Nå har jeg skrevet mye om søstra mi, og ste-søstra mi Christell, og stemora mi, eller dama til fattern, Haldis osv., på bloggen.
Men jeg har ikke skrevet så mye om fettern min Ove og kusina mi Heidi, som jeg var ganske mye sammen med, i oppveksten.
Jeg var jo mye på Sand, hos besteforeldrene min der, foreldrene til faren min, som hadde et veldig sivilisert hjem, må man vel si, abonerte på flere aviser, Drammens Tidende og Aftenposten, så alltid på nyhetene på NRK, og bestemor pleide å ha alle tre ukebladene, Hjemmet, Norsk Ukeblad og Allers, hver uke, og også Donald, og senere Fantomet.
Det var ikke internett eller satelitt-tv, på den tida, så sånt kom bra med.
Mens søstra mi, hun flytta ikke til fattern, før hun var sånn 11 år, kanskje tre-fire år, etter at jeg flytta til Berger.
Og da ble hun hengende sammen med Christell, dattra til Haldis.
Så hjemmet til søstra mi, det var liksom nede hos Haldis.
Så hun var ikke så mye hos bestemor Ågot, som jeg var.
Hjemmet mitt var jo i leiligheten til fattern, hvor han aldri var, og også litt borte hos foreldrene til fattern, vil jeg si, for jeg var der hver dag etter skolen, og fikk middag osv.
Og huset deres, lå like ved siden av verkstedet til fattern.
Så prata jeg med fattern, når han hadde pause og sånn da, og skulle hjem og sånn.
Og jeg kunne også låse meg inn på verkstedet, når alle hadde gått hjem, og plaffe løs med spikerpistoler f.eks., ellers så kunne jeg lage en bane, mellom alle maskinene, og kjøre på jekketralla, det var faktisk ganske morsomt, det var ganske stort verksted, til å være på 80-tallet osv., bygningen var vel noe sånt som femti eller hundre meter lang, kanskje, så det var god plass å kjøre rundt på jekketralla med, f.eks.
Det var også en traktor der, som jeg kunne kjøre hvis jeg ville, som hørte til verkstedet, men det var litt harry synes jeg, så det var ikke så ofte jeg kjørte den, for det var vel egentlig ikke noe poeng å gjøre det, og ingen hadde lært meg å kjøre den traktoren, men jeg skjønte hvordan man kjørte den da, og hvis jeg kjeda meg veldig, så kunne jeg starte den.
Jeg fikk lov å gjøre hva jeg ville omtrent.
Men jeg var ikke så mye nede på verkstedet, mens dem jobba, det var ganske kjedelig egentlig, men jeg var på kontoret der, og hadde jobb, å pakke skruene, til vannsengene og køyesengene, i sånne plastposer, som følger med sengene da.
Og også å trille ved, og hive ned i kjelleren, til huset til bestemor, som hun fyrte med om vinteren.
Så sånn var det.
Ellers så var det en matbutikk der, som jeg var innom minst en gang hver dag, og kjøpte enda fler tegneserier, aviser, og godteri, cola og pizza og sånn.
Jeg maste mye på fattern, om sånne ting, så var nok umulig.
Fattern har også sagt det på telefonen, nå i det siste, at jeg var veldig umulig og utspekulert, så jeg var nok det.
Jeg var vant til muttern, og prøve å takle henne, og Arne Tormod osv., og også søstra mi, og ikke minst foreldrene til muttern, i Nevlunghavn, hvor det var veldig disiplin, på søndagene.
Mens foreldra til fattern, og fattern, der var det ikke sånn kardaverdisiplin.
Farmora mi, Ågot, var veldig snill, og holdt huset veldig rent og ordentlig og alt sånt, så jeg husker jeg trivedes mye bedre der, enn hos besteforeldrene mine i Nevnlunghavn, foreldrene til muttern, og også enn hos muttern og Arne Thormod, hvor det også var slitsomt å vokse opp, så jeg var veldig glad, når jeg flytta til Bergeråsen, for da kom jeg meg unna muttern og bestemor Ingeborg, osv., og også Arne Thormod, jeg likte slektingene mine på farssida, mye bedre, for dem var mye roligere, og mer laid-back, og ikke så strenge og slitsomme.
Og da hadde vært noen sånne episoder, opp gjennom åra, at jeg og søstra mi, ikke fikk lov å besøke fattern.
Og muttern dytta bestemor Ågot, ned trappa, fra hytta vi bodde på i Brunlandnes, da jeg var fem år, så hu brakk armen.
Og vi var på besøk hos fattern og dem, kanskje en gang i året, fra jeg var tre år og til jeg var sånn ni år da.
Og en gang, så ville jeg ikke tilbake til muttern, så jeg låste meg inn på do, hos bestemor Ågot.
Dette skjedde vel to ganger, tror jeg.
En gang, da jeg var fire år, og en gang, da jeg var syv år vel.
Da lovte muttern meg hund, første gangen, så ble jeg med tilbake.
Og andre gangen, så skulle jeg få sykkel, av bestefar Johannes, så da låste jeg meg ut fra do, etter en halvtime, eller noe, det ble litt dumt, men jeg fikk ihvertfall protestert litt.
Og en gang, så kom fattern og onkel Runar, til Mellomhagen, da jeg var fem eller seks år, og kidnappa meg og søstra mi.
Så var vi hos fattern i nesten to uker, før han tok vårs med tilbake til muttern, i Larvik.
Så det var ganske befriende, synes jeg, å få flytte til fattern da, hos noen folk, som var mer rolige, enn muttern og dem da, hvor det hele tida, var noe slags terror, vil jeg si.
Så da ble jeg vel litt borskjemt da, og jeg var litt fucka opp, fra å ha bodd hos muttern, hu sa, at hvis jeg ikke oppførte meg ordentlig, så måtte jeg flytte til fattern.
Og da oppførte jeg meg dårlig, i flere måneder, før jeg fikk flytte.
Så sånn var det.
Så jeg ble litt bortskjemt der.
De første månedene, så satt jeg bare i huset til besteforeldrene mine, og leste blader og aviser osv.
Og så TV og sånn da, om ettermiddagen da.
Også dro jeg til leiligheten, på Bergeråsen, om kvelden, og så mer på TV.
Gjerne program fra 2. verdenskrig og sånn, som de sendte ganske mye av, var artig.
Også var jeg medlem i plateklubb osv., og fikk masse plater sendt i posten, hver måned, på postordre.
Dr. Hook osv., var det de sendte.
Så kom muttern på besøk, og da sa hun at jeg måtte begynne på fotball eller noe.
Eller det gjorde jeg kanskje før hun kom på besøk, men hun likte ikke at jeg bare satt inne på Sand der, etter skolen, etter middagen osv. da.
Selv om jeg dreiv jo med andre ting og, når jeg var på Bergeråsen, jeg leika med Christell og Nina Monsen og dem, og Gry Stenberg, og også Petter og Christian, som bodde i Havnehagen.
Så jeg tror muttern misforstod litt, jeg satt ikke bare i huset på Sand der, sammen med bestemor Ågot og bestefar Øivind, men jeg var der ganske mye, før jeg kom i tenårene. Nesten hver dag, for jeg hadde jo ikke noen som lagde mat til meg, hjemme, men bestemor Ågot, lagde alltid middag osv., og hadde hjemmebakt brød og alt mulig.
Så det var ikke dårlig.
Da fikk jeg roet meg litt ned, etter maset, med å bo i Larvik, sammen med muttern og dem.
Så det tror jeg egentlig at jeg hadde godt av, å få roet meg ned litt etter det.
Ellers så tror jeg det hadde blitt veldig slitsomt, og bodd hos muttern og dem, for muttern tilta hele tida, for alt mulig.
Og hun var ikke flink til å lage mat, og å vaske opp og sånn, som bestemor Ågot.
Jeg og søstra mi, måtte vaske opp.
Men sånn var det ikke hos bestemor Ågot, hun gjorde alt husarbeidet, så der var det veldig fint, sånt sett, så det var sånn, at det tok det som en selvfølge nærmest, men det var veldig sivilisert, vil jeg si, så jeg synes jeg var ganske heldig, som fikk lov å gå der for å spise middag osv., hver dag, for da fikk jeg litt ro, i forhold til sånn det var hos muttern.
Og der var det også et kontor, vegg i vegg med stua, så jeg kunne sitte der, og det var nesten mitt rom det, så kunne jeg skrive på skrivemaskin, og leike da, for jeg var bare ni år, da jeg flytta dit.
Men jeg lagde en sånn vitseavis, Vitseposten, på det kontoret, da jeg var sånn ni år, og solgte den, på skolen og sånn, eller også ofte, på toget, til Larvik osv.
Sånne ting.
Og jeg fikk også hjelp av Petter og Christian, til å selge den avisa, når de var inne i Oslo osv., så tok de med en bunke, og solgte de.
De kosta en krone.
Og en gang, var det en som betalte Petter og Christian, 10 kroner, for en eksemplar av Vitseposten.
Men så døde mora til Petter og Christian, og da flytta de til faren sin, i Mexico.
Og da var det ikke noen andre folk jeg kjente der, som jeg kjente så bra, untatt Christell og Nina og Gry da, som pleide å komme opp til meg, da jeg bodde i Leirfaret, da jeg var 11 år osv. da.
Et år før søstra mi flytta dit vel.
Det som skjedde da, var at jeg spurte søstra mi, om hu ville bo i leiligheten, hvor jeg bodde, i Leirfaret, for det var ikke så artig, om kveldene, fordi det var bare jeg som bodde der, og jeg var litt trist, siden jeg hadde bodd aleine, siden jeg var ni år, om kveldene og nettene.
Men det ville ikke Pia, hun ville bo nede hos Haldis, sammen med Christell.
Og da ble jeg enda tristere, for jeg hadde trodd, jeg hadde jo hørt det, i noen uker eller måneder, at Pia skulle flytte til Berger, hun og.
Og da trodde jeg, at jeg endelig skulle slippe å bo aleine, men det skjedde ikke.
Så da ble jeg ganske deprimert, etter dette.
Så jeg hadde ikke så mange venner, fra jeg var 12, til jeg var sånn 14-15 vel.
Jeg hadde noen kamerater fra klassen, Ulf og Espen, osv.
Og Tom-Ivar.
Og også en kamerat som het Kjetil, som kjente tremenningen min, fra Lørenskog, Øystein, så da hang jeg sammen med dem ganske, og dreiv med data osv., fra jeg var sånn 14-15 kanskje.
Men onkelen min i Son, Runar, broren til fattern.
Faren min, han hadde jo to brødre, som var noen år yngre, Håkon og Runar.
Og de, de var mye sammen og kjørte bil til Sverige og sånn, og gikk bra sammen, tror jeg.
Og alle fikk jo pene koner osv.
Søstra mi, sa ihvertfall, at muttern var pen, som ung osv., da hun så på bilder osv., fra muttern, da hun var sånn i 20-årene osv.
Og tanta mi Tone, er jo pen, hun ble sammen med onkelen min Håkon, da hun var sånn 15 år, tror jeg muttern sa.
Så muttern nevnte noen ganger sånn ting, for meg og søstra mi, når vi var sånn 5-6 år, men jeg hadde jo ikke så mye greie på sånt, men jeg hørte jo hva hun sa da.
Og de bodde på Bergeråsen, så de hadde to barn, Lene og Tommy, kusina og fettern min.
Men Lene, var døv da, så hun var det ikke så lett å kommunisere med, selv om jeg lærte noe på døvespråk da.
Jeg og Pia og Christell, var på sånn kurs, hvor vi lærte døvespråk, i Holmestrand.
Og Pia og Christell, ble veldig flinke til tegnspråk, de øvde nok mye sammen, nede hos Haldis, siden de bodde der.
Men jeg bodde jo i Leirfaret, så jeg glemte det meste, skal jeg være ærlig.
Men jeg kan alfabetet osv., det kan jeg.
I hvertfall til f.
Og Tommy, var noen år yngre, enn meg, så jeg var ikke så mye sammen med han, selv om jeg ble bedt i bursdagen hans, noen ganger, og da var det litt rart, siden Tommy, var mange år yngre enn meg, og alle de andre der, han var vel født i 1975 kanskje, altså fem år yngre enn meg da.
Noe sånt.
Jeg får sjekke.
Ja, kusina mi Heidi, var født i 1975, og jeg mener de er like gamle, så da er nok Tommy født i 1975 og.
Jeg var liksom voksen, da jeg flytta til Berger, i 1979, synes jeg, så da fikk Tommy alle lekebilene jeg hadde fra Larvik osv da, i 1980, eller noe, kanskje.
Noe sånt.
Og Runar, som er den yngste broren til fattern, han gifta seg med en lyshåret dame, fra Sande, som heter Inger, tanta mi.
Jeg har vært hos foreldra hennes, en gang, med fettern min Ove og dem, og de bor på en gård, langs en gårdsvei, eller en villa var det kanskje, men de dyrker sukkererter og sånn, hvis jeg husker riktig, det er mange år siden dette.
Og fettern min, Ove, han har en fetter der, på morsida, som heter Eskil, som er utviklingshemma da, som bor der sammen med besteforeldra sine da, eller noe.
Eller i hvertfall rundt 1985.
Noe sånt.
Jeg lurer på om det var på Kleiverhagan, i Sande.
Noe sånt.
Og Ove og Heidi, fettern og kusina mi, dem var ofte på besøk, hos Ågot, mens jeg bodde på Berger.
Så når dro til bestmuttern og bestefattern, etter skolen, på fredag, så hendte det, at Runar og Inger og dem, dukka opp da.
Så da hang jeg ganske mye sammen med Ove og Heidi osv., vi gikk ganske bra sammen.
Dem var nesten som søsken, men ikke helt, men nesten vil jeg si, i hvertfall et par år, vi gikk ganske bra sammen, jeg og Ove og Heidi og Tommy osv.
I hvertfall da vi var snørriser.
Vi hadde en klubb, som het Olsenbanden osv., siden vi het Olsen da.
Og også kattene mine var medlem der.
Jeg var veldig trist fordi den ene katta døde da.
Og da hadde vi medlemsnavn, som var navnet vårt bakvendt da.
Jeg var altså Kire, Ove var Evo, Pia var Aip osv, og katta ble da Issup, for noen hadde sagt, sikkert for å være morsomme, at Pusi, ble stavet Pussi, uten at jeg husker hvem det var som sa det, men det skulle ikke forundre meg om det var muttern, hun var alltid veldig morsom, eller 'morsom', og det var vel hun som døpte katta.
Men men.
Og en god del ganger, så var jeg på besøk hos onkelen min og dem, først i Vestby, og så I Son.
Og også et par ganger på Kolbotn, før de flytta til Vestby.
Blandt annet en gang, i 1979 eller 1980, da fattern og Runar, skulle til Kiel, med ferja fra Oslo, og da fikk jeg være med.
Og så på at folka spillte rullett og sånn da.
Og vi gikk i et supermarked, i Tyskland, og kikka, i Kiel da.
Også kjørte vi litt rundt, i Tyskland, og skulle finne en kro.
Og da var kroverten dritings, så vi måtte dra et annet sted.
Så kjøpte vi snitzel, mener jeg å huske på en kro da.
Og på supermarkedet, som vi kikka i, for vi synes det var morsomt å se hvordan det var i utlandet, da ble fattern plaga av en butikkdame, som spurte hva han dreiv med hele tida, enda han bare kikka.
De var vel ikke vant med nordmenn, som kikke i butikkene, og ikke skjønte hva alle varene var, og ikke handla hele butikken.
Kiel-ferga, var roligere, enn danskebåtene.
Og egentlig kjedeligere vel, med gamlinger, som stod og spilte hele kvelden, på enarma banditter osv.
Og de maskinene, de behøvde man ikke trykke på.
Så hjula bare gikk rundt, mens gamlingen, stod og glodde på maskinen da, uten at han behøvde å trykke, eller noe.
Så når jeg, som var ni-ti år, gikk forbi, mellom gamlingen, og maskinen da, da ble det bråk og kjefting.
Så sånn var det.
Men jeg klarte å snike meg inn, i baren, og se på rulett-spillinga da, som var med høyere beløp, enn danskebåten, tror jeg.
Det var i hvertfall mange som stod og kikka på rulettbordet.
Og det var egentlig 18 års grense.
Men jeg fikk lov å stå der.
Cupiren, eller hva de heter igjen, de som styrer rulett-bordene, han prata fattern med, dagen etter.
Han lurte vel på om de hadde noen hemlige pedaler, de kunne styre kula med osv.
Da fortalte jeg, at jeg hadde sett på, kvelden før.
Og da sa han, at hvis han hadde sett meg, så hadde han kasta meg ut.
Men det er mulig at det bare var noe han sa, jeg stod ganske rolig der, så det kan jo ha vært, at han ikke så meg, eller så meg, men bare lata som at han ikke så meg.
Det er mulig.
Noe sånt.
Men Ove, han er et par år yngre enn meg vel, han fikk ikke lov å være med.
De bodde på et byggefelt der, på Kolbotn, før de flytta til et byggefelt, i Vestby, like ved Hvitsten.
I gåavstand fra Hvitsten.
Før de flytta til et villaområde, der fattern og Håkon bygde villaen, rundt 1985 kanskje, i Isdamveien, i Son.
Så jeg var ganske ofte i Son også et par år, mens fattern bygde huset dems der da, en stor villa, så det tok litt tid å bygge.
Og Runar, jobber som tannlege, i Ås, på Åstunet, og tidligere i et annet bygg der, så jeg er også ganske kjent i Ås.
Eller, jeg har i hvertfall hvert der noen ganger.
Og de hadde også en pub der engang, i samme bygget, som det gamle tannlegekontoret til Runar lå vel.
Noe sånt.
Runar sa, rundt 1985, husker jeg, da han og fattern diskuterte religion, at han også begynte å få litt sansen for Jehovas Vitner da.
Men fra starten av, så tror jeg ikke han var så inne i det, det var vel bare kona hans, som var, eller fortsatt er, Jehovas Vitner, hvis jeg husker riktig.
Så hun lager ikke istand til jul, og heller ikke bursdager.
Så de pleide ofte å være hos bestemor Ågot, i jula.
Fattern hadde jo ofte forklart meg, at det med Gud og sånn, bare var tull, så jeg var litt bekymret, for at Ove og Heidi, skulle bli Jehovas Vitner, de og.
Så etter at de flytta til Son, på midten av 80-tallet, så husker jeg at jeg og Ove og Heidi, hadde vært nede i Son, eller noe, og kjøpt godteri da sikkert, som vi pleide å gjøre.
Og da var tenkte jeg det var best å tulle litt med den her religionen og Jehovas Vitner osv., så jeg forklarte om Cola-guden og sånn da, og bare tulla da.
Så tror jeg de skjønte, at det her med religion, bare var noe tull da, det er mulig.
Men de siste åra, så har fettern min Ove, blitt litt bajas, må man vel si.
Jeg lurer på om han er noe mafia nå.
Jeg husker da jeg bodde på Berger, da tok jeg han med på fotballtrening en gang, den siste treninga før ferien vel, og da var det ikke mange der, så Ove fikk lov å spille da, av treneren Skjeldsbekk, selv om han var et par år yngre.
Og en gang, så ble Ove med å plukke jordbær, på gården til Sand og dem vel, en sommer jeg skulle til England vel.
Jeg hadde plukka jordbær sommeren før jeg da.
Men jeg kan ikke huske om jeg huska å hente pengene da.
Første sommeren, så henta jeg penga, når det nesten var høsten, for jeg hadde alltid masse penger, jeg fikk av fattern.
Så jeg plukka mest jordbær, fordi de andre skulle gjøre det, og hypa det her da, og lurte på om jeg skulle det.
Da fikk man jo spise mye jordbær osv., så det var jo artig, i to dager, før man ble lei av det.
Men jeg skjønte ikke helt det, at vi måtte hente penga, men det måtte vi altså, så jeg fikk fattern til å kjøre ned der, en god stund seinere, og var hun dattra dems der, Turid, som gikk i klassen til søstra mi, og Christell, og hun bare stod der, mens mora henta penga.
Men jeg synes hun mora var ganske streng.
En gang, noen år før, da jeg var nede ved stranda, så skulle jeg gå en vei, tilbake til Bergeråsen.
Men så viste det seg, at den veien jeg gikk den gangen, som så omtrent ut som de andre veiene, det var deres privat vei da.
Og det var jordbærsesong.
Og da traff jeg hun bondekona, på veien, når jeg var nesten oppe ved Svelvikveien.
Og da måtte jeg gå hele veien tilbake igjen, til den offentlige veien da.
Siden de ikke lot folk gå aleine der, i jordbærsesongen, enda jeg ikke hadde tenkt på at det var jordbærsesong, eller noe, jeg var egentlig ikke så glad i jordbær og sånn da, jeg likte mest cola og godteri osv.
Så etter det, så synes jeg hun Fru Sand, var ganske streng da, så da var det ikke sånn, at jeg begynte å prata med dattra hennes, for eksempel, da hun stod der, mens mora henta lønninga osv., det ble det ikke noe av.
Jeg kjente liksom ikke henne, så da bare holdt jeg vel kjeft vel.
Men jeg plukka jordbær der, sammen med fettern min Ove, sommeren etter også.
Men ikke så mye da, da hadde jeg vel penger, tror jeg.
Og den sommeren, så skulle jeg vel til England, Brighton da sikkert.
Jeg husker vi var med fattern til Drammen og.
Og hørte på en sang, på kassett, eller radio.
Noe 80-talls greier.
Hva var det da.
Jeg kom ikke på det nå.
Men jeg husker en gang, som jeg var med fattern, og besøkte Ove og dem, på begynnelsen av 80-tallet.
Da spilte Ove den her, på rommet sitt osv.
Jeg var også hos Ove og dem, i Vestby, den gangen han tyske keeperen, kvesta han franske angriperen, i Fotball-VM, i 1982, var det vel.
Skal jeg se om jeg finner mer om det her:
Skal jeg se om jeg finner den Elvis-sangen:
Da var jeg kanskje 10-11 år da, da jeg var med fattern inn til Runar da.
Og da satt Ove på den sangen her, han var på rommet sitt enda, og ikke våkna, eller stått opp enda vel.
Noe som kanskje var litt rart.
Jeg trodde dem sang 'devil in the sky', jeg da.
Og oversatte sangen til norsk, og fikk det til å bli, 'du er djevelen oppi skya osv.', men det skjønner man jo seinere, at det ikke var.
Nå driver jeg å tenker, om det kan være noe slags mafia, med Runar og Ove og de her.
Jeg får skrive mer om det seinere.
Vi får se.
Ove kræsja i hvertfall den ene bilen til Runar, i fylla, og de lurte forsikringsselskapet, rundt 1990 vel, og Runar har dobbelt bokholderi, på tannlegekontoret sitt i Ås.
Det er mer og, jeg er bare litt trøtt nå.
Jo, kusina mi, Susanne, sier at fattern, Runar og Håkon, alltid prater med så høy stemme, når dem er sammen, sa hun på begynnelsen av 2000-tallet.
Og fettern min, Øystein, bror av Heidi, Ove og Susanne da.
Han hørte jeg, at ikke hadde noe jobb.
Og jeg trengte folk til å jobbe, på Rimi Langhus, i Ski, ikke så utrolig langt fra Son, i 2001.
Og da ringte jeg å hørte om Øystein ville jobbe da.
Og det ville han etterhvert.
Han satt i kassa, fordi det var i kassa vi trengte folk, og det var ikke så lett å få tak i folk alltid, på Rimi.
Men jeg ville jo ut av Rimi.
Og i bryllupet til fettern min, Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002, så klagde hun Jehovas Vitner tanta mi, Inger, på at jeg skulle slutte i Rimi da.
For, 'hva skulle skje med Øystein da'.
Men Øystein hadde jo jobben.
Han hadde jo vaktene sine, så han trengte vel ikke meg der, for å passe på han, han var vel 20 år vel, eller noe.
Så jeg skjønte egentlig ikke hvor hu ville hen.
Men, jeg var litt deppa, for jeg skjønner det, at når jeg hadde slutta som butikksjef, for å studere.
Så visste jo ikke folka der, i familien, som jeg nesten aldri hadde kontakt med, hva det skyldtes, at jeg ville slutte.
Så folk kom sikkert til å tro ting, som at jeg hadde fått sparken, eller noe.
Når jeg ville heller ha en karriære, i et ordentlig firma, eller bransje, og med 'ordentlige' kollegaer da, som jeg ikke synes folka, altså lederne, i Rimi, var.
Dette er jo ikke sånn som folk skjønner automatisk.
Så jeg var ikke helt høy i hatten, i bryllupet til Tommy, noen uker etter at jeg slutta som butikksjef, men jeg kom meg da gjennom det, på en måte.
Så sånn er det.
Men planen med utdannelse osv., har gått ganske rett vest da.
Jeg har vel blitt brukt som noe target guy, av politiet, mot noe mafia.
Kanskje siden politiet trodde at jeg var en taper da, og at de derfor kunne kødde med livet mitt, siden jeg da ikke ville jobbe som en slave omtrent, på luselønn, må man vel si (sett i forhold til hvor mye man jobber som butikksjef), på Rimi, resten av livet.
Noe sånt.
Så vi får se hva som skjer.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Thursday, 31 July 2008
Freemasons Uninvited ft Bailey Tzuke (Sang som diskoteket utenfor spiller hele tiden), med YouTube-kommentar. (In Norwegian).
algomat (4 days ago)
0
Reply | Spam
A GROUP CALLED FREEMASONS. WHAT the FUCK people?!?!?! Wake the fuck up it´s right in front of your FACES!!! Illuminati everywhere. Sheeple wake THE FUCKING FUCK UP.
http://www.youtube.com/watch?v=J8ydHhuCH_0&eurl=http://johncons-mirror.blogspot.com/
Jeg kom inn på videregående skole i Buskerud, selv om jeg bodde i Vestfold. (In Norwegian).
Jeg var ganske flink på skolen, da jeg vokste opp, og jeg pleide alltid å være en av de beste i klassen, selv om jeg hadde mange andre interesser, enn å lese lekser osv., som kanskje synes var litt kjedelig, men jeg pleide å følge med i timen osv.
Men men.
Jeg bodde jo på Bergeråsen, i Svelvik kommune, nord i Vestfold.
Men Vestfold, og Buskerud, hadde en avtale, som sa, at de 10 beste søkerne fra Vestfold, på videregående skole, de kunne få lov å gå på skole i Buskerud.
Dette fordi, at Svelvik kommune, spesiellt vel, og kanskje også Sande, soknet til Drammen by, som ligger i Buskerud.
Fra gammelt av, så var Svelvik en del av Hurum preste-distrikt, eller sogn, eller hva det heter.
Svelvik, eller Strømm, som det het før, var del av et preste-sogn, som lå på Hurumlandet, på den andre siden av Drammensfjorden.
Og Hurumlandet, ligger jo i Buskerud fylke.
Det er nesten som for Oslofjorden, at på samme måte som at Bærum sogner til Oslo, selv om det ligger i Akershus, så sogner Svelvik til Drammen.
Så sånn er det.
Mens for Oslofjorden, så ligger jo både den østre og vestre delen av Oslofjorden, nærmest Oslo, de ligger i Akershus, som f.eks. Bærum og Ski.
Mens for Drammensfjorden, så ligger Hurum i Buskerud, og Svelvik i Vestfold.
Så sånn er det.
Men jeg fikk en av de plassene da, så jeg kom inn på skole i Drammen, på 3. året, på videregående.
For jeg hadde tre 6-ere, og resten 4-ere.
Selv om jeg ikke skjønte hvorfor jeg ikke fikk 5-ere i språkfagene f.eks., for jeg hadde vært mye i England, og på ungsskolen fikk jeg bra karakterer i norsk, enten M, selv om det også var noen år, som jeg fikk 3-4 S-er, særlig i 7. og 8. klasse.
Andre halvåret, i 7. klasse så fikk jeg 3 eller 4 S-er, og det samme første halvåret i 8. klasse.
Enda jeg bodde alene siden jeg var ni år, og ikke gjorde noen lekser, for jeg hadde så mange andre interesser, data, elektronikk, fotball, skyte med luftgevær, kjøre båt på fjorden, være med kamerater, blant annet tremenningen min fra Lørenskog, og noen gangen noen fra klassen, jobbe for fattern på verkstedet og annet, alt mulig egentlig.
Vi dreiv mye å kopierte Rambo og Mad Max-filmer og C64-spill og sånn, i helgene, det synes vi var artig.
Men jeg fikk noen S-er alikevel, hvis jeg prøvde.
Men jeg ble mye mobba, pga. jantelov osv., så de siste halvårene, på ungdomsskolen, så lå jeg på bare M-er.
Jeg tror jeg gikk ut med bare M-er, fra ungdomsskolen.
Jeg tror ikke jeg hadde noen G-er, muligens i håndarbeid, det skal jeg ikke si for sikkert, men vi måtte strikke, og da synes jeg nesten det var litt i flaueste laget, av vi måtte sitte å strikk luer, i 8. eller 9. klasse, så da lagde jeg en grønn og orange dusk, til en blå lue, og da likte ikke frøken fargene, så det er mulig jeg fikk G i strikking, det er mulig.
Men dette var altså noe vi måtte gjøre.
Jeg vet ikke hvordan det er i dag.
Men jeg kom nå inn på førstevalget, alle årene på videregående, og jeg kom også inn der jeg ville etter videregående, for jeg fikk mye 5-ere og 6-ere, på videregående.
Jeg gikk vel ut fra Gjerde, med mellom 4 og 5 snitt, så det var ikke så galt, enda jeg jobba mye, og feira mye russetid, så jeg fikk mest 5-ere, enda jeg vel ikke fokuserte så mye på skole, må man vel si.
Men det som jeg kom på da.
Det var et skolen i Drammen, begynte jo klokken 8.45, eller 9, eller noe.
Og bussen jeg måtte da, den gikk vel klokken 7, eller noe.
Så jeg måtte vente en time, i Drammen, før skolen begynte.
Så det var litt kjedelig, jeg var vant til å ta skolebussen til Sande, og den gikk kanskje klokken 8.30.
Så da måtte jeg stå opp et par timer før.
Og jeg jobba mye på CC, i Drammen, siste året på videregående.
Så da ble jeg ganske sliten.
Og søstra mi flytta opp til meg, på Bergeråsen.
Og hu hadde med venninner og sånn der, ofte.
Så da ble det ofte at jeg forsov meg, selv om Pia og Cecilie, var flinke til å vekke meg, tror jeg nok.
Så jeg tror kanskje det hjalp litt muligens, på forsovinga, at de flytta dit.
Jeg husker ikke helt.
Men da var det ofte, at jeg ikke rakk 7-bussen.
Og da gikk den neste bussen klokken 9, eller noe.
Og da kom jeg jo en time for sent.
Og da fikk man anmerkning.
Så da pleide jeg å haike.
Og da var det ofte jeg fikk haik.
Jeg var så trøtt, så jeg haika nesten hver dag, i en periode.
Jeg stod vel opp samtidig med Pia og Cecilie da, og de skulle vel på skole i Sande, så de kunne ta 8.30 bussen.
Med da haika jeg, til Drammen, nesten hver dag, eller annenhver dag, i noen måneder.
Og var det noen som var greier, og lot meg sitte på da.
Det var foreldra til Espen, i klassen, på Berger skole, og ungdomsskolen.
Og det var vel faren til Ola og Anne Uglum, i Havnehagen.
Også var det mannen til ei dame fra Bergeråsen, som var en av sjefene mine på CC Storkjøp.
De bodde der hvor Petter og Christian bodde før, tror jeg, i Havnehagen 4, eller noe.
Enten der, eller i huset ved siden av.
Og hu dama, fikk jeg ofte sitte på med, hjem fra jobb og.
Selv om hun kjørte veldig sakte på Svelvikveien, og var redd når bussen skulle kjøre forbi osv., eller om det var omvendt.
Noe sånn.
Han mannen hennes jobba med data vel, i Oslo, så han kjørte også innom Drammen, og kjederøyka vel, kom jeg på, Prince, som han pleide å kjøpe på bensinstasjonen i Svelvik, to pakker av gangen.
Det er det vel ingen som kjøper nå lengre i Norge, to tjuepakniner sigaretter av gangen, det er vel for dyrt nå vel, da kjøper dem vel heller røyk i utlandet, eller slutter å røyke kanskje.
Noe sånt.
Jeg klarte også å forsove meg, til juletentamen, i norsk.
Da fikk jeg haik med en som hadde mobiltelefon.
Det her var 1989, så det var ikke dårlig da.
Og da ringte jeg inspektøren, og forklarte, at jeg kom på skolen en time eller to for sent, men at jeg klarte fint å skrive en stil på fire timer, så jeg kunne sitte i et rom dem hadde ved siden av kontoret til inspektøren da.
Og da gikk han med på det.
Jeg var litt trøtt da, så jeg glemte å ta med noe å skrive med.
Men da gikk jeg innom kiosken, ved Gjerde Videregående, hvor jeg var god kunde, som jeg var i nesten alle kioskene og gatekjøkkenene og kafeene osv, i gågata, i Drammen.
For jeg hadde mye lommepenger, siden fattern eide leiligheten jeg bodde i, så jeg kunne bruke opp nesten alle pengene fra CC, på hva jeg ville.
Så sånn var det.
Og da fikk jeg låne en penn i kiosken da.
Så skrev jeg stil om noe presidentvalg, eller noe, i USA.
Noe sånt.
Og da var det så kjedelig å sitte der, aleine, så da skrev jeg vel den stilen på et par timer.
Og så så jeg over en halvtime eller noe da.
Jeg måtte drøye det litt, ellers så hadde kanskje han inspektøren fått enda dårligere inntrykk.
Det var han med mørkt krøllete hår, som hadde hytte, på Sand, i Svelvik.
Og da fikk jeg dårligere karakter, på den stilen.
Da fikk jeg vel bare 3/4, eller noe.
Så klagde jeg.
Jeg gjorde nesten aldri det, kanskje en gang i året, maks.
Men da klagde jeg til lærerinna, Høstmælingen.
Og da fikk jeg bedre karakter.
Så her kan det ha vært noe muffens.
Man skal jo ikke få dårligere karakter, avhengig av hvilket rom man satt i, da man skrev stilen.
Da sa hun lærerinna, at stilen var egentlig bra den, da jeg fikk den tilbake andre gang.
Hun gjorde et poeng av det.
Men jeg hadde jo ikke sagt at den ikke var bra.
Men kanskje inspektøren hadde sagt noe negativt da.
Det er mulig, det vet jo ikke jeg, men det kan virke sånn.
Så får vi se hva som skjer.
Men, jeg har jo skrevet mye negativt, om at jeg ble mye mobbet, da jeg bodde på Berger osv, av folka i klassen osv.
Men, da jeg kom på det her, om folka i Havnehagen, som jeg pleide å få sitte på med til Drammen, da jeg gikk på skole der, da synes jeg at jeg måtte ta med det.
For på nedre, det nedre byggefeltet, på Bergeråsen, der var det aldri noen som turte å kødde med meg, når jeg var der.
Men i klassen, så mobba dem meg fælt, det var liksom en hel gjeng mot meg da, og jeg hadde ikke noen andre på min side akkurat.
Men det var ikke bare negativt da.
Det var jo kult gjort, at de folka gadd å la meg sitte på til Drammen osv., når bussen gikk så tidlig.
Så da tenkte jeg, at jeg kanskje burde skrive om det og, når jeg kom på det.
I tilfelle folk trodde at alle folka var en gjeng med bøller, på det stedet, men det er ikke hele bildet.
Jeg tror egentlig ikke at de folka på nedre, var så værst.
Men det var jo også øvre, også var det Berger og Sand.
Alle disse stedene var liksom Berger.
Men det var egentlig fire steder, vil jeg si.
Og i tillegg, så hadde man Svelvik da, Sande, Selvik og Tangen.
Og i Sande var det jo mange steder.
Og i Svelvik var det jo byggefelt.
Og Tangen hadde også et annet navn, som jeg ikke kommer på nå.
Men det var folk fra mange forskjellige steder, så man kan ikke at alle under en kam.
Men det var vel bare sånn det ble noen ganger, at man kunne ha flaks eller uflaks med klassen.
Så på ungdomsskolen ble jeg mye mobba.
Men f.eks., i 1. og 2. klasse, på Handel og Kontor, i Sande, så var det ikke så galt.
I 3. klasse på Gjerde, så var det noen sosser fra Drammen og Kongsberg, i Markedsføringsdelen av klassen, som jeg ikke gikk så bra overens med, Ole Skistad, og en som het Helge f.eks., fra Kongsberg, og også noen andre fra Kongsberg.
Så det var folk fra mange forskjellige steder dette.
Så det er ikke sånn at man skal ta alle over en kam, eller hva det heter.
Noen var helt fine, mens andre var kanskje mer bøllefrø da.
Men sånn er det kanskje overalt.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Men men.
Jeg bodde jo på Bergeråsen, i Svelvik kommune, nord i Vestfold.
Men Vestfold, og Buskerud, hadde en avtale, som sa, at de 10 beste søkerne fra Vestfold, på videregående skole, de kunne få lov å gå på skole i Buskerud.
Dette fordi, at Svelvik kommune, spesiellt vel, og kanskje også Sande, soknet til Drammen by, som ligger i Buskerud.
Fra gammelt av, så var Svelvik en del av Hurum preste-distrikt, eller sogn, eller hva det heter.
Svelvik, eller Strømm, som det het før, var del av et preste-sogn, som lå på Hurumlandet, på den andre siden av Drammensfjorden.
Og Hurumlandet, ligger jo i Buskerud fylke.
Det er nesten som for Oslofjorden, at på samme måte som at Bærum sogner til Oslo, selv om det ligger i Akershus, så sogner Svelvik til Drammen.
Så sånn er det.
Mens for Oslofjorden, så ligger jo både den østre og vestre delen av Oslofjorden, nærmest Oslo, de ligger i Akershus, som f.eks. Bærum og Ski.
Mens for Drammensfjorden, så ligger Hurum i Buskerud, og Svelvik i Vestfold.
Så sånn er det.
Men jeg fikk en av de plassene da, så jeg kom inn på skole i Drammen, på 3. året, på videregående.
For jeg hadde tre 6-ere, og resten 4-ere.
Selv om jeg ikke skjønte hvorfor jeg ikke fikk 5-ere i språkfagene f.eks., for jeg hadde vært mye i England, og på ungsskolen fikk jeg bra karakterer i norsk, enten M, selv om det også var noen år, som jeg fikk 3-4 S-er, særlig i 7. og 8. klasse.
Andre halvåret, i 7. klasse så fikk jeg 3 eller 4 S-er, og det samme første halvåret i 8. klasse.
Enda jeg bodde alene siden jeg var ni år, og ikke gjorde noen lekser, for jeg hadde så mange andre interesser, data, elektronikk, fotball, skyte med luftgevær, kjøre båt på fjorden, være med kamerater, blant annet tremenningen min fra Lørenskog, og noen gangen noen fra klassen, jobbe for fattern på verkstedet og annet, alt mulig egentlig.
Vi dreiv mye å kopierte Rambo og Mad Max-filmer og C64-spill og sånn, i helgene, det synes vi var artig.
Men jeg fikk noen S-er alikevel, hvis jeg prøvde.
Men jeg ble mye mobba, pga. jantelov osv., så de siste halvårene, på ungdomsskolen, så lå jeg på bare M-er.
Jeg tror jeg gikk ut med bare M-er, fra ungdomsskolen.
Jeg tror ikke jeg hadde noen G-er, muligens i håndarbeid, det skal jeg ikke si for sikkert, men vi måtte strikke, og da synes jeg nesten det var litt i flaueste laget, av vi måtte sitte å strikk luer, i 8. eller 9. klasse, så da lagde jeg en grønn og orange dusk, til en blå lue, og da likte ikke frøken fargene, så det er mulig jeg fikk G i strikking, det er mulig.
Men dette var altså noe vi måtte gjøre.
Jeg vet ikke hvordan det er i dag.
Men jeg kom nå inn på førstevalget, alle årene på videregående, og jeg kom også inn der jeg ville etter videregående, for jeg fikk mye 5-ere og 6-ere, på videregående.
Jeg gikk vel ut fra Gjerde, med mellom 4 og 5 snitt, så det var ikke så galt, enda jeg jobba mye, og feira mye russetid, så jeg fikk mest 5-ere, enda jeg vel ikke fokuserte så mye på skole, må man vel si.
Men det som jeg kom på da.
Det var et skolen i Drammen, begynte jo klokken 8.45, eller 9, eller noe.
Og bussen jeg måtte da, den gikk vel klokken 7, eller noe.
Så jeg måtte vente en time, i Drammen, før skolen begynte.
Så det var litt kjedelig, jeg var vant til å ta skolebussen til Sande, og den gikk kanskje klokken 8.30.
Så da måtte jeg stå opp et par timer før.
Og jeg jobba mye på CC, i Drammen, siste året på videregående.
Så da ble jeg ganske sliten.
Og søstra mi flytta opp til meg, på Bergeråsen.
Og hu hadde med venninner og sånn der, ofte.
Så da ble det ofte at jeg forsov meg, selv om Pia og Cecilie, var flinke til å vekke meg, tror jeg nok.
Så jeg tror kanskje det hjalp litt muligens, på forsovinga, at de flytta dit.
Jeg husker ikke helt.
Men da var det ofte, at jeg ikke rakk 7-bussen.
Og da gikk den neste bussen klokken 9, eller noe.
Og da kom jeg jo en time for sent.
Og da fikk man anmerkning.
Så da pleide jeg å haike.
Og da var det ofte jeg fikk haik.
Jeg var så trøtt, så jeg haika nesten hver dag, i en periode.
Jeg stod vel opp samtidig med Pia og Cecilie da, og de skulle vel på skole i Sande, så de kunne ta 8.30 bussen.
Med da haika jeg, til Drammen, nesten hver dag, eller annenhver dag, i noen måneder.
Og var det noen som var greier, og lot meg sitte på da.
Det var foreldra til Espen, i klassen, på Berger skole, og ungdomsskolen.
Og det var vel faren til Ola og Anne Uglum, i Havnehagen.
Også var det mannen til ei dame fra Bergeråsen, som var en av sjefene mine på CC Storkjøp.
De bodde der hvor Petter og Christian bodde før, tror jeg, i Havnehagen 4, eller noe.
Enten der, eller i huset ved siden av.
Og hu dama, fikk jeg ofte sitte på med, hjem fra jobb og.
Selv om hun kjørte veldig sakte på Svelvikveien, og var redd når bussen skulle kjøre forbi osv., eller om det var omvendt.
Noe sånn.
Han mannen hennes jobba med data vel, i Oslo, så han kjørte også innom Drammen, og kjederøyka vel, kom jeg på, Prince, som han pleide å kjøpe på bensinstasjonen i Svelvik, to pakker av gangen.
Det er det vel ingen som kjøper nå lengre i Norge, to tjuepakniner sigaretter av gangen, det er vel for dyrt nå vel, da kjøper dem vel heller røyk i utlandet, eller slutter å røyke kanskje.
Noe sånt.
Jeg klarte også å forsove meg, til juletentamen, i norsk.
Da fikk jeg haik med en som hadde mobiltelefon.
Det her var 1989, så det var ikke dårlig da.
Og da ringte jeg inspektøren, og forklarte, at jeg kom på skolen en time eller to for sent, men at jeg klarte fint å skrive en stil på fire timer, så jeg kunne sitte i et rom dem hadde ved siden av kontoret til inspektøren da.
Og da gikk han med på det.
Jeg var litt trøtt da, så jeg glemte å ta med noe å skrive med.
Men da gikk jeg innom kiosken, ved Gjerde Videregående, hvor jeg var god kunde, som jeg var i nesten alle kioskene og gatekjøkkenene og kafeene osv, i gågata, i Drammen.
For jeg hadde mye lommepenger, siden fattern eide leiligheten jeg bodde i, så jeg kunne bruke opp nesten alle pengene fra CC, på hva jeg ville.
Så sånn var det.
Og da fikk jeg låne en penn i kiosken da.
Så skrev jeg stil om noe presidentvalg, eller noe, i USA.
Noe sånt.
Og da var det så kjedelig å sitte der, aleine, så da skrev jeg vel den stilen på et par timer.
Og så så jeg over en halvtime eller noe da.
Jeg måtte drøye det litt, ellers så hadde kanskje han inspektøren fått enda dårligere inntrykk.
Det var han med mørkt krøllete hår, som hadde hytte, på Sand, i Svelvik.
Og da fikk jeg dårligere karakter, på den stilen.
Da fikk jeg vel bare 3/4, eller noe.
Så klagde jeg.
Jeg gjorde nesten aldri det, kanskje en gang i året, maks.
Men da klagde jeg til lærerinna, Høstmælingen.
Og da fikk jeg bedre karakter.
Så her kan det ha vært noe muffens.
Man skal jo ikke få dårligere karakter, avhengig av hvilket rom man satt i, da man skrev stilen.
Da sa hun lærerinna, at stilen var egentlig bra den, da jeg fikk den tilbake andre gang.
Hun gjorde et poeng av det.
Men jeg hadde jo ikke sagt at den ikke var bra.
Men kanskje inspektøren hadde sagt noe negativt da.
Det er mulig, det vet jo ikke jeg, men det kan virke sånn.
Så får vi se hva som skjer.
Men, jeg har jo skrevet mye negativt, om at jeg ble mye mobbet, da jeg bodde på Berger osv, av folka i klassen osv.
Men, da jeg kom på det her, om folka i Havnehagen, som jeg pleide å få sitte på med til Drammen, da jeg gikk på skole der, da synes jeg at jeg måtte ta med det.
For på nedre, det nedre byggefeltet, på Bergeråsen, der var det aldri noen som turte å kødde med meg, når jeg var der.
Men i klassen, så mobba dem meg fælt, det var liksom en hel gjeng mot meg da, og jeg hadde ikke noen andre på min side akkurat.
Men det var ikke bare negativt da.
Det var jo kult gjort, at de folka gadd å la meg sitte på til Drammen osv., når bussen gikk så tidlig.
Så da tenkte jeg, at jeg kanskje burde skrive om det og, når jeg kom på det.
I tilfelle folk trodde at alle folka var en gjeng med bøller, på det stedet, men det er ikke hele bildet.
Jeg tror egentlig ikke at de folka på nedre, var så værst.
Men det var jo også øvre, også var det Berger og Sand.
Alle disse stedene var liksom Berger.
Men det var egentlig fire steder, vil jeg si.
Og i tillegg, så hadde man Svelvik da, Sande, Selvik og Tangen.
Og i Sande var det jo mange steder.
Og i Svelvik var det jo byggefelt.
Og Tangen hadde også et annet navn, som jeg ikke kommer på nå.
Men det var folk fra mange forskjellige steder, så man kan ikke at alle under en kam.
Men det var vel bare sånn det ble noen ganger, at man kunne ha flaks eller uflaks med klassen.
Så på ungdomsskolen ble jeg mye mobba.
Men f.eks., i 1. og 2. klasse, på Handel og Kontor, i Sande, så var det ikke så galt.
I 3. klasse på Gjerde, så var det noen sosser fra Drammen og Kongsberg, i Markedsføringsdelen av klassen, som jeg ikke gikk så bra overens med, Ole Skistad, og en som het Helge f.eks., fra Kongsberg, og også noen andre fra Kongsberg.
Så det var folk fra mange forskjellige steder dette.
Så det er ikke sånn at man skal ta alle over en kam, eller hva det heter.
Noen var helt fine, mens andre var kanskje mer bøllefrø da.
Men sånn er det kanskje overalt.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
University of Sunderland. (In Norwegian).
Da jeg studerte i Sunderland, i 2004 og 2005, så hadde jeg blant annet et fag, som het Final Year Project.
Og da skulle jeg lage et kalender-program, som elevene kunne bruke, for å strukturere hverdagen sin, for en psykologi-underviser dame der, siden det var et av de få prosjektene som var igjen, når jeg kom meg dit.
Jeg var jo fra utlandet, så jeg var ikke så hjemme der, mens de britiske studentene der, hadde jo allerede gått på det studiet, i to år fra før, og kjente til hvordan ting fungerte.
Og det begynte jeg på.
Og da hadde de også noe som het, at man skulle gjøre research, på to temaer, som man skulle gjøre nytte av, i forbindelse med arbeidet på oppgaven.
Research skjønte ikke jeg hva var.
Jeg hadde jo laget masse dataprogrammer før, så jeg tenkte at jeg skulle bare programmere et program, and that's it.
Men så ikke her.
Man måtte gå inn på noe nettverk, som het Athens, var det vel, hvor det lå vitenskapelige forskingsrapporter og avhandlinger osv.
For vitenskaper som data osv. da.
Så måtte man finne noe der, som man kunne gjøre nytte av da.
Forskning, kan man kanskje kalle det.
Dette pratet jeg med ansvarlig for Eramus-programet og Study Abroad osv., på HiO Ingeniørhøyskolen i Oslo, Espen noe.
Han er professor eller doktor i data, jeg skal se om jeg finner mer om han.
Jeg fant ikke han på siden for HiO, avdeling for ingeniørutdanning nå, så det er mulig han har slutta.
Han het Espen noe, var vel i slutten av 30-årene vel, og høy, med lyst hår, briller.
Han lagde problemer for meg, før jeg dro til Sunderland, med søknader og møter osv.
Og da jeg kom dit, så ville han ikke godkjenne fagene mine.
Så dette ødela veldig mye, for studielånet ble fire måneder forsinket, så jeg måtte bruke mye tid på å ringe kreditorer i Norge, og mistet kontroll både på studier og økonomien.
Så sånn var det.
Han var over, og skulle møte meg, om fagene, i Sunderland, høsten 2004.
Han var der egentlig i noen andre ærend, men siden jeg hadde kontaktet han, så ville han ha et møte, i 2. etg., i databygningen, ved University of Sunderland, i oktober eller november 2004, må det vel ha vært.
Og da spurte jeg om det, om man også lærte om 'research' i Norge.
Fordi han lurte på hvordan studiene var.
Så svarte jeg, at det var greit, bare at research, det hadde vi ikke hatt noe om i Norge, hverken på HiO, eller NHI (nå NITH), så det var litt uvant for meg, mens de engelske studente, de var godt kjent med dette.
Og det viste seg at heller ikke på master-studiet ved HiO, så lærte man om dette.
Og jeg vet ikke om de gjør det ved Universitet i Oslo heller, fordi jeg mener han Doktoren, Espen, sa det, at i Norge, så var det ikke så mye fokus på dette.
Men da lærer man jo, å finne ny viten, på databaser osv., så det hadde kanskje vært smart.
Og vi lærte også 'referencing'.
'References should be strictly Oxford', sa de.
Da skjønte alle hva foreleserne mente.
Mens jeg skjønte litt mindre.
Men da var altså hvordan referansene skulle skrives, og det var etter en standard som het Oxford da, høyst sannsynlig etter universitetet i byen.
Så selv om jeg måtte avbryte studiene, på grunn av problemene som denne lange forsinkelsen for studielånet medførte, at jeg mistet kontrollen over studiene og øknomien, siden jeg måtte bruke mye tid på å ringe kreditorer, og si at pengene kom neste måned, hele tiden, også fikk jeg ikke studielånet likevel.
Så dette ødela mye.
Søsteren min, kom også på besøk, med en venninne, og deres to sønner, som skulle låne pc-en hele tida, i hele jule og nyttårshelgen.
Så jeg fikk ikke jobbet noe med den researchen, som jeg skulle ha gjort, i juleferien, for jeg måtte underholde søsteren min og dem.
Så det var litt dumt.
Jeg visste ikke at de skulle bruke pc-en min hele tida.
Men det var jo ikke så mye å gjøre for de på campus, i juleferien, så det ble bare sånn.
Så sånn var det jeg mistet kontrollen over studiene.
Så når jeg skjønte at studiene gikk rett vest, og jeg endelig fikk studielånet, så tenkte jeg, at jeg hadde jo så mye datastudier fra før, fra HiO og NHI, så jeg hadde egentlig en toårig høyskole-kandidat grad, fra HiO, som jeg driver å prøver å få dem til å sende nå, så jeg tenkte at jeg burde heller prøve å få en jobb, og et sted å bo, mens jeg hadde penger, istedet for å ende, uten jobb, bolig og noen grad fra Sunderland, noen måneder senere.
Så derfor var det at jeg dro til London, for å få meg et sted å bo, og en jobb der.
Jeg trodde ikke noen ville bry seg om meg der, i en by med mange millioner mennesker, så det regna jeg med, skulle gå bra, smart som jeg var.
Men men.
Jeg får heller skrive mer om det en annen gang.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Og da skulle jeg lage et kalender-program, som elevene kunne bruke, for å strukturere hverdagen sin, for en psykologi-underviser dame der, siden det var et av de få prosjektene som var igjen, når jeg kom meg dit.
Jeg var jo fra utlandet, så jeg var ikke så hjemme der, mens de britiske studentene der, hadde jo allerede gått på det studiet, i to år fra før, og kjente til hvordan ting fungerte.
Og det begynte jeg på.
Og da hadde de også noe som het, at man skulle gjøre research, på to temaer, som man skulle gjøre nytte av, i forbindelse med arbeidet på oppgaven.
Research skjønte ikke jeg hva var.
Jeg hadde jo laget masse dataprogrammer før, så jeg tenkte at jeg skulle bare programmere et program, and that's it.
Men så ikke her.
Man måtte gå inn på noe nettverk, som het Athens, var det vel, hvor det lå vitenskapelige forskingsrapporter og avhandlinger osv.
For vitenskaper som data osv. da.
Så måtte man finne noe der, som man kunne gjøre nytte av da.
Forskning, kan man kanskje kalle det.
Dette pratet jeg med ansvarlig for Eramus-programet og Study Abroad osv., på HiO Ingeniørhøyskolen i Oslo, Espen noe.
Han er professor eller doktor i data, jeg skal se om jeg finner mer om han.
Jeg fant ikke han på siden for HiO, avdeling for ingeniørutdanning nå, så det er mulig han har slutta.
Han het Espen noe, var vel i slutten av 30-årene vel, og høy, med lyst hår, briller.
Han lagde problemer for meg, før jeg dro til Sunderland, med søknader og møter osv.
Og da jeg kom dit, så ville han ikke godkjenne fagene mine.
Så dette ødela veldig mye, for studielånet ble fire måneder forsinket, så jeg måtte bruke mye tid på å ringe kreditorer i Norge, og mistet kontroll både på studier og økonomien.
Så sånn var det.
Han var over, og skulle møte meg, om fagene, i Sunderland, høsten 2004.
Han var der egentlig i noen andre ærend, men siden jeg hadde kontaktet han, så ville han ha et møte, i 2. etg., i databygningen, ved University of Sunderland, i oktober eller november 2004, må det vel ha vært.
Og da spurte jeg om det, om man også lærte om 'research' i Norge.
Fordi han lurte på hvordan studiene var.
Så svarte jeg, at det var greit, bare at research, det hadde vi ikke hatt noe om i Norge, hverken på HiO, eller NHI (nå NITH), så det var litt uvant for meg, mens de engelske studente, de var godt kjent med dette.
Og det viste seg at heller ikke på master-studiet ved HiO, så lærte man om dette.
Og jeg vet ikke om de gjør det ved Universitet i Oslo heller, fordi jeg mener han Doktoren, Espen, sa det, at i Norge, så var det ikke så mye fokus på dette.
Men da lærer man jo, å finne ny viten, på databaser osv., så det hadde kanskje vært smart.
Og vi lærte også 'referencing'.
'References should be strictly Oxford', sa de.
Da skjønte alle hva foreleserne mente.
Mens jeg skjønte litt mindre.
Men da var altså hvordan referansene skulle skrives, og det var etter en standard som het Oxford da, høyst sannsynlig etter universitetet i byen.
Så selv om jeg måtte avbryte studiene, på grunn av problemene som denne lange forsinkelsen for studielånet medførte, at jeg mistet kontrollen over studiene og øknomien, siden jeg måtte bruke mye tid på å ringe kreditorer, og si at pengene kom neste måned, hele tiden, også fikk jeg ikke studielånet likevel.
Så dette ødela mye.
Søsteren min, kom også på besøk, med en venninne, og deres to sønner, som skulle låne pc-en hele tida, i hele jule og nyttårshelgen.
Så jeg fikk ikke jobbet noe med den researchen, som jeg skulle ha gjort, i juleferien, for jeg måtte underholde søsteren min og dem.
Så det var litt dumt.
Jeg visste ikke at de skulle bruke pc-en min hele tida.
Men det var jo ikke så mye å gjøre for de på campus, i juleferien, så det ble bare sånn.
Så sånn var det jeg mistet kontrollen over studiene.
Så når jeg skjønte at studiene gikk rett vest, og jeg endelig fikk studielånet, så tenkte jeg, at jeg hadde jo så mye datastudier fra før, fra HiO og NHI, så jeg hadde egentlig en toårig høyskole-kandidat grad, fra HiO, som jeg driver å prøver å få dem til å sende nå, så jeg tenkte at jeg burde heller prøve å få en jobb, og et sted å bo, mens jeg hadde penger, istedet for å ende, uten jobb, bolig og noen grad fra Sunderland, noen måneder senere.
Så derfor var det at jeg dro til London, for å få meg et sted å bo, og en jobb der.
Jeg trodde ikke noen ville bry seg om meg der, i en by med mange millioner mennesker, så det regna jeg med, skulle gå bra, smart som jeg var.
Men men.
Jeg får heller skrive mer om det en annen gang.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Noen amerikanere leser om problemene på Microsoft-aktiveringa. (In Norwegian).
|
| 31st July 2008 22:57:08 |
| VISITOR ANALYSIS | |
| Referring Link | No referring link |
| Host Name | d60-65-12-152.col.wideopenwest.com |
| IP Address | 65.60.152.12 [Label IP Address] |
| Country | United States |
| Region | Ohio |
| City | Canal Winchester |
| ISP | Wideopenwest Ohio |
| Returning Visits | 0 |
| Visit Length | 25 seconds |
| VISITOR SYSTEM SPECS | |
| Browser | MSIE 7.0 |
| Operating System | Windows XP |
| Resolution | Unknown |
| Javascript | Disabled |
Navigation Path
| Date | Time | WebPage |
| 31st July 2008 | 21:09:42 | No referring link |
| 31st July 2008 | 21:10:07 | No referring link |
Top of Form
Display Page URL not Title
Bottom of Form
Er noe galt i Martine-saken? (In Norwegian)
Jeg har fulgt den mord/drap-saken, på Martine Vik Magnussen, ganske nøye, fordi jeg har jo bodd i England i en tre års tid nå, i Sunderland og Liverpool, og jeg har også bodd noen uker i London, i 2005.
Grunnen til at jeg begynte å engasjere meg i denne saken, var fordi noen venner av Martine Vik Magnussen, gikk ut med, i en Dagbladet-artikkel, at hun ikke var en sositet, slik britisk presse, hadde gått ut med:
http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/03/19/530139.html
Tidligere, så har jeg oversatt en del fotball-artikler, fra skandinaviske nett-aviser, og postet på engelske fotball-forum, osv.
Så jeg tenkte jeg kunne gjøre det samme, da jeg så den Dagbladet artikkelen da.
Siden det virket for meg, som at folk i Storbritannia, ble lurt litt, eller i hvertfall villedet litt, av den engelsk-språkelige pressen.
(Noe jeg også har synes har skjedd tidligere, blant annet i forbindelse med Muhammed-tegningene:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/03/johncons-date-2008-02-24-time-235341-im.html).
Her er resultatet, av oversettelsen av Dagbladet-artikkelen:
http://www.ukchatterbox.co.uk/msg/1798789
Facebook-gruppen International hunt for the truth about the murder of Martine Vik Magnussen
Jeg har alltid pleid å følge med i avisene, siden jeg begynte å kjøpe VG og Dagbladet, som tenåring, og også tidligere, når jeg pleide å lese Aftenposten og Drammens Tidende, hos besteforeldrene mine i Svelvik, da jeg pleide å gå dit etter skolen, fra jeg flyttet til Berger, da jeg var ni år.
Og bestefaren min der, Øivind, og også fattern da, de pleide å følge med en del på nyhetene osv.
Så det ble til at jeg fulgte med også.
Og det har jeg vel gjort stort sett hele tiden, siden den gang, og dette var på slutten av 70-tallet, jeg flyttet til Berger, i 1979.
Så, etter at jeg har flyttet til England, så har jeg fortsatt å lese de norske nettavisene, for å følge med, på hva som foregår i Norge.
Og i slutten av mars, så begynte det jo å stå i de norske nettavisene, at det var opprettet en Facebook-gruppe, for å prøve å løse mordet på Martine Vik Magnussen.
Så da ble det til at jeg, som tusenvis andre, meldte meg på den gruppen.
Jeg tenkte jeg kunne jo bidra, med å poste den oversettelsen, av den Dagbladet-artikkelen, linket til ovenfor, så det gjorde jeg.
Senere, så ble det også spurt, om noen kunne oversette en VG-artikkel, og da gjorde jeg det og.
Jeg fulgte ikke saken i nyhetene så nøye, men en annen Facebook-bruker, Mary-Jo Jones, begynte å oppdatere meg, om ting i forbindelse med denne saken, som ikke stod i avisene:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/05/person-who-sent-me-messages-on-facebook.html
http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/05/oppdatering-facebook-samtale-mary-jo.html
http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/05/snne-luringer-som-skriver-til-en-med.html
Navnet denne personen brukte på Facebook, var som nevnt, Mary-Jo Jones.
Men, jeg har senere, ikke klart å finne dette navnet, på Google, eller telefonkatalogen-online, så man må vel gå ut fra, at dette er et falskt navn.
Grunn til å mistenke, at det kan være noen 'ugler i mosen', et eller annet sted, i forbindelse med denne saken
Britisk presse, har hele tiden fremstilt Martine Vik Magnussen, som en sositet.
Og dette er såpass veldokumentert nå, at hun var en vanlig norsk jente, og ikke en sositet.
Så dette, at britisk presse, insisterer på, at hun var en sositet, det mener jeg, er grunn til å mistenke, at det kan være noen 'ugler i mosen', inne i bildet, i denne saken.
Så derfor går jeg videre om dette.
Hva Mary-Jo Jones, sa om denne saken, på Facebook
Mary-Jo Jones, skrev blant annet, at familien, ikke hadde så bra økonomi, og at de bodde hos bestemoren.
Uten at dette nødvendigvis behøver å bety noe da.
Men det fikk jeg senere bekreftet, av en, som jeg så det stod i nyhetene, holdt tale i begravelsen hennes.
Skal jeg se om jeg finner det:
Da hun Mary-Jo Jones, begynte å kontakte meg, om de her tingene, så begynte jeg å søke litt på nettet.
Da så jeg, at det stod, i The Times online, var det vel, at faren jobbet som IT-konsulent:
Odd Petter Magnussen, an information technology consultant
http://www.timesonline.co.uk/tol/news/uk/crime/article3565402.ece
Og, jeg fant ut, at han hadde jobbet i WM-data, som det het før, et svensk-eiet datafirma, vel, selv om det så ut til å ha flest avdelinger i Norge:
Artikkelforfatteren Odd Petter Magnussen er markedssjef i dokumentdivisjonen i WM-data
http://www.wmdata.no/wmwebb/media/inblno0199.pdf
(Markedsjef, er vel forresten ikke det samme, som IT-konsulent, da, så hva det var, som The Times mente, det er vanskelig for meg å si).
Da fikk jeg dette svaret tilbake fra Mary-Jo Jones:
kjapt innom:) Jeg vet bare at de alle bor i bestemorens hus, han hadde et lite firma han la ned nå i desember og det med VM data er jo årevis siden, så tror ikke han har gjort så mye mer enn å jobbe i det firmaet han la ned.
Og det firma han la ned, i desember, det må nok ha vært det firmaet her, som Jones tidligere, hadde sendt meg opplysninger om, i en link, for å forklare om tilsynelatende problemer med økonomien osv.:
http://www.purehelp.no/vis.asp?t_page=2&company_name=O+P+MAGNUSSEN+AS&ftknr=5B404E444616434346
Det firmaet, het altså O P Magnussen AS, og det står oppført med null kroner i omsetning (driftsinntekter), i 2005 og 2006.
Og Jones sier også, at det ble lagt ned, i desember 2007.
Firmaet står forresten også oppført, med å ha en person ansatt:
http://www.purehelp.no/vis.asp?t_page=1&company_name=O+P+MAGNUSSEN+AS&ftknr=5B404E444616434346
Her er hjemmesiden til firmaet:
http://www.hjelpekjelken.com/bedrifte.jsp
Firmaet drev med å produsere kjelker, til blant annet militæret, for å ha skadede personer i, etter snøscotere osv.
Jeg kikka litt mer på det nå, og det det dreier seg om, er en duk, mm., som man kan feste, til et par vanlige ski, og så får man en kjelke, som man kan transportere den skadede personen i, sikkert etter snøscoter, eller sikkert også, etter andre personer, at de trekker den skadede personen, etter seg, når de går på ski da, omtrent som f.eks. en pulk, sånn som jeg husker vi gjorde på vinterøvelse i militæret.
Jeg kan ikke skjønne det anderledes, enn at Mail on Sunday, lyver om denne saken
Det stod en artikkel, om denne saken, i den britiske avisen, Mail on Sunday, nå på søndag, som ble det ble kommentert om, i de norske nettavisene.
De norske avisene, gikk ikke i så detajl, om alt som var skrevet i the Mail on Sunday-artikkelen, men jeg skal se om jeg finner linken her:
http://www.mailonsunday.co.uk/pages/live/articles/news/news.html?in_article_id=565419&in_page_id=1770
Her skriver the Mail on Sunday, blant annet, om faren:
Petter, chief executive officer for a company that makes rescue equipment for Nato
Dette får jeg til å passe dårlig, med informasjonen ovenfor.
Vi kan jo for det første, sammenligne det med, hva The Times online skriver, som skrevet tidligere i denne posten:
Odd Petter Magnussen, an information technology consultant
http://www.timesonline.co.uk/tol/news/uk/crime/article3565402.ece
Og vi har jo sett ovenfor, at det firmaet, O P Magnussen, hadde null kroner i omsetning, i 2005 og 2006.
Og hun Mary-Jo Jones, fra Facebook, som man vel må ta med en klype salt hva sier, siden det virker som at hun skriver med falskt navn osv., men som visste at de bodde hos bestemoren.
Hun sa at firmaet var lagt ned, i desember.
Men uansett, om firmaet er lagt ned, eller om det har null kroner i omsetning.
Uansett, så synes jeg det skurrer litt, med å bruke tittelen, Chief Executive Officer, om daglig leder, i et såpass lite firma, som O P Magnussen, som vi så ovenfor, at kun hadde en ansatt.
Så jeg ville gjerne kikke litt mer, på hva den tittelen, Chief Executive Officer, egentlig betyr.
For meg, så er det noe lignende av konsernsjef, en tittel, som de kanskje hadde brukt på engelsk, på konsernsjefen i Orkla, eller Hydro.
Jeg leste litt om dette i går, og da lærte jeg, at Chief Executive Officer, eller CEO, er en tittel, som brukes, om øverste leder, i firma, som har et styre.
I firma som ikke har styre, så brukes vel, som jeg har lært fra jobb i England, tittelen, Managing Director.
Litt om firmaet Arvato Services Ltd., som jeg jobbet i, i 2005 og 2006
Nå har ikke jeg gått på BI eller Handelshøyskolen eller noe, selv om jeg kan litt om dette fra jobb i Storbritannia, blant annet jobber jeg som selvstendig næringsdrivende, som Company Researcher, nå, og jeg har jobbet i et firma i Storbritannia, som heter Arvato Services Ltd., tidligere, som er en del av det tyske Bertelsmann-konsernet.
Der skjedde det litt av hvert, men man snapper jo opp litt lærdom og, uansett hvor dårlige arbeidsforholdene måtte være.
(Mer om hva som forgikk på Aravato Services Ltd., på denne bloggen:
http://johncons.angelfire.com/blog/).
Jeg hadde et møte, da jeg jobbet på Arvato Service Ltd., med the Managing Director der.
Og Arvato Services Ltd, er et firma, innen outsourcing, av telefonsalg-tjenester og kundeservice.
Så jeg jobbet, på Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, over telefon, der.
Vi var vel ca. 20 ansatte, fra hele Norden, og også noen briter.
Og dette var kanskje en av ti avdelinger, hos Arvato Services Ltd, i Liverpool.
Men vi satt, i to store, åpne kontorlandskap, i 2. etg. og i perioder også i 5. etg, i den store kontorbygningen, the Cunard building, hvor firmaet, som overtok firmaet, som eide Titanic, holdt til.
Amerika-båtene, gikk jo fra Liverpool, mange av de, og denne transporten, ble administrert fra the Cunard-building da.
Men Amerika-båtene, er jo historie.
Men the Cunard Building, står igjen, nesten som en skyskraper, sammen med andre to andre kjente bygninger i Liverpool, the Liver Building, og the Port of Liverpool building.
Skal jeg se om jeg finner et bilde:
Der ser man the Cunard Building i midten.
Den bygningen med noe telt-duk aktige greier på, i nederst i venstre hjørne på bildet, er ferjeterminalen, over til andre siden av the Mersey, der heter det vel, the Wirral, mener jeg å huske.
De har bygd om ferjeterminalen, nå i fjor da, så det er mulig de har begynt å bruke den nye nå.
Han på hesten, mellom ferjeterminalen og the Cunard Building, er en britisk konge, fra imperie-tiden, uten at jeg husker nøyaktig navnet på han nå.
Men det var mens imperiet var på det mektigste vel.
Britene kontrollerte en veldig stor del av verden, med bemerkelsesverdig få folk, mener jeg å ha lest, om den kongens tidsperiode.
Og han er også, faren til moren til Kong Olav, mener jeg å huske, altså faren til Dronning Maud, hvis jeg ikke husker helt feil.
Skal jeg se om jeg finner navnet her da.
Jeg mener det var han her, Kong Edward VII, http://en.wikipedia.org/wiki/Edward_VII_of_the_United_Kingdom
Og den statuen, som er mellom rytterstatuen, og the Cunard Building, er et monument, som jeg mistenker viser, at første og andre verdenskrig, var en seier, i kampen mot etterkommerne av vikingene.
Det er i hvertfall en mulig tolkning, synes jeg det kan virke som:
Og Arvato Services Ltd., var altså et stor firma, med flere hundre ansatte, fordelt på to store åpne kontorlandskap, i to etasjer, av the Cunard Bulding.
Etter råd fra politiet, tok opp problemene i firma, (se link til blogg ovenfor), med Managing Director, i firma.
Og da, så sa Managing Director, at jeg skulle være hjemme, med lønn, til firmaet hadde fått undersøkt om problemene.
Så skulle de ringe meg.
De ringte aldri, de bare dyttet et brev, fra en dame på HR-avdelingen der, som var med på trakasseringen og dekket for andre, i møte.
De skyvde det brevet under døra til bygningen der jeg bor.
De spanderte ikke engang et frimerke, et stort firma som Arvato Services Ltd., del av det store konsernet Bertelsmann, med mange titalls tusen ansatte, i Amerika og Europa, og sikkert også i andre verdensdeler.
Så man bør ikke stole for mye, på sånne Managing Director-er.
Men nå skrev jeg meg litt bort her, skal jeg se om jeg finner ut mer om Chief Executive Officer-tittelen.
Chief Executive Officer
Managing director is the term used for the chief executive of many limited companies in the United Kingdom, Commonwealth and some other English speaking countries. The title reflects their role as both a member of the Board of Directors but also as the senior manager.
At investment banks and other financial institutions, "managing director" does not refer to the chief executive but can rather refer to the head of a major business unit.
The term Chief Executive (or its American equivalent "Chief Executive Officer" or just "CEO") is in general usage in the United Kingdom for the senior executive of public limited companies, charities and Executive Agencies. At subsidiary companies usage is more variable, with managing director often preferred.
http://en.wikipedia.org/wiki/Managing_director
Sånn som jeg skjønner det, så skal det være, et ordentlig stort firma, før man kan bruke tittelen Chief Executive Officer, uten at det blir tøysete.
Det ligger jo i tittelen, at det er snakk om, den høyeste lederen, i firmaet.
Og i et firma med en ansatt, som i firmaet O P Magnussen, selv om det ikke har hatt noe omsetning, de siste to-tre årene.
Alikevel, så å kalle daglig leder, i et så lite firma, for høyeste utførende offiser, eller hva det blir.
Utførende, betyr vel, at personen, skal utføre det styret sier.
Men å kalle personen, høyeste leder, når det er et firma, med en ansatt.
Det mener jeg blir tullete.
Jeg mener at da holder det, med å si daglig leder, og ikke høyeste leder.
Jeg mener, at det å skrive, som the Mail on Sunday gjør, at faren er høyeste leder, i et firma, som produserer redningsutstyr, for Nato.
Når firmaet, lagde duker, til kjelker, hadde en ansatt, og har hatt null kroner i omsetning, i de siste to år.
Og firmaet, visstnok, skal også ha blitt lagt ned, i desember i fjor.
Jeg mener dette nok må være bevisst, fra the Mail on Sunday, for å få britiske avislesere, til å tro, at faren, er en mektig konsernsjef, når han egentlig er arbeidsledig, og f.eks. bor i huset til bestemoren.
Kommentar jeg prøvde å poste, på kommentar-feltet, til Mail on Sunday-artikkelen
Jeg tror dette må ha vært bevisst, fra Mail on Sunday, for å villede britiske avislesere.
Som vi har sett, har blitt villedet tidligere.
Media i Storbritannia, har konsekvent, insistert, på at den myrdede personen, var en sositet.
Og The Times online, så vi, skrev at faren var en IT-konsulent.
Men hvordan skal man tolke dette?
Er det noe, som den britiske pressen, prøver å skjule?
Jeg skal lime inn den kommentaren, som jeg prøvde å poste, på Mail on Sunday, sitt kommentarfelt, i forbindelse med artikkelen:
I'm an expat from Norway, living in the UK.
I was just wondering, if a four bedroom flat in Victoria, wouldn't be very expensive to rent, especially if it only were the two girls mentioned in the article, who rented the flat.
And from what I can understand from this link, a Norwegian expat, on the MBA-programme, would have to pay more than £14.000 a term(?)
http://www.ebslondon.ac.uk/courses/financial_info/course_fees.aspx
And, it says that her father is the CEO, of a company producing rescue-material for Nato:
http://www.hjelpekjelken.com/forsidee.jsp
But this company, seems to have been having financial problems:
http://www.purehelp.no/vis.asp?t_page=2&company_name=O+P+MAGNUSSEN+AS&ftknr=5B404E444616434346
Anyway, it's not a big company, it has/had only one employee:
http://www.purehelp.no/vis.asp?t_page=1&company_name=O+P+MAGNUSSEN+AS&ftknr=5B404E444616434346
So I don't think they should use the title CEO, maybe 'Holder', or Managing Director.
http://www.mailonsunday.co.uk/pages/live/articles/news/news.html?in_article_id=565419&in_page_id=1770
http://www.facebook.com/group.php?gid=11372532766&ref=mf
Denne kommentaren, har jeg fortsatt ikke fått noen tilbakemeldinger på, fra Mail on Sunday.
Men de jobber kanskje bare på søndager, siden det er en søndagsavis.
Nina Brantzegs rolle?
I artikkelen, fra Mail on Sunday, så kan det jo virke som, at den drepte Magnussen, og venninnen hennes, som snakker ut i artikkelen, Nina Brantzeg, delte en fem roms leilighet, i Victoria, sentralt i London.
Fra det jeg vet fra før, så er leieprisen på boliger, over det dobbelte, i London, i forhold til Oslo.
Skal jeg prøve å finne ut mer om hva en slik leilighet vil koste å leie.
Nå tok jeg bare den første boligen jeg fant, med fire soverom, i det området av London, som er et bra strøk.
Jeg så nå, at det er like ved f.eks. Belgrave, hvor alle ambasadene holder til, bortsett fra den svenske, av en eller annen anledning.
Jeg var der, for et års tid siden, og prøvde å få hjelp av ambassaden, med problemene på Arvato Services Ltd, for jeg var litt bekymret for om de nordiske damene, som jobbet på Microsoft-akterveringa, ble utnyttet av noen organiserte gjenger eller mob, eller noe, siden det virket som at noe var galt der.
(Det står mer på den bloggen jeg linket til tidligere i denne posten).
Ambassaden, ville ikke gi noen hjelp forresten, fortalte de over telefon, i mars i fjor.
Jeg var der to ganger, med alle dokumentene, om problemen, med arbeidsforholdene i firmaet, og også noen dokumenter fra problemene med det britiske politet, som skrev brev til meg, og kalte meg 'Miss Erik Ribsskog', og lyvde, og sa at Citizens Advice Bureau, var drevet av myndighetene, i Storbritannia, mens det riktige er, at de er en veldedig organisasjon, mm.
Det var prisen for å leie en fem roms i nærheten av Victoria, i London ja:
http://www.douglasandgordon.com/dng/buy/details.php/Rent/ID/6279/ResultNo/0/Rent/PriceFrom/650/PriceTo/99999999/BedroomsMin/0/BedroomsMax/4/PType/0/SearchType/2/Area8/
Det var £1350 i uka vel, det må vi gange med 4.33 da, er det vel da ca., for å få månedsprisen.
Det ble £5845.50 i måneden.
Det vil si ca. 60.000, i måneden.
Og nå tror jeg ikke dette var den dyreste fem-roms boligen, i det området.
Det finnes vel dyrere og billigere fem-roms boliger der, vil jeg tippe.
Men la oss si leilgheten dems, kosta 50.000 å leie i måneden da, for å ta et tall, som jeg vel ikke synes høres alt for urealistisk ut, når man tenker på boligprisene, i de fineste delene av London, hvor en vanlig bolig, vel sjelden koster mindre enn 5-10 millioner norske, ville jeg tippe.
Men hun Brantzeg, het hun vel, hun ble jo sitert på, i den artikkelen, at hun hadde en deltidsjobb, i en butikk.
Og da skjønner man jo, at de har råd til en leilighet, til 50.000 i måneden, og å gå på den dyreste klubben i byen, og ta drinker der, hvor jeg vel ikke skal gjette på hvor mye drinkene kostet, men det var visst veldig dyrt.
Men hvis man jobber i butikk, i England, som ekstra-jobb, ved siden av studiene, slik som Brantzeg, så tjener man ca. £5 i timen.
Det var det vi tjente på Arvato, og jeg har jobbet mange år i butikk, i Norge, og jeg har søkt jobb på Tesco osv., her i Liverpool, og nå senest Spar, så jeg vet hva butikklønningene pleier å ligge på.
De er mye lavere enn de norske, og leilighetene i London, var som vi så, mye dyrere enn de norske.
Hvis Brantzeg, jobbet to dager i uken, ved siden av studiene på Regents, så ville hun tjene, ca., 16 timer ganger £5, det blir £80, i uka.
Ganger med 4.33, det og da.
Og da blir det, £346.40 i måneden, dvs. ca 3500 norske, før skatt.
Ca 3000 etter skatt da.
Så tar vi husleia. 50.000 minus lønn, 3000.
Da blir det 47.000 igjen.
Studielånet, når man studerer i utlandet, og tar Mastergrad
I kommentaren, som jeg skrev inn til Mail on Sunday online, så linket jeg til en webside, hvor det stod hva det kostet å studere der.
Det står i Mail on Sunday artikkelen, at det kostet £10.000, i året, altså ca. 100.000 norske.
Dette så jeg der, var study abroad priser.
Da jeg studerte på University of Sunderland, i 2004/05, så måtte jeg betale ca £5.400, mener jeg det var, i halvåret.
Så det ble ca. 110.000 norske i året da, i studieavgifter, hvis jeg ikke husker helt feil.
Det var mange tyskere som studerte der, og det var også folk fra Spania og Italia, som jeg delte leilighet med der.
De som var fra EU-land, de betalte bare det samme som briter, tror jeg, det var vel ca. 10-20.000 norske, i året, for å studere da.
Jeg gikk på Study Abroad, og siden jeg var fra Norge, så måtte jeg betale mye mer.
Ca. 110.000 norske i året.
Hvis jeg husker riktig.
Men, jeg sjekker før jeg dro over, hvor det var billigst å studere.
Jeg sjekka i London, og der var det dyrere enn i Sunderland og Newcastle osv., husker jeg.
Sunderland var aller billigst, så jeg dro dit, for jeg tenkte at det var jo ikke nødvendig å ta opp mer studielån enn nødvendig, samtidig som at universitetet der, samarbeidet med HiO, og jeg fikk bra inntrykk fra websidene til University of Sunderland osv.
Men Study Abroad, det er bare et eller to semestre.
Så hvis man skal ta en mastergrad, så må man betale det samme som briter vel, minst.
Og det var visst noe sånt som £14.000, i halvåret.
Altså ca. 300.000 norske i året.
For en fire eller femårig master, så vil det bli et studielån, på rundt 1.5 - 2 millioner vel, for man må jo ha penger til husleie og mat osv. og.
Så det er mulig at lånekassa spytter ut studielån.
Men en jobb innen 'fashion' som vel var målet, med et studilån på 2 millioner.
Hm, sier jeg.
Jeg var vel i en lignende situasjon, når jeg dro til England for å studere.
Jeg var ikke rik jeg heller, jeg måtte jobbe, som venninnene sa i Dagbladet-artikkelen, at hun som ble myrdet måtte.
Men jeg ville ikke ta på meg 2 millioner i studielån.
Da var det bedre å dra til Sunderland, der ville en slik grad, koste ca. en tredel, av det den ville kostet i London.
Eller man kunne sikkert fått en slik grad, til det dobbelte av prisen som i Sunderland, hvis man hadde valgt et billigere studiested, i London.
Men på Regents, så ville jeg nok tro at det ville kostet det tredobbelte.
Og hun her, Magnussen, hun hadde jo avbrudte medisin-studier, i Polen, fra tidligere, stod det i noen nettaviser.
Så hun hadde nok antagelig studielån fra før.
Så at hun da drar til London, for å ta en utdannelse, som var tre ganger så dyr, som f.eks. i Sunderland.
For å få en jobb, innen fashion.
Jeg synes det høres litt rart ut.
Skatte-tallene for 2006, blir det vel
Jeg sjekka også skatte-tallene for hun som ble myrdet, og hun fra Mail on Sunday-artikkelen da.
Og det viste seg, at hun Magnussen, hun hadde jobbet, en vanlig årslønn, i 2006, sikkert ved siden av studier, så hun må ha stått på og vært dyktig, synes jeg det virker som:
http://skatt.na24.no/Search.asp?ID=420565
Men hun Brantzeg, hun hadde ikke jobba noe nesten:
http://skatt.na24.no/Search.asp?ID=320230
Så hvis jeg skulle gjette, så ville jeg tro at hun Magnussen, var den mest ordentlige, og hardt-arbeidende kanskje.
Hun fikk jo veldig bra resultater på skolen også.
Men men.
Spørsmålet, er vel kanskje også hva som skjedde i Polen, da hun måtte avbryte studiene der, siden hun var så dyktig på studiene i London.
Men uansett, så er det nok ikke noen særlig tvil om, tror jeg nok dessverre, at noe må være galt i denne saken.
Og at man vel nok, kanskje, vil jeg rope et lite varsku om, burde ta en liten kikk på institusjoner, som politiet og pressens, rolle, i dagens samfunn, generelt i vår globaliserte verden.
For hva de holder på med, det lurer jeg litt på.
Jeg er ikke overbevist, om at de ikke driver med noe lureri.
Så det synes jeg nesten, at jeg nok burde rope et lite varsku om da.
Så om den filmen, som jeg bare har sett reklame for, om han karen, som plutselig finner ut, at han har levd i en sånn boble-verden, eller noe.
Han ser at det er en verden utenfor den byen han har levd i hele livet.
Er det sånn det er for Norge?
Er ikke Matrix science fiction?
Er Matrix en dokumentar?
Jeg ville lurt litt på sånne ting, når jeg ser hvordan institusjoner som pressen og politiet driver på generellt.
At det er masse tullball som foregår, men som ikke kommer ut, fordi disse er korrupte og samarbeider bak scenen, i varierende grad.
Og at Ola Nordmann, er igjen, på scenen, og tror på samme måte, som han i den filmen, at verden var sånn og sånn.
Også skjønner han ikke, at det er noen luringer, som driver og regiserer, og kontrollerer folka.
Det ville jeg ropt et lite varsku om her.
For noe lureri er det nok tror jeg.
Når jeg sitter her, i en leilighet, i Liverpool, og plutselig finner ut en hel masse ting, som journalistene i Norge og England, tydeligvis ikke skjønner noe som helst av.
Da tror jeg det må være noe veldig galt, et eller annet sted.
Så jeg skjønner egentlig ikke hva annet det kan være, enn at det er noe Matrix/The Truman Show opplegg, eller hva den het, den filmen, med han som kjørte over den broa, og så fant han ut at det var en verden utenfor hans verden eller noe.
Jeg lurer på om det kan være sånn i virkeligheten og, at det er en verden, utenfor vår verden, og det vi vår se i vår verden, det er sånn tull, som VG, Dagbladet, Aftenposten og Mail on Sunday, vil at vi skal se.
Mens, hvis man graver dem litt i sømmene, så dukker opp sånne regelrette, organiserte løgner, som jeg ikke kan skjønne det på noen annen måte, enn at dette må være, siden det virker som at hele pressen i Norge, Storbritannia, og resten av verden, er med på dette.
Så dette ville jeg nok ropt et lite varsku om.
Og arrester meg gjerne.
Eller ikke bokstavlig da, til politiet.
Men til de andre, arrester meg gjerne, hvis det er noe jeg har tatt feil om, og skriv gjerne om dette i en kommentar.
Så får vi håpe at det er jeg som tar feil, og at pressen har rett, og ikke omvendt.
Selv om jeg må være ærlig å si, at jeg egentlig ikke kan skjønne det på noen annen måte, enn at pressen pumper folk fulle av løgn, og at det må være noe som foregår.
Så får vi se hva som skjer.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Oppdatering fra 22/2/2009:
Da jeg så etter et illustrasjonsbilde til å bruke til denne bloggposten, på forsiden av johncons-blogg, så fant jeg en spansk(?) artikkel, hvor det er skrevet mer om drapet, hvor man kan se bilder osv., som kanskje kan tyde på at dette ikke er snakk om A4-studenter, eller hva man skal kalle det, (oversatt med Google translate fra spansk til norsk):
http://translate.google.com/translate?prev=_t&hl=en&ie=UTF-8&u=http://www.starmonitor.com/A_Porto/C3/News6.htm&sl=es&tl=no&history_state0=
Grunnen til at jeg begynte å engasjere meg i denne saken, var fordi noen venner av Martine Vik Magnussen, gikk ut med, i en Dagbladet-artikkel, at hun ikke var en sositet, slik britisk presse, hadde gått ut med:
http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/03/19/530139.html
Tidligere, så har jeg oversatt en del fotball-artikler, fra skandinaviske nett-aviser, og postet på engelske fotball-forum, osv.
Så jeg tenkte jeg kunne gjøre det samme, da jeg så den Dagbladet artikkelen da.
Siden det virket for meg, som at folk i Storbritannia, ble lurt litt, eller i hvertfall villedet litt, av den engelsk-språkelige pressen.
(Noe jeg også har synes har skjedd tidligere, blant annet i forbindelse med Muhammed-tegningene:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/03/johncons-date-2008-02-24-time-235341-im.html).
Her er resultatet, av oversettelsen av Dagbladet-artikkelen:
http://www.ukchatterbox.co.uk/msg/1798789
Facebook-gruppen International hunt for the truth about the murder of Martine Vik Magnussen
Jeg har alltid pleid å følge med i avisene, siden jeg begynte å kjøpe VG og Dagbladet, som tenåring, og også tidligere, når jeg pleide å lese Aftenposten og Drammens Tidende, hos besteforeldrene mine i Svelvik, da jeg pleide å gå dit etter skolen, fra jeg flyttet til Berger, da jeg var ni år.
Og bestefaren min der, Øivind, og også fattern da, de pleide å følge med en del på nyhetene osv.
Så det ble til at jeg fulgte med også.
Og det har jeg vel gjort stort sett hele tiden, siden den gang, og dette var på slutten av 70-tallet, jeg flyttet til Berger, i 1979.
Så, etter at jeg har flyttet til England, så har jeg fortsatt å lese de norske nettavisene, for å følge med, på hva som foregår i Norge.
Og i slutten av mars, så begynte det jo å stå i de norske nettavisene, at det var opprettet en Facebook-gruppe, for å prøve å løse mordet på Martine Vik Magnussen.
Så da ble det til at jeg, som tusenvis andre, meldte meg på den gruppen.
Jeg tenkte jeg kunne jo bidra, med å poste den oversettelsen, av den Dagbladet-artikkelen, linket til ovenfor, så det gjorde jeg.
Senere, så ble det også spurt, om noen kunne oversette en VG-artikkel, og da gjorde jeg det og.
Jeg fulgte ikke saken i nyhetene så nøye, men en annen Facebook-bruker, Mary-Jo Jones, begynte å oppdatere meg, om ting i forbindelse med denne saken, som ikke stod i avisene:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/05/person-who-sent-me-messages-on-facebook.html
http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/05/oppdatering-facebook-samtale-mary-jo.html
http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/05/snne-luringer-som-skriver-til-en-med.html
Navnet denne personen brukte på Facebook, var som nevnt, Mary-Jo Jones.
Men, jeg har senere, ikke klart å finne dette navnet, på Google, eller telefonkatalogen-online, så man må vel gå ut fra, at dette er et falskt navn.
Grunn til å mistenke, at det kan være noen 'ugler i mosen', et eller annet sted, i forbindelse med denne saken
Britisk presse, har hele tiden fremstilt Martine Vik Magnussen, som en sositet.
Og dette er såpass veldokumentert nå, at hun var en vanlig norsk jente, og ikke en sositet.
Så dette, at britisk presse, insisterer på, at hun var en sositet, det mener jeg, er grunn til å mistenke, at det kan være noen 'ugler i mosen', inne i bildet, i denne saken.
Så derfor går jeg videre om dette.
Hva Mary-Jo Jones, sa om denne saken, på Facebook
Mary-Jo Jones, skrev blant annet, at familien, ikke hadde så bra økonomi, og at de bodde hos bestemoren.
Uten at dette nødvendigvis behøver å bety noe da.
Men det fikk jeg senere bekreftet, av en, som jeg så det stod i nyhetene, holdt tale i begravelsen hennes.
Skal jeg se om jeg finner det:
Da hun Mary-Jo Jones, begynte å kontakte meg, om de her tingene, så begynte jeg å søke litt på nettet.
Da så jeg, at det stod, i The Times online, var det vel, at faren jobbet som IT-konsulent:
Odd Petter Magnussen, an information technology consultant
http://www.timesonline.co.uk/tol/news/uk/crime/article3565402.ece
Og, jeg fant ut, at han hadde jobbet i WM-data, som det het før, et svensk-eiet datafirma, vel, selv om det så ut til å ha flest avdelinger i Norge:
Artikkelforfatteren Odd Petter Magnussen er markedssjef i dokumentdivisjonen i WM-data
http://www.wmdata.no/wmwebb/media/inblno0199.pdf
(Markedsjef, er vel forresten ikke det samme, som IT-konsulent, da, så hva det var, som The Times mente, det er vanskelig for meg å si).
Da fikk jeg dette svaret tilbake fra Mary-Jo Jones:
kjapt innom:) Jeg vet bare at de alle bor i bestemorens hus, han hadde et lite firma han la ned nå i desember og det med VM data er jo årevis siden, så tror ikke han har gjort så mye mer enn å jobbe i det firmaet han la ned.
Og det firma han la ned, i desember, det må nok ha vært det firmaet her, som Jones tidligere, hadde sendt meg opplysninger om, i en link, for å forklare om tilsynelatende problemer med økonomien osv.:
http://www.purehelp.no/vis.asp?t_page=2&company_name=O+P+MAGNUSSEN+AS&ftknr=5B404E444616434346
Det firmaet, het altså O P Magnussen AS, og det står oppført med null kroner i omsetning (driftsinntekter), i 2005 og 2006.
Og Jones sier også, at det ble lagt ned, i desember 2007.
Firmaet står forresten også oppført, med å ha en person ansatt:
http://www.purehelp.no/vis.asp?t_page=1&company_name=O+P+MAGNUSSEN+AS&ftknr=5B404E444616434346
Her er hjemmesiden til firmaet:
http://www.hjelpekjelken.com/bedrifte.jsp
Firmaet drev med å produsere kjelker, til blant annet militæret, for å ha skadede personer i, etter snøscotere osv.
Jeg kikka litt mer på det nå, og det det dreier seg om, er en duk, mm., som man kan feste, til et par vanlige ski, og så får man en kjelke, som man kan transportere den skadede personen i, sikkert etter snøscoter, eller sikkert også, etter andre personer, at de trekker den skadede personen, etter seg, når de går på ski da, omtrent som f.eks. en pulk, sånn som jeg husker vi gjorde på vinterøvelse i militæret.
Jeg kan ikke skjønne det anderledes, enn at Mail on Sunday, lyver om denne saken
Det stod en artikkel, om denne saken, i den britiske avisen, Mail on Sunday, nå på søndag, som ble det ble kommentert om, i de norske nettavisene.
De norske avisene, gikk ikke i så detajl, om alt som var skrevet i the Mail on Sunday-artikkelen, men jeg skal se om jeg finner linken her:
http://www.mailonsunday.co.uk/pages/live/articles/news/news.html?in_article_id=565419&in_page_id=1770
Her skriver the Mail on Sunday, blant annet, om faren:
Petter, chief executive officer for a company that makes rescue equipment for Nato
Dette får jeg til å passe dårlig, med informasjonen ovenfor.
Vi kan jo for det første, sammenligne det med, hva The Times online skriver, som skrevet tidligere i denne posten:
Odd Petter Magnussen, an information technology consultant
http://www.timesonline.co.uk/tol/news/uk/crime/article3565402.ece
Og vi har jo sett ovenfor, at det firmaet, O P Magnussen, hadde null kroner i omsetning, i 2005 og 2006.
Og hun Mary-Jo Jones, fra Facebook, som man vel må ta med en klype salt hva sier, siden det virker som at hun skriver med falskt navn osv., men som visste at de bodde hos bestemoren.
Hun sa at firmaet var lagt ned, i desember.
Men uansett, om firmaet er lagt ned, eller om det har null kroner i omsetning.
Uansett, så synes jeg det skurrer litt, med å bruke tittelen, Chief Executive Officer, om daglig leder, i et såpass lite firma, som O P Magnussen, som vi så ovenfor, at kun hadde en ansatt.
Så jeg ville gjerne kikke litt mer, på hva den tittelen, Chief Executive Officer, egentlig betyr.
For meg, så er det noe lignende av konsernsjef, en tittel, som de kanskje hadde brukt på engelsk, på konsernsjefen i Orkla, eller Hydro.
Jeg leste litt om dette i går, og da lærte jeg, at Chief Executive Officer, eller CEO, er en tittel, som brukes, om øverste leder, i firma, som har et styre.
I firma som ikke har styre, så brukes vel, som jeg har lært fra jobb i England, tittelen, Managing Director.
Litt om firmaet Arvato Services Ltd., som jeg jobbet i, i 2005 og 2006
Nå har ikke jeg gått på BI eller Handelshøyskolen eller noe, selv om jeg kan litt om dette fra jobb i Storbritannia, blant annet jobber jeg som selvstendig næringsdrivende, som Company Researcher, nå, og jeg har jobbet i et firma i Storbritannia, som heter Arvato Services Ltd., tidligere, som er en del av det tyske Bertelsmann-konsernet.
Der skjedde det litt av hvert, men man snapper jo opp litt lærdom og, uansett hvor dårlige arbeidsforholdene måtte være.
(Mer om hva som forgikk på Aravato Services Ltd., på denne bloggen:
http://johncons.angelfire.com/blog/).
Jeg hadde et møte, da jeg jobbet på Arvato Service Ltd., med the Managing Director der.
Og Arvato Services Ltd, er et firma, innen outsourcing, av telefonsalg-tjenester og kundeservice.
Så jeg jobbet, på Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, over telefon, der.
Vi var vel ca. 20 ansatte, fra hele Norden, og også noen briter.
Og dette var kanskje en av ti avdelinger, hos Arvato Services Ltd, i Liverpool.
Men vi satt, i to store, åpne kontorlandskap, i 2. etg. og i perioder også i 5. etg, i den store kontorbygningen, the Cunard building, hvor firmaet, som overtok firmaet, som eide Titanic, holdt til.
Amerika-båtene, gikk jo fra Liverpool, mange av de, og denne transporten, ble administrert fra the Cunard-building da.
Men Amerika-båtene, er jo historie.
Men the Cunard Building, står igjen, nesten som en skyskraper, sammen med andre to andre kjente bygninger i Liverpool, the Liver Building, og the Port of Liverpool building.
Skal jeg se om jeg finner et bilde:
Der ser man the Cunard Building i midten.
Den bygningen med noe telt-duk aktige greier på, i nederst i venstre hjørne på bildet, er ferjeterminalen, over til andre siden av the Mersey, der heter det vel, the Wirral, mener jeg å huske.
De har bygd om ferjeterminalen, nå i fjor da, så det er mulig de har begynt å bruke den nye nå.
Han på hesten, mellom ferjeterminalen og the Cunard Building, er en britisk konge, fra imperie-tiden, uten at jeg husker nøyaktig navnet på han nå.
Men det var mens imperiet var på det mektigste vel.
Britene kontrollerte en veldig stor del av verden, med bemerkelsesverdig få folk, mener jeg å ha lest, om den kongens tidsperiode.
Og han er også, faren til moren til Kong Olav, mener jeg å huske, altså faren til Dronning Maud, hvis jeg ikke husker helt feil.
Skal jeg se om jeg finner navnet her da.
Jeg mener det var han her, Kong Edward VII, http://en.wikipedia.org/wiki/Edward_VII_of_the_United_Kingdom
Og den statuen, som er mellom rytterstatuen, og the Cunard Building, er et monument, som jeg mistenker viser, at første og andre verdenskrig, var en seier, i kampen mot etterkommerne av vikingene.
Det er i hvertfall en mulig tolkning, synes jeg det kan virke som:
Og Arvato Services Ltd., var altså et stor firma, med flere hundre ansatte, fordelt på to store åpne kontorlandskap, i to etasjer, av the Cunard Bulding.
Etter råd fra politiet, tok opp problemene i firma, (se link til blogg ovenfor), med Managing Director, i firma.
Og da, så sa Managing Director, at jeg skulle være hjemme, med lønn, til firmaet hadde fått undersøkt om problemene.
Så skulle de ringe meg.
De ringte aldri, de bare dyttet et brev, fra en dame på HR-avdelingen der, som var med på trakasseringen og dekket for andre, i møte.
De skyvde det brevet under døra til bygningen der jeg bor.
De spanderte ikke engang et frimerke, et stort firma som Arvato Services Ltd., del av det store konsernet Bertelsmann, med mange titalls tusen ansatte, i Amerika og Europa, og sikkert også i andre verdensdeler.
Så man bør ikke stole for mye, på sånne Managing Director-er.
Men nå skrev jeg meg litt bort her, skal jeg se om jeg finner ut mer om Chief Executive Officer-tittelen.
Chief Executive Officer
Managing director is the term used for the chief executive of many limited companies in the United Kingdom, Commonwealth and some other English speaking countries. The title reflects their role as both a member of the Board of Directors but also as the senior manager.
At investment banks and other financial institutions, "managing director" does not refer to the chief executive but can rather refer to the head of a major business unit.
The term Chief Executive (or its American equivalent "Chief Executive Officer" or just "CEO") is in general usage in the United Kingdom for the senior executive of public limited companies, charities and Executive Agencies. At subsidiary companies usage is more variable, with managing director often preferred.
http://en.wikipedia.org/wiki/Managing_director
Sånn som jeg skjønner det, så skal det være, et ordentlig stort firma, før man kan bruke tittelen Chief Executive Officer, uten at det blir tøysete.
Det ligger jo i tittelen, at det er snakk om, den høyeste lederen, i firmaet.
Og i et firma med en ansatt, som i firmaet O P Magnussen, selv om det ikke har hatt noe omsetning, de siste to-tre årene.
Alikevel, så å kalle daglig leder, i et så lite firma, for høyeste utførende offiser, eller hva det blir.
Utførende, betyr vel, at personen, skal utføre det styret sier.
Men å kalle personen, høyeste leder, når det er et firma, med en ansatt.
Det mener jeg blir tullete.
Jeg mener at da holder det, med å si daglig leder, og ikke høyeste leder.
Jeg mener, at det å skrive, som the Mail on Sunday gjør, at faren er høyeste leder, i et firma, som produserer redningsutstyr, for Nato.
Når firmaet, lagde duker, til kjelker, hadde en ansatt, og har hatt null kroner i omsetning, i de siste to år.
Og firmaet, visstnok, skal også ha blitt lagt ned, i desember i fjor.
Jeg mener dette nok må være bevisst, fra the Mail on Sunday, for å få britiske avislesere, til å tro, at faren, er en mektig konsernsjef, når han egentlig er arbeidsledig, og f.eks. bor i huset til bestemoren.
Kommentar jeg prøvde å poste, på kommentar-feltet, til Mail on Sunday-artikkelen
Jeg tror dette må ha vært bevisst, fra Mail on Sunday, for å villede britiske avislesere.
Som vi har sett, har blitt villedet tidligere.
Media i Storbritannia, har konsekvent, insistert, på at den myrdede personen, var en sositet.
Og The Times online, så vi, skrev at faren var en IT-konsulent.
Men hvordan skal man tolke dette?
Er det noe, som den britiske pressen, prøver å skjule?
Jeg skal lime inn den kommentaren, som jeg prøvde å poste, på Mail on Sunday, sitt kommentarfelt, i forbindelse med artikkelen:
I'm an expat from Norway, living in the UK.
I was just wondering, if a four bedroom flat in Victoria, wouldn't be very expensive to rent, especially if it only were the two girls mentioned in the article, who rented the flat.
And from what I can understand from this link, a Norwegian expat, on the MBA-programme, would have to pay more than £14.000 a term(?)
http://www.ebslondon.ac.uk/courses/financial_info/course_fees.aspx
And, it says that her father is the CEO, of a company producing rescue-material for Nato:
http://www.hjelpekjelken.com/forsidee.jsp
But this company, seems to have been having financial problems:
http://www.purehelp.no/vis.asp?t_page=2&company_name=O+P+MAGNUSSEN+AS&ftknr=5B404E444616434346
Anyway, it's not a big company, it has/had only one employee:
http://www.purehelp.no/vis.asp?t_page=1&company_name=O+P+MAGNUSSEN+AS&ftknr=5B404E444616434346
So I don't think they should use the title CEO, maybe 'Holder', or Managing Director.
http://www.mailonsunday.co.uk/pages/live/articles/news/news.html?in_article_id=565419&in_page_id=1770
http://www.facebook.com/group.php?gid=11372532766&ref=mf
Denne kommentaren, har jeg fortsatt ikke fått noen tilbakemeldinger på, fra Mail on Sunday.
Men de jobber kanskje bare på søndager, siden det er en søndagsavis.
Nina Brantzegs rolle?
I artikkelen, fra Mail on Sunday, så kan det jo virke som, at den drepte Magnussen, og venninnen hennes, som snakker ut i artikkelen, Nina Brantzeg, delte en fem roms leilighet, i Victoria, sentralt i London.
Fra det jeg vet fra før, så er leieprisen på boliger, over det dobbelte, i London, i forhold til Oslo.
Skal jeg prøve å finne ut mer om hva en slik leilighet vil koste å leie.
Nå tok jeg bare den første boligen jeg fant, med fire soverom, i det området av London, som er et bra strøk.
Jeg så nå, at det er like ved f.eks. Belgrave, hvor alle ambasadene holder til, bortsett fra den svenske, av en eller annen anledning.
Jeg var der, for et års tid siden, og prøvde å få hjelp av ambassaden, med problemene på Arvato Services Ltd, for jeg var litt bekymret for om de nordiske damene, som jobbet på Microsoft-akterveringa, ble utnyttet av noen organiserte gjenger eller mob, eller noe, siden det virket som at noe var galt der.
(Det står mer på den bloggen jeg linket til tidligere i denne posten).
Ambassaden, ville ikke gi noen hjelp forresten, fortalte de over telefon, i mars i fjor.
Jeg var der to ganger, med alle dokumentene, om problemen, med arbeidsforholdene i firmaet, og også noen dokumenter fra problemene med det britiske politet, som skrev brev til meg, og kalte meg 'Miss Erik Ribsskog', og lyvde, og sa at Citizens Advice Bureau, var drevet av myndighetene, i Storbritannia, mens det riktige er, at de er en veldedig organisasjon, mm.
Det var prisen for å leie en fem roms i nærheten av Victoria, i London ja:
http://www.douglasandgordon.com/dng/buy/details.php/Rent/ID/6279/ResultNo/0/Rent/PriceFrom/650/PriceTo/99999999/BedroomsMin/0/BedroomsMax/4/PType/0/SearchType/2/Area8/
Det var £1350 i uka vel, det må vi gange med 4.33 da, er det vel da ca., for å få månedsprisen.
Det ble £5845.50 i måneden.
Det vil si ca. 60.000, i måneden.
Og nå tror jeg ikke dette var den dyreste fem-roms boligen, i det området.
Det finnes vel dyrere og billigere fem-roms boliger der, vil jeg tippe.
Men la oss si leilgheten dems, kosta 50.000 å leie i måneden da, for å ta et tall, som jeg vel ikke synes høres alt for urealistisk ut, når man tenker på boligprisene, i de fineste delene av London, hvor en vanlig bolig, vel sjelden koster mindre enn 5-10 millioner norske, ville jeg tippe.
Men hun Brantzeg, het hun vel, hun ble jo sitert på, i den artikkelen, at hun hadde en deltidsjobb, i en butikk.
Og da skjønner man jo, at de har råd til en leilighet, til 50.000 i måneden, og å gå på den dyreste klubben i byen, og ta drinker der, hvor jeg vel ikke skal gjette på hvor mye drinkene kostet, men det var visst veldig dyrt.
Men hvis man jobber i butikk, i England, som ekstra-jobb, ved siden av studiene, slik som Brantzeg, så tjener man ca. £5 i timen.
Det var det vi tjente på Arvato, og jeg har jobbet mange år i butikk, i Norge, og jeg har søkt jobb på Tesco osv., her i Liverpool, og nå senest Spar, så jeg vet hva butikklønningene pleier å ligge på.
De er mye lavere enn de norske, og leilighetene i London, var som vi så, mye dyrere enn de norske.
Hvis Brantzeg, jobbet to dager i uken, ved siden av studiene på Regents, så ville hun tjene, ca., 16 timer ganger £5, det blir £80, i uka.
Ganger med 4.33, det og da.
Og da blir det, £346.40 i måneden, dvs. ca 3500 norske, før skatt.
Ca 3000 etter skatt da.
Så tar vi husleia. 50.000 minus lønn, 3000.
Da blir det 47.000 igjen.
Studielånet, når man studerer i utlandet, og tar Mastergrad
I kommentaren, som jeg skrev inn til Mail on Sunday online, så linket jeg til en webside, hvor det stod hva det kostet å studere der.
Det står i Mail on Sunday artikkelen, at det kostet £10.000, i året, altså ca. 100.000 norske.
Dette så jeg der, var study abroad priser.
Da jeg studerte på University of Sunderland, i 2004/05, så måtte jeg betale ca £5.400, mener jeg det var, i halvåret.
Så det ble ca. 110.000 norske i året da, i studieavgifter, hvis jeg ikke husker helt feil.
Det var mange tyskere som studerte der, og det var også folk fra Spania og Italia, som jeg delte leilighet med der.
De som var fra EU-land, de betalte bare det samme som briter, tror jeg, det var vel ca. 10-20.000 norske, i året, for å studere da.
Jeg gikk på Study Abroad, og siden jeg var fra Norge, så måtte jeg betale mye mer.
Ca. 110.000 norske i året.
Hvis jeg husker riktig.
Men, jeg sjekker før jeg dro over, hvor det var billigst å studere.
Jeg sjekka i London, og der var det dyrere enn i Sunderland og Newcastle osv., husker jeg.
Sunderland var aller billigst, så jeg dro dit, for jeg tenkte at det var jo ikke nødvendig å ta opp mer studielån enn nødvendig, samtidig som at universitetet der, samarbeidet med HiO, og jeg fikk bra inntrykk fra websidene til University of Sunderland osv.
Men Study Abroad, det er bare et eller to semestre.
Så hvis man skal ta en mastergrad, så må man betale det samme som briter vel, minst.
Og det var visst noe sånt som £14.000, i halvåret.
Altså ca. 300.000 norske i året.
For en fire eller femårig master, så vil det bli et studielån, på rundt 1.5 - 2 millioner vel, for man må jo ha penger til husleie og mat osv. og.
Så det er mulig at lånekassa spytter ut studielån.
Men en jobb innen 'fashion' som vel var målet, med et studilån på 2 millioner.
Hm, sier jeg.
Jeg var vel i en lignende situasjon, når jeg dro til England for å studere.
Jeg var ikke rik jeg heller, jeg måtte jobbe, som venninnene sa i Dagbladet-artikkelen, at hun som ble myrdet måtte.
Men jeg ville ikke ta på meg 2 millioner i studielån.
Da var det bedre å dra til Sunderland, der ville en slik grad, koste ca. en tredel, av det den ville kostet i London.
Eller man kunne sikkert fått en slik grad, til det dobbelte av prisen som i Sunderland, hvis man hadde valgt et billigere studiested, i London.
Men på Regents, så ville jeg nok tro at det ville kostet det tredobbelte.
Og hun her, Magnussen, hun hadde jo avbrudte medisin-studier, i Polen, fra tidligere, stod det i noen nettaviser.
Så hun hadde nok antagelig studielån fra før.
Så at hun da drar til London, for å ta en utdannelse, som var tre ganger så dyr, som f.eks. i Sunderland.
For å få en jobb, innen fashion.
Jeg synes det høres litt rart ut.
Skatte-tallene for 2006, blir det vel
Jeg sjekka også skatte-tallene for hun som ble myrdet, og hun fra Mail on Sunday-artikkelen da.
Og det viste seg, at hun Magnussen, hun hadde jobbet, en vanlig årslønn, i 2006, sikkert ved siden av studier, så hun må ha stått på og vært dyktig, synes jeg det virker som:
http://skatt.na24.no/Search.asp?ID=420565
Men hun Brantzeg, hun hadde ikke jobba noe nesten:
http://skatt.na24.no/Search.asp?ID=320230
Så hvis jeg skulle gjette, så ville jeg tro at hun Magnussen, var den mest ordentlige, og hardt-arbeidende kanskje.
Hun fikk jo veldig bra resultater på skolen også.
Men men.
Spørsmålet, er vel kanskje også hva som skjedde i Polen, da hun måtte avbryte studiene der, siden hun var så dyktig på studiene i London.
Men uansett, så er det nok ikke noen særlig tvil om, tror jeg nok dessverre, at noe må være galt i denne saken.
Og at man vel nok, kanskje, vil jeg rope et lite varsku om, burde ta en liten kikk på institusjoner, som politiet og pressens, rolle, i dagens samfunn, generelt i vår globaliserte verden.
For hva de holder på med, det lurer jeg litt på.
Jeg er ikke overbevist, om at de ikke driver med noe lureri.
Så det synes jeg nesten, at jeg nok burde rope et lite varsku om da.
Så om den filmen, som jeg bare har sett reklame for, om han karen, som plutselig finner ut, at han har levd i en sånn boble-verden, eller noe.
Han ser at det er en verden utenfor den byen han har levd i hele livet.
Er det sånn det er for Norge?
Er ikke Matrix science fiction?
Er Matrix en dokumentar?
Jeg ville lurt litt på sånne ting, når jeg ser hvordan institusjoner som pressen og politiet driver på generellt.
At det er masse tullball som foregår, men som ikke kommer ut, fordi disse er korrupte og samarbeider bak scenen, i varierende grad.
Og at Ola Nordmann, er igjen, på scenen, og tror på samme måte, som han i den filmen, at verden var sånn og sånn.
Også skjønner han ikke, at det er noen luringer, som driver og regiserer, og kontrollerer folka.
Det ville jeg ropt et lite varsku om her.
For noe lureri er det nok tror jeg.
Når jeg sitter her, i en leilighet, i Liverpool, og plutselig finner ut en hel masse ting, som journalistene i Norge og England, tydeligvis ikke skjønner noe som helst av.
Da tror jeg det må være noe veldig galt, et eller annet sted.
Så jeg skjønner egentlig ikke hva annet det kan være, enn at det er noe Matrix/The Truman Show opplegg, eller hva den het, den filmen, med han som kjørte over den broa, og så fant han ut at det var en verden utenfor hans verden eller noe.
Jeg lurer på om det kan være sånn i virkeligheten og, at det er en verden, utenfor vår verden, og det vi vår se i vår verden, det er sånn tull, som VG, Dagbladet, Aftenposten og Mail on Sunday, vil at vi skal se.
Mens, hvis man graver dem litt i sømmene, så dukker opp sånne regelrette, organiserte løgner, som jeg ikke kan skjønne det på noen annen måte, enn at dette må være, siden det virker som at hele pressen i Norge, Storbritannia, og resten av verden, er med på dette.
Så dette ville jeg nok ropt et lite varsku om.
Og arrester meg gjerne.
Eller ikke bokstavlig da, til politiet.
Men til de andre, arrester meg gjerne, hvis det er noe jeg har tatt feil om, og skriv gjerne om dette i en kommentar.
Så får vi håpe at det er jeg som tar feil, og at pressen har rett, og ikke omvendt.
Selv om jeg må være ærlig å si, at jeg egentlig ikke kan skjønne det på noen annen måte, enn at pressen pumper folk fulle av løgn, og at det må være noe som foregår.
Så får vi se hva som skjer.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Oppdatering fra 22/2/2009:
Da jeg så etter et illustrasjonsbilde til å bruke til denne bloggposten, på forsiden av johncons-blogg, så fant jeg en spansk(?) artikkel, hvor det er skrevet mer om drapet, hvor man kan se bilder osv., som kanskje kan tyde på at dette ikke er snakk om A4-studenter, eller hva man skal kalle det, (oversatt med Google translate fra spansk til norsk):
http://translate.google.com/translate?prev=_t&hl=en&ie=UTF-8&u=http://www.starmonitor.com/A_Porto/C3/News6.htm&sl=es&tl=no&history_state0=
E-post til Dagbladet. (In Norwegian).
 | Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Re: Klage på mobbing på Dagbladets kommentarsystem.
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | Thu, Jul 31, 2008 at 12:31 PM | |
To: 2400 nyhetstips <2400@db.no> | ||
| ||
Subscribe to:
Posts (Atom)
About Me
- Erik Ribsskog
- Overhørte på Rimi Bjørndal, (jeg jobbet som butikksjef/leder i ti år, i mange forskjellige butikker), i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', mm. Har etter dette ikke fått rettighetene mine, i mange saker. Blogger derfor om problemer med å få rettigheter, mm. Mine memoarer, (Min Bok 1-10), kan også finnes på johncons-blogg, (se: 'Etiketter'). Jeg blogger også om slektsforskning, (etter at min danskfødte mormor, som var etter adelige/kongelige, døde i 2009). Har også vært såvidt innom Høyre/Unge Høyre, i sin tid. Har også studert informasjonsbehandling/IT/Computing, (på NHI, HiO IU og University of Sunderland). Har også bakgrunn fra handel og kontor, (grunnkurs, økonomi med markedsføring og data). Er/var også i Heimevernet, (etter at jeg ble overført dit, etter førstegangstjeneste i infanteriet, (og en rep-øvelse i mob-hæren), i forbindelse med omorganiseringer, i Forsvaret, etter den kalde krigen). Blir også utsatt for mye nettmobbing, mm. johncons-blogg, (og mine memoarer og nettbutikk), er kjent fra TV-programmet Tweet4Tweet, i 2012, (selv om jeg måtte klage, for programmet var veldig useriøst/nedlatende, mm.).