Jeg tror HiO og NITH kunne hatt noe å lære av Sande Videregående når det gjelder å sende karakterutskrifter. Tusen takk til Sande Videregående! (N)

PS.

Siden jeg fikk bare 4-ere og 5-ere 2. året på Sande, så var jeg en av de ti beste, som søkte til Buskerud, fra Vestfold fylke, skoleåret 1988/89.

Så da kom jeg inn på skole i Drammen, Gjerde VGS., som ligger i Buskerud, selv om jeg bodde på Bergeråsen i Vestfold.

Så da fikk jeg busskort fra Drammen i Buskerud til Bergeråsen i Vestfold.

Og da husker jeg at søstra mi, Pia, ble litt misunnelig vel.

For hun var så glad i å dra inn til Drammen, på diskotek og sånn.

Så hun tror jeg faktisk kjøpte månedskort noen ganger.

Men da hadde jeg busskort da, som jeg også brukte etter jobben på CC noen ganger, selv om det egentlig ikke var lov.

Men lærer Karlsen hadde gitt oss noen skjema, hvor det stod at vi hadde vært på klassetur, på noe datamesse osv. da, så da slapp man å betale på bussen da.

For jeg gikk på datalinja i Drammen, siden jeg var så glad i å programmere osv., på begynnelsen av 80-tallet.

Og datalinje hadde de ikke i Sande da.

Men jeg likte meg egentlig bedre i Sande, hvis jeg skal være ærlig.

For man kan se at jeg fikk 6-er og 5-er i matte.

Mens på Gjerde, så fikk jeg 2-er.

Det var så ustrukturert undervisning der syntes jeg.

Men de folka i Drammen var vant til han læreren fra før da, men jeg hadde så mye jobb og alt mulig, så jeg fikk ikke med meg alt.

Og Magne Winnem skulle absolutt ha meg med på Gulskogen senteret, i en mattetime eller to og.

Så hva det var for noe, kan man jo lure på.

Men men.

Takk til Sande Videregående ihvertfall!

Nå skal jeg ringe til Drammen.

Men jeg kan ikke ringe Gjerde VGS, for den skolen er nedlagt, så jeg får finne på noe.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Som man kan se, så fikk jeg også beste karakter, A, i matte, på HiO:




Og på ungdomsskolen, i 7. og 8. klasse, så hendte det også at jeg fikk S i matte, i karakterboka.

Mens i 9. klasse fikk jeg bare M.

For da ble jeg så mye mobba, så jeg ble litt skolelei, og måtte fokusere meg mest på å bare komme gjennom skoleåret, for det var så ille, at det var ingen i klassen som prata med meg på over et halvt år, eller hva det var.

Etter noe sitte på fanget-episode.

Når Odd Einar Pettersen, etter signal fra Ditlev og Geir-Arne satt seg på fanget mitt, i hele friminuttet.

Som man ser på 2. klasse videregående vitnemålet, så fikk jeg 5 i gym.

Og jeg spilte fotball og sånn under oppveksten.

Men, jeg fikk ikke i meg nok ordentlig mat da.

Farmora mi på Sand, hu lagde sånn som ertesuppe, risengrynsgrøt, stekte pølser og sånn.

Men ikke så mye kjøttdeig-retter, og biff det var hun ikke vant til å lage.

Og på Bergeråsen spiste jeg bare Pizza Grandiosa.

Så jeg var tynn da, med litt mage, fra alt potetgullet og colaen jeg kjøpte da.

Så jeg klarte ikke å dytte bort Odd Einar, som sikkert veide 90 eller 100 kg, i 9. klasse, siden han var vel fullvoksen allerede i 7. klasse, hvis jeg husker riktig.

Da dukka han plutselig opp i klassen, fra Nord-Norge vel(?), og var dobbelt så stor som alle de andre.

Jeg følte meg så ydmyket, av at han satt på fanget, nesten som en stor dame, har jeg skrevet på bloggen tidligere.

Så jeg tok bare bussen hjem.

Og da måtte jeg ned på lærerværelse for å prate med klasseforstander Aakvåg, (eller hvordan man skriver det navnet hans igjen).

Og da sendte meg til ei som het Enger, som var sosiallærer, eller et eller annet rart.

Og jeg forklarte da, at jeg hadde sett at Ditlev og Geir Arne, ga 'startsignal' til Odd Einar, om å sette seg på fanget mitt.

Og da begynte en sånn kampanje da, om at jeg hadde jugi, eller noe.

Ditlev og Geir Arne følte seg urettferdig behandlet, for jeg hadde sagt at de var med på det.

Og det så jeg med mine egne øyne, at de liksom ga startsignal, til Odd Einar, om å sette seg på fanget mitt.

Så det her tror jeg må ha vært noe de tre hadde planlagt på forhånd.

Men da spredde spesielt Ditlev og Geir Arne løgn i klassen da, om at de ikke hadde vært med på det, og at jeg var blitt sinnsyk og sånne ting.

Hvis jeg husker det riktig.

Så da prata tilslutt ingen med meg, omtrent i det hele tatt, i klassen, resten av skoleåret, omtrent.

(Men jeg kjente noen i bordtennis valgfag klassen da, Kenneth Sevland osv., fra parallellklassen da.

Så i de timene så var jeg vanlig).

Men i klasserommet så var jeg utstøtt da, må jeg vel si.

Men jeg skjønte jo det, at vi gikk i 9. klasse, og at ungdomsskolen snart var ferdig.

Det var mye derfor jeg ville gå handel og kontor og, for da slapp jeg mye av de gutta i klassen, som var ganske kjipe og/eller mobba da, vil jeg si.

For ingen av gutta fra Berger, gikk handel og kontor, untatt meg.

Så på videregående, så var det nesten aldri noen som mobba meg.

Så sånn var det.

Og jeg skulle jo også til Weymouth, på språkreise, med han Kenneth Sevland og noen andre folk fra parallellklassen, fra Svelvik da, etter 9. klasse.

Og jeg levde vel mye på at jeg hadde vært i Brighton, på språkreise, sommerferien før 9. klasse.

Så jeg dreit egentlig i folka i klassen.

Jeg brydde meg ikke om hvordan dem oppførte seg.

For jeg planla å ta videregående, å så begynne på BI, i Oslo, etter ønske/råd fra faren min da.

Så jeg planla å dra bort fra Berger.

Så den mobbinga, den tok jeg ikke så seriøst, for jeg visste at jeg kom til å flytte vekk uansett.

Så jeg bare beit sammen tenna, og kom meg gjennom det, og tok det ikke så personlig egentlig.

Jeg så mer framover.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, så jeg har nesten alltid fått beste karakter i matte.

Eller nest beste.

Aldri G eller 4 eller C.

Alltid M eller S, 5 eller 6, A eller B.

Men ikke i Drammen.

Da fikk jeg 2(!)

Og det er ikke bra for 6 er beste karakter.

Så jeg strøyk nesten.

Så grunnen til at jeg skriver dette PS-et, var om det kunne ha vært noe muffens i Drammen(?)

Noe 'mafian'-muffens f.eks. med matte valgfag-læreren(?)

For jeg synes han var så surrete, og ustrukturert.

Og han retta prøvene mine så strengt og.

Pga. noe bageteller, så fikk jeg mye færre poeng da, enn jeg syntes jeg skulle ha selv.

Og han var ikke noe sånn hyggelig og høflig heller, synes jeg.

Eller jeg likte ikke han som person, og heller ikke måten han underviste på, eller retta prøvene på.

Så jeg vet ikke om hva det kan ha vært som foregikk der.

For han virka veldig avholdt, av Torgills, kollegaen min fra CC Storkjøp, som også gikk i den matte-valgfag klassen, og som hadde hatt han som lærer de to foregående årene også vel.

Som mange av de andre der vel.

Mens Andre Willassen, i klassen, fra Røyken, han skjønte ikke noe av den matten.

Så han læreren ødela mye for mattekarakteren til oss, som ikke var fra hans gamle klasser, vil jeg si.

Og det virka som at han kanskje favoriserte sine gamle elever da.

Han pirka ihvertfall kjempemye på mine prøver da.

Og det pensumet der, det året, er vel mye av det samme, som første året på HiO, i Diskret Mattematikk, hvor jeg fikk karakteren 'A', uten så innmari mye strev og pugging egentlig.

Men men, det er kanskje bare jeg som var sløv av for mye CC-jobbing og programmering i datasalen, det er mulig.

Så sånn var det.

PS 3.

Og man kan se, at i 2. klasse videregående, så fikk jeg bare 4, i norsk muntlig.

Men jeg lå egentlig ann til en 5-er.

Men vi hadde ei jente i klassen, som het Kristin Sola, fra Sande, eller Kleiverhagan, eller noe sånt noe.

Og hun begynte å le så mye, da jeg skulle lese noe greier i norsk timen da, som gikk på muntlig karakteren.

Så da ble jeg litt flau da, for hun lo av meg, som om jeg hadde sagt noe morsomt da.

(Men jeg tror egentlig ikke at det var noe 'mafian'-greier, eller noe, med henne da, hun var vel bare litt spesiell).

Noe sånt.

Og da sa Samland det, at da fikk ikke jeg så bra karakter i norsk muntlig da, fordi hun Kristin Sola hadde ledd så mye da, og ødelagt for meg, når jeg skulle hatt ro til å lese noe greier på Vågå-dialekt, eller hva det var.

Så leste jeg 'lik-skrotten', istedet for 'lik-skjorten' da, siden hun der Kristin Sola lo så mye da.

I noe dikt i norskboka da.

Så sånn var det.

Så derfor fikk jeg ikke 5 i norsk muntlig da.

Men jeg ga egentlig søren i det, for jeg hadde så bra karakterer jevnt over liksom, med bare 4-ere og 5-ere, det året.

Så om jeg fikk 4 eller 5 i norsk muntlig, det ga jeg egentlig faen i, jeg gadd ikke å krangle noe med Samland, som var norsklærer pga. det, jeg gadd å nedverdige meg til å be om å få lese på nytt, eller noe.

For jeg var vel litt snobbete.

Jeg var vel vant til å være best eller nest best i klassen, på ungdomsskolen.

Så folk trodde vel kanskje at jeg skulle ta tysk i valgfag på ungdomsskolen, og gå allmenn.

Men jeg var jo vant til å bo aleine og sånn, og jeg var mye deprimert og sånn, under oppveksten.

Så jeg valgte å kutte ut noe av de kjedeligste skole-greiene, som tysk og allmenn-linja osv.

For da, så kunne jeg drive med bordtennis og sjakk, som var rimelig fritt og sånn, og også gå på handel og kontor, som var ganske enkelt synes jeg.

For jeg kunne kontorarbeid og data fra før.

For jeg hadde hatt data hjemme i mange år, og jobbet en del med kontorarbeid, i firma til faren min da.

Og leika på kontoret i huset til Ågot og Øivind, på Sand, da jeg var yngre da.

Så jeg behøvde nesten ikke å konsentrere meg så mye, på Handel og Kontor.

Unntaket var kanskje rettslære, som var ganske kinkig i starten.

Men jeg tok meg sammen, og fikk en 4-er der og.

Og hun lærerinna der, var ganske streng, og faget var uvant for oss.

Vi måtte bla i lovsamlinger osv., og tyde noe kronglete språk, som stod i kjøpsloven og forskjellige lover, husker jeg.

Men da tok faktisk hun lærerinna, og kopierte opp min besvarelse en gang.

Og ga til en parallell-klasse, på Sande videregående.

For hun lærerinna, hun syntes at jeg forklarte lovene så bra, i besvarelsen min, på prøven, på et språk som var lett å skjønne da.

Så hun kopierte opp min prøve til en klasse som kom i rettslære til eksamen, eller noe.

(Men jeg fikk fortsatt bare 4 i karakter på prøven da, selv om jeg syntes jeg hadde gjort det bra da).

Men jeg lå ann til en 3-er i starten, tror jeg, så jeg fikk være fornøyd med at jeg fikk en 4-er da.

Jeg hadde ikke så mye sjangs til å få bedre i standpunkt-karakter, men jeg syntes jeg kunne fått bedre på den prøven da kanskje.

Siden hun lærerinna kopierte opp besvarelsen min, og delte den ut i en annen Handel og Kontor-klasse.

Men men.

Markedsføringsfaget, var et kapitell for seg.

Det var en ganske ung Sande-gutt, som var kommet hjem fra markedføringsstudier, ved BI eller NMH, eller hvilken skole han gikk på.

Og han ga 5-er til de peneste damene i klassen.

Lene Andersen og ei mørkhåra ei, som dreiv parfymeri, i Sande.

Men på eksamen, så fikk Lene Andersen 2, sa hu til meg.

Jeg fikk 4 på alle prøvene, hele året, mener jeg å huske.

Og fikk også 4 på eksamen da.

Så han læreren, han tror jeg ikke fikk fortsette som markedsføringslærer, for han hadde nok favorisert de peneste damene i klassen muligens.

Selv om jeg tror at det kanskje kan ha vært noe tull, siden Lene Andersen fikk 2 også, det er mulig.

Jeg gikk ved siden av henne, da hun leste at hun fikk 2 på eksamen, og da var hun ikke blid da.

Men det skjønner man jo.

Men jeg prøvde å roe henne ned, men jeg tror hun klagde, så det er mulig hun fikk bedre karakter.

Ei i klassen fra Sande, (eller hun var kanskje i parallellklassen da(?)), som jeg ble kjent med litt første året, det var ei som hette Mette Holtet, eller noe, tror jeg.

Og hun syntes det var morsomt, at de pene damene som fikk 5 i standpunkt, fikk 2 på eksamen.

Jeg tror begge de to, Lene Andersen og hun pene, mørkhåra, som dreiv parfymeri i Sande, fikk 2 på eksamen.

(Hun hadde i bilulykke hun som dreiv parfymeriet, eller noe.

En bil hadde kjørt i feil felt, i fylla, eller noe, og hoppa over en bakketopp, og havna oppå bilen hennes, mellom Sande og Drammen, var det vel.

Så derfor gikk hu på skole igjen da, enda hun var litt eldre enn de fleste andre i klassen da.

Men hun var hyggelig og sånn, syntes jeg, jeg fikk sitte på til Drammen noen ganger, for faren min jobba der da, så jeg pleide å dra inn dit, og kjøpe datagreier og sånn, i byen da.

Og hun og jeg pleide å ha jukselapper, noen ganger, på prøver, for vi satt ved vinduet.

Det var vel på sos-øk prøvene, tror jeg.

For han gikk for å være litt spesiell han sos-øk læreren da.

Damene i klassen likte ikke han, tror jeg, så en gang så ropte venninna til Lene Andersen på meg, istedet for han læreren da.

Ei som het Elin fra Nesbygda vel.

Men da hadde Øystein Andersen, fra Lørenskog, sneipa en røyk i handa mi.

Så jeg hadde arr på hånda.

Og det likte visst ikke hun, tror jeg.

Hun reagerte ihvertfall på det, så jeg bare gikk og satt meg igjen.

Jeg var ikke så selvsikker ovenfor jenter, egentlig da jeg var på den alderen.

Selv om det var veldig mange pene damer i klassen da.

Men jeg prøvde å oppføre meg bra da, men jeg hadde ikke så bra selvtillit, etter all mobbinga på ungdomsskolen, så det var ikke sånn at jeg trodde at jeg hadde noe sjangs på noen av de fine damene i klassen, for eksempel.

Jeg tenkte nesten ikke sånn på dem, jeg bare beundra de pene damene, må man vel si, men jeg trodde ikke jeg hadde noe sjangs på så pene damer egentlig.

Selv om jeg gikk greit overens med noen av folka og damene i klassen.

Men men.

Bare noe jeg kom på nå.

Så sånn var det.

StatCounter: Noen søker på 'erik ribsskog voldelig mot geir arne' mm., på Google. (In Norwegian).

PS.

Nei, jeg kan ikke si at jeg har vært voldelig mot Geir Arne.

Vi var uvenner rett og slett.

Jeg får forklare det fra starten.

Jeg bodde jo i Larvik, på 70-tallet, men om sommerne, og i de andre feriene, så pleide jeg å være på Sand og på Bergeråsen da.

Besteforeldre min, Ågot Mogan Olsen og Øivind Olsen, bodde på Sand.

Og firmaet til farfaren min, Strømm Trevare A/S, det lå like ved huset dems da.

Og der jobba faren min, Arne Mogan Olsen, og onkelen min, Håkon Mogan Olsen.

Både faren min og onkelen min bodde på Bergeråsen, ca. en kilometer fra Sand.

Bergeråsen er et byggefelt, som ble bygget på begynnelsen av 70-tallet.

Både Sand og Bergeråsen ligger i Svelvik kommune, nord i Vestfold og ca. tre mil sør for Drammen, langs Drammensfjorden.

Så sånn er det.

Det som skjedde, var at jeg var jo en del hos farmora mi, på Sand, i sommerferiene på 70-tallet da, siden faren min jobba der.

Og faren min var ikke gift, så de første åra, så bodde han også i huset på Sand der.

Han var skilt fra moren vår, Karen Ribsskog, som nå er død, men hun har også bodd på Bergeråsen faktisk.

Frem til 1973, var det vel, da tok hun med meg og søstra mi, og flytta først til foreldrene sine på Klokkarstua i Hurum, på andre siden av fjorden, og etter det til Larvik.

Men vi var på Sand og Bergeråsen i feriene da, jeg og søstra mi, bortsett fra et år eller to, midt på 70-tallet, da mora vår nekta faren vår, å noe med oss å gjøre.

Helt til 1976, må det vel ha vært, da faren min og broren hans Runar, kidnappa meg og søstra mi, da vi bodde på Mellomhagen, på Østre Halsen.

Så det kan kanskje ha vært i 1977, som jeg var på Sand.

Og da leika jeg med Geir Arne da.

Og da ville han ikke komme i bursdagen min.

Så da blei vi litt uvenner.

Familien hans bodde i ei hytte, i veien ned til Snippen der, noen hundre meter fra der farmora mi og farfaren min bodde da.

Så flytta jeg til Berger, i 1979, og bodde hos faren min.

Og da advarte faren min meg mot Geir Arne.

Han sa at Jørgensen, de var det et eller annet med, til farmora mi, så de burde man ikke ha noe med å gjøre.

Så jeg gadd ikke å ha noe med Geir Arne å gjøre.

Så vi var uvenner da.

Han hadde oftest to-tre stykker med seg.

Jan, som bodde like ved butikken, med lys afrosveis, og Jan-Rune, sønnen til Havre, som eide Sandbu Tepper.

De var liksom gjengen på Sand.

Seinere, så flytta Ditlev Castelan, eller Castellan, også til Sand, fra Nesodden, tror jeg.

(Han har nå bytta navn til 'Don Ditlev Castelan').

Men men.

Så da ble det en enda større gjeng på Sand.

Men, jeg var aldri med i den gjengen.

For faren min advarte meg mot Geir Arne.

Men vi var uvenner.

Men jeg var ganske tynn, og dårlig til å slåss.

Så jeg har aldri slått Geir Arne, for eksempel.

For jeg hadde aldri lært å slå ordentlig.

Men, jeg fikk en på tryne av han en gang, som jeg jagde han.

Så jeg har nok prøvd å jage han, og skremme han, noen ganger, under oppveksten.

Men oftest så har han hatt en hel gjeng rundt seg.

Så vi bare unngikk hverandre, for det meste.

Men jeg ville at han skulle ha litt respekt, sånn at han ikke begynte å tulle med eiendommen til besteforeldra mine på Sand, for eksempel.

Eller tulla med verkstedet der.

For han Geir Arne hadde visst rappa noe sprengtråd, som lå like ved verkstedet da.

Og da mente Geir Arne, at han hadde lov til det, siden det var Lersbryggen som eide eiendommen, eller noe sånt.

Og en gang så var det noen som hadde driti, inne på et lager, som faren min hadde, borte ved et sted som het Saga.

Der hvor Jensen Møbler er nå.

Og da trodde faren min at det var Geir Arne, som hadde bryti seg inn og driti der da.

Og det var vel da jeg gikk i fjerde eller femte klasse.

Så da sa jeg det til Geir Arne da, på skolen, i gangen på Berger skole der, at faren min skulle arrestere han, siden han hadde driti på lageret.

(Men jeg mente 'anmelde').

Men jeg var ikke så god på sånne politi-utrykk.

Men men.

Så dette foregikk, i mange år.

Jeg bodde på Berger fra 1979, til jeg flytta til Oslo, i 1989.

Og vi var vel stort sett uvenner hele tida.

Untatt de siste par åra kanskje, da krangla vi ikke noe og sånn.

Da var dem, Ditlev og Geir Arne til og med på besøk hos meg, et par ganger.

Selv om jeg fulgte med skikkelig på dem.

Men men.

Mer da.

Jo, en gang, da jeg gikk i 7. klasse for eksempel.

Da syntes jeg og søstra mi og Christell, og kanskje Gry Stenberg.

Vi syntes det var artig å leike butikk.

Så vi solgte noen gamle leker og sånn, på et bord, utafor huset, der hvor jeg bodde aleine.

Så kom de andre ungene på Bergeråsen, og kjøpte tinga våre da.

Noe sånt.

Så det gjorde vi et par-tre ganger kanskje.

Vi kjeda vårs da.

Det var nesten som loppemarked, eller garasjesalg da.

Men da, så kom jeg på skolen, i 7. klasse, tror jeg det må ha vært.

Og da spredde Geir Arne rykter, foran de jentene i klasse fra Svelvik osv.

At jeg og søstra mi og Christell, at vi hadde solgt tinga våre, for at faren min skulle få råd til bensin.

Men, det var ikke sant i det hele tatt.

Vi hadde masse ting, selv om jeg ikke hadde så kule klær.

(Jeg var mer opptatt av ting).

Og, faren min hadde ikke noe med det her å gjøre.

Vi bare solgte noen av de gamle tinga våre, for moro skyld, for vi syntes det var morsomt.

Jeg hadde nok av penger og ting, det hadde jeg alltid, så det var ingen fare.

Men da skulle han Geir Arne og vel også Ditlev, ha det til, at det var for at vi skulle få penger til bensin til bilen til faren vår.

Det var så bak mål, så jeg gadd ikke å kommentere det engang.

Så det er vel litt sånn mafia-aktig juging, vil jeg si.

Så om Geir Arne og Ditlev var noe mafia-greier.

Og at det var derfor jeg ikke fikk lov til å ha noe med han Geir Arne å gjøre?

Hva vet jeg, det er mulig.

Geir Arne hadde vel tre yngre søsken, tror jeg.

Så de bodde vel seks stykker, i ei lita hytte, så det ut som for meg, på veien ned til Snippen.

Så hvis det var noen som hadde dårlig råd, så var det vel dem.

Bare for å mobbe litt tilbake.

Men men.

Og sånn var det ofte, at dem holdt på, Ditlev og Geir Arne.

Jeg har skrevet om mer av de tingene de gjorde, på bloggen tidligere, så det er bare å trykke på de 'label'-ene, med navnene dems, så burde det eventuelt være mulig å lese mer om det.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Og jeg har heller aldri vært nazist nei, siden det er noen som søker på det.

Og kommer heller aldri til å bli det.

Så sånn er det.

StatCounter: Noen søker på 'kvakksalver jan snoghøj', på Google. (In Norwegian).

PS.

Ja, om man skal kalle Jan Snoghøj, eller Snoghoj som han kaller seg på Facebook, for kvakksalver eller ikke, det skal ikke jeg svare på.

Men har jobbet med noe som ble kallt kinesologi, mener jeg det het, på 80-tallet.

Og jeg tror vel også at de sa at han jobbet med fotsoneterapi.

Men jeg har aldri hatt så mye med Jan å gjøre, for han bodde nede hos Haldis, sammen med faren min og Haldis da, og Viggo og Pia og Christell.

Mens jeg bodde for meg selv i Leirfaret da, fra 81 til 89, og i Hellinga, fra 80 til 81.

Og hvis jeg gikk ned til Haldis og dem, så ville nok Jan mest sannsynlig begynne å hersje med meg, på grunn av et eller annet.

Han var seks-syv år eldre enn meg vel.

Så da jeg var 10 år, så var vel han 16-17.

Så han var kraftig som en voksen mann da, for han trente en del, på samme stedet som Viggo vel, oppe ved Berger kafeen.

Mens jeg var en tynn 10 åring, som ikke fikk ordentlig med mat hjemme.

For jeg var ofte litt trist siden jeg bodde alene, så det var ikke sånn at brødskiver frista.

Og da jeg bodde hos mora mi, i årene før det her, så var hun så dårlig til å lage mat, og det var mest lungemos og sånn, som smakte helt jævlig, så jeg og søstra mi måtte bare kaste det.

Så jeg var vel den tyneste gutten i klassen, vil jeg si, på barneskolen, ungdomsskolen og videregående.

Men etter militæret i 93, så la jeg på meg noen kilo.

Og etter at jeg skada kneet, i 95, var det vel, så måtte jeg slutte å spille fotball.

Men jeg var vant til å trene, og jeg dreiv mye med å løfte varer på Rimi.

Og jeg begynte også å trene på Sats og et annet treningsstudio i Oslo, siden jeg ikke kunne spille fotball, men Rimi-jobben var ofte stressende, så det var veldig digg å trene på søndager f.eks., for å slappe av litt fra alt maset og stresset som leder på Rimi, så det prøvde jeg å få til.

Så selv de gangene jeg dro ut på byen, med broren min eller David Hjort fra Rimi f.eks.

Selv de gangene så prøvde jeg å få trent dagen etter på treningsstudio, for jeg merket det, at det gjorde meg godt, og da gikk hverdagen på Rimi enklere, av en eller annen anledning.

Kanskje fordi at jeg da fikk mer overskudd, fordi jeg ikke var så stressa.

Hvem vet.

Men men.

Og det siste året, som jeg gikk på HiO, dette var vel høsten 2003.

Da overhørte jeg at medstudentene, i en annen klasse eller noe, som jeg hørte prata om meg bak ryggen min, og som jeg ikke visste hvem var, at jeg hadde blitt kraftigere, i sommerferien.

Så sommeren 2003, så trente jeg nok en del på Sats.

Da jobba jeg som leder på Rimi Langhus, husker jeg, i sommerferien, da han Thomas Brun, eller Bruun, der hadde sommerferie.

Da var jeg fungerende butikksjef, hvis jeg husker riktig, når butikksjefen var på ferie.

Jeg var også på ferie selv, i London, noen få dager ihvertfall, for jeg måtte ha litt avkobling, for jeg ble tulla mye med på Rimi Bjørndal, av han butikksjefen Johan osv.

Men men.

Men tilbake til Bergeråsen.

Jeg gikk som sagt dårlig sammen med Jan, så det eneste jeg vet om hva han jobber med, er at han driver med noe kinesologi, mener jeg faren min kallte det.

Det har aldri vært sånn at Jan har vært som en bror for meg, selv om faren min bor sammen med moren hans.

Så jeg har aldri vært der hvor Jan jobber, eller har klinikk, eller hva de kaller det, f.eks.

Men en gang, etter at jeg flytta til Oslo.

Da var Jan i VG, og det var bilde av Kjetil Andre Amodt, tror jeg.

Og da skulle Jan gjøre noe 'heksekunst' da, med kinesologien sin, og gjøre Åmot frisk fra noe slalom-skade greier da.

Noe sånt.

Men jeg har aldri helt fått tak i hvor Jan har klinikken sin, eller hva de kaller det.

Men det er sikkert i Drammen da.

Og han tjente visst 300.000 i året ca., hørte jeg på slutten av 80-tallet vel.

Jeg spurte hvordan han klarte å være blakk da.

Og Christell sa at Jan pleide å gi mye gaver.

Så sånn var det.

Og det kreves visst ingen formell utdannelse for å være kinesolog, hvis jeg husker riktig.

Så det er nok noe New Age-greier.

Så sånn er det.

Og Christell sa en gang, da hun var sånn 12-13 år kanskje, at 'jeg skal på kur jeg'.

Og det var da noe sånn trolldoms-greier fra Jan, at hun skulle bare spise noe bestemt mat da.

For han hadde vel tatt sånn healing-test på Christell, at hun ikke fikk lov å spise det og det, for at hun hadde noen kinesologi-problemer med systemet sitt, eller noe.

Gudene vet hva.

Så det var det nok Jan som bestemte da, at Christell skulle på kur, og nok ikke Haldis.

Og det merka jeg ved andre anledninger og, at Jan kontrollerte Christell ganske mye vel.

Så det er mulig at Jan bestemte like mye over Christell, som Haldis gjorde.

Det skal jeg ikke si helt sikkert.

For noen ganger så kunne det gå år og dager mellom hver gang jeg var nede hos Haldis og faren min og Jan og Viggo og Christell og Pia og dem.

For det var som en krig omtrent, mellom Haldis og meg og noen ganger mellom faren min og meg, og noen ganger mellom Christell og meg.

Og Jan han var som en plageånd, vil jeg si, så han har jeg aldri vært på noe godfot med akkurat heller.

Så han var en slags perifer figur i livet mitt, og ikke noen jeg pratet ofte med, eller omgikks mye med.

Jeg hadde mye mer med Christell og Pia å gjøre, enn med Jan, for Jan var såpass mange år eldre enn meg, så det var nesten som at han var i en annen generasjon.

Eller hvordan man skal forklare det.

Så vi gikk ikke bra overens.

Mens Christell og Pia og Gry Stenberg og Nina Monsen og Tom-Ivar og sånn, vi var omtrent på samme alder, så vi var liksom samme generasjon da, med Jan som en slags halvveis foreldreskikkelse, der nede hos Haldis, da jeg var sånn 10-11 år.

Så sånn var det.

Men søstra mi, hun ville heller bo nede hos Jan og Haldis og Christell og faren min og dem, da hun flytta til Bergeråsen fra Larvik, i 1982, var det kanskje.

Og da ville jo jeg ha kontakt med søstra mi, for hu var jo lillesøstra mi, fra da vi bodde hos moren vår i Larvik, på 70-tallet.

Så da hang jeg en del nede hos Haldis og dem, og prøvde å oppføre meg bra da, og ikke rampete.

For jeg ville jo ikke at Christell skulle jage meg, fra huset til Haldis, ved å klage til Jan eller Haldis.

For søstra mi bodde der jo og.

Så da prøvde jeg å oppføre meg bra mot Christell, etter at søstra mi flytta inn hos dem.

Mens før søstra mi flytta dit, da var jeg og Christell fiender.

Vi pleide å krangle om hvem som skulle få mest godteri og sånn.

Og Christell var skikkelig sta og bortskjemt.

Og hvis vi krangla om hvem som skulle sitte hvor i bilen f.eks., så kunne hun klore meg opp med neglene sine osv.

Og noen ganger beit hun og vel.

Så hun var som en katte omtrent.

Hun herma nok litt etter katten sin Susi, kan det nok ha virka som.

Men jeg var et par år eldre da, og gutt, så jeg var nok sterkere.

Men jeg kunne nesten ikke banke opp Christell, men jeg kunne vel dytte henne og sparke henne og sånn da.

Men men.

En gang Ditlev og Geir-Arne var på Bergeråsen.

Så var jeg og Christell og Pia i gangveien ned mot teskjekjærringa.

Og da bare spente jeg til Christell i magan, for å skremme Geir-Arne og Ditlev.

Så Christell hu klarte ikke å prate på mange minutter, og fikk skikkelig vondt osv.

Og krøka seg sammen.

Men jeg tror hu skjønte det, at det var for å vise ovenfor Geir Arne og Ditlev at her var det jeg som bestemte på Bergeråsen.

For jeg måtte bare finne på noe, når dem kom, siden dem var fiendene mine fra Sand, som jeg møtte ofte der, siden jeg gikk bort til farmora mi omtrent hver dag etter skolen.

Så det var en ting at de liksom bestemte på Sand, men på Bergeråsen da, på nedre feltet på Bergeråsen, der var det liksom jeg som bestemte da, mente jeg, siden jeg bodde der og de bodde på Sand.

Så da måtte jeg liksom markere meg litt da, at her var det jeg som bestemte.

Men de var jo to stykker, og jeg var der med søstra mi og stesøstra mi.

Så da bare blei det sånn at jeg spente til Christell i magan.

Og da var det ikke sånn at jeg ble uvenner med Christell og Pia pga. det.

Jeg tror Christell skjønte det, at det var pga. det at Ditlev og Geir Arne dukka opp på Bergeråsen der, mens jeg og Christell og Pia stod der.

Det var ikke sånn at jeg ville gjort det mot Christell vanligvis, det var bare fordi jeg måtte nesten gjøre noe, siden Ditlev og Geir Arne, som var fiendene mine dukka opp.

Og det tror jeg Christell skjønte og, for hun har aldri klaga på det som skjedde da.

For det var ikke fordi at jeg skulle være døv mot Christell, det var fordi jeg skulle vise ovenfor Ditlev og Geir-Arne, at der var det jeg som bestemte.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

StatCounter: Noen søker på 'erik ribsskog terroriserte bergeråsen', på Google. (In Norwegian).

http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20terroriserte%20berger%C3%A5sen&btnG=S%C3%B8k&meta=

Det er nok ikke riktig.

Det er ganske historieforfalskning, vil jeg si.

Jeg var en rolig gutt, som for det meste satt hjemme og så på TV eller leste avisa eller programerte dataspill.

Når jeg gikk ut døra, så gikk jeg bort til bestemora mi, for å spise mat der og besøke henne, eller jeg spilte fotball for Berger IL, knøtter til og med guttelag vel.

Noe sånt.

Eller jeg kjørte på fjorden med båten til Haldis, etter at fattern lærte meg det, selv om det var noe tull med den ene bensintanken.

Men men.

Eller jeg skøyt med luftgevær, men det gjorde jeg ikke på Bergeråsen, for der var det for mange mennesker.

Så jeg tok med luftgeværet bort på Sand, hvor bestemora mi bodde.

Så hadde jeg luftpistolen på Bergeråsen.

Men den var det ikke så bra futt i, så den var mer som en ertepistol omtrent.

En kraftig ertepistol kanskje.

De eneste gangene jeg ikke satt rolig og så på TV og leste avisa osv, det var en gang da Ditlev og Geir Arne, kom bort til Bergeråsen, fra Sand, hvor de bodde.

Og da syntes jeg de var for nærme huset mitt.

For de var uvennene mine, de her, Ditlev og Geir Arne, fra klassen og også fra Sand.

Og da tok jeg noen kinaputter, ganske små, som jeg hadde kjøpt i Sverige, var det vel, en gang på 80-tallet.

Jeg tror det var den gangen vi var i Sverige med Runar og Ove og de.

Noe sånt.

Og noen av de kinaputtene passa inn i luftpistolen.

Så da putta jeg et par kinaputter inni luftpistolen, og skøyt i retning av Ditlev og Geir Arne da.

Altså jeg putta kinaputtene inni luftpistolen, med lunta ut av røret.

Og så tente jeg på lunta, og venta litt, og så skøyt jeg da.

Og da føyk kinaputten 5-10 meter gjennom lufta da, og smallt da.

Så det var litt morsomt.

Men det var sånne små pingle-kinaputter nærmest, så de gjorde nok ikke stor skade.

Kanskje hvis man fikk med i øye, eller noe.

Men jeg likte ikke at disse fiendene mine, Ditlev og Geir Arne gikk så nærme leiligheten jeg bodde i, i Leirfaret, så jeg ville vel gjerne markere det da, at dem gikk litt for nærme.

En annen gang, så kasta Lille-Oddis og Lisbeth og Bente Wåge, (eller hvordan etternavnet skrives)..

De bombaderte et av stuevinduene i leiligheten min, med snøballer.

Det her var vel et par år etter det med kinaputtene.

Og da hadde jeg sånn signalpistol, som jeg hadde kjøpt på Tybring-Gjedde, en gang jeg var med onkelen min, Håkon, og bestemora mi, for å kjøpe julegaver, før jul en gang på 80-tallet da.

Så da skøyt jeg en sånn signalbluss over de her Lille-Oddis (som var noen år yngre enn Store-Oddis, som også var en av naboene. Begge bodde i sosial-leiligheter, som leiligheten min vel bokstavelig talt var omringet av).

Men men.

Så da skreik hu Bente eller Lisbeth da, eller hvem det var.

Men da hadde dem kasta kanskje 50 snøballer på vinduet.

I hvertall 20-30.

Men stort sett, så levde jeg i fred og fordragelighet med de ungene som bodde i de kommunale sosialstøtte leilighetene rundt min leilighet.

Jeg sa fra hvis de gikk på den muren som skillte hagen der jeg bodde fra sosialboligene da.

Der hadde dem fått lov å gå før.

Men jeg reagerte bare automatisk da.

Jeg likte ikke at dem gikk der, for det var nesten som at dem gikk i hagen min.

Så dem ble vel litt furtne pga. det.

Men ellers, så bodde jo jeg i Leirfaret, fra 81 til 89, (jeg bodde i Hellinga fra 79 til 81).

Så jeg bodde i Leirfaret i 8 år.

Så det var kanskje 3-4 ting som skjedde, på 8 år.

Så det var egentlig ingenting.

Jeg gikk stort sett greit overens med de ungene fra sosialboligene.

Eller, vi tolererte hverandre.

Vi hadde ikke noe med hverandre å gjøre.

Jeg lot dem være i fred, og dem lot meg være i fred.

Vi levde i to forskjellige verdener, selv om vi var naboer.

Jeg hadde TV, vhs-spiller (den første ble kjøpt i 1980), datamaskin, stereoanlegg, vannseng, brusmaskin, flere frysere, egen hage å spille fotball i, videokamera, stort amerikansk flagg på rommet som fattern kjøpte i Karlstad i 81 eller noe. Han ville egentlig kjøpe søsstatsflagg til meg, men det ville ikke jeg ha, for det flagget kjente jeg ikke så bra igjen. Jeg skjønte det flagget ikke var helt politisk korrekt. Så da sa fattern at det var greit av vi kjøpte Stars and Stripes. Jeg hadde to soverom, for fattern brukte aldri sitt rom, for han bodde nede hos Haldis, så det rommet tok jeg over.

Jeg hadde to TV-er faktisk.

(en jeg hadde kjøpt selv for stipendet første året på vgs.

Som jeg brukte til C128, og en Sharp-datamaskin før det).

Etterhvert kjøpte jeg mitt eget stereoanlegg og, så da hadde jeg to av de.

Og jeg kjøpte egen VHS, så da hadde vi vel to av de og.

Og fjernstyrt bil, og fikk alltid penger av fattern til mat, så jeg spiste alltid godteri og pizza og cola.

Og kjøpte aviser og tegneserier og alt mulig.

Og vi dro ofte på ferie og fikk alt mulig godteri og sånn, når Haldis og faren min var i utlandet.

Men jeg bodde jo aleine fra jeg var ni, så klær og sånn brydde jeg meg ikke noe om.

Så jeg tror ikke folka på skolen f.eks., skjønte hvor bortskjemt jeg var med ting.

Men jeg hadde jo bodd hos muttern i Larvik, til jeg ble ni.

Så jeg var ikke vant til å være bortskjemt, før jeg flytta til Berger, så jeg mista vel aldri helt bakkekontakten.

Og jeg hadde egen stue og eget kjøkken da.

Med oppvaskmaskin til og med, fra midt på 80-tallet vel.

Og vaskemaskin og tørkeskap og tørketrommel.

Og utendørs bod, med fryser, og også en fryser på det gamle rommet mitt.

I fryserne la Haldis noe kjøtt uten ordentlig emballasje.

Så det rørte aldri jeg, og det her bemerka også farmora mi, at Haldis la kjøtt i de fryserne som ikke hadde emballasje osv.

Men men.

Mer da.

Jo jeg hadde noen katter og sånn, og søstra mi flytta opp dit, det 8. året jeg bodde der.

Så sånn var det.

Og sykkelen min ble stjålet da, en Apache-sykkel, som morfaren min, Johannes, kjøpte til meg, i Larvik, i 1978, må det vel ha vært.

Den ble stjålet i Leirfaret der, i 1982 eller noe kanskje.

Noe sånt.

Og da fikk jeg den gamle Peugot-racesykkelen, til fattern.

Som stod i utendørs-boden der.

Det var også to innendørs-boder, en gang, og en do og et bad.

Så det var en tre roms leilighet.

Så det var ikke så galt for en 11-årig gutt, å ha alene.

Det var den Peugot-sykkelen som faren min brukte, da han traff Jan Snoghøj, som da var 16-17 år.

Og som også var med i sykkelklubben.

Som faren min plutselig meldte seg inn i.

Så var han med der et par ganger vel, så inviterte Jan Snoghøj, som altså var kanskje 16-17 år, han inviterte faren min ned til moren sin.

For han trodde at faren min kunne passe for moren hans.

Og etter det, så flytta faren min ut fra Hellinga, og ble boende i Havnehagen, de resterende årene jeg bodde på Bergeråsen, fra 1980 til 1989.

Så sånn var det.

Så de naboungene, de var nok kanskje litt misunnelige på meg, for at jeg hadde egen hage og sånn.

Men, dem skjønte nok at jeg bodde aleine der, og at det ikke var så artig for en 11-åring, og lure på hvorfor han måtte bo aleine i en leilighet, og ikke fikk bo nede hos Haldis, sammen med faren min og Haldis og Christell og Jan og Viggo, og etterhvert søstra mi Pia, som bodde der.

Så de var nok egentlig ikke så misunnelige.

De var vel vant til at Stenberg-familien bodde der.

Og de gikk ikke på sosialen tror jeg, selv om jeg ikke skal si det for sikkert.

Men men.

Så jeg terroristerte nok ingen der.

Men folk visste nok at jeg hadde mye familie osv., på Bergeråsen, og også på Sand.

Så folk hadde litt respekt for meg.

Og på nedre der, så var det mest unger som var yngre enn meg, siden byggefeltet ble bygget rundt 1972 vel.

Og jeg var født i 1970.

Så det var nesten ikke noe bråk på nedre, da jeg bodde der.

Som jeg kan huske ihvertfall.

Det var værre på Sand, hvor jeg måtte være obs på Ditlev og Geir Arne hele tida.

Men de var vant til å være uvenner med meg, og jeg var vant til å være uvenner med dem.

Så det gikk stort sett grei, sånn at jeg fikk en snøball hivd etter meg noen ganger og sånn.

Men dem visste at dem burde være litt forsiktige, ihvertfall hvis dem møtte meg en mot en.

Men Geir Arne og Ditlev de var ikke så ofte aleine, de hang oftest sammen med noen.

Men de hadde litt respekt for meg, de turte ikke å kødde for mye med meg.

Ditlev ble tatt for å stjele i matbutikken på Sand der, og det var vel ikke så gøy for han, for det var den enste butikken der.

Jeg og Ulf pleide å stjele marsipan der, for det var lett å stjele.

Men jeg stjælte mest i Larvik, for det hadde vært for flaut hvis farmora mi fikk høre at jeg hadde blitt tatt for stjæling f.eks.

Men jeg kunne også bare krite på faren min, i butikken på Sand, de få gangene jeg eventuellt ikke hadde penger, som ikke var så ofte.

Så jeg stjal nesten aldri i den butikken.

Men Ulf han rappa alltid marsipan, for det var helt innest i butikken, ovenfør brøda der.

Og der kunne ikke kassadama se kundene.

Så dro vi hjem til meg, i Leirfaret å delte en sånn 500 gram pakning med marsipan da.

Som jeg alltid har syntes var digg osv.

Men men.

Og da skulle Ulf slutte å røyke osv., og bli ordenlig, sånn som meg, når han var kamerat med meg, en kort periode, på begynnelsen av 80-tallet.

Så jeg var nok kjent som en av de ungene eller ungdommene som var ordentlige på Bergeråsen.

Som heller roa det litt ned der, enn å lage mye bråk osv., hvis jeg skal tippe selv.

For jeg havna aldri i ordentlig bråk med noen på Bergeråsen.

Og egentlig aldri på Sand heller, selv om jeg og Geir-Arne slåss litt, så var det sånn at jeg jagde han, og han en gang traff meg med et slag i tryne.

Det skjedde kanskje 3-4 sånne hendelser på 10 år.

Så det var stort sett rolig å bo på Bergeråsen og å gå bort til Sand hver dag.

Da hadde jeg nesten to steder jeg bodde der, og måtte gå gjennom området til Ditlev og Geir Arne to ganger hver dag, for å komme til og fra farmora mi da.

Men jeg syntes jo mye av nedre på Bergeråsen, og langs riksveien bort til huset til faremora mi, helt bortest på Sand.

At det var nesten også litt mitt område, syntes jeg.

Dem kunne ikke si noe på Sand, på at jeg besøkte farmora mi, og verkstedet der faren min jobba.

og det bodde ikke så mange eldre ungdommer, i den nedre delen av Havnehagen, eller fra S-svingen og ned på Nedre.

Og heller ikke på Sand.

Så jeg gjorde som jeg ville både på nedre og på Sand.

Selv om jeg sjelden gikk oppover mot øvre på Bergeråsen, over S-Svingen.

Men jeg hadde egentlig ikke noen fiender på Bergeråsen, og heller ikke på Berger.

Og heller ikke i Svelvik eller i Sande.

Og heller ikke i Drammen.

Det var Odd Einar da, i klassen, på Øvre.

Men jeg var nesten aldri på Øvre, og Odd-Einar var mye greiere etter skolen, enn på skolen.

Så han ble kanskje påvirka av Ditlev og Geir Arne da.

Men dem turte ikke å gjøre noe mot meg, det ble en snøball nå og da.

Og en luftgeværkule som susa forbi huet mitt en gang.

Men dem var som sagt ganske feige og turte bare å kødde hvis dem var to.

Men men.

Så jeg var nok ikke en som terroriserte Bergeråsen.

Men jeg ble terrorisert selv, av Geir Arne og Ditlev og Odd Einar.

Men det var mest i friminuttene og sånn, på ungdomsskolen.

Hvis jeg møtte dem etter skolen, så turte dem som oftest ikke å gjøre noe.

Men på skolen ble jeg mye mobba, det ble jeg.

Men etter skolen, da var det veldig sjelden at noen turte å kødde med meg.

Jeg fikk kanskje en snøball etter meg i året.

Noe sånt.

Men jeg hadde problem med familien da, med at jeg måtte bo aliene osv.

Så jeg bestemte meg for å flytte til Oslo, for å studere, fra 1989, for å komme unna Haldis og faren min osv.

Og også Christell og Jan da, for jeg ble behandla dårlig av dem, mente jeg.

Det var nesten som noe apartheid, at jeg var mindreverdig, i forhold til dem

Så det ville jeg bort fra da.

Og faren min ville også det, at jeg skulle flytte til Oslo for å studere.

Så da ble det sånn.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Så søstra mi, Pia, hun flytta opp til meg, i Leirfaret, rundt juletider 1988, da hadde hun også bursdag, første juledag vel, og det var da hun fyllte 17 da.

Så da hadde hun vært ute og flydd i noen år allerede, for Christell og Pia hadde det ganske fritt, så de gjorde vel hva de ville omtrent.

Og det var i 1988.

Men fra 1979 til 1988 så bodde ikke jeg og søstra mi på samme sted.

Jeg bodde jo i Hellinga og i Leirfaret på Bergeråsen.

Men søstra mi bodde fram til 1982 eller 83, var det kanskje, i Larvik, hos moren vår.

Og fra 83 ca., så bodde hun hos faren min, i Havnehagen, i huset til Haldis.

Så fra høsten 1979 til sommeren 1993, da jeg dimma fra militæret, så bodde søstra mi og jeg på samme sted, i bare et halvt år, i 1989.

Det var på 14 år det.

Men mormora mi, i Nevlunghavn, hun sier at det er min feil, at søstra mi havna litt på skråplanet og dreiv med litt utagerende festing, eller hva man skal kalle det, eller først og fremst at hun ble alenemor.

Eller hun klager vel egentlig på det at oldebarnet hennes er halvt somalisk.

Og kjefter og klager på meg for det, siden søstra mi bodde samme sted som meg, da hun fikk en sønn da.

Men, i de 14 årene før dette skjedde, så bodde jo søstra mi på samme sted som meg, i bare et halvt år.

Og søstra mi er bare et år og fem måneder yngre enn meg.

Så at jeg skulle være som en slags far for Pia, som bestemor Ingeborg vil ha det til da.

Det er nok langt fra sannheten.

Søstra mi hadde drivi med diverse flying og aborter osv., i mange år før det her.

Sikkert siden 1985 eller noe.

Altså en ti års tid før hun fikk Daniell.

Så hun mormora mi, hun er ikke helt oppdatert på hvordan den nest eldste barnebarnet hennes, Pia, har blitt oppdratt osv.

Men det er kanskje Pia som forteller røverhistorier til Ingeborg.

Det ville jeg ikke sett bort fra.

Det er mulig.

Pia hadde jo en abort da, i 1986 eller noe, som 14-15 åring kanskje.

Hjemme i senga si i Havnehagen.

Så hun er ikke så uskyldig som bestemor Ingeborg vil ha det til.

Neida.

Bestemor Ingeborg tror at Pia er så uskyldig nå, i 2008, som 36 åring, 20 år etter at hun hadde abort, at hun ikke vet hva en gigolo er.

Så her er det noe som ikke stemmer.

At Pia har fått Ingeborg til å tro at hun er et englebarn, og skylder på meg hvis bestemor blir sur fordi hun fikk en 'utenlandsk' unge utenfor ekteskap da.

Men det er nok Pias eget verk, på alle mulige måter, og det har ikke jeg noe med.

Jeg syntes at Keyton virka helt uansvarlig som far.

Han smatta og jobba vel ikke og stjal joggeskoa mine og sånn.

Så jeg ville ikke at Pia skulle ha unge med Keyton, så jeg spurte henne om hun ikke skulle ta abort (igjen).

Men det ville ikke Pia.

Jeg sa til og med det her til Christell, at hun måtte hjelpe meg å overtale Pia til å ta abort, da hun var sånn tre måneder på vei, rundt juletider 1994 må det vel ha vært, da vi var i Drammen.

Men Pia hørte ikke på Christell, og hun hørte heller ikke på meg.

Så dette med å ha et barn utenfor ekteskap, med en tilsynelatende kriminell og uansvarlig far.

(Siden han stjal skoa mine f.eks).

Det er Pias eget verk, og avgjørelse, fullt og helt.

Så at jeg skal få skylda av bestemor Ingeborg, for at hun ikke liker det, det er helt på trynet.

Så her er det noen falskspillere i familien, vil jeg si.

Så det er nok søstra mi, Pia, vil jeg tro.

Så sånn er det.

Facebook-samtale med Ditlev Castellan, (nå Don Ditlev Castellan), tidligere fra Sand og Nesodden vel, nå fra Askim. (In Norwegian).

Hallå
Ditlev,

Between
Don
Ditlev Castellan
and You

 

Erik
Ribsskog

Today
at 5:54pm

du
har forrandra deg.

Du har slanka deg, ser det
ut som.

Hva driver du med for tida da, og hvorfor kaller du
deg Don?

Husker du da du skøyt etter meg med luftgevær,
utafor butikken på Sand?

Kjenner du hun Anna Lene, eller
AnnaLene skriver hu det, fra Oslo vel, som jobba på Rimi
Munkelia, da jeg jobba der, i 93.

(Og også Terje Sjølie
jobba der forresten, han nynazisten som er dømt for drap eller
noe vel.

Uten at jeg kjenner han så særlig
da.

Men jeg hadde ikke trodd at han skulle bli drapsmann, for
han var ordenlig på jobben, og gjorde aldri noe tull der, som
jeg skjønte.

Men så flytta han vel sammen med
assistent-sjefen, Leif Jørgensen, da han ble butikksjef, på
Rimi Ljabru, i 94 vel.

Noe sånt.

Så sånn
var det.

Husker du da du hadde med tannpasta, og skulle kline
med søstra mi Pia, og stesøstra mi Christell, og Gry i
klassen?

Så begynte jeg å kline med Gry, for hun
hadde jeg klint med før, for jeg kjente jo henne, siden hun
var venninna til Christell da, så jeg kjente henne ikke bare
fra klassen, familien hennes dro med familien vår til ferie i
Jugoslavia, i 1980, blant annet.

Men da klinte du ikke med
noen av dem.

Hva var det som skjedde da, og hvorfor dukka du
opp fra Sand, for å kline med Bergeråsen-jenter?

Jeg
skriver denne meldingen i en litt rar stil, for jeg skriver på
en blogg skjønner du.

www.johncons-mirror.blogspot.com.

Så
jeg skriver sånn at det er enkelt for folk som leser bloggen,
og skjønne hva det er i forbindelse med osv.

Så
sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

 

Don
Ditlev Castellan

Today
at 6:38pm

Report
Message

Er
uføretrygdet og bosatt i askim. Du hadde kokt sammen litt av
en storie her, bare gliser. Det var jo hyggelig at du skrei til meg
da! Jeg bodde på Lamberseter i 98 et år bare. Kjenner
mange der oppe. Er på en sånn årlig sammling av
venner og kjente... artig, det er snart. Bare koser meg jeg, har jo
tid til det.. Don kaller jeg meg ikke, jeg heter Don Ditlev... Søkte
om det å fikk det innvilget.... Så sånn henger det
sammen... hihi

Mvh. Don.

 

Erik
Ribsskog

Today
at 6:45pm

Heter
du Don Ditlev?

Ok, hvorfor skiftet du navn til Don da?

I
1998, det var det året jeg begynte som butikksjef på Rimi
Nylænde det, i Lambertseter-veien, ned mot Abildsø
der.

Ok, jeg er arbeidsledig i England jeg.

Onkelen min
Martin, bodde i Askim, sammen med dama si, før han flytta til
Larvik, i 2002, eller noe.

Dem kallte han visst bare
Ribsskauen der, ettersom jeg skjønte på Askim-folka, som
var på besøk, på gården dems i Larvik, i
2005.

En kar med amerikaner osv., i 60-åra kanskje.

Jeg
driver ikke å koker noe dessverre.

Faren min var
såpekoker, i huset på Sand der, men jeg kan ikke si at
jeg har kokt noe som helst.

Men men.

Husker du da du og
Geir Arne fikk Odd Einar til å sette seg på fanget mitt,
i friminuttet på ungdomsskolen da.

Det var vel i 9.
klasse?

Hvorfor flytta du til Askim da, hvis det er lov å
spørre.

Og hvorfor tok du til deg navnet Don, er du
sånn rabagast enda, som du var på ungdomsskolen.

Eller
har du vokst opp og blitt en ansvarlig samfunnsborger nå?

Med
vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Flashback til 9. klasse. (In Norwegian).

Nå fikk jeg flashback til 9. klasse her, så tenkte jeg, at jeg kunne skrive om det her, før jeg glemte det.

Jeg leste litt om 'sionisme' nå, på nettet.

Men det er vel ganske tunge greier, så jeg fikk ikke med meg alt.

Men, jeg har jo skrevet tidligere, at jeg ble mobbet, av Ditlev og Geir Arne og Odd Einar, i 9. klasse.

På slutten av 9. klasse, eller når det var.

Det året, så snakket nesten ingen i klassen til meg.

Men jeg tror det var det året.

Så dukket plutselig Frode Holm, som bodde like ovenfor Berger kafe'n, og jeg tror kanskje Sten Rune og/eller Rune Bingen, eller noe sånn.

De dukka opp, i klasserommet, og begynte å fortelle meg, uten noen foranledning, at Frode Holm, hadde funnet noen gamle norske bøker, hvor det ble brukt uttrykk som 'jødelort', osv.

Også lo dem, og synes det her var spesiellt da.

Men, disse gutta her, de syntes ikke det var tøft å lese bøker.

Det her var sånne som brente salmeboka, i skolegården og sånn, når skolen var ferdig.

Hvis det ikke var nynorsk-boka.

Det var vel kanskje salmeboka.

Det var veldig tøft miljø i klassen.

Så jeg tar ikke dette med, fordi de sa stygge, rasistiske ord.

Selv om det var litt rart, at de her moderne folka, skulle si sånne gammeldagse, litt rare skjellsord.

Det var litt rart, det ligna ikke på dem.

Men det rareste, var at de skulle si det her til meg.

Sånn uten noen foranledning.

Jeg snakka ikke med de her folka så mye.

Hvis det var 9. klasse, så snakka jeg ikke med noen som helst omtrent.

Så her var det noe rart.

At de plutselig begynte å snakke om de her bøkene.

Som Frode Holm hadde fått fra et eller annet sted.

Så det fikk jeg flashback til nå.

At her må det nok ha foregått noe spesiellt.

Så sånn er det.

Fordi dette her var ikke tonen i klassen.

De her prata aldri til meg, om sånne ting, uten noen foranledning.

Det gikk mest på å slenge spydigheter og kommentarer osv., i klassen.

Og ikke lange setninger.

Da var man pastor, eller geni og sånn da.

Hvis man sa noen setninger, som inneholdt mer enn noen få ord osv.

Så det her syntes jeg var litt rart.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Flashback til 1993. (In Norwegian).

Nå fikk jeg flashback til da jeg var i militæret, på Terningmoen, i 1993.

For det første, så ringte jeg om noe greier, en del måneder før jeg skulle i militæret, og da ble jeg tulla med og satt over feil, i over en halvtime, husker jeg.

Men men.

For det andre, så synes jeg det var litt strengt i militæret, siden jeg jo har bodd aleine siden jeg var ni år, så er jeg ikke så vant til å bli kontrollert hele tida.

Jeg er mer vant til at ingen bryr seg, må man vel si.

Så, jeg likte å gå litt rundt i Elevrum og, og ikke bare være i militærleieren, hvor det dukka opp offiserer man egentlig skulle hilse på, og daghavende offiser, og alle mulige tropps-befal osv., hele tida.

Så jeg synes det var greit å få gå ut av leieren og.

Jeg husker etter de første fjorten dagene, mener jeg det var, og vi fikk gå ut av leiern igjen.

Det var ganske digg.

Det var vel da jeg hadde en sånn pliktjobb, av noe slag.

Daghavende soldat, eller noe.

Jeg husker ikke hva det het.

Men det var en helg, som jeg skulle passe på noe greier i leieren.

Ukehavende soldat.

Nei noe i den duren kanskje.

Jeg måtte sjekke at de som skulle på vakt, hadde pussa ag-en osv, og overlevere vaktstyrken, til daghavende offiser osv.

Og jeg ble satt til å skrelle 30 kg poteter, i en sånn skrellemaskin, på messa.

Men de potetene, måtte skrelles ordentlig, fordi den maskinen, skrelte ikke bort alt skrellet.

Så jeg ble tulla litt med, av han sjefskokken, på messa.

For de som hadde den jobben, de hadde masse plikter, som det stod skrevet om, på et ark.

Så de skulle skifte lyspærer overalt osv.

Og dette her var en av de første ukene, i militæret, så jeg gjorde faktisk det som stod på lappen.

Ellers hadde det nok vært ganske slappt.

Men men.

En av jobbene, var også å gå med sånn revelje.

Så man måtte vekke alle i leiern, klokka 7, var det vel.

Noe sånt.

Så var det noen som begynte å kjefte, og da tok jeg med den revljegreia, inn på rommet, for å høre hva dem ville.

Men da ombestemte dem seg, for den bråka skikkelig den greia.

Det var noe tomhylserør, eller noe, fra noe våpen kanskje, kanon, eller noe.

Det husker jeg egentlig ikke.

Men det var noe greier man bare trengter å holde, og bevege seg, så bråkte det noe helt jævlig.

Så sånn var det.

Men flashback ja.

Jo, jeg synes det var kjedelig i leieren, spesiellt under den vanlige tjenesten, og gikk ofte i noe slags koma av kjedsomhet.

Men men.

Men en gang, så spurte de, om det var noen som så dårlig.

Som trengte briller.

Og da meldte jeg meg.

For da fikk jeg lov å gå inn til Elverum, å få synstest da.

Så da slapp jeg unna militæret, i en time, eller noe.

Og det var også sånn, at på en synstest, på ungdomsskolen, så klarte jeg ikke beste resultat.

Jeg måtte herme etter Geir Arne og Ditlev og dem, for å få bra resultat.

Så trodde jeg kanskje ikke hadde så bra syn.

Så jeg dro inn dit da, til øyenlegen.

Men da brukte hu dama der så lang tid, på den her synstesten.

Så det synes jeg var rart.

Og jeg måtte se inn i noe sånne lasergreier, eller noe.

Så det lurer jeg på om kan ha vært noe tull.

For jeg skøyt ikke like bra, etter det her, som før.

Eller om det kan ha vært pga. noe annet.

Men vi hadde også en lege, som ble kallt Dr. Mengele, som var helt håpløs.

Som ga meg salve, som inneholdt vann, da jeg fikk frostskade på øret.

Og den salven, ville ha gjort frostskaden værre, fikk jeg høre av folk på rommet.

Odd Sundheim, var det forresten, som advarte om det.

Så jeg lurer på om det ikke kan være en del mafia osv., også i forsvaret.

Det ville ikke forrundret meg i hvertfall.

Jeg skreiv også om det, i en annen bloggpost, her om dagen.

At Sersjant Johansen, fra Vestlandet, dro vårs med på en patrulje, som gikk seg vill, på natta, på Terningmoen, på en øvelse der.

Og da jeg kom tilbake til lag 3, som jeg var på da, laget til lagfører Warming.

Jeg var egentlig reserve.

Men jeg ble omplassert litt mye, så jeg fikk ikke med pakningen min.

Så etter å ha gått rundt på patrulje, og gått oss vil.

Så hadde ikke jeg noe sted og sove, for folka i teltet der, breia seg så mye.

Og det skulle egentlig ha vært en ekstra sovepose, mener jeg å huske.

Men det var det ikke da.

Og da var jeg drit sliten, etter masse øvelse, og også etter å gått rundt i skogen, på patrulje, i timesvis.

Noe som er slitsomt, for jeg gikk bakerst, og måtte prøve å ikke miste kontakten, med de som gikk foran.

En som het Sundheim, fra Valdres, som gikk foran meg.

Han mista kontakten, med patruljen.

Men jeg klarte å se hvor han var da, han tredje bakerste.

Så da klarte vi å holde følge igjen.

Sundheim var litt tjukk, så han sleit litt med kondisen osv.

Men men.

Men vi klarte å henge oss på.

Men så gikk Johansen seg vill.

Og selv om troppsjef Frøshaug, tuta med en bil.

Og vi fint kunne høre det.

Så nekta Johansen å gå dit.

Men neida, vi skulle traske rundt en times tid til.

Så her tror jeg det må ha vært noe lureri.

Frøshaug satt nesten igang leteaksjon.

Så han var ikke så førnøyd med Johansen.

Og jeg var så sliten, da jeg var tilbake til teltet, til laget til Warming.

Og de folka, var ikke mulige å vekke.

Så jeg måtte bare slappa av, og sover, for jeg var utslitt.

Så jeg la meg ned på et liggeunderlag, som lå utafor teltet.

Helt til Andresen sparka liv i meg, noen timer seinere.

Men da var jeg våt på beina, etter å gått patrulje, i noe gjørme osv.

Og hadde ikke pakningen min, for den var vel hos et annet lag, mener jeg å huske.

Noe sånt.

At jeg ble plassert på et annet lag.

Noe sånt.

Så om dette var noe plott.

Jeg tror jeg nesten frøys ihjel, for jeg skalv og frøys først.

Men så slutta jeg å fryse.

Det var på høsten det her, kanskje i september.

Noe sånt.

Men det var ikke akkurat varmt om natta, i Elverum.

Det er en kald by.

Det ofte mye kaldere i Elverum, enn byene rundt, pga. elva, og naturen og sånn.

Noe sånt.

Men men.

Han Johansen, han forsvant til Skottland, eller noe sånt, tror jeg, etter et halvt år.

Noe sånt.

Og det som var.

Var at en gang, så hadde han to kusiner, eller 'kusiner', på besøk i leieren, en helg.

Det var samme helgen, som jeg var sånn ukehavende soldat, eller hva det het.

Og jeg tror kanskje at det ikke var kusinene hans.

Det prata folk ihvertfall om i messa, da de gikk forbi messa, de her tre.

Noe sånt.

Men men.

Og han Johansen, han sa alltid sånn, hvis noen spurte.

'Har du problemer med det'.

Hvis du sa, jeg har ikke noe penn.

Eller noe sånt, hvis det var undervisning.

Og da var det ingen som svarte noe mer.

Men jeg huska noe fra da jeg bodde på Abilsø, et par år før, da jeg pleide å henge ved kiosken der noen ganger, det siste året jeg var tenåring, og ny i Oslo.

Så da ble jeg kjent med ungdommene på Abildsø.

For jeg vant til å kjenne mange folk i Drammen, så da ble det bare sånn, at jeg prøvde å bli kjent med folk, da jeg flytta til Oslo og.

Og da var det ei jente der, som pleide å si, 'det er ikke det det er snakk om'.

Anne-Lise, eller noe, vel.

Så da huska jeg det da, at man kunne svare sånn, når han Johansen spurte, 'Har du problemer med det'.

Da svarte jeg, 'Det er ikke det det er snakk om'.

Og forklarte hva det var snakk om da.

Så man kan plukke opp lure ting, fra mange steder.

Men sånn er det.

Bare noe jeg kom på nå.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

En på lag 1, som het Thomassen, fra Bøler.

Han ble mer eller mindre sammen med dattra til Dr. Mengele.

Ei pen lyshåra dame, husker jeg.

Da vi var på diskoteket Alexis, inne i Elverum, på torsdagene.

Da dukka det også opp noen damer fra lærerhøyskolen, og det var kanskje noe sykepleierhøyskole, eller noe.

Noe sånt.

Vi var også på DumDumBoys konsert der, og det var ganske kult, for de spillte de samme sangene, som vi pleide å høre på, på reservelaget.

Selv om de sagene var fra 1989, Splitter Pine-albumet, og det her var i 1992.

Men men.

Men da ble Thomassen grisebanka av noen lokale helter.

Som kjørte etter dem, og tok dem igjen, like før leiern.

Bare noe jeg kom på, når jeg først nevnte han Dr. Mengele.

Han hadde sikkert et vanlig navn og.

Men det var det vel få som visste, siden alle bare kallte han Mengele.

Noe sånt.

Flashback til da Ditlev hadde henta tannpasta-tube og skulle kline. (In Norwegian).

Nå var jo fattern sammen med Haldis, så jeg kjente jo Christell og Nina Monsen, som pleide å henge hos Haldis bra.

Og også Gry Stenberg, i klassen, var en venninne av Christell, og Stenberg-familien, var også venner med familien min, altså faren hennes kjente fattern og onkelen min, og mora hennes kjente Haldis osv.

Så gjennom oppveksten, da jeg var sånn 9-10 år, så ble det jo sånn, at jeg klinte litt med Christell og Nina osv., for morro skyld, bare for å ha gjort det liksom.

Og også med hun Gry Stenberg.

Så da jeg begynte på ungdomsskolen, så hadde jeg liksom vært gjennom det der.

Det som var igjen, var å ha ordentlig sex, men det var litt tidlig syntes jeg, for jeg var så seint i puberteten, og var rimelig flau for det her da.

Så jeg var ikke så interessert i å rote med jenter, da jeg gikk på ungdomsskolen.

Det var ikke sånn at jeg var desperat.

For jeg hadde allerede klina med en del jenter, og jeg synes det var for tidlig å begynne å ha sex med jenter, før jeg var i puberteten osv.

Men noen fortalte meg, at Ditlev i klassen, Ditlev Castelan, hadde dukket opp, sammen med Geir Arne, på Bergeråsen, fra Sand, for å kline med stesøstra mi Christell, søstra mi Pia, og Gry Stenberg.

Dette her kan ha vært i 7. klasse, eller noe.

Eller 8. klasse.

7. klasse mest sannsynlig vel.

Geir Arne og Ditlev, var jo uvennene mine, fra skolen og skoleveien, når jeg dro for å spise, på Sand, etter skolen.

Og Christell og Pia, var jo søstrene mine.

Og Gry Stenberg, hun hadde jeg rota litt med, årene før, så hun var liksom ganske nærme hun og.

Men på skolen, så prata vi ikke sammen.

Det var så anspente forhold i klassen, med klikker osv.

Men men.

Så jeg tror noen må ha fortalt meg det her.

Kanskje Stefan og Daniell, eller Jørn, eller noe sånn.

Noen på Bergeråsen, som var litt yngre, og pleide å sykle rundt osv.

Noe sånt.

Så jeg heiv meg ut av leiligheten.

Som ikke var så ofte jeg gjorde.

Jeg satt mest hjemme og trøstespiste, etter mobbinga på skolen.

Jeg fikk jo mye penger av fattern, så jeg kjøpte potetskruer med paprika, sjokolade-milkshake, coca-cola, pizza, godteri, tegneserier, og vg og/eller dagbladet.

Og så på TV.

Det var sånn fritiden min var, da jeg gikk på ungdomsskolen, og de første årene på videregående.

Men den her dagen da, så stakk jeg ut.

Og fant fort Ditlev og Geir Arne, og Christell og Pia og Gry.

Ditlev hadde tatt med seg en tannpasta-tube, hjemmefra.

Han skulle kline, sa han.

Dette her var på stien, bort til Ulvika.

Den stien som ligger mellom Ulvikveien og Havnehagen.

Like ovenfor huset til Christell og dem.

Like ved der vi fant et pornoblad, noen år før, som Christell syntes var så spennende.

Med to damer, som tredde seg på en agurk, fra hver side, husker jeg.

Det nevnte Christell, noen år senere til meg.

Da vi var en gjeng, hjemme hos dem.

Så sa hun noe, uten å tenke seg så mye om vel.

Hun sa, at en gang, så hadde hun sett i et pornoblad, at to damer, begge hadde samme agurk inni seg, samtidig da.

Så dette sa hun til meg, mens masse folk var rundt.

Men det var bare meg som hørte det.

Hun sa det som en betroelse, eller noe.

Dette var noe som hun hadde gått sterkt inn på henne.

Men det virka som at hun syntes det var litt sterkt, og far-out.

Hun var vel ikke så gammel da, men var vel allerede da pen for meg, som bare var et par år eldre.

Men hun sa det til meg, jeg vet ikke om hun tenkte seg om da.

At jeg faktisk var en gutt, som var et par år eldre.

Det virka som at hun sa sine innerste tanker til meg, og tenkte ikke på hvordan dette at hun, en pen jente, sa dette, ville virke på meg.

Eller, hun dreit seg ut da, kunne man også si.

Men jeg skjønte, eller det virka som.

At det var noe Christell tenkte litt over.

Så jeg prøvde å oppføre meg voksent, og mobba henne ikke.

Og sa ikke noe til Gry og Pia og dem.

Da var vel Christell kanskje 10-11 år da, og jeg kanskje 12-13 år da.

Noe sånt.

Så det pornobladet fant vi vel, da Christell var sånn 8-9 år, og jeg var sånn 10-11 år.

Noe sånt.

Og nå, var jeg sånn 13-14 år, og Christell sånn 11-12 år.

Og Pia 12-13 år da.

og Gry, 13-14 år, og Ditlev og Geir Arne gikk i samme klasse som meg og Gry, så de var også 13-14 år.

Så stod alle dem, på stien, til Ulvika der.

Så begynte Ditlev å stappe tannpasta i kjeften, for han skulle kline da.

Men han sa ikke hvem han skulle kline med.

Pia, Christell eller Gry.

Jeg likte ikke Ditlev og Geir Arne.

Dem var uvennene mine.

Men hvis Ditlev, Geir Arne, Christell, Pia og Gry, hadde blitt enige om å kline.

Da var det ikke så mye jeg kunne gjøre.

Jeg hadde vel ikke så mye å gjøre med søstra mi og stesøstra mi, etter at jeg begynte på ungdomsskolen.

Dem gikk jo fortsatt på barneskolen, og det var vel litt flaut å henge med dem da.

Men da tenkte jeg, at jeg kunne jo kline jeg og.

Så jeg begynte å kline med Gry Stenberg.

For hun hadde jeg klint med mange ganger før.

Så det gikk greit.

Så lurte jeg på hvem Ditlev skulle kline med.

Søstra mi, eller stesøstra mi, eller Gry, etter at jeg hadde klint med Gry.

Men han mistet litt motet, og klinte ikke med noen av dem.

Så hvorfor Christell og Pia og Gry, ble med Ditlev, for å kline med han.

Det vet jeg ikke.

Men det likte jeg ikke.

Men Christell og Pia og Gry, de hadde begynt å fly til Svelvik, på kino og møte gutter osv.

Så de var egentlig ikke jentene mine lengre, på den her tida.

Selv om vi hadde vært en gjeng, et par år før.

Jeg og Christell og Gry og Pia og Tom-Ivar i klassen, mer eller mindre, noen år før.

Nina Monsen hadde vel flytta til Oslo da, til mora si på Romsås, da Tom-Ivar og dem flytta til Berger, og vi var en slags gjeng da.

Men så flytta Tom-Ivar og dem, til bestemora si, på Glassverket, i Drammen.

Og da hadde jeg ikke så mye kontakt med Christell og dem.

Christell og dem, dem 'ditcha' litt, meg og Tom-Ivar, for dem dro på kino husker jeg, i Svelvik, og møtte noen andre gutter.

Så etter det, så var vi liksom ikke en gjeng lengre.

Og jeg var nok lederen i den gjengen, må man nok si.

Så hvorfor Christell ikke ville være med i den gjengen lengre, men dro på kino i Svelvik, det vet jeg ikke.

Men jeg spurte ikke.

Jeg bare trakk meg unna.

Det var jo komplisert, iom. at Christell var stesøstra mi osv.

Og hun likte ikke meg så bra.

Hun likte ikke måten jeg drakk av brusflaska på.

Jeg hadde leppene for mye utenfor tuten av flaska.

Mens jeg drakk, mens Christell så på.

Så hun sa, at jeg måtte ha leppene på en annen måte, mot tuten av flaska.

Og klagde på at jeg var gris da, siden jeg drakk på feil måte av flaska.

Noen år før det her.

Så Christell syntes nok at jeg var litt ekkel, tror jeg.

Mens en annen gang, et år, eller to seinere.

Da lå jeg og Christell å råklinte, i senga hennes, på rommet hennes.

Da lå jeg oppå henne, i en halvtime kanskje.

Men vi hadde klær på.

Christell og Gry, hadde invitert meg ned dit, på te, eller noe, på rommet til Christell.

Så lå vi og kyssa, i senga hennes, lenge.

Og hun var ganske varm, og fin da, selv om vi var unge, så var hun Christell ganske delikat da, husker jeg at jeg syntes da.

Så hun var liksom et varp, vil jeg si, når det gjaldt jenter.

Så jeg likte Gry Stenberg.

Men det var det, at hun Christell, var så lekker, så hun var mer fristende da.

Så det var sånn, tror jeg, at jeg hadde sjangs på Gry, ganske ofte, men Christell hadde jeg ikke så ofte sjangs på, men hun likte jeg bedre, siden hun var så tiltrekkende da, husker jeg at jeg syntes.

Så sånn var det.

Men jeg hadde ikke noe imot hun Gry Stenberg, fra klassen heller.

Så vi gikk ganske bra sammen.

Også Nina Monsen, før hun flytta.

De hadde jeg nok oftere sjangs på, enn Christell.

Men jeg rota noen ganger med Christell og.

F.eks. den gangen som vi lå i senga hennes.

Det var ganske digg, husker jeg at jeg syntes.

Da oppførte Christell seg skikkelig som en jente.

Og hun var gnaske vanskelig å temme.

For hun var ganske aggresiv.

Men da oppførte hun seg som en jente.

Så det gikk det ann å ligge oppå henne, og tungekysse med henne, i en halvtimes tid da.

Men hun var så fristende, så like før jeg var ferdig, så tror jeg at jeg sikla litt i kjeften hennes.

Det bare var en stråle med sikkel, som stålte fra munnen min, inn i munnen hennes, mens jeg lå oppå henne, mens vi klinte da.

Så det var vel ikke så vellykket.

Så jeg sa unnskyld da.

Det var litt flaut, husker jeg.

Men før det, så var det helt fint, syntes jeg i hvertfall.

Men det var folk i huset.

Gry Stenberg, og muligens Nina Monsen.

Så jeg syntes, at vi kunne ikke ligge der for lenge, eller gå for langt.

Så jeg slutta å rote med henne, for å gå ut i stua, og prate med Gry da.

For hva hvis hun hadde gått til mora si, og sagt fra om det her.

Hvis vi hadde gått for langt.

Da hadde vi nok fått høre det, tenkte jeg.

Men at jeg skulle begynne å sikkle sånn da, i munnen på Christell.

Det var ikke meninga, og det var rimelig flaut.

Og jeg fikk ikke prata noe med henne om det, seinere.

Og jeg tror ikke vi rota noe mer, etter det her.

Men søstra mi tok det opp en gang.

At jeg hadde spytta i munnen til Christell, mens vi klina.

Men da svarte jeg vel ikke noe, tror jeg.

Det her skjedde vel før søstra mi flytta til Bergeråsen.

Mens søstra mi, anklagde vel meg, et år eller to, etter at hun hadde flytta til Bergeråsen.

Noe sånt.

Men det var altså ikke meninga, å spytte i munnen til Christell.

Det var noe som skjedde, av seg selv, fordi jeg syntes hun var så delikat og pen osv.

Som man vel må si at hun var.

Og det var hun som hadde bedt meg ned dit, på å drikke te, og spise kaker, på rommet hennes.

Med noe sånne små kopper osv.

Så gikk Gry ut i stua.

Og da ble det bare sånn, at jeg Christell begynte å rote.

Det virka som at hun ville det.

At dem kanskje hadde planlagt det, vil jeg si.

For jeg var egentlig hjemme aleine i leiligheten min, og hadde ikke tenkt å gå ned til Christell og dem.

Men dem kom og inviterte meg, Christell og Gry, og sa at jeg måtte komme ned dit, litt seinere.

For da hadde dem planlagt å ha fest, eller saft og kjeks selskap, på rommet til Christell.

Så maste dem mye da.

Så ble jeg med på det til slutt.

Men det var ikke meninga at det skulle havne noe sånn spytt, fra kjeften min, i kjeften til Christell.

Det var bare meninga at vi skulle kline, fra min side.

Men jeg reagerte vel litt på henne da, på slutten av klininga der, fordi hun var så varm og delikat da.

Så da ble det bare sånn.

Så det var litt flaut.

Men jeg sa unnskyld.

Og jeg tror hun skjønte det, at jeg ikke mente det.

Men søstra mi, ville altså ha det til, et par år senere, eller noe, at jeg hadde gjort det her med vilje da.

Men det hadde jeg altså ikke.

Men flaut var det, uansett.

Men Ditlev og Geir Arne, de klinte ikke med de her jentene.

Det var bare jeg som klinte med Gry.

Så gikk Ditlev og Geir Arne hjem med tannpastaen, var det vel.

Så gikk de jentene hjem vel.

Og så gikk jeg hjem da.

I omtrent den rekkefølgen der.

Så det er mulig at Ditlev og Geir Arne, eller Geir Arne prøvde ikke å kline egentlig vel.

Han bare var med, stort sett.

Det var Ditlev som tok tannpasta i munnen, og skulle kline.

Men han mistet litt motet.

Men det er mulig at han har hatt et slags horn i siden til meg, etter det her.

Og også etter det, at Christell, et år, eller noe, senere.

Da dukket hun opp i leligheten min, og sa at Ditlev hadde sagt, at han hadde sædceller i senga si, som han se kunne svømme rundt der.

Men da måtte jeg si til Christell, at det var jug.

Vi var såvidt på talefot, og hun var litt sånn aggresiv, eller urolig, når hun pratet, på den tida her.

Så det gikk mye i enstavelsesord osv., i kommunikasjonen.

Eller kanskje flerstavelsesord.

Men ikke så ofte hele setninger, for hun hadde litt mot meg, tror jeg.

Et litt ambivalent forhold, til meg.

Og jeg hadde også problemer med henne, siden hun var så lekker, eller sexy, som de skrev i konfirmasjonsangen hennes, et år eller to senere.

Så jeg sa bare til henne, at det var jug.

Jeg forklarte ikke at det var sånn, at de sædcellene, var for små til at man kunne se dem.

Ikke at jeg vel hadde hatt så mange av de selv allerede.

Muligens noen få.

Men vi hadde jo lært det i seksualundervisninga, på skolen, at de her var for små til å se.

Men Ditlev hadde vel kanskje misforstått seksualundervisninga litt.

Det er mulig.

Og han var også en av de siste i klassen, som var i puberteten.

Så jeg tror ikke han var i puberteten enda da.

Så jeg trodde han jugde.

Vi hadde jo gym, i klassen, så alle visste jo hvem som var i puberteten, osv.

Så derfor sa jeg det til Christell.

For jeg tror ikke Ditlev var i puberteten enda, og man kan jo ikke se sånne sædceller, som svømmer rundt, de er jo for små.

Men jeg forklarte ikke det her i detalj for Christell.

Jeg bare sa at det var jug, og håpet at det kom fram.

For de her Geir Arne, og Ditlev, de var ikke mors beste barn.

De var sånne ungdomskriminelle, må man vel si.

Og sånn at de røyka, og seinere dreiv med dop.

Og Geir Arne, og lillebroren hans, hvis han ikke hadde to lillebrødre, som var tvillinger, muligens.

Dem var sånn, at dem brøyt seg inn i alle hyttene, på Krokåsen der, like ved der bestemora mi bodde.

Jeg var med en gang, og så på at broren hans brøyt seg inn i alle hyttene.

Men han stjælte ikke noe.

Jeg skøyt mye med luftgevær, på Krokåsen der.

Og jeg brøyt meg inn i noen hytter, noen ganger, jeg og.

Det holdt å ta med noen 7-er nøkler og 8-er nøkler osv.

De hyttene var ikke så bra sikra.

Og Geir Arne, trodde fattern det var, dreit inni et lager vi hadde, på Sand, ved 'Saga' der.

Hvor det hadde vært sag før da.

Om det var vår familie som hadde hatt sag der, eller en annen famlilie.

Det vet jeg ikke.

Men det var like ved der Jensen Møbler er nå, på en vei, som gikk ned til Snippen og fjorden der.

Og de var også uvennene mine, på Sand og i klassen, Geir Arne og Ditlev.

Så at de skulle komme bort på Bergeråsen, og begynne å kline med søstrene mine, og Gry som jeg nesten hadde vært sammen med.

Det syntes jeg var litt vel drøyt, for de hadde nesten vært damene mine, de her da, og søstra mi.

At det hadde vært sånn, at de stod nærmest meg, av gutter, på Bergeråsen.

I hvertfall et par år før det her.

Så da, syntes jeg det var litt vel drøyt, at Geir Arne og Ditlev, skulle dukke opp på Bergeråsen, på nedre, hvor jeg og Christell og Pia og Gry bodde, med tannpasta-tube, for å kline med de her, som var, eller i hvertfall et par år før, hadde vært jentene mine.

Så da ble jeg litt irritert, og prøvde å ødelegge litt for Ditlev da.

Sånn at han ikke fikk klint med noen av de jentene.

Så det er mulig at Ditlev har hatt noe slags horn i siden til meg, etter det her.

Eller, det hadde han vel før det her og.

Men kanskje at han ble enda mer sur, etter det her.

Det er mulig.

Noe var det vel i hvertfall.

Det vil jeg nok ikke sett på som helt umulig i hvertfall.

Men vi var jo aldri venner, så nøyaktig hvordan det var, det vet jeg ikke.

Men noe var det nok.

F.eks. da katta mi døde.

Da dukka Geir Arne og Ditlev opp i butikken, samme dagen, da jeg var der.

Da spurte de, om hvorfor jeg var så trist.

Så sa jeg, at det var fordi katta døde.

Så sa dem, å så dumt da.

Men om dem mente det, eller om dem lata som.

Det vet jeg ikke.

For de her var liksom ikke vennene mine.

Så om Ditlev mente at det var dumt, eller om han gossa seg, det vet jeg ikke.

Så jeg svarte bare, at det var ikke dumt.

Det var bra, for katta var så skada, at den kunne ikke forsette å leve, med tarmen hengende ut og med knust kjeve osv.

Så da mente jeg, at det var bedre for katta å dø da.

Så da sa jeg at det var bra.

For jeg ville ikke at dem skulle synes synd på meg.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Hun Christell, var forresten sånn.

At det året jeg gikk på skole i Drammen, tredje året på videregående.

Da hendte det at jeg hang sammen med Christell, i Drammen.

Fordi Christell, hun pleide å dra til vannsengbutikken, til mora si Haldis og fattern, i Tordenskioldsgate i Drammen, etter skolen, om hun gikk i Sande eller Holmestrand, eller hvor hun gikk på videregående.

Hun gikk vel i Sande antagelig.

Men jeg lurer på om det var et år hun ikke kom inn, og måtte gå i Holmestrand.

Christell gikk på almen, så hun sleit litt, for hun var ikke så glup.

Og hun gikk også på privatgym, i Oslo, like ved Karl Johan og Sten og Strøm der, det året jeg var i militæret, 92/93.

For å ta opp fag hun ikke hadde klart på almen da.

Så hun måtte gå et ekstra år.

Men jeg vet ikke om hun fikk artium, for hun har vel ikke studert noe.

Jeg tror søstra mi fikk artium, men hun har ikke studert noe hun heller.

Uten at jeg vet hvorfor.

Men men.

Men Christell, er nok ikke den skarpeste kniven i skuffen alltid.

Så jeg synes det var ganske bra av henne, å klare å komme inn på almen, og klare artium, eller nesten klare det, for det er ganske vanskelig matte og sånn, på almen, det vet jeg, for jeg hadde matte valgfag tredje året på handel og kontor, og vi hadde også et eller to mattefag, på ingeniørhøyskolen i Oslo, i 2002 og 2003.

Diskret matematikk og statestikk, og noe andre greier, mener jeg å huske.

Så jeg synes det var bra av Christell å klare det såpass bra på almenn.

For hun er ikke så smart tror jeg.

Hun var sånn den siste i klassen, som lærte å lese undertekstene på tv-en, husker jeg, fra da jeg var på besøk hos Haldis, noen ganger, noen søndagskvelder.

Det var et program på NRK, blant annet.

Hvor en nordmann, dro rundt på alle fornøyelsesparkene, i USA.

Waterworld, og Disneyworld, og alt mulig.

På begynnelsen av 80-tallet.

Og det programmet pleide jeg å se på nede hos Haldis, sammen med fattern og Haldis og Christell og Pia da, noen ganger.

Christell var litt bortskjemt.

Så hun sa sånn, noen ganger, når det programmet, eller andre program, var på engelsk.

Så fulgte hun med på programmet.

Men hun var litt bortskjemt.

Og klarte ikke å lese så raskt.

Så hele tida, så var det bare, 'hva stod det nå?'.

Så måtte Haldis eller fattern eller noen fortelle da.

Det var nok sikkert hele kvelden det, at Christell sa det.

Det virka sånn.

Uten at jeg noen gang pleide å sitte der hele kvelden.

De tolererte meg nesten, hvis jeg satt helt stille, langt bak i rommet, i den bakerste sofaen.

Men det var bare noen få ganger jeg satt der, og da bare noen et eller to tv-program av gangen.

Tom-Ivar, var også med en gang, husker jeg, og så TV der.

Det må ha vært mens jeg og Tom-Ivar og Christell og Gry og Pia, var nesten en gjeng, på begynnelsen av 80-tallet, før Christell traff noen gutter som hun gikk på kino med i Svelvik osv.

Men, det jeg husker nå da, var at jeg og Christell, i 1988, gikk gjennom Strøget i Drammen.

En sånn gågate, eller smug, med noen platebutikker i, og andre små butikker, på Bragernes i Drammen.

Under tak.

Og da var jeg 18 år, og Christell nettopp fyllt 16 år.

Så spurte hun meg, hvordan bursdaggave hun skulle kjøpe til en venninne i Drammen, som fyllte 16 år hun og da.

Og da kjøpte Christell kaktus, som hun tok av piggene på, og tredde en kondom over.

Det var visst vanlig gave, til jenter som fyllte 16 år, mente Christell.

Hun spurte meg om råd da.

Men jeg var ikke så flink til å kjøpe gaver til 16 år gamle jenter.

Så det ble vel til at hun kjøpte kaktus, mener jeg hun bestemte seg for, for hun skulle tre kondom over.

En annen gang, det samme året.

Så maste Christell så mye, at jeg måtte bli med henne på ungdomsdiskotek, i Drammen, på Skyline.

Det var greit, jeg ble med henne.

Men jeg ville ikke danse med henne, foran alle folka i Drammen.

Faren min, var liksom sammen, med mora hennes, så det synes jeg var litt rart.

En annen gang, så skulle hun ha meg med på en pub, på Bragernes.

Hun var bare 16 år, men hun var så pen og så eldre ut, så hun fikk servert øl.

Hun hadde så store og fine fordeler, må man vel si, så hun hadde ikke noe problem å få servering.

Noe sånt.

Så vi satt der, og drakk øl da.

Ved et bord.

Og jeg ble skikkelig full, og Christell var skikkelig hyggelig faktisk.

Det virka som om hun hadde sitti sånn og drikki der, mange ganger før.

Eller på samme måten, i andre puber eller steder.

Og drikki øl.

Enda hun var bare 16 år.

Og Christell føler seg veldig hjemme på sånne puber eller kneiper, og får andre til å føle seg hjemme og.

Det husker jeg fra da vi var på den puben i Drammen i 88, og også i år 2000, eller når det var, da jeg og søstra mi og Christell, dro på tre utesteder i Oslo.

Først tre brødre, i Karl Johan.

Så skulle Christell treffe Mathias, som kom med toget fra Stockholm.

Christell var så pen og vellykket osv., nesten som en amerikansk jente.

Så hun hadde omtrent alltid type.

Mens jeg og søstra mi, vi var ikke så vellykket.

Vi var ikke som om vi var amerikanske.

Vi var vel mer som om vi var norske, eller franske, eller noe kanskje.

Eller ihvertfall ikke så vellykkede.

Når man ser på det overfladisk i hvertfall.

Da var vi kanskje mer som fra øst-europa, jeg og søstra mi, når det gjaldt hvor mye klær vi fikk osv.

Mens Christell var som om hun var fra Amerika, når det gjaldt hvor mye klær og ting, og hvor vellykket hun så ut.

Noe sånt.

Så hun hadde ikke noe problemer med å få seg kjærester, vil jeg tro.

Det var vel mer sånn, at hun måtte begrense seg, å være snill pike, for at det ikke skulle bli for mye av det gode.

Sånn tror jeg nok det var.

Men men.

Men vi satt først på tre brødre.

Så kom Mathias med toget fra Stockholm.

Da gikk vi på pub, i Østbanehallen, var det vel, den ved utgangen der nesten, var det vel.

Jeg tror det var Østbanehallen.

Eller var det Oslo S.

Det var kanskje Oslo S.

Jeg har ikke pleid å gå så mye ut, på Oslo S., men Christell virket som at følte seg hjemme der.

Hun virka veldig hjemme på puben i Drammen i 1988 og.

Så hvordan hun har blitt så bevem på puber, det vet jeg ikke.

Men mora hennes, Haldis, hun er så flink til fylle på med øl, når man drikker.

Jeg drakk en gang, da jeg bodde i Oslo, og besøkte dem i Drammen, i vannsengbutikken.

Så klatra jeg opp noe stillas, for dem pussa opp den bygningen, som var i sånn gammeldags jugend-stil.

Var det vel.

Så det stod om det i avisa, Drammens Tidende, at fattern tulla litt med bygningen, for den måtte pusses opp i følge det byantikvaren sa da.

Noe sånt.

Men da ringte jeg på, men de svarte ikke.

Men jeg klatra opp stilaset, til 2. etg.

Og da satt han revisoren til fattern, tror jeg, som bodde i Olleveien, på Bergeråsen, mener jeg å huske.

Han satt og drakk der.

Og fattern da.

Og jeg fikk også noe øl, av Haldis.

Og hun er så god til det, å servere øl, på en behagelig måte, sånn at man mister tellinga, på hvor mye man drikker, men man blir i veldig godt humør.

Og Christell var også veldig hjemme, på den puben i Drammen, og med å drikke der.

Så hvor hun har plukket opp det, det vet jeg ikke, men kanskje fra mora si.

Eller fra venner og byen.

Noe sånt.

Så, da vi skulle hjem, så var vi drita fulle, jeg og Christell, i 1988.

Men da var hun sammen med Iver.

Som sammen med kameratene sine.

Som søstra mi kallte stripe-gjengen, for alle gikk med stripede gensere, på Sande VGS.

Men vi hadde masse øl innabords.

Så da bussen stoppa i Svelvik.

Så venta bussen, ekstra lenge, på et buss-stopp, på andre sida av Svelvik-senteret der, mener jeg det var.

Så spurte Christell om hun kunne gå for å tisse da.

Jeg satt og holdt meg jeg og.

Men det var ikke så langt til Berger.

Men da Christell skulle tisse, og bussen skulle stå der mens hun tissa.

Da tenkte jeg, at da orker ikke jeg å sitte å holde meg lengre, pga. av all øllen osv.

Så da gikk jeg også ut for å tisse.

Men da sa Iver, at, skal du kikke nå da.

Men det var jo mørkt.

Og jeg hadde vært bortpå Christell nok før.

Som da jeg lå oppå henne i senga hennes, og klinte i en halvtime osv., mange år før det her.

Og også mange år før det her, før Christell og Nina kom i puberteten.

Da de var åtte år kanskje, og jeg var ti.

Så bada de nakne, i et sånt plastbasseng, nede hos Haldis.

Så dukka jeg opp der, og satt på terrassen med fattern og Haldis.

Så begynte Christell og Nina, å løpe ut av bassenget, nakne, og tilbake, liksom før jeg skulle klare å se dem nakne da.

Og Christell hadde, på den samme terrassen, fått en edderkopp på seg en gang.

Og revet av seg genseren, rett foran tryne på meg, sånn at jeg skikkelig fikk se de fine puppene hennes, som hun hadde fått seg da, kanskje sommeren før vi var på puben.

Noe sånt.

Så at jeg gikk av bussen, for å smugkikke på Christell.

Nei, det var ikke sånn i det hele tatt.

Jeg var liksom forbi det stadiet der, hvor sånt var morsomt.

Det var sånn at jeg og Christell, hadde vel et mer modent forhold, eller hva man skal kalle det, enn at vi brydde oss om sånn smugkikking osv.

I hvertfall fra min side.

Så hvor Iver hadde fått det fra, at jeg gikk av bussen, for å smugkikke på Christell.

Det vet jeg ikke.

Men om det her kan ha vært noe plot eller noe.

Og den dansinga på Park også var noe plot, for jeg husker en engelsk DJ der, begynte å si at jeg var homo, på engelsk, på en lur måte.

Over høytalerne.

Siden Christell stod der, og vinka på meg, på dansegulvet.

Men jeg synes ikke det var riktig, at jeg skulle danse med stesøstra mi, foran alle folka i Drammen.

Hvis hun ikke hadde vært stesøstra mi, så hadde jeg gjort det.

Men det kan lett bli rykter, av sånt noe, så det gadd jeg ikke.

Så sånn var det.

Så Christell var ikke noe uskyldighet, da hun var 16.

Men vi festa også litt sammen, i huset til Jan, på Rødgata i Drammen, det året.

Og da skulle Jan på ferie i utlandet, i en måned, eller noe, like etter jul, eller noe.

Og da, tulla Eirik Thorhaldson, med Jan, at det var ikke sikkert, at søstra hans, Christell, ikke var jomfru, når han kom tilbake.

Og det prata dem også om, en av kameratene til Jan, da dem stod utafor, han og Christell, og også meg, og røyka, eller noe.

Og da sa Christell at hun var jomfru.

Eller jeg spurte, hvorfor ikke det da.

Av samme grunn som deg.

Sa Christell.

Så hun mente at både jeg og henne var jomfru da.

Men da hadde jeg nettopp pult hun Nina Monsen, en måned eller to før, så det stemte ikke.

Men det trodde jeg Christell måtte ha visst.

For det var hun som dro meg med opp, til Nina Monsen, den dagen.

Da hun var på besøk fra Romsås, på en planlegningsdag, eller noe.

Noe sånt.

Så om alle de her episodene var noe plot, fra Christell.

Det er mulig.

Det var vel også den jula, vi var hos Solveig, på Holmen, i Oslo.

Og hvor Christell dukka opp i en sånn undertøy-body, på rommet mitt, etter at jeg hadde lagt meg.

Så det her minner litt om noe plot fra Christell.

Og det året her, dro hun med meg på Fremad i Selvik, hele tiden.

For å få meg opp i stry, muligens.

Med kusina mi, Lene, som var døv.

Og da var det noe mafia-møte, eller noe, hos onkelen min Håkon, den samme dagen.

Og etter at vi satt i den første puben, på Oslo S.

Så ville Christell at vi skulle flytte oss til en annen pub, på Oslo S., i 2. etage, opp en trapp osv.

Så det her var rart.

Jeg spurte hvorfor.

De svarte ikke.

Så hvorfor vi skulle flytte oss til den andre puben, uten noen forklaring.

Det lurer jeg på.

Det skal jeg ikke si at jeg skjønner helt sikkert enda.

Men det er kanskje noen andre som gjør det.

Det er mulig.

Vi får se.

PS 2.

Og hvis Christell ikke visste at jeg hadde tulla med Nina Monsen, så er jeg ikke sikker på, om hun kunne se det på ansiktet mitt, da hun sa, av samme grunn som deg, at ingen av oss liksom hadde hatt sex da.

For jeg og søstra mi, var på ferie hos onkelen vår i Son, engang, da vi var kanskje 11-12 år, eller noe.

Og da lærte onkelen vår oss, å spille poker, med fyrstikker da.

Og da skal man ha sånn poker-fjes osv.

Så fra det, eller fra noe annet, så har vel jeg lært å prøve å holde meg kald, sånn at man kanskje ikke alltid kan lese trynet mitt, hvis noen prøver på det, å prøver å lese tankene mine i hue, og tror at dem står skrevet på tryne mitt.

Det er mulig at folk tror at de kan gjøre det.

Hva vet jeg.

Det er i hvertfall noe kødd med politiet.

Og hva det kan komme av, det vet jeg ikke.

Men jeg tar med om alt mulig, så er det mulig at jeg får med noe som kan ha noe med denne køddinga fra politiet å gjøre.

Det er mulig.

Vi får se.

PS 3.

Jeg skrev, at da jeg var i militæret i 92/93, så gikk Christell på noe privatskole i Oslo, og tok opp noen fag osv., fra almenn i Sande eller Holmestrand, eller hvor hun gikk igjen.

Det var vel kanskje på Bjørknes, eller noe.

Den skolen lå i hvertfall like ved Steen og strøm der, i hvertfall ikke så langt unna, på samme side av Karl Johan.

Jeg tror det var den fredagen, som vi stod parade i Karl Johan, under åpningen av Stortinget, i 92.

Den gangen Kongen og Kronprinsen kjørte forbi, på vei tilbake til slottet, og Kongen så meg så stygt i øya.

Christell har jo alltid vært veldig pen, så jeg tenkte at det hadde kanskje vært greit å sett henne da, for å slippe å tenke på han Kongen eller noe.

Hva vet jeg.

Men jeg ringte i hvertfall skolen hennes da, og spurte når hun slutta.

Man blir jo ganske hjernevaska, under rekruttperioden, i militæret, så det var vel ikke alt fra oppveksten min, som jeg hadde så langt fremme i bevisstheten.

Men jeg huska jeg var på en øvelse, i Elverum, på leirområdet, og da satt vi i en strømgate, på leirområdet, på Terninmoen, en natt, på høsten.

Og da, så var patruljen vi var på, ledet av sersjant Johansen, den var gått vill.

Så satt vi i strømgata der, og slappa av litt, etter å gått vårs vill, i timesvis, mitt på natta.

Og da så jeg noe stjerneskudd.

Og da tenkte jeg på en gang, da jeg og Christell, gikk opp fra Haldis, og opp til meg i Leirfaret, da vi var sånn i begynnelsen av tenårene, eller noe.

Og da var det noe stjerneskudd, så sa jeg det til Christell da, men hun så det ikke.

Men da kom jeg på henne da, når jeg så de stjerneskudda, da patruljen hadde gått rundt og surra, halve natta.

Så kom jeg tilbake til teltet, og da var han lagfører Warming og Co, de lå og sov der, og det var ikke noe ledig plass.

Jeg ville ikke legge meg oppå dem heller.

Og jeg var veldig sliten, etter patruljen.

Så jeg la meg utafor teltet.

Så sparka Andresen liv i meg, noen timer seinere, når det var morgen.

Men da, var det sånn, at før det, så frøys jeg, og skalv.

Så slutta jeg å fryse.

Da tror jeg det var sånn, at jeg nesten hadde frysi i hjel.

Muligens.

Så var det neste jeg huska, at han Andresen sparka i meg.

Og da var jeg nesten vanlig.

Untatt at jeg var veldig sliten.

Da lurer jeg på, om jeg nesten frøys ihjel.

Men det skal kanskje mer til.

Men jeg huska ikke alt fra oppveksten og sånn da, for det militærgreiene tok så mye tid og krefter osv.

Men jeg huska det vel egentlig.

Eller jeg kom plutselig på Christell igjen da.

Da jeg så de stjerneskudda osv.

Jeg visste at hun gikk på skole i Oslo da.

Så jeg gikk dit etter åpninga av Stortinget da.

Jeg ringte og hørte når Christell var ferdig.

Så stod jeg og kikka litt utenfor skolen.

For vi slapp å dra tilbake til Elevrum, den dagen.

Vi bare sendte våpen og bajonett, med de som skulle tilbake til leieren.

Men jeg klarte ikke å se Christell der, utenfor skolen.

Og jeg synes kanskje jeg var litt dum og, som stod der og så på de som gikk ut.

Så jeg dro bare på McDonalds eller noe.

Og kjøpte noe mat på Rimi sikkert.

Så dro jeg hjem på Ungbo, på Ellingsrudåsen da.

Og spiste noe tortilla-chips, og Grandiosa, og coca-cola og brødskiver med ost og skinke og sånn.

For jeg fikk skikkelig appetitt av alt det strevet i infanteriet.

Så jeg spiste sikkert masse mat, etter at jeg kom hjem, selv om jeg hadde vært på McDonalds også.

Det vil jeg nok tro.

Så sånn var vel det.

PS 4.

Da han Andresen sparka liv i meg, om morgenen, etter den patruljen, på øvelsen, på Terningmoen.

Da måtte jeg nesten kikke en gang ekstra.

For jeg var litt overraska, over at jeg i det hele tatt våkna opp.

For jeg trodde egentlig at jeg kom til å dø, da jeg lå der, og slutta å fryse, og sovna inn.

Så da ble jeg litt overraska, at jeg klarte å våkne, og at jeg fortsatt var i live osv.

For jeg var så sliten, så jeg orka ikke å kjempe imot, jeg bare sovna inn, utenfor teltet.

Men da han Andresen sparka liv i meg, så hadde jeg sovet noen timer da, så da var det ikke noe problem å fortsette.

Så det var litt rart.

Men det var ikke noe artig å være reserve, i hvertfall ikke på laget til Warming.

For nestlagfører Henriksveen, han bare sendte reservene på vakt hele tida, og dytta meg litt og husker jeg.

Men noe ag, eller noe.

Så da var man ikke menneske da, fikk jeg inntrykk av, hvis man var reserve.

Men hvem som ble reserve, eller ikke, det var vel mye bestemt av tilfeldigheter også.

Så å la noe sånt system, i militæret, bestemme hvem som er mennesker, eller ikke.

Det synes jeg er litt idiotisk.

Men det sier kanskje litt om Henriksveen osv., og Warming og dem, som bare breia seg, i teltet, og ga faen.

Om dem ga faen, eller var så trøtte at dem ikke våkna.

Hva vet jeg.

Men jeg våkna ihvertfall igjen, så jeg skal ikke klage.

Og han Andresen, fra Guldbrandsdalen osv, han var en artig kar.

Så han klarte å dimme, etter noen måneder der.

Jeg synes det var greit, å bli ferdig med militæret, så det klarte jeg.

Men det tok litt krefter, for det var mye kødding med reservene osv., fra befal og medsoldater, og annen kødding der.

Men jeg kom meg gjennom det da.

Men jeg var vel ikke samme person da, etter militæret.

Men jeg var ikke helt meg selv, før militæret heller.

For jeg hadde ikke så mange venner osv., på den tida, på Ellingsrudåsen.

Så jeg skal ikke klage.

Jeg ble i hvertfall ferdig med det.

Men at folk må i det greiene der, da mister dem jo mye kontroll på utdannelse osv.

I hvertfall gjorde jeg det.

Men man kan vel ikke ha kontroll på alt.

Som livet sitt osv.

Det er vel for mye forlangt.

Det skjønner jeg at det er noen andre som nok tar seg av.

Så sånn er det.