Nå dreiv jeg og tenkte her.
At om hvordan film jeg skulle lage neste gang.
Nå har jeg jo lagd Illuminati-film, og Bertelsmann/Microsoft-film, og Gerd-Liv Valla-film, og Bertelsmann/Microsoft del 2 film.
Hvordan film skal jeg lage nå, tenkte jeg.
Så lurte jeg litt på om jeg kanskje skulle lage Mette-Marit film.
Men jeg var ikke så våken.
For jeg kom på, at nei faen, det er det jo noen som har lagd allerede det.
Noen ganger er jeg så idiot.
Jeg kan jo ikke lage film når noen har lagd den allerede.
Det går jo ikke ann.
Det skjønner jo alle.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Sunday, 30 November 2008
Mer fra Don Ditlev Castellan fra Sand, Nesodden og Askim. (In Norwegian).
Hallå
Ditlev,
Between
Don
Ditlev Castellan
and You
November
27 at 5:54pm
du
har forrandra deg.
Du har slanka deg, ser det ut som.
Hva
driver du med for tida da, og hvorfor kaller du deg Don?
Husker
du da du skøyt etter meg med luftgevær, utafor butikken
på Sand?
Kjenner du hun Anna Lene, eller AnnaLene
skriver hu det, fra Oslo vel, som jobba på Rimi Munkelia, da
jeg jobba der, i 93.
(Og også Terje Sjølie jobba
der forresten, han nynazisten som er dømt for drap eller noe
vel.
Uten at jeg kjenner han så særlig da.
Men
jeg hadde ikke trodd at han skulle bli drapsmann, for han var
ordenlig på jobben, og gjorde aldri noe tull der, som jeg
skjønte.
Men så flytta han vel sammen med
assistent-sjefen, Leif Jørgensen, da han ble butikksjef, på
Rimi Ljabru, i 94 vel.
Noe sånt.
Så sånn
var det.
Husker du da du hadde med tannpasta, og skulle kline
med søstra mi Pia, og stesøstra mi Christell, og Gry i
klassen?
Så begynte jeg å kline med Gry, for hun
hadde jeg klint med før, for jeg kjente jo henne, siden hun
var venninna til Christell da, så jeg kjente henne ikke bare
fra klassen, familien hennes dro med familien vår til ferie i
Jugoslavia, i 1980, blant annet.
Men da klinte du ikke med
noen av dem.
Hva var det som skjedde da, og hvorfor dukka du
opp fra Sand, for å kline med Bergeråsen-jenter?
Jeg
skriver denne meldingen i en litt rar stil, for jeg skriver på
en blogg skjønner du.
www.johncons-mirror.blogspot.com.
Så
jeg skriver sånn at det er enkelt for folk som leser bloggen,
og skjønne hva det er i forbindelse med osv.
Så
sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Add
as Friend
November
27 at 6:38pm
Er
uføretrygdet og bosatt i askim. Du hadde kokt sammen litt av
en storie her, bare gliser. Det var jo hyggelig at du skrei til meg
da! Jeg bodde på Lamberseter i 98 et år bare. Kjenner
mange der oppe. Er på en sånn årlig sammling av
venner og kjente... artig, det er snart. Bare koser meg jeg, har jo
tid til det.. Don kaller jeg meg ikke, jeg heter Don Ditlev... Søkte
om det å fikk det innvilget.... Så sånn henger det
sammen... hihi
Mvh. Don.
November
27 at 6:45pm
Heter
du Don Ditlev?
Ok, hvorfor skiftet du navn til Don da?
I
1998, det var det året jeg begynte som butikksjef på Rimi
Nylænde det, i Lambertseter-veien, ned mot Abildsø
der.
Ok, jeg er arbeidsledig i England jeg.
Onkelen min
Martin, bodde i Askim, sammen med dama si, før han flytta til
Larvik, i 2002, eller noe.
Dem kallte han visst bare
Ribsskauen der, ettersom jeg skjønte på Askim-folka, som
var på besøk, på gården dems i Larvik, i
2005.
En kar med amerikaner osv., i 60-åra kanskje.
Jeg
driver ikke å koker noe dessverre.
Faren min var
såpekoker, i huset på Sand der, men jeg kan ikke si at
jeg har kokt noe som helst.
Men men.
Husker du da du og
Geir Arne fikk Odd Einar til å sette seg på fanget mitt,
i friminuttet på ungdomsskolen da.
Det var vel i 9.
klasse?
Hvorfor flytta du til Askim da, hvis det er lov å
spørre.
Og hvorfor tok du til deg navnet Don, er du
sånn rabagast enda, som du var på ungdomsskolen.
Eller
har du vokst opp og blitt en ansvarlig samfunnsborger nå?
Med
vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Add
as Friend
Today
at 3:17pm
Ka
du trur..... hihi.
Har fått noen kalle navn så jeg
adopterte det ene...
Åssen er det å være arbeids
ledig der da?
Husker alt jeg erik... nesten da.. gliser.
Bor
billig og har det topp i askim så derfor askim.
Ingen annen
grunn.
Er blitt bare en snill god mann som trives med både
tilbakemeldingene jeg får å lever lovlydig. Ga meg med
alt for 5 år siden... Så det ble da noen år mad
fantestreker...
Prøve å nyte
dagene da..
Today
at 6:56pm
Nei
jeg vet ikke jeg Ditlev.
Jeg har hørt at det er noe
'mafian', i Norge.
Og det du og Geir Arne og Odd Einar dreiv
med på ungdomsskolen, kunne jo virke som noe plott noen
ganger.
At mobbinga deres var bra planlagt osv.
Den
gangen da dere fikk Odd Einar, til å sette seg på fanget
mitt, i 9. klasse, som en stor dame omtrent, (han veide vel over 100
kg. i 9. klasse, vil jeg tippe, og var bygd som en voksen mann, må
man vel si, selv han jo hadde litt former og, på lårene
og sånn, så han kunne kanskje minne litt om en stor dame
ja.
Men ikke nok, for at jeg skulle like det her, å ha
en 120 kilos forvokst tenåring, på fanget i friminuttet,
som det ikke gikk ann å få bort.
Så om det
er noe 'mafian', i Norge, det er mulig.
Men hvorfor står
det ikke om dette i avisene da, VG, Dagbladet og Aftenposten
osv.
Har denne 'mafian' folk der og?
Jeg har aldri vært
noe annet enn en kjedelig straighting, så jeg vet bare det som
står i avisene, og der har jeg aldri sett noe om noe
'mafian'.
Så sånn er det.
Jeg har bare vært
arbeidsledig et par uker, så det er helt greit, jeg tar noen
kurs i engelsk osv., så jeg lærer ting, som kan være
av nytte for eventuelle norske arbeidsgivere f.eks., som kanskje
opererer i England, og vil ha folk som kjenner forholdene fra studier
osv., muligens.
Så det er jo nyttig, i seg selv nesten,
å bo i England, for da lærer man jo språk og alt
mulig da.
Men jeg får se om jeg får klipt meg og
får meg en jobb jeg og.
Vi får se.
Hva
gjorde du etter ungdomsskolen igjen da Ditlev?
Jeg så
vel ikke deg på Sande videregående, gjorde jeg det
da?
Onkelen min hadde en del gjester fra Askim, på besøk
i Kvelde, i 2005.
(Nå har jeg ikke noe med onkelen min å
gjøre for han har tulla med selvangivelsene mine osv., mens
jeg har vært i England).
Men du kjenner kanskje noen der
som kjenner onkelen min, som ble kallt Martin Ribsskauen, av folka
derfra?
Med vennlig hilsen
Erik
Ribsskog
Today
at 8:10pm
Ja,
nå
ser jeg, at du er ikke så rask til å svare, som jeg
er.
Jeg bare sitter foran dataen hele dagen jeg vet du.
Men
jeg kom på noe fra skolen.
Da vi gikk på Berger
skole, og hadde Allum, som klasseforstander, i 4, 5 og 6.
klasse.
Jeg husker ikke når du flytta til Berger, eller
Sand da, men du flytta dit vel etter meg, som flytta til Berger, i 3.
klasse(?)
Jeg husker vi var ganske like, på den måten,
at vi bodde begge hos faren vår.
Faren din, bodde jo på
Sand, og solgte dødsforsikring, og uføreforsikring,
husker jeg.
Han var en gang på verkstedet til faren min,
(som driver med telefonsjikane nå, så jeg prater ikke med
han).
Men faren din, snakka om dødsforsikring og
invalidforsikring da, og jeg skulle høre på, sa faren
min.
Så det gjorde jeg.
Men jeg husker ikke om
faren min kjøpte noe forsikring.
Men, vi var jo begge
mye borte fra skolen.
Fordi, faren din var vel rundt og solgte
forsikring, og moren din bodde vel på Nesodden da, hvis jeg har
forstått det riktig?
Men, det var sånn på
skolen, at Allum tollererte det, at jeg forsov meg en eller to ganger
i uka, og var mye borte.
Fordi faren min hadde forklart at han
var mye borte i forbindelse med firma osv.
Men det var vel det
samme med deg, at faren din også var mye borte, i forbindelse
med firma sitt.
Men du fikk kjeft, husker jeg, av Allum, når
du forsov deg, eller var borte fra skolen.
Og da sa du, at ja
men Erik, han var jo syk, og sånn og sånn.
Men da
sa Allum, at det var fordi faren min var mye på
forretningsreise osv.
Men det tror jeg faren din var og.
Så
det har jeg tenkt på en del ganger, at Allum forskjellsbehandla
vårs litt.
At det var ikke riktig av han, å kjefte
på deg, når du forsov deg, når han ikke kjefta på
meg, når jeg forsov meg, eller var borte fra skolen.
Så
det var bare noe jeg kom på nå.
Siden jeg har et
ganske rolig liv nå, så da hender det at jeg får
noe flashback, til diverse tiår her.
Så da blir
det sånn, at jeg kommer på sånne ting.
Så
sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Saturday, 29 November 2008
Flashback til 1990. (In Norwegian).
Nå kom jeg på noe, som skjedde, på Abildsø, det første året jeg bodde i Oslo.
Jeg festa nok en del for mye, og kjøpte for mye plater og burgere osv., det første året jeg bodde i Oslo.
Så studielånet tok slutt, et par måneder før skoleåret tok slutt.
Så det var nok ikke så smart.
Det jeg gjorde da, var at jeg kontakta sosialstøttekontoret, eller hva det nå het igjen, på Ryen.
Og da var det en som het Kjetil, med mørkt hår, som var et par år yngre enn meg, som jeg ble kjent med på Abildsø.
Jeg ble kjent med en god del av folka på rundt min alder der, eller av tenåringene der da, jeg var jo i slutten av tenårene, da jeg flytta dit, og var vant til å kjenne mange av ungdommene i Drammen, så derfor begynte jeg å henge litt ved kiosken på Abildsø osv., siden jeg fortsatt var i ungdomstida da, må man vel si.
Og han Kjetil, han anbefalte meg, å se litt sånn tufsete ut, med litt av håret opp i tidsriktig piggsveis, og så noe av håret litt til sida og sånn, litt tufsete da, som han sa, at han hadde lagt merke til, at jeg hadde sett ut, et par ganger før, hvis jeg hadde somla med å klippe meg osv.
Men men.
Så jeg lurer på om det kan ha vært noe rart som har foregått, i forbindelse med det her.
En utlending, en ungdom, han som sammen med Henning, het han vel, ringte ei ungjente, da vi var i ungdomshuset der, tjallern, fordi han henning, hadde nøkla.
Han var på sosialkontoret samme dag, i 1990, som jeg snakket med en saksbehandler der.
Jeg hadde ringt fra Oslo S. var det vel, og snakket med sjefen til saksbehandler, var det vel, og vel, mer eller mindre, hatt en krangel over telefonen, med hun sjefdama.
For jeg kjente noen jevnaldrende damer, fra Svelvik, Lill og Pia, adoptert fra Korea.
Og de, pleide blant annet å kjøpe 'Smørsyra', eller om det var Gateavisa.
Blitz-avisa.
For de var litt frikete da.
Og en gang jeg var på besøk hos dem, så kjeda jeg meg vel da, og begynte å lese i den Blitz-avisa, i mangel av noe annen lesestoff.
For jeg var ikke noen sånn blitz-type, selv om jeg kjente folk som var rimelig frikete, gjennom søstra mi, Pia, og Cecilie Hyde fra Svelvik da.
Så sånn var det.
Men i Blitz-avisa, så stod det at alle hadde rett på sosialhjelp.
Men dem hadde tenkt å nekte meg det der, husker jeg hun saksbehandleren sa, at hun jeg hadde krangla med på telefonen, hadde anbefalt.
Og det skjønte jeg vel og, at de nok ville prøve å tulle med meg.
Siden jeg var kranglete, eller hva man skal kalle det, på telefon, da jeg ringte dem, fra Oslo S.
Så da oppførte jeg meg som om jeg var litt mer tufsete og kanskje stakkarslig, enn jeg egentlig var da.
For å få de her sosialpengene da, som jeg visste at jeg vel hadde krav på, ifølge Blitz-avisa osv.
Så da fikk jeg støtte for 2-3 måneder.
Mot at jeg gikk med på, å ta et friår, og spare opp penger, sånn at jeg ikke behøvde å få noe støtte, for andre året på NHI.
Så jeg fikk meg jobb på OBS Triaden, og jeg trengte ikke noe støtte for 2. året, (og heller ikke senere), for da jobba jeg som sagt på OBS Triaden.
Men hvorfor skulle han Kjetil fra Abildsø, som pleide å gå på kristne møter med mora vel, i en sånn menighet i Oslo, (på Alnabru?), som hadde mange tusen medlemer.
En sånn ganske ny meninghet da vel.
Noe sånt.
Hvorfor skulle han drive å råde meg, om se tufsete ut på møte på sosialkontoret på Ryen osv.
Når jeg tenker på det nå, så høres det kanskje litt merkelig ut.
Det var noe mer greier med han og, men jeg får heller skrive det senere anledning, når jeg får tenkt litt mer her.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg bodde i Enebakkveien, jeg tror det var 239 B, eller noe, på den her tida.
(Skoleåret 89/90).
Jeg leide et rom, med delt kjøkken og bad, med en dame som også var student.
I første etasje, i huset til Gunnar og Berit, tror jeg de het.
Noe sånt.
De hadde også en eiendom til, i hagen, et lite hus, eller en slags hytte kanskje, og der leide en busssjåør, som et par ganger tuta hvis han kjørte buss i sentrum, og jeg gikk rundt for å kjøpe burgere eller plater på innova og sånt.
Men men.
Videre da.
Jo, en gang, så dukka hun Lill Beate Gustavsen, eller hva hun heter igjen, fra Svelvik, som bodde på Grønland.
Vi var nesten i samme gjeng i Svelvik.
For søstra mi, vanka med alle frikene.
Og søstra mi, hu bodde et halvt år, hos meg, i Leirfaret, på Bergeråsen.
Og da dro hu med frikere fra Drammen og Svelvik, hjem til min leilighet da.
Samt at jeg vanka sammen med søstra mi, og Cecilie Hyde, (de to hang sammen som erteris omtrent), og deres venner da, (omtrent alle frikene i Svelvik og Drammen).
Og hun Lill, hun var i det vennemiljøet, rundt Cecilie og søstra mi, i Svelvik da.
Så vi hadde mange felles kjente og hang nesten i samme miljø.
I hvertfall noen måneder, i 89, før jeg flytta til Oslo.
Og da flytta også hu til Oslo, sammen med hun Pia, som var adoptert, fra Korea.
De gikk ikke på skole i Drammen, som meg, året før.
Men noen hadde visst rappa fra russekassa, i Sande.
Om det var Lill og Pia.
Eller om det var hun, som gikk i klassen min, på Sande VGS, fra Svelvik, hun har sånn lamelse i trynet.
For hun flytta også til Oslo.
Jeg tror det var hun, som noen fra Sande VGS, vel, i 89, sa at hadde tulla med russekassa, på Sande.
Men det kan jo ha vært jug.
Men men.
Men hun og en hun var sammen med, de festa jeg også litt med i Oslo.
Siden hun var fra Svelvik, og kjente Lill og Pia (ikke søstra mi Pia, men hun fra Korea, tenkte jeg på da, for søstra mi bodde på Sand, på den her tida).
Men hva var poenget igjen nå.
Jo, det var noen konflikter, i det her venninne-miljøet fra Svelvik.
Hun Lill, krangla en gang, og ble uvenner, med resten omtrent, husker jeg, en gang jeg var med dem på byen.
(Dem kjente jo søstra mi, og også Cecilie, som jeg kjente ganske bra, siden hun bodde hos meg omtrent, i 89, i Leirfaret, etter at søstra mi flytta opp til meg).
Så dem stolte vel på meg da, at jeg oppførte meg ordentlig og sånn da.
Og jeg hadde vel rykte, fra Sande og Svelvik osv., at jeg var en person det ikke var noe tull med da.
Det var ikke mange som prata dritt om meg, de to årene jeg gikk på Sande VGS., i hvertfall ikke som jeg kan huske.
Han høye karen fra Svelvik, som gikk en annen linje, på Sande.
Han var sur på meg, fordi en gang, da jeg gikk på ungdomsskolen vel, så hadde jeg mye innestengt agresjon, på fattern osv., siden jeg måtte bo aleine og sånn.
Så da fanga jeg en fugl, (det gjorde jeg ganske ofte, for det var ikke internett og sånn, på 80-tallet, så man måtte finne på mye rart, for å ikke kjede seg).
(Man tok en eske e.l., og la noe mat under, og festa en tråd i esken.
Og satt inne, og så ut vindu, og fulgte med.
Så når fuglen var inni esken, så slapp man tråden, så var fuglen fanget da).
Det gjorde jeg kanskje 10-20 ganger, mest på Sand, hos farmora mi.
Som ikke likte det så bra.
Men når hun var borte da.
Jeg brukte ei sånn handlekurv hun hadde, som hørte til en tralle hun hadde, begge i jern, fra 50/60-tallet vel, og solid laget, som 'eske' da.
Oftest slapp jeg fuglene løs ganske snart.
Men en jeg fanget veldig rolig, en linerle.
Den hadde jeg flyvende på rommet mitt, på Bergeråsen, med king size vannseng, og amerikansk flagg på veggen, som fattern hadde kjøpt i Karlstad, i 81, eller noe.
Men men.
Den linerla fløy rundt på rommet mitt, et par dager.
Og den likte seg faktisk, den var ikke stressa.
Så den var nesten tam.
Men jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle gi den mat, uten at den begynte å drite i vannsenga og sånn.
Og jeg dreiv mye med data og se på de nyeste actionfilmene og sånn, som han tremenningen min i Lørenskog skaffa, og mange kom for å låne dem og sånn.
Så jeg glemte den fuglen litt, for jeg var så vant til å fange fugler, og at det ikke var noe big deal.
Så glemte jeg det her med å gi den mat da.
Så det var litt dumt.
Så den døde, for jeg var ganske opptatt da, med alt mulig, jeg hadde masse folk som kom på besøk og sånn.
Men men.
Og en gang, så var jeg skikkelig slem.
For jeg hadde skikkelig innestengt aggresjon mot familien min, som kødda med meg, og mot skolen, hvor jeg ble mobba.
Så jeg tok en fugl, inni en tom dorull.
Også hadde jeg raida rommet til Christell.
Og rappa noen spanske kinaputter hun hadde.
Så tok jeg en kinaputt inni dorullen, sammen med fuglen.
Så sprengte jeg den på dassen.
Og da oppløste fuglen seg.
Det var vel siste gangen jeg fanga fugler og sånn.
Da var jeg kanskje 14 eller 15 år, tror jeg.
Noe sånt.
Så det var veldig slemt, og det skjønte jeg sjæl og.
Men jeg var skikkelig sinna på den her tida, og var liksom så sinna at jeg ga faen i sånne ting.
Jeg var så sinna, på den her tida, at jeg planla å kidnappe Susi, katten til Christell.
Og kjøre ut med båten til Haldis.
Og putte Susi i en bag, sammen med en tung stein.
Og hive katta i fjorden.
Jeg var så sinna på de i huset til Haldis, siden de behandla meg som dritt, for jeg måtte bo aleine og sånn da, og fikk liksom ikke lov å være med i familien da.
Men jeg gjorde aldri det med Susi.
(Jeg var litt iritert på Susi, fordi Susi jagde Pusi, (min og søstra min sin katt, siden 1976, eller noe.
Susi jagde Pusi, og den kom aldri tilbake, rundt julen 1980, var det vel.
Men men).
Men jeg rørte aldri Susi.
Tommy, fetteren min, han hørte på klaginga mi.
Og han hadde visst slippi Susi ned fra verandaen til Haldis, som var oppå garasjen.
Og ned på bakken ved garasjen da.
Da han var sånn 10-12 år kanskje.
Så Tommy var på min side i den her konflikten mellom meg og Haldis og fattern og Pia og Christell og Jan og Viggo (og Susi) da.
Susi var nok den enkleste, av disse, å hive ned fra verandaen, eller i fjorden, f.eks.
Men dette ble aldri noe av.
Det var litt drøyt.
Men jeg tok igjen på den fuglen da.
Også for mobbinga på skolen osv.
Det er vel sånn gutter er på den alderen jeg var da, at dem tenner på maurtuer og sånn.
Selv om jeg kanskje var ekstra slem, men jeg hadde også ganske mye problemer da.
Men men.
Og da, et par-tre år seinere, så begynte en Svelvik-kar, å prate dritt om meg, på Sande VGS., på grunn av det her.
Og da prøvde jeg å forklare, at det her var en del år sida, og at jeg ikke dreiv med sånne ting lengre, men var mer voksen da.
For etter at den fuglen sprengte, da skjønte jeg det, at det var litt vel drøyt.
(Det begynte med, at jeg og en kamerat, Kjetil Holshagen.
Vi lagde bomber av de her kinaputtene.
Alstå Holshagen dreiv med elektronikk.
Så han visste om noe som het glødetråd.
Så hvis man festa glødetråden, (som jeg kobla til en transformator).
Man festa glødetråden, til kinaputten.
Og så la man kinaputten, utendørs, ved noe kokkosnøtt, eller noe, til fuglene.
Så når fulgen var ved maten, så skrudde man på hjulet på transformatoren.
Så sprengte kinaputten, fordi glødetråden antente lunta da.
Så det var artig da.
Men, svakheten ved denne bomben, det var at fugler, de har også hørsel, virka det som.
For den lunta, den begynte å lage en sprake-lyd, den, når glødetråden antente lunta.
Så da fløy jo fuglene, med en gang.
Og så sa det pang da.
Men da var fuglen fløyet, som de sier.
Så det var ikke så morsomt dette med glødetråd og sånn, egentlig.
Så da tenkte jeg vel litt dumt da.
Så da fanga jeg en fugl, med en felle.
For å sjekke om hvor godt, disse fuglene, tålte disse kinaputtene.
For jeg prøvde å finne ut, hvorfor disse bombene ikke virka så bra.
Men fuglene tålte ikke disse kinaputtene i det hele tatt, fant jeg ut.
Den ble helt disintegrert, altså den forsvant.
Og kun noe sot var igjen.
Men men.
Så det var veldig merkelig.
Men da slutta jeg med sånn tull, for jeg skjønte at jeg hadde gått en del for langt da gitt, og begynte å oppføre meg mer voksent da.
Så det forklarte jeg til han høye karen fra Svelvik, på samme klassetrinn, på elektro, eller noe, på Sande VGS.
Og da slutta vel han å kødde med meg, pga. det da.
Det her var en jeg ikke kjente, annet enn at jeg visste hvem det var.
Det var nok Kjetil Holshagen, som også gikk på elektro vel, eller mekanikk(?), som nok hadde fortalt om dette, til han Svelvik-karen, hvis jeg skulle gjette.
Men men.
Jo, hun Lill, hun dukka opp i Enebakkveien.
Og da sa Gunnar eller om det var Berit, at jeg måtte ikke slippe inn folk fra gata.
Men det gjorde jeg ikke.
Hun og hun Pia, fra Korea, hadde jo fått adressen min, et halvt år før, eller noe.
De hadde et sporveiskart, på veggen, i leiliheten på Grønland, og skreiv opp hvor folk de kjente bodde.
Og han Magne Winnem, fra skolen i Drammen, var også på besøk da.
Hun Lill, hadde en rettsak.
Jeg lurer på om det var hun som var på førstesidene, av alle avisene, på den tida.
Pga. gruppevoldtekt, fra noen marokanere, som jobba på Costa vel, eller noe, i Roald Amundsens gate vel, som det het på den tida vel.
(Gaten skiftet navn da Kong Olav døde, mener jeg å huske).
Lill, hørte at de hadde gjort noe, mot en veldig ung jente, fra en Oslo-dame, som var på besøk, hos Lill, da jeg også var der, i 89/90 vel.
Og da skjønte jeg det var noe, men ikke nøyaktig hva.
Men da, sa Lill, at det syntes ikke hun var riktig.
Så hun anmeldte nok da de marokanerne, tror jeg, for gruppevoldtekt.
Så om de også da hadde gruppevoldtatt en ung jente.
Kanksje 15 år, eller noe.
Noe sånt, tipper jeg at det kan ha vært nå.
Og gjort henne så kåt, at hun mista kontrollen.
Som jeg mistenker at var sånn hun Lill var.
For Pia, fra Korea, sa det, at vet du hvordan Lill er.
Og Lill sa det, da jeg hørte det, til Pia fra Korea, at 'du vet hvordan jeg er', om en gutt som dem hadde møtt på byen, som ville ha sex med dem, eller noe.
At Lill tok ikke fem øre for det.
Omtrent.
Så hun hadde nok ikke helt kontrollen.
Noe sånt.
Og at det kan ha vært fordi hun ble gruppevoldtatt?
Noe sånt.
Og at det er det som skjer, med jenter, som blir gruppevoldtatt.
At de mister kontrollen, for dette gjør dem veldig kåte?
Og at det var derfor Lill ble forbanna.
Og tok de her marokanerne til retten da.
Selv om det må ha vært tøft for henne.
Hvis det var sånn det var da.
Jeg tar litt forbehold for det.
Men det er sånn det kan virke for meg nå.
Men jeg kan ta feil og, for hun Lill hun nevnte aldri det her, om hva den rettsaken var.
Men Pia fra Korea, hun spurte meg, om jeg visste om rettsaken.
Men det gjorde jeg ikke, så da skjønte jeg på hun Pia fra Korea, at da visste jeg ikke så mye om hun Lill.
Og det gjorde jeg ikke.
Men hun var ganske voksen og sånn da.
Så hun gikk det ann å prate med å sånn, og omgås da, på en sivilsert måte liksom.
Hun var ikke barnslig, og ikke hysterisk.
Men ganske rolig og behersket og oppegående kanskje og.
Så hun var grei å bare henge med, selv om jeg ikke var sammen med henne, eller noe.
Men vi var fra samme sted, og hu var jo også venninne av søstra mi og Cecilie.
Så vi bare hang sammen, pga. at vi var fra samme sted, og at hu var venninne av søstra mi og Cecilie, som jeg nesten var i samme gjeng, eller miljø som.
Så vi var nesten i samme miljø, eller gjeng, i Svelvik og Drammen.
Så derfor hang vi sammen i Oslo.
Selv om jeg ikke var noen frik.
Men jeg kjente nesten alle frikene i Svelvik og Drammen gjennom søstra mi da.
Så sånn var det.
Men da spurte Berit og Gunnar, om jeg tok inn folk fra gata.
Men hvorfor trodde de det?
Jeg hadde ikke gjort det, og ville ikke gjøre det.
Men de fiska kanskje, etter hvem hun Lill var da.
Men de sa jo bare, at jeg måtte ikke ta inn folk fra gata.
Og det hadde jeg jo ikke tenkt til.
(Og det viste jeg jo fra før, de nevnte jo bare selvfølgeligheter).
Jeg synes de var litt uhøflige.
(Og jeg ble litt forfjamste, for de var ganske affekterte, og ikke rolige, så det var ikke så lett å forklare, men jeg hadde jo gjester, så jeg gikk inn på rommet igjen og fikk ikke forklart da.
Magne og Lill kunne vel hørt det da, så det ville vært uhølig å prate sånn om folk, så derfor fikk jeg ikke forklart ordenlig.
Og jeg hadde et kanskje hektisk liv, så jeg fikk vel aldri forklart om det.
Og jeg var ikke helt på bølgelengde med de her eldre, og litt hysteriske folka.
Ihvertfall hu dama.
Jeg prata ikke med dem om damer og sånn.
Jeg var jo tenåring fremdeles da, 19 år vel, så jeg holdt vel sånn mye for meg selv).
Men hun Lill var litt nedfor da, det var kanskje derfor hun dro for å besøke meg.
Men han Magne var der og.
Så vi fant kanskje på noe greier da.
Noe sånt.
Men men.
Men hun Berit, tålte ikke matlukt, så jeg kunne ikke lage middag der.
Så det var noe av grunnen til at studielånet forsvant ganske fort.
At jeg kjøpte et par hamburger-menyer, til 30-40 kroner hver dag.
Og da også måtte ned til sentrum, for å spise middag.
Og da gikk det penger til røyk, og aviser og plater og brødmat, (som jeg kunne spise der da).
Så jeg fikk ikke helt dette med økonomien til å klaffe, det første året, som student i Oslo.
Men men.
Det var mer som skjedde der og, jeg får skrive mer seinere.
Jeg festa nok en del for mye, og kjøpte for mye plater og burgere osv., det første året jeg bodde i Oslo.
Så studielånet tok slutt, et par måneder før skoleåret tok slutt.
Så det var nok ikke så smart.
Det jeg gjorde da, var at jeg kontakta sosialstøttekontoret, eller hva det nå het igjen, på Ryen.
Og da var det en som het Kjetil, med mørkt hår, som var et par år yngre enn meg, som jeg ble kjent med på Abildsø.
Jeg ble kjent med en god del av folka på rundt min alder der, eller av tenåringene der da, jeg var jo i slutten av tenårene, da jeg flytta dit, og var vant til å kjenne mange av ungdommene i Drammen, så derfor begynte jeg å henge litt ved kiosken på Abildsø osv., siden jeg fortsatt var i ungdomstida da, må man vel si.
Og han Kjetil, han anbefalte meg, å se litt sånn tufsete ut, med litt av håret opp i tidsriktig piggsveis, og så noe av håret litt til sida og sånn, litt tufsete da, som han sa, at han hadde lagt merke til, at jeg hadde sett ut, et par ganger før, hvis jeg hadde somla med å klippe meg osv.
Men men.
Så jeg lurer på om det kan ha vært noe rart som har foregått, i forbindelse med det her.
En utlending, en ungdom, han som sammen med Henning, het han vel, ringte ei ungjente, da vi var i ungdomshuset der, tjallern, fordi han henning, hadde nøkla.
Han var på sosialkontoret samme dag, i 1990, som jeg snakket med en saksbehandler der.
Jeg hadde ringt fra Oslo S. var det vel, og snakket med sjefen til saksbehandler, var det vel, og vel, mer eller mindre, hatt en krangel over telefonen, med hun sjefdama.
For jeg kjente noen jevnaldrende damer, fra Svelvik, Lill og Pia, adoptert fra Korea.
Og de, pleide blant annet å kjøpe 'Smørsyra', eller om det var Gateavisa.
Blitz-avisa.
For de var litt frikete da.
Og en gang jeg var på besøk hos dem, så kjeda jeg meg vel da, og begynte å lese i den Blitz-avisa, i mangel av noe annen lesestoff.
For jeg var ikke noen sånn blitz-type, selv om jeg kjente folk som var rimelig frikete, gjennom søstra mi, Pia, og Cecilie Hyde fra Svelvik da.
Så sånn var det.
Men i Blitz-avisa, så stod det at alle hadde rett på sosialhjelp.
Men dem hadde tenkt å nekte meg det der, husker jeg hun saksbehandleren sa, at hun jeg hadde krangla med på telefonen, hadde anbefalt.
Og det skjønte jeg vel og, at de nok ville prøve å tulle med meg.
Siden jeg var kranglete, eller hva man skal kalle det, på telefon, da jeg ringte dem, fra Oslo S.
Så da oppførte jeg meg som om jeg var litt mer tufsete og kanskje stakkarslig, enn jeg egentlig var da.
For å få de her sosialpengene da, som jeg visste at jeg vel hadde krav på, ifølge Blitz-avisa osv.
Så da fikk jeg støtte for 2-3 måneder.
Mot at jeg gikk med på, å ta et friår, og spare opp penger, sånn at jeg ikke behøvde å få noe støtte, for andre året på NHI.
Så jeg fikk meg jobb på OBS Triaden, og jeg trengte ikke noe støtte for 2. året, (og heller ikke senere), for da jobba jeg som sagt på OBS Triaden.
Men hvorfor skulle han Kjetil fra Abildsø, som pleide å gå på kristne møter med mora vel, i en sånn menighet i Oslo, (på Alnabru?), som hadde mange tusen medlemer.
En sånn ganske ny meninghet da vel.
Noe sånt.
Hvorfor skulle han drive å råde meg, om se tufsete ut på møte på sosialkontoret på Ryen osv.
Når jeg tenker på det nå, så høres det kanskje litt merkelig ut.
Det var noe mer greier med han og, men jeg får heller skrive det senere anledning, når jeg får tenkt litt mer her.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg bodde i Enebakkveien, jeg tror det var 239 B, eller noe, på den her tida.
(Skoleåret 89/90).
Jeg leide et rom, med delt kjøkken og bad, med en dame som også var student.
I første etasje, i huset til Gunnar og Berit, tror jeg de het.
Noe sånt.
De hadde også en eiendom til, i hagen, et lite hus, eller en slags hytte kanskje, og der leide en busssjåør, som et par ganger tuta hvis han kjørte buss i sentrum, og jeg gikk rundt for å kjøpe burgere eller plater på innova og sånt.
Men men.
Videre da.
Jo, en gang, så dukka hun Lill Beate Gustavsen, eller hva hun heter igjen, fra Svelvik, som bodde på Grønland.
Vi var nesten i samme gjeng i Svelvik.
For søstra mi, vanka med alle frikene.
Og søstra mi, hu bodde et halvt år, hos meg, i Leirfaret, på Bergeråsen.
Og da dro hu med frikere fra Drammen og Svelvik, hjem til min leilighet da.
Samt at jeg vanka sammen med søstra mi, og Cecilie Hyde, (de to hang sammen som erteris omtrent), og deres venner da, (omtrent alle frikene i Svelvik og Drammen).
Og hun Lill, hun var i det vennemiljøet, rundt Cecilie og søstra mi, i Svelvik da.
Så vi hadde mange felles kjente og hang nesten i samme miljø.
I hvertfall noen måneder, i 89, før jeg flytta til Oslo.
Og da flytta også hu til Oslo, sammen med hun Pia, som var adoptert, fra Korea.
De gikk ikke på skole i Drammen, som meg, året før.
Men noen hadde visst rappa fra russekassa, i Sande.
Om det var Lill og Pia.
Eller om det var hun, som gikk i klassen min, på Sande VGS, fra Svelvik, hun har sånn lamelse i trynet.
For hun flytta også til Oslo.
Jeg tror det var hun, som noen fra Sande VGS, vel, i 89, sa at hadde tulla med russekassa, på Sande.
Men det kan jo ha vært jug.
Men men.
Men hun og en hun var sammen med, de festa jeg også litt med i Oslo.
Siden hun var fra Svelvik, og kjente Lill og Pia (ikke søstra mi Pia, men hun fra Korea, tenkte jeg på da, for søstra mi bodde på Sand, på den her tida).
Men hva var poenget igjen nå.
Jo, det var noen konflikter, i det her venninne-miljøet fra Svelvik.
Hun Lill, krangla en gang, og ble uvenner, med resten omtrent, husker jeg, en gang jeg var med dem på byen.
(Dem kjente jo søstra mi, og også Cecilie, som jeg kjente ganske bra, siden hun bodde hos meg omtrent, i 89, i Leirfaret, etter at søstra mi flytta opp til meg).
Så dem stolte vel på meg da, at jeg oppførte meg ordentlig og sånn da.
Og jeg hadde vel rykte, fra Sande og Svelvik osv., at jeg var en person det ikke var noe tull med da.
Det var ikke mange som prata dritt om meg, de to årene jeg gikk på Sande VGS., i hvertfall ikke som jeg kan huske.
Han høye karen fra Svelvik, som gikk en annen linje, på Sande.
Han var sur på meg, fordi en gang, da jeg gikk på ungdomsskolen vel, så hadde jeg mye innestengt agresjon, på fattern osv., siden jeg måtte bo aleine og sånn.
Så da fanga jeg en fugl, (det gjorde jeg ganske ofte, for det var ikke internett og sånn, på 80-tallet, så man måtte finne på mye rart, for å ikke kjede seg).
(Man tok en eske e.l., og la noe mat under, og festa en tråd i esken.
Og satt inne, og så ut vindu, og fulgte med.
Så når fuglen var inni esken, så slapp man tråden, så var fuglen fanget da).
Det gjorde jeg kanskje 10-20 ganger, mest på Sand, hos farmora mi.
Som ikke likte det så bra.
Men når hun var borte da.
Jeg brukte ei sånn handlekurv hun hadde, som hørte til en tralle hun hadde, begge i jern, fra 50/60-tallet vel, og solid laget, som 'eske' da.
Oftest slapp jeg fuglene løs ganske snart.
Men en jeg fanget veldig rolig, en linerle.
Den hadde jeg flyvende på rommet mitt, på Bergeråsen, med king size vannseng, og amerikansk flagg på veggen, som fattern hadde kjøpt i Karlstad, i 81, eller noe.
Men men.
Den linerla fløy rundt på rommet mitt, et par dager.
Og den likte seg faktisk, den var ikke stressa.
Så den var nesten tam.
Men jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle gi den mat, uten at den begynte å drite i vannsenga og sånn.
Og jeg dreiv mye med data og se på de nyeste actionfilmene og sånn, som han tremenningen min i Lørenskog skaffa, og mange kom for å låne dem og sånn.
Så jeg glemte den fuglen litt, for jeg var så vant til å fange fugler, og at det ikke var noe big deal.
Så glemte jeg det her med å gi den mat da.
Så det var litt dumt.
Så den døde, for jeg var ganske opptatt da, med alt mulig, jeg hadde masse folk som kom på besøk og sånn.
Men men.
Og en gang, så var jeg skikkelig slem.
For jeg hadde skikkelig innestengt aggresjon mot familien min, som kødda med meg, og mot skolen, hvor jeg ble mobba.
Så jeg tok en fugl, inni en tom dorull.
Også hadde jeg raida rommet til Christell.
Og rappa noen spanske kinaputter hun hadde.
Så tok jeg en kinaputt inni dorullen, sammen med fuglen.
Så sprengte jeg den på dassen.
Og da oppløste fuglen seg.
Det var vel siste gangen jeg fanga fugler og sånn.
Da var jeg kanskje 14 eller 15 år, tror jeg.
Noe sånt.
Så det var veldig slemt, og det skjønte jeg sjæl og.
Men jeg var skikkelig sinna på den her tida, og var liksom så sinna at jeg ga faen i sånne ting.
Jeg var så sinna, på den her tida, at jeg planla å kidnappe Susi, katten til Christell.
Og kjøre ut med båten til Haldis.
Og putte Susi i en bag, sammen med en tung stein.
Og hive katta i fjorden.
Jeg var så sinna på de i huset til Haldis, siden de behandla meg som dritt, for jeg måtte bo aleine og sånn da, og fikk liksom ikke lov å være med i familien da.
Men jeg gjorde aldri det med Susi.
(Jeg var litt iritert på Susi, fordi Susi jagde Pusi, (min og søstra min sin katt, siden 1976, eller noe.
Susi jagde Pusi, og den kom aldri tilbake, rundt julen 1980, var det vel.
Men men).
Men jeg rørte aldri Susi.
Tommy, fetteren min, han hørte på klaginga mi.
Og han hadde visst slippi Susi ned fra verandaen til Haldis, som var oppå garasjen.
Og ned på bakken ved garasjen da.
Da han var sånn 10-12 år kanskje.
Så Tommy var på min side i den her konflikten mellom meg og Haldis og fattern og Pia og Christell og Jan og Viggo (og Susi) da.
Susi var nok den enkleste, av disse, å hive ned fra verandaen, eller i fjorden, f.eks.
Men dette ble aldri noe av.
Det var litt drøyt.
Men jeg tok igjen på den fuglen da.
Også for mobbinga på skolen osv.
Det er vel sånn gutter er på den alderen jeg var da, at dem tenner på maurtuer og sånn.
Selv om jeg kanskje var ekstra slem, men jeg hadde også ganske mye problemer da.
Men men.
Og da, et par-tre år seinere, så begynte en Svelvik-kar, å prate dritt om meg, på Sande VGS., på grunn av det her.
Og da prøvde jeg å forklare, at det her var en del år sida, og at jeg ikke dreiv med sånne ting lengre, men var mer voksen da.
For etter at den fuglen sprengte, da skjønte jeg det, at det var litt vel drøyt.
(Det begynte med, at jeg og en kamerat, Kjetil Holshagen.
Vi lagde bomber av de her kinaputtene.
Alstå Holshagen dreiv med elektronikk.
Så han visste om noe som het glødetråd.
Så hvis man festa glødetråden, (som jeg kobla til en transformator).
Man festa glødetråden, til kinaputten.
Og så la man kinaputten, utendørs, ved noe kokkosnøtt, eller noe, til fuglene.
Så når fulgen var ved maten, så skrudde man på hjulet på transformatoren.
Så sprengte kinaputten, fordi glødetråden antente lunta da.
Så det var artig da.
Men, svakheten ved denne bomben, det var at fugler, de har også hørsel, virka det som.
For den lunta, den begynte å lage en sprake-lyd, den, når glødetråden antente lunta.
Så da fløy jo fuglene, med en gang.
Og så sa det pang da.
Men da var fuglen fløyet, som de sier.
Så det var ikke så morsomt dette med glødetråd og sånn, egentlig.
Så da tenkte jeg vel litt dumt da.
Så da fanga jeg en fugl, med en felle.
For å sjekke om hvor godt, disse fuglene, tålte disse kinaputtene.
For jeg prøvde å finne ut, hvorfor disse bombene ikke virka så bra.
Men fuglene tålte ikke disse kinaputtene i det hele tatt, fant jeg ut.
Den ble helt disintegrert, altså den forsvant.
Og kun noe sot var igjen.
Men men.
Så det var veldig merkelig.
Men da slutta jeg med sånn tull, for jeg skjønte at jeg hadde gått en del for langt da gitt, og begynte å oppføre meg mer voksent da.
Så det forklarte jeg til han høye karen fra Svelvik, på samme klassetrinn, på elektro, eller noe, på Sande VGS.
Og da slutta vel han å kødde med meg, pga. det da.
Det her var en jeg ikke kjente, annet enn at jeg visste hvem det var.
Det var nok Kjetil Holshagen, som også gikk på elektro vel, eller mekanikk(?), som nok hadde fortalt om dette, til han Svelvik-karen, hvis jeg skulle gjette.
Men men.
Jo, hun Lill, hun dukka opp i Enebakkveien.
Og da sa Gunnar eller om det var Berit, at jeg måtte ikke slippe inn folk fra gata.
Men det gjorde jeg ikke.
Hun og hun Pia, fra Korea, hadde jo fått adressen min, et halvt år før, eller noe.
De hadde et sporveiskart, på veggen, i leiliheten på Grønland, og skreiv opp hvor folk de kjente bodde.
Og han Magne Winnem, fra skolen i Drammen, var også på besøk da.
Hun Lill, hadde en rettsak.
Jeg lurer på om det var hun som var på førstesidene, av alle avisene, på den tida.
Pga. gruppevoldtekt, fra noen marokanere, som jobba på Costa vel, eller noe, i Roald Amundsens gate vel, som det het på den tida vel.
(Gaten skiftet navn da Kong Olav døde, mener jeg å huske).
Lill, hørte at de hadde gjort noe, mot en veldig ung jente, fra en Oslo-dame, som var på besøk, hos Lill, da jeg også var der, i 89/90 vel.
Og da skjønte jeg det var noe, men ikke nøyaktig hva.
Men da, sa Lill, at det syntes ikke hun var riktig.
Så hun anmeldte nok da de marokanerne, tror jeg, for gruppevoldtekt.
Så om de også da hadde gruppevoldtatt en ung jente.
Kanksje 15 år, eller noe.
Noe sånt, tipper jeg at det kan ha vært nå.
Og gjort henne så kåt, at hun mista kontrollen.
Som jeg mistenker at var sånn hun Lill var.
For Pia, fra Korea, sa det, at vet du hvordan Lill er.
Og Lill sa det, da jeg hørte det, til Pia fra Korea, at 'du vet hvordan jeg er', om en gutt som dem hadde møtt på byen, som ville ha sex med dem, eller noe.
At Lill tok ikke fem øre for det.
Omtrent.
Så hun hadde nok ikke helt kontrollen.
Noe sånt.
Og at det kan ha vært fordi hun ble gruppevoldtatt?
Noe sånt.
Og at det er det som skjer, med jenter, som blir gruppevoldtatt.
At de mister kontrollen, for dette gjør dem veldig kåte?
Og at det var derfor Lill ble forbanna.
Og tok de her marokanerne til retten da.
Selv om det må ha vært tøft for henne.
Hvis det var sånn det var da.
Jeg tar litt forbehold for det.
Men det er sånn det kan virke for meg nå.
Men jeg kan ta feil og, for hun Lill hun nevnte aldri det her, om hva den rettsaken var.
Men Pia fra Korea, hun spurte meg, om jeg visste om rettsaken.
Men det gjorde jeg ikke, så da skjønte jeg på hun Pia fra Korea, at da visste jeg ikke så mye om hun Lill.
Og det gjorde jeg ikke.
Men hun var ganske voksen og sånn da.
Så hun gikk det ann å prate med å sånn, og omgås da, på en sivilsert måte liksom.
Hun var ikke barnslig, og ikke hysterisk.
Men ganske rolig og behersket og oppegående kanskje og.
Så hun var grei å bare henge med, selv om jeg ikke var sammen med henne, eller noe.
Men vi var fra samme sted, og hu var jo også venninne av søstra mi og Cecilie.
Så vi bare hang sammen, pga. at vi var fra samme sted, og at hu var venninne av søstra mi og Cecilie, som jeg nesten var i samme gjeng, eller miljø som.
Så vi var nesten i samme miljø, eller gjeng, i Svelvik og Drammen.
Så derfor hang vi sammen i Oslo.
Selv om jeg ikke var noen frik.
Men jeg kjente nesten alle frikene i Svelvik og Drammen gjennom søstra mi da.
Så sånn var det.
Men da spurte Berit og Gunnar, om jeg tok inn folk fra gata.
Men hvorfor trodde de det?
Jeg hadde ikke gjort det, og ville ikke gjøre det.
Men de fiska kanskje, etter hvem hun Lill var da.
Men de sa jo bare, at jeg måtte ikke ta inn folk fra gata.
Og det hadde jeg jo ikke tenkt til.
(Og det viste jeg jo fra før, de nevnte jo bare selvfølgeligheter).
Jeg synes de var litt uhøflige.
(Og jeg ble litt forfjamste, for de var ganske affekterte, og ikke rolige, så det var ikke så lett å forklare, men jeg hadde jo gjester, så jeg gikk inn på rommet igjen og fikk ikke forklart da.
Magne og Lill kunne vel hørt det da, så det ville vært uhølig å prate sånn om folk, så derfor fikk jeg ikke forklart ordenlig.
Og jeg hadde et kanskje hektisk liv, så jeg fikk vel aldri forklart om det.
Og jeg var ikke helt på bølgelengde med de her eldre, og litt hysteriske folka.
Ihvertfall hu dama.
Jeg prata ikke med dem om damer og sånn.
Jeg var jo tenåring fremdeles da, 19 år vel, så jeg holdt vel sånn mye for meg selv).
Men hun Lill var litt nedfor da, det var kanskje derfor hun dro for å besøke meg.
Men han Magne var der og.
Så vi fant kanskje på noe greier da.
Noe sånt.
Men men.
Men hun Berit, tålte ikke matlukt, så jeg kunne ikke lage middag der.
Så det var noe av grunnen til at studielånet forsvant ganske fort.
At jeg kjøpte et par hamburger-menyer, til 30-40 kroner hver dag.
Og da også måtte ned til sentrum, for å spise middag.
Og da gikk det penger til røyk, og aviser og plater og brødmat, (som jeg kunne spise der da).
Så jeg fikk ikke helt dette med økonomien til å klaffe, det første året, som student i Oslo.
Men men.
Det var mer som skjedde der og, jeg får skrive mer seinere.
Dagens idiotkurs: Hvordan være engelsk? (In Norwegian).
Siden jeg er arbeidsledig, så tenkte jeg at jeg kunne gjøre noe idiotgreier idag.
Folk sier vel at når man er arbeidledig, så må man gjøre arbeidsledighetsting hele tiden.
Særlig i helgene kanskje.
Men, jeg tror det er greit å gjøre noen idiotting og, så man ikke blir for prega av det her arbeidsledighetsgreiene.
Noe sånt.
Selv om sikkert mange er uenige i dette.
Innledning
Jeg må også ta med en innledning, selv om det kanskje er litt kjedelig.
Varmtvannsberederen i leiligheten, har ikke virket på et år ca.
Så det er ikke så lett å få vasket opp osv.
Så til slutt så ble bare all oppvasken liggende i en haug, så jeg kastet det meste av bestikk og kopper og glass og sånn, for noen uker siden.
Siden det ikke hadde blitt vasket opp, på lang tid, på grunn av problemene med varmvannet.
Så derfor, så har jeg kjøpt engangsbestikk og engangstallerkner, osv., siden vel er minst like hygenisk, vil jeg si, når ikke varmvannsberederen virker da.
(Selv om jeg har varmtvann i dusjen da, så det er mulig å dusje og sånn, men å vaske opp er litt mer kronglete.
Men men.
Og jeg skylder mye på husleia, så jeg tror det er derfor at husvertfirmaet ikke fikser varmtvannsberederen.
Noe sånt.
Så jeg får prøve å få meg en bra betalt jobb, og få fiksa den varmtvannsberederen selv.
Vi får se).
Jeg pleier å kjøpe engangbestikk, på 99 pence butikken.
Men de har vært utsolgt for engangsbestikk nå.
Men da jeg studerte i Sunderland, for noen år siden, så var jeg vant til å ha oppvaskmaskin, i Oslo.
Så da pleide jeg å kjøpe engangsbestikk, på Wilkinsons, i Sunderland.
Så jeg lot meg ikke lure av 99 pence butikken, men jeg fant engangsbestikk på Wilkinsons.
Jeg tror det var til og med samme pakkene, med både kniver, gafler og skjeer, som jeg pleide å kjøpe i Sunderland.
Så sånn var det.
Tilbud på Blu-Tack
Så nå lå jeg nettopp og halvsov litt, da jeg våkna idag, så tenkte jeg at jeg kunne kanskje gjøre noe idiotgreier idag, sånn at jeg hadde noe å skrive om på bloggen.
Så vi får se.
For jeg så på Wilkinsons igår, at de hadde tilbud på Blu-Tack,
(Som man kan se her:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/11/blue-tac-er-veldig-bermt-i-england-det.html).
Og nå har jo jeg bodd i England, i snart fire år, så nå synes jeg at jeg må bli litt mer engelsk.
Og noe av det mest engelske man kan gjøre, tror jeg, er å kjøpe Blu-Tack på tilbud, på Wilkinsons.
Så da tenkte jeg at jeg skulle tulle litt med britene idag.
Så får vi se hvordan det går.
For hvis man kjøper to pakker Blu-Tack på tilbud, på Wilkinsons, da tror jeg man er kjempe-engelsk.
Stort mer engelsk tror jeg ikke det går ann å bli.
For som da jeg jobba på Arvato sin Microsoft-aktivering, her i Liverpool, da lærte jeg jo det, at med Blu-Tack, så kan man fikse alt her i England.
Hvis f.eks. festet til head-settet, til telefonen.
Hvis det var ødelagt, sånn at den tappen, som låser head-settet, fast til telefonen, var brukket av.
Så var det bare å bruke Blu-Tack, for da kan man reparere ting da.
Så da slapp man å kjøpe nye ledninger da, f.eks.
Og kundene som ringte for å aktivere Windows og Office osv., de var stort sett fornøyde.
Untatt hvis Blu-Tacken løsna da.
Men det var nok da din egen feil, siden du ikke klarte å rulle Blu-Tacken ordentlig, sånn som de gjør i England.
Sånn at ledningen ble ordentlig reparert da.
Så jeg tenkte jeg kunne prøve å finne på noe ordentlig idiotgreier å gjøre idag, så det ikke bare blir sånne mafiagreier og sånn litt kjedelige ting på bloggen.
Vi får se.
Og jeg så jo også på Wilkinson, igår, på nettsidene dems, at de har sånn godteri, hvor det følger med hammer.
http://www.wilkinsonplus.com/invt/0271047
Og det har jeg ikke sett i Norge.
Så det lurer jeg litt på om de har det i butikken også, og ikke bare på nettsidene.
Bare for å være skikkelig idiot idag, siden jeg ikke har noe jobb, eller noe.
Så da er det lov å ta i ekstra, når det gjelder sånne her idiotgreier, tror jeg.
Vi får se.
(Så nå får jeg ta en pause med skrivinga her, mens jeg finner på det her idiotgreiene da.
Vi får se).
Så var det å skrive handlelapp
Jeg var også innom Tesco
Amerikansk og britisk metode
Ovenfor så kunne man altså se at Tesco de bruker en egen metode de, med reparasjon ved bruk av tape.
Mens Bertelsmann Arvato, der jeg jobbet på Microsoft-aktiveringa, de bruker da Blu-Tack metoden.
Så Arvato bruker altså den tradisjonelle britiske metoden, for reparasjon i firma, som jeg altså lærte meg da jeg jobbet på Microsoft-aktiveringa til Bertelsmann Arvato da.
Så sånn var det.
Mens Tesco altså bruker den mer amerikanske metoden, må man vel kalle det, med tape.
I dette kurset kommer jeg nok til å holde meg mest til den britiske metoden, siden det var det som liksom var temaet for det her såkalte idiotkurset i dag da.
Så sånn er det.
Kjedelig handlelapp
Det ble selvfølgelig for kjedelig å bare holde seg til handlelappen jeg hadde laget, så jeg dro også innom et museum på veien:
På museet var det også en fotoutstilling
(Det var egentlig ikke lov å ta bilder der, så jeg, da jeg hadde tatt alle bildene da.
Men det stod jo på engelsk, så det tror jeg må være noe engelske greier.
Det er greit at dette kurset handler om å være engelsk.
Men, man må jo ikke la dette ta helt overhånd da.
Man må jo ikke la kurset ta helt over for sin egen person liksom.
Så det regner jeg med er greit, siden det her jo bare er noe idiotgreier uansett.
Så sånn er det.
Man må ikke la alt sånn ta for mye over, for sin egen person.
Så det er viktig å huske.
Så sånn er det).
Fler museer i Liverpool
Det her museet, som jeg var på idag, heter visst National Conservation Museum,
eller Center da.
Det er mange museer i Liverpool, og de fleste er vel gratis.
Det står at the Cunard Building, hvor Arvatos Microsoft-aktivering var, (og hvor vi lærte om den her metoden for reparering av headset-ledninger), også er et slags museum.
Men museum er vel kanskje å gå litt langt.
Det står at bygget er i renesanse-stil, (eller bygget som et italiensk renesanse-palass, står det vel egentlig, når jeg leste det på nytt.), men jeg vil si det er i gotisk stil jeg da.
(Og jeg har jo tidligere omtalt the Cunard Building, som på størrelse med en katedral nesten, og noen ganger som de nederste etasjene på en skyskraper.
Men nå fant jeg det riktige ordet, fra den brosjyren.
Det er som et palass, eller slott da, som vel blir det riktige navnet på norsk.
Og det kan nok stemme bra, det bygget var nok som et slott.
Og da vi hadde møte, om min klage på team-leaderen på Bon Prix-kampanjen.
Da skulle vi ha det i en nesten 'ubebodd' etasje, i slottet, eller bygget da.
I 2nd floor.
Av en eller annen grunn.
Og jeg tror også det var fra 2nd floor, at hun Emelie Wallin, fra Arvatos Microsoft-aktivering, dukket opp gråtende i heisen, en gang, da jeg tok heisen fra Arvatos kontorer i 4th floor, (Arvato har kontorer i både 1st floor og 4th floor, så firmaet kunne vel nesten fyllt en etasje, i dette slottet, alene. Noe sånt), ned til the Ground floor da.
For jeg husker jeg la merke til at hun ikke dukket opp fra 1st floor, og jeg tok jo heisen fra 4th floor selv, så det må vel ha vært 2nd floor, eller 3rd floor.
Hvor Arvato ikke hadde kontorer, i dette slottet, og hvor mye av rommene stod tomme, hadde jeg inntrykk av).
I hvertfall hvis man ser på de skulpturene, som det står at skal sympolisere navigasjon og handel, men som jeg mer syntes så ut som dødsgudene Pluto, og Lucifer og Aker osv.
Så jeg trokke man skal alt det som står i den brojyra, for god fisk, for å si det sånn.
De folka hadde kanskje en tidlig dead-line, da de skrev den brosjyren.
Det er mulig.
Noe sånt.
Men men.
Etter at jeg hadde vært på museet så dro jeg på Wilkinsons, så Tesco, (som vi så ovenfor), og så hjem igjen
Fler ting som skal repareres
Nå har jeg jo bodd i leiligheten her i snart to og et halvt år nå, så det er en god del som har gått i stykker.
Så da tenkte jeg at jeg skulle reparere noe av dette da.
Men jeg tenkte også at jeg kunne lage en slags tutorial, om hvordan man fikser ting, i England, sånn som man lærer det, i arbeidslivet her borte osv.
Men jeg får ta en pause her, så får vi se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Pauseskjema
På NRK, i gamle dager, så pleide det å være pausefisker.
Men det har jeg ikke her, ihvertfall ikke nå.
Men jeg tenkte jeg kunne ta med et pauseskjema, så kan folk se, at jeg ikke tuller.
Eller dem kan ihvertfall se at denne metoden for å reparere hodetelefonledninger osv.
At reperasjonsmaterialet iallefall fantes i firma.
Sånn i tilfelle noen trodde at jeg tuller med dem, at nei, store firma, som Bertelsmann, (som eier Arvato, og er verdens største forlagsfirma), og Microsoft, som vel ikke trenger noen introduksjon.
De tuller ikke sånn.
At de bruker Blu-Tack, for å reparere headset-ledningene, til telefonene, slik at kundene noen ganger ikke blir hørt, på telefonen, siden dette Blu-Tack materialet, løsner, hvis man kommer borti ledningen, iløpet av samtalen f.eks., mens man skriver på pc-en eller på et ark, eller noe annet.
Folk tror sikkert ikke det, at så store og kjente firma, opererer på en slik måte.
At de aldri kjøper nye ledninger, til hodetelefonene, når låsemekanismen brekker, men istedet reparerer ledningene med Blu-Tack.
Det tror sikkert ikke folk, at firma som Bertelsmann og Microsoft, opererer på den måten.
Så da har jeg tatt med sånn pauseskjema her, så ser ihvertfall folk at selve reperasjonsmaterialet, det var det ihvertfall ikke mangelvare på, på kampanjen.
(Eller man ser jo at noen har nappet Blu-Tack fra skjema, muligens for å reparere headset-ledninger.
Så det var kanskje litt rasjonering på Blu-Tacken også.
Det er mulig.
Det må man eventuellt spørre noe Team-leader, eller noe, der om.
For akkurat det kom jeg aldri på å spørre om der.
Så det vet jeg nok ikke dessverre.
Så sånn er det).
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her kommer de nevnte pauseskjemaene, (så får vi se når jeg får fortsatt på det med tutorialen osv. Vi får se):
scan0110
scan0111
Reparasjons-tutorial, Del 1
Del 2
Avsluttende øvelse: Reparasjon av varmtvannsbereder
Folk sier vel at når man er arbeidledig, så må man gjøre arbeidsledighetsting hele tiden.
Særlig i helgene kanskje.
Men, jeg tror det er greit å gjøre noen idiotting og, så man ikke blir for prega av det her arbeidsledighetsgreiene.
Noe sånt.
Selv om sikkert mange er uenige i dette.
Innledning
Jeg må også ta med en innledning, selv om det kanskje er litt kjedelig.
Varmtvannsberederen i leiligheten, har ikke virket på et år ca.
Så det er ikke så lett å få vasket opp osv.
Så til slutt så ble bare all oppvasken liggende i en haug, så jeg kastet det meste av bestikk og kopper og glass og sånn, for noen uker siden.
Siden det ikke hadde blitt vasket opp, på lang tid, på grunn av problemene med varmvannet.
Så derfor, så har jeg kjøpt engangsbestikk og engangstallerkner, osv., siden vel er minst like hygenisk, vil jeg si, når ikke varmvannsberederen virker da.
(Selv om jeg har varmtvann i dusjen da, så det er mulig å dusje og sånn, men å vaske opp er litt mer kronglete.
Men men.
Og jeg skylder mye på husleia, så jeg tror det er derfor at husvertfirmaet ikke fikser varmtvannsberederen.
Noe sånt.
Så jeg får prøve å få meg en bra betalt jobb, og få fiksa den varmtvannsberederen selv.
Vi får se).
Jeg pleier å kjøpe engangbestikk, på 99 pence butikken.
Men de har vært utsolgt for engangsbestikk nå.
Men da jeg studerte i Sunderland, for noen år siden, så var jeg vant til å ha oppvaskmaskin, i Oslo.
Så da pleide jeg å kjøpe engangsbestikk, på Wilkinsons, i Sunderland.
Så jeg lot meg ikke lure av 99 pence butikken, men jeg fant engangsbestikk på Wilkinsons.
Jeg tror det var til og med samme pakkene, med både kniver, gafler og skjeer, som jeg pleide å kjøpe i Sunderland.
Så sånn var det.
Tilbud på Blu-Tack
Så nå lå jeg nettopp og halvsov litt, da jeg våkna idag, så tenkte jeg at jeg kunne kanskje gjøre noe idiotgreier idag, sånn at jeg hadde noe å skrive om på bloggen.
Så vi får se.
For jeg så på Wilkinsons igår, at de hadde tilbud på Blu-Tack,
(Som man kan se her:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/11/blue-tac-er-veldig-bermt-i-england-det.html).
Og nå har jo jeg bodd i England, i snart fire år, så nå synes jeg at jeg må bli litt mer engelsk.
Og noe av det mest engelske man kan gjøre, tror jeg, er å kjøpe Blu-Tack på tilbud, på Wilkinsons.
Så da tenkte jeg at jeg skulle tulle litt med britene idag.
Så får vi se hvordan det går.
For hvis man kjøper to pakker Blu-Tack på tilbud, på Wilkinsons, da tror jeg man er kjempe-engelsk.
Stort mer engelsk tror jeg ikke det går ann å bli.
For som da jeg jobba på Arvato sin Microsoft-aktivering, her i Liverpool, da lærte jeg jo det, at med Blu-Tack, så kan man fikse alt her i England.
Hvis f.eks. festet til head-settet, til telefonen.
Hvis det var ødelagt, sånn at den tappen, som låser head-settet, fast til telefonen, var brukket av.
Så var det bare å bruke Blu-Tack, for da kan man reparere ting da.
Så da slapp man å kjøpe nye ledninger da, f.eks.
Og kundene som ringte for å aktivere Windows og Office osv., de var stort sett fornøyde.
Untatt hvis Blu-Tacken løsna da.
Men det var nok da din egen feil, siden du ikke klarte å rulle Blu-Tacken ordentlig, sånn som de gjør i England.
Sånn at ledningen ble ordentlig reparert da.
Så jeg tenkte jeg kunne prøve å finne på noe ordentlig idiotgreier å gjøre idag, så det ikke bare blir sånne mafiagreier og sånn litt kjedelige ting på bloggen.
Vi får se.
Og jeg så jo også på Wilkinson, igår, på nettsidene dems, at de har sånn godteri, hvor det følger med hammer.
http://www.wilkinsonplus.com/invt/0271047
Og det har jeg ikke sett i Norge.
Så det lurer jeg litt på om de har det i butikken også, og ikke bare på nettsidene.
Bare for å være skikkelig idiot idag, siden jeg ikke har noe jobb, eller noe.
Så da er det lov å ta i ekstra, når det gjelder sånne her idiotgreier, tror jeg.
Vi får se.
(Så nå får jeg ta en pause med skrivinga her, mens jeg finner på det her idiotgreiene da.
Vi får se).
Så var det å skrive handlelapp
Jeg var også innom Tesco
Amerikansk og britisk metode
Ovenfor så kunne man altså se at Tesco de bruker en egen metode de, med reparasjon ved bruk av tape.
Mens Bertelsmann Arvato, der jeg jobbet på Microsoft-aktiveringa, de bruker da Blu-Tack metoden.
Så Arvato bruker altså den tradisjonelle britiske metoden, for reparasjon i firma, som jeg altså lærte meg da jeg jobbet på Microsoft-aktiveringa til Bertelsmann Arvato da.
Så sånn var det.
Mens Tesco altså bruker den mer amerikanske metoden, må man vel kalle det, med tape.
I dette kurset kommer jeg nok til å holde meg mest til den britiske metoden, siden det var det som liksom var temaet for det her såkalte idiotkurset i dag da.
Så sånn er det.
Kjedelig handlelapp
Det ble selvfølgelig for kjedelig å bare holde seg til handlelappen jeg hadde laget, så jeg dro også innom et museum på veien:
På museet var det også en fotoutstilling
(Det var egentlig ikke lov å ta bilder der, så jeg, da jeg hadde tatt alle bildene da.
Men det stod jo på engelsk, så det tror jeg må være noe engelske greier.
Det er greit at dette kurset handler om å være engelsk.
Men, man må jo ikke la dette ta helt overhånd da.
Man må jo ikke la kurset ta helt over for sin egen person liksom.
Så det regner jeg med er greit, siden det her jo bare er noe idiotgreier uansett.
Så sånn er det.
Man må ikke la alt sånn ta for mye over, for sin egen person.
Så det er viktig å huske.
Så sånn er det).
Fler museer i Liverpool
Det her museet, som jeg var på idag, heter visst National Conservation Museum,
eller Center da.
Det er mange museer i Liverpool, og de fleste er vel gratis.
Det står at the Cunard Building, hvor Arvatos Microsoft-aktivering var, (og hvor vi lærte om den her metoden for reparering av headset-ledninger), også er et slags museum.
Men museum er vel kanskje å gå litt langt.
Det står at bygget er i renesanse-stil, (eller bygget som et italiensk renesanse-palass, står det vel egentlig, når jeg leste det på nytt.), men jeg vil si det er i gotisk stil jeg da.
(Og jeg har jo tidligere omtalt the Cunard Building, som på størrelse med en katedral nesten, og noen ganger som de nederste etasjene på en skyskraper.
Men nå fant jeg det riktige ordet, fra den brosjyren.
Det er som et palass, eller slott da, som vel blir det riktige navnet på norsk.
Og det kan nok stemme bra, det bygget var nok som et slott.
Og da vi hadde møte, om min klage på team-leaderen på Bon Prix-kampanjen.
Da skulle vi ha det i en nesten 'ubebodd' etasje, i slottet, eller bygget da.
I 2nd floor.
Av en eller annen grunn.
Og jeg tror også det var fra 2nd floor, at hun Emelie Wallin, fra Arvatos Microsoft-aktivering, dukket opp gråtende i heisen, en gang, da jeg tok heisen fra Arvatos kontorer i 4th floor, (Arvato har kontorer i både 1st floor og 4th floor, så firmaet kunne vel nesten fyllt en etasje, i dette slottet, alene. Noe sånt), ned til the Ground floor da.
For jeg husker jeg la merke til at hun ikke dukket opp fra 1st floor, og jeg tok jo heisen fra 4th floor selv, så det må vel ha vært 2nd floor, eller 3rd floor.
Hvor Arvato ikke hadde kontorer, i dette slottet, og hvor mye av rommene stod tomme, hadde jeg inntrykk av).
I hvertfall hvis man ser på de skulpturene, som det står at skal sympolisere navigasjon og handel, men som jeg mer syntes så ut som dødsgudene Pluto, og Lucifer og Aker osv.
Så jeg trokke man skal alt det som står i den brojyra, for god fisk, for å si det sånn.
De folka hadde kanskje en tidlig dead-line, da de skrev den brosjyren.
Det er mulig.
Noe sånt.
Men men.
Etter at jeg hadde vært på museet så dro jeg på Wilkinsons, så Tesco, (som vi så ovenfor), og så hjem igjen
Fler ting som skal repareres
Nå har jeg jo bodd i leiligheten her i snart to og et halvt år nå, så det er en god del som har gått i stykker.
Så da tenkte jeg at jeg skulle reparere noe av dette da.
Men jeg tenkte også at jeg kunne lage en slags tutorial, om hvordan man fikser ting, i England, sånn som man lærer det, i arbeidslivet her borte osv.
Men jeg får ta en pause her, så får vi se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Pauseskjema
På NRK, i gamle dager, så pleide det å være pausefisker.
Men det har jeg ikke her, ihvertfall ikke nå.
Men jeg tenkte jeg kunne ta med et pauseskjema, så kan folk se, at jeg ikke tuller.
Eller dem kan ihvertfall se at denne metoden for å reparere hodetelefonledninger osv.
At reperasjonsmaterialet iallefall fantes i firma.
Sånn i tilfelle noen trodde at jeg tuller med dem, at nei, store firma, som Bertelsmann, (som eier Arvato, og er verdens største forlagsfirma), og Microsoft, som vel ikke trenger noen introduksjon.
De tuller ikke sånn.
At de bruker Blu-Tack, for å reparere headset-ledningene, til telefonene, slik at kundene noen ganger ikke blir hørt, på telefonen, siden dette Blu-Tack materialet, løsner, hvis man kommer borti ledningen, iløpet av samtalen f.eks., mens man skriver på pc-en eller på et ark, eller noe annet.
Folk tror sikkert ikke det, at så store og kjente firma, opererer på en slik måte.
At de aldri kjøper nye ledninger, til hodetelefonene, når låsemekanismen brekker, men istedet reparerer ledningene med Blu-Tack.
Det tror sikkert ikke folk, at firma som Bertelsmann og Microsoft, opererer på den måten.
Så da har jeg tatt med sånn pauseskjema her, så ser ihvertfall folk at selve reperasjonsmaterialet, det var det ihvertfall ikke mangelvare på, på kampanjen.
(Eller man ser jo at noen har nappet Blu-Tack fra skjema, muligens for å reparere headset-ledninger.
Så det var kanskje litt rasjonering på Blu-Tacken også.
Det er mulig.
Det må man eventuellt spørre noe Team-leader, eller noe, der om.
For akkurat det kom jeg aldri på å spørre om der.
Så det vet jeg nok ikke dessverre.
Så sånn er det).
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her kommer de nevnte pauseskjemaene, (så får vi se når jeg får fortsatt på det med tutorialen osv. Vi får se):
scan0110
scan0111
Reparasjons-tutorial, Del 1
Del 2
Avsluttende øvelse: Reparasjon av varmtvannsbereder
Subscribe to:
Posts (Atom)
About Me
- Erik Ribsskog
- Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).