do with my sister, since she don't want to be my
friend on Facebook.

And she is lieing and saying that her
steph-brother Viggo is a gigolo, in the USA, and that me and my
sisters father, Arne Mogan Olsen, abused her as a child.

Christell
says Viggo's not a gigolo and my father says he didn't abuse my
sister.

So I dont deer to have anything to do with my
sister.

Axel, I think have to many friends who are criminals
etc., so I don't think it's smart for me to have anything more to do
with him, after what has been goving on, but I'll have to contact him
about this I guess, even if he isn't like an open person, towards me,
so I don't really know how to deal with him, since I don't know how
his situation is.

I was wondering how to deal with you.

You
are a famous actress etc., as far as I've understood.

But you
don't seem interested in helping me at all, with answering questions
that I'm wondering about etc., to do with the familiy etc.

And
to do with my clothes and documents in Norway.

So I thought
that we maybe just should agree on not having anything more to do
with eachother, like the situation is between your mother and
me.

Maybe we should talk about this on the phone, if you
want.

I like to have clean lines.

Since you were in my
mothers funural, and tried to comfert me there, and explaining that I
should go first into the church and things like that, so then I
thought I'd contact you about this.

So I'm contacting you on
Facebook, since I've only got your phone-number in Berlin, and not in
Argentina.

Erik

Dagens StatCounter II: Noen i Serbia og Montenegro søker på 'erik ribsskog vi vil ha sannheten hjelp' og 'erik ribsskog du er i fare', på Google. (N).

http://www.google.com/search?hl=en&q=erik%20ribsskog%20vi%20vil%20ha%20sannheten%20hjelp&btnG=Search

http://www.google.com/search?hl=en&q=erik%20ribsskog%20du%20er%20i%20fare&btnG=Search

PS.

De søker også på:

erik ribsskog familie savner deg

http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20familie%20savner%20deg&btnG=S%C3%B8k&meta=

Men det tror jeg ikke.

De sender meg ikke engang klærna mine, enda jeg har vært i Liverpool i snart tre og et halvt år nå.

Og onkelen min Martin, han har fyllt ut min selvangivelse i Norge, helt feil, og skrevet under med sitt navn, på en måte som virker som trygdesvindel, eller i allefall identitetstyveri.

Jeg skal se om jeg finner den nå:




Jeg ser også at det er en dame som har skrevet på den selvangivelsen.

Så her er det ikke bare onkelen min som har drevet med identitestyveri.

Han har nok noen medsammensvorne.

Og faren min har drevet med telefonsjikane.

Og stesøstra mi, eller dattra til dama til fattern, Christell, hun vil ikke snakke om gamle dager.

Og søstra mi har løyet om misbruk fra fattern, og har løyet om at den eldste broren til Christell, Viggo, er gigolo i USA.

Og hun vil ikke være venn med meg på Facebook.

Så hun søstra mi, Pia, hun tørr jeg ikke ha noe mer med å gjøre, hun må være noe lystløgner, eller noe.

Så sånn er det.

Bestemora mi, som egentlig er fra Danmark, Ingeborg, hun er så gammel og trett, så hun orker ikke å prate med meg, sier hu.

Og fattern og onklene mine, Runar og Håkon, samt fetteren min, sønnen til Runar, Ove.

De ville ikke ha noe med meg å gjøre lengre, sa de til meg, tidligere i år, på Facebook.

Og det har også vært masse tull, på begge sider av familien, opp gjennom åra.

Halvbroren min Axel, han kjenner masse kriminelle folk osv., så han vet jeg ikke hvor smart det er med å gjøre nå, som jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' osv.

Og kusina mi, Rahel, hu er i Argentina, så hun gidder ikke å hjelpe meg med å få tilbake klærna mine osv., fra onkelen min Martin i Larvik.

Og også viktige papirer, som lå sammen med klærna der, i en koffert, som jeg ikke fikk med meg, da jeg måtte rømme til England, for folk kom til gården for å skyte meg.

Men men.

Og tanta mi Ellen, hun sier jeg må prate med Martin, men han svarer ikke på mobil, og det vil jeg helst ta gjennom politiet, for fra han, så overhørte jeg en del ting, som tyder på at han var involvert i det her mordforsøket, i Larvik, i 2005.

Og han har jo forfalska selvangivelsen min også, som man kan se over.

Så at familien min savner meg, det tror jeg ikke noe på.

Det går vel på at de vil bruke meg som en slave igjen, på gården til onkelen min, som var sånn det var, da jeg bodde der, noen måneder, i 2005.

Så jeg mistenker at det er noe Illuminati-greier, eller noe, involvert.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Dagens StatCounter II: Noen i Argentina leser på bloggen. Jeg tipper det må være kusina mi, Rahel, som er i Buenos Aires, hos svigerfamilien sin. (N).

Flashback til 1979. (In Norwegian).

Nå flytta jo jeg, fra moren min, i Larvik, til fattern, på Bergeråsen, i 1979.

Det var fordi, at jeg likte ikke muttern og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, så bra.

Og jeg syntes også stefaren min, Arne Thormod, var streng, han ga meg juling en gang osv.

Jeg ville egentlig ikke flytte fra Bergeråsen, som tre-åring, da muttern dro med meg og søstra mi, til Larvik, mens fattern ble boende på Berger.

Jeg syntes farmora mi var grei, bestemor Ågot.

Så i 1979, så fikk jeg endelig vilja mi, og fikk flytte til Berger.

Da gikk jeg bort til farmora mi, og farfaren min, i huset dems på Sand, etter skolen.

Fattern holdt også til der, for i nabobygningen, så hadde familien min snekkerverksted, Strømm Trevare, hvor dem lagde køyesenger, og elementer for Jensen Møbler i Svelvik, som senere flytta til Sand, og har bygget ut og bygget ut.

Men men.

Farfaren min, Øivind, han ville lage elementer for Jensen Møbler.

Men fattern ville lage vannsenger, for han syntes ikke det var nok penger, i elementene.

Men jeg tror kanskje Strømm Trevare, kunne ha vokst sammen med Jensen Møbler, hvis dem hadde fortsatt å lage elementene, til den ganske kjente Jensen madrassen.

Det er mulig.

Og i begravelsen til farfaren min, på begynnelsen av 80-tallet, så var den største kransen fra Jensen Møbler.

Men det er mulig dem hadde blitt tyna på prisen på elementene og, det skal jeg ikke si for sikkert.

Men det hadde kanskje vært smart å hatt flere bein å stå på da.

Dem kunne jo ha lagd både vannsenger, køyesenger og elementer, mener nå jeg da.

Men så begynte dem å bygge huset til onkelen min, Runar, i Son.

Så da gikk ved hele fabrikken add undas, mer eller mindre, og ble etterhvert leid ut.

Mens fattern begynte vannsengbutikk, og senere sengebutikk, sammen med Haldis, i Drammen.

Først ved Grans-butikken, på Strømsø, og senere i Tordenskioldsgate, nesten ovenfor brannstasjonen på Strømsø.

Så sånn var det.

Men da jeg kom hjem fra skolen da.

Så lagde bestemor Ågot middag da.

Ofte varma hu opp noe av dems middag, eller så lagde hu noe grøt eller noe torsk, eller alt mulig.

Så kom fattern og onkel Håkon og bestefar Øivind opp, og hadde pauser da, fra jobbinga på verkstedet.

Så kunne jeg spørre dem om alt mulig rart.

Og bestefar Øivind, han gjorde mest rutine-arbeid ofte, og fattern tok over mer og mer.

Bestefar Øivind, og onkel Håkon, de slutta å jobbe klokka fire.

Mens fattern ofte jobba til klokka fem og halv seks kanskje.

Men da pleide jeg, de første åra, og sitte på med fattern, tilbake til Bergeråsen da.

Så da hente det, at jeg prata med bestefar Øivind f.eks., når han satt og løste kryssord, f.eks., etter at han var ferdig å jobbe.

Og da prata vi om nyheter, eller skole-greier, og noen ganger, så prata vi også om Ribsskog-familien, muttern og de andre på morssida mi, i familien.

Og da fortalte bestefar Øivind, om morfaren min, Johannes, som pleide å gå i Slottsparken, inni Oslo, under hippie-tida, å leite etter tante Ellen, lillesøstra til muttern.

Med lyst hår, fra Hurumlandet.

Holmsbu og Klokkarstua.

Men men.

Bestefar Øivind og bestemor Ågot, og de på farssida mi da.

De mente vel det om fetteren min Joakim.

Han var jo monogoloid, og ble født i 1969.

Så han ble nok påtenkt i 1968, altså da hippie-epoken var på det sterkeste.

Så bestefar Øivind og de, de trodde, mener jeg å huske, at hvordan det her med Joakim og sånn hang sammen da.

Det var at mens morfaren min, Johannes, gikk rundt å leita etter dattra si, tante Ellen, i Slottsparken, under hippie-tida, så brukte hun så mye narkotika, at fettern min, Joakim, var mongoloid, da han ble født i 1969.

Men ikke nok med det.

Neida.

Tante Ellen, og hennes nye ektemann, i Sveits, som jeg nok ikke tror var faren til Joakim.

Uten at jeg skal si det sikkert.

De bestemte seg for å få et nytt barn.

Ifølge bestefaren min Øivind Olsen.

Det husker jeg han prata om i 1979 eller om det var 1980.

At de bestemte seg for å få et nytt barn.

Kusina mi Rahel.

Som er ganske kjent skuespillerinne i Berlin osv., ettersom jeg har forstått.

Som heter Savoldelli, etter faren sin, Reto Savoldelli.

Og det var da, kun for at Joakim da skulle herme etter Rahel, og bli normal da.

Og det her, rista bestefar Øivind på hue av, og tenkte over, og sa at han ikke var enig i da, til fattern da.

Mens jeg satt og leste Donald eller Drammens Tidende, eller noe, etter middagen, etter skolen da.

At det her syntes ikke bestefar Øivind var riktig.

At det var uetisk, for å bruke et fint ord.

Så det var nok mye rart som foregikk under den her hippietida, og også som fulgte etter, på 70-tallet osv.

Så hverken foreldregenerasjonen, med morfaren min Johannes, eller farfaren min Øivind, skjønte så mye av hva de her 68-erne, eller hippie-generasjonen, dreiv med.

Fattern var vel ikke den værste hippien, så han var vel på talefot med bestefaren min, Øivind, om det her.

Øivind prøvde i hvertfall å være på bølgelengde, med fattern, om sånne her ting.

Bestemor Ågot, var vel en ganske enkel sjel.

Så hun prata ikke så mye om nyhetene osv.

Men hun hadde en vanlig, gammeldags norsk oppdragelse, fra Numedal osv., på en gård, under ganske fattige kår, tror jeg.

Så hun visste alltid om noe var galt å gjøre osv.

Men hva fattern syntes om sånne her ting.

Det sa han ikke rett ut, på samme måte som Øivind, for eksempel.

Fattern tenkte på de her tinga, og klagde litt kanskje, men han sa ikke så klart hva han mente da.

Så han holdt vel tilbake litt, hva han mente sjæl.

Det er mulig.

Mens jeg hørte på, og spurte om ting jeg lurte på osv., i nyhetene og alt mulig da.

Mora mi, Karen, hun forsvant også til København, og fikk bilde i Aftenposten, på begynnelsen av 80-tallet, etter at søstra mi flytta til Berger, må det vel ha vært, i 82, eller noe, kanskje.

Noe sånt.

Men hun visste ikke, at morfaren min, Johannes, hadde satt inn etterlysning av henne, i Aftenposten.

Men da hun dukka opp, på Sand der, et halv år etter, eller noe, så fant jeg fram den utgaven av Aftenposten, og visste henne da.

For det hadde ingen sagt til henne.

Hun fikk vel litt sjokk, men jeg tenkte det var greit å forklare henne, at det her med å dra til København, og bli borte der, det var ikke helt bra.

Så det var mye rart som foregikk, spesiellt på morsida mi, i familien.

Bestefar Johannes, må vel ha klikka nesten, pga. de her døtrene sine, osv.

Spesiellt Ellen da, som gikk på forsøksgym, i Oslo, fra hun var 16 da, og brukte så mye narkotika, i Slottsparken da, mens hun var hippie.

Og hun har vel vært hippie i alle år, etter det her.

Jeg husker da jeg og søstra mi, var og besøkte Ellen og Rahel, og også Joakim, i Aesch, i 87.

Selv om Joakim måtte tilbake til noe hjem, for mongoloide, allerede første dagen jeg og Pia var der.

Men men.

Det var på flyet til Sveits, som søstra mi, Pia, ville sitte på 'smoking', og sa at det var så spennende med røyk.

Så da syntes jeg, at siden det var ferie og sånn, så måtte jeg prøve å røyke jeg og.

Sigaretter da.

Siden søstra mi, jo er et og et halvt år yngre enn meg.

Og jeg liksom skulle være storebror, så syntes jeg ikke søstra mi kunne røyke, mens jeg ikke gjorde det.

Og jeg kunne nesten ikke be henne om å ikke røyke heller, for vi bodde ikke i samme hus.

Hun bodde hos Haldis, og jeg bodde aleine i Leirfaret.

Så fikk søstra mi, kusina vår Rahel, til å begynne å røyke og.

For tanta mi, er jo hippie.

Så jeg og søstra mi, og kusina vår, Rahel, som er født i 78, eller noe.

Altså som da i 87, bare var 9-10 år.

Mens søstra mi var 15 og et halvt og jeg nettopp fyllt 17.

Vi ble plassert, til å bo på et loft, i huset dems i Aesch.

Så vi fikk ikke vært vårt rom, men måtte bo på det samme loftet, på noen madrasser på gulvet da.

Men jeg var jo vant til søstra mi, og stesøstra mi Christell osv., så jeg lot dem være i fred og sånn.

Men jeg fikk på togstasjonen, og kjøpte marlboro-sigaretter osv., for jeg hadde en del penger osv.

For da begynte jeg å røyke da, søstra mi hadde dårlig inflytelse på meg.

Og tante Ellen var så hippie, at de hadde ikke TV.

Mens jeg var TV-slave.

Så jeg rappa en lomme-tv, en dag jeg i Basel for å kjøpe videofilmer, Hollywood-filmer, for tremenningen min Øystein, på Lørenskog.

Big Trouble in Little China.

Men filmen kosta ca. tusen norske, så han droppa det.

Men men.

Og jeg rappa noen Madonna-kassetter, på et marked, i nabo-landsbyen.

Hvor det var tivoli osv.

For søstra mi digga Madonna da.

Så jeg ble liksom med på tinga hennes, søstra mi sine interesser.

Men søstra mi ville ikke bli med på å spille bordtennis, på tennissenteret, hvor tante Ellen jobba i resturanten, i Aesch.

Neida.

Pia skulle bare ligge ved bassenget.

Så alt skulle være på hennes premisser liksom.

Men hun var kanskje i en vanskelig periode, under tenårene.

For hun var sånn da vi var på ferie i Aalborg, og Nevlunghavn også.

Og da hun bodde på Ungbo, på Skansen Terrasse, på 90-tallet.

Det var mest på hennes premisser, at vi gjorde ting osv.

Men men.

Men samme det.

Tante Ellen, hun dyrka noen frø fra noe fuglefrø-blanding, i hagen.

Og da ble de frøene noe mild mariujana.

Og de sendte hun til venner i Danmark, fortalte hun, og skrev på pakka at det var urtete.

Men men.

Og hun var hippie, så vi rappa ikke så mye røyk fra henne, hvis vi stod opp tidlig.

For hun røyka håndrullede, indiske sigaretter.

Jeg gikk jo handel og kontor, på Sande VGS.

Så da kjøpte jeg heller Marlboro, i automaten på togstasjonen.

For da fikk jeg kjøpt.

Jeg husker ikke hvordan aldersgrense det var der.

Men det var søstra mi, vil jeg si, som fikk kusina vår Rahel, til å røyke.

Jeg kjente ikke de så bra, at jeg kunne begynne, å bestemme over de.

For jeg bodde jo for meg selv i Leirfaret, og var nesten ikke i familien til fattern, men mer i familie med farmora mi, hvor jeg gikk og spiste middag ofte etter skolen fremdeles.

Men men.

Så jeg var nok mer kjedelig, enn søstra mi, som fløy, på fester og diskotek, og røyka og sånn da.

Mens jeg gikk kanskje på fest to ganger i året, 16. mai, og nyttårsaften.

Og kjøpe noe hjemmebrent, eller rappa i barskapet til Haldis.

Og elles skøyt med luftgevær, spillte fotball, og kjørte båt på fjorden.

Men fattern hata røyking og kaffe.

Så jeg holdt meg unna det.

Helt til jeg og søstra mi dro til Sveits, i 87.

Jeg drakk Cola hver dag.

Så i Sveits, så gikk jeg i butikken og kjøpte Pepsi og Coca-cola osv.

Men tanta mi likte ikke det, av en eller annen grunn.

Så da sa Ellen, at hun skulle betale for colaen jeg kjøpte, mens jeg bodde der.

Da ble det litt flaut.

Så etter det, så drakk jeg flaskevann.

Og gikk tur med bikkja dems, som het Moses.

Som jeg gikk tur med hver dag, langs en elv de hadde der.

En dag, så dro vi med bussen, jeg og Pia og Rahel, for å besøke faren til Rahel, Reto Savoldelli.

Han bodde ca. en halvtime med buss, en landsby, oppå noen åser.

På en gård, eller noe, med mange mennesker.

Om det Steiner-skole greier, eller noe kollektiv.

Hva vet jeg.

Det var barn på Rahels alder, som var engelske og tysktalende sveitsiske.

Så hvordan kollektiv det var, det vet jeg ikke.

Men Reto kjørte meg og søstra mi, tilbake til Ellen.

Mens Rahel spiste der.

Og dro tilbake dagen etter, eller noe.

Det satt også en transvestitt, på med Reto, en mann med blond parykk, i 30-årene vel, som Reto kjørte til Basel.

Så hva det kollektivet var, det er vanskelig å si.

Men jeg prøvde å le litt av han transvestitten, til søstra mi, da vi satt bak i bilen.

For sånne fantes det ikke på videregående i Sande, eller på Berger.

Men søstra mi skjønte ikke poenget.

Så kanskje hun trodde det var en dame, eller at hun hadde truffet der på gården der.

Hva vet jeg.

Søstra mi, snakket litt tysk, fra ungdomsskolen osv.

Mens jeg hadde sjakk og bordtennis, i stedet for tysk.

Men, tanta mi, Ellen.

Hun spurte meg, første dagen der vel.

Om jeg skjønte hva hun sa, når hun prata på tysk til Rahel.

Men jeg skjønte ikke noe da.

Men da mobba Ellen meg nesten litt.

Jeg følte meg litt dum.

Så da tok jeg det som en utfordring, og prøvde å skjønne noen tyske ord og sånn da, etterhvert.

Jeg og fattern og Haldis og Christell, vi var jo i Jugoslavia, i 1980, og da kjørte vi jo gjennom Tyskland og Østerrike.

Så da lærte vi å si danke schön osv., og bitte schön, når vi skulle handle i en butikk i Østerrike, etter å ha kjørt gjennom Tyskland.

Så det huska jeg jo.

Men noe særlig mer tysk, kunne jeg ikke.

Men når jeg gikk tur med Moses, så begynte slaktern å prate til meg, og en dame som gikk tur med hunden å prate til meg.

Og en kar som skøyt med luftgevær, på markedet i nabo-landsbyen.

Men da skjønte jeg aldri hva de sa.

Men de kjefta ikke.

Så Sveits er ikke så ille, vil jeg si.

Så sånn er det.

Politiet i Basel, la jeg merke til, de gikk bevæpnet.

Kom jeg på.

Og Ellen sa at de hadde problemer, med italienske gjestearbeidere der.

Så sånn var det.

Så det var artig ferie det.

Jeg og Pia bytta fly, på Kastrup, og i Zurich.

Så da vi ringte fattern, fra Sveits.

Så sa jeg, heisann fattern, jeg ringer fra Kastrup.

Men, neida.

Det var bare en vits.

Selv om jeg var bare 17, og søstra mi, 15 og et halvt.

Så hadde vi vært mye i Danmark og England, og sånn før.

Og dratt fram og tilbake til Larvik, aleine, med buss og tog og alt mulig, fra vi var 9-10 år.

Så vi klarte fint å fine fram til Sveits.

Det var ikke så vanskelig.

Men men.

Da vi hadde vært der i en drøy uke, så var det bare en uke til skolen begynte ca.

Så da dro jeg inn til Basel.

Til et reisebyrå, og fikk bestillt fly til Norge.

For vi hadde biletter, med åpen dato for tilbakereise.

Søstra mi ville bli der lengre.

Men jeg tenkte, at vi måtte ha noen dager, på å venne oss, til å være i Norge igjen.

For da, når jeg gikk i butikker i Drammen, Narvesen osv., så var det uvant å snakke norsk.

Men men.

Anette Bøe, satt og venta på det samme flyet, fra Basel til Zurich.

Hun satt med tettsittende treningstøy.

Kanskje det var langrennsbukse.

Det så sånn ut.

Hva vet jeg.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Nå har jeg kasta ut hun tyske eller sveitsiske kusina mi fra Facebook, så nå må jeg plage Tim. (In Norwegian).

Heisann
Tim,

Between
Tim
Alan Roland Jonassen
and You

 

Erik
Ribsskog

Today
at 4:55pm

jeg
fikk en friend-request fra Eva Merethe Steen Gullikstad, som var russ
89.

Var det hun som jobba på
Gullskogen-senteret?

Hvordan var det du fikk meg med på
russebuss til de Drammensdamene forresten igjen, Giske og Lise og
Monika og dem, var det vel, under russetida?

Og hvorfor skulle
du legge tannbørste og tannpasta i sekken til Andre, i
'julegave', ble han ikke vonbråten da, tror du?

Erik

In English.

Erik writes in German on Facebook. (In Norwegian).

I think Rahel must be a bit confused.

Rahel og Liv Kristin, er de yngre kusinene mine, på morssiden. Jeg skrev melding på Rahels Facebook-side. (In Norwegian).

Facebook-message to my cousin Rahel Savoldelli, the actress, from Switzerland (Aesch near Basel), and Berlin.

Hi
again Rahel,

Between
Rahel
Savoldelli
and You

 

Erik
Ribsskog

Today
at 6:20pm

sorry
that I'm messageing you all the time.

I've tried to send a
message to Ellen, yesterday, but she haven't answered.

(I'm
trying to find out about my clothes and diplomas from school and
university-college etc, that has been at Martins and Grethes farm,
since 2005).

But I haven't received any answer from Ellen
yet.

Do you think she's on holiday?

Erik

Facebook-melding til tante Ellen. (In Norwegian).

Hei
Ellen,

Between
Ellen
Ribsskog
and You

 

Erik
Ribsskog

Today
at 6:46am

jeg
prata med Rahel på Facebook.

Hun sa at jeg kunne jo
prøve å kontakte deg på Facebook, siden du jo
hadde fått Facebook-konto nå.

Jeg lurte på
om du har hørt noe mer om klærna mine og papirene
mine?

Har du farga håret forresten, jeg mente å
huske at du hadde lyst hår.

Og du har fått nytt
etternavn og, het ikke du Savoldelli, i 20 år etter at du
skilte deg fra Reto da?

Hvorfor skifta du ikke tilbake
Ribsskog, da du skillte deg.

Er ikke det vanlig da?

Hvis
det er lov å spørre om det.

Med vennlig
hilsen

Erik

Facebook conversation with my cousin Rahel, who is a quite fameous actress in Germany, I think.

joakim

Between
You
and Rahel
Savoldelli

 

Rahel
Savoldelli

Today
at 1:14pm

hi
erik,
how are you?
i am in buenos aires , argentina, with my
husband and son.
we will stay here till the end of the year.
i
love the city. its sommer here.
yes my brother, do you remember
him. died when he was 21 years old. in 1991. i was 12 years. his
kittneys, (deutsch: Nieren) wheren´t working any longer, cause
i had to take medicaments his whole live. i love him......
my
mother is now with a didrik thats why she didnt want to call her self
savoldelli- officially she is still called so. but her facebook
account is ripsskog. but you can ask herself, cause you ask her on my
wall. about bertelsman i am sorry i cant help you.
but i really
ope you are doing good.
many greetings her also from my family.

rahel

 

Erik
Ribsskog

Today
at 4:52pm

Hi
Rahel,

Danke shön für Ihre svar(?).

I
dont know what answer is in German.

I'm sorry I haven't
learned German at school, as you know, even if I tried to learn some
words, when me and my sister visited you and Ellen, in Switzerland,
in 87, as you might remember.

I also had four German
flat-mates when I studied in Sunderland, in 2004, so I picked up a
few words there as well, but not nearly enough to write a message
with them.

But anyway.

But I've noticed, that Ellen
didn't teach you Norwegian, that your mother writes to you, in
German, even if she's Norwegian.

Or half Danish and half
Norwegian, since Ingeborg is Danish.

Why was it that your
mother didn't teach you Norwegian then?

And why didn't she
keep your fathers last-name, after she divorced him.

Isn't
that a bit strange?

I haven't of course understood that much
of what went on in Switzerland, since I only was there once and
visited you, so that's why I'm a bit curious about what has been
going on, since your mother moved back to Norway now, etc.

But
I can try to contact her on Facebook a bit later, we'll see.

You
didn't answer me what your father was working on, in the village, we
visited with you, my sister and I, when we were in Aesch, in 87.

And
how it could be, that your half-sisters name is Solveig?

Did
your father get a new Norwegian wife then, after Ellen, since Solveig
is a Norwegian name, I mean.

And what's with the pictures of
sigarettes on your Facebook-picture?

I've quit smoking some
years ago.

It was my sister, who got me to start smoking, when
we visited you and Ellen, in Basel or Aesch, in 87, as you might
remember.

Thanks again for the answer!

Erik

 

I wrote on my cousin in Germany, Rahel's Facebook-wall. Ellen is my aunt.

Jeg er ikke sikker på hvor jeg har hun tyske eller sveitsiske kusina mi Rahel, så jeg fant på noe å spørre om. Vi får se. (In Norwegian).

Hei
Rahel,

Between
Rahel
Savoldelli
and You

 

Erik
Ribsskog

Today
at 5:44am

Hvordan
går det?

Jeg lurte på fetter Joakim, din
storebror, som jo var mongoloid, heter det vel.

Hvordan var
det han døde igjen?

Jeg hørte han døde
som 30-åring, eller noe, sa vel Ellen eller Pia.

Var det
en naturlig død, eller var det en ulykke, eller hvordan var
det igjen?

Bare noe jeg kom på.

Med
vennlig hilsen

Erik

 

Christian Grønli, fra Bergeråsen og Acapulco og Malaga og Oslo og Barcelona, er i farta. (In Norwegian).

hallo

Between You and Christian Grønli

Christian Grønli

Today at 5:03pm

Report Message

Hei Erik!

Long time no see... hvordan går det med deg? er du fremdeles i England eller er du tilbake til kalde Norge?

Jeg er fremdeles i Barcelona og ble pappa for 3 mnd siden... helt utrolig!!! det er helt sinnsykt... Jeg pappa!!! hhahaha...

Hva med deg? har du klart å fikse sakene dine? går det bedre nå? nå er det jo en stund siden....

Fortell meg... vi snakkes Erik!

Take care

Hilsen

Christian

Erik Ribsskog

Today at 5:25pm

Hei,

hvorfor har du sånn ugle-tegn?

Det er vel et Illuminati, eller Bohemian Groove-tegn.

Vil jeg si.

Hva er det du har rota deg borti nå da?

Snart 40 år og driver å viser djeveldyrker-tegn, eller hva det er, på Facebook?

Mvh.

Hva var de bildene du skulle ha av Munch-museet igjen da, de som jeg tok for deg til studiene, et års tid før Munch-museet ble rana?

Erik

PS.

Christian spillte også på Berger IL, det første året, eller noe, som jeg spillte der.

Christian var kjent for å ta saksespark, ute på vingen, for å lure motstanderne osv.

Så det var artig å se på for tilskuerne, i hvertfall.

Men men.

Broren hans Petter, var også med.

Moren dems, Tove Grønli, var en venn av fattern og Haldis.

Så jeg ble med fattern opp til dem, det første året jeg bodde på Bergeråsen.

Og hun Tove, mora dems, var mye hyggeligere enn f.eks. Haldis, dama til fattern, og mora til Christell.

Like før jeg flytta dit, så hadde Petter og Christian, lagd snøhule, sammen med den yngste sønnen, til Ruth Furuheim.

Og mens Petter og Christian, var inne for å spise, eller noe, så fallt snøhula sammen, og han ble kvælt, han sønnen til Ruth, og broren til Per tror jeg han het, og han eldste husker jeg ikke hva heter nå, men han jobba på verkstedet til fattern, og flytta seinere til Lambertseter.

Men men.

Og året etter, så døde Tove.

Av hjerneslag, sa fattern, etter en stund.

Kripos kom til Bergeråsen, og skulle undersøke hvorfor Tove døde, for hun var vel ikke mer enn ca. 30 år, eller noe sånt, tror jeg.

Hun hadde en samboer, fra rundt Glassverket, ved Drammen.

Jeg tror han het Willy.

Noe sånt.

Og han hadde vært sammen med en håndball-keeper, som spillte for Norge, som vi så da vi så håndball-kamp der.

En gang så vi Lillestrøm-Vålerenga, det var kanskje cupfinale.

Og vi så nyttårshopprenn.

Jeg var ganske mye der oppe, for jeg bodde jo aleine, i Hellinga.

Men så en søndag, når jeg og fattern så skøyter.

Og Norge vant gull, sølv og bronsje, i EM, var det vel.

Fattern pleide ikke å være i Hellinga, på søndagsformiddagene, han pleide å være hos Haldis.

Men den her søndagen, så skulle han se skøyter da, og det synes jeg var artig, for fattern pleide ikke å se så mye sport.

Så kom han Willy, het han vel, på døra.

Så åpna jeg døra da, så kjente jeg han ikke igjen omtrent.

Han var så bleik osv.

Så henta jeg fattern, så sa'n at Tove hadde daua da.

Det må vel ha vært vinteren 1982, tror jeg, sånn i februar, eller noe sånt kanskje.

Jeg tror jeg gikk i femte klasse.

Så det var vel et par år etter at han sønnen til Ruth Furuheim, døde i hagan dems.

Det var vel vinteren 79/80 vil jeg tro.

Og fra ca. 1980, så pleide jeg å henge mye med Petter og Christian.

Jeg hadde jo videospiller og tv-spill osv., som jeg hadde fått av fattern.

Så dem pleide å henge hos meg, i Hellinga.

Og også noen ganger, borte på Sand, hos besteforeldrene mine.

Og dem var til og med med til muttern og Pia, i Larvik, en helg, en gang.

Da så vi pønkere i Larvik, med lilla hår, fattern kjørte.

Det var kanskje i 1981 da.

Noe sånt.

Og jeg pleide å henge en del oppe hos dem og.

Så flytta dem til Acapulco, til faren sin der, i 1982 da, etter at mora dems døde.

Carl-Otto, heter faren dems, tror jeg.

Så flytta dem til Malaga.

Dem var på besøk en gang, på Bergeråsen, etter at dem flytta til Mexico, og da bodde Christian hos meg i Leirfaret, tror jeg, og Petter hos Jørn og dem, tror jeg.

Christian sjekka opp nabojenta der, Aina, som bodde på andre sida av Leirfaret.

Aina skreiv kjærestebrev, til Christian, som Christian glemte igjen.

Så tre-fire år etterpå, så prata jeg med hu Aina neste gang.

Og da forklarte jeg, at jeg hadde det brevet enda, så da måtte jeg nesten gi det brevet tilbake til hu.

Så sånn var det.

Hun var veldig stille og rolig jente.

Men dem hadde skillpadde, og en gang fikk jeg være med inn i huset dems, og se på skillpadda.

Skillpadda, hadde fått en kommode, eller noe, over seg, så den hadde sprekk i skallet.

En annen gang, da jeg gikk opp fra Haldis, etter å robba frysern dems, eller noe, så dukka Aina opp i vindu.

Så sa hu, at jeg måtte ikke bråke så mye, med den sirena, som jeg hadde festa på den fjernstyrte bilen, som fattern kjøpte til meg, da han var i USA, en gang, om kvelden.

For hu skulle sove da, sa hu.

Jeg hadde glemt det, for det pleide å skje ting hele tida, og det her var noen uker siden, da.

Men jeg pleide ikke å kjøre den radio-styrte bilen da, for det var litt barnslig da.

Men jeg skulle tulle litt med teskjekjærringa.

For jeg hadde en ting med henne, etter at hu kjefta på meg oss en gang, siden vi gikk på veien, forbi huset hennes.

Så jeg satt sirena, som jeg hadde lånt eller kjøpt av Kjetil Holshagen, på den fjernstyrte bilen da.

Så gikk jeg nederst i Havnehagen da.

Så var det en del snørriser, som så på, for jeg hadde vel kringkasta det, at jeg skulle tulle med teskjekjærringa.

Så kjørte jeg den fjernstyrte bilen, bort til huset til teskjekjærringa da.

Med full sirene.

Det var en sånn gul sirene, som man kunne ha på russebiler osv.

Men men.

Så snudde jeg bilen, like ved gårdsplassen hennes, og styrte bilen tilbake.

Men jeg gikk ikke inn på eiendommen hennes.

Så jeg tror ikke jeg gjorde noe galt.

Og klokka var ikke fullt elleve om kvelden.

Den var nok halv ti, eller noe sånt, kanskje.

Så det var litt artig, da fikk jeg tatt hevn på teskjekjærringa, for all kjeftinga hennes.

Hu sladra sikkert til Haldis, dama til fattern, og mora til Christell.

For Haldis kjente teskjekjærringa.

Jeg var til og med på besøk hos teskjekjærringa, en gang eller to, med Haldis, av en eller annen grunn.

Vi skulle vel kjøre et sted, så måtte jeg være med da.

Noe sånt.

Og da sa jeg ikke noe.

Men jeg ikke så begeistra for Haldis, siden hun ikke lot meg bo der osv., og Haldis og Christell og dem liksom rappa fattern.

Så jeg synes det var greit å tulle litt, med teskjekjærringa, selv om hu var venninna, til Haldis.

Men men.

Men jeg lurer på om kanskje broren til Aina, kan ha fortalt henne, om det her med bilen og sirena og teskjekjærringa da.

Det er mulig.

Men men.

Så flytta dem til Malaga, etterhvert.

Og så hadde visst Christian, flytta til Oslo, og studert osv., på 90-tallet.

Og bodd på Grunerløkka, eller noe.

Men det visste ikke jeg, på den tida.

Men, i 2002, eller noe.

Så hadde jeg nettopp slutta som butikksjef i Rimi.

Og var litt deprimert, pga. at det var så mye problemer i jobben, de siste åra, og jeg lurte litt på hva venner og familie syntes, siden jeg slutta.

Men jeg ville ikke jobbe i Rimi lenger, siden det var så mye snusk der, vil jeg si.

Så jeg ville heller ha en 'ordentlig' jobb, i et ordentlig firma, hvor jeg ikke ble tulla så fælt med, men behandla rettferdig da, av overordnede osv.

Som jeg ikke syntes jeg ble, i Rimi.

Jeg hadde høyere ambisjoner, enn å jobbe som butikksjef resten av livet.

Og selv om jeg hadde jobbet i 10 år i Rimi, så ble man tullet med, av overordnede, for den minste ting.

Og også butikksjef-assistenter, som var 'verdensmestere', i butikkdrift, kunne også være ganske slitsomme.

Og det telte visst ikke noe, at man hadde jobbet og stått på hardt, i årevis, det eneste som telte, var hvor flink man var til å adlyde detaljstyringen til distriktsjefen, virket det som.

Så jeg fant ut, at jeg nok ville kunne gjøre det bedre, på nye jaktmarker.

Istedet for å bli tulla med, i Rimi, resten av livet, uten å få så mye igjen for det.

Men jeg hadde ikke så mye kontakt, med familie og venner, og var ikke så på bølgelengde, med de.

Så det var ikke sånn, at jeg fikk forklart fortløpende, til venner og familie, hva som foregikk.

For vi var ikke så 'close', jeg og de andre i min familie.

Så jeg vet ikke hva de trodde, om at jeg sluttet som butikksjef.

Men det kan jo tenkes de trodde jeg var en taper, eller noe da, for alt hva jeg vet.

Hva vet jeg.

Men familien min, har jo latt meg bo for meg selv, siden 1980, til jeg ble 18, mener jeg.

Og familiehjemmet, som jeg bodde i, både leiligheten, på Bergeråsen, og huset til farmora mi, på Sand.

Begge de ble jo solgt, huset på Bergeråsen, i 1989, og huset på Sand, ble vel solgt, eller leid ut, på midten av 90-tallet, eller noe.

Så det var ikke sånn, at jeg hadde noe familiehjem, etter 1989 osv.

Så jeg har jo ikke egentlig vært så close med familien min, siden jeg bodde hos mutter, på 70-tallet.

Og det er jo snart 30 år siden.

Så hva familien min kan ha funnet på å tro, det vet jeg ikke, men det kan sikkert ha vært mye rart.

Det er mulig.

Men jeg var litt nede da.

Og overarbeidet.

Og jeg hadde ikke så mange venner.

Broren min Axel, han dro et år til Spania, uten å si fra ordentlig, i år 2000, eller noe.

Og ble borte i over et år vel.

Og da hadde vi pleid å vanke mye sammen, omtrent som kamerater, årene før.

Og ellers hadde jeg mest venner, i forbindelse med jobb, så det var litt kjedelig, årene etter at jeg sluttet som butikksjef osv.

Jeg var litt deppa osv.

Så jeg kontaktet Christian, på e-post osv., for jeg fant e-postadressen osv., på Google.

Selv om jeg ikke hadde hatt noe med Christian å gjøre, siden begynnelsen av 80-tallet, da.

Så det var nesten 20 år, siden jeg hadde hørt noe særlig fra han og Petter.

Så ble vi enige om å gå på byen i Oslo en gang da, når han var på besøk i Norge, fra Barcelona.

Så dro vi på Studenten og So What.

Vi traff noen damer, på So What, som bare skulle diskutere politikk, på en lørdags kveld.

Så engasjementet, var på topp, i hvertfall.

Christian, har vel alltid være en sjarmør osv., så han endte opp å prate mest med hu jenta.

Men han sjekka henne ikke opp, av en eller annen grunn.

Vi hadde det litt morsomt med, at hun syntes politikk var så interessant osv.

Men men.

Jeg var veldig overarbeidet da, så jeg satt mest, og slappa av og drakk øl osv., og lot de prate.

Jeg synes det var greit.

Men men.

Så et år eller to etter det her, var det kanskje, så kontakter Christian meg, på e-post, eller MSN, var det kanskje, fra Barcelona, hvor han studerte grafisk design.

Da hadde de en oppgave, å designe et museum.

Så ville han designe Munch-museet, siden han var fra Norge.

Så måtte jeg låne kamera, av Frederick, fra Rimi Bjørndal.

Han pleide å brife med, at han hadde digital-kamaera.

Vi skulle ut med jobben, på Peppes og SAS-hotellet, for å se noe show, for Rimi Bjørndal, hadde vunnet noe konkurranse, året før jeg begynte der som låseansvarlig, ved siden av studiene, i 2002, var det vel.

Så vi dro på Peppes først, i Stortingsgata, og så på SAS-hotellet, for å se på Ole Paus, osv, var det vel.

Noe sånt.

To trøtte karer, eller hva de het.

To sånne 68-ere, som sang med rustne stemmer.

Noe sånt.

Men men.

Og da brifa han Frederick, med det her digital-kameraet sitt da.

Han var litt nerd, må man vel si, han dreiv med noe slags programmering, noe kunstig intelligens programmering, eller noe.

Ikke noe som jeg hadde vært borti.

Jeg drev jo å programerte nytt-programmer, for firma osv., gjennom utdannelsen jeg tok da, på ingeniørhøyskolen osv.

Men vi pleide å bytte filmer, som vi lasta ned fra netter, med e-mule osv., som han Frederick anbefalte meg, å bruke, for å laste ned filmer osv.

Frederick, bodde først på Bjørndal, hos mora si.

Og seinere i Rimi-leiligheter, på Carl Berner, eller deromkring.

Jeg pleide å kjøre dem dit, noen ganger, etter jobben, mens bilen fortsatt funka.

Men det var kanskje Toro jeg kjørte dit, og en kar fra Nord-Norge, som jobba på Bjørndal, sommeren 2002, da jeg var fungerende butikksjef, mens Irene var på ferie.

Jeg kjørte han Frederick hjem et par ganger og, mens han bodde på Bjørndal.

Det var bare en vane jeg hadde, fra da jeg jobba som butikksjef osv.

For jeg husker han Magne Winnem, han pleide å kjøre folk hjem, da han var sjef, på Rimi Munkelia, osv.

Og også folka på OBS Triaden, pleide noen ganger å kjøre meg hjem, da jeg jobba der.

Så sånn var det.

Men men.

Frederick, sa en gang, at mora hans hadde sagt, at hu ønska at han var død.

Så det var nok ikke så sunne forhold der.

Men men.

Men jeg lånte kamera da, og dro til Munch-museet, en februar eller mars-dag, kanskje, i 2003, kanskje.

Noe sånt.

Og tok bilder av Munch-museet da, som Christian ville ha.

Spesiellt av restuanten der osv., sa han.

Jeg var ganske langt nede, på den tida, og jeg syntes kanskje det hørtes litt rart ut.

Men jeg syntes ikke jeg kunne nekte en kamerat, fra Bergeråsen, og som familien var venn av vår familie osv., en tjeneste, når det var i forbindelse med skolen osv.

Christian sa, at en annen hadde sagt han skulle ta bilder, men drøyde så lenge.

Men jeg var ikke helt meg selv, så jeg så ikke noe galt med det.

Så jeg lånte kamera av Frederick da, og tok bilder, og sendte på e-post til Christian da.

Så sånn var det.

Men så rana de jo Munch-museet, et års tid seinere.

Så jeg har nok lurt på, om det var noe link av noe slag der.

Det skal jeg ikke si.

Men men.

Linn, ex-dama til David Hjort, og ex-medarbeider, på Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der, sa, at de hadde vært på fest engang, så var David Toska der, mener jeg hun skrev.

Så om det er en link mellom David Hjort, fra Rimi Bjørndal osv., og det miljøet rundt Toska osv.

Det er mye rart.

Det var på samme tida, at jeg også søkte opp e-post adressen til kusina mi, som er skuespillerinne i Berlin, Rahel Savoldelli.

For hun var skikkelig ålreight, i begravelsen til muttern osv.

Og klappa meg på ryggen, for å trøste meg osv., og forklarte meg, at jeg måtte gå først inn i krematoriet osv., eller noe, kanskje fordi jeg var eldste sønnen til muttern, noe sånt.

Jeg tror hun mente at jeg skulle gå først inn der, i hvertfall.

Noe sånt.

Så jeg kontaktet både Rahel og Christian da.

Siden jeg hadde litt mangelvare på venner, på den tida.

Og Google, var jo effektiv, til å finne e-post adressen til folk osv.

Så sånn var det.

Så det er mye rart.

Det er nok ikke umulig.

Flashback til 1971. (In Norwegian).

Nå fikk jeg sånn flashback her til 1971, eller 1972.

Jeg ble jo født i 1970, så da var jeg vel ca. to år da, kan jeg tenke meg.

Det er mulig jeg ikke kunne prate, fra denne episoden, men jeg skjønte hva som ble sagt, så jeg var vel et eller to år da.

Noe sånt.

Jeg skrev jo i den forrige posten, at jeg var det eldste barnebarnet.

Men det var på farssiden.

På morsiden, så hadde jeg en fetter, Joakim, som var et år eldre enn meg.

Jeg tror han også var født 25. juli, hvis jeg ikke tar helt feil, men da i 1969, og ikke i 1970, som jeg var født.

Joakim var mongoloid.

Det ble sagt, mener jeg å huske, at det var fordi tanta mi, Ellen, brukte for mye narkotika, da hun var hippie i Slottsparken i Oslo.

Det kan ha vært farfaren min, Øivind, som bodde på Sand, men var fra Holmsbu, sa fattern, som sa det her.

Familien til mora mi, bodde jo også på Hurum, hvor farfaren min var fra.

De bodde på Holmsbu, Klokkarstua og Sætre.

Så f.eks. brøderene til farfaren min, kan nok ha plukka opp en ting eller to, om Ribsskog-familien da, som morfaren min het, siden begge familiene hadde eller hadde hatt tilknytning til Holmsbu.

Så sånn var kanskje det.

Det jeg fikk flashback fra da.

Det var at mutten og Ellen, hadde dratt med meg og Joakim, et sted.

Kanskje hos foreldrene til muttern, i Sætre, eller på Klokkarstua, kan jeg tenke meg.

Noe sånt.

Og da skulle jeg gynge, på en gyngehest, hvis jeg husker riktig.

Så skulle Joakim se på da.

Og så var det Joakim sin tur.

Så skulle Joakim herme etter meg, og gynge sånn jeg gjorde, og bli normal da.

Sånn var det jeg skjønte det.

Men tanta mi Ellen, hun skjønte ganske raskt at det her ikke funka.

Så hun bare sa nei.

Men det var nok hun som ville prøve det her.

Men da sa Ellen nei, og da ble de enige om å avbryte det her da.

Muttern hørte på Ellen da.

Men det som skjedde seinere, hørte jeg det ble diskutert om, i stua til Ågot og Øivind, på Sand.

Altså hos farmora og farfaren min.

Dem sa, at tanta mi Ellen, og mannen hennes Reto Savoldelli, hadde bestemt seg for å få et barn til, kusina mi Rahel.

Eller Rahel Maria da.

Hun som er skuespillerinne i Berlin, og som er på Facebook-sida mi.

Det var, fordi at da, så skulle Joakim, ifølge den samme teorien, vil jeg tippe.

Da skulle Joakim bli normal, og herme etter Rahel da, etterhvert som hun vokste opp da.

Og det husker jeg at farfaren min Øivind kommenterte om.

At han synes det var galt, at de skulle få en ekstra unge, bare for å gjøre et eksperiment, med om Joakim skulle bli normal.

Det ble han selvfølgelig ikke.

Da jeg og søstra mi, var på besøk hos Ellen og Rahel, utenfor Basel, i Sveits, sommeren 1987.

Da levde Joakim fortsatt.

Han var ofte på noe hjem.

Men han var hjemme hos Ellen, første dagen vi var der, eller noe.

Men han døde vel på 90-tallet.

Han var jo helt mongoloid.

Så jeg lurer på om noen bare ga han noe greier, for at han skulle styrke med.

Det har jeg tenkt litt på, i hvertfall, hvis jeg skal være ærlig.

At han ble for vill.

For han var veldig vill, husker jeg, i 1987 da.

Han var ganske sterk, tror jeg.

Men hadde jo ikke styring i det hele tatt.

Og kunne ikke prate, og kunne vel antagelig ikke tenke så klart da, siden han var mongoloid.

Så jeg lurer på om han ble så vanskelig å holde styr på, at de rett og slett bare tok livet av han, da han ble oppi 20-åra.

Det skal jeg ikke si for sikkert.

Men jeg har ihvertfall lurt på hvordan det kunne ha seg, at han døde.

For han så ihvertfall veldig sunn og sterk ut, i 1987, husker jeg.

Så at han kunne dø en naturlig død, i 20-åra, det syntes jeg hørtes litt rart ut.

Men det kan jo ha skjedd da, jeg sier ikke det.

Men jeg bare huska det nå, at jeg har mistenkt tidligere, at noen rett og slett bare har 'avlivet' han.

Men det skal jeg ikke si for sikkert.

Det var bare en tanke som slo meg, da tanta mi vel, fortalte at han var død.

Men jeg skal ikke si for sikkert, at det var sånn.

Men jeg ville ikke sett bort fra muligheten, for at det kan ha vært sånn da.

Det er det jeg prøver å si.

Så får vi se om det eventuellt er mulig å finne ut mer om det her, ved en senere anledning.

Vi får se.

Weihnachtsmarkt in Basel.

Noemie Savoldelli's Photos - pic o fme

Photo 2 of 4

• Previous

• Next

Noemie Savoldelli

Drag the corners of the transparent box below to crop this photo into your profile picture.

Click on people's faces in the photo to tag them. Noemie will be asked to approve all tags before others can see them.

From the album:
"pic o fme" by Noemie Savoldelli

weihnachtsmarkt in basel, corinne auf besuch. pic by mark oliff

In this photo: Noemie Savoldelli

Added August 4

Share

Type any name or tag:or choose a person:

Loading friends...

Enter 's email address and we'll send a link to this photo.

Email:

Tag This PhotoReport This Photo

I have a cousin, from Switzerland, Rahel Savodelli, who is working as an actress, in Berlin.

She's on my Facebook-page, so when she writes on pictures, then I can see it, sometimes.

I think the one on the right, in this picture, is her cousin, on her fathers side, I think.

My cousins mother, is my late mothers sister.

So I'm not really related to the woman on the picture.

But I remember, from when I studied, in Sunderland, in 2004 and 2005.

Then, there was a market like this, a Weihnachtsmarkt, in Sunderland, outside of the Bridges shopping-center.

There were some American students, in Sunderland, and they worked at this market.

It means Christmas-market.

I was at a party, that the American students had, at campus, or the Forge, it's called, one of the places, where the university-students lived, and then they told me this, that they worked there.

I asked what the market was called in German again.

And then they had to ask their boss, or manager, who also was at the party.

After my sister and her friend, Siv, arrived at the Forge, since they wanted to celebrate Christmas and New Year there, then we talked about the market, with one of the German students in the neighbour flat, Julian.

I didn't really think the market was that interesting, I reckoned, that it was probably not that useful things that they had on the market.

So I asked if they had gnomes there as well, like garden-gnomes, but they didn't Julian said.

I had looked at the market, in Sunderland, a couple of weeks before, and they had many stands in the market, but I guess that gnomes, don't sell that much in the winter, since they are meant to be outside in the garden.

Something like this.

But I guess the market maybe wasn't that bad, really.

It was maybe just me, who didn't take the time, to look at all the stuff.

I remember I was in Frankfurt, for a couple of days, in 2005.

And there, at the railway-station there, one could buy ready made dinner, like meat, from swine, etc.

Like the same meat, that pork-chops, are made from, I guess.

And you only had to pay one euro, I think, and you got a snack, that was wery tasty meat.

At less than half the price of a Big Mac, for instance.

So to me it seemed, like it is good quality on the food, in Germany.

(Even if I know that Basel is in Switzerland).

I can't remember that I bought food in Germany, that was of poor quality.

While, I've managed to buy food of poor quality many times in Britain.

But then I've been in Britain much longer, than I've stayed in Germany, so I guess this is possibly the reason for this.

But I think this Christmas-market, Weichnachmarkt, in Basel, don't seem so bad.

I don't think the jam, or what it is that they sell, is of as poor quality, as some of the value products, in Tesco etc.

But it could just be, that it's me that is to sceptical about the value-products.

Who knows.

I think mabye Britain is so crowded, that it's not that easy to make inexpensive, high quality food, like in Europe, but that's just a theory I've got.

I'll try to figure out more about how this really is.

We'll see.

Mer fra Rahels Facebook-side. (In Norwegian).

http://apps.facebook.com/crazyfunpix/?previous_view=FB_PROFILE&media_token=T1xZyXOCIrReKiYOS2dysktO1FInJ6fRuWuWfNo6dldb5F4NTov6Dzo_QMhKqAW7xr8-S7L5BDPs4XFh3iS9zMLJLmpKNLJL-3r3OzERl-30EtC3FDDzr3kOqP7DBF1Uqj0Wn8SzUTbXQbU5X6V0oA&override_domain=1&detail=1&view=530054410

Bestemor Ingeborg, i Nevl.havn, med oldebarnet sitt, sønnen til Rahel. Bestemor ser stolt ut over oldebarnet sitt. 91 og et halvt års forskjell. (N).