En på Rimi Bjørndal, Petter, var i familie med noe Bandidos, hvis jeg har forstått det riktig. (In Norwegian).

På Rimi Bjørndal, så var det forresten en kar som jobbet, som het Petter, vel, som faren, eller familien, var noe Bandidos, tror jeg.

Det var mulig det var de samme Bandidos, som hadde vært i butikken, rundt 1996.

Jeg ble jo ansatt av Skodvin, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, igjen, i 2002, etter at jeg egentlig hadde fått nok av Rimi, men jeg skulle jobbe der to dager i uka, ved siden av studier, for å beholde rimi-hybelleiligheten, eller 'bedsit', som det vel heter på engelsk.

Det var jo kjøkken og stue/soverom, i et rom, og hybelleilighet, er vel kjøkken i eget rom(?)

Samme det.

Men da, så ledet jeg først butikken, i noen uker, om sommeren.

Så om høsten, så var jeg tilbake der, for å jobbe to vakter i uka da.

Og dreiv jeg og rydda noen hyller, sammen med en som het Chris der osv.

Eller Chistoffer kanskje, noe sånt.

Og da, er det mulig at han ikke visste at jeg var såpass gammel som jeg var allerede da, for jeg ser vel kanskje litt yngre ut, enn jeg er.

Og da hadde jeg begynte med ny frisyre osv., for jeg var så bleik, og da så det så rart ut, siden jeg hadde begynt å få noe viker osv., så en frisør, på Oslo City, forrandra frisyren min osv, en gang jeg var der.

Først, så likte jeg det ikke, men etterhvert, så synes jeg det var greit, for det så så rart ut, for jeg var så overarbeida, så da syntes det så bra, at jeg hadde begynt å miste håret osv., men det syntes ikke så bra, med den nye frisyren, som de bytta til, på den frisøren på Oslo City, så da tenkte jeg, at jeg kunne jo like gjerne ha sånn frisyre da.

Så sånn var det.

Men da så jeg kanskje yngre ut da.

Eller kulere kanskje.

Noe sånt.

Og da begynte han Chris, og si noe sånt, at han Petter da, hvis det var noen jeg ville ha drept.

Så måtte jeg prate med han Petter da.

For han hadde visst noe Bandidos osv. i familien da.

Så sånn var det.

Seinere, så spurte han Petter, om jeg kunne lage en cd til han, med sanger, fra 80-tallet.

Det gjorde jeg da.

Noe Bon Jovi, LA Guns, Guns & Roses sikkert, osv.

Selv om den heavy, eller puddel-rocken, aldri var det jeg pleide å høre på egentlig.

Men jeg hadde kamerater som hørte på det, så jeg kunne en del av banda.

Og jeg pleide ofte å brenne musikk cd-er osv, til folka på jobben.

Jeg var vant til det, fra da jeg jobba som butikksjef.

For det var liksom min måte, å prøve å bli kjent med kollegaene osv.

Sånn for å prøve å være på god fot, eller bølgelengde, med dem da.

Sånn, også for å prøve å unngå problemer på jobben, pga. at medarbeiderne ikke likte sjefen (meg) osv.

For da ble det gjerne noe laber arbeidsinnsats, stjeling e.l. da.

Så det ble til at jeg brente ganske mange cd-er, for medarbeidere osv.

Men jeg var så vant til det, det var nesten en del av imaget mitt, etterhvert, eller hva man skal kalle det, at jeg fikk tak i nesten alt mulig, av musikk og filmer, på nettet.

For jeg synes det var artig, at man kunne få tak i nøyaktig den musikken, eller filmene, som man så etter, uten å gå i platebutikken f.eks.

Og det er jo ikke alt av musikk osv., som er så enkelt å få tak i butikken.

Og jeg hadde høy telefonregning, (før adsl kom), osv., så det ble til, at jeg ikke hadde så mye penger, til å kjøpe cd-er for osv.

Så det ble til, at jeg lastet ned mye musikk da, og filmer osv., og etterhvert, lærte en del, om hvilke programmer man kunne bruke osv.

Selv om Frederick på Rimi Bjørndal, også var veldig god på det, han viste meg et program som het Emule osv., og der var det ganske mye musikk osv.

Så sånn var det.

Så hvorfor jeg skriver det her.

Jeg skriver om alt mulig som foregikk, så ta tar jeg med det her og, siden jeg kom på det.

Han begynte å jobbe på en bensinstasjon etterhvert, han Petter, hvis jeg husker riktig, av en eller annen anledning.

Også synes han sånn 80-talls stil, var artig da, sånn heavy-stil kanskje, noe sånt.

Så det synes jeg var rart, som vokste opp på 80-tallet da, men sånn var det.

I Oslo, så er jo folk ganske opptatt av sånn stil og image osv. så.

Broren min, hadde peil på merkeklær osv.

Så da begynte jeg etterhvert, å prøve å skjønne meg litt på sånt og, så jeg gikk en del i sånne merkebutikker og kule klesbutikker og sånn i Oslo, må jeg innrømme.

Men her i Liverpool, så er det en god del mindre fokus på å være kul, eller trendy da, enn i Oslo, må jeg vel si.

Og nå driver jeg jo å skriver så mye på blogg osv., så jeg får ikke gjort noe jobb nesten, så jeg har ikke penger til å kjøpe klær uansett så.

Og, kofferten min, med de klærna jeg hadde igjen, fra da jeg studerte i Sunderland, den lå jo igjen etter meg, etter at jeg ble forsøkt drept, på gården til onkelen min, i Kvelde, i Larvik.

Så da jeg kom til Liverpool, ca. 4 dager, etter dette.

Så hadde jeg bare en olabukse, og en genser, og en t-skjorte.

Som jeg hadde på meg, da de folka kom på gården der, for å skyte meg da.

Og jeg hadde ikke så mye penger egentlig.

Jeg måtte jo få meg et sted å bo osv.

Og jobb.

Så jeg har ikke så mye klær osv., her i Liverpool.

Her har jeg bare et par bukser, og noen t-skjorter, og en jakke, og et par tennis-skjorter osv.

Så jeg vil vel si, at jeg egentlig mer er en flyktning nå.

Siden jeg ikke har klærna mine, eller papirene mine, eller noe som helst, og siden jeg ble jaget fra Norge, og myndighetene ikke gir noe hjelp.

Så da skjønner jeg, at noe er galt i Norge.

Så det er derfor jeg skriver, om ting som har skjedd.

I håp om at det kan være noe i forbindelse med det som er galt da.

Så får man se hva som skjer.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog