David Ulriksen fra Rimi Langhus også i en russisk mafia, har jeg lurt på. (In Norwegian)

Hvorfor står jeg opp for å skrive på pc-en, om en vanlig Rimi-medarbeider er i den russiske mafian?

Det var flere rare ting, som jeg har hatt i bakhodet, om han David Ulriksen.

Han var Narvik da, og dem flytta ned til Langhus.

En gang, da jeg var butikksjef på Langhus.

Da måtte jeg ta toget, til Langhus, for bilen hadde streika.

Og det var jeg ikke vant til.

Så jeg hadde ikke fler reine skjorter.

Så jeg brukte en gammel skjorte jeg hadde, som jeg hadde brukt på byen.

Men etter det, så hadde jeg trent en del da.

Så den så nok ganske 'porno' ut den skjorta, som jeg satt i på toget da.

For det var vel våren 2002 det her, kan jeg tenke meg, før jeg slutta som butikksjef.

Og da satt jeg på toget med alle ungdommene som skulle på skolen i Ski osv.

For jeg rakk ikke å se meg i speilet, for jeg var litt overarbeida, på den her tida, så jeg var seint ute til toget.

Men jeg la merke til han David da, som stod på Vevelstad togstasjon, at han så rart på meg, fordi jeg gikk i den t-skjorta da.

Som var svart, med sånn glidelås øverst da.

Så den så nok litt for 'porno' ut antagelig, til å bruke på vei til jobben.

Men jeg var så stressa på den tida her, og jeg måtte bruke vaskekjeller.

Jeg hadde ikke egen vaskemaskin.

Så det var den eneste reine skjorta jeg fant, i skapet da.

Vanligvis, så kunne jeg jo ha brukt Rimi-skjorte, men jeg syntes ikke det var noe artig å sitte med Rimi klær på toget da.

Og da kikka han David så rart på meg, på Vevelstad togstasjon.

For han skulle videre med det samme toget på skole i Ski da.

Og han var vel bare 17 år, eller noe.

Så jeg husker jeg syntes det var rart, at en 17-åring, skulle se så strengt/rart på meg, som han gjorde.

Så jeg lurte på hva det var med han.

Siden han var så flink med klær osv., enda han var fra Narvik, så var han minst like flink til å kle seg, som de som var fra Langhus osv. da.

Det er mer og.

Det er at jeg ansatte han, for å vaske hyller, på Langhus, butikk-hyller, da han var sånn 16-17 år.

For jeg hadde problemer med å få de lagerhjelpene vi hadde, Trond osv., (sønnen til assistenten Sølvi), til å gjøre det.

Men, jeg tenkte at hvis jeg ansatte en ny kar, da kunne han kanskje gjøre det.

Eller, han spurte om jobb.

Og jeg trengte å få de butikkhyllene vasket da.

Men, det var sånn, at han begynte å somle og småklage/banne for seg selv, fra første dag omtrent, da han skulle vaske de hyllene da.

Så jeg lurte litt på hvordan folk kunne bli sånn, at de begynte å tulle på jobb, fra omtrent dag en, husker jeg.

Jeg lurte litt på hva det var med han.

Mer da.

Jo, like før jeg dro til Sunderland, i 2004, så hadde dem noen gamle mobiler der, som var prisa ned til halv pris.

(Sølvi sa at det var godkjent med Rimi hovedkontor).

Og da jeg skulle kjøpe mobil, (for jeg tenkte det var praktisk å ha en ekstra mobil).

Da satt David i kassa.

(Enda han da var låseansvarlig).

Og han begynte å åpne esken med mobilen, og jeg lurer på om han også så inni mobilen(?)

Noe sånt.

Det var mer rart og.

Da jeg var i Sunderland, og satt på universitetet der, og spiste lunch, sammen med han Iwo, fra studentboligene, og noen tyske damer, som også var plassert i samme leiligheten, som meg.

Da, så ringte han butikksjefen fra Meny Langhus, og spurte om David Ulriksen da, som hadde søkt seg dit.

(Det var vel den samme butikksjefen antagelig, som det stod om i avisene, at solgte kjøtt som var gått ut på dato, og hadde mye av det på fryselageret, så Meny måtte overta driften av butikken sentralt, var det vel.

Noe sånt).

Her var noe fra Meny på Langhus, men jeg fant ikke noe om det med kjøttet som var dårlig enda, vi får se:

http://www.meny.no/meny/meny/om_oss/pressesenter/pressearkiv/article6447.ece

http://www.dagligvarehandelen.com/xp/pub/venstre2/tidligere_utg/12144

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her var det mer om problemene med dårlig kjøtt, på Meny Langhus:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article450932.ece

PS 2.

Og broren min Axel, han kan også minne litt om han her David Ulriksen.

Axel har også greie på klær og sånn, og faren til Axel, eller Axel Nicolay, som broren min egentlig heter, han er også fra Nord-Norge.

Og Axel, han prøvde å få meg til å virke sinnsyk, i 2005, da jeg var på gården til onkelen min, i Kvelde.

Axel sa at jeg gjentok meg selv hele tida, når jeg sa det samme til han og søstra mi, som jeg sa på telefonen, til broren min.

Men det var jo meninga, å si det samme, til begge samlet da.

Som et slags familieråd.

Som en slags oppsummering, sånn at alle tre skulle være på bølgelengde, sånn at vi kunne diskutere dette.

Men da, så sa broren min det, at jeg gjentok meg selv hele tida, på en beskyldende måte, 'du gjentar deg selv hele tiden' osv., som om det var noe som noen hadde bedt han om å si.

Som for å få meg til å virke forvirra eller sinnsyk da.

(Men egentlig virka han bare veldig dum, syntes jeg.

Og søstra mi stoppa han også, når han begynte sånn.

Så sånn var det).

Noe sånt.

Så sånn er det.

Og jeg lurer også litt på han Odd-Einar Pettersen, fra Bergeråsen.

Han var en sånn tøffing som kom ned fra Nord-Norge, og begynte i klassen min på ungdomsskolen, og tulla med meg der.

Kan han være noe russisk mafia, for eksempel?

Hvem vet.

Så sånn er det.

Jeg tror HiO og NITH kunne hatt noe å lære av Sande Videregående når det gjelder å sende karakterutskrifter. Tusen takk til Sande Videregående! (N)

PS.

Siden jeg fikk bare 4-ere og 5-ere 2. året på Sande, så var jeg en av de ti beste, som søkte til Buskerud, fra Vestfold fylke, skoleåret 1988/89.

Så da kom jeg inn på skole i Drammen, Gjerde VGS., som ligger i Buskerud, selv om jeg bodde på Bergeråsen i Vestfold.

Så da fikk jeg busskort fra Drammen i Buskerud til Bergeråsen i Vestfold.

Og da husker jeg at søstra mi, Pia, ble litt misunnelig vel.

For hun var så glad i å dra inn til Drammen, på diskotek og sånn.

Så hun tror jeg faktisk kjøpte månedskort noen ganger.

Men da hadde jeg busskort da, som jeg også brukte etter jobben på CC noen ganger, selv om det egentlig ikke var lov.

Men lærer Karlsen hadde gitt oss noen skjema, hvor det stod at vi hadde vært på klassetur, på noe datamesse osv. da, så da slapp man å betale på bussen da.

For jeg gikk på datalinja i Drammen, siden jeg var så glad i å programmere osv., på begynnelsen av 80-tallet.

Og datalinje hadde de ikke i Sande da.

Men jeg likte meg egentlig bedre i Sande, hvis jeg skal være ærlig.

For man kan se at jeg fikk 6-er og 5-er i matte.

Mens på Gjerde, så fikk jeg 2-er.

Det var så ustrukturert undervisning der syntes jeg.

Men de folka i Drammen var vant til han læreren fra før da, men jeg hadde så mye jobb og alt mulig, så jeg fikk ikke med meg alt.

Og Magne Winnem skulle absolutt ha meg med på Gulskogen senteret, i en mattetime eller to og.

Så hva det var for noe, kan man jo lure på.

Men men.

Takk til Sande Videregående ihvertfall!

Nå skal jeg ringe til Drammen.

Men jeg kan ikke ringe Gjerde VGS, for den skolen er nedlagt, så jeg får finne på noe.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Som man kan se, så fikk jeg også beste karakter, A, i matte, på HiO:




Og på ungdomsskolen, i 7. og 8. klasse, så hendte det også at jeg fikk S i matte, i karakterboka.

Mens i 9. klasse fikk jeg bare M.

For da ble jeg så mye mobba, så jeg ble litt skolelei, og måtte fokusere meg mest på å bare komme gjennom skoleåret, for det var så ille, at det var ingen i klassen som prata med meg på over et halvt år, eller hva det var.

Etter noe sitte på fanget-episode.

Når Odd Einar Pettersen, etter signal fra Ditlev og Geir-Arne satt seg på fanget mitt, i hele friminuttet.

Som man ser på 2. klasse videregående vitnemålet, så fikk jeg 5 i gym.

Og jeg spilte fotball og sånn under oppveksten.

Men, jeg fikk ikke i meg nok ordentlig mat da.

Farmora mi på Sand, hu lagde sånn som ertesuppe, risengrynsgrøt, stekte pølser og sånn.

Men ikke så mye kjøttdeig-retter, og biff det var hun ikke vant til å lage.

Og på Bergeråsen spiste jeg bare Pizza Grandiosa.

Så jeg var tynn da, med litt mage, fra alt potetgullet og colaen jeg kjøpte da.

Så jeg klarte ikke å dytte bort Odd Einar, som sikkert veide 90 eller 100 kg, i 9. klasse, siden han var vel fullvoksen allerede i 7. klasse, hvis jeg husker riktig.

Da dukka han plutselig opp i klassen, fra Nord-Norge vel(?), og var dobbelt så stor som alle de andre.

Jeg følte meg så ydmyket, av at han satt på fanget, nesten som en stor dame, har jeg skrevet på bloggen tidligere.

Så jeg tok bare bussen hjem.

Og da måtte jeg ned på lærerværelse for å prate med klasseforstander Aakvåg, (eller hvordan man skriver det navnet hans igjen).

Og da sendte meg til ei som het Enger, som var sosiallærer, eller et eller annet rart.

Og jeg forklarte da, at jeg hadde sett at Ditlev og Geir Arne, ga 'startsignal' til Odd Einar, om å sette seg på fanget mitt.

Og da begynte en sånn kampanje da, om at jeg hadde jugi, eller noe.

Ditlev og Geir Arne følte seg urettferdig behandlet, for jeg hadde sagt at de var med på det.

Og det så jeg med mine egne øyne, at de liksom ga startsignal, til Odd Einar, om å sette seg på fanget mitt.

Så det her tror jeg må ha vært noe de tre hadde planlagt på forhånd.

Men da spredde spesielt Ditlev og Geir Arne løgn i klassen da, om at de ikke hadde vært med på det, og at jeg var blitt sinnsyk og sånne ting.

Hvis jeg husker det riktig.

Så da prata tilslutt ingen med meg, omtrent i det hele tatt, i klassen, resten av skoleåret, omtrent.

(Men jeg kjente noen i bordtennis valgfag klassen da, Kenneth Sevland osv., fra parallellklassen da.

Så i de timene så var jeg vanlig).

Men i klasserommet så var jeg utstøtt da, må jeg vel si.

Men jeg skjønte jo det, at vi gikk i 9. klasse, og at ungdomsskolen snart var ferdig.

Det var mye derfor jeg ville gå handel og kontor og, for da slapp jeg mye av de gutta i klassen, som var ganske kjipe og/eller mobba da, vil jeg si.

For ingen av gutta fra Berger, gikk handel og kontor, untatt meg.

Så på videregående, så var det nesten aldri noen som mobba meg.

Så sånn var det.

Og jeg skulle jo også til Weymouth, på språkreise, med han Kenneth Sevland og noen andre folk fra parallellklassen, fra Svelvik da, etter 9. klasse.

Og jeg levde vel mye på at jeg hadde vært i Brighton, på språkreise, sommerferien før 9. klasse.

Så jeg dreit egentlig i folka i klassen.

Jeg brydde meg ikke om hvordan dem oppførte seg.

For jeg planla å ta videregående, å så begynne på BI, i Oslo, etter ønske/råd fra faren min da.

Så jeg planla å dra bort fra Berger.

Så den mobbinga, den tok jeg ikke så seriøst, for jeg visste at jeg kom til å flytte vekk uansett.

Så jeg bare beit sammen tenna, og kom meg gjennom det, og tok det ikke så personlig egentlig.

Jeg så mer framover.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, så jeg har nesten alltid fått beste karakter i matte.

Eller nest beste.

Aldri G eller 4 eller C.

Alltid M eller S, 5 eller 6, A eller B.

Men ikke i Drammen.

Da fikk jeg 2(!)

Og det er ikke bra for 6 er beste karakter.

Så jeg strøyk nesten.

Så grunnen til at jeg skriver dette PS-et, var om det kunne ha vært noe muffens i Drammen(?)

Noe 'mafian'-muffens f.eks. med matte valgfag-læreren(?)

For jeg synes han var så surrete, og ustrukturert.

Og han retta prøvene mine så strengt og.

Pga. noe bageteller, så fikk jeg mye færre poeng da, enn jeg syntes jeg skulle ha selv.

Og han var ikke noe sånn hyggelig og høflig heller, synes jeg.

Eller jeg likte ikke han som person, og heller ikke måten han underviste på, eller retta prøvene på.

Så jeg vet ikke om hva det kan ha vært som foregikk der.

For han virka veldig avholdt, av Torgills, kollegaen min fra CC Storkjøp, som også gikk i den matte-valgfag klassen, og som hadde hatt han som lærer de to foregående årene også vel.

Som mange av de andre der vel.

Mens Andre Willassen, i klassen, fra Røyken, han skjønte ikke noe av den matten.

Så han læreren ødela mye for mattekarakteren til oss, som ikke var fra hans gamle klasser, vil jeg si.

Og det virka som at han kanskje favoriserte sine gamle elever da.

Han pirka ihvertfall kjempemye på mine prøver da.

Og det pensumet der, det året, er vel mye av det samme, som første året på HiO, i Diskret Mattematikk, hvor jeg fikk karakteren 'A', uten så innmari mye strev og pugging egentlig.

Men men, det er kanskje bare jeg som var sløv av for mye CC-jobbing og programmering i datasalen, det er mulig.

Så sånn var det.

PS 3.

Og man kan se, at i 2. klasse videregående, så fikk jeg bare 4, i norsk muntlig.

Men jeg lå egentlig ann til en 5-er.

Men vi hadde ei jente i klassen, som het Kristin Sola, fra Sande, eller Kleiverhagan, eller noe sånt noe.

Og hun begynte å le så mye, da jeg skulle lese noe greier i norsk timen da, som gikk på muntlig karakteren.

Så da ble jeg litt flau da, for hun lo av meg, som om jeg hadde sagt noe morsomt da.

(Men jeg tror egentlig ikke at det var noe 'mafian'-greier, eller noe, med henne da, hun var vel bare litt spesiell).

Noe sånt.

Og da sa Samland det, at da fikk ikke jeg så bra karakter i norsk muntlig da, fordi hun Kristin Sola hadde ledd så mye da, og ødelagt for meg, når jeg skulle hatt ro til å lese noe greier på Vågå-dialekt, eller hva det var.

Så leste jeg 'lik-skrotten', istedet for 'lik-skjorten' da, siden hun der Kristin Sola lo så mye da.

I noe dikt i norskboka da.

Så sånn var det.

Så derfor fikk jeg ikke 5 i norsk muntlig da.

Men jeg ga egentlig søren i det, for jeg hadde så bra karakterer jevnt over liksom, med bare 4-ere og 5-ere, det året.

Så om jeg fikk 4 eller 5 i norsk muntlig, det ga jeg egentlig faen i, jeg gadd ikke å krangle noe med Samland, som var norsklærer pga. det, jeg gadd å nedverdige meg til å be om å få lese på nytt, eller noe.

For jeg var vel litt snobbete.

Jeg var vel vant til å være best eller nest best i klassen, på ungdomsskolen.

Så folk trodde vel kanskje at jeg skulle ta tysk i valgfag på ungdomsskolen, og gå allmenn.

Men jeg var jo vant til å bo aleine og sånn, og jeg var mye deprimert og sånn, under oppveksten.

Så jeg valgte å kutte ut noe av de kjedeligste skole-greiene, som tysk og allmenn-linja osv.

For da, så kunne jeg drive med bordtennis og sjakk, som var rimelig fritt og sånn, og også gå på handel og kontor, som var ganske enkelt synes jeg.

For jeg kunne kontorarbeid og data fra før.

For jeg hadde hatt data hjemme i mange år, og jobbet en del med kontorarbeid, i firma til faren min da.

Og leika på kontoret i huset til Ågot og Øivind, på Sand, da jeg var yngre da.

Så jeg behøvde nesten ikke å konsentrere meg så mye, på Handel og Kontor.

Unntaket var kanskje rettslære, som var ganske kinkig i starten.

Men jeg tok meg sammen, og fikk en 4-er der og.

Og hun lærerinna der, var ganske streng, og faget var uvant for oss.

Vi måtte bla i lovsamlinger osv., og tyde noe kronglete språk, som stod i kjøpsloven og forskjellige lover, husker jeg.

Men da tok faktisk hun lærerinna, og kopierte opp min besvarelse en gang.

Og ga til en parallell-klasse, på Sande videregående.

For hun lærerinna, hun syntes at jeg forklarte lovene så bra, i besvarelsen min, på prøven, på et språk som var lett å skjønne da.

Så hun kopierte opp min prøve til en klasse som kom i rettslære til eksamen, eller noe.

(Men jeg fikk fortsatt bare 4 i karakter på prøven da, selv om jeg syntes jeg hadde gjort det bra da).

Men jeg lå ann til en 3-er i starten, tror jeg, så jeg fikk være fornøyd med at jeg fikk en 4-er da.

Jeg hadde ikke så mye sjangs til å få bedre i standpunkt-karakter, men jeg syntes jeg kunne fått bedre på den prøven da kanskje.

Siden hun lærerinna kopierte opp besvarelsen min, og delte den ut i en annen Handel og Kontor-klasse.

Men men.

Markedsføringsfaget, var et kapitell for seg.

Det var en ganske ung Sande-gutt, som var kommet hjem fra markedføringsstudier, ved BI eller NMH, eller hvilken skole han gikk på.

Og han ga 5-er til de peneste damene i klassen.

Lene Andersen og ei mørkhåra ei, som dreiv parfymeri, i Sande.

Men på eksamen, så fikk Lene Andersen 2, sa hu til meg.

Jeg fikk 4 på alle prøvene, hele året, mener jeg å huske.

Og fikk også 4 på eksamen da.

Så han læreren, han tror jeg ikke fikk fortsette som markedsføringslærer, for han hadde nok favorisert de peneste damene i klassen muligens.

Selv om jeg tror at det kanskje kan ha vært noe tull, siden Lene Andersen fikk 2 også, det er mulig.

Jeg gikk ved siden av henne, da hun leste at hun fikk 2 på eksamen, og da var hun ikke blid da.

Men det skjønner man jo.

Men jeg prøvde å roe henne ned, men jeg tror hun klagde, så det er mulig hun fikk bedre karakter.

Ei i klassen fra Sande, (eller hun var kanskje i parallellklassen da(?)), som jeg ble kjent med litt første året, det var ei som hette Mette Holtet, eller noe, tror jeg.

Og hun syntes det var morsomt, at de pene damene som fikk 5 i standpunkt, fikk 2 på eksamen.

Jeg tror begge de to, Lene Andersen og hun pene, mørkhåra, som dreiv parfymeri i Sande, fikk 2 på eksamen.

(Hun hadde i bilulykke hun som dreiv parfymeriet, eller noe.

En bil hadde kjørt i feil felt, i fylla, eller noe, og hoppa over en bakketopp, og havna oppå bilen hennes, mellom Sande og Drammen, var det vel.

Så derfor gikk hu på skole igjen da, enda hun var litt eldre enn de fleste andre i klassen da.

Men hun var hyggelig og sånn, syntes jeg, jeg fikk sitte på til Drammen noen ganger, for faren min jobba der da, så jeg pleide å dra inn dit, og kjøpe datagreier og sånn, i byen da.

Og hun og jeg pleide å ha jukselapper, noen ganger, på prøver, for vi satt ved vinduet.

Det var vel på sos-øk prøvene, tror jeg.

For han gikk for å være litt spesiell han sos-øk læreren da.

Damene i klassen likte ikke han, tror jeg, så en gang så ropte venninna til Lene Andersen på meg, istedet for han læreren da.

Ei som het Elin fra Nesbygda vel.

Men da hadde Øystein Andersen, fra Lørenskog, sneipa en røyk i handa mi.

Så jeg hadde arr på hånda.

Og det likte visst ikke hun, tror jeg.

Hun reagerte ihvertfall på det, så jeg bare gikk og satt meg igjen.

Jeg var ikke så selvsikker ovenfor jenter, egentlig da jeg var på den alderen.

Selv om det var veldig mange pene damer i klassen da.

Men jeg prøvde å oppføre meg bra da, men jeg hadde ikke så bra selvtillit, etter all mobbinga på ungdomsskolen, så det var ikke sånn at jeg trodde at jeg hadde noe sjangs på noen av de fine damene i klassen, for eksempel.

Jeg tenkte nesten ikke sånn på dem, jeg bare beundra de pene damene, må man vel si, men jeg trodde ikke jeg hadde noe sjangs på så pene damer egentlig.

Selv om jeg gikk greit overens med noen av folka og damene i klassen.

Men men.

Bare noe jeg kom på nå.

Så sånn var det.

Frode Holm fra klassen dukka opp på Erland Borgen, fra klassen, sin Facebook-side, så jeg tok kontakt med han, selv om jeg ikke kjente han så bra. (N)

Hallå
Frode,

Between
Frode
Vidar Holm
and You

 

Erik
Ribsskog

Today
at 1:01pm

husker
du på ungdomsskolen, da sa du at dere hadde funnet noen gamle
bøker, på loftet hjemme hos deg, eller noe, fra før
krigen,hvor det stod ting som 'du din jødelort', osv.

Hva
var dette om da.

Og hvorfor fortalte du og Sten Rune, eller
hvem det var, dette til meg, utenom sammenhengen?

Jeg har jo
bodd i Oslo, siden slutten av 80-tallet, så jeg har ikke vært
så mye på Berger de siste 20 åra.

Men jeg
leste i avisa, på 90-tallet, var det vel, at ei jente hadde
blitt drept, i huset deres, eller nabohuset.

Hva var det
da?

Takk for sist, på Svelvik Ungdomsskole osv., jeg har
vel ikke prata så mye med deg etter det.

Men jeg så
du dukka opp på Facebook-sida til Erland, som er på
Facebook-sida mi.

Men men.

Men jeg tenkte jeg kunne
sende en melding siden vi gikk i samme klasse i 6-7 år, på
Berger og i Svelvik.

Jeg het Erik Olsen da.

Eller jeg
kalte meg det.

Men faren min glemte å forrandre navnet
mitt hos folkeregisteret.

Så jeg har egentlig heti Erik
Ribsskog, hele tida, mens jeg gikk på skole på Berger og
i Svelvik og i Sande.

Men sånn er
det.

Med vennlig hilsen

Erik

PS.

Han som jeg kaller Sten-Rune.

Han var nok en av de som jeg må sies å ha vært uvenn med, i klassen.

Men han var så lav, og også tynn, så det ble ikke noen konfrontasjoner, eller noe.

Men jeg hadde nok han litt på nakken, etter at jeg i 5. klasse, eller noe, hadde en sånn konkurranse, på sånn foreldremøte, eller hva det heter.

Klassens dag?

Ikke spør meg.

Men da likte ikke Sten-Rune, at mora hans måtte være med.

Så jeg har nok hatt han litt på nakken siden det.

Ikke umulig.

Men men.

Og de fleste kalte han etterhvert for Sten.

Så jeg tror ikke han likte å bli kalt Sten-Rune.

Jeg tror Rune kanskje var litt for norskt, for han.

Noe var det nok.

Da jeg var med fetteren min Ove, på besøk til farmora mi, Ågot, på Sand, på 90-tallet.

Noe som ikke skjedde så ofte, for det var ikke så artig å være der, en helg, for hu var ganske oppe i åra.

Og jeg var vant til å ha et hus på Bergeråsen, så jeg ble litt deppa av å bare være på Sand.

Men men.

Men det var den dagen han norske Ingebrigtsen, eller noe, vant VM i hopp, nede i Tyskland, eller noe(?)

Så dro jeg og Ove bort på Berger-kroa, i Fossekleiva.

Da så jeg Odd Einar og Sten-Rune sitte og preike.

Jeg gikk nesten bort til dem.

Men dem sa ikke hei.

Så da gikk jeg tilbake der Ove satt da.

Lillesøstra til Espen Melheim.

Hu sa til meg, at hu skulle hilse fra Espen, som gikk på skole i Belgia.

Jeg kjente ikke hu igjen, før hu sa hvem broren hennes var.

Men hu var der hvor jeg og Ove satt, av en eller annen grunn.

Så kom fetteren til meg og Ove.

Tommy.

Han dukka opp, og fikk noen til å kjøre meg og Ove til Svelvik.

Vi fikk kanskje ikke lov å være der vi da.

Hva vet jeg.

Det var ingen som forklarte noe.

Men noen folk kjørte vårs tilbake til Sand, etter at det stengte på 'Terian', i Svelvik da, på diskoteket under kafeterian og hotellet der.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

StatCounter: Noen søker på 'erik ribsskog terroriserte bergeråsen', på Google. (In Norwegian).

http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20terroriserte%20berger%C3%A5sen&btnG=S%C3%B8k&meta=

Det er nok ikke riktig.

Det er ganske historieforfalskning, vil jeg si.

Jeg var en rolig gutt, som for det meste satt hjemme og så på TV eller leste avisa eller programerte dataspill.

Når jeg gikk ut døra, så gikk jeg bort til bestemora mi, for å spise mat der og besøke henne, eller jeg spilte fotball for Berger IL, knøtter til og med guttelag vel.

Noe sånt.

Eller jeg kjørte på fjorden med båten til Haldis, etter at fattern lærte meg det, selv om det var noe tull med den ene bensintanken.

Men men.

Eller jeg skøyt med luftgevær, men det gjorde jeg ikke på Bergeråsen, for der var det for mange mennesker.

Så jeg tok med luftgeværet bort på Sand, hvor bestemora mi bodde.

Så hadde jeg luftpistolen på Bergeråsen.

Men den var det ikke så bra futt i, så den var mer som en ertepistol omtrent.

En kraftig ertepistol kanskje.

De eneste gangene jeg ikke satt rolig og så på TV og leste avisa osv, det var en gang da Ditlev og Geir Arne, kom bort til Bergeråsen, fra Sand, hvor de bodde.

Og da syntes jeg de var for nærme huset mitt.

For de var uvennene mine, de her, Ditlev og Geir Arne, fra klassen og også fra Sand.

Og da tok jeg noen kinaputter, ganske små, som jeg hadde kjøpt i Sverige, var det vel, en gang på 80-tallet.

Jeg tror det var den gangen vi var i Sverige med Runar og Ove og de.

Noe sånt.

Og noen av de kinaputtene passa inn i luftpistolen.

Så da putta jeg et par kinaputter inni luftpistolen, og skøyt i retning av Ditlev og Geir Arne da.

Altså jeg putta kinaputtene inni luftpistolen, med lunta ut av røret.

Og så tente jeg på lunta, og venta litt, og så skøyt jeg da.

Og da føyk kinaputten 5-10 meter gjennom lufta da, og smallt da.

Så det var litt morsomt.

Men det var sånne små pingle-kinaputter nærmest, så de gjorde nok ikke stor skade.

Kanskje hvis man fikk med i øye, eller noe.

Men jeg likte ikke at disse fiendene mine, Ditlev og Geir Arne gikk så nærme leiligheten jeg bodde i, i Leirfaret, så jeg ville vel gjerne markere det da, at dem gikk litt for nærme.

En annen gang, så kasta Lille-Oddis og Lisbeth og Bente Wåge, (eller hvordan etternavnet skrives)..

De bombaderte et av stuevinduene i leiligheten min, med snøballer.

Det her var vel et par år etter det med kinaputtene.

Og da hadde jeg sånn signalpistol, som jeg hadde kjøpt på Tybring-Gjedde, en gang jeg var med onkelen min, Håkon, og bestemora mi, for å kjøpe julegaver, før jul en gang på 80-tallet da.

Så da skøyt jeg en sånn signalbluss over de her Lille-Oddis (som var noen år yngre enn Store-Oddis, som også var en av naboene. Begge bodde i sosial-leiligheter, som leiligheten min vel bokstavelig talt var omringet av).

Men men.

Så da skreik hu Bente eller Lisbeth da, eller hvem det var.

Men da hadde dem kasta kanskje 50 snøballer på vinduet.

I hvertall 20-30.

Men stort sett, så levde jeg i fred og fordragelighet med de ungene som bodde i de kommunale sosialstøtte leilighetene rundt min leilighet.

Jeg sa fra hvis de gikk på den muren som skillte hagen der jeg bodde fra sosialboligene da.

Der hadde dem fått lov å gå før.

Men jeg reagerte bare automatisk da.

Jeg likte ikke at dem gikk der, for det var nesten som at dem gikk i hagen min.

Så dem ble vel litt furtne pga. det.

Men ellers, så bodde jo jeg i Leirfaret, fra 81 til 89, (jeg bodde i Hellinga fra 79 til 81).

Så jeg bodde i Leirfaret i 8 år.

Så det var kanskje 3-4 ting som skjedde, på 8 år.

Så det var egentlig ingenting.

Jeg gikk stort sett greit overens med de ungene fra sosialboligene.

Eller, vi tolererte hverandre.

Vi hadde ikke noe med hverandre å gjøre.

Jeg lot dem være i fred, og dem lot meg være i fred.

Vi levde i to forskjellige verdener, selv om vi var naboer.

Jeg hadde TV, vhs-spiller (den første ble kjøpt i 1980), datamaskin, stereoanlegg, vannseng, brusmaskin, flere frysere, egen hage å spille fotball i, videokamera, stort amerikansk flagg på rommet som fattern kjøpte i Karlstad i 81 eller noe. Han ville egentlig kjøpe søsstatsflagg til meg, men det ville ikke jeg ha, for det flagget kjente jeg ikke så bra igjen. Jeg skjønte det flagget ikke var helt politisk korrekt. Så da sa fattern at det var greit av vi kjøpte Stars and Stripes. Jeg hadde to soverom, for fattern brukte aldri sitt rom, for han bodde nede hos Haldis, så det rommet tok jeg over.

Jeg hadde to TV-er faktisk.

(en jeg hadde kjøpt selv for stipendet første året på vgs.

Som jeg brukte til C128, og en Sharp-datamaskin før det).

Etterhvert kjøpte jeg mitt eget stereoanlegg og, så da hadde jeg to av de.

Og jeg kjøpte egen VHS, så da hadde vi vel to av de og.

Og fjernstyrt bil, og fikk alltid penger av fattern til mat, så jeg spiste alltid godteri og pizza og cola.

Og kjøpte aviser og tegneserier og alt mulig.

Og vi dro ofte på ferie og fikk alt mulig godteri og sånn, når Haldis og faren min var i utlandet.

Men jeg bodde jo aleine fra jeg var ni, så klær og sånn brydde jeg meg ikke noe om.

Så jeg tror ikke folka på skolen f.eks., skjønte hvor bortskjemt jeg var med ting.

Men jeg hadde jo bodd hos muttern i Larvik, til jeg ble ni.

Så jeg var ikke vant til å være bortskjemt, før jeg flytta til Berger, så jeg mista vel aldri helt bakkekontakten.

Og jeg hadde egen stue og eget kjøkken da.

Med oppvaskmaskin til og med, fra midt på 80-tallet vel.

Og vaskemaskin og tørkeskap og tørketrommel.

Og utendørs bod, med fryser, og også en fryser på det gamle rommet mitt.

I fryserne la Haldis noe kjøtt uten ordentlig emballasje.

Så det rørte aldri jeg, og det her bemerka også farmora mi, at Haldis la kjøtt i de fryserne som ikke hadde emballasje osv.

Men men.

Mer da.

Jo jeg hadde noen katter og sånn, og søstra mi flytta opp dit, det 8. året jeg bodde der.

Så sånn var det.

Og sykkelen min ble stjålet da, en Apache-sykkel, som morfaren min, Johannes, kjøpte til meg, i Larvik, i 1978, må det vel ha vært.

Den ble stjålet i Leirfaret der, i 1982 eller noe kanskje.

Noe sånt.

Og da fikk jeg den gamle Peugot-racesykkelen, til fattern.

Som stod i utendørs-boden der.

Det var også to innendørs-boder, en gang, og en do og et bad.

Så det var en tre roms leilighet.

Så det var ikke så galt for en 11-årig gutt, å ha alene.

Det var den Peugot-sykkelen som faren min brukte, da han traff Jan Snoghøj, som da var 16-17 år.

Og som også var med i sykkelklubben.

Som faren min plutselig meldte seg inn i.

Så var han med der et par ganger vel, så inviterte Jan Snoghøj, som altså var kanskje 16-17 år, han inviterte faren min ned til moren sin.

For han trodde at faren min kunne passe for moren hans.

Og etter det, så flytta faren min ut fra Hellinga, og ble boende i Havnehagen, de resterende årene jeg bodde på Bergeråsen, fra 1980 til 1989.

Så sånn var det.

Så de naboungene, de var nok kanskje litt misunnelige på meg, for at jeg hadde egen hage og sånn.

Men, dem skjønte nok at jeg bodde aleine der, og at det ikke var så artig for en 11-åring, og lure på hvorfor han måtte bo aleine i en leilighet, og ikke fikk bo nede hos Haldis, sammen med faren min og Haldis og Christell og Jan og Viggo, og etterhvert søstra mi Pia, som bodde der.

Så de var nok egentlig ikke så misunnelige.

De var vel vant til at Stenberg-familien bodde der.

Og de gikk ikke på sosialen tror jeg, selv om jeg ikke skal si det for sikkert.

Men men.

Så jeg terroristerte nok ingen der.

Men folk visste nok at jeg hadde mye familie osv., på Bergeråsen, og også på Sand.

Så folk hadde litt respekt for meg.

Og på nedre der, så var det mest unger som var yngre enn meg, siden byggefeltet ble bygget rundt 1972 vel.

Og jeg var født i 1970.

Så det var nesten ikke noe bråk på nedre, da jeg bodde der.

Som jeg kan huske ihvertfall.

Det var værre på Sand, hvor jeg måtte være obs på Ditlev og Geir Arne hele tida.

Men de var vant til å være uvenner med meg, og jeg var vant til å være uvenner med dem.

Så det gikk stort sett grei, sånn at jeg fikk en snøball hivd etter meg noen ganger og sånn.

Men dem visste at dem burde være litt forsiktige, ihvertfall hvis dem møtte meg en mot en.

Men Geir Arne og Ditlev de var ikke så ofte aleine, de hang oftest sammen med noen.

Men de hadde litt respekt for meg, de turte ikke å kødde for mye med meg.

Ditlev ble tatt for å stjele i matbutikken på Sand der, og det var vel ikke så gøy for han, for det var den enste butikken der.

Jeg og Ulf pleide å stjele marsipan der, for det var lett å stjele.

Men jeg stjælte mest i Larvik, for det hadde vært for flaut hvis farmora mi fikk høre at jeg hadde blitt tatt for stjæling f.eks.

Men jeg kunne også bare krite på faren min, i butikken på Sand, de få gangene jeg eventuellt ikke hadde penger, som ikke var så ofte.

Så jeg stjal nesten aldri i den butikken.

Men Ulf han rappa alltid marsipan, for det var helt innest i butikken, ovenfør brøda der.

Og der kunne ikke kassadama se kundene.

Så dro vi hjem til meg, i Leirfaret å delte en sånn 500 gram pakning med marsipan da.

Som jeg alltid har syntes var digg osv.

Men men.

Og da skulle Ulf slutte å røyke osv., og bli ordenlig, sånn som meg, når han var kamerat med meg, en kort periode, på begynnelsen av 80-tallet.

Så jeg var nok kjent som en av de ungene eller ungdommene som var ordentlige på Bergeråsen.

Som heller roa det litt ned der, enn å lage mye bråk osv., hvis jeg skal tippe selv.

For jeg havna aldri i ordentlig bråk med noen på Bergeråsen.

Og egentlig aldri på Sand heller, selv om jeg og Geir-Arne slåss litt, så var det sånn at jeg jagde han, og han en gang traff meg med et slag i tryne.

Det skjedde kanskje 3-4 sånne hendelser på 10 år.

Så det var stort sett rolig å bo på Bergeråsen og å gå bort til Sand hver dag.

Da hadde jeg nesten to steder jeg bodde der, og måtte gå gjennom området til Ditlev og Geir Arne to ganger hver dag, for å komme til og fra farmora mi da.

Men jeg syntes jo mye av nedre på Bergeråsen, og langs riksveien bort til huset til faremora mi, helt bortest på Sand.

At det var nesten også litt mitt område, syntes jeg.

Dem kunne ikke si noe på Sand, på at jeg besøkte farmora mi, og verkstedet der faren min jobba.

og det bodde ikke så mange eldre ungdommer, i den nedre delen av Havnehagen, eller fra S-svingen og ned på Nedre.

Og heller ikke på Sand.

Så jeg gjorde som jeg ville både på nedre og på Sand.

Selv om jeg sjelden gikk oppover mot øvre på Bergeråsen, over S-Svingen.

Men jeg hadde egentlig ikke noen fiender på Bergeråsen, og heller ikke på Berger.

Og heller ikke i Svelvik eller i Sande.

Og heller ikke i Drammen.

Det var Odd Einar da, i klassen, på Øvre.

Men jeg var nesten aldri på Øvre, og Odd-Einar var mye greiere etter skolen, enn på skolen.

Så han ble kanskje påvirka av Ditlev og Geir Arne da.

Men dem turte ikke å gjøre noe mot meg, det ble en snøball nå og da.

Og en luftgeværkule som susa forbi huet mitt en gang.

Men dem var som sagt ganske feige og turte bare å kødde hvis dem var to.

Men men.

Så jeg var nok ikke en som terroriserte Bergeråsen.

Men jeg ble terrorisert selv, av Geir Arne og Ditlev og Odd Einar.

Men det var mest i friminuttene og sånn, på ungdomsskolen.

Hvis jeg møtte dem etter skolen, så turte dem som oftest ikke å gjøre noe.

Men på skolen ble jeg mye mobba, det ble jeg.

Men etter skolen, da var det veldig sjelden at noen turte å kødde med meg.

Jeg fikk kanskje en snøball etter meg i året.

Noe sånt.

Men jeg hadde problem med familien da, med at jeg måtte bo aliene osv.

Så jeg bestemte meg for å flytte til Oslo, for å studere, fra 1989, for å komme unna Haldis og faren min osv.

Og også Christell og Jan da, for jeg ble behandla dårlig av dem, mente jeg.

Det var nesten som noe apartheid, at jeg var mindreverdig, i forhold til dem

Så det ville jeg bort fra da.

Og faren min ville også det, at jeg skulle flytte til Oslo for å studere.

Så da ble det sånn.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Så søstra mi, Pia, hun flytta opp til meg, i Leirfaret, rundt juletider 1988, da hadde hun også bursdag, første juledag vel, og det var da hun fyllte 17 da.

Så da hadde hun vært ute og flydd i noen år allerede, for Christell og Pia hadde det ganske fritt, så de gjorde vel hva de ville omtrent.

Og det var i 1988.

Men fra 1979 til 1988 så bodde ikke jeg og søstra mi på samme sted.

Jeg bodde jo i Hellinga og i Leirfaret på Bergeråsen.

Men søstra mi bodde fram til 1982 eller 83, var det kanskje, i Larvik, hos moren vår.

Og fra 83 ca., så bodde hun hos faren min, i Havnehagen, i huset til Haldis.

Så fra høsten 1979 til sommeren 1993, da jeg dimma fra militæret, så bodde søstra mi og jeg på samme sted, i bare et halvt år, i 1989.

Det var på 14 år det.

Men mormora mi, i Nevlunghavn, hun sier at det er min feil, at søstra mi havna litt på skråplanet og dreiv med litt utagerende festing, eller hva man skal kalle det, eller først og fremst at hun ble alenemor.

Eller hun klager vel egentlig på det at oldebarnet hennes er halvt somalisk.

Og kjefter og klager på meg for det, siden søstra mi bodde samme sted som meg, da hun fikk en sønn da.

Men, i de 14 årene før dette skjedde, så bodde jo søstra mi på samme sted som meg, i bare et halvt år.

Og søstra mi er bare et år og fem måneder yngre enn meg.

Så at jeg skulle være som en slags far for Pia, som bestemor Ingeborg vil ha det til da.

Det er nok langt fra sannheten.

Søstra mi hadde drivi med diverse flying og aborter osv., i mange år før det her.

Sikkert siden 1985 eller noe.

Altså en ti års tid før hun fikk Daniell.

Så hun mormora mi, hun er ikke helt oppdatert på hvordan den nest eldste barnebarnet hennes, Pia, har blitt oppdratt osv.

Men det er kanskje Pia som forteller røverhistorier til Ingeborg.

Det ville jeg ikke sett bort fra.

Det er mulig.

Pia hadde jo en abort da, i 1986 eller noe, som 14-15 åring kanskje.

Hjemme i senga si i Havnehagen.

Så hun er ikke så uskyldig som bestemor Ingeborg vil ha det til.

Neida.

Bestemor Ingeborg tror at Pia er så uskyldig nå, i 2008, som 36 åring, 20 år etter at hun hadde abort, at hun ikke vet hva en gigolo er.

Så her er det noe som ikke stemmer.

At Pia har fått Ingeborg til å tro at hun er et englebarn, og skylder på meg hvis bestemor blir sur fordi hun fikk en 'utenlandsk' unge utenfor ekteskap da.

Men det er nok Pias eget verk, på alle mulige måter, og det har ikke jeg noe med.

Jeg syntes at Keyton virka helt uansvarlig som far.

Han smatta og jobba vel ikke og stjal joggeskoa mine og sånn.

Så jeg ville ikke at Pia skulle ha unge med Keyton, så jeg spurte henne om hun ikke skulle ta abort (igjen).

Men det ville ikke Pia.

Jeg sa til og med det her til Christell, at hun måtte hjelpe meg å overtale Pia til å ta abort, da hun var sånn tre måneder på vei, rundt juletider 1994 må det vel ha vært, da vi var i Drammen.

Men Pia hørte ikke på Christell, og hun hørte heller ikke på meg.

Så dette med å ha et barn utenfor ekteskap, med en tilsynelatende kriminell og uansvarlig far.

(Siden han stjal skoa mine f.eks).

Det er Pias eget verk, og avgjørelse, fullt og helt.

Så at jeg skal få skylda av bestemor Ingeborg, for at hun ikke liker det, det er helt på trynet.

Så her er det noen falskspillere i familien, vil jeg si.

Så det er nok søstra mi, Pia, vil jeg tro.

Så sånn er det.

Mer fra Don Ditlev Castellan fra Sand, Nesodden og Askim. (In Norwegian).

Hallå
Ditlev,

Between
Don
Ditlev Castellan
and You

 

Erik
Ribsskog

November
27 at 5:54pm

du
har forrandra deg.

Du har slanka deg, ser det ut som.

Hva
driver du med for tida da, og hvorfor kaller du deg Don?

Husker
du da du skøyt etter meg med luftgevær, utafor butikken
på Sand?

Kjenner du hun Anna Lene, eller AnnaLene
skriver hu det, fra Oslo vel, som jobba på Rimi Munkelia, da
jeg jobba der, i 93.

(Og også Terje Sjølie jobba
der forresten, han nynazisten som er dømt for drap eller noe
vel.

Uten at jeg kjenner han så særlig da.

Men
jeg hadde ikke trodd at han skulle bli drapsmann, for han var
ordenlig på jobben, og gjorde aldri noe tull der, som jeg
skjønte.

Men så flytta han vel sammen med
assistent-sjefen, Leif Jørgensen, da han ble butikksjef, på
Rimi Ljabru, i 94 vel.

Noe sånt.

Så sånn
var det.

Husker du da du hadde med tannpasta, og skulle kline
med søstra mi Pia, og stesøstra mi Christell, og Gry i
klassen?

Så begynte jeg å kline med Gry, for hun
hadde jeg klint med før, for jeg kjente jo henne, siden hun
var venninna til Christell da, så jeg kjente henne ikke bare
fra klassen, familien hennes dro med familien vår til ferie i
Jugoslavia, i 1980, blant annet.

Men da klinte du ikke med
noen av dem.

Hva var det som skjedde da, og hvorfor dukka du
opp fra Sand, for å kline med Bergeråsen-jenter?

Jeg
skriver denne meldingen i en litt rar stil, for jeg skriver på
en blogg skjønner du.

www.johncons-mirror.blogspot.com.

Så
jeg skriver sånn at det er enkelt for folk som leser bloggen,
og skjønne hva det er i forbindelse med osv.

Så
sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

 

Don
Ditlev Castellan

Add
as Friend

November
27 at 6:38pm

Report
Message

Er
uføretrygdet og bosatt i askim. Du hadde kokt sammen litt av
en storie her, bare gliser. Det var jo hyggelig at du skrei til meg
da! Jeg bodde på Lamberseter i 98 et år bare. Kjenner
mange der oppe. Er på en sånn årlig sammling av
venner og kjente... artig, det er snart. Bare koser meg jeg, har jo
tid til det.. Don kaller jeg meg ikke, jeg heter Don Ditlev... Søkte
om det å fikk det innvilget.... Så sånn henger det
sammen... hihi

Mvh. Don.

 

Erik
Ribsskog

November
27 at 6:45pm

Heter
du Don Ditlev?

Ok, hvorfor skiftet du navn til Don da?

I
1998, det var det året jeg begynte som butikksjef på Rimi
Nylænde det, i Lambertseter-veien, ned mot Abildsø
der.

Ok, jeg er arbeidsledig i England jeg.

Onkelen min
Martin, bodde i Askim, sammen med dama si, før han flytta til
Larvik, i 2002, eller noe.

Dem kallte han visst bare
Ribsskauen der, ettersom jeg skjønte på Askim-folka, som
var på besøk, på gården dems i Larvik, i
2005.

En kar med amerikaner osv., i 60-åra kanskje.

Jeg
driver ikke å koker noe dessverre.

Faren min var
såpekoker, i huset på Sand der, men jeg kan ikke si at
jeg har kokt noe som helst.

Men men.

Husker du da du og
Geir Arne fikk Odd Einar til å sette seg på fanget mitt,
i friminuttet på ungdomsskolen da.

Det var vel i 9.
klasse?

Hvorfor flytta du til Askim da, hvis det er lov å
spørre.

Og hvorfor tok du til deg navnet Don, er du
sånn rabagast enda, som du var på ungdomsskolen.

Eller
har du vokst opp og blitt en ansvarlig samfunnsborger nå?

Med
vennlig hilsen

Erik Ribsskog

 

Don
Ditlev Castellan

Add
as Friend

Today
at 3:17pm

Report
Message

Ka
du trur..... hihi.
Har fått noen kalle navn så jeg
adopterte det ene...
Åssen er det å være arbeids
ledig der da?

Husker alt jeg erik... nesten da.. gliser.
Bor
billig og har det topp i askim så derfor askim.
Ingen annen
grunn.

Er blitt bare en snill god mann som trives med både
tilbakemeldingene jeg får å lever lovlydig. Ga meg med
alt for 5 år siden... Så det ble da noen år mad
fantestreker...

Prøve å nyte
dagene da..

 

Erik
Ribsskog

Today
at 6:56pm

Nei
jeg vet ikke jeg Ditlev.

Jeg har hørt at det er noe
'mafian', i Norge.

Og det du og Geir Arne og Odd Einar dreiv
med på ungdomsskolen, kunne jo virke som noe plott noen
ganger.

At mobbinga deres var bra planlagt osv.

Den
gangen da dere fikk Odd Einar, til å sette seg på fanget
mitt, i 9. klasse, som en stor dame omtrent, (han veide vel over 100
kg. i 9. klasse, vil jeg tippe, og var bygd som en voksen mann, må
man vel si, selv han jo hadde litt former og, på lårene
og sånn, så han kunne kanskje minne litt om en stor dame
ja.

Men ikke nok, for at jeg skulle like det her, å ha
en 120 kilos forvokst tenåring, på fanget i friminuttet,
som det ikke gikk ann å få bort.

Så om det
er noe 'mafian', i Norge, det er mulig.

Men hvorfor står
det ikke om dette i avisene da, VG, Dagbladet og Aftenposten
osv.

Har denne 'mafian' folk der og?

Jeg har aldri vært
noe annet enn en kjedelig straighting, så jeg vet bare det som
står i avisene, og der har jeg aldri sett noe om noe
'mafian'.

Så sånn er det.

Jeg har bare vært
arbeidsledig et par uker, så det er helt greit, jeg tar noen
kurs i engelsk osv., så jeg lærer ting, som kan være
av nytte for eventuelle norske arbeidsgivere f.eks., som kanskje
opererer i England, og vil ha folk som kjenner forholdene fra studier
osv., muligens.

Så det er jo nyttig, i seg selv nesten,
å bo i England, for da lærer man jo språk og alt
mulig da.

Men jeg får se om jeg får klipt meg og
får meg en jobb jeg og.

Vi får se.

Hva
gjorde du etter ungdomsskolen igjen da Ditlev?

Jeg så
vel ikke deg på Sande videregående, gjorde jeg det
da?

Onkelen min hadde en del gjester fra Askim, på besøk
i Kvelde, i 2005.

(Nå har jeg ikke noe med onkelen min å
gjøre for han har tulla med selvangivelsene mine osv., mens
jeg har vært i England).

Men du kjenner kanskje noen der
som kjenner onkelen min, som ble kallt Martin Ribsskauen, av folka
derfra?

Med vennlig hilsen

Erik
Ribsskog

 

Erik
Ribsskog

Today
at 8:10pm

Ja,

nå
ser jeg, at du er ikke så rask til å svare, som jeg
er.

Jeg bare sitter foran dataen hele dagen jeg vet du.

Men
jeg kom på noe fra skolen.

Da vi gikk på Berger
skole, og hadde Allum, som klasseforstander, i 4, 5 og 6.
klasse.

Jeg husker ikke når du flytta til Berger, eller
Sand da, men du flytta dit vel etter meg, som flytta til Berger, i 3.
klasse(?)

Jeg husker vi var ganske like, på den måten,
at vi bodde begge hos faren vår.

Faren din, bodde jo på
Sand, og solgte dødsforsikring, og uføreforsikring,
husker jeg.

Han var en gang på verkstedet til faren min,
(som driver med telefonsjikane nå, så jeg prater ikke med
han).

Men faren din, snakka om dødsforsikring og
invalidforsikring da, og jeg skulle høre på, sa faren
min.

Så det gjorde jeg.

Men jeg husker ikke om
faren min kjøpte noe forsikring.

Men, vi var jo begge
mye borte fra skolen.

Fordi, faren din var vel rundt og solgte
forsikring, og moren din bodde vel på Nesodden da, hvis jeg har
forstått det riktig?

Men, det var sånn på
skolen, at Allum tollererte det, at jeg forsov meg en eller to ganger
i uka, og var mye borte.

Fordi faren min hadde forklart at han
var mye borte i forbindelse med firma osv.

Men det var vel det
samme med deg, at faren din også var mye borte, i forbindelse
med firma sitt.

Men du fikk kjeft, husker jeg, av Allum, når
du forsov deg, eller var borte fra skolen.

Og da sa du, at ja
men Erik, han var jo syk, og sånn og sånn.

Men da
sa Allum, at det var fordi faren min var mye på
forretningsreise osv.

Men det tror jeg faren din var og.

Så
det har jeg tenkt på en del ganger, at Allum forskjellsbehandla
vårs litt.

At det var ikke riktig av han, å kjefte
på deg, når du forsov deg, når han ikke kjefta på
meg, når jeg forsov meg, eller var borte fra skolen.

Så
det var bare noe jeg kom på nå.

Siden jeg har et
ganske rolig liv nå, så da hender det at jeg får
noe flashback, til diverse tiår her.

Så da blir
det sånn, at jeg kommer på sånne ting.

Så
sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Facebook-samtale med Ditlev Castellan, (nå Don Ditlev Castellan), tidligere fra Sand og Nesodden vel, nå fra Askim. (In Norwegian).

Hallå
Ditlev,

Between
Don
Ditlev Castellan
and You

 

Erik
Ribsskog

Today
at 5:54pm

du
har forrandra deg.

Du har slanka deg, ser det
ut som.

Hva driver du med for tida da, og hvorfor kaller du
deg Don?

Husker du da du skøyt etter meg med luftgevær,
utafor butikken på Sand?

Kjenner du hun Anna Lene, eller
AnnaLene skriver hu det, fra Oslo vel, som jobba på Rimi
Munkelia, da jeg jobba der, i 93.

(Og også Terje Sjølie
jobba der forresten, han nynazisten som er dømt for drap eller
noe vel.

Uten at jeg kjenner han så særlig
da.

Men jeg hadde ikke trodd at han skulle bli drapsmann, for
han var ordenlig på jobben, og gjorde aldri noe tull der, som
jeg skjønte.

Men så flytta han vel sammen med
assistent-sjefen, Leif Jørgensen, da han ble butikksjef, på
Rimi Ljabru, i 94 vel.

Noe sånt.

Så sånn
var det.

Husker du da du hadde med tannpasta, og skulle kline
med søstra mi Pia, og stesøstra mi Christell, og Gry i
klassen?

Så begynte jeg å kline med Gry, for hun
hadde jeg klint med før, for jeg kjente jo henne, siden hun
var venninna til Christell da, så jeg kjente henne ikke bare
fra klassen, familien hennes dro med familien vår til ferie i
Jugoslavia, i 1980, blant annet.

Men da klinte du ikke med
noen av dem.

Hva var det som skjedde da, og hvorfor dukka du
opp fra Sand, for å kline med Bergeråsen-jenter?

Jeg
skriver denne meldingen i en litt rar stil, for jeg skriver på
en blogg skjønner du.

www.johncons-mirror.blogspot.com.

Så
jeg skriver sånn at det er enkelt for folk som leser bloggen,
og skjønne hva det er i forbindelse med osv.

Så
sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

 

Don
Ditlev Castellan

Today
at 6:38pm

Report
Message

Er
uføretrygdet og bosatt i askim. Du hadde kokt sammen litt av
en storie her, bare gliser. Det var jo hyggelig at du skrei til meg
da! Jeg bodde på Lamberseter i 98 et år bare. Kjenner
mange der oppe. Er på en sånn årlig sammling av
venner og kjente... artig, det er snart. Bare koser meg jeg, har jo
tid til det.. Don kaller jeg meg ikke, jeg heter Don Ditlev... Søkte
om det å fikk det innvilget.... Så sånn henger det
sammen... hihi

Mvh. Don.

 

Erik
Ribsskog

Today
at 6:45pm

Heter
du Don Ditlev?

Ok, hvorfor skiftet du navn til Don da?

I
1998, det var det året jeg begynte som butikksjef på Rimi
Nylænde det, i Lambertseter-veien, ned mot Abildsø
der.

Ok, jeg er arbeidsledig i England jeg.

Onkelen min
Martin, bodde i Askim, sammen med dama si, før han flytta til
Larvik, i 2002, eller noe.

Dem kallte han visst bare
Ribsskauen der, ettersom jeg skjønte på Askim-folka, som
var på besøk, på gården dems i Larvik, i
2005.

En kar med amerikaner osv., i 60-åra kanskje.

Jeg
driver ikke å koker noe dessverre.

Faren min var
såpekoker, i huset på Sand der, men jeg kan ikke si at
jeg har kokt noe som helst.

Men men.

Husker du da du og
Geir Arne fikk Odd Einar til å sette seg på fanget mitt,
i friminuttet på ungdomsskolen da.

Det var vel i 9.
klasse?

Hvorfor flytta du til Askim da, hvis det er lov å
spørre.

Og hvorfor tok du til deg navnet Don, er du
sånn rabagast enda, som du var på ungdomsskolen.

Eller
har du vokst opp og blitt en ansvarlig samfunnsborger nå?

Med
vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Bytte ut Liverpool-knapp med idiot-knapp? (In Norwegian).

Nå sjekka jeg på det StatCounter-programmet, og da viser det seg, at det er ingen som trykker på den Liverpool-knappen, av en såkalt SuperLambBanana, som er ganske kjent i Liverpool, men kanskje ikke i Norge.

Det er mulig.

Så hvis noen har noe bilde av Odd Einar Pettersen, fra ungdomsskolen i Svelvik, og kan sende det på e-post til eribsskog@gmail.com, så tenkte jeg at jeg heller kunne bytte ut den knappen med en ny såkalt idiot-knapp.

Så blir det kanskje sånn at fler trykker på den knappen.

Det er mulig.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Da havna visst Ole Skistad på bloggen og gitt. Men men. Da skjønner han kanskje det, at han må slutte å dra folk som ikke vil danse ut på dansegulvet.

Hallå
Skistad,

Between
Ole
Skistad
and You

 

Erik
Ribsskog

Today
at 3:02pm

long
see.

Hvordan går det da?

Hva ble det av
jobbing osv. etter Gjerde?

Med vennlig
hilsen

Erik Ribsskog

 

Ole
Skistad

Add
as Friend

Today
at 5:00pm

Report
Message

Det
har blitt litt av hvert, men primært innen sammen bransje som
deg, IT.
De siste årene har jeg jobbet som Produktdirektør
i Umoe IKT.
Ellers så går vel ting sin
skjeve gang..

 

Erik
Ribsskog

Today
at 5:10pm

Ok,

jeg
prøver bare å kontakte noen gamle bekjente, iom. at jeg
har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.

Som
jeg ikke kjenner så mye til hva er.

Så jeg har
dratt til England, og prøver å finne ut hva som
foregår.

Men men.

Jeg så du kjenner Odd
Einar Pettersen, som gikk i klassen min, på ungdomsskolen i
Svelvik.

Han sa at faren min, Arne Mogan Olsen, hadde flytta
til Tønsberg.

Men han sa til meg, at han bodde i
Tordenskioldsgt. i Drammen enda.

Så, Odd Einar husker
vel litt feil da.

Jeg måtte anmelde for telefonsjikane
osv. nå.

Så det er mye rart som skjer.

Men
sånn er det.

Du var ikke på godfot med Magne
Winnem du, var du vel.

Hva var det det greiene gikk ut på
da.

Jeg var forlover for han, i bryllupet hans osv., men de
siste årene har jeg ikke hatt så mye med han å
gjøre.

Det er en del rart som har
skjedd.

Jeg prøver å finne ut om det er noe med
det 'mafian'-greiene å gjøre.

Jeg husker også
en russekro, på Hokksund, hvor du bare dro meg med ut på
dansegulvet, og skulle danse noe sånn ringdans, med noen damer,
som du fant på dansegulvet der.

Så det er mye rart
som skjer, da blir det vel sånn at man drar folk ut på
dansegulvet, som heller har tenkt å drikke øl eller noe,
osv.

Men sånn er det, man er bare russ en gang.

Jeg
har jobba på Microsoft sin produktaktivering, i Liverpool for
et par år siden, forresten, og har en arbeidssak, mot
dem.

Dvs. mot Bertelsmann Arvato da, som drev den
aktiveringen.

Så du kan jo si fra hvis du har noe tips
om hvordan man kan gå frem med en sånn arbeidssak, det
var noe behandling av medarbeidere, mer eller mindre som slaver
osv.

Ellers har jeg jobba 12 år i Rimi i Oslo, blant
annet som butikksjef.

Og der var det også mye rart som
skjedde.

Men du får ha takk for svar!

Med vennlig
hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om den
arbeidssaken mot Bertelsmann
Arvato/Microsoft:

http://www.scribd.com/group/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

 

Erik
Ribsskog

Today
at 6:12pm

Hei
igjen,

jeg kom forresten på.

At du sa en gang, på
Gjerde, at du hadde sett meg gå gjennom byen, med noe sånn
berme.

Det var søstra mi, og venninna hennes Cecilie
Hyde fra Svelvik, og alle frikene i Drammen, som skulle på the
Cure-konsert i Drammenshallen, i 89, var det vel.

Søstra
mi og også hu Cecilie, hadde flytta inn i leiligheten min
skjønner du, fordi at faren min, lot meg jo bo aleine, på
Bergeråsen, fra jeg var ni.

Men det siste året jeg
bodde der, mens jeg gikk på skole i Drammen, så flytta jo
søstra mi, Pia Ribsskog og hu Cecilie opp der.

Hu
Cecilie, var hu jenta, som jeg ville bli med på russekroa i
Hokksund der.

Jeg tror det var samme kroa.

Hu hadde
sett russekort av Astrid, i klassen, og hadde lyst til å møte
henne, tror jeg.

Noe sånt.

Så det er mye
rart.

Bare tar med dette mens jeg huska det.

Med
vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Cecilie Hyde, så gjennom russekorta mine.

I leligheten i Leirfaret sikkert, på Bergeråsen.

Det var et hektisk år det her, jeg jobba på CC og, og måtte stå opp tidlig, for å komme på skolen, for bussen gikk tidlig, og det var noen mil til Drammen.

Jeg tok også kjøretimer, var på russekroer, feste oppe hos broren til Christell, Jan Snoghøy, i Rødgata på Gulskogen, festa sammen med Magne Winnem i klassen, og dro på Danmarksturer osv., i hvertfall en.

Og festa på Bergeråsen, sammen med søstra mi og Cecilie og vennene deres, og også i Drammen noen ganger, med dem.

Og Christell Humblen, stesøstra mi, dro meg med på Fremad, lokalet i Selvik ofte det året.

Så da var det ganske hektisk.

Og med Pia og Cecilie i huset, så fant vel de ut det meste de ville, siden jeg var opptatt med mye forskjellig.

Så hvis hun Cecilie ville se gjennom russekorta mine, så klarte hun vel det.

Hun spurte meg, om hun Astrid, som var fra noe hun kalte verdens navle, eller noe.

Jeg tror det var et sted i Hallingdalen.

Bømlo, eller noe sånn.

Jeg skal ikke si sikkert hva det stedet het.

Samme det.

Hun bodde like ved bowlinga, ved Åssida, og jeg fikk ligge over hos dem noen ganger, i gangen, var det vel, men alikevel, i russetida.

Jeg tror det var Tim i klassen, som ordna det.

Noe sånt.

Russetida var så hektisk, så husker nesten ikke hvem jeg var på buss sammen med.

Jeg havna på en russebuss, med masse jenter, som Tim ordna at kjørte og henta meg hos Cecilie, i Svelvik osv.

Jeg vet ikke hvordan han fikk til det.

Men men.

Nyttårsaften 1990, alstå da jeg bodde i Oslo.

Da traff jeg ei som hadde ansvaret for den russebussen, på Radio 1 club, i Oslo.

Og da huska jeg nesten ikke hvem hun var.

Så jeg kjente egentlig ikke alle de som var på bussen, untatt Giske fra Konnerud da, hu lot meg ligge over der en gang, for dem gadd ikke kjøre til Svelvik, etter en russekro i Oslo.

Og Monika fra Svelvik var vel der osv.

Det var det døgnet jeg skulle ta kassa.

Drikke en kasse øl.

For å få ølkork i russelua.

Men russelua mi lå på Bergeråsen.

Og jeg var nesten ikke der, i hele mai, så det gikk dårlig, tror jeg.

Noe sånt.

Men men.

Eller jeg var vel der i mai, men det var noe greier.

Det som var.

Var at da, var jo jeg drita full.

Så fikk noen av jentene i klassen, lurt meg sammen med en ganske stygg dame, som jeg begynte å kline med, for det var jeg ganske vant til, på den tida.

Ikke helt uvant i hvertfall.

Det var i hvertfall en del damer det året jeg hadde klint med, før henne.

Men samme det.

Men hun var ikke så fin.

Det var vel på Rockefeller det her, tror jeg.

Og da, på den russekroa i Hokksund.

Eller vi var vel der et par-tre ganger.

Men det var da Cecilie var med.

Cecilie sa at hun var ikke så pen.

Og det var jeg enig i.

Jeg hadde jo de ølbrillene på meg, på Rockefeller, som det heter.

Så jeg var rimelig flau, etter den russekroa.

Men på russekroa i Hokksund, da var jeg ikke så full.

Så da husker jeg Cecilie Hyde sa, at hu var ikke så pen.

Men hun mangla også selvtillit, i tillegg.

Hadde hun enda hatt litt selvtillit, eller sjarm, eller hva hun sa.

Hun hadde ingenting, sa Cecilie vel.

Om hun her blonde, ikke så vakre jenta.

Men før russekroa, så hadde Cecilie spurt, om hun Astrid, var pen.

Jeg sa ja.

Hun var kanskje ikke verdens peneste, men jeg syntes hun var helt grei da.

Og hyggelig jente var hun også.

Hun og Giske var alltid hyggelige vel.

Også noen av de fra Kongsberg var vel greie.

Fler da, jeg kom stort sett greit overens med de damene i klassen, i Drammen.

Selv om jeg kanskje var litt skuffa, for i Sande, på andre året, så krydde det av pene damer, som satt rundt meg, som satt ved vinduet foran da.

Så da ble jeg nok litt bortskjemt kan man si.

Så sånn var det.

Men men.

Men jeg sa nå til Cecilie da, at hun Astrid var pen da.

Vi satt på med Kenneth Sevland og dem, tilbake til Svelvik, mener jeg.

Kanskje vi ikke fikk lov til å sitte på med de Drammens-folka, tilbake.

Etter den her russekroa.

Så prata Lise, tror jeg det var, i klassen, høyt om, at Cecilie Hyde, da i 89, som 18/19-åring, (hun var 1970-årgang, mener jeg å huske, men hun hadde bytta studie, og var ikke russ).

Lise, sa at Cecilie hadde hatt tre aborter, som 18-19 åring da.

Det her var i 89.

Jeg og søstra mi, og Cecilie, vi var også på fest på lokalet, på Berger, på ikke Fremad, men hva het det da.

Hva het det lokalet da.

Det får jeg komme på seinere.

Da møtte Cecilie en gutt hun syntes var kul.

Og da snakka de om hvor mange rare steder de hadde hatt sex på.

De kom visst ganske likt, hadde jeg inntrykk av.

Og da var vel hun Cecilie 18 år, men hun hadde virkelig vært rundt og flydd, og svingt seg, skjønte man, på det man overhørte av samtalene da, osv.

Så det kan nok ha stemt, at hun hadde noen aborter osv.

Uten at jeg skal si det for sikkert.

Men men.

Men Cecilie klagde, etter Hokksund-turen, at hun Astrid var ikke noe pen hun.

Så hun blei vel litt skuffa da.

Så det var nok derfor hun ville være med til Hokksund, for hun syntes Astrid så pen ut på russekortet, og ville møte henne, selv om alle der var russ, untatt henne.

På den russekroa, så traff jeg også eks-dama til broren til Christell, Jan Snoghøy.

Det var ei blond, pen dame, fra Åmot, tror jeg.

Og hun advarte litt mot Jan vel, som hun pleide å gjøre, hver gang jeg traff henne.

Jeg traff henne en eller to ganger i Oslo og, året etter vel.

Bare noe jeg kom på nå.

Så hva det egentlig var med Jan, det fikk jeg ikke med meg.

Men hun anbefalte meg å komme meg unna, omtrent hele familien, fikk jeg inntrykk av.

Og etter at jeg flytta til Oslo, så var det ikke mye jeg hadde med familien å gjøre.

Men Jan Snoghøj, hadde visst satt dype, negative spor, etter seg, i hun her lyse dama fra Åmot da, som var kanskje 67 eller 68-årgang, eller noe.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Man kan treffe kjente i Hokksund og.

Line Nilsen, stod lent opp mot en søyle innpå diskoteket der, da jeg satt sammen med Svelvik-folka der, en stund.

Men jeg gadd ikke å gå bort, å prate med henne, for alle Svelvik-folka hadde vel glant da, kan jeg tenke meg.

Hun var en av de pene damene fra Svelvik, Sande og Berger, som satt rundt meg omtrent, året før, andre året handel og kontor, da jeg gikk markedsføring, på Sande, i Vestfold.

Bare noe jeg kom på.

Så det er mye rart.

Så sånn er det.

Samhold, het arbeiderlokalet, på Berger, hvor det pleide å være fest.

Jeg var der en del ganger.

Men det var ikke sånn at jeg gikk der hver gang dem hadde fest der.

Jeg var der kanskje 5-6 ganger eller noe.

Men nå flytta jeg derfra da jeg var 19 da.

Hvis jeg hadde bodd der lengre så hadde jeg nok vært der oftere.

Og jeg gikk siste året i Drammen, og var russ, så da festa vi jo, i Holmestrand, Hokksund, Oslo, Drammen, Kongsberg, og Vikersund, var det kanskje.

Noe sånt.

Tryvann, var vi på.

Så da var det ikke så ofte jeg var på Samhold, det året.

Men den gangen jeg var der med søstra mi, og Cecilie.

Da traff jeg ei jente fra Svelvik, med mørkt hår, som jeg begynte å rote med.

Og uka før, så traff jeg ei på danskebåten, fra Stavern, som var litt ung men.

Men mora hennes var på båten osv.

Men da hadde jeg ikke rota med noen på mange år omtrent.

Bortsett fra to damer, på spårkreise i Brighton, sommeren før.

Og jeg var litt var, for Magne Winnem, og de folka, som jeg egentlig ikke kjente, på den turen.

Så det var vel også litt derfor, at jeg begynte å rote med hun jenta fra Stavern, selv om hun kanskje bare var 14-15 år.

Men det var bare kyssing da.

Og jeg var også sent i puberteten, og var nettopp fyllt 18 da.

Så jeg var ikke vant til å sjekke opp damer så mye, på den tida, så jeg var ikke vant til å tenke så mye, over at dem skulle være over 16 osv.

Men jeg tror ikke jeg spurte om alderen hennes, eller noe.

Men hun var veldig pen, lys jente, med store fordeler, husker jeg.

Fordi, sommeren etter, var det vel, så var jeg på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.

Og da chilla jeg på stranda der.

Ved den militærleieren.

Ikke på stranda, men på noe fjell der.

Og da begynte jeg å prate med to unge Stavern-jenter, som solte seg der.

Jeg var jo fra Larvik, så jeg syntes vel jeg var hjemme omtrent da.

Og de var hyggelige.

Og da nevnte jeg hun jenta, fra danskebåten, Petter Wessel.

Og da sa de her jentene, at hun fra danskebåten, hun var litt flau, for at hu hadde så store pupper.

Så det var ikke sånn hu var noe treigere utvilka enn meg, eller noe.

Selv om hun var noen år yngre.

For jeg var ganske tregt i puberteten.

Så det var ikke sånn, at jeg var liksom den modne karen, som hadde masse erfaring med damer osv.

Det var det nok ikke.

Så vi stod nok ganske likt på det feltet, vil jeg tippe.

Så jeg synes egentlig ikke jeg gjorde noe galt, selv om jeg rota med ei som var 3-4 år yngre, for det var bare kyssing, så det var ikke noe særiøst.

og hu var veldig fin og hyggelig og grei og alt mulig hu jenta.

Og jeg var ikke så vant til å tenke på sånn med aldre på damer da, fra jeg var sånn 13 til 17, så var jeg flau over å være seint i puberteten, så da holdt jeg meg litt unna jenter, jeg så ikke vitsen med å prøve meg på de da.

Men før jeg var 13, så sjekka jeg opp en del jenter på min egen alder da, på Bergeråsen.

Men da var det rimelig uskyldig, det var bare kyssing osv.

Men da hadde jeg liksom gjennom det kyssegreiene.

Så da venta jeg noen år, til jeg kom i puberteten, før jeg begynte å tenke på å gå videre fra det trinnet.

Men jeg var litt rusten, når det gjaldt damer, da jeg traff hu jenta på danskebåten, i 88.

Så jeg var bare fornøyd med å treffe en pen og hyggelig jente fra Stavern, så jeg tenkte ikke over det, at hun var 3-4 år yngre vel.

For jeg var ikke vant til å tenke sånn.

Men de neste damene jeg sjekka opp, på Samhold og russekroer osv., de var eldre igjen da.

Men jeg syntes egentlig det var greit egentlig, å sjekke opp hun Stavern-jenta, siden jeg følte meg litt yngre enn Magne Winnem og Raymond og de folka, for dem så i hvertfall en del eldre ut, og hadde bil og lappen osv., mens jeg var litt treigere.

Og jeg var jo fra Larvik, som var like ved Stavern, og jeg oppførte meg jo bra, og klådde ikke på hu jenta, eller noe.

Jeg var også rimelig trøtt, den dagen, for jeg måtte møte dem ved bensinstasjonen, i Sande, klokka 7 om morgenen, eller noe, etter å ha fått overnatte, hos Kjetil Holshagen og dem, på Dunihagan.

Og jeg så jo ganske ung ut selv, og hadde vel bare vært i puberteten siden jeg var 17 år, eller noe, siden jeg bodde aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år, så ble det vel sånn, at jeg kom seint i puberteten.

Det var vel da jeg var i Sveits, sommeren 1987, at jeg begynte å få noe kjønnshår osv., så det ikke ble så flaut å dusje etter gymen, i skoleåret 87/88, så turte jeg det, men ikke året før, da var jeg rimelig flau.

Så sånn var det.

Så får man heller skrive om personlige ting her da, siden det virker som at det er noe rare greier, som foregår i Norge.

Så får vi se hva som skjer.

Det får man håpe.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Flashback til 9. klasse. (In Norwegian).

Nå fikk jeg flashback til 9. klasse her, så tenkte jeg, at jeg kunne skrive om det her, før jeg glemte det.

Jeg leste litt om 'sionisme' nå, på nettet.

Men det er vel ganske tunge greier, så jeg fikk ikke med meg alt.

Men, jeg har jo skrevet tidligere, at jeg ble mobbet, av Ditlev og Geir Arne og Odd Einar, i 9. klasse.

På slutten av 9. klasse, eller når det var.

Det året, så snakket nesten ingen i klassen til meg.

Men jeg tror det var det året.

Så dukket plutselig Frode Holm, som bodde like ovenfor Berger kafe'n, og jeg tror kanskje Sten Rune og/eller Rune Bingen, eller noe sånn.

De dukka opp, i klasserommet, og begynte å fortelle meg, uten noen foranledning, at Frode Holm, hadde funnet noen gamle norske bøker, hvor det ble brukt uttrykk som 'jødelort', osv.

Også lo dem, og synes det her var spesiellt da.

Men, disse gutta her, de syntes ikke det var tøft å lese bøker.

Det her var sånne som brente salmeboka, i skolegården og sånn, når skolen var ferdig.

Hvis det ikke var nynorsk-boka.

Det var vel kanskje salmeboka.

Det var veldig tøft miljø i klassen.

Så jeg tar ikke dette med, fordi de sa stygge, rasistiske ord.

Selv om det var litt rart, at de her moderne folka, skulle si sånne gammeldagse, litt rare skjellsord.

Det var litt rart, det ligna ikke på dem.

Men det rareste, var at de skulle si det her til meg.

Sånn uten noen foranledning.

Jeg snakka ikke med de her folka så mye.

Hvis det var 9. klasse, så snakka jeg ikke med noen som helst omtrent.

Så her var det noe rart.

At de plutselig begynte å snakke om de her bøkene.

Som Frode Holm hadde fått fra et eller annet sted.

Så det fikk jeg flashback til nå.

At her må det nok ha foregått noe spesiellt.

Så sånn er det.

Fordi dette her var ikke tonen i klassen.

De her prata aldri til meg, om sånne ting, uten noen foranledning.

Det gikk mest på å slenge spydigheter og kommentarer osv., i klassen.

Og ikke lange setninger.

Da var man pastor, eller geni og sånn da.

Hvis man sa noen setninger, som inneholdt mer enn noen få ord osv.

Så det her syntes jeg var litt rart.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Flashback til 9. klasse. (In Norwegian).

Nå fikk jeg flashback, til 9. klasse på ungdomsskolen.

Det var slags isfront, det året, mellom meg og resten av klassen.

Odd Einar Pettersen, på signal, virka det som, fra Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castelan, mine uvenner på Sand, der hvor jeg gikk forbi hver dag, for jeg spiste mat hos farmora mi.

De ga Odd Einar signal, så satt Odd Einar seg på fanget mitt.

Jeg likte ikke sånn tull.

Odd Einar, dukka opp i klassen vår, i 7. klasse, eller noe.

Og han var 90 kg, kanskje, i 7. klasse.

Han var som en fullvoksen mann, da han var 13 år, vil jeg si.

Så da han var 15 år da, så satt han seg oppå fanget mitt, i et friminutt, høsten i 9. klasse.

Jeg veide kanskje 50 kg.

Noe sånt.

Jeg var en av de mest pinglete i klassen.

Så satt han Odd Einar, som veide ca. dobbelt så mye.

Han satt seg oppå fanget mitt, der jeg satt ved pulten min.

Jeg fulgte litt med på han, for det var mye mobbing og krangling osv., som skjedde i friminuttet, i klassen vår.

Så jeg la merke til dette, at Geir Arne og Ditlev, de ga Odd Einar noe slags startsignal.

De nikka med hue.

Som for å få han til å starte en plan.

Så om Odd Einar var under kontroll, av de her, mer eller mindre, pøblene, eller hva man skal kalle de, Geir Arne og Ditlev.

Det kunne kanskje virke sånn.

Han Odd Einar, var jo dobbelt så tung, som meg, så jeg klarte ikke få han vekk.

Jeg prøvde å hive ranselen min, på han osv.

Men det var ikke så mye jeg kunne gjøre, siden han jo satt bom fast, oppå fanget mitt.

Som en veldig stor jente, vil jeg si.

Men jeg synes det her var litt for spesiellt.

Han Odd Einar, var som et barn, må man vel si, sperret inne i en overdimensjonert mannskropp.

Noe sånt.

Han var rimelig ekkel, må man vel si.

Noe sånt.

Jeg fikk tatt igjen en gang på han.

Han sa at Drammens Is, hadde en ny is, som het pen-is.

Så sa jeg, de har en annen ny is også, Odd Einar.

Hva er det da, sa Odd Einar.

Så sa jeg Odd-is.

For han ble kallt Oddis.

Han sa en gang, at jeg var flink på skolen, men jeg var ikke så smart mente han.

Jeg var sånn, at jeg var lett å overkjøre osv.

Eller hvordan skal forklare det.

Lett å vinne over i diskusjoner osv., tror jeg han mente.

Noe sånt.

Så da tenkte jeg, at jeg fikk prøve å være litt rappkjefta jeg og da.

Så det var derfor jeg sa det her om Odd-is osv., siden han Odd Einar hadde fremstilt det, som at jeg var litt dårlig, til å ta igjen og krangle og diskutere med folk osv.

At jeg var litt dum, eller dum-snill, var det kanskje han mente.

Noe sånt.

Men den gangen han satt på fanget mitt, da synes jeg at det her gikk litt vel langt.

Så jeg dro hjem fra skolen, midt på dagen.

Det var kanskje 3-4 timer igjen.

Jeg tenkte at jeg behøvde ikke å være på skolen, når det sitter en 100 kg's overdimensjonert pubertsgutt oppå fanget ens osv.

Da har man lov å dra hjem, tenkte jeg.

Så det gjorde jeg.

Da traff jeg Nina Monsen, som hadde høstferie, eller noe, på skolen sin på Romsås, og begynte å mobbe meg, fordi at jeg hadde skulka skolen osv.

Noe sånt.

Men Geir Arne og Ditlev, de sa til de andre i klassen, at jeg hadde beskyldt dem, for å være med på det her, ugrunnet.

For det ble jo sånn, at jeg måtte møte på lærerværelse, for å forklare fraværet osv.

Så da sendte klasseforstander Aakvåg, han sendte meg til hun Enger-dama, som var, hva heter det, sosial-ansvarlig, eller noe sånt.

Det måtte hun ta seg av, sa Aakvåg.

Han ville ikke høre omtrent, på hva som hadde skjedd.

Jeg forklarte til hun Enger-dama, at Odd-Einar, hadde gjort det her på signal fra Geir Arne og Ditlev.

Jeg var fortsatt sinna, så jeg sa vel bare, at de var med på det.

Og det var dem, vil jeg si, siden jeg så jo, at de ga et slags startssignal, til Odd Einar.

Så fortalte jeg vel også i samme slengen, til hun Enger-dama, at Geir Arne, eller Gærry, som han ble kallt, og Ditlev, hadde skyti etter meg, med luftgevær, en gang, da jeg gikk fra Bergeråsen, til Sand, for å spise hos farmora mi, på Sand der.

Da hørte jeg luftgeværkula, forbi øra, snudde meg, og så Gærry og Ditlev, ligge oppi skråningen der, på venstre side av veien, ved noe hus og sånn der, like før jeg kom til butikken der, på Sand.

Så det fortalte jeg hu Enger, i samme slengen, siden jeg var irritert på dem her da, Ditlev og Gærry og Odd-Einar.

Dem var fiendene mine, fra før.

Og jeg hadde slåss eller krangla mye, spesiellt med Gærry, helt siden tredje klasse.

Jeg kjente egentlig Gærry, fra før, at jeg flytta til Bergeråsen.

For det hendte jo, at jeg var på ferie, på Sand og Bergeråsen.

Og jeg husker en gang.

Det må ha vært 7 årsdagen, eller 8 årsdagen min.

Da hadde Ågot stellt istand bursdagselskap til meg.

Farmora mi.

Og da inviterte jeg Geir Arne, for han bodde like ved Ågot, så jeg hadde leika litt med han.

Dette her var mens jeg fortsatt bodde i Larvik.

Men var på ferie om sommeren, på Berger da.

Men Geir Arne ville ikke komme i bursdagen min.

Men noen andre folk, kom i bursdagen, som farmora mi, hadde invitert.

Jeg lurer på om det var hun dama som hadde kiosken før, hun Liv, som hadde kiosken, på 70-tallet, der hvor Sandbu Tepper, ble bygget på 80-tallet, mellom Jensen Møbler, på Sand og riksveien.

Jeg tror det var hun Liv, som hadde noen unger, eller barnebarn, som kom i bursdagen min.

Men han Gærry, ville ikke komme.

Dette her må ha vært 7 eller 8 årsdagen min.

Gærry hadde bursdag to dager seinere enn meg, husker jeg, så jeg er to dager eldre enn han.

Dem bodde like ved der farmora mi bodde, i veien ned til Snippen der.

Jørgensen heter dem.

Og fattern advarte meg seinere mot han Gærry, for den Jørgensen familien, var ikke noe bra.

Det var et eller annet med Jørgensen familien da.

Så fattern synes dem var dårlige folk.

Skjønte jeg da jeg flytta til Berger, da jeg var ni år da.

Men på syv eller åtte års dagen min, så ville ikke Gærry komme.

Det er mulig dem feira bursdagen min, to dager seint eller noe, sånn at det var på bursdagen hans.

Jeg er ikke sikkert hvordan det var.

Men det var kanskje fordi han hadde bursdag selv, at han ikke ville komme på bursdagen min.

Hva vet jeg.

Men ihvertfall.

Etter det her, og etter at fattern advarte meg mot han, så blei vi uvenner da.

Så vi krangla og slåss ganske mye, oppigjennom årene.

Gærry hadde en gjeng.

Med han Jan Stadheim vel.

Og sønnen til han som hadde Sandbu Tepper, Jan Rune, eller noe.

Men de her var ganske fredelige.

Og Gærry var vel ikke så tøff selv heller.

Så selv om dem var en gjeng, så turte dem ikke å angripe meg.

Men det var heller sånn, at han spredde rykter om meg, og sånn da.

Det var også det dem gjorde, i 9. klasse.

Han og Ditlev.

Dem sa at jeg hadde beskyldt dem, uten grunn, for å være med på det, at Odd Einar satte seg på fanget mitt.

Og hadde nekta til Enger-dama, på at dem hadde vært med på det her da.

Men jeg så jo, at dem hadde gitt Odd-Einar et startsignal da, som jeg skjønte det, så jeg synes det virka klart, at Gærry og Ditlev, måtte ha vært med på det.

Så etter det her, så var det nok mange rykter som gikk rundt i klassen osv.

For jeg prata nesten ikke med folk, i klassen, resten av skoleåret.

Det var liksom en slags front der.

Jeg hadde kjøpt sånn metalldetektor, på postordre, sommeren før det her, var det vel.

Det må ha vært sommeren 1984 eller 85.

Og da hadde jeg med den metalldetektoren, da jeg og søstra mi, dro på ferie-besøk, en ukes tid, til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

Dette var et par år kanskje, etter at bestefar Johannes hadde dødd, på ferie i Spania.

Men bestemor hadde fortsatt det gamle huset.

Så da fant jeg en kniv, var det vel, i hagen der da.

Og en nøkkel til en bod, som Johannes hadde mista, så bestemor ble lei seg, da jeg fant nøkkelen, for da ble hun minnet på at Johannes hadde leita lenge etter den nøkkelen da.

Så sånn var det.

Jeg tror det var den kniven.

Eller en annen kniv, etter bestefaren min, tror jeg.

Da ble den mobbinga så mye på skolen, at jeg tok med en kniv, fra bestefar Johannes, tror jeg det var.

Hvis det ikke var onkelen min Martin sin kniv.

Noe sånt.

Og stod med den, i inngangspartiet til ungdomsskolen.

Et av årene vi gikk der, på ungdomsskolen i Svelvik, så kom vi på skolen en mandag.

Og da hadde noen kjøpt masse kulturmelk, og drikke-yogurt, og forskjellig.

Mange litre.

Og klint utover dørene til ungdomsskolen osv.

Hele inngangspartiet til skolen var klint inn med sur melk og drikkeyogurt osv.

Og det syntes vi var artig.

Det var en kjedelig skole å gå på, med mange sure lærere.

Vi likte ikke lærerne, det var sånne litt sure sosialister osv.

Aakvåg, klasseforstanderen vår, var vel en av de sureste.

Det var liksom sånn, at lærerværelse, det var ikke et sted man gjerne gikk, for der var det bare sure lærere.

Som hadde sine diskusjoner og fraksjoner osv. sikkert, over kaffekoppene.

Noe sånt.

Men iallefall.

Det dukka ikke opp noen inspektør-lærer, i det friminuttet, da jeg stod med kniv, i inngangspartiet, til ungdomsskolen der.

Det var to sett med ytterdører, til skolen.

Antagelig for at varmlufta ikke skulle forsvinne.

Noe slags sluse-greier, for å unngå varmesvinn, kanskje.

Noe sånt.

Og mellom de settene med ytterdører.

Der stod jeg med kniv da, og var forbanna, for jeg ble så mye mobba.

Så sa Rune Bingen, at han var ikke redd for meg.

Så utfordret han meg da.

Om jeg turte å stikke han osv.

Han var ikke redd for meg, selv om jeg hadde kniv og sånn da, sa han til de andre.

Og jeg er vel sånn, at selv om jeg var dritt forbanna, og veldig sinna, og ganske desperat, pga. all plaginga, i klassen.

Så er jeg vel sånn, at jeg vel aldri helt mister kontrollen.

Så jeg var kanskje ikke så farlig, selv om jeg stod der med kniv, og var sinna og veldig irritert, pga. den her mobbinga.

Jeg var så desperat, at jeg tok med kniv på skolen, og ikke klarte å snakke, men bare tok fram kniven, som en advarsel.

Og etter det her, så ble det litt bedre.

Men da sa vel Gærry og Ditlev, til alle, at jeg hadde blitt gæern da.

Noe sånt.

Men da fikk jeg i hvertfall være i fred.

Ingen turte å sette seg på fanget mitt, eller noe sånt, etter det.

Og da synes jeg det var greit.

Aakvåg, angrep meg, for at jeg hadde meldt meg ut av klassen, på slutten av skoleåret.

Men det var en front der, som ikke var mulig å gjøre noe med, uansett.

Og ungdomsskolen var jo snart ferdig.

Og jeg skulle begynne på handel og kontor, på videregående, i Sande.

Så å prøve å fikse noe sånt, når Gærry og Ditlev, hadde sagt til folka at jeg var gæern, og tydeligvis, hadde noe kampanje, mot meg, som gikk ut på å legge planer osv.

Det hadde ikke vært verdt bryet, mener jeg, å prøve å bli et vanlig medlem i klassen, de få ukene og månedene som var igjen av ungdomsskolen.

Da fantes det nok mye mer fornuftige ting, å bruke tiden på.

Som var mer sannsynlig, å gi resultater tilbake, for tiden man brukte på det.

Så derfor ble det sånn.

Men det var ikke like ille, hele skoleåret.

De siste månedene, så ble det litt bedre.

Jeg synes ikke det ble bedre av å prate med hun Enger-dama.

Jeg var ikke så flink til å forklare, til henne.

Så da hun dukka opp, i klassen, i et friminutt, og ropte nesten til meg, fra døra til klassen, gjennom klasserommet, om det gikk bedre nå.

Mens halve klassen satt og hørte på.

Da ble jeg drit sur.

Da bare kjefta jeg på henne, sånn så hun forsvant.

For jeg synes ikke det var tid og sted, å diskutere sånne personlige ting, foran halve klassen osv.

Hun hadde sagt før, at hun ikke kom noen vei, med Gærry og Ditlev, og vel også Odd-Einar.

De bare nekta.

Men de var veldig opptatt av, at jeg måtte få straff, for å ha skulka skolen.

Det var de veldig opptatt av.

Og sa vel at det var urettferdig da, at jeg ikke ble straffa, for skulking osv.

Men, jeg synes ikke at jeg hadde plikt til å være på skolen, når sånne overforvokste klumper av noen tenåringsgutter, setter seg på fanget mitt, og later som at de er en stor dame, i friminuttet.

Nei, da mener jeg, at sånt, det behøvde jeg ikke å finne meg i.

Så derfor dro jeg hjem.

For å markere ovenfor skolen og klassen osv., at sånt fant ikke jeg meg i.

Da var jeg så forbanna på hele skolegreiene, at da bare dro jeg hjem.

Så, hvis skolen ikke kunne forhindre, at sånne kjøttklumper, setter seg på fanget, til elevene, i friminuttene.

Så synes jeg ikke skolen kunne forlange, at man skulle oppholde seg der heller.

Sånn tenkte jeg.

Men Ditlev og Gærry, de hadde ikke noe problem, med å takle møtene med lærerne osv., om den episoden.

De ble ikke nedtrykte, av å få oppførselen sin tatt opp i møter, med hun Enger-dama osv.

Så det var nok ganske tøft klima i klassen.

Og lærerne, og hun Enger-dama, osv., var nok ikke helt på høyden.

Det var nok ikke de som hadde kontrollen i klasserommet vårt.

De hadde nok ikke så mye respekt.

Så sånn var det.

Jeg bodde jo aleine, på Bergeråsen.

Så ingen brydde seg om, om jeg kom meg på skolen, eller ikke.

Så, det hendte vel, sånn i hvertfall en dag i uka, at jeg forsov meg, eller ble hjemme hele dagen.

Men sånn å dra hjem, midt på dagen, fra skolen, det gjorde jeg bare en gang.

Da den episoden jeg nevnte skjedde.

Men f.eks., på idrettsdagen, våren 1986, det samme skoleåret.

Da forsov jeg meg, et par timer vel.

Så da jeg kom med bussen, til Svelvik.

Så gikk jeg av bussen, på bussholdeplassen, ved ungdomsskolen da.

Og da var Rune Bingen, og Frode Holm, tror jeg, og muligens også Sten-Rune.

Noe sånt.

Dem var på bussholdeplassen da.

For det var idrettsdag, og dem hadde vel bare gjort noe tull, og fått registrert at dem hadde møtt opp.

Og var på vei tilbake til Berger.

Så sa dem til meg da, at bli med tilbake til Berger da.

Og jeg var jo i litt rabagast-humør, det skoleåret her.

For jeg måtte nesten være litt tøff.

For jeg måtte jo prøve å stå opp, mot den her mobbinga, fra Ditlev og Geir Arne og Odd Einar, osv.

Så jeg synes det hørtes ut som en artig ide.

Istedet for å måtte tråle gjennom utkanten av skoleområdet, etter en eller annen lærer, sikkert fra en annen klasse.

Som jeg ikke visste hvor var, hva het, og hvordan så ut.

For å registrere noe greier.

Det var litt difust, hva man egentlig skulle gjøre, på den her idrettsdagen.

Det var at man måtte gå rundt der, og spørre masse folk, om hva det var man egentlig skulle gjøre.

Men jeg var jo på bussholdeplassen, og kunne nesten ikke si til Rune Bingen og Frode Holm, og Sten Rune og dem.

At nei, jeg gidder ikke å bli med tilbake til Berger.

Nei, kan ikke dere heller istedet fortelle meg, hvor han læreren fra Svelvik står, og hvordan han ser ut, og hvordan jeg skal gå frem for å skrive meg på, og så snike meg unna så fort som mulig osv.

Nei, det ble for mye.

Da hadde jeg sikkert blitt mobba enda mer.

Så da bare ble jeg med bussen tilbake til Berger.

Den bussen kom like etter.

Men da skulle de her folka fra Berger, si det, seinere, hvis jeg fikk problemer, at jeg hadde faktisk vært på idrettsdagen.

Så noen uker senere, da Aakvåg angrep meg.

På en morsk måte, at jeg ikke hadde vært på idrettsdagen.

Så sa jeg, at jeg var der jeg.

Så sa jeg ikke noe mer.

Jeg gadd ikke å se bak ryggen min, engang.

Jeg var ganske kald.

Så sa Aakvåg vel, at det stod noe annet i hans papirer, eller noe.

Men da sa de Rune Bingen og Frode Holm og Sten-Rune osv. vel.

At, jo han var der han.

Så da måtte Aakvåg gi seg gitt.

Så det var ikke så ille, at f.eks. alle i klassen heller ville støtte Aakvåg, enn meg.

Så det kunne ha vært værre da, det må man vel si.

Og da begynte også de jentene fra Svelvik i klassen.

Jeg tror det var Line Nilsen, og Jeanette Aunli, heter hun vel, osv.

De begynte å diskutere hva det var som skjedde nå da.

For de hadde vel fått høre det her med da Odd-Einar satt seg på fanget, og at Gærry og Ditlev, sa jeg hadde skyldt på dem, men at dem ikke var med på det.

Det hadde dem sikkert hørt.

Og sikkert det med at jeg stod med kniven i friminuttet, nede i første etasjen på skolen der, i et friminutt.

Og sikkert det med at jeg fikk hun Enger-dama, til å emigrere, fra klasserommet.

Så lurte dem på hva det var nå da.

Og da visste faktisk en Svelvik-dame.

Om det var Jeanette, eller noe.

At jeg hadde bare tatt bussen tilbake igjen.

Så lo dem litt da.

Dem synes vel det var artig, at det skjedde noe.

Noe sånt.

Jeg hørte de prata om det, mens Aakvåg prata med meg om det her.

Eller like etterpå.

Men jeg vet ikke om Aakvåg hørte det, at de Svelvik-jentene prata om det her.

Men han kunne vel ikke gjort noe uansett.

Så det var ganske velkjent, i klassen, det her, at jeg var i en slags krig, mot Odd Einar og Ditlev og Gærry.

Og også fler i klassen, dreiv å kødda med meg.

Det var vel ingen som var på min side, vil jeg si.

I hvertfall ingen som turte å støtte meg, mot Ditlev og Gærry og Odd Einar og dem.

Men jeg kjente en kar, i parallell-klassen.

For jeg hadde bordtennis og sjakk, som valgfag.

For jeg likte ikke tysk.

Jeg var litt skolelei, så jeg tenkte jeg fikk ta noe enkelt.

For jeg ville ikke sitte å pugge tysk.

Jeg ville ha litt kontroll, og da var det bedre synes jeg, å ta et enkelt fag.

Man fikk ikke karakter på valgfag, uansett.

Så da tenkte jeg, at da var det like greit, å ta noe enkelt noe.

Så fikk man mer tid, til å konsentrere seg om, de fagene, som faktisk telte, på opptak til videregående osv.

Så jeg tror jeg hadde bordtennis og sjakk, i enten ett, eller kanskje to år.

Det er mulig.

Så tilslutt, så ble vi så lei av bordtennis og sjakk, så vi hang for det meste bare i timene, og dreiv dank.

Så det var helt greit fag.

Det var litt kult, å ha noen slags fritimer og.

Jeg synes at man kan jo ikke bare strebe, med sånn tørr teori.

Det er greit å ha noen timer, som er litt mer laid-back og.

Det husker jeg, at var nesten som fritid, de timene der, så det var artig.

Og da var det ikke så mange fra Berger, som hadde det valgfaget der.

Så da ble jeg kjent med en som het Kenneth Sevland, var det vel.

Fra Svelvik da.

En av de byggefeltene der.

Ebbestad, eller noe sikkert.

Eller Mariåsen, eller hva heter det der.

Det er noen sånne byggefelt dem har, som ligger litt oppover vekk fra fjorden der.

Så det er litt obskurt, tror jeg, for noen fra Berger, å vite så mye om de byggefeltene der.

Det er greit å vite hvor de gatene i sentrum er.

Men de byggefeltene.

Det er noe Svelvik-greier, som man helst skal blande sammen, tror jeg, hvis man er fra Berger.

Og de feltene, har jeg alltid blanda sammen.

Så det tror jeg er like smart, hvis man er fra Berger.

Det samme med de byggefeltene, rundt Sande Videregående osv.

Det er greit å vite hvor de forskjellige stedene, som Kleivehagan, eller hva det heter, og Rølleshaugen, og sånn er.

Men å vite hvilket byggefelt, som ligger hvor, ved Sande der.

Nei, det blir litt suspekt, synes jeg, hvis man er fra Berger.

For det er bare noe Sande-greier, mener jeg.

Men sånn er det.

Det er kanskje greit å vite hvor et sånt felt er, men å skjønne alt det greiene der, det tror jeg er litt obskurt, hvis man er fra Berger.

Men samme det.

Det er mulig det er bare jeg som synes det.

Men samme det.

Hva skreiv jeg om.

Jo jeg kjente han Kenneth Sevland da, og noen andre folk, i bordtennis og sjakk-timene.

Så der var jeg vel som en vanlig elev, vil jeg si.

Men i klasserommet vårt, der prata jeg ikke med noen omtrent, hele skoleåret.

Han Kenneth Sevland, dukka opp i klasserommet vårt, en gang.

Og hun Linda Moen, hun skulle latterliggjøre han da.

Han hadde lyst hår, og digga Erasure osv.

Og Falco.

Og hadde vel lyst, krøllete hår vel.

Det her var hun Linda Moen, som stesøstra mi, Christell, hadde spurt meg om, om det var sant, at hadde barbert kjønnshårene sine, som et hjerte, det her året, eller året før.

Det var også samme Linda Moen, som pleide å hente sagflis, til kaninen sin, i siloen utafor verkstedet til fattern, på Sand.

Hun bare nevnte han Kenneth, også lo hun en sånn rå, rølpete latter.

Så han så vel ikke barsk nok ut for henne.

Sånn tolket jeg latteren hennes.

Enda hun hadde jo lyst hår selv.

Men, hun Linda Moen, hun hadde jeg aldri noen ordentlig samtale med.

Ikke engang en utveksling av ord, tror jeg.

I løpet av 8 eller 9 år, som vi gikk i samme klasse, på barneskolen, ungdomsskolen og videregående.

Hun bare kom med noen stygge glis, eller noe rølpete latter.

Så noen mer ufordragelig jente eller dame, enn henne, det tror jeg man skal leite lenge etter, for å finne.

Så sånn var det.

Jeg hadde jo vært på språkreise, i Brighton, med weekendtur til Paris osv. og.

Og bodd hos to forskjellige vertsfamilier, i Brighton, og på hotell i Paris, sommeren 1985.

Sommeren før det her klasseåret begynte, 9. klasse, da han Odd-Einar, på ca. 90-100 kg, satt seg på fanget mitt osv.

Brighton, var jo som en annen verden, og jeg var jo vant til å bo i Larvik, i sentrum der, i Jegersborggate, da jeg var 8-9 år, og også seinere, da jeg besøkte muttern og søstra mi der.

Så jeg trivdes med å bo i en by.

Så jeg var rundt i hele Brighton, i spillehallene, og pubene, og alt mulig.

Og bodde sammen med en svensk kar, fra Gøteborg, som dro meg med på puber osv., med en gjeng med svensker, som han kjente.

Så ble jeg raskt kjent i Brighton.

Selv om jeg ikke kom meg på skolen, de to første dagene.

Men det var artig å se seg rundt i Brighton osv.

Så jeg fortalte vel om den her ferien da, til han Kenneth osv., i Bordtennis og sjakk-klassen.

Så sa han, at han og to andre i klassen hans, fra Svelvik, skulle til Weymouth, sommeren 1986.

Så da ble det sånn, at jeg hang meg på den språkreisen.

For jeg fikk lov av fattern å dra.

Hvis det var noe jeg spurte om, så pleide jeg å få det.

Untatt ny sykkel, da apache-sykkelen min ble stjålet.

Da måtte jeg fikse Peugout-sykkelen hans, sa han.

Det var noe dritt med giret osv., som jeg ikke var så flink til å fikse.

Noe klin, som var rimelig umulig å fikse.

Man fikk bare masse olje på fingra, og det var noe uforståelige gir-wirere osv., som man måtte skjønne, men som var rimelig uforståelig.

Så det ble ikke noe sykkel.

Før jeg fant en gammel damesykkel, ved Jensen Møbler/Sandbu Tepper der, som var lakkert lilla.

Så om det var noe plott.

Noe sånt.

Men men.

Men noen ganger, så måtte jeg mase, hvis det var noe jeg ville ha.

Og jeg var ganske flink til å mase, så det hendte jeg fikk det.

Men noen ganger fikk jeg det ikke, sånn som ny sykkel osv.

Jeg kunne ikke bare be om alt jeg ville.

Men englandsturer, fikk jeg lov å dra på.

Så det var jo artig.

Så da hadde jeg litt sånn avveksling, fra mobbinga i klassen, med valgfagtimene osv.

Og jeg så jo fram til sommeren, og neste skoleår, med ny skole, videregående i Sande osv.

Så der var det mye bedre, i handel og kontor-klassen der.

For de her Odd Einar, Ditlev og Geir Arne, dem gikk vel på noe elektro, eller noe.

Hvis Ditlev gikk på videregående da, eller om han flytta til mora si i Oslo.

Eller Nesodden.

Det husker jeg ikke.

Men noe var det vel.

Jeg husker han satt på toget, samme toget som meg, da jeg tok toget hjem fra englandsturen til Weymouth.

Og han bodde på Sand, det året, som søstra mi flytta opp til meg, på Bergeråsen.

Så hva Ditlev dreiv med, etter ungdomsskolen, det husker jeg ikke.

Men han gikk ikke i handel og kontor-klassen min, i hvertfall.

Så det klagde jeg ikke på.

Og jeg klagde heller ikke på at Odd Einar og Geir Arne, heller ikke gikk der.

Det var i stedet masse pene damer.

I hvertfall andre året.

Og også greie damer, i første året.

Så det tok litt tid, før jeg vendte meg til det her, at jeg ikke ble så mye mobba i klassen.

Men det var kult husker jeg, så da begynte jeg å kødde en del med lærerne osv. der.

Satt katetere, på kanten av en sånn forhøyning.

Sånn at katetere datt ned, midt i timen, osv.

Og hadde en sånn kassettspiller eller walkmann, med høytalere med innebygget forsterker.

Så jeg tok opp hva en udugelig lærer, sa i timen.

For de timene hans, var bare kaos.

Så ble jeg hivd ut av timen, siden jeg tok opp hva som ble sagt, på walkmanen da.

Så ble jeg sur, for jeg mente at jeg ikke gjorde noe galt.

Så satt jeg på walkmannen, med opptaket fra klassen.

På full guffe, utenfor klasserommet.

Så da måtte jeg til rektor, og fikk nedsatt ordenskarakter.

Rektor likte meg ikke, for jeg tok med en cola, til møtet.

Det var mangel på respekt, mente han.

Sigmund Stige, het han.

Og sentralborddamene, latterliggjorde han.

Husker jeg.

De som jobba på forværelse, eller hva det heter.

Men han var bortimot senil, tror jeg, han Sigmund Stige.

Så jeg prøvde å forklare, at det var kaos i timen osv.

Men han hørte mer på lærerern.

Jeg tror ikke at det ville gått å forklare han rektoren hva som egentlig skjedde, for han var rimelig forstokka.

Han satt i et par timer, og fulgte med.

Og da oppførte jo læreren seg bra.

Men da fikk vi i klassen kjeft av rektor.

Men helt på slutten av året, så fikk han læreren sparken, mener jeg.

Og da sa rektor Stige unnskyld da.

Og det var noe sånn, at vi kunne stryke resultatet av en matte-prøve, som vi hadde fått dårlig karakter på, pga. dårlig lærer.

Jeg tror han fikk sparken pga. at alle fikk dårlig karakter på matte-prøven.

Untatt meg da.

Jeg fikk vel en 5-er.

Men jeg pleide å ligge på S og sånn, i matte, på ungdomsskolen.

Og fikk en 6-er i matte, det året.

Men jeg hadde en tidligere prøve, som jeg hadde fått 2 på.

Som jeg hadde vært litt slapp på å lese til.

Så jeg fikk lov å stryke den istedet.

Av den nye mattelæreren.

Så det var ganske grei skole, det der.

Så da fikk jeg 6-er i matte, på vitnemålet, første året, på Sande VGS.

Uten å pugge all verden, og med en umulig lærer.

Og med masse ugang, med å ta opp på kassett i timene, og fortsette å skulke en dag i uka, som jeg gjorde på videregående.

Og når det var nordisk mesterskap i håndball, for ungdommer, eller noe.

Så så vi heller på det.

For det var ikke så mye som skjedde der, ute i skogen, i Sande.

Så vi var litt laid-backe.

Det var meg og en som het Trond Johansen, fra Svelvik, i klassen.

Så det var ikke så vanskelig å få bra karakter i matte, på handel og kontor, de første par årene i hvertfall.

Før vi fikk en dårlig lærer, vil jeg si, tredje året, i matte valgfag, på Gjerde i Drammen.

Men samme det.

Så sånn var det.

Det var greit å slippe de plageåndene, på videregående.

Selv om jeg fortsatt måtte se på de stygge glisa og høre på den stygge latteren til Linda Moen, fra tid til annen.

Men sånn er det.

Man kan ikke slippe alt.

Og det var mange andre damer i klassen, som var både greie og fine, må man vel si.

Så hun Linda Moen, var det vel ikke så ofte jeg la merke til.

Det tror jeg nok ikke.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog