Norge 6: Merkevarer osv. (In Norwegian).

Altså, det jeg lærte, av å drive mye med frukta på Rimi osv.

Og av å lære om biff og forskjellige kjøtttyper osv.

Jeg leste noen brosjyrer da, mens jeg bodde på Ellingsrudåsen og jobba i Rimi, på 90-tallet.

Da trente jeg jo mye, så jeg ble jo litt interessert i hvordan mat man burde spise osv.

For jeg jobba med mye stabling av varer osv.

Så da merka jeg at all treninga og jobbinga var bra for appettiten osv.

Så da leste jeg om hvordan man skulle steike biff osv.

Og søstra mi hadde lært meg hvordan vi skulle steike kjøttdeig osv., når vi bodde på Ellingsrudåsen.

Da slapp hu vel å gjøre det sjæl hele tida.

Men jeg synes det var greit å kunne.

For sånne ting.

Å steike kjøttdeig osv.

Det var sånne ting som var omgitt litt av mysterier osv., for meg, fram til da.

Kokeplater og sånn, det var bare sånn man holdt seg unna.

Men etter å ha jobba mye med frukta i Rimi osv.

Og Rimi har/hadde jo ganske luselønn.

Så jeg handla en del kjøtt på butikker som Ica Tveita osv., på vei hjem fra Rimi.

Fordi det var mye stress og mas på jobben, og jeg synes det er bedre å handle i fred og ro.

Og da skjønner man jo det til slutt, at man skal ikke bare se på etikketten på varen.

Man kan se på kjøttet, hvis det er mørkt, så betyr det at det er mørt.

Man kan lukte på kjøttet og lukte om det er spiselig og sånn da.

Selv om man helst vel bør ha litt trening da.

Jeg bommer i hvertfall på det.

Så det er kanskje ikke en så pålitelig metode.

Men det er i hvertfall sånn, at man burde heller bruke øya sine, og luktesansen osv., for å finne ut av maten, enn å lese hva som står på pakka.

Og da, hvis man bruker den metoden videre, og ser på andre varer.

Så kan man kanskje få seg noen overraskelser, hvis man fortsetter å tenke sånn.

Fordi selv om det står på potetene at dem er holdbare til den og den datoen.

Så forutsetter det, at de er lagret kaldt nok.

De kan få groer før den datoen og.

Og melka kan bli sur før datoen, hvis den står varmt.

Og frukta kan være råtten, selv om den kommer rett fra fruktgrossisten.

Så det smarteste, tror jeg nok er å bruke øya man har i hue, og se på maten selv.

Og bruke nesa man har også f.eks.

Og det burde vel også gjelde frossenmat.

Men jeg tror særlig damer mye, skjønner dette her fra før av.

Det er mulig de skjønner det av seg selv.

Og at det er en grunn til at mange damer ikke spiser så mye grandiosa osv.

Bare at dem holder det her litt for seg sjøl.

Dem vil ikke fortelle det til andre, av noen anledning.

Sånn virker det i hvertfall litt for meg.

Men da kan man jo lure på hva forskjellige ting kommer av, det er sant.