Identifisering av tullinger: Er det Kølner/Kjølner/Kölner-familien fra Larvik? (In Norwegian)

Det er egentlig ikke så lett for meg å skrive om det her, for jeg har egentlig mange artige minner fra den tida jeg bodde i Larvik.

Og Frode og dem, gikk jeg mye bedre sammen med, enn mora mi og stefaren min.

Så jeg var oppe hos Frode og dem, hele tida.

Men for å ta det som skjedde da, da jeg og Frode og faren skulle til Gurvika.

Da kjente jeg dem kanskje ikke så bra enda da, for jeg tror ikke dem visste at besteforeldrene mine bodde i Nevlunghavn.

Hva vet jeg.

Men da vi var ferdig å besøke hun søstra til faren til Frode da.

Som var hjerneskada.

På Gurvika, som er et feriested for hjerneskada.

Så spurte jeg, om vi ikke kunne besøke besteforeldrene mine, Ingeborg og Johannes, som bodde rett nedi gata der, ovenfor bedehuset.

Bare et par hundre meter, fra der vi parkerte bilen, ved Gurvika der, ca.

Men da ville dem ikke være med.

Var ikke det rart da?

Var det ikke et rart tema, for søndagstur, å ta med en gutt, som de knapt kjente.

(Det her var kanskje allerede sommeren 1978, siden de ikke visste at besteforeldrene mine bodde i Nevlunghavn?)

Å ta med en gutt de ikke kjente, (for vi bodde på Østre Halsen, noen kilometer unna, før det her), på besøk til den hjerneskada tanta i familien.

Det er kanskje en ting.

Men så å ikke ville bli med å besøke besteforeldra da, som bodde like nedi gata.

Blir ikke det to rare ting da?

1. Ta med en gutt fra Østre Halsen, til campingstedet for de hjerneskada.

2. Ikke ville bli med å besøke besteforeldrene til gutten, selv om de bodde like ved den samme campingen for hjerneskada.

Jeg synes det blir to ting jeg.

Og jeg synes at begge tingene kanskje virker litt rare.

Så her mener jeg at det kan være noe muffens med Kjølner/Kølner/Kölner-familien, fra Trygves gt., i Larvik.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er firmaet til Frode Kølner da, som var kameraten min, i Larvik, på 70- og 80-tallet.

Jeg mener det var kun regnskapsbyrå tidligere, og i Vestfold.

Men nå er det visst mest inkassobyrå, med base i Oslo.

Noe sånt:

http://www.dkr.no/index.php

PS 2.

Grunnen til at jeg ikke er sikker på etternavnet.

Det er fordi, da jeg bodde i Larvik, og besøkte Frode og dem.

Så bodde mora til faren til Frode, tror jeg, også i huset.

Hu bodde i 2. etasje.

Og hu hadde egen ringeklokke.

Men hun hadde ikke hele 2. etasje, forresten.

Neida, det var et rom i 2. etasje, som Frode og dem hadde da.

Jeg tror jeg aldri møtte hu mora til faren jeg.

Hu bodde visst bare der.

Så det var to folk det var noe rart med, i familien dems.

Det var bestemora, (som visstnok var litt rar, ihvertfall sky), og det var tanta, (som var hjerneskada, og mest bodde på Larvik Sykehus, like ved, vel).

Så sånn var det.

Men på ringeklokkene da.

Jeg mener å huske, fra 70-tallet.

At det stod Kölner, på ringeklokka til bestemora.

Også stod det Kølner, på ringeklokka til Frode og dem.

Som var rett under ringeklokka til farmora da.

Noe sånt.

Bare noe jeg kom på.

PS 3.

Mora til Frode, var også ganske sky.

Så det var tre folk, i familien, som det var noe rart med da.

Mora og farmora og tanta.

Men faren, sa Frode, han var veldig barnslig.

Så da var vel stort sett hele familien rare, må man vel si.

Så sånn er det.

PS 4.

Så hører det med til historia, at faren til Frode, han kjenner også faren min, mener jeg å huske.

For en sommer på begynnelsen av 80-tallet.

For jeg mener å huske at faren min spurte, om jeg ikke skulle være med Frode og dem på ferie(?)

Jo, jeg mener det må ha vært sånn det var.

At faren til Frode antagelig må ha kontakta faren min da.

Noe sånt.

Eller om det gikk gjennom mora mi, som fortsatt bodde i Larvik, (og Drammen), i en del år.

Noe sånt.

1980 eller 81, kanskje, mens det var 'Stutum', på Reiseradioen, husker jeg.

For faren til Frode tok alltid vekking, av meg, som sov i et rom nærme radioen, på hytta dems, i Brunlandnes.

Han vekte meg alltid om morgenen, ved å skru på Stutum, på full guffe.

'Hallå Osvold, det er Stutum her'.

Det greiene der.

Og faren til Frode kjenner også bestemor Ingeborg.

En gang jeg var hos bestemor Ingeborg, på 90-tallet, da jeg skulle på bilferie, til Danmark, tror jeg.

Da var bestemor Ingeborg på telefonen med faren til Frode, som jobber/jobba i e-verket, i Larvik.

Så sånn var det.

Mer da.

Joda, faren til Frode kjenner også søstra mi.

Fra tilbake i 1978.

Jeg pleide å ta med søstra mi overalt, i Larvik, for vi bodde i sentrum, og vi hadde nettopp flytta til Larvik.

Og det her var året søstra mi fylte syv år og jeg fylte åtte år.

Og da, så pleide alltid faren til Frode, å kalle søstra mi for 'Pipa'.

(Og ikke Pia).

'Det er Pipa jo', sa han hele tida.

Så om han skremte vekk søstra mi derfra, eller hva han gjorde.

Hvem vet.

Så sånn var det.

Bare mens jeg huska det.

Jeg synes kanskje at faren til Frode ikke skulle ha brukt et tulle-navn, på søstra mi, selv om jeg husker at jeg syntes at det hørtes artig ut, på 70-tallet.

Så sånn var det.

PS 5.

Eller om det var sånn, som jeg mistenkte tidligere.

At dem putta søstra mi i såpa, 'Charlotte kosmetikk'.

(Søstra mi het Pia Charlotte).

For jeg spurte om å besøke søstra mi, i Drammen, en gang.

Og da dro vi først til en butikk, (faren min og onkel Runar kjørte, forbi Mjøndalen der, eller noe, fetterne mine Ove og Tommy, var også med), hvor de hadde såpe, fra Charlotte Kosmetikk, (som faren min hadde kokt, i kjelleren i huset til Ågot).

Hvor vi ble tatt med, etter at vi ble kidnappa, av faren min og onkel Runar, sommeren 1977 vel.

Så sånn var det.

For jeg mener å huske at søstra mi hadde blondt hår.

(Fra et bilde som stod hos bestemor Ågot, og som kusina mi Heidi, gjorde et poeng av, hvor jeg hadde hvitt hår, sa Heidi, som fire åring, og søstra mi hadde litt mørkere, blondt hår vel).

Noe sånt.

Mens søstra mi nå har brunt hår.

Noe sånt.

Så om det 'pipa'-greiene, var noe med at pipa i huset der.

Hvor faren min og farmora mi, ikke likte å ringe feieren om.

For der faren min kokte såpe, i kjelleren i huset på Sand, var det også en ovn, som gikk på både ved og olje.

Som de varierte litt, hver vinter, hva de brukte av.

Så sånn var det.

Og det var min jobb å hive ved ned i kjelleren der.

Så det var kanskje noe med kjelleren der da, i huset på Sand.

Så sånn var det.

PS 6.

Det siste her er ganske marerittaktig da.

Men søstra mi gjorde aldri noe galt, som jeg kan huske, da vi bodde på Østre Halsen.

Mens i Jegersborggate, da gjorde hun mye rart.

Ødela knappene på TV-en og tok en kniv, og skar mønster i vugga til Axel, osv.

Så her kan det ha vært noe tull med Pia.

PS 7.

Så enten at Pia ble putta i såpa, sommeren 1977.

Eller at hun ble sinnsyk, eller hjernevaska, den samme sommeren.

For jeg husker det sånn, at etter 12 dager eller noe.

Etter at jeg og Pia ble kidnappa til huset på Sand, av faren vår, og onkel Runar.

Så kjørte faren min meg hjem.

Og da husker jeg det sånn, at mora mi var hysterisk.

Og spurte hvor Pia var.

Og da forklarte jeg det, som faren min hadde sagt, at hu skulle dukke opp litt seinere.

Noe sånt.

For jeg var ganske skjelven og ikke meg selv.

Fordi vi hadde blitt kidnappa, og det var sånn rar stemning, i huset på Sand.

Og jeg og faren min gikk til butikken, og da møtte vi en kar, som faren min veksla et ord med.

(Og vanligvis kjørte folk der, som var i 30-åra, på 70-tallet, så det her var rart).

Og da sa faren min, at det var polti, eller noe.

Så da ble jeg litt sånn skjelven da, av hele greiene som foregikk.

Med kidnappinga osv.

For jeg lurte også på hvordan det gikk med mora vår på Østre Halsen osv.

Så sånn var det.

PS 8.

Og det greiene der, det tror jeg bestefar Øivind kan ha vært med på og.

For han sa, til faren min, at 'se på guttungen da'.

At faren min måtte kjøre meg tilbake til Larvik.

For jeg var skjelven, etter møtet med polti, på veien til butikken.

Så det kan ha vært Øivind som var med på tullet da.

Og ikke faren min.

Det kan det også ha vært.

Her må det tenkes litt.

Uforklarlige slåsskamper. (Var Christell under kontroll av Hans Martin?) (In Norwegian)

Nå fikk jeg flashback til noe greier fra oppveksten.

En dag, når jeg fortsatt var så ung, at jeg gikk ut av huset, bare for å leike, eller hva man skal kalle det.

Jeg gikk vel kanskje i sjette klasse eller noe da.

Noe sånt.

Og i Ulvikveien, så ropte Carl Fredrik Fallan på meg.

Jeg gikk vel ned S-Svingen i Havnehagen.

Noe sånt.

Og da skulle Hans Martin absolutt ha slåsskamp mot meg igjen.

Han skulle det en gang på en St. Hansaften, sommeren 1981 må det vel ha vært, også.

Så sånn var det.

Så bare stod jeg der, jeg skjønte ikke så mye.

Hvorfor skulle absolutt Hans Martin slåss mot meg hele tida.

Dem ville ikke si hvorfor.

Jeg var ikke så god til å slåss, jeg hadde bare søstre og ikke brødre, annet enn Axel, men han var mye yngre enn meg.

Så sånn var det.

Så jeg fikk vel sikkert et par på trynet av Hans Martin da, mens han Karl Fredrik liksom sekunderte da.

Så sånn var det.

Men nå lurer jeg på, kan dette her ha vært noe med Christell?

At Hans Martin var noe 'mafian' og ville ha Christell som noe hore?

Det lurer jeg på nå.

For etter det her, tror jeg det må ha vært, så var jeg også ute og gikk i Havnehagen da.

Og da dro Christell meg opp til den leikeplassen, i Havnehagen, ikke så langt unna Olleveien.

Altså helt i begynnelsen av Havnehagen da, til venstre etter telefonkiosken og så rett fram hvis du gikk ned mot nedre, fra skolen.

Så sånn var det.

Da var jeg kanskje tolv år, eller noe, og Christell ti år da.

Og da fikk Christell ei jente, som sikkert bodde rundt der, til å kle av seg buksa, husker jeg.

Chrsitell dro meg med dit, og hu var ikke så ivrig etter å være sammen med meg, på den her tida, så her tror jeg det var noe galt.

Men jeg syntes den her leken gikk alt for langt.

Hva hvis dette med at Christell fikk hun jenta til å ta av seg buksa, ble oppdaget av foreldrene hennes, f.eks.

Dette her var vel noe man nesten kunne forvente at hun fortalte til foreldrene sine.

Så sånn var det.

Så etter det her, så gikk jeg omtrent aldri opp mot Olleveien der, eller noe, igjen.

Ikke til Ulvikveien heller.

Nei, jeg satt vel mest hjemme og leste avisa og sånn, tenker jeg, og prøvde å være litt voksen.

For det ville vel blitt skandale der, for jeg hadde jo både faren min og onkelen min boende der, og jeg ville sikkert fått skylda, siden jeg var eldre enn Christell.

Men jeg tror dette kan ha vært fordi Hans Martin kontrollerte Christell, og at de ville ødelegge ryktet mitt.

Noe sånt.

For Christell ville vel ikke at dette skulle bli kjent kanskje, dette med Hans Martin.

Og jeg overhørte også at Hans Martin klaga, en av de sjeldne gangene jeg gikk ut, på at jeg alltid satt hjemme.

Og Karl Fredrik kan også ha vært med på det her, og lurt meg og Espen opp på telttur, ved Blindvann, f.eks. mens Hans Martin tulla med Christell.

Noe sånt.

Og kanskje det var derfor at Hans Martin så så sjokka ut.

På 90-tallet.

Da var jeg på Sand, med HiAce-en, som jeg kjøpte av Øystein Andersen, tremenningen min, og Glenn Hesler.

Og da kikka jeg på verkstedet da, som faren min hadde leid ut.

I huset til farmora mi, så bodde det ingen da.

Farmora mi bodde på sykehjem i Svelvik.

Så skulle jeg kjøre inn til Svelvik da, og da jeg skulle kjøre ut på Svelvikveien, eller hva den veien heter på Sand, så kjørte Hans Martin forbi, fra Svelvik vel, og han måpte med åpen munn da, husker jeg.

Så det var noe med Hans Martin.

Så sånn var det.

Jeg var også innom Kjetil Holshagen, i Sande, den samme dagen.

Det var sommeren 1996, og jeg hadde vært på bilferie i Danmark.

For jeg trengte å komme bort fra Rimi Bjørndal, for Irene og Kristian var så ille å jobbe sammen med der.

Så sånn var det.

Men mora til Kjetil Holshagen, og stefaren hans, sa at Kjetil ikke ville ha noe med meg å gjøre.

Så da dro jeg til Sand da, og så til Svelvik.

Så sånn var det.

Dette minna meg også om en lignende episode i Larvik.

Et par år før det her kanskje.

Da jeg var 10-11 år kanskje.

Da skulle Willy i Larvik, slåss på samme måte.

Og da var søstra mi ikke så værst.

Da sykla hun rundt i Jegersborggate og skrøyt til de andre ungene at 'Erik har vært i slåsskamp'.

For jeg bodde jo på Berger da, men jeg var i Larvik, i helgene, på besøk hos mora mi da, hver 3. eller 4. helg.

Så sånn var det.

Men dem forklarte ikke hvorfor dem ville slåss mot meg.

Det var Willy og et par eldre folk han kjente vel.

Og jeg ble litt satt ut av det her, så jeg bare stod der, og fikk meg et par på trynet, som vanlig da.

Så gikk dem etterhvert.

Så sånn var det.

Så da lurte jeg på om det var noe med søstra mi?

Jeg husker en gang, mange år seinere på 80-tallet, da jeg og søstra mi skulle besøke bestemor Ingeborg, i Stavern.

Mens vi bodde på Berger da.

Og da tok vi toget til Larvik.

Og mens vi venta på bussen, utafor Grand Hotell vel, så tror jeg også han Willy stod der, en stund.

For han hadde noe sånne lignende av kuøyner nesten, husker jeg at jeg sa til søstra mi, som lo litt siden han Willy hadde stått der.

Noe sånt.

Så det er mye rart.

Men ihvertfall har hverken Christell fortalt noe om noe hore-aktivitet med Hans Marin, og søstra mi Pia har ikke fortalt om noe hore-oppførsel i Larvik.

Så hva som har foregått her, det vet egentlig ikke jeg.

Men noe er det nok.

Frode Kølner var også med og så på den slåsskampen i Larvik, husker jeg.

Og sa at hvis det var han, så hadde han ihvertfall prøvd å slåss tilbake.

Men jeg skjønte ikke noe av den her slåsskampen.

Hvorfor ville noen jeg aldri hadde noe med å gjøre, slåss mot meg, på den her måten.

Det var det samme med han Hans Martin og han Willy, synes jeg.

Begge slåsskampene var rimelig uforklarlige, samtidig som det var andre folk rundt, som oppførte seg som om det her var veldig seriøst.

Og jeg skjønte ingenting av noe av det her.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og nå kom jeg på ting som Christell har drivi og fortalt fra Bergeråsen.

På 80-tallet da.

Og det var det med at rektor Borgen gikk inn i garderoben til jentene i klassen hennes, da hun gikk i 6. klasse.

At en som het Scott, som var et eller to år eldre enn meg, lekte veldig mye med småguttene i gata.

Og at søstra mi tok abort, da hun gikk siste året på ungdomsskolen, eller noe. I huset til Haldis. Og nesten blødde ihjel. Og det sa Christell i leiligheten min, mens Pia også var der. Og det nekta ikke Pia på, så det var nok sant.

Men hvorfor fortalte Christell meg sånne ting, og kødda med meg for Hans Martin og broren hans osv., samtidig?

Kanskje Christell var redd for at jeg skulle finne ut hva som egentlig foregikk, og derfor prøvde å fortelle om andre ting, som ikke var angående den gjengen hun var under kontroll av da.

Hva vet jeg.

Noe sånt.

Flashback til Larvik på 70-tallet. (In Norwegian)

Jeg var jo mye og sykla og spilte fotball i Larvik, fra den første dagen vi flytta til Jegersborggate omtrent.

For jeg hadde fått ny Apache-sykkel av bestefar Johannes, og søstra mi hadde vel fått den gamle sykkelen min, tror jeg.

Og vi flytta til Jegersborggate, på våren, i 1978 da.

Fra Mellomhagen på Østre Halsen.

På Østre Halsen så hadde jeg ikke noen bestekamerater egentlig.

Det var tre nabogutter der, som jeg var uvenn med, må jeg vel si.

Men i Larvik, så fikk jeg fler kamerater enn uvenner, vil jeg si.

Jeg og Pia sykla rundt de gatene i Larvik hvor folk bodde da.

Ikke handlegatene.

Men rundt sykehuset der og sånn.

Og da ble vi kjent med nesten alle folka på vår alder da, som bodde i nabogatene.

Jarle og Sølvi, Willy, Frode da, 'Tin-tin' (som var broren til ei i gruppa 'the girls' seinere), Laila vel, og flere jeg ikke husker navnet på.

Så jeg syntes egentlig det var artigere folk i Larvik enn på Østre Halsen.

Kanskje på grunn av de naboguttene i Mellomhagen.

Men men.

Frode sa at seinere så flytta det noen folk, inn i et hus, i gata mellom Trygves gate og Jegersborggate, som jeg krangla litt med da.

Det var visst noe med dem.

Dette var da jeg bodde på Berger, og var på besøk i Larvik.

Så jeg var skikkelig høy på pæra, når jeg kom tilbake til Larvik, mens jeg bodde på Berger.

For da hadde jeg mye penger, og det hendte jeg hadde med kamerater som Petter og Christian osv. da.

Så sånn var det.

Men tilbake til 1978 da.

Da var jeg på besøk hos Frode og dem.

Og da spurte faren til Frode meg hva morfaren min, i Nevlunghavn het.

Og da sa jeg, at han het Johannes.

Og da sa faren til Frode, at han hadde vært rådmann han.

Men det var jo oppe i Hadsel, heter det vel, i Lofoten.

(Og det visste ikke jeg, på den her tida, hva bestefar Johannes hadde jobba med).

Så hvordan kunne faren til Frode Kølner, som jobba i e-verket, i Larvik, og hadde kone fra Kristiansand vel.

Hvordan kunne han vite at morfaren min, hadde vært rådmann i Hadsel?

Jeg tror han trodde han hadde vært rådmann på Hurumlandet kanskje.

Men det stemte ikke, sa bestemor Ingeborg ifjor.

Johannes var bare kontorsjef, i Sætre kommune, i Hurum, som også er en del mil fra Larvik.

Så er det her sånn som folk vanligvis har i hue, mener jeg.

Faren til Frode var i frimerkeklubben, han var ikke i politikk, ikke så vidt jeg visste ihvertfall.

Og han hang mye med Frode, vil jeg si.

Han var nesten som kameraten til meg og Frode.

Jeg var med dem på hytta i Brunlandnes, en sommer etter at jeg hadde flytta til faren min og, mens mora til Frode var på Sørlandet da.

Så det kom jeg på nå.

At så snart jeg hadde sagt at morfaren min het Johannes.

I 1978, i huset til Frode og dem.

Så visste faren til Frode, at morfaren min hadde vært rådmann.

(Han var førtidspensjonist, morfaren min Johannes, så han var pensjonist allerede da, i 1978.

Og da Ingeborg og Johannes bodde i Hurum, så var vi der ikke så veldig ofte.

Og det var alltid mye folk der, så jeg prata nesten ikke med Johannes, da dem bodde på Sætre.

Ikke langt unna en kiosk, på et byggefelt.

Dem var mer slitsomme dem, Ingeborg og Johannes, enn bestemor Ågot, så jeg likte bedre å være på Sand, da jeg var guttunge da).

Jeg husker en episode fra da jeg og Pia og mora vår besøkte Ingeborg og Johannes på Sætre.

Og da leika vi med noen unger som bodde der da, i hagen til Ingeborg og Johannes.

Og da var Ingeborg sånn at hun observerte leken vår da, og observerte hvordan jeg og Pia samarbeida med å tulle med en lokal unge vi ikke likte da.

Eller ta igjen litt, når vi leika i sandkassa omtrent der.

Så sånn var det der, vi kom ikke så innpå Ingeborg og Johannes, når vi var små.

Mens bestemor Ågot på Sand, hun prata til oss, som om vi var vanlige folk nesten og gikk tur og tok oss med i kiosken og sånn.

Så det var flaks, vil jeg si, for det var mye mer slitsomt å være i hus med mora vår eller Ingeborg, enn med Ågot, så jeg var heldig som i noen ferier og sånn, kunne være hos Ågot, på Sand, for da fikk jeg litt pause og litt fred, under oppveksten, fra mora mi og Ingeborg og stefaren vår Arne Thormod, som kunne være ganske strenge og slitsomme.

Så da fikk jeg litt fred på sinnet, litt pause og litt ro, når jeg var på besøk hos faren min og besteforeldrene mine på Sand, for de var ikke så masete.

Så derfor var det at jeg heller ville bo der.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

Mer fra 18-års dagen min. (In Norwegian)

Jeg skrev jo på bloggen igår, fra 18-års dagen min, på Berger, i 1988, var det da.

Jeg kjente jo folk ganske mange steder, så jeg hadde bedt en del folk da.

For jeg syntes jeg måtte ha fest, når jeg fylte 18 år.

Så jeg ba som sagt Frode Kølner, fra Larvik, siden jeg har bodd mange år i Larvik.

Og han hadde med en kamerat.

Så ba jeg han tremenningen min, fra Lørenskog, som ofte var på Berger, for de hadde sommerhus der.

Han Øystein Andersen, som er adoptert fra Korea vel.

Jeg pleide å ta kjøretimer i Drammen.

Og jeg var en del i Drammen, siden faren min og Haldis hadde vannsengbutikk der.

Og søstra mi, Pia, hun dro meg med på diskotek i Drammen, en gang eller to.

Og hun var mye i Drammen, så jeg kjente noen Drammensfolk og, selv om det her var før jeg begynte på skole i Drammen og før jeg begynte å jobbe i Drammen.

Det var sånn tivoli i Drammen, som var ganske artig, for man kunne spille OutRun-bilspill og man kunne skyte med luftgevær.

Så da ble jeg kjent med en som het Roger, fra Fjell, som også var på det tivoliet og skøyt med luftgevær da.

Så vant vi premier, som vi ga til noen damer.

Eller jenter heter det vel, dem var vel tenåringer dem og da, selv om dem vel var et år eller to yngre enn oss.

Men men.

Men jeg var litt sjenert ovenfor jenter, da jeg var i den 17-18 års alderen vel, så jeg prata ikke med hu jenta, selv om ikke stakk av akkurat, da hun fikk den premien.

Noe blomst, eller noe, muligens.

Som man vant på skytebanen.

Noe sånt.

Så jeg hadde vel fortalt han Roger-karen og, at jeg hadde fest, eller hvordan han hadde fått vite det.

Men Frode og søstra mi, de kødda med meg, og dro meg med bort på Sandvika, og der, så la de press på meg, for at jeg skulle la Frode låne vannsenga mi.

Det gadd ikke jeg.

Men jeg ble jo helt svimmel, må jeg si.

Når søstra mi og Frode begynte å kødde med meg.

Jeg var ikke vant til at folk hersja med meg sånn.

Så jeg ble helt svimmel, må jeg si, jeg hadde ikke venta at søstra mi skulle kuppe det besøket fra kameraten min i Larvik, Frode.

Hm.

Så jeg ble helt svimmel, av å plutselig være på Sandvika, enda jeg ikke ville være der.

Så jeg glemte å kjøpe øl og alt mulig.

Jeg var jo ikke vant til å ha fest da.

Annet enn at jeg og søstra mi og Espen Melheim pleide å drikke hos meg på nyttåraftenene, et par år.

Så sånn var det.

Frode og dem hadde med Jägermeister, som dem la i frysern til Haldis, som hu hadde fått satt på det gamle rommet mitt.

Og Øystein Andersen fra Lørenskog hang rundt der.

Men jeg var vel ikke helt fornøyd, etter å ha blitt tulla med, av søstra mi og Frode.

Og jeg ga ikke han Frode lov til å ligge i vannsenga mi.

Så dem dro hjem til Larvik, han Frode og han kameraten hans.

Øystein sa at Jägermeister var hostesaft osv., da Frode spurte Øystein om han like Jäger.

Men men.

Mer da.

Jo, søstra mi hadde jo spredd det, at jeg skulle ha fest.

Så Geir Arne og Ditlev og Odd-Arne, tror jeg det var, dukka jo opp.

Hvis ikke det var Jan.

Men det var ikke noe kul stemning.

Jeg hadde jo ikke noe drikkevarer og sånn heller.

Jeg var ikke helt med, jeg var ikke meg selv, fordi søstra mi og Frode tulla så mye med meg.

Så dro Geir Arne og Ditlev og dem, for dem kjeda seg.

Så dukka søstra mi opp, og dro meg med til Rødtangen, tror jeg, med noen folk i en båt.

Der dukka hun Turid Sand opp.

Litt full.

Og snakka om, til søstra mi, om at hun hadde latt en gutt fingre seg osv.

Og sa til søstra mi, at hun også burde prøve å ha litt sex.

Søstra mi, var skikkelig kald, og hadde kontrollen, og var 'laid back' da, selv om hun Turid Sand fortalte om sexeventyrene sine da.

Så sa søstra mi til meg, på en sånn nesten ned-talende måte, at nå måtte ikke jeg drive å si det her rundt.

Det med hun Turid Sand.

Jeg pleide ikke å spre sånt, så det var ikke noen grunn for søstra mi, til å prate til meg, på den nedlatende måten.

Så hun var skikkelig hurpe på Rødtangen og, må jeg si.

(Som hun var tidligere på dagen, på Sandvika).

Så dro vi til Berger igjen.

Og da traff vi Annika og en kar hun var sammen med, som jeg egentlig ikke kjente.

Og var Annika litt sur, for dem hadde tenkt seg på fest til meg, sa hu.

For sånne rykter sprer seg fort på steder som Bergeråsen, at jeg skulle ha fest.

Men da var vi på vei til Rødtangen da vel.

Så dro jeg hjem igjen.

Og prata med Øystein igjen vel.

Han dukka vel opp kanskje.

Og det var ikke ferdig med ting som skjedde enda.

Nei da.

Da hadde jeg jo sagt til Annika at det ikke skulle være fest likevel.

Frode og dem hadde dratt tilbake til Larvik.

Og søstra mi dro meg med til Rødtangen.

Så dukke det opp en bil med folk fra Drammen.

Han Roger, fra Fjell, og en gjeng han kjente.

Jeg bare sa at det ikke var fest, så måtte dem dra tilbake til Drammen igjen.

Det ble så tullete hele opplegget.

Jeg mener, når jeg tenker tilbake på det nå, at søstra mi saboterte hele festen, og ødela 18-års dagen min, ved å dra med meg til Sandvika og Rødtangen, og overalt, så jeg ble helt svimmel og fikk ikke ordna med å kjøpe øl engang.

Fy fillern.

Så hele bilen fra Drammen, måtte dra tilbake til Drammen.

Det var bare meg og Øystein der, og vi bare chilla, vi drakk ikke, så det ville bare vært dumt å hatt fest.

Men det var det en kar i Drammen, som mobba meg for, et år eller to seinere vel.

Om jeg var han som fikk en hel bil med folk på døra, til fest, og heiv dem ut, før dem fikk komme inn på festen.

Ja, det var meg.

Så det her var kjent i Drammen.

Så sånn er det, med kamerater og søstre, som skal begynne å dra en til Sandvika og Rødtangen, og stjele senga ens, og hive Jägermeister i frysern.

Og ingen blir med å kjøpe øl, og sitte og prate og høre på musikk og ha det hyggelig.

Neida, alle skulle bare drive med tull og kødding.

Mer da.

Jo ut på natta, så dukka en som het Arve opp, som var et år yngre enn meg, og for det meste ble kalt 'Bergen', for han var fra Bergen, og prata Bergensdialekt.

Så sånn var det.

Og han hadde med en hel bøling, som begynte å lage all maten, i frysern.

Frysern på kjøkkenet denne gangen.

Noe mat som sikkert Haldis hadde kjøpt, eller noe.

De bare gikk rett inn i huset de.

Og jeg husker ikke hva de andre folk heter nå.

Jeg viste vel knapt navna dems da.

Det var sånne som bare ødela fester og sånn.

De bare gikk rett inn i huset.

Inn på kjøkkenet.

Og begynte å lage all maten i frysern.

Ledet av han Bergen da, hvis jeg husker riktig.

Søstra mi var ikke der da, men det var nok hu som hadde spredd det.

Så sånn var det.

Så møkka dem til alle tallerkenene, og bestikk osv.

Og så gikk dem igjen, når dem hadde spist opp all maten.

Så sånn var det.

Det var litt surrealistisk, omtrent.

Men dem nekta å gå ut, når jeg sa at dem ikke fikk lov å komme inn der.

Så sånn var det.

Og dem var 5-6 stykker vel, så det var ikke så mye jeg kunne gjøre.

Men jeg likte ikke å vaske opp.

Og jeg spiste for det meste pizza selv.

Så all oppvasken, som var ganske grisete, siden de hadde steika noe gamle, frosne karbonader og sånn.

All oppvasken, den ble bare liggende der.

I noen uker.

Så dukka faren min opp, på en sjelden inspeksjon i leiligheten, eller hva man skal kalle det.

Siden det var han som eide leiligheten.

Så sa han, om at jeg ikke kunne vaske opp litt på kjøkkenet osv., for det så helt jævlig ut der.

Det her var kanskje 2-3 uker etter festen.

Noe sånt.

Hvis det ikke var 3-4 uker etter.

Så sa jeg at det var ikke min oppvask.

Men det var Bergen og en annen sin oppvask da.

Som jeg ikke husker hva heter da.

Men faren min, han er jo fra Berger, så han kjenner masse folk osv. der.

Så da tror jeg det var sånn, at dem måtte dukke opp i leiligheten, en gang jeg var på jobb eller skole i Drammen, og vaske opp den oppvasken, en måned seinere, eller noe.

Jeg skal ikke si at det var dem, men jeg lurer på om faren min fikk dem til å vaske opp igjen da, eller hvordan han ordna det.

Noe var det.

Så sånn var det her.

Så igjen et spørsmålstegn ved den her lure-aktig oppførselen til søstra mi, med å dra meg med til Sandvika, mot min vilje omtrent.

Og med å lokke meg med til Rødtangen.

Var det her med hun Turid Sand, noe tull, for å dekke over det med at Frode skulle låne vannsenga, og dro tilbake til Larvik, når han ikke fikk lov til det?

Ikke vet jeg hva det her var.

Men mye rart var det, må jeg si.

Og søstra mi var uhøflig i tonen, til meg.

Hun sa det på en uhøflig og nedlatende måte, til meg, at jeg ikke måtte si det Turid Sand sa, om at hun hadde tulla litt med å la en gutt fingre seg, på Rødtangen, og at hun anbefalte søstra mi å prøve det.

Men han gutten hadde gått for å hente kondom, sa hun Turid Sand, som da var 16 år vel.

Søstra mi gikk i samme klassen.

Men søstra mi var et år eldre enn de andre nesten, så hun var nok 17.

Eller 16 og et halvt, var hun nok.

Men men.

For søstra mi var født i 1971, men hun gikk i 1972-klassen, siden hun var født helt på slutten av 1971, og hun begynte i første klasse, i 1978/79.

Men da ble hun sendt hjem første uka, og begynte da i første klasse igjen, i 1979/80, på nytt altså, på Torstrand skole i Larvik.

Forstå det den som kan.

Men søstra mi var kanskje litt dum for alderen da, det er mulig.

Hva vet jeg.

Noe var det nok.

Men men.

Så her var det nok noe lurings, fra søstra mi.

Så hun ødela festen min på 18-års dagen, vil jeg si, og det var ikke noe hyggelig fest, som jeg hadde tenkt at det skulle være.

Så det var litt kjedelig.

Men sånn var det, så får jeg håpe at jeg ikke blanda fester og sånn her.

Det høres kanskje litt rart ut at jeg var på Rødtangen på samme dagen som alt det andre skjedde, men jeg mener det var sånn.

Søstra mi visste om noen som kunne kjøre oss over fjorden osv. vel, som jeg ikke kjente.

Men men, sånn er det.

Man kan ikke skjønne alt.

Så sånn er det.

18 års dagen min. (In Norwegian).

Nå kom jeg på, på 18 års dagen min, var det vel.

Da var Frode Kølner fra Larvik på besøk.

En kamerat jeg ble kjent med, som gikk i parallell-klassen min, da jeg bodde i Jegersborggate, fra 1978 til 1979.

Så sånn var det.

Og da tror jeg søstra mi Pia, og han Frode, må ha lagt noe planer, på forhånd.

Søstra mi begynte å 'bitche', må man vel nesten si.

De skulle absolutt ha meg med bort på Sandvika, hvor jeg ikke likte meg.

Hvis jeg skulle ha vist han Frode Bergeråsen, så ville jeg vel vist han Ulvika og sånn tenker jeg.

Og kanskje Berger, ved bukta der da og fotballbanen.

Men vel ikke Sandvika, som jeg omtrent aldri var på.

Så sånn var det.

Men der, på Sandvika, så skulle søstra mi og Frode ha det til at Frode skulle få låne vannsenga mi.

Det syntes jeg var så rart.

Men de la press på.

Søstra mi la press på.

Så søstra mi begynte å sjefe, når jeg hadde kameraten min fra Larvik på besøk.

Så hun søstra mi er ei skikkelig hurpe, vil jeg si.

Så sånn er det.

Men jeg ville ikke gi fra meg senga mi, så jeg gjorde ikke det.

Og da dro Frode hjem, tilbake igjen til Larvik, med en kamerat, tror jeg, før festen begynte.

Så det var helt merkelig.

Jeg skal ikke si hva jeg sa, men jeg måtte bare finne på en unnskyldning for å ikke gi bort senga mi.

Jeg var ikke vant til å bli først dratt til Sandvika og så sjefa rundt med.

Så det her var mislykka bursdag vil jeg si.

Søstra mi ødela 18-års dagen min, vil jeg si.

Hun begynte å sjefe og sånt var ikke jeg vant til.

Så en advarsel mot hun hurpa der.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Det er fordi at Sandvika, det er liksom ikke Berger det.

Det tror jeg kanskje ligger i Sande kommune og, men det skal jeg ikke si sikkert.

Jeg har vel gått til Sandvika en gang vel, og det var når det var når klassen på Sande Videregående skulle på stranda.

Og da skulle dem på Sandvika da.

Hvis jeg ikke tok bussen da, det er mulig.

Men før det, så var det lengste fra Sand og Bergeråsen, som jeg har gått eller sykla, det var til Berger kafeen eller Posthuset på Berger.

Så der gikk liksom grensa for Berger sørover, for meg.

Så gikk grensa nordover, ved huset til besteforeldra mine på Sand.

Så Sandvika lå lenger sør, blir det vel, enn det Berger var for meg.

Så derfor var ikke det min ide om å ha folk fra Larvik på besøk.

Og så skal jeg vise dem Berger, og så havner vi på Sandvika, som ikke er på Berger omtrent, etter min mening.

Så det greiene der var bare dumt, mener jeg.

Så sånn er det.

Her har vi en fantastisk fremførelse av mesterverket 'Gubba Noa'. (In Norwegian)

http://www.primaryresources.co.uk/music/piano.html

PS.

Jeg hadde en kamerat i Larvik, som het Frode Kølner.

Og da jeg bodde i Jegersborg gate i Larvik, så var jeg mye oppe hos dem, i Trygves gate, het det vel.

Men mest spilte vi fotball og sånn da, men noen ganger dreiv vi med frimerker eller leika butikk osv., og vitse-avis begynte vi på en gang.

Men jeg flytta til faren min, da jeg var ni år, på Berger i Vestfold.

Men, jeg pleide å dra å besøke mora mi i Larvik.

Og da hu flytta til Drammen, da pleide jeg å besøke Frode og dem, ihvertfall en juleferie en gang vel, (selv om da var jeg nok hos muttern), og en sommerferie på hytta dems i Brunlandnes, eller hva det heter.

Det var vel like ved Lydhus-stranda, tror jeg.

Noe sånt.

Og en 17. mai, da var jeg hos Frode og dem, for jeg syntes 17. mai var så kult i Larvik.

For jeg var jo på Bergeråsen, 17. mai 1980.

Men jeg syntes det var så dårlig 17. mai tog, om morgenen der.

I Larvik, så gikk vi jo fra Østre Halsen, til Bøkeskogen, da jeg gikk på Østre Halsen skole da.

Så 17. mai 1981, da var jeg i Larvik.

Og bodde hos Frode og dem, for da bodde mora mi på Solbergelva ved Drammen.

Og da, så var jeg også en tur, og besøkte den gamle klassen min.

For jeg fikk vel en dag fri, fra klassen min, på Berger.

Så jeg var på Torstrand skole, da den klassen gikk i 4. klasse vel.

Da hadde dem fått tilbake frøken fra 2. klasse, tror jeg.

Men men.

Og da, eller en annen gang, så lærte jeg å spille piano da.

For Frode og dem, dem hadde piano, i huset i Trygves gate.

Men, på 70- og 80-tallet, så var det ikke internett og sånn.

Og butikkene i Larvik, de stengte sånn kl. 15 kanskje, på lørdagene.

Så etter det, så var det ikke så mye å gjøre alltid.

Man kunne jo spille fotball og badminton og sånn da, og det gjorde vi.

Men om kveldene så kjeda jeg meg sikkert, så da lærte jeg å spille piano.

Så lærte jeg 'Lisa gikk til skolen', sa faren til Frode, at jeg skulle lære først.

Det var kanskje en litt rar sang å lære, for en 9-10 år gammel gutt.

(Eller hvor gammel jeg var igjen da, det er mulig det her var når jeg var 11 år og, det er mulig.

At jeg lærte de første sangene på en ferie, og Ja vi elsker seinere, det er mulig.

Noe sånt).

Siden det var jente-sang.

Men men.

Og så lærte jeg 'Gubba Noa'.

Og så lærte jeg 'Ja vi elsker'.

Men Ja vi elsker, var ganske vanskelig, så den måtte jeg øve mye på, husker jeg.

Så den spilte jeg sikkert, (eller prøvde å spille), sikkert hundre ganger, på det pianoet.

Så sånn var det.

Det var mulig det var en sommer det her, for mora til Frode, var på Sørlandet, i Kristiansand, eller noe, hvor hun var fra, husker jeg, en gang jeg var på besøk hos dem om sommeren.

Jeg var så glad i pizza.

Så jeg kjøpte en ferdig-pizza, på Thorfinns.

Men jeg skjønte ikke steikovnen dems.

Så den pizzaen gikk det ikke ann å spise.

For Frode og faren hans, dem spiste bare brødskiver, mens mora var på Sørlandet.

Så dem var nok heldige, for hun var sånn gammeldags husmor hun, mora til Frode, vil jeg si.

Så da var dem heldige, så slapp dem å lage mat sjæl.

Men da måtte dem spise brødskiver da, når hu var på Sørlandet.

Men det måtte jeg og da, for jeg skjønte ikke den steikovnen, selv om jeg var vant til å lage pizza på Bergeråsen da.

Eller ikke lage pizza, men å varme opp frossenpizza da, det var jeg ekspert på, på Bergeråsen, men det var fordi jeg spiste så mye pizza der, men jeg var bare vant til den steikovnen som var i Hellinga og Leirfaret på Bergeråsen da, så jeg sleit litt med å steike pizza i Larvik.

Men man kan ikke skjønne alt.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog