Det virker kanskje rart, at jeg som har jobba mange år på Rimi i Oslo osv., driver å skriver seriøse e-poster, til UD osv., sånn som i den forrige bloggposten.
Men da jeg gikk på skolen, så gikk jeg vel for å være ganske smart og fornuftig.
Og på ungdomsskolen, så gikk jeg med et sånt klistremerke på ranselen:
'Nei til overformynderne', eller noe sånt, 'Stopp overformynderne nå'.
Noe sånt.
Fra en organisasjon som het Libertas, eller noe, som jeg så annonserte i Aftenposten, eller noe.
Så sendte jeg inn en kupong da, så fikk jeg klistremerker i posten da.
Så jeg var engasjert i politikk, da jeg var ungdom, på ikke-sosialistisk side.
Jeg lå vel et sted mellom Høyre og Fremskrittspartiet, tror jeg.
Faren min stemte Fremskrittspartiet.
Men jeg syntes det kanskje var litt for langt til Høyre, så jeg holdt meg mest til Høyre da.
Som jeg oftest har stemt på ved valg.
Men på Berger, så gikk jeg vel for å være ganske smart og fornuftig da, blant folk som kjente meg fra klassen osv.
Så da Fremskrittspartiet startet eget lag i Svelvik, så dukket Ulf Havmo fra klassen min, på barneskolen og ungdomsskolen opp på døra mi, i Leirfaret, på Bergeråsen, og spurte om jeg skulle være med.
Enda jeg ikke visste at dem skulle starte Fremskrittsparti-lag, engang.
Jeg var egentlig uvenner med Ulf, på den her tida, for Ulf hadde 300 kroner av meg, som han ikke hadde betalt tilbake, et par år før.
Og da hadde han også drivi og begynt å slåss med meg, i gangen der.
I den gangen som han seinere banka på utgangsdøra til, og spurte om jeg skulle være med dem i Fremskrittspartiet i Svelvik.
Da begynte han å slåss mot meg der, da vi var sånn 15-16 kanskje.
Og skikkelig moste beina inn i magan min osv., mens han hadde ryggen mot veggen i gangen da.
Men, jeg var litt sånn at jeg var ikke tjukk.
Men jeg var så glad i potetgull og cola, og hadde ikke så mange venner.
Så jeg satt ofte å leste VG og Dagbladet, etter skolen, og spiste snacks og drakk cola.
Så jeg hadde litt mage da.
Så det mageflesket tror jeg beskytta de indre organene mine litt, når han Ulf begynte å skikkelig mose beina hardt oppi magan min, mens han hadde ryggen støtta mot veggen da.
Og jeg lå mot den andre veggen i gangen.
For den gangen var ikke så brei.
Så det var ganske flaks egentlig da, tror jeg, at jeg var litt tjukk da.
Så jeg ble ikke med i Fremskrittspartiet i Svelvik, rundt 1986/87, var det vel.
Av to grunner.
Det var Ulf som spurte og han hadde lånt 300 kroner av meg, uten og betale tilbake og samtidig nesten drept meg, i gangen i leiligheten jeg bodde på Bergeråsen der.
Uten at han noen gang forklarte hva det gikk ut på.
Og den andre grunnen var at jeg nok allerede da så på Fremskrittspartiet som litt rølpete og ikke helt stuereint da.
Så jeg var nok mer Høyre enn Fremskrittspartiet.
For jeg er vel ikke noe sånn ekstremist, eller noe, så jeg tror Høyre passer bedre for meg, enn Fremskrittspartiet, siden jeg ikke har pleid å ha så ekstreme meningen akkurat.
Men det varierer jo fra sak til sak det da.
Så det er vel ikke så lett å finne et parti, som man er enig med i alt.
Men jeg tror for øyeblikket, så ville jeg nok stemt Høyre igjen.
Selv om de kanskje ikke er det mest spennende partiet, for øyeblikket.
Men, jeg tror det er de jeg er mest enig i politikken til.
Og jeg vet at hun Siv Jensen, i Fremskrittspartiet, er på Bilderberger-møter osv.
Og det liker jeg ikke helt, når jeg tenker på hva jeg har lært, eller lest, om det 'New World Order'-aktige greiene som foregår i verden for tiden.
Erna Solberg, hun tror jeg ikke er med der.
Og hun har jeg lest et par fornuftige ting om, som hun sa på Høyres landsmøte, ifjor, var det vel.
Om at myndighetene burde ha respekt for folks universale rettigheter osv.
Og da ble jeg litt imponert, for det tror er noe som er av det mest alvorlige i det norske samfunnet for tiden.
Som jeg har opplevd selv også, at myndighetene bare blåser i folks rettigheter.
Men men.
Men jeg er ikke noe sånn superfan av Høyre eller Erna Solberg.
Det er ikke sånn at jeg har meldt meg på Facebook-sida, til Erna Solberg eller Høyre, eller noe.
Men for øyeblikket, så synes jeg at de er det partiet som har den mest fornuftige politikken da.
Hvis jeg skal flagge om det.
Men ikke dermed sagt at jeg er enig med de i absolutt alt de sier.
Min mening varierer nok fra sak til sak, avhengig av hvilket tema det er, så varierer det nok, hvilket parti jeg er mest enig i.
Så sånn er det.
Så spørsmålet er om det parlamentariske systemet er så veldig bra.
Da må det ihvertfall være åpenhet i samfunnet, og partiene må si klart fra om hva man stemmer på.
Men vi får se hva som skjer, om det er mulig å bli noe klokere på det her fremover.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Showing posts with label Svelvik Ungdomsskole. Show all posts
Showing posts with label Svelvik Ungdomsskole. Show all posts
Monday, 9 March 2009
Monday, 23 February 2009
Oppdatering fra diskusjon om lærere osv., fra Facebook-siden til Svelvik Ungdomsskole. (In Norwegian)
Er
det noen som husker Fru Ness (eller om det var Fru Næss).
Lærerinne i samfunsfag og norsk blant annet vel.
Back
to Vi som har vært elever ved ungdomsskolen i Svelvik
Displaying
all 7 posts by 2 people.
Post
1
1
reply
You
wroteon 18 December 2008 at 08:46
Jeg
gikk i 7-9b var det vel, fra 83 til 86, var det vel.
Og vi
hadde ei lærerinne i samfunnsfag blant annet, som ble kallt Fru
Ness, eventuellt Fru Næss.
Jeg tror ikke hu hadde noe
fornavn.
Hun var vel i 50-60 åra da tror jeg.
Ei
lita dame med mørkt hår.
Hu sa en gang i
samfunnsfagstimen at noen i USA hadde noe prosjekt om at alle folk på
jorda skulle få samme hårfarge og hudfarge, etter 2.
verdenskrig.
At det var politisk, men at det visst ikke skulle
bli noe av alikevel.
(Men jeg lurer på om dette ble noe
av og at det er derfor man har så mye innvandring og sånn
nå for tiden, at dette er styrt fra Bilderberger-group, eller
noe. Noe sånt. At det er noe krig mot lyshårede som har
Hams forbannelse ifølge Talmud eller Bibelen, selv om vi ikke
lærte om det her i kristendomstimene med en som ble kallt
Teoball).
Men men.
Vi hadde en kalender i klasserommet,
hvor noen hadde skrivd bak, at 'Ness er heks'.
En gang så
leste hu fru Ness opp en stil jeg hadde skrevet i norsk-timen, med
masse personlige ting osv., som jeg hadde skrevet for jeg kom ikke på
noe annet å skrive om.
Så alle skjønte at
det var min stil, for jeg var den eneste som var fra Larvik og som
spillte fotball på Berger, i klassen.
Men men.
Men
da sa Nessa, som hu ble kallt, at jeg skulle skrive noe på
tavla.
Og da tok jeg bort kalenderen da, tok kalenderen til
side, sånn at alle begynte å le i klassen.
Så
begynte Nessa å spørre om noen hadde tegna med kritt på
noen osv.
Men jeg tror ikke hu visste at det stod det, at hu
var heks, bak kalenderen.
Men sånn er det.
Jeg
lurer på om hu kan ha vært noe kabalistisk (les jødinne),
eller noe.
Hvorfor hadde hun ikke fornavn f.eks?
Og hun
prata også en gang i 9. klasse vel, om at noen kom til å
bli direktører og andre kom til å få lave
stillinger.
Og da virka hu så rar i stemmen, at her var
det noe som lå under nesten.
Bare noe jeg kom på
nå.
Men kanskje noen andre husker hu lærerinna, så
kanskje de kan spørre henne hva det her prosjektet var, om at
alle skulle ha samme hudfarge og hårfarge, som det var noen som
prøvde å få til, i USA, ifølge Nessa, for
de var lei av kriger, eller hva det var de brukte som unnskyldning.
(Men jeg mistenker at den egentlige grunnen er dette med Hams
forbannelse, at etterkommerne av Ham fra bibelen er forbannet, (og
skal tulles med av jøder og konservative kristne da), og at
dette kan være ikke bare de mørkhudede, som jeg har sett
på YouTube at noen mener har Hams forbannelse, (se hvordan
afroamerikanerne sliter i USA, med å komme seg frem og ut av
ghettoen osv, de kan være at de møter motstand i
samfunnet, fra folk i offentlig forvaltning osv., som tuller med de,
siden de har Hams forbannelse, og at noe av de samme skjer med
norrøne, altså lyshårede i Norge, med
blondinnevitser og tulling med Julebruskongen og mafia og alt mulig
tull).
Bare sånn det kan virke noen ganger, så da
tenkte jeg det var best å skrive om det her.
Så
kanskje noen andre husker mer om hu her lærerinna, som
tydeligvis noen syntes var heks. (kabalist som Madonna f.eks)?
For
jeg lurer på om det heksegreiene egentlig bare har fortsatt,
etter middelalderen, og at det var reelle hekser, som ble jaktet
på.
At det var kabalistiske (jødisk mystisk
religion), som ble jaktet på.
Og at de kan utføre
svartekunst/trolldom, ved at de manipulerer folk.
At de vet
hvordan mennesker er, og f.eks. sånn det var på Microsoft
sin produktaktivering, hvor jeg jobbet.
Da ble jeg manipulert
av en svensk-amerikansk dame, hva het hun da, Katarina Murie, med
brunt hår vel, til å gi en norsk dame, Marianne Høksass,
en lapp eller noe, på Valentines day.
Så da ble
kanskje følelsene hennes manipulert da, som om jeg ga henne en
gave, men jeg ga henne bare en lapp som to svenske brunetter sa jeg
skulle gi henne.
Men da var det kanskje såkallt
'heksekunst'.
At da fikk de kanskje manipulert hennes
følelser, og så kanskje hun ble forelsket og ble værende
i England, og ble brukt som noe hore, eller noe, av noen lokal mafia
etc.
Noe Illuminati-frimurer greier da.
Så
heksejakten blir mye kritisert nå for tiden.
Men jeg
tror det var hekser da, som i Roald Dahls heksene.
Da sier hun
norske bestemora til han gutten på slutten, at de mørkhårede,
de er hekser og ser ut som vanlige damer.
Og det er nok dette
med kabalistiske jøder og Hams forbannelse mot de blonde, en
krig mot de norrøne da, sånn ser det ut for meg.
Så
det var nok ikke sånn at heksejakten var noe folk innbilte
seg.
Det med at de fløy på kosteskaft det kan vel
folk som ser annonser for kondomeriet forestille hva egentlig
var.
De fløy til Bloksberg og hadde seg med
djevelen.
Men det var nok med bildelig talt enn bokstavelig
talt.
Det var nok at de hadde kontroll selv, pga.
kondomeriet-aktige kosteskaft, og derfor ikke trengte å ha en
mann.
Så hekser, som kanskje Ness var, de er nok minst
like aktive nå for tiden som i middelalderen, og de er nok ikke
noe mindre skadegjørende nå, men det er bare det at de
kabalistene og illuministene har tatt over mye av samfunnet, så
samfunnet har mistet kontrollen.
Det er sånn det virker
for meg.
Så her burde kanskje folk våkne opp
litt.
Hun Cecilie Hyde, i Svelvik, hun var kanskje litt som en
sånn moderne heks hun og, vil jeg si.
Og kanskje hun
Anne Grossvold, i klassen.
Så det er nok hekser i
Svelvik og, og de er nok ikke noe mindre heksete nå enn de var
i middelalderen.
De lagde nok de lokale blonde jentene til
horer, sånn som Eva Olsen og hun som jobba i butikken i
Storgata, like ved der Cecilie bodde.
At det var nok noe
lureri som foregikk.
Og også hun Fru Ness, hun visste
nok en ting eller to, om den her jødiske
verdenskonspirasjonen, og at jødene kontrollerer verden
osv.
Og Akvåg, han hadde noen filer, hvor det stod at
jeg ikke var flink, husker jeg han sa, så da skulle ikke jeg ha
bra karakter.
Det husker jeg han og jeg og en som het Erik Ree
prata såvidt om, i 7. klasse, i 1983 eller 84 da.
Så
det var nok ikke bare karakterboka de gikk etter.
Han Aakvåg
hadde nok noen andre filer og, virka det som.
Hvordan filer
var dette lurer jeg på.
Men sånn er det, man kan
ikke skjønne alt.
Med vennlig
hilsen
Erik Ribsskog
Post
2
Bente
Heyerdahl
replied to your
poston
17 February 2009 at 18:40
Hei
Er
vel noe inhabil her kanskje, men hun hette Solveig Næss, min
mors tante bl. a. Var også min klasseforstander på
begynnelsen av 70 tallet. (begynner å bli gammel jeg). Hun døde
for noen dager siden, mange og 80 år.
Post
3
You
wroteon 17 February 2009 at 19:02
Ok,
da
får jeg si kondolerer da.
Hun var jo egentlig ikke som
en heks, selv om hun leste opp min personlige stil i timen.
Det
var litt over kanten.
Men hun fortalte ikke noe om den teorien
hennes da, fra USA, om at alle folk skulle få samme hår
og hud-farge osv., som Næss fortalte om i
Samfunnsfagstimen?
Som amerikanerne visstnok skulle ha gått
bort fra?
Hun sa at det var krefter i USA, blant annet, som
ville ha det sånn, at alle folk på jorda skulle ha samme
hår og hudfarge.
Så da får man si takk til
henne, at hun ihvertfall sa ting, som det ikke var om i
nyhetene.
Jeg vet ikke hvor hun fikk dette fra.
Men man
får si takk uansett, selv om hun også prøvde å
roe det ned, å si at dette var noe de hadde gått bort
fra.
Hvem som skrev bak kalenderen, at Næss var heks,
det vet jeg ikke.
Og Solveig var kanskje et litt rart navn på
Fru Næss.
Ikke at det er min business, men hun så
vel ikke så 'norsk' ut.
Jeg mener, hun hadde vel ikke
blondt hår og blå øyne akkurat, som man kanskje
skulle forvente, hvis noen het Solveig, siden det er et såpass
norskt navn(?)
Men jeg skal ikke rippe for mye opp i dette nå,
livet går jo videre.
Hun var nok en kunnskapsfull og
klok lærerinne, vil jeg si.
Så det vi lærte
nok mye av Fru Næss, det vil tro, som vi har tatt med oss
videre i livet.
Så da må jeg si kondolerer igjen,
og et litt sent takk for det vi lærte i samfunnsfagstimene og
norsktimene med Fru Næss.
Med vennlig
hilsen
Erik Ribsskog
Post
4
You
wroteon 18 February 2009 at 03:00
Jeg
kom forresten på, at i en time så fortalte fru Næss,
at faren hennes, han var en av de sjeldne som stemte mot
unionsoppløsningen med Sverige.
Det var vel bare noen
hundre, eller noe, som gjorde det.
Så spurte noen da,
hvorfor gjorde faren hennes noe så rart, som å stemme mot
unionsoppløsningen med Sverige.
Og da sa hun bare sånn,
'jo, fordi', også stoppet hun.
Så det er tydelig
at det har vært et eller annet som har foregått, som det
ikke har vært om i nyhetene.
Og at fru Næss visste
om ting som nok ikke var i nyhetene.
Hvis vi skal relatere
dette til New World Order og slikt, så er vel gravmonumentet
til Wergeland satt opp av de norske jødene, som Wergeland
hjalp å endre grunnloven for, eller hva det var, sånn at
de fikk tilgang til riket, eller hvordan man skal forklare det.
Men
hva som egentlig har skjedd, det tørr jeg ikke spå
om.
Men det er tydelig at det var noe, som fru Næss
mente var noe hun ikke kunne si i timen da, iforbindelse med
avstemningen om unionsoppløsningen.
Så sånn
var det.
Men det vet kanskje du som svarte, Fru Heyerdahl, hva
det kom av, dette som fru Næss ikke ville si, siden hun var din
grandtante, mener jeg.
Med vennlig
hilsen
Erik Ribsskog
Post
5
Bente
Heyerdahl
wroteon 18 February 2009 at 08:43
Dessverre,
det kan jeg ikke si noe om. Kan ikke huske at hun tok dette opp med
oss på skolen. Privat hadde vi ikke noe omgang..
Men en
flink lærer var hun, selv om det kanskje skortet litt på
hvordan hun gav fra seg lærdommen og hvordan vi tok i mot.
Post
6
You
wrote24 minutes ago
Ja,
det
var kanskje ikke så være lærer, på Svelvik
Ungdomsskole, ihvertfall ikke for de som hadde fra Berger
kanskje.
Jeg husker at fru Næss, var ikke så
veldig populær i klassen, men det var vel egentlig ingen av
lærerne.
Jeg kan ikke si at Aakvåg eller en vi
hadde i kristendom, som ble kallt Theoball, eller noe, var så
veldig mye mer populære.
Det var noen som syntes
gymlæreren var kul, tror jeg, men jeg syntes han ligna litt for
mye på noe befal i militæret, eller noe.
Ellers så
var en lærer vi hadde i bordtennis og sjakk valgfag, han var
ganske grei, så de timene var nesten som fritimer.
Så
det kom bra med, siden resten av timene var ganske ampre noen ganger,
eller hva man skal kalle det, både mellom lærerne og
klassen og også innad i klassen.
Men, det er mulig det
er sånn det er vanlig at det er på alle ungdomsskoler,
for alt hva jeg vet, det skal ikke jeg svare på.
Så
sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Post
7
You
wrote5 minutes ago
Og
nå kom jeg på et par ting til her, i samme slengen.
Det
var en i klassen som het Sten, eller Sten Rune, og i friminuttene så
pleide han å fortelle en fortelling, eller en regle, om
kristendomslærer Theoball da.
Han sa at Theoball satt på
gjerdet.
Så kom oksen og stanga Theoball så balla
satt igjen.
Så ble'n bare Theo.
Noe sånt.
Jeg
vet ikke hvor han Sten-Rune hadde den regla fra, men et eller annet
sted var det vel fra.
Jeg ser du heter Heyerdahl, og det minte
meg på Larvik, siden han var derfra.
Mora mi flykta jo
omtrent, fra Bergeråsen, til Larvik, i 1973, eller noe.
Fra
faren min da.
Vi bodde på Bergeråsen, på
Toppen, der hvor Røkås-familien bodde seinere.
Så
flytta vi ned til Larvik, jeg og mora mi og søstra mi, enda vi
ikke hadde noe slekt der.
Jeg var bare tre år, så
jeg hadde ikke så mye jeg skulle ha sagt.
Men jeg maste
om å få flytte tilbake til Berger da, så i 1979, så
fikk jeg lov å flytte tilbake.
Men da hadde faren min
flytta til Hellinga, på Bergeråsen, i mellomtida, siden
leiligheten på Toppen der, ble for stor til bare en person da,
antagelig.
Men men.
Så faren min var fra Berger,
og mora mi var fra Holmsbu, da dem møttes, men hun var også
vokst opp i Lofoten, ved Pollen eller Stokmarknes, eller noe, tror
jeg.
Men mange i klassen min, trodde nok at jeg var fra
Larvik, da jeg dukka opp i klassen, på slutten av
70-tallet.
Men da visste dem nok ikke det, at jeg hadde bodd i
huset til Røkås-familien før dem, og at jeg også
pleide å være i huset til besteforeldrene mine på
Sand, i sommerferiene osv., og at foreldra mine var Berger og
Holmsbu, og ikke fra Larvik.
Men men, jeg gadd ikke å
forklare det her i detalj.
Så når folka i klassen,
som ikke visste at jeg egentlig var fra Berger, spurte hvor jeg var
fra, så sa jeg Larvik da, siden jeg jo hadde bodd der, en seks
års tid, eller noe.
Men hvis dem skal ha det til at det
er der jeg er fra, så tar dem nok litt feil.
Jeg er fra
Berger, og er født i Drammen.
Men jeg har vokst opp i
Larvik da, det kan man nok si.
Men jeg var også en del
på Sand og på Bergeråsen i feriene, så jeg
har også vokst opp på Berger da.
Men jeg får
nok si at jeg er fra Berger, men at jeg har vokst opp i Larvik
da.
Noe sånt.
Med vennlig hilsen
Erik
Ribsskog
Reply
to Your PostDelete
PostEdit
Post
http://www.facebook.com/topic.php?uid=2406850733&topic=6906
Tuesday, 17 February 2009
Fru Næss, lærerinna vår fra ungdomsskolen er død. Det var hun som fortalte i timen, at noen i USA ville at alle skulle ha lik hår-, øye- og hudfarge
Er
det noen som husker Fru Ness (eller om det var Fru Næss).
Lærerinne i samfunsfag og norsk blant annet vel.
Back
to Vi som har vært elever ved ungdomsskolen i Svelvik
Displaying
all 4 posts by 2 people.
Post
1
1
reply
You
wroteon 18 December 2008 at 08:46
Jeg
gikk i 7-9b var det vel, fra 83 til 86, var det vel.
Og vi
hadde ei lærerinne i samfunnsfag blant annet, som ble kallt Fru
Ness, eventuellt Fru Næss.
Jeg tror ikke hu hadde noe
fornavn.
Hun var vel i 50-60 åra da tror jeg.
Ei
lita dame med mørkt hår.
Hu sa en gang i
samfunnsfagstimen at noen i USA hadde noe prosjekt om at alle folk på
jorda skulle få samme hårfarge og hudfarge, etter 2.
verdenskrig.
At det var politisk, men at det visst ikke skulle
bli noe av alikevel.
(Men jeg lurer på om dette ble noe
av og at det er derfor man har så mye innvandring og sånn
nå for tiden, at dette er styrt fra Bilderberger-group, eller
noe. Noe sånt. At det er noe krig mot lyshårede som har
Hams forbannelse ifølge Talmud eller Bibelen, selv om vi ikke
lærte om det her i kristendomstimene med en som ble kallt
Teoball).
Men men.
Vi hadde en kalender i klasserommet,
hvor noen hadde skrivd bak, at 'Ness er heks'.
En gang så
leste hu fru Ness opp en stil jeg hadde skrevet i norsk-timen, med
masse personlige ting osv., som jeg hadde skrevet for jeg kom ikke på
noe annet å skrive om.
Så alle skjønte at
det var min stil, for jeg var den eneste som var fra Larvik og som
spillte fotball på Berger, i klassen.
Men men.
Men
da sa Nessa, som hu ble kallt, at jeg skulle skrive noe på
tavla.
Og da tok jeg bort kalenderen da, tok kalenderen til
side, sånn at alle begynte å le i klassen.
Så
begynte Nessa å spørre om noen hadde tegna med kritt på
noen osv.
Men jeg tror ikke hu visste at det stod det, at hu
var heks, bak kalenderen.
Men sånn er det.
Jeg
lurer på om hu kan ha vært noe kabalistisk (les jødinne),
eller noe.
Hvorfor hadde hun ikke fornavn f.eks?
Og hun
prata også en gang i 9. klasse vel, om at noen kom til å
bli direktører og andre kom til å få lave
stillinger.
Og da virka hu så rar i stemmen, at her var
det noe som lå under nesten.
Bare noe jeg kom på
nå.
Men kanskje noen andre husker hu lærerinna, så
kanskje de kan spørre henne hva det her prosjektet var, om at
alle skulle ha samme hudfarge og hårfarge, som det var noen som
prøvde å få til, i USA, ifølge Nessa, for
de var lei av kriger, eller hva det var de brukte som unnskyldning.
(Men jeg mistenker at den egentlige grunnen er dette med Hams
forbannelse, at etterkommerne av Ham fra bibelen er forbannet, (og
skal tulles med av jøder og konservative kristne da), og at
dette kan være ikke bare de mørkhudede, som jeg har sett
på YouTube at noen mener har Hams forbannelse, (se hvordan
afroamerikanerne sliter i USA, med å komme seg frem og ut av
ghettoen osv, de kan være at de møter motstand i
samfunnet, fra folk i offentlig forvaltning osv., som tuller med de,
siden de har Hams forbannelse, og at noe av de samme skjer med
norrøne, altså lyshårede i Norge, med
blondinnevitser og tulling med Julebruskongen og mafia og alt mulig
tull).
Bare sånn det kan virke noen ganger, så da
tenkte jeg det var best å skrive om det her.
Så
kanskje noen andre husker mer om hu her lærerinna, som
tydeligvis noen syntes var heks. (kabalist som Madonna f.eks)?
For
jeg lurer på om det heksegreiene egentlig bare har fortsatt,
etter middelalderen, og at det var reelle hekser, som ble jaktet
på.
At det var kabalistiske (jødisk mystisk
religion), som ble jaktet på.
Og at de kan utføre
svartekunst/trolldom, ved at de manipulerer folk.
At de vet
hvordan mennesker er, og f.eks. sånn det var på Microsoft
sin produktaktivering, hvor jeg jobbet.
Da ble jeg manipulert
av en svensk-amerikansk dame, hva het hun da, Katarina Murie, med
brunt hår vel, til å gi en norsk dame, Marianne Høksass,
en lapp eller noe, på Valentines day.
Så da ble
kanskje følelsene hennes manipulert da, som om jeg ga henne en
gave, men jeg ga henne bare en lapp som to svenske brunetter sa jeg
skulle gi henne.
Men da var det kanskje såkallt
'heksekunst'.
At da fikk de kanskje manipulert hennes
følelser, og så kanskje hun ble forelsket og ble værende
i England, og ble brukt som noe hore, eller noe, av noen lokal mafia
etc.
Noe Illuminati-frimurer greier da.
Så
heksejakten blir mye kritisert nå for tiden.
Men jeg
tror det var hekser da, som i Roald Dahls heksene.
Da sier hun
norske bestemora til han gutten på slutten, at de mørkhårede,
de er hekser og ser ut som vanlige damer.
Og det er nok dette
med kabalistiske jøder og Hams forbannelse mot de blonde, en
krig mot de norrøne da, sånn ser det ut for meg.
Så
det var nok ikke sånn at heksejakten var noe folk innbilte
seg.
Det med at de fløy på kosteskaft det kan vel
folk som ser annonser for kondomeriet forestille hva egentlig
var.
De fløy til Bloksberg og hadde seg med
djevelen.
Men det var nok med bildelig talt enn bokstavelig
talt.
Det var nok at de hadde kontroll selv, pga.
kondomeriet-aktige kosteskaft, og derfor ikke trengte å ha en
mann.
Så hekser, som kanskje Ness var, de er nok minst
like aktive nå for tiden som i middelalderen, og de er nok ikke
noe mindre skadegjørende nå, men det er bare det at de
kabalistene og illuministene har tatt over mye av samfunnet, så
samfunnet har mistet kontrollen.
Det er sånn det virker
for meg.
Så her burde kanskje folk våkne opp
litt.
Hun Cecilie Hyde, i Svelvik, hun var kanskje litt som en
sånn moderne heks hun og, vil jeg si.
Og kanskje hun
Anne Grossvold, i klassen.
Så det er nok hekser i
Svelvik og, og de er nok ikke noe mindre heksete nå enn de var
i middelalderen.
De lagde nok de lokale blonde jentene til
horer, sånn som Eva Olsen og hun som jobba i butikken i
Storgata, like ved der Cecilie bodde.
At det var nok noe
lureri som foregikk.
Og også hun Fru Ness, hun visste
nok en ting eller to, om den her jødiske
verdenskonspirasjonen, og at jødene kontrollerer verden
osv.
Og Akvåg, han hadde noen filer, hvor det stod at
jeg ikke var flink, husker jeg han sa, så da skulle ikke jeg ha
bra karakter.
Det husker jeg han og jeg og en som het Erik Ree
prata såvidt om, i 7. klasse, i 1983 eller 84 da.
Så
det var nok ikke bare karakterboka de gikk etter.
Han Aakvåg
hadde nok noen andre filer og, virka det som.
Hvordan filer
var dette lurer jeg på.
Men sånn er det, man kan
ikke skjønne alt.
Med vennlig hilsen
Erik
Ribsskog
Post
2
Bente
Heyerdahl
replied to your
post9
hours ago
Hei
Er
vel noe inhabil her kanskje, men hun hette Solveig Næss, min
mors tante bl. a. Var også min klasseforstander på
begynnelsen av 70 tallet. (begynner å bli gammel jeg). Hun døde
for noen dager siden, mange og 80 år.
Post
3
You
wrote8 hours ago
Ok,
da
får jeg si kondolerer da.
Hun var jo egentlig ikke som
en heks, selv om hun leste opp min personlige stil i timen.
Det
var litt over kanten.
Men hun fortalte ikke noe om den teorien
hennes da, fra USA, om at alle folk skulle få samme hår
og hud-farge osv., som Næss fortalte om i
Samfunnsfagstimen?
Som amerikanerne visstnok skulle ha gått
bort fra?
Hun sa at det var krefter i USA, blant annet, som
ville ha det sånn, at alle folk på jorda skulle ha samme
hår og hudfarge.
Så da får man si takk til
henne, at hun ihvertfall sa ting, som det ikke var om i
nyhetene.
Jeg vet ikke hvor hun fikk dette fra.
Men man
får si takk uansett, selv om hun også prøvde å
roe det ned, å si at dette var noe de hadde gått bort
fra.
Hvem som skrev bak kalenderen, at Næss var heks,
det vet jeg ikke.
Og Solveig var kanskje et litt rart navn på
Fru Næss.
Ikke at det er min business, men hun så
vel ikke så 'norsk' ut.
Jeg mener, hun hadde vel ikke
blondt hår og blå øyne akkurat, som man kanskje
skulle forvente, hvis noen het Solveig, siden det er et såpass
norskt navn(?)
Men jeg skal ikke rippe for mye opp i dette nå,
livet går jo videre.
Hun var nok en kunnskapsfull og
klok lærerinne, vil jeg si.
Så det vi lærte
nok mye av Fru Næss, det vil tro, som vi har tatt med oss
videre i livet.
Så da må jeg si kondolerer igjen,
og et litt sent takk for det vi lærte i samfunnsfagstimene og
norsktimene med Fru Næss.
Med vennlig hilsen
Erik
Ribsskog
Post
4
You
wrote52 minutes ago
Jeg
kom forresten på, at i en time så fortalte fru Næss,
at faren hennes, han var en av de sjeldne som stemte mot
unionsoppløsningen med Sverige.
Det var vel bare noen
hundre, eller noe, som gjorde det.
Så spurte noen da,
hvorfor gjorde faren hennes noe så rart, som å stemme mot
unionsoppløsningen med Sverige.
Og da sa hun bare sånn,
'jo, fordi', også stoppet hun.
Så det er tydelig
at det har vært et eller annet som har foregått, som det
ikke har vært om i nyhetene.
Og at fru Næss visste
om ting som nok ikke var i nyhetene.
Hvis vi skal relatere
dette til New World Order og slikt, så er vel gravmonumentet
til Wergeland satt opp av de norske jødene, som Wergeland
hjalp å endre grunnloven for, eller hva det var, sånn at
de fikk tilgang til riket, eller hvordan man skal forklare det.
Men
hva som egentlig har skjedd, det tørr jeg ikke spå
om.
Men det er tydelig at det var noe, som fru Næss
mente var noe hun ikke kunne si i timen da, iforbindelse med
avstemningen om unionsoppløsningen.
Så sånn
var det.
Men det vet kanskje du som svarte, Fru Heyerdahl, hva
det kom av, dette som fru Næss ikke ville si, siden hun var din
grandtante, mener jeg.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
http://www.facebook.com/topic.php?uid=2406850733&topic=6906&post=31801#post31801
Saturday, 31 January 2009
StatCounter: Noen søker på 'erik ribsskog voldelig mot geir arne' mm., på Google. (In Norwegian).
PS.
Nei, jeg kan ikke si at jeg har vært voldelig mot Geir Arne.
Vi var uvenner rett og slett.
Jeg får forklare det fra starten.
Jeg bodde jo i Larvik, på 70-tallet, men om sommerne, og i de andre feriene, så pleide jeg å være på Sand og på Bergeråsen da.
Besteforeldre min, Ågot Mogan Olsen og Øivind Olsen, bodde på Sand.
Og firmaet til farfaren min, Strømm Trevare A/S, det lå like ved huset dems da.
Og der jobba faren min, Arne Mogan Olsen, og onkelen min, Håkon Mogan Olsen.
Både faren min og onkelen min bodde på Bergeråsen, ca. en kilometer fra Sand.
Bergeråsen er et byggefelt, som ble bygget på begynnelsen av 70-tallet.
Både Sand og Bergeråsen ligger i Svelvik kommune, nord i Vestfold og ca. tre mil sør for Drammen, langs Drammensfjorden.
Så sånn er det.
Det som skjedde, var at jeg var jo en del hos farmora mi, på Sand, i sommerferiene på 70-tallet da, siden faren min jobba der.
Og faren min var ikke gift, så de første åra, så bodde han også i huset på Sand der.
Han var skilt fra moren vår, Karen Ribsskog, som nå er død, men hun har også bodd på Bergeråsen faktisk.
Frem til 1973, var det vel, da tok hun med meg og søstra mi, og flytta først til foreldrene sine på Klokkarstua i Hurum, på andre siden av fjorden, og etter det til Larvik.
Men vi var på Sand og Bergeråsen i feriene da, jeg og søstra mi, bortsett fra et år eller to, midt på 70-tallet, da mora vår nekta faren vår, å noe med oss å gjøre.
Helt til 1976, må det vel ha vært, da faren min og broren hans Runar, kidnappa meg og søstra mi, da vi bodde på Mellomhagen, på Østre Halsen.
Så det kan kanskje ha vært i 1977, som jeg var på Sand.
Og da leika jeg med Geir Arne da.
Og da ville han ikke komme i bursdagen min.
Så da blei vi litt uvenner.
Familien hans bodde i ei hytte, i veien ned til Snippen der, noen hundre meter fra der farmora mi og farfaren min bodde da.
Så flytta jeg til Berger, i 1979, og bodde hos faren min.
Og da advarte faren min meg mot Geir Arne.
Han sa at Jørgensen, de var det et eller annet med, til farmora mi, så de burde man ikke ha noe med å gjøre.
Så jeg gadd ikke å ha noe med Geir Arne å gjøre.
Så vi var uvenner da.
Han hadde oftest to-tre stykker med seg.
Jan, som bodde like ved butikken, med lys afrosveis, og Jan-Rune, sønnen til Havre, som eide Sandbu Tepper.
De var liksom gjengen på Sand.
Seinere, så flytta Ditlev Castelan, eller Castellan, også til Sand, fra Nesodden, tror jeg.
(Han har nå bytta navn til 'Don Ditlev Castelan').
Men men.
Så da ble det en enda større gjeng på Sand.
Men, jeg var aldri med i den gjengen.
For faren min advarte meg mot Geir Arne.
Men vi var uvenner.
Men jeg var ganske tynn, og dårlig til å slåss.
Så jeg har aldri slått Geir Arne, for eksempel.
For jeg hadde aldri lært å slå ordentlig.
Men, jeg fikk en på tryne av han en gang, som jeg jagde han.
Så jeg har nok prøvd å jage han, og skremme han, noen ganger, under oppveksten.
Men oftest så har han hatt en hel gjeng rundt seg.
Så vi bare unngikk hverandre, for det meste.
Men jeg ville at han skulle ha litt respekt, sånn at han ikke begynte å tulle med eiendommen til besteforeldra mine på Sand, for eksempel.
Eller tulla med verkstedet der.
For han Geir Arne hadde visst rappa noe sprengtråd, som lå like ved verkstedet da.
Og da mente Geir Arne, at han hadde lov til det, siden det var Lersbryggen som eide eiendommen, eller noe sånt.
Og en gang så var det noen som hadde driti, inne på et lager, som faren min hadde, borte ved et sted som het Saga.
Der hvor Jensen Møbler er nå.
Og da trodde faren min at det var Geir Arne, som hadde bryti seg inn og driti der da.
Og det var vel da jeg gikk i fjerde eller femte klasse.
Så da sa jeg det til Geir Arne da, på skolen, i gangen på Berger skole der, at faren min skulle arrestere han, siden han hadde driti på lageret.
(Men jeg mente 'anmelde').
Men jeg var ikke så god på sånne politi-utrykk.
Men men.
Så dette foregikk, i mange år.
Jeg bodde på Berger fra 1979, til jeg flytta til Oslo, i 1989.
Og vi var vel stort sett uvenner hele tida.
Untatt de siste par åra kanskje, da krangla vi ikke noe og sånn.
Da var dem, Ditlev og Geir Arne til og med på besøk hos meg, et par ganger.
Selv om jeg fulgte med skikkelig på dem.
Men men.
Mer da.
Jo, en gang, da jeg gikk i 7. klasse for eksempel.
Da syntes jeg og søstra mi og Christell, og kanskje Gry Stenberg.
Vi syntes det var artig å leike butikk.
Så vi solgte noen gamle leker og sånn, på et bord, utafor huset, der hvor jeg bodde aleine.
Så kom de andre ungene på Bergeråsen, og kjøpte tinga våre da.
Noe sånt.
Så det gjorde vi et par-tre ganger kanskje.
Vi kjeda vårs da.
Det var nesten som loppemarked, eller garasjesalg da.
Men da, så kom jeg på skolen, i 7. klasse, tror jeg det må ha vært.
Og da spredde Geir Arne rykter, foran de jentene i klasse fra Svelvik osv.
At jeg og søstra mi og Christell, at vi hadde solgt tinga våre, for at faren min skulle få råd til bensin.
Men, det var ikke sant i det hele tatt.
Vi hadde masse ting, selv om jeg ikke hadde så kule klær.
(Jeg var mer opptatt av ting).
Og, faren min hadde ikke noe med det her å gjøre.
Vi bare solgte noen av de gamle tinga våre, for moro skyld, for vi syntes det var morsomt.
Jeg hadde nok av penger og ting, det hadde jeg alltid, så det var ingen fare.
Men da skulle han Geir Arne og vel også Ditlev, ha det til, at det var for at vi skulle få penger til bensin til bilen til faren vår.
Det var så bak mål, så jeg gadd ikke å kommentere det engang.
Så det er vel litt sånn mafia-aktig juging, vil jeg si.
Så om Geir Arne og Ditlev var noe mafia-greier.
Og at det var derfor jeg ikke fikk lov til å ha noe med han Geir Arne å gjøre?
Hva vet jeg, det er mulig.
Geir Arne hadde vel tre yngre søsken, tror jeg.
Så de bodde vel seks stykker, i ei lita hytte, så det ut som for meg, på veien ned til Snippen.
Så hvis det var noen som hadde dårlig råd, så var det vel dem.
Bare for å mobbe litt tilbake.
Men men.
Og sånn var det ofte, at dem holdt på, Ditlev og Geir Arne.
Jeg har skrevet om mer av de tingene de gjorde, på bloggen tidligere, så det er bare å trykke på de 'label'-ene, med navnene dems, så burde det eventuelt være mulig å lese mer om det.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Og jeg har heller aldri vært nazist nei, siden det er noen som søker på det.
Og kommer heller aldri til å bli det.
Så sånn er det.
Wednesday, 28 January 2009
Facebook-samtale med Frode Vidar Holm fra Berger. (Oppdatering). (In Norwegian).
Hallå
Frode,
Between
Frode
Vidar Holm
and You
January
26 at 1:01pm
husker
du på ungdomsskolen, da sa du at dere hadde funnet noen gamle
bøker, på loftet hjemme hos deg, eller noe, fra før
krigen,hvor det stod ting som 'du din jødelort', osv.
Hva
var dette om da.
Og hvorfor fortalte du og Sten Rune, eller
hvem det var, dette til meg, utenom sammenhengen?
Jeg har jo
bodd i Oslo, siden slutten av 80-tallet, så jeg har ikke vært
så mye på Berger de siste 20 åra.
Men jeg
leste i avisa, på 90-tallet, var det vel, at ei jente hadde
blitt drept, i huset deres, eller nabohuset.
Hva var det
da?
Takk for sist, på Svelvik Ungdomsskole osv., jeg har
vel ikke prata så mye med deg etter det.
Men jeg så
du dukka opp på Facebook-sida til Erland, som er på
Facebook-sida mi.
Men men.
Men jeg tenkte jeg kunne
sende en melding siden vi gikk i samme klasse i 6-7 år, på
Berger og i Svelvik.
Jeg het Erik Olsen da.
Eller jeg
kalte meg det.
Men faren min glemte å forrandre navnet
mitt hos folkeregisteret.
Så jeg har egentlig heti Erik
Ribsskog, hele tida, mens jeg gikk på skole på Berger og
i Svelvik og i Sande.
Men sånn er
det.
Med vennlig hilsen
Erik
Add
as Friend
January
26 at 9:58pm
Hei.
Den episoden kan jeg ikke huske, men bøkene tror jeg var noen
jeg hadde lånt av en fetter. Det var bøker om 2.
verdenskrig hvis jeg ikke husker feil.
Når det gjelder den
jenta som ble drept var det i huset over oss.
Jeg
husker deg også. Hyggelig å høre fra deg.
January
26 at 10:19pm
Hei,
ok,
det var det ja.
Mens vi er inne på sånne ting,
stemmer det at hun Nina Monsen fra Bergersåsen tok selvmord
eller, vet du noe om det?
Kanskje ikke så hyggelige tema
men, jeg har ikke så mye kontakt med familie osv., så jeg
bare hørte søstra mi sa det, i år 2000, var det
vel.
Men men.
Hvordan går det med Lene Andersen
forresten, bor hun på Berger enda eller?
Jeg husker hun
måtte være taxi for Tom Bråten og dem, tror jeg det
var, i 1989, hvis jeg husker riktig, med Open Manta-en sin.
Så
jeg syntes det var rart, for hun virka som en av de mest ordentlige
folka i klassen, også skulle noen sånne, mer eller
mindre, rølpete folk, bare bruke henne som taxi, som de kunne
ringe når de trengte noen til å hente seg i Drammen.
Men
det er kanskje bare jeg som synes sånt er rart.
Jeg veit
ikke hva som foregår på Berger så du svare på
det du evt. har mulighet til.
Takk for svar uansett.
Er
det liv i Berger-kafeen fremdeles forresten, og postkontoret?
Hva
med butikken på Sand og det gamle Samvirkelaget på
Berger?
Sorry hvis det blir mange spørsmål.
Med
vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Add
as Friend
January
27 at 7:33pm
Vet
ikke hvem denne Nina er.
Lene bor i Sande, med mann og
barn.
Kafeen, postkontoret og Samvirkelaget er borte for mange år
siden. På sand er det storkiosk drevet av en mørk en fra
Drammen. Greit med en liten butikk i nærheten.
Ellers er det
ikke så mye som skjer på Berger, det har på en måte
stått litt stille her. Det eneste som er av store endringer er
at barneskolen blir bygd om og ut akkurat nå. Gamleskolen
er revet.
January
27 at 8:15pm
Hei,
ok,
hun Nina Monsen var ei som bodde i Ulvikveien, som vel var et år
yngre enn oss, men som gikk to klasser under oss, mener jeg å
huske, i klassen til Christell, som er datra til Haldis, dama til
faren min.
Jeg bodde jo i egen leilighet jeg, først i
Hellinga og så i Leirfaret.
Men du bodde jo et stykke
unna, du var jo ikke akkurat så mye på Bergeråsen,
så du visste vel ikke det.
Jeg husker at fetteren min
Tommy, fortalte at det var så ille på Bergeråsen
etterhvert, med Ola Uglum osv., som lagde mye ugang, visstnok.
Men
jeg har jo ikke vært omtrent på Berger, siden jeg flytta
til Oslo i 1989.
Det er fordi at faren min solgte jo
leiligheten jeg bodde i, i Leirfaret, så jeg hadde likesom ikke
noe sted å dra til, på Berger, i ferier f.eks.
Jeg
hadde jo farmora mi på Sand, men hu begynte å bli litt
senil og sånn, så det ble kjedelig å være der
en hel helg.
Og det var kanskje litt langt å dra bare
for å være der noen timer.
Jeg fikk jo ikke lappen
og bil før i 1995, eller noe.
Jeg var litt treig.
Og
da hadde jo farmora mi blitt flytta til eldrehjem i Svelvik.
Så
jeg har liksom ikke hatt så mye med Bergeråsen osv., å
gjøre, de siste ca. 20 årene.
Men sånn er
det.
Du får ha det fortsatt bra på Berger da.
Jeg
bare så deg på Facebook-sida til Erland.
Du husker
vel ikke Viggo du, storebroren til Christell?
Og jeg skal vel
ikke gå mer inn på det at Christell sa at rektor Borgen
snoka i jentegarderoben dems i 6. klasse.
Og Annika Horten,
hun sa også at det var sant.
Og det virka som at det
kunne være noe mer som hadde skjedd og.
Men jeg har
egentlig nok å stri med selv, men jeg burde vel ha prata med
Erland om det her kanskje, siden jeg tok det opp nå.
Det
er mye rart som skjer i familien min og, jeg prater ikke med søstra
mi, hun ville ikke være venn med meg på Facebook.
Og
hun har også løyet og sagt at Viggo, storebroren til
Christell, er gigolo i USA.
Og faren min lot meg jo bo alene
på Bergeråsen fra jeg var ni år.
Og nå
så driver han å kødderinger hele tida, så
jeg har måttet fått meg nytt telefonnummer osv.
Men
det er vel ikke så interessant for deg.
Du bor jo et
stygge unna Bergeråsen osv., du var vel ikke akkurat så
mye på nedre der.
Men men.
Det var kjedelig at
dem stengte kafeen da, og postkontoret og samvirkelaget.
Er
det noe liv på lokalet der da, Samhold?
Eller det er jo
kro der nå, eller pub, i Fossekleiva, så det er vel
kanskje der det foregår?
Med vennlig
hilsen
Erik
Add
as Friend
Today
at 3:39pm
Samhold
er leid ut til en kunstre. Men det er en pub i Fossekleiva, er ikke
der så mye selv heller. Du får stå
på me ditt.
Today
at 4:35pm
Ja,
takk i lige måde.
Takk for oppdatering fra Berger!
Med
vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Monday, 3 November 2008
Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).
Den her sangen, er fra 1984, stod det på YouTube.
Så det var vel i 1984 eller 85, som det her skjedde.
Stesøstra mi, eller dattra til Haldis, Christell Humblen, hun hadde en storebror, Viggo Snoghøj, som var norsk og nordisk bodybuilding-mester, for junior vel, og som hadde flytta til Køge i Danmark, for han hadde truffet en dansk flyvertinne der.
Viggo var også halvt dansk, han hadde en dansk far, men samme mor som Christell, Haldis Humblen.
På den tida her, så prata ikke jeg så mye med Christell, av en eller annen grunn.
Søstra mi bodde også der nede, Pia.
Og da prata jeg ikke så mye med henne heller.
Men, Viggo Snoghøj, (Nå Viggo Snowhill, som bor i USA, og søstra mi sier er en som en gigolo for en dame der).
Han bodde jo i Køge.
Og i Køge så hadde de MTV, på kabelnettet.
På Bergeråsen, så fikk vi jo ikke satellitt-tv inn på fellesanlegget, som de ble kallt, før i 1987, eller 88, var det vel.
Så sånn var det.
Og da fikk vi bare Sky og Super-channel.
Jeg fikk ikke MTV, før jeg flytta til Oslo, i 1989.
Men men.
Og det her var i 1985.
Så da var det gjevt, med en tretimers-kassett, med musikkvideoer, fra MTV.
Så da skulle Christell og Pia opp til meg da, for å se på den kassetten, for jeg hadde videospiller.
Det er mulig de hadde videospiller der nede, eller om den hadde blitt ødelagt.
Det var en episode rundt det og.
Men men.
Så så vi på musikkvideoene da, så syntes vi den Rock Steady Crew-videoen var kul.
For Hip-hop var nytt i 1985 da.
Så var det en annen gang, et par uker seinere, eller noe.
Da var Ulf Havmo, fra klassen, på besøk.
Også kallt 'tømmerstokken', av Geir Arne i klassen osv.
Nok om det.
Pia og Christell var det også.
(Ulf Havmo, lånte 300 kroner, av meg, før han slutta å være kamerat med meg, så han skylder meg noen penger fortsatt, fra 1986, eller noe.
Så det blir nok mye penger 300 kroner, med renter og renters rente, fra 1986.
Det er jo 22 år.
Men men.).
Og da så digga vi den sangen igjen da.
Rock Steady Crew.
Og da begynte Ulf å drite ut meg i klassen, for at vi hørte på den samme sangen flere ganger.
Men men.
Jeg husker at Hans Martin Fallan, dreit meg ut for at jeg bare satt hjemme.
Jeg gjorde vel ikke det, jeg spillte fotball og skøyt med luftgevær og dro ut med båten til Haldis, som hadde fatterns motor osv.
Men jeg var en del borte på Sand også, på ettermiddagene, hos farmora mi, og på jobben til fattern.
Så da jeg kom hjem til Bergeråsen, på kvelden, så hadde jeg vel fått dagens dose av gåing osv., så da satt jeg vel og så på TV, og spiste digg og leste avisa, og gjorde lekser, noen ganger.
Jeg skjønte ikke hva han mente.
Skulle jeg gå rundt på Bergeråsen og leike da?
Det var vel ikke noe gøy, når man var tenåring.
Det var mindre folk borte på Sand, så da kunne man gå å skyte med luftgevær der, når det var midt i uka, for da var hyttefolka i Drammen, eller hvor dem var.
Så skulle jeg gå ut, av leiligheten min, for å henge på Bergeråsen, når jeg hadde en hel leilighet selv, med TV, video, og stereoanlegg osv.
Og jeg syntes de folka var kjedelige på Bergeråsen.
Nei, det gadd jeg selvfølgelig ikke.
Det var jo ikke noe å finne på, på Bergeråsen.
Det var bare kjedelig, annet enn å dra på fjorden med båten da.
Det var jo ikke engang en butikk, eller en kiosk, på Bergeråsen.
Det er ikke så gøy å henge i gatene på Bergeråsen, hva er det man kan gjøre der.
Ikke lett å si.
Jeg så noen som skøyt måker med hagle på Ulvikfjellet en gang.
Jeg nevnte det for Karl Fredrik i klassen, han mente det kunne ha vært Hans Martin.
Det var ganske rart å stå nede på Ulvikstranda, og se på måkene seile halvdøde i sirkel ned ned mot vannet.
Men men.
Sånn var det.
Jeg lurer på om Christell og Hans Martin, som gikk i samme klasse, da kan ha baksnakka noe om meg.
For jeg tror Hans Martin må ha snakka med noen, om meg da.
Siden han begynte å bable, på en nesten hatsk måte, om at jeg bare satt hjemme.
Hvem vet.
Noe var det nok i hvertfall.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Friday, 3 October 2008
Flashback til 9. klasse. (In Norwegian).
Nå fikk jeg flashback til 9. klasse her, så tenkte jeg, at jeg kunne skrive om det her, før jeg glemte det.
Jeg leste litt om 'sionisme' nå, på nettet.
Men det er vel ganske tunge greier, så jeg fikk ikke med meg alt.
Men, jeg har jo skrevet tidligere, at jeg ble mobbet, av Ditlev og Geir Arne og Odd Einar, i 9. klasse.
På slutten av 9. klasse, eller når det var.
Det året, så snakket nesten ingen i klassen til meg.
Men jeg tror det var det året.
Så dukket plutselig Frode Holm, som bodde like ovenfor Berger kafe'n, og jeg tror kanskje Sten Rune og/eller Rune Bingen, eller noe sånn.
De dukka opp, i klasserommet, og begynte å fortelle meg, uten noen foranledning, at Frode Holm, hadde funnet noen gamle norske bøker, hvor det ble brukt uttrykk som 'jødelort', osv.
Også lo dem, og synes det her var spesiellt da.
Men, disse gutta her, de syntes ikke det var tøft å lese bøker.
Det her var sånne som brente salmeboka, i skolegården og sånn, når skolen var ferdig.
Hvis det ikke var nynorsk-boka.
Det var vel kanskje salmeboka.
Det var veldig tøft miljø i klassen.
Så jeg tar ikke dette med, fordi de sa stygge, rasistiske ord.
Selv om det var litt rart, at de her moderne folka, skulle si sånne gammeldagse, litt rare skjellsord.
Det var litt rart, det ligna ikke på dem.
Men det rareste, var at de skulle si det her til meg.
Sånn uten noen foranledning.
Jeg snakka ikke med de her folka så mye.
Hvis det var 9. klasse, så snakka jeg ikke med noen som helst omtrent.
Så her var det noe rart.
At de plutselig begynte å snakke om de her bøkene.
Som Frode Holm hadde fått fra et eller annet sted.
Så det fikk jeg flashback til nå.
At her må det nok ha foregått noe spesiellt.
Så sånn er det.
Fordi dette her var ikke tonen i klassen.
De her prata aldri til meg, om sånne ting, uten noen foranledning.
Det gikk mest på å slenge spydigheter og kommentarer osv., i klassen.
Og ikke lange setninger.
Da var man pastor, eller geni og sånn da.
Hvis man sa noen setninger, som inneholdt mer enn noen få ord osv.
Så det her syntes jeg var litt rart.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Jeg leste litt om 'sionisme' nå, på nettet.
Men det er vel ganske tunge greier, så jeg fikk ikke med meg alt.
Men, jeg har jo skrevet tidligere, at jeg ble mobbet, av Ditlev og Geir Arne og Odd Einar, i 9. klasse.
På slutten av 9. klasse, eller når det var.
Det året, så snakket nesten ingen i klassen til meg.
Men jeg tror det var det året.
Så dukket plutselig Frode Holm, som bodde like ovenfor Berger kafe'n, og jeg tror kanskje Sten Rune og/eller Rune Bingen, eller noe sånn.
De dukka opp, i klasserommet, og begynte å fortelle meg, uten noen foranledning, at Frode Holm, hadde funnet noen gamle norske bøker, hvor det ble brukt uttrykk som 'jødelort', osv.
Også lo dem, og synes det her var spesiellt da.
Men, disse gutta her, de syntes ikke det var tøft å lese bøker.
Det her var sånne som brente salmeboka, i skolegården og sånn, når skolen var ferdig.
Hvis det ikke var nynorsk-boka.
Det var vel kanskje salmeboka.
Det var veldig tøft miljø i klassen.
Så jeg tar ikke dette med, fordi de sa stygge, rasistiske ord.
Selv om det var litt rart, at de her moderne folka, skulle si sånne gammeldagse, litt rare skjellsord.
Det var litt rart, det ligna ikke på dem.
Men det rareste, var at de skulle si det her til meg.
Sånn uten noen foranledning.
Jeg snakka ikke med de her folka så mye.
Hvis det var 9. klasse, så snakka jeg ikke med noen som helst omtrent.
Så her var det noe rart.
At de plutselig begynte å snakke om de her bøkene.
Som Frode Holm hadde fått fra et eller annet sted.
Så det fikk jeg flashback til nå.
At her må det nok ha foregått noe spesiellt.
Så sånn er det.
Fordi dette her var ikke tonen i klassen.
De her prata aldri til meg, om sånne ting, uten noen foranledning.
Det gikk mest på å slenge spydigheter og kommentarer osv., i klassen.
Og ikke lange setninger.
Da var man pastor, eller geni og sånn da.
Hvis man sa noen setninger, som inneholdt mer enn noen få ord osv.
Så det her syntes jeg var litt rart.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Saturday, 20 September 2008
Flashback til 9. klasse. (In Norwegian).
Nå fikk jeg flashback, til 9. klasse på ungdomsskolen.
Det var slags isfront, det året, mellom meg og resten av klassen.
Odd Einar Pettersen, på signal, virka det som, fra Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castelan, mine uvenner på Sand, der hvor jeg gikk forbi hver dag, for jeg spiste mat hos farmora mi.
De ga Odd Einar signal, så satt Odd Einar seg på fanget mitt.
Jeg likte ikke sånn tull.
Odd Einar, dukka opp i klassen vår, i 7. klasse, eller noe.
Og han var 90 kg, kanskje, i 7. klasse.
Han var som en fullvoksen mann, da han var 13 år, vil jeg si.
Så da han var 15 år da, så satt han seg oppå fanget mitt, i et friminutt, høsten i 9. klasse.
Jeg veide kanskje 50 kg.
Noe sånt.
Jeg var en av de mest pinglete i klassen.
Så satt han Odd Einar, som veide ca. dobbelt så mye.
Han satt seg oppå fanget mitt, der jeg satt ved pulten min.
Jeg fulgte litt med på han, for det var mye mobbing og krangling osv., som skjedde i friminuttet, i klassen vår.
Så jeg la merke til dette, at Geir Arne og Ditlev, de ga Odd Einar noe slags startsignal.
De nikka med hue.
Som for å få han til å starte en plan.
Så om Odd Einar var under kontroll, av de her, mer eller mindre, pøblene, eller hva man skal kalle de, Geir Arne og Ditlev.
Det kunne kanskje virke sånn.
Han Odd Einar, var jo dobbelt så tung, som meg, så jeg klarte ikke få han vekk.
Jeg prøvde å hive ranselen min, på han osv.
Men det var ikke så mye jeg kunne gjøre, siden han jo satt bom fast, oppå fanget mitt.
Som en veldig stor jente, vil jeg si.
Men jeg synes det her var litt for spesiellt.
Han Odd Einar, var som et barn, må man vel si, sperret inne i en overdimensjonert mannskropp.
Noe sånt.
Han var rimelig ekkel, må man vel si.
Noe sånt.
Jeg fikk tatt igjen en gang på han.
Han sa at Drammens Is, hadde en ny is, som het pen-is.
Så sa jeg, de har en annen ny is også, Odd Einar.
Hva er det da, sa Odd Einar.
Så sa jeg Odd-is.
For han ble kallt Oddis.
Han sa en gang, at jeg var flink på skolen, men jeg var ikke så smart mente han.
Jeg var sånn, at jeg var lett å overkjøre osv.
Eller hvordan skal forklare det.
Lett å vinne over i diskusjoner osv., tror jeg han mente.
Noe sånt.
Så da tenkte jeg, at jeg fikk prøve å være litt rappkjefta jeg og da.
Så det var derfor jeg sa det her om Odd-is osv., siden han Odd Einar hadde fremstilt det, som at jeg var litt dårlig, til å ta igjen og krangle og diskutere med folk osv.
At jeg var litt dum, eller dum-snill, var det kanskje han mente.
Noe sånt.
Men den gangen han satt på fanget mitt, da synes jeg at det her gikk litt vel langt.
Så jeg dro hjem fra skolen, midt på dagen.
Det var kanskje 3-4 timer igjen.
Jeg tenkte at jeg behøvde ikke å være på skolen, når det sitter en 100 kg's overdimensjonert pubertsgutt oppå fanget ens osv.
Da har man lov å dra hjem, tenkte jeg.
Så det gjorde jeg.
Da traff jeg Nina Monsen, som hadde høstferie, eller noe, på skolen sin på Romsås, og begynte å mobbe meg, fordi at jeg hadde skulka skolen osv.
Noe sånt.
Men Geir Arne og Ditlev, de sa til de andre i klassen, at jeg hadde beskyldt dem, for å være med på det her, ugrunnet.
For det ble jo sånn, at jeg måtte møte på lærerværelse, for å forklare fraværet osv.
Så da sendte klasseforstander Aakvåg, han sendte meg til hun Enger-dama, som var, hva heter det, sosial-ansvarlig, eller noe sånt.
Det måtte hun ta seg av, sa Aakvåg.
Han ville ikke høre omtrent, på hva som hadde skjedd.
Jeg forklarte til hun Enger-dama, at Odd-Einar, hadde gjort det her på signal fra Geir Arne og Ditlev.
Jeg var fortsatt sinna, så jeg sa vel bare, at de var med på det.
Og det var dem, vil jeg si, siden jeg så jo, at de ga et slags startssignal, til Odd Einar.
Så fortalte jeg vel også i samme slengen, til hun Enger-dama, at Geir Arne, eller Gærry, som han ble kallt, og Ditlev, hadde skyti etter meg, med luftgevær, en gang, da jeg gikk fra Bergeråsen, til Sand, for å spise hos farmora mi, på Sand der.
Da hørte jeg luftgeværkula, forbi øra, snudde meg, og så Gærry og Ditlev, ligge oppi skråningen der, på venstre side av veien, ved noe hus og sånn der, like før jeg kom til butikken der, på Sand.
Så det fortalte jeg hu Enger, i samme slengen, siden jeg var irritert på dem her da, Ditlev og Gærry og Odd-Einar.
Dem var fiendene mine, fra før.
Og jeg hadde slåss eller krangla mye, spesiellt med Gærry, helt siden tredje klasse.
Jeg kjente egentlig Gærry, fra før, at jeg flytta til Bergeråsen.
For det hendte jo, at jeg var på ferie, på Sand og Bergeråsen.
Og jeg husker en gang.
Det må ha vært 7 årsdagen, eller 8 årsdagen min.
Da hadde Ågot stellt istand bursdagselskap til meg.
Farmora mi.
Og da inviterte jeg Geir Arne, for han bodde like ved Ågot, så jeg hadde leika litt med han.
Dette her var mens jeg fortsatt bodde i Larvik.
Men var på ferie om sommeren, på Berger da.
Men Geir Arne ville ikke komme i bursdagen min.
Men noen andre folk, kom i bursdagen, som farmora mi, hadde invitert.
Jeg lurer på om det var hun dama som hadde kiosken før, hun Liv, som hadde kiosken, på 70-tallet, der hvor Sandbu Tepper, ble bygget på 80-tallet, mellom Jensen Møbler, på Sand og riksveien.
Jeg tror det var hun Liv, som hadde noen unger, eller barnebarn, som kom i bursdagen min.
Men han Gærry, ville ikke komme.
Dette her må ha vært 7 eller 8 årsdagen min.
Gærry hadde bursdag to dager seinere enn meg, husker jeg, så jeg er to dager eldre enn han.
Dem bodde like ved der farmora mi bodde, i veien ned til Snippen der.
Jørgensen heter dem.
Og fattern advarte meg seinere mot han Gærry, for den Jørgensen familien, var ikke noe bra.
Det var et eller annet med Jørgensen familien da.
Så fattern synes dem var dårlige folk.
Skjønte jeg da jeg flytta til Berger, da jeg var ni år da.
Men på syv eller åtte års dagen min, så ville ikke Gærry komme.
Det er mulig dem feira bursdagen min, to dager seint eller noe, sånn at det var på bursdagen hans.
Jeg er ikke sikkert hvordan det var.
Men det var kanskje fordi han hadde bursdag selv, at han ikke ville komme på bursdagen min.
Hva vet jeg.
Men ihvertfall.
Etter det her, og etter at fattern advarte meg mot han, så blei vi uvenner da.
Så vi krangla og slåss ganske mye, oppigjennom årene.
Gærry hadde en gjeng.
Med han Jan Stadheim vel.
Og sønnen til han som hadde Sandbu Tepper, Jan Rune, eller noe.
Men de her var ganske fredelige.
Og Gærry var vel ikke så tøff selv heller.
Så selv om dem var en gjeng, så turte dem ikke å angripe meg.
Men det var heller sånn, at han spredde rykter om meg, og sånn da.
Det var også det dem gjorde, i 9. klasse.
Han og Ditlev.
Dem sa at jeg hadde beskyldt dem, uten grunn, for å være med på det, at Odd Einar satte seg på fanget mitt.
Og hadde nekta til Enger-dama, på at dem hadde vært med på det her da.
Men jeg så jo, at dem hadde gitt Odd-Einar et startsignal da, som jeg skjønte det, så jeg synes det virka klart, at Gærry og Ditlev, måtte ha vært med på det.
Så etter det her, så var det nok mange rykter som gikk rundt i klassen osv.
For jeg prata nesten ikke med folk, i klassen, resten av skoleåret.
Det var liksom en slags front der.
Jeg hadde kjøpt sånn metalldetektor, på postordre, sommeren før det her, var det vel.
Det må ha vært sommeren 1984 eller 85.
Og da hadde jeg med den metalldetektoren, da jeg og søstra mi, dro på ferie-besøk, en ukes tid, til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.
Dette var et par år kanskje, etter at bestefar Johannes hadde dødd, på ferie i Spania.
Men bestemor hadde fortsatt det gamle huset.
Så da fant jeg en kniv, var det vel, i hagen der da.
Og en nøkkel til en bod, som Johannes hadde mista, så bestemor ble lei seg, da jeg fant nøkkelen, for da ble hun minnet på at Johannes hadde leita lenge etter den nøkkelen da.
Så sånn var det.
Jeg tror det var den kniven.
Eller en annen kniv, etter bestefaren min, tror jeg.
Da ble den mobbinga så mye på skolen, at jeg tok med en kniv, fra bestefar Johannes, tror jeg det var.
Hvis det ikke var onkelen min Martin sin kniv.
Noe sånt.
Og stod med den, i inngangspartiet til ungdomsskolen.
Et av årene vi gikk der, på ungdomsskolen i Svelvik, så kom vi på skolen en mandag.
Og da hadde noen kjøpt masse kulturmelk, og drikke-yogurt, og forskjellig.
Mange litre.
Og klint utover dørene til ungdomsskolen osv.
Hele inngangspartiet til skolen var klint inn med sur melk og drikkeyogurt osv.
Og det syntes vi var artig.
Det var en kjedelig skole å gå på, med mange sure lærere.
Vi likte ikke lærerne, det var sånne litt sure sosialister osv.
Aakvåg, klasseforstanderen vår, var vel en av de sureste.
Det var liksom sånn, at lærerværelse, det var ikke et sted man gjerne gikk, for der var det bare sure lærere.
Som hadde sine diskusjoner og fraksjoner osv. sikkert, over kaffekoppene.
Noe sånt.
Men iallefall.
Det dukka ikke opp noen inspektør-lærer, i det friminuttet, da jeg stod med kniv, i inngangspartiet, til ungdomsskolen der.
Det var to sett med ytterdører, til skolen.
Antagelig for at varmlufta ikke skulle forsvinne.
Noe slags sluse-greier, for å unngå varmesvinn, kanskje.
Noe sånt.
Og mellom de settene med ytterdører.
Der stod jeg med kniv da, og var forbanna, for jeg ble så mye mobba.
Så sa Rune Bingen, at han var ikke redd for meg.
Så utfordret han meg da.
Om jeg turte å stikke han osv.
Han var ikke redd for meg, selv om jeg hadde kniv og sånn da, sa han til de andre.
Og jeg er vel sånn, at selv om jeg var dritt forbanna, og veldig sinna, og ganske desperat, pga. all plaginga, i klassen.
Så er jeg vel sånn, at jeg vel aldri helt mister kontrollen.
Så jeg var kanskje ikke så farlig, selv om jeg stod der med kniv, og var sinna og veldig irritert, pga. den her mobbinga.
Jeg var så desperat, at jeg tok med kniv på skolen, og ikke klarte å snakke, men bare tok fram kniven, som en advarsel.
Og etter det her, så ble det litt bedre.
Men da sa vel Gærry og Ditlev, til alle, at jeg hadde blitt gæern da.
Noe sånt.
Men da fikk jeg i hvertfall være i fred.
Ingen turte å sette seg på fanget mitt, eller noe sånt, etter det.
Og da synes jeg det var greit.
Aakvåg, angrep meg, for at jeg hadde meldt meg ut av klassen, på slutten av skoleåret.
Men det var en front der, som ikke var mulig å gjøre noe med, uansett.
Og ungdomsskolen var jo snart ferdig.
Og jeg skulle begynne på handel og kontor, på videregående, i Sande.
Så å prøve å fikse noe sånt, når Gærry og Ditlev, hadde sagt til folka at jeg var gæern, og tydeligvis, hadde noe kampanje, mot meg, som gikk ut på å legge planer osv.
Det hadde ikke vært verdt bryet, mener jeg, å prøve å bli et vanlig medlem i klassen, de få ukene og månedene som var igjen av ungdomsskolen.
Da fantes det nok mye mer fornuftige ting, å bruke tiden på.
Som var mer sannsynlig, å gi resultater tilbake, for tiden man brukte på det.
Så derfor ble det sånn.
Men det var ikke like ille, hele skoleåret.
De siste månedene, så ble det litt bedre.
Jeg synes ikke det ble bedre av å prate med hun Enger-dama.
Jeg var ikke så flink til å forklare, til henne.
Så da hun dukka opp, i klassen, i et friminutt, og ropte nesten til meg, fra døra til klassen, gjennom klasserommet, om det gikk bedre nå.
Mens halve klassen satt og hørte på.
Da ble jeg drit sur.
Da bare kjefta jeg på henne, sånn så hun forsvant.
For jeg synes ikke det var tid og sted, å diskutere sånne personlige ting, foran halve klassen osv.
Hun hadde sagt før, at hun ikke kom noen vei, med Gærry og Ditlev, og vel også Odd-Einar.
De bare nekta.
Men de var veldig opptatt av, at jeg måtte få straff, for å ha skulka skolen.
Det var de veldig opptatt av.
Og sa vel at det var urettferdig da, at jeg ikke ble straffa, for skulking osv.
Men, jeg synes ikke at jeg hadde plikt til å være på skolen, når sånne overforvokste klumper av noen tenåringsgutter, setter seg på fanget mitt, og later som at de er en stor dame, i friminuttet.
Nei, da mener jeg, at sånt, det behøvde jeg ikke å finne meg i.
Så derfor dro jeg hjem.
For å markere ovenfor skolen og klassen osv., at sånt fant ikke jeg meg i.
Da var jeg så forbanna på hele skolegreiene, at da bare dro jeg hjem.
Så, hvis skolen ikke kunne forhindre, at sånne kjøttklumper, setter seg på fanget, til elevene, i friminuttene.
Så synes jeg ikke skolen kunne forlange, at man skulle oppholde seg der heller.
Sånn tenkte jeg.
Men Ditlev og Gærry, de hadde ikke noe problem, med å takle møtene med lærerne osv., om den episoden.
De ble ikke nedtrykte, av å få oppførselen sin tatt opp i møter, med hun Enger-dama osv.
Så det var nok ganske tøft klima i klassen.
Og lærerne, og hun Enger-dama, osv., var nok ikke helt på høyden.
Det var nok ikke de som hadde kontrollen i klasserommet vårt.
De hadde nok ikke så mye respekt.
Så sånn var det.
Jeg bodde jo aleine, på Bergeråsen.
Så ingen brydde seg om, om jeg kom meg på skolen, eller ikke.
Så, det hendte vel, sånn i hvertfall en dag i uka, at jeg forsov meg, eller ble hjemme hele dagen.
Men sånn å dra hjem, midt på dagen, fra skolen, det gjorde jeg bare en gang.
Da den episoden jeg nevnte skjedde.
Men f.eks., på idrettsdagen, våren 1986, det samme skoleåret.
Da forsov jeg meg, et par timer vel.
Så da jeg kom med bussen, til Svelvik.
Så gikk jeg av bussen, på bussholdeplassen, ved ungdomsskolen da.
Og da var Rune Bingen, og Frode Holm, tror jeg, og muligens også Sten-Rune.
Noe sånt.
Dem var på bussholdeplassen da.
For det var idrettsdag, og dem hadde vel bare gjort noe tull, og fått registrert at dem hadde møtt opp.
Og var på vei tilbake til Berger.
Så sa dem til meg da, at bli med tilbake til Berger da.
Og jeg var jo i litt rabagast-humør, det skoleåret her.
For jeg måtte nesten være litt tøff.
For jeg måtte jo prøve å stå opp, mot den her mobbinga, fra Ditlev og Geir Arne og Odd Einar, osv.
Så jeg synes det hørtes ut som en artig ide.
Istedet for å måtte tråle gjennom utkanten av skoleområdet, etter en eller annen lærer, sikkert fra en annen klasse.
Som jeg ikke visste hvor var, hva het, og hvordan så ut.
For å registrere noe greier.
Det var litt difust, hva man egentlig skulle gjøre, på den her idrettsdagen.
Det var at man måtte gå rundt der, og spørre masse folk, om hva det var man egentlig skulle gjøre.
Men jeg var jo på bussholdeplassen, og kunne nesten ikke si til Rune Bingen og Frode Holm, og Sten Rune og dem.
At nei, jeg gidder ikke å bli med tilbake til Berger.
Nei, kan ikke dere heller istedet fortelle meg, hvor han læreren fra Svelvik står, og hvordan han ser ut, og hvordan jeg skal gå frem for å skrive meg på, og så snike meg unna så fort som mulig osv.
Nei, det ble for mye.
Da hadde jeg sikkert blitt mobba enda mer.
Så da bare ble jeg med bussen tilbake til Berger.
Den bussen kom like etter.
Men da skulle de her folka fra Berger, si det, seinere, hvis jeg fikk problemer, at jeg hadde faktisk vært på idrettsdagen.
Så noen uker senere, da Aakvåg angrep meg.
På en morsk måte, at jeg ikke hadde vært på idrettsdagen.
Så sa jeg, at jeg var der jeg.
Så sa jeg ikke noe mer.
Jeg gadd ikke å se bak ryggen min, engang.
Jeg var ganske kald.
Så sa Aakvåg vel, at det stod noe annet i hans papirer, eller noe.
Men da sa de Rune Bingen og Frode Holm og Sten-Rune osv. vel.
At, jo han var der han.
Så da måtte Aakvåg gi seg gitt.
Så det var ikke så ille, at f.eks. alle i klassen heller ville støtte Aakvåg, enn meg.
Så det kunne ha vært værre da, det må man vel si.
Og da begynte også de jentene fra Svelvik i klassen.
Jeg tror det var Line Nilsen, og Jeanette Aunli, heter hun vel, osv.
De begynte å diskutere hva det var som skjedde nå da.
For de hadde vel fått høre det her med da Odd-Einar satt seg på fanget, og at Gærry og Ditlev, sa jeg hadde skyldt på dem, men at dem ikke var med på det.
Det hadde dem sikkert hørt.
Og sikkert det med at jeg stod med kniven i friminuttet, nede i første etasjen på skolen der, i et friminutt.
Og sikkert det med at jeg fikk hun Enger-dama, til å emigrere, fra klasserommet.
Så lurte dem på hva det var nå da.
Og da visste faktisk en Svelvik-dame.
Om det var Jeanette, eller noe.
At jeg hadde bare tatt bussen tilbake igjen.
Så lo dem litt da.
Dem synes vel det var artig, at det skjedde noe.
Noe sånt.
Jeg hørte de prata om det, mens Aakvåg prata med meg om det her.
Eller like etterpå.
Men jeg vet ikke om Aakvåg hørte det, at de Svelvik-jentene prata om det her.
Men han kunne vel ikke gjort noe uansett.
Så det var ganske velkjent, i klassen, det her, at jeg var i en slags krig, mot Odd Einar og Ditlev og Gærry.
Og også fler i klassen, dreiv å kødda med meg.
Det var vel ingen som var på min side, vil jeg si.
I hvertfall ingen som turte å støtte meg, mot Ditlev og Gærry og Odd Einar og dem.
Men jeg kjente en kar, i parallell-klassen.
For jeg hadde bordtennis og sjakk, som valgfag.
For jeg likte ikke tysk.
Jeg var litt skolelei, så jeg tenkte jeg fikk ta noe enkelt.
For jeg ville ikke sitte å pugge tysk.
Jeg ville ha litt kontroll, og da var det bedre synes jeg, å ta et enkelt fag.
Man fikk ikke karakter på valgfag, uansett.
Så da tenkte jeg, at da var det like greit, å ta noe enkelt noe.
Så fikk man mer tid, til å konsentrere seg om, de fagene, som faktisk telte, på opptak til videregående osv.
Så jeg tror jeg hadde bordtennis og sjakk, i enten ett, eller kanskje to år.
Det er mulig.
Så tilslutt, så ble vi så lei av bordtennis og sjakk, så vi hang for det meste bare i timene, og dreiv dank.
Så det var helt greit fag.
Det var litt kult, å ha noen slags fritimer og.
Jeg synes at man kan jo ikke bare strebe, med sånn tørr teori.
Det er greit å ha noen timer, som er litt mer laid-back og.
Det husker jeg, at var nesten som fritid, de timene der, så det var artig.
Og da var det ikke så mange fra Berger, som hadde det valgfaget der.
Så da ble jeg kjent med en som het Kenneth Sevland, var det vel.
Fra Svelvik da.
En av de byggefeltene der.
Ebbestad, eller noe sikkert.
Eller Mariåsen, eller hva heter det der.
Det er noen sånne byggefelt dem har, som ligger litt oppover vekk fra fjorden der.
Så det er litt obskurt, tror jeg, for noen fra Berger, å vite så mye om de byggefeltene der.
Det er greit å vite hvor de gatene i sentrum er.
Men de byggefeltene.
Det er noe Svelvik-greier, som man helst skal blande sammen, tror jeg, hvis man er fra Berger.
Og de feltene, har jeg alltid blanda sammen.
Så det tror jeg er like smart, hvis man er fra Berger.
Det samme med de byggefeltene, rundt Sande Videregående osv.
Det er greit å vite hvor de forskjellige stedene, som Kleivehagan, eller hva det heter, og Rølleshaugen, og sånn er.
Men å vite hvilket byggefelt, som ligger hvor, ved Sande der.
Nei, det blir litt suspekt, synes jeg, hvis man er fra Berger.
For det er bare noe Sande-greier, mener jeg.
Men sånn er det.
Det er kanskje greit å vite hvor et sånt felt er, men å skjønne alt det greiene der, det tror jeg er litt obskurt, hvis man er fra Berger.
Men samme det.
Det er mulig det er bare jeg som synes det.
Men samme det.
Hva skreiv jeg om.
Jo jeg kjente han Kenneth Sevland da, og noen andre folk, i bordtennis og sjakk-timene.
Så der var jeg vel som en vanlig elev, vil jeg si.
Men i klasserommet vårt, der prata jeg ikke med noen omtrent, hele skoleåret.
Han Kenneth Sevland, dukka opp i klasserommet vårt, en gang.
Og hun Linda Moen, hun skulle latterliggjøre han da.
Han hadde lyst hår, og digga Erasure osv.
Og Falco.
Og hadde vel lyst, krøllete hår vel.
Det her var hun Linda Moen, som stesøstra mi, Christell, hadde spurt meg om, om det var sant, at hadde barbert kjønnshårene sine, som et hjerte, det her året, eller året før.
Det var også samme Linda Moen, som pleide å hente sagflis, til kaninen sin, i siloen utafor verkstedet til fattern, på Sand.
Hun bare nevnte han Kenneth, også lo hun en sånn rå, rølpete latter.
Så han så vel ikke barsk nok ut for henne.
Sånn tolket jeg latteren hennes.
Enda hun hadde jo lyst hår selv.
Men, hun Linda Moen, hun hadde jeg aldri noen ordentlig samtale med.
Ikke engang en utveksling av ord, tror jeg.
I løpet av 8 eller 9 år, som vi gikk i samme klasse, på barneskolen, ungdomsskolen og videregående.
Hun bare kom med noen stygge glis, eller noe rølpete latter.
Så noen mer ufordragelig jente eller dame, enn henne, det tror jeg man skal leite lenge etter, for å finne.
Så sånn var det.
Jeg hadde jo vært på språkreise, i Brighton, med weekendtur til Paris osv. og.
Og bodd hos to forskjellige vertsfamilier, i Brighton, og på hotell i Paris, sommeren 1985.
Sommeren før det her klasseåret begynte, 9. klasse, da han Odd-Einar, på ca. 90-100 kg, satt seg på fanget mitt osv.
Brighton, var jo som en annen verden, og jeg var jo vant til å bo i Larvik, i sentrum der, i Jegersborggate, da jeg var 8-9 år, og også seinere, da jeg besøkte muttern og søstra mi der.
Så jeg trivdes med å bo i en by.
Så jeg var rundt i hele Brighton, i spillehallene, og pubene, og alt mulig.
Og bodde sammen med en svensk kar, fra Gøteborg, som dro meg med på puber osv., med en gjeng med svensker, som han kjente.
Så ble jeg raskt kjent i Brighton.
Selv om jeg ikke kom meg på skolen, de to første dagene.
Men det var artig å se seg rundt i Brighton osv.
Så jeg fortalte vel om den her ferien da, til han Kenneth osv., i Bordtennis og sjakk-klassen.
Så sa han, at han og to andre i klassen hans, fra Svelvik, skulle til Weymouth, sommeren 1986.
Så da ble det sånn, at jeg hang meg på den språkreisen.
For jeg fikk lov av fattern å dra.
Hvis det var noe jeg spurte om, så pleide jeg å få det.
Untatt ny sykkel, da apache-sykkelen min ble stjålet.
Da måtte jeg fikse Peugout-sykkelen hans, sa han.
Det var noe dritt med giret osv., som jeg ikke var så flink til å fikse.
Noe klin, som var rimelig umulig å fikse.
Man fikk bare masse olje på fingra, og det var noe uforståelige gir-wirere osv., som man måtte skjønne, men som var rimelig uforståelig.
Så det ble ikke noe sykkel.
Før jeg fant en gammel damesykkel, ved Jensen Møbler/Sandbu Tepper der, som var lakkert lilla.
Så om det var noe plott.
Noe sånt.
Men men.
Men noen ganger, så måtte jeg mase, hvis det var noe jeg ville ha.
Og jeg var ganske flink til å mase, så det hendte jeg fikk det.
Men noen ganger fikk jeg det ikke, sånn som ny sykkel osv.
Jeg kunne ikke bare be om alt jeg ville.
Men englandsturer, fikk jeg lov å dra på.
Så det var jo artig.
Så da hadde jeg litt sånn avveksling, fra mobbinga i klassen, med valgfagtimene osv.
Og jeg så jo fram til sommeren, og neste skoleår, med ny skole, videregående i Sande osv.
Så der var det mye bedre, i handel og kontor-klassen der.
For de her Odd Einar, Ditlev og Geir Arne, dem gikk vel på noe elektro, eller noe.
Hvis Ditlev gikk på videregående da, eller om han flytta til mora si i Oslo.
Eller Nesodden.
Det husker jeg ikke.
Men noe var det vel.
Jeg husker han satt på toget, samme toget som meg, da jeg tok toget hjem fra englandsturen til Weymouth.
Og han bodde på Sand, det året, som søstra mi flytta opp til meg, på Bergeråsen.
Så hva Ditlev dreiv med, etter ungdomsskolen, det husker jeg ikke.
Men han gikk ikke i handel og kontor-klassen min, i hvertfall.
Så det klagde jeg ikke på.
Og jeg klagde heller ikke på at Odd Einar og Geir Arne, heller ikke gikk der.
Det var i stedet masse pene damer.
I hvertfall andre året.
Og også greie damer, i første året.
Så det tok litt tid, før jeg vendte meg til det her, at jeg ikke ble så mye mobba i klassen.
Men det var kult husker jeg, så da begynte jeg å kødde en del med lærerne osv. der.
Satt katetere, på kanten av en sånn forhøyning.
Sånn at katetere datt ned, midt i timen, osv.
Og hadde en sånn kassettspiller eller walkmann, med høytalere med innebygget forsterker.
Så jeg tok opp hva en udugelig lærer, sa i timen.
For de timene hans, var bare kaos.
Så ble jeg hivd ut av timen, siden jeg tok opp hva som ble sagt, på walkmanen da.
Så ble jeg sur, for jeg mente at jeg ikke gjorde noe galt.
Så satt jeg på walkmannen, med opptaket fra klassen.
På full guffe, utenfor klasserommet.
Så da måtte jeg til rektor, og fikk nedsatt ordenskarakter.
Rektor likte meg ikke, for jeg tok med en cola, til møtet.
Det var mangel på respekt, mente han.
Sigmund Stige, het han.
Og sentralborddamene, latterliggjorde han.
Husker jeg.
De som jobba på forværelse, eller hva det heter.
Men han var bortimot senil, tror jeg, han Sigmund Stige.
Så jeg prøvde å forklare, at det var kaos i timen osv.
Men han hørte mer på lærerern.
Jeg tror ikke at det ville gått å forklare han rektoren hva som egentlig skjedde, for han var rimelig forstokka.
Han satt i et par timer, og fulgte med.
Og da oppførte jo læreren seg bra.
Men da fikk vi i klassen kjeft av rektor.
Men helt på slutten av året, så fikk han læreren sparken, mener jeg.
Og da sa rektor Stige unnskyld da.
Og det var noe sånn, at vi kunne stryke resultatet av en matte-prøve, som vi hadde fått dårlig karakter på, pga. dårlig lærer.
Jeg tror han fikk sparken pga. at alle fikk dårlig karakter på matte-prøven.
Untatt meg da.
Jeg fikk vel en 5-er.
Men jeg pleide å ligge på S og sånn, i matte, på ungdomsskolen.
Og fikk en 6-er i matte, det året.
Men jeg hadde en tidligere prøve, som jeg hadde fått 2 på.
Som jeg hadde vært litt slapp på å lese til.
Så jeg fikk lov å stryke den istedet.
Av den nye mattelæreren.
Så det var ganske grei skole, det der.
Så da fikk jeg 6-er i matte, på vitnemålet, første året, på Sande VGS.
Uten å pugge all verden, og med en umulig lærer.
Og med masse ugang, med å ta opp på kassett i timene, og fortsette å skulke en dag i uka, som jeg gjorde på videregående.
Og når det var nordisk mesterskap i håndball, for ungdommer, eller noe.
Så så vi heller på det.
For det var ikke så mye som skjedde der, ute i skogen, i Sande.
Så vi var litt laid-backe.
Det var meg og en som het Trond Johansen, fra Svelvik, i klassen.
Så det var ikke så vanskelig å få bra karakter i matte, på handel og kontor, de første par årene i hvertfall.
Før vi fikk en dårlig lærer, vil jeg si, tredje året, i matte valgfag, på Gjerde i Drammen.
Men samme det.
Så sånn var det.
Det var greit å slippe de plageåndene, på videregående.
Selv om jeg fortsatt måtte se på de stygge glisa og høre på den stygge latteren til Linda Moen, fra tid til annen.
Men sånn er det.
Man kan ikke slippe alt.
Og det var mange andre damer i klassen, som var både greie og fine, må man vel si.
Så hun Linda Moen, var det vel ikke så ofte jeg la merke til.
Det tror jeg nok ikke.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Det var slags isfront, det året, mellom meg og resten av klassen.
Odd Einar Pettersen, på signal, virka det som, fra Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castelan, mine uvenner på Sand, der hvor jeg gikk forbi hver dag, for jeg spiste mat hos farmora mi.
De ga Odd Einar signal, så satt Odd Einar seg på fanget mitt.
Jeg likte ikke sånn tull.
Odd Einar, dukka opp i klassen vår, i 7. klasse, eller noe.
Og han var 90 kg, kanskje, i 7. klasse.
Han var som en fullvoksen mann, da han var 13 år, vil jeg si.
Så da han var 15 år da, så satt han seg oppå fanget mitt, i et friminutt, høsten i 9. klasse.
Jeg veide kanskje 50 kg.
Noe sånt.
Jeg var en av de mest pinglete i klassen.
Så satt han Odd Einar, som veide ca. dobbelt så mye.
Han satt seg oppå fanget mitt, der jeg satt ved pulten min.
Jeg fulgte litt med på han, for det var mye mobbing og krangling osv., som skjedde i friminuttet, i klassen vår.
Så jeg la merke til dette, at Geir Arne og Ditlev, de ga Odd Einar noe slags startsignal.
De nikka med hue.
Som for å få han til å starte en plan.
Så om Odd Einar var under kontroll, av de her, mer eller mindre, pøblene, eller hva man skal kalle de, Geir Arne og Ditlev.
Det kunne kanskje virke sånn.
Han Odd Einar, var jo dobbelt så tung, som meg, så jeg klarte ikke få han vekk.
Jeg prøvde å hive ranselen min, på han osv.
Men det var ikke så mye jeg kunne gjøre, siden han jo satt bom fast, oppå fanget mitt.
Som en veldig stor jente, vil jeg si.
Men jeg synes det her var litt for spesiellt.
Han Odd Einar, var som et barn, må man vel si, sperret inne i en overdimensjonert mannskropp.
Noe sånt.
Han var rimelig ekkel, må man vel si.
Noe sånt.
Jeg fikk tatt igjen en gang på han.
Han sa at Drammens Is, hadde en ny is, som het pen-is.
Så sa jeg, de har en annen ny is også, Odd Einar.
Hva er det da, sa Odd Einar.
Så sa jeg Odd-is.
For han ble kallt Oddis.
Han sa en gang, at jeg var flink på skolen, men jeg var ikke så smart mente han.
Jeg var sånn, at jeg var lett å overkjøre osv.
Eller hvordan skal forklare det.
Lett å vinne over i diskusjoner osv., tror jeg han mente.
Noe sånt.
Så da tenkte jeg, at jeg fikk prøve å være litt rappkjefta jeg og da.
Så det var derfor jeg sa det her om Odd-is osv., siden han Odd Einar hadde fremstilt det, som at jeg var litt dårlig, til å ta igjen og krangle og diskutere med folk osv.
At jeg var litt dum, eller dum-snill, var det kanskje han mente.
Noe sånt.
Men den gangen han satt på fanget mitt, da synes jeg at det her gikk litt vel langt.
Så jeg dro hjem fra skolen, midt på dagen.
Det var kanskje 3-4 timer igjen.
Jeg tenkte at jeg behøvde ikke å være på skolen, når det sitter en 100 kg's overdimensjonert pubertsgutt oppå fanget ens osv.
Da har man lov å dra hjem, tenkte jeg.
Så det gjorde jeg.
Da traff jeg Nina Monsen, som hadde høstferie, eller noe, på skolen sin på Romsås, og begynte å mobbe meg, fordi at jeg hadde skulka skolen osv.
Noe sånt.
Men Geir Arne og Ditlev, de sa til de andre i klassen, at jeg hadde beskyldt dem, for å være med på det her, ugrunnet.
For det ble jo sånn, at jeg måtte møte på lærerværelse, for å forklare fraværet osv.
Så da sendte klasseforstander Aakvåg, han sendte meg til hun Enger-dama, som var, hva heter det, sosial-ansvarlig, eller noe sånt.
Det måtte hun ta seg av, sa Aakvåg.
Han ville ikke høre omtrent, på hva som hadde skjedd.
Jeg forklarte til hun Enger-dama, at Odd-Einar, hadde gjort det her på signal fra Geir Arne og Ditlev.
Jeg var fortsatt sinna, så jeg sa vel bare, at de var med på det.
Og det var dem, vil jeg si, siden jeg så jo, at de ga et slags startssignal, til Odd Einar.
Så fortalte jeg vel også i samme slengen, til hun Enger-dama, at Geir Arne, eller Gærry, som han ble kallt, og Ditlev, hadde skyti etter meg, med luftgevær, en gang, da jeg gikk fra Bergeråsen, til Sand, for å spise hos farmora mi, på Sand der.
Da hørte jeg luftgeværkula, forbi øra, snudde meg, og så Gærry og Ditlev, ligge oppi skråningen der, på venstre side av veien, ved noe hus og sånn der, like før jeg kom til butikken der, på Sand.
Så det fortalte jeg hu Enger, i samme slengen, siden jeg var irritert på dem her da, Ditlev og Gærry og Odd-Einar.
Dem var fiendene mine, fra før.
Og jeg hadde slåss eller krangla mye, spesiellt med Gærry, helt siden tredje klasse.
Jeg kjente egentlig Gærry, fra før, at jeg flytta til Bergeråsen.
For det hendte jo, at jeg var på ferie, på Sand og Bergeråsen.
Og jeg husker en gang.
Det må ha vært 7 årsdagen, eller 8 årsdagen min.
Da hadde Ågot stellt istand bursdagselskap til meg.
Farmora mi.
Og da inviterte jeg Geir Arne, for han bodde like ved Ågot, så jeg hadde leika litt med han.
Dette her var mens jeg fortsatt bodde i Larvik.
Men var på ferie om sommeren, på Berger da.
Men Geir Arne ville ikke komme i bursdagen min.
Men noen andre folk, kom i bursdagen, som farmora mi, hadde invitert.
Jeg lurer på om det var hun dama som hadde kiosken før, hun Liv, som hadde kiosken, på 70-tallet, der hvor Sandbu Tepper, ble bygget på 80-tallet, mellom Jensen Møbler, på Sand og riksveien.
Jeg tror det var hun Liv, som hadde noen unger, eller barnebarn, som kom i bursdagen min.
Men han Gærry, ville ikke komme.
Dette her må ha vært 7 eller 8 årsdagen min.
Gærry hadde bursdag to dager seinere enn meg, husker jeg, så jeg er to dager eldre enn han.
Dem bodde like ved der farmora mi bodde, i veien ned til Snippen der.
Jørgensen heter dem.
Og fattern advarte meg seinere mot han Gærry, for den Jørgensen familien, var ikke noe bra.
Det var et eller annet med Jørgensen familien da.
Så fattern synes dem var dårlige folk.
Skjønte jeg da jeg flytta til Berger, da jeg var ni år da.
Men på syv eller åtte års dagen min, så ville ikke Gærry komme.
Det er mulig dem feira bursdagen min, to dager seint eller noe, sånn at det var på bursdagen hans.
Jeg er ikke sikkert hvordan det var.
Men det var kanskje fordi han hadde bursdag selv, at han ikke ville komme på bursdagen min.
Hva vet jeg.
Men ihvertfall.
Etter det her, og etter at fattern advarte meg mot han, så blei vi uvenner da.
Så vi krangla og slåss ganske mye, oppigjennom årene.
Gærry hadde en gjeng.
Med han Jan Stadheim vel.
Og sønnen til han som hadde Sandbu Tepper, Jan Rune, eller noe.
Men de her var ganske fredelige.
Og Gærry var vel ikke så tøff selv heller.
Så selv om dem var en gjeng, så turte dem ikke å angripe meg.
Men det var heller sånn, at han spredde rykter om meg, og sånn da.
Det var også det dem gjorde, i 9. klasse.
Han og Ditlev.
Dem sa at jeg hadde beskyldt dem, uten grunn, for å være med på det, at Odd Einar satte seg på fanget mitt.
Og hadde nekta til Enger-dama, på at dem hadde vært med på det her da.
Men jeg så jo, at dem hadde gitt Odd-Einar et startsignal da, som jeg skjønte det, så jeg synes det virka klart, at Gærry og Ditlev, måtte ha vært med på det.
Så etter det her, så var det nok mange rykter som gikk rundt i klassen osv.
For jeg prata nesten ikke med folk, i klassen, resten av skoleåret.
Det var liksom en slags front der.
Jeg hadde kjøpt sånn metalldetektor, på postordre, sommeren før det her, var det vel.
Det må ha vært sommeren 1984 eller 85.
Og da hadde jeg med den metalldetektoren, da jeg og søstra mi, dro på ferie-besøk, en ukes tid, til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.
Dette var et par år kanskje, etter at bestefar Johannes hadde dødd, på ferie i Spania.
Men bestemor hadde fortsatt det gamle huset.
Så da fant jeg en kniv, var det vel, i hagen der da.
Og en nøkkel til en bod, som Johannes hadde mista, så bestemor ble lei seg, da jeg fant nøkkelen, for da ble hun minnet på at Johannes hadde leita lenge etter den nøkkelen da.
Så sånn var det.
Jeg tror det var den kniven.
Eller en annen kniv, etter bestefaren min, tror jeg.
Da ble den mobbinga så mye på skolen, at jeg tok med en kniv, fra bestefar Johannes, tror jeg det var.
Hvis det ikke var onkelen min Martin sin kniv.
Noe sånt.
Og stod med den, i inngangspartiet til ungdomsskolen.
Et av årene vi gikk der, på ungdomsskolen i Svelvik, så kom vi på skolen en mandag.
Og da hadde noen kjøpt masse kulturmelk, og drikke-yogurt, og forskjellig.
Mange litre.
Og klint utover dørene til ungdomsskolen osv.
Hele inngangspartiet til skolen var klint inn med sur melk og drikkeyogurt osv.
Og det syntes vi var artig.
Det var en kjedelig skole å gå på, med mange sure lærere.
Vi likte ikke lærerne, det var sånne litt sure sosialister osv.
Aakvåg, klasseforstanderen vår, var vel en av de sureste.
Det var liksom sånn, at lærerværelse, det var ikke et sted man gjerne gikk, for der var det bare sure lærere.
Som hadde sine diskusjoner og fraksjoner osv. sikkert, over kaffekoppene.
Noe sånt.
Men iallefall.
Det dukka ikke opp noen inspektør-lærer, i det friminuttet, da jeg stod med kniv, i inngangspartiet, til ungdomsskolen der.
Det var to sett med ytterdører, til skolen.
Antagelig for at varmlufta ikke skulle forsvinne.
Noe slags sluse-greier, for å unngå varmesvinn, kanskje.
Noe sånt.
Og mellom de settene med ytterdører.
Der stod jeg med kniv da, og var forbanna, for jeg ble så mye mobba.
Så sa Rune Bingen, at han var ikke redd for meg.
Så utfordret han meg da.
Om jeg turte å stikke han osv.
Han var ikke redd for meg, selv om jeg hadde kniv og sånn da, sa han til de andre.
Og jeg er vel sånn, at selv om jeg var dritt forbanna, og veldig sinna, og ganske desperat, pga. all plaginga, i klassen.
Så er jeg vel sånn, at jeg vel aldri helt mister kontrollen.
Så jeg var kanskje ikke så farlig, selv om jeg stod der med kniv, og var sinna og veldig irritert, pga. den her mobbinga.
Jeg var så desperat, at jeg tok med kniv på skolen, og ikke klarte å snakke, men bare tok fram kniven, som en advarsel.
Og etter det her, så ble det litt bedre.
Men da sa vel Gærry og Ditlev, til alle, at jeg hadde blitt gæern da.
Noe sånt.
Men da fikk jeg i hvertfall være i fred.
Ingen turte å sette seg på fanget mitt, eller noe sånt, etter det.
Og da synes jeg det var greit.
Aakvåg, angrep meg, for at jeg hadde meldt meg ut av klassen, på slutten av skoleåret.
Men det var en front der, som ikke var mulig å gjøre noe med, uansett.
Og ungdomsskolen var jo snart ferdig.
Og jeg skulle begynne på handel og kontor, på videregående, i Sande.
Så å prøve å fikse noe sånt, når Gærry og Ditlev, hadde sagt til folka at jeg var gæern, og tydeligvis, hadde noe kampanje, mot meg, som gikk ut på å legge planer osv.
Det hadde ikke vært verdt bryet, mener jeg, å prøve å bli et vanlig medlem i klassen, de få ukene og månedene som var igjen av ungdomsskolen.
Da fantes det nok mye mer fornuftige ting, å bruke tiden på.
Som var mer sannsynlig, å gi resultater tilbake, for tiden man brukte på det.
Så derfor ble det sånn.
Men det var ikke like ille, hele skoleåret.
De siste månedene, så ble det litt bedre.
Jeg synes ikke det ble bedre av å prate med hun Enger-dama.
Jeg var ikke så flink til å forklare, til henne.
Så da hun dukka opp, i klassen, i et friminutt, og ropte nesten til meg, fra døra til klassen, gjennom klasserommet, om det gikk bedre nå.
Mens halve klassen satt og hørte på.
Da ble jeg drit sur.
Da bare kjefta jeg på henne, sånn så hun forsvant.
For jeg synes ikke det var tid og sted, å diskutere sånne personlige ting, foran halve klassen osv.
Hun hadde sagt før, at hun ikke kom noen vei, med Gærry og Ditlev, og vel også Odd-Einar.
De bare nekta.
Men de var veldig opptatt av, at jeg måtte få straff, for å ha skulka skolen.
Det var de veldig opptatt av.
Og sa vel at det var urettferdig da, at jeg ikke ble straffa, for skulking osv.
Men, jeg synes ikke at jeg hadde plikt til å være på skolen, når sånne overforvokste klumper av noen tenåringsgutter, setter seg på fanget mitt, og later som at de er en stor dame, i friminuttet.
Nei, da mener jeg, at sånt, det behøvde jeg ikke å finne meg i.
Så derfor dro jeg hjem.
For å markere ovenfor skolen og klassen osv., at sånt fant ikke jeg meg i.
Da var jeg så forbanna på hele skolegreiene, at da bare dro jeg hjem.
Så, hvis skolen ikke kunne forhindre, at sånne kjøttklumper, setter seg på fanget, til elevene, i friminuttene.
Så synes jeg ikke skolen kunne forlange, at man skulle oppholde seg der heller.
Sånn tenkte jeg.
Men Ditlev og Gærry, de hadde ikke noe problem, med å takle møtene med lærerne osv., om den episoden.
De ble ikke nedtrykte, av å få oppførselen sin tatt opp i møter, med hun Enger-dama osv.
Så det var nok ganske tøft klima i klassen.
Og lærerne, og hun Enger-dama, osv., var nok ikke helt på høyden.
Det var nok ikke de som hadde kontrollen i klasserommet vårt.
De hadde nok ikke så mye respekt.
Så sånn var det.
Jeg bodde jo aleine, på Bergeråsen.
Så ingen brydde seg om, om jeg kom meg på skolen, eller ikke.
Så, det hendte vel, sånn i hvertfall en dag i uka, at jeg forsov meg, eller ble hjemme hele dagen.
Men sånn å dra hjem, midt på dagen, fra skolen, det gjorde jeg bare en gang.
Da den episoden jeg nevnte skjedde.
Men f.eks., på idrettsdagen, våren 1986, det samme skoleåret.
Da forsov jeg meg, et par timer vel.
Så da jeg kom med bussen, til Svelvik.
Så gikk jeg av bussen, på bussholdeplassen, ved ungdomsskolen da.
Og da var Rune Bingen, og Frode Holm, tror jeg, og muligens også Sten-Rune.
Noe sånt.
Dem var på bussholdeplassen da.
For det var idrettsdag, og dem hadde vel bare gjort noe tull, og fått registrert at dem hadde møtt opp.
Og var på vei tilbake til Berger.
Så sa dem til meg da, at bli med tilbake til Berger da.
Og jeg var jo i litt rabagast-humør, det skoleåret her.
For jeg måtte nesten være litt tøff.
For jeg måtte jo prøve å stå opp, mot den her mobbinga, fra Ditlev og Geir Arne og Odd Einar, osv.
Så jeg synes det hørtes ut som en artig ide.
Istedet for å måtte tråle gjennom utkanten av skoleområdet, etter en eller annen lærer, sikkert fra en annen klasse.
Som jeg ikke visste hvor var, hva het, og hvordan så ut.
For å registrere noe greier.
Det var litt difust, hva man egentlig skulle gjøre, på den her idrettsdagen.
Det var at man måtte gå rundt der, og spørre masse folk, om hva det var man egentlig skulle gjøre.
Men jeg var jo på bussholdeplassen, og kunne nesten ikke si til Rune Bingen og Frode Holm, og Sten Rune og dem.
At nei, jeg gidder ikke å bli med tilbake til Berger.
Nei, kan ikke dere heller istedet fortelle meg, hvor han læreren fra Svelvik står, og hvordan han ser ut, og hvordan jeg skal gå frem for å skrive meg på, og så snike meg unna så fort som mulig osv.
Nei, det ble for mye.
Da hadde jeg sikkert blitt mobba enda mer.
Så da bare ble jeg med bussen tilbake til Berger.
Den bussen kom like etter.
Men da skulle de her folka fra Berger, si det, seinere, hvis jeg fikk problemer, at jeg hadde faktisk vært på idrettsdagen.
Så noen uker senere, da Aakvåg angrep meg.
På en morsk måte, at jeg ikke hadde vært på idrettsdagen.
Så sa jeg, at jeg var der jeg.
Så sa jeg ikke noe mer.
Jeg gadd ikke å se bak ryggen min, engang.
Jeg var ganske kald.
Så sa Aakvåg vel, at det stod noe annet i hans papirer, eller noe.
Men da sa de Rune Bingen og Frode Holm og Sten-Rune osv. vel.
At, jo han var der han.
Så da måtte Aakvåg gi seg gitt.
Så det var ikke så ille, at f.eks. alle i klassen heller ville støtte Aakvåg, enn meg.
Så det kunne ha vært værre da, det må man vel si.
Og da begynte også de jentene fra Svelvik i klassen.
Jeg tror det var Line Nilsen, og Jeanette Aunli, heter hun vel, osv.
De begynte å diskutere hva det var som skjedde nå da.
For de hadde vel fått høre det her med da Odd-Einar satt seg på fanget, og at Gærry og Ditlev, sa jeg hadde skyldt på dem, men at dem ikke var med på det.
Det hadde dem sikkert hørt.
Og sikkert det med at jeg stod med kniven i friminuttet, nede i første etasjen på skolen der, i et friminutt.
Og sikkert det med at jeg fikk hun Enger-dama, til å emigrere, fra klasserommet.
Så lurte dem på hva det var nå da.
Og da visste faktisk en Svelvik-dame.
Om det var Jeanette, eller noe.
At jeg hadde bare tatt bussen tilbake igjen.
Så lo dem litt da.
Dem synes vel det var artig, at det skjedde noe.
Noe sånt.
Jeg hørte de prata om det, mens Aakvåg prata med meg om det her.
Eller like etterpå.
Men jeg vet ikke om Aakvåg hørte det, at de Svelvik-jentene prata om det her.
Men han kunne vel ikke gjort noe uansett.
Så det var ganske velkjent, i klassen, det her, at jeg var i en slags krig, mot Odd Einar og Ditlev og Gærry.
Og også fler i klassen, dreiv å kødda med meg.
Det var vel ingen som var på min side, vil jeg si.
I hvertfall ingen som turte å støtte meg, mot Ditlev og Gærry og Odd Einar og dem.
Men jeg kjente en kar, i parallell-klassen.
For jeg hadde bordtennis og sjakk, som valgfag.
For jeg likte ikke tysk.
Jeg var litt skolelei, så jeg tenkte jeg fikk ta noe enkelt.
For jeg ville ikke sitte å pugge tysk.
Jeg ville ha litt kontroll, og da var det bedre synes jeg, å ta et enkelt fag.
Man fikk ikke karakter på valgfag, uansett.
Så da tenkte jeg, at da var det like greit, å ta noe enkelt noe.
Så fikk man mer tid, til å konsentrere seg om, de fagene, som faktisk telte, på opptak til videregående osv.
Så jeg tror jeg hadde bordtennis og sjakk, i enten ett, eller kanskje to år.
Det er mulig.
Så tilslutt, så ble vi så lei av bordtennis og sjakk, så vi hang for det meste bare i timene, og dreiv dank.
Så det var helt greit fag.
Det var litt kult, å ha noen slags fritimer og.
Jeg synes at man kan jo ikke bare strebe, med sånn tørr teori.
Det er greit å ha noen timer, som er litt mer laid-back og.
Det husker jeg, at var nesten som fritid, de timene der, så det var artig.
Og da var det ikke så mange fra Berger, som hadde det valgfaget der.
Så da ble jeg kjent med en som het Kenneth Sevland, var det vel.
Fra Svelvik da.
En av de byggefeltene der.
Ebbestad, eller noe sikkert.
Eller Mariåsen, eller hva heter det der.
Det er noen sånne byggefelt dem har, som ligger litt oppover vekk fra fjorden der.
Så det er litt obskurt, tror jeg, for noen fra Berger, å vite så mye om de byggefeltene der.
Det er greit å vite hvor de gatene i sentrum er.
Men de byggefeltene.
Det er noe Svelvik-greier, som man helst skal blande sammen, tror jeg, hvis man er fra Berger.
Og de feltene, har jeg alltid blanda sammen.
Så det tror jeg er like smart, hvis man er fra Berger.
Det samme med de byggefeltene, rundt Sande Videregående osv.
Det er greit å vite hvor de forskjellige stedene, som Kleivehagan, eller hva det heter, og Rølleshaugen, og sånn er.
Men å vite hvilket byggefelt, som ligger hvor, ved Sande der.
Nei, det blir litt suspekt, synes jeg, hvis man er fra Berger.
For det er bare noe Sande-greier, mener jeg.
Men sånn er det.
Det er kanskje greit å vite hvor et sånt felt er, men å skjønne alt det greiene der, det tror jeg er litt obskurt, hvis man er fra Berger.
Men samme det.
Det er mulig det er bare jeg som synes det.
Men samme det.
Hva skreiv jeg om.
Jo jeg kjente han Kenneth Sevland da, og noen andre folk, i bordtennis og sjakk-timene.
Så der var jeg vel som en vanlig elev, vil jeg si.
Men i klasserommet vårt, der prata jeg ikke med noen omtrent, hele skoleåret.
Han Kenneth Sevland, dukka opp i klasserommet vårt, en gang.
Og hun Linda Moen, hun skulle latterliggjøre han da.
Han hadde lyst hår, og digga Erasure osv.
Og Falco.
Og hadde vel lyst, krøllete hår vel.
Det her var hun Linda Moen, som stesøstra mi, Christell, hadde spurt meg om, om det var sant, at hadde barbert kjønnshårene sine, som et hjerte, det her året, eller året før.
Det var også samme Linda Moen, som pleide å hente sagflis, til kaninen sin, i siloen utafor verkstedet til fattern, på Sand.
Hun bare nevnte han Kenneth, også lo hun en sånn rå, rølpete latter.
Så han så vel ikke barsk nok ut for henne.
Sånn tolket jeg latteren hennes.
Enda hun hadde jo lyst hår selv.
Men, hun Linda Moen, hun hadde jeg aldri noen ordentlig samtale med.
Ikke engang en utveksling av ord, tror jeg.
I løpet av 8 eller 9 år, som vi gikk i samme klasse, på barneskolen, ungdomsskolen og videregående.
Hun bare kom med noen stygge glis, eller noe rølpete latter.
Så noen mer ufordragelig jente eller dame, enn henne, det tror jeg man skal leite lenge etter, for å finne.
Så sånn var det.
Jeg hadde jo vært på språkreise, i Brighton, med weekendtur til Paris osv. og.
Og bodd hos to forskjellige vertsfamilier, i Brighton, og på hotell i Paris, sommeren 1985.
Sommeren før det her klasseåret begynte, 9. klasse, da han Odd-Einar, på ca. 90-100 kg, satt seg på fanget mitt osv.
Brighton, var jo som en annen verden, og jeg var jo vant til å bo i Larvik, i sentrum der, i Jegersborggate, da jeg var 8-9 år, og også seinere, da jeg besøkte muttern og søstra mi der.
Så jeg trivdes med å bo i en by.
Så jeg var rundt i hele Brighton, i spillehallene, og pubene, og alt mulig.
Og bodde sammen med en svensk kar, fra Gøteborg, som dro meg med på puber osv., med en gjeng med svensker, som han kjente.
Så ble jeg raskt kjent i Brighton.
Selv om jeg ikke kom meg på skolen, de to første dagene.
Men det var artig å se seg rundt i Brighton osv.
Så jeg fortalte vel om den her ferien da, til han Kenneth osv., i Bordtennis og sjakk-klassen.
Så sa han, at han og to andre i klassen hans, fra Svelvik, skulle til Weymouth, sommeren 1986.
Så da ble det sånn, at jeg hang meg på den språkreisen.
For jeg fikk lov av fattern å dra.
Hvis det var noe jeg spurte om, så pleide jeg å få det.
Untatt ny sykkel, da apache-sykkelen min ble stjålet.
Da måtte jeg fikse Peugout-sykkelen hans, sa han.
Det var noe dritt med giret osv., som jeg ikke var så flink til å fikse.
Noe klin, som var rimelig umulig å fikse.
Man fikk bare masse olje på fingra, og det var noe uforståelige gir-wirere osv., som man måtte skjønne, men som var rimelig uforståelig.
Så det ble ikke noe sykkel.
Før jeg fant en gammel damesykkel, ved Jensen Møbler/Sandbu Tepper der, som var lakkert lilla.
Så om det var noe plott.
Noe sånt.
Men men.
Men noen ganger, så måtte jeg mase, hvis det var noe jeg ville ha.
Og jeg var ganske flink til å mase, så det hendte jeg fikk det.
Men noen ganger fikk jeg det ikke, sånn som ny sykkel osv.
Jeg kunne ikke bare be om alt jeg ville.
Men englandsturer, fikk jeg lov å dra på.
Så det var jo artig.
Så da hadde jeg litt sånn avveksling, fra mobbinga i klassen, med valgfagtimene osv.
Og jeg så jo fram til sommeren, og neste skoleår, med ny skole, videregående i Sande osv.
Så der var det mye bedre, i handel og kontor-klassen der.
For de her Odd Einar, Ditlev og Geir Arne, dem gikk vel på noe elektro, eller noe.
Hvis Ditlev gikk på videregående da, eller om han flytta til mora si i Oslo.
Eller Nesodden.
Det husker jeg ikke.
Men noe var det vel.
Jeg husker han satt på toget, samme toget som meg, da jeg tok toget hjem fra englandsturen til Weymouth.
Og han bodde på Sand, det året, som søstra mi flytta opp til meg, på Bergeråsen.
Så hva Ditlev dreiv med, etter ungdomsskolen, det husker jeg ikke.
Men han gikk ikke i handel og kontor-klassen min, i hvertfall.
Så det klagde jeg ikke på.
Og jeg klagde heller ikke på at Odd Einar og Geir Arne, heller ikke gikk der.
Det var i stedet masse pene damer.
I hvertfall andre året.
Og også greie damer, i første året.
Så det tok litt tid, før jeg vendte meg til det her, at jeg ikke ble så mye mobba i klassen.
Men det var kult husker jeg, så da begynte jeg å kødde en del med lærerne osv. der.
Satt katetere, på kanten av en sånn forhøyning.
Sånn at katetere datt ned, midt i timen, osv.
Og hadde en sånn kassettspiller eller walkmann, med høytalere med innebygget forsterker.
Så jeg tok opp hva en udugelig lærer, sa i timen.
For de timene hans, var bare kaos.
Så ble jeg hivd ut av timen, siden jeg tok opp hva som ble sagt, på walkmanen da.
Så ble jeg sur, for jeg mente at jeg ikke gjorde noe galt.
Så satt jeg på walkmannen, med opptaket fra klassen.
På full guffe, utenfor klasserommet.
Så da måtte jeg til rektor, og fikk nedsatt ordenskarakter.
Rektor likte meg ikke, for jeg tok med en cola, til møtet.
Det var mangel på respekt, mente han.
Sigmund Stige, het han.
Og sentralborddamene, latterliggjorde han.
Husker jeg.
De som jobba på forværelse, eller hva det heter.
Men han var bortimot senil, tror jeg, han Sigmund Stige.
Så jeg prøvde å forklare, at det var kaos i timen osv.
Men han hørte mer på lærerern.
Jeg tror ikke at det ville gått å forklare han rektoren hva som egentlig skjedde, for han var rimelig forstokka.
Han satt i et par timer, og fulgte med.
Og da oppførte jo læreren seg bra.
Men da fikk vi i klassen kjeft av rektor.
Men helt på slutten av året, så fikk han læreren sparken, mener jeg.
Og da sa rektor Stige unnskyld da.
Og det var noe sånn, at vi kunne stryke resultatet av en matte-prøve, som vi hadde fått dårlig karakter på, pga. dårlig lærer.
Jeg tror han fikk sparken pga. at alle fikk dårlig karakter på matte-prøven.
Untatt meg da.
Jeg fikk vel en 5-er.
Men jeg pleide å ligge på S og sånn, i matte, på ungdomsskolen.
Og fikk en 6-er i matte, det året.
Men jeg hadde en tidligere prøve, som jeg hadde fått 2 på.
Som jeg hadde vært litt slapp på å lese til.
Så jeg fikk lov å stryke den istedet.
Av den nye mattelæreren.
Så det var ganske grei skole, det der.
Så da fikk jeg 6-er i matte, på vitnemålet, første året, på Sande VGS.
Uten å pugge all verden, og med en umulig lærer.
Og med masse ugang, med å ta opp på kassett i timene, og fortsette å skulke en dag i uka, som jeg gjorde på videregående.
Og når det var nordisk mesterskap i håndball, for ungdommer, eller noe.
Så så vi heller på det.
For det var ikke så mye som skjedde der, ute i skogen, i Sande.
Så vi var litt laid-backe.
Det var meg og en som het Trond Johansen, fra Svelvik, i klassen.
Så det var ikke så vanskelig å få bra karakter i matte, på handel og kontor, de første par årene i hvertfall.
Før vi fikk en dårlig lærer, vil jeg si, tredje året, i matte valgfag, på Gjerde i Drammen.
Men samme det.
Så sånn var det.
Det var greit å slippe de plageåndene, på videregående.
Selv om jeg fortsatt måtte se på de stygge glisa og høre på den stygge latteren til Linda Moen, fra tid til annen.
Men sånn er det.
Man kan ikke slippe alt.
Og det var mange andre damer i klassen, som var både greie og fine, må man vel si.
Så hun Linda Moen, var det vel ikke så ofte jeg la merke til.
Det tror jeg nok ikke.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Subscribe to:
Posts (Atom)
About Me
- Erik Ribsskog
- Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).
